BKK Nett AS 300 kv LEDNING MONGSTAD - KOLLSNES. konsekvenser for landskapet

Transkript

1 BKK Nett AS 300 kv LEDNING MONGSTAD - KOLLSNES konsekvenser for landskapet

2 FORORD Denne rapporten er en del av konsekvensutredningen i forbindelse med BKK s søknad om å bygge en 300 kv strømforsyning mellom Mongstad og Kollsnes. Utredningsprogrammet setter opp Landskap som eget utredningstema. For å sette et klart skille mot andre tema, slik at verdier ikke blir dobbeltvektet i den totale konsekvensutredningen, understrekes det at i denne rapporten vurderes Landskap som Landskapsbildet, altså den visuelle oppfatningen av landskapet. Bruksverdi, identitet og historisk innhold i landskapet omhandles i rapportene Friluftsliv og Kulturminner og kulturmiljø. Arbeidet med rapporten er utført fra september 2006 til mai Alle foto og visualiseringer brukt i rapporten, der ikke annet er nevnt i bildetekst, er utført av RISS Landskap AS. For RISS har Laila Iren Isene vært saksbehandler. Fritjof Stangnes har kvalitetssikret arbeidet, Kjersti Karlsen og Gunnar Rise har laget temakartene. Oppdragsgiver er BKK Nett med Solveig Renslo som prosjektleder. Bergen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

3 INNHOLD METODE... 4 OVERORDNET BESKRIVELSE AV LANDSKAP OG ANLEGG... 8 ANLEGGSBESKRIVELSE GJENNOMGANG AV ANLEGGET Delområde 1: Kollsnes Delområde 2: Osundet Delområde 3: Hellevatnet Delområde 4: Setersdalen Delområde 5: Straumsundet Delområde 6: Krossneset Delområde 7: Harkestad-Eide Delområde 8: Tjeldstømarka Delområde 9: Stureterminalen Delområde 10: Ådneset KART ØYGARDEN Delområde 11: Eltrevågen Delområde 12: Kvalheimsvatnet Delområde 13: Havet Delområde 14: Byngjo Delområde 15: Bøvågen Delområde 16: Biaråsen Delområde 17: Småkloppa Delområde 18: Mjøs Delområde 19: Nordangspollen Delområde 20: Straume Delområde 21: Skardåsane Delområde 22: Saltviki Delområde 23: Fosnstraumen KART RADØY Delområde 24: Litle Lindås Delområde 25: Teinholmane Delområde 26: Njøta Delområde 27: Den indre farleia Delområde 28: Bakka KART AUSTRHEIM Delområde 29: Keila Delområde 30: Keilesundet Delområde 31: Tyttebærneset Delområde 32: Skåptjørni Delområde 33: Hope Delområde 34: Mongstad KART LINDÅS OPPSUMMERING kilder k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 3

4 METODE Rapporten er basert på Statens Vegvesens metode for konsekvensanalyser, beskrevet i Håndbok nr Metoden går ut på å kartlegge de landskapsmessige konsekvensene av et tiltak ut fra to kriterier: 1. Landskapets verdi (skala: liten - middels - stor) 2. Tiltakets omfang (skala: stort omfang - stort omfang) Når omsøkt trasé beskrives ut fra disse to kriteriene, ligger det til grunn at vurderingen av landskapets verdi justeres av landskapets sårbarhet for inngrep, og at tiltakets omfang omfatter anleggets utforming, samt opplevelsen av det. Analysen tar for seg landskapet i kraftledningens visuelle influensområde. OM LANDSKAP Landskapets verdi NIJOS har delt Norge inn i 45 landskapsregioner med utgangspunkt i landskapstyper med samlende trekk. Denne inndelingen ligger som en referanse for evaluering og verdisetting på landskapet, da det er relevant å sammenligne områder som befinner seg innenfor samme region. De visuelle landskapskvalitetene vurderes ut fra samspillet mellom faktorene mangfold/ variasjon, helhet/ kontinuitet og inntrykkstyrke/ intensitet. Et vakkert landskap har en god komposisjon, der elementene spiller sammen og skaper en positiv opplevelse. Områdets verdi graderes med utgangspunkt i skalaen: stor middels liten verdi. For områder der naturgrunnlaget er dominerende, fastsettes verdien ut fra en regional vurdering. Utgangspunktet for vurderingen er at et typisk landskap i regionen har middels landskapsverdi. Har området visuelle kvaliteter som er bedre enn vanlig i området, får det stor verdi. Dersom området har lavere visuell opplevelsesverdi en de omkringliggende områdene, får det liten landskapsverdi. Landskap som er unike i nasjonal sammenheng, vil ha stor verdi. Områder som ikke er vanlige i regionen, men som er vanlige i landet for øvrig, vil vanligvis få middels verdi. Dersom et landskap er forringet av inngrep, synker verdien, og landskapet blir i mindre grad sårbart for ytterligere inngrep. Verdien er basert på det visuelle landskapsbildet. At området også har en bruksverdi er interessant i forhold til hvor mange som opplever landskapet. Landskapets sårbarhet Landskapets verdi må sees i sammenheng med landskapets sårbarhet landskapets evne til å tåle og til å absorbere inngrep. Generelt er et uberørt område mer sårbart enn et landskap som i utgangspunktet har de samme kvalitetene, og den samme verdien, men som allerede er influert av anlegg. Noen landskapstyper er mer sårbare enn andre, avhengig av topografi, skala, landskapslinjer og arealbruk. Et kupert og Liten verdi Middels verdi Stor verdi - Områder med reduserte visuelle kvaliteter - Områder med visuelle kvaliteter som er typiske/representative for landskapet i et større område/region - Områder med vanlig gode visuelle kvaliteter - Områder med spesielt gode visuelle kvaliteter, som er uvanlige i et større område/region - Områder der landskapet er unikt i nasjonal sammenheng k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

5 Stort landskapsrom Lite landskapsrom k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p vegetasjonskledd terreng kan kamuflere inngrep slik at det ikke blir et tydelig element i det store landskapsbildet, mens for eksempel lier, silhuetter og randsoner rundt vann kan være spesielt sårbare for inngrep. Enkeltsteder i landskapet, steder det knytter seg særlige interesser til visuelle, bruksmessige eller mentale, vil være spesielt sårbare for inngrep. Der man jevnt over opplever en verdiforringelse av et større landskap på grunn av et anlegg, vil nærføring til spesielle enkeltsteder kunne spolere hele punktets verdi, avhengig av inngrepets omfang. Landskapsbilde Landskapsbilde brukes i denne sammenhengen som en beskrivelse av landskapets visuelle og estetiske opplevelsesverdier. Også lyd og lys som skifter i løpet av døgnet, samt årstidsvariasjoner er en del av landskapsbildet. Begrepet omfatter både det ubebygde natur- og kulturlandskapet og landskap med bebyggelse. Kulturlandskap og kulturmiljø som visuelt landskapselement vektlegges også under landskapsbilde. Det historiske innholdet verdisettes imidlertid under utredningen Kulturminner og kulturmiljø. Ved beskrivelse av landskapsbildet benyttes en del begreper: Landskapsrom benyttes for å beskrive deler av et landskapsområde. På samme måte som man forklarer husets rom ved hjelp av vegger, gulv og tak kan man beskrive landskapet. Gulvet kan være en vannflate, en slette eller en hel dalbunn. Veggene kan være fjellsider, - slake eller bratte, koller eller vegetasjon. Det store landskapsrommets tak er himmelen, med sitt vekslende skydekke, mens i mindre skala kan trekroner opptre som tak. Et større landskapsrom består som regel av flere mindre landskapsrom med glidende overgang fra det ene til det andre. Landskapets skala sier noe om dimensjonene på landskapselementene, - grovt inndelt defineres et område som småskalalandskap eller storskalalandskap. Høydeforskjellen med terrengprofil fra terrengtopp til terrengbunn i et landskapsrom beskrives som landskapets relieff. Elver, skogkanter, alleer, hekker, strandlinjer, silhuetter, jernbanelinjer, motorveier eller kraftledninger er eksempler på elementer som markerer seg som linjer i landskapet. Landemerker er tydelige elementer i landskapet som på grunn av sin form stikker seg ut og bidrar til å øke gjenkjenneligheten og orienteringsevnen i et landskap. Eksempler på landemerker er en fjelltopp, en varde, et spesielt tre eller en bygning med karakteristisk form. Kirker er ofte landemerker i landskapet. Et knutepunkt i landskapet oppstår i møtet mellom to eller flere ferdselsårer, og ved naturgitte forhold som utløpet av en elv, innerst i en fjord, stedet der to daler møtes, eller der en liten munner ut i en større dal. Barrierer er hindre i landskapet som stopper eller reduserer ferdsel eller sikt. Barrierer som hindrer ferdsel kan være gjerder, motorveier, strie elvestryk, tett skog eller bratte fjellsider. Visuelle barrierer kan være vegetasjon, en terrengform eller kraftlinjer som forhindrer lange siktlinjer. 5

6 OM KRAFTLEDNINGER OG OPPLEVELSE Tiltakets omfang Omfanget av tiltaket avhenger av den fysiske utformingen av anlegget, samt eksponeringen av det. Retning, form og dimensjon på elementene vil ha en betydning i forhold til synlighet og barrierevirkning visuell og fysisk. Omfanget avhenger av om tiltaket er i en skala som harmonerer med landskapets, om det har en visuell forankring i landskapet / stedet, og om det forårsaker skjemmende sår i terrenget. Konsekvenser for landskapet er i første rekke knyttet til de visuelle kvalitetene, og hvilket synlig omfang anlegget har. Dermed er det i utgangspunktet tydelig mindre konflikt i forhold til landskapet med en jordkabel enn med en luftledning som er åpenbart synlig. I noen få tilfeller vil imidlertid jordkabelen medføre vel så store konsekvenser som et luftstrekk. Master med liner er anlegg som legges utenpå landskapet, og som kan tas bort nesten uten spor, mens kabelgrøfter i berg og i myrer der vannbalansen kan bli påvirket, er irreversible inngrep i landskapet, selv om de kan skjules relativt godt visuelt. Dette langsiktige perspektivet må også ligge til grunn for vurderingen. Fysisk utforming En luftledning består av tre elementer: master, liner og ryddebelte. Etter landskapsterminologien defineres kraftledninger som linjeinngrep, altså anlegg som kan skape en barrierevirkning i kraftledningens tilfelle først og fremst visuelt. Linjeinngrepet understreker en retning i landskapet og kan skape nye synslinjer. Mastene er punktstrukturer, - kraftledningens retningsendring skjer i disse punktene. Vinklingen av linjene kan gi en geometri som skiller seg vesentlig ut fra landskapets organiske former og linjedrag. Ryddebeltet eller kraftgaten varierer i bredde og tydelighet etter mastetype, spenningsnivå og terreng. Kraftgaten kan ofte fremstå vel så dominerende som master og liner i landskapet, særlig i fjernvirkning. I tett, høy skog vil kraftgaten framstå som en markert linje i landskapet, mens den i en variert løvskog med tett bunnsjikt ikke vil bli like fremtredende. Materialer/ farger / refleksjon Farging av stålelementer og liner er diskutabelt både fordi holdbarheten på lakkeringen er begrenset, og fordi det kan gi en uønsket visuell effekt. Mørke stolper kan være en fordel i tett skog, men vil tre ekstra tydelige frem når denne bakgrunnen blir snøhvit. I et åpent landskap virker ulakkerte, galvaniserte stålmaster mer visuelt nøytrale. Stålet fremstår som grått og matt på regntunge, mørke dager, mens det blir lysere når været er tørt. Ofte er det lysrefleksjonen fra linene som er det mest fremtredende ved en ledningstrasé. Sett mot sola langs en ledningstrasé, er det mastene som står tydeligst frem gjerne i silhuett, mens man med sola i ryggen vil oppleve full refleks fra linene, mens mastene blir mindre fremtredende. Det tar lang tid før linene mattes av vær og vind. Derfor bør det vurderes å behandle dem på forhånd. Parallellføring Samling av inngrep forhindrer punktering av nytt landskap, samtidig som omfanget av beslaglagt areal begrenses ved k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

7 Parallellføring med samme linekurver skaper et roligere visuelt inntrykk av flere kraftledninger sammen, enn ved to separate anlegg der linene danner en visuell sakseeffekt. en samordning av anlegg. I tillegg er det en fordel at eksisterende anlegg allerede har innarbeidet en viss legitimitet overfor omgivelsene, slik at et nytt anlegg virker mindre kontroversielt. En parallellføring vil imidlertid forsterke det visuelle bildet av anlegget. Både master og liner danner flater i større grad enn ved en enkelt ledning, og mastepunktene vil tydeliggjøres som kraftigere punkter i terrenget. Det finnes en grense for hvor mange linjer det er fordelaktig å parallellføre før belastningen på landskapsbildet blir for stor. Et massivt bredt bånd gjennom landskapet kan dominere et landskap fullstendig slik at det endrer karakter. Ved parallellføring av linjer med samme mastetype, har masteplasseringen betydning for samspillet mellom linene. Det er fordelaktig om man kan oppnå samme linekurver (nedheng) som på eksisterende linje, slik at sakseeffekt - eller en visuell klipping av liner, unngås. Kupert terreng er utfordrende med tanke på parallell masteplassering, men samtidig vil variasjon i terreng og vegetasjon kunne dempe virkningen av uryddig linjeforløp. Ved en vurdering av parallellføring må det tas hensyn til videre utvikling av ledningsnettet i området om det er sannsynlig at eksisterende ledninger skal rives på sikt. Synlighet, avstand og standpunkt Kraftledningen vil prege landskapet i ulik grad etter hvilken avstand den oppleves fra. På generell basis kan man dele synligheten inn i ulike avstandssoner. Man snakker om nærføring i en sone på 3 X høyden til objektet. I denne sonen vil anlegget utgjøre et vesentlig element i sine omgivelser, og for særlig sårbare områder få stort omfang. I nærvirkningssonen (ca 9 X høyden til objektet) er master og liner godt synlige. Detaljering i forhold til masteutforming, plassering av master og saksing av liner har betydning på denne betrakteravstanden. Fjernvirkningssonen strekker seg så langt anlegget er godt synlig. Avstanden varier med terreng, lys og årstid, men kan anslås til omtrent 4 km. Master kan synes på 6 km avstand. I fjernvirkningssonen er silhuettvirkning, ryddebelte og bredde på inngrepet viktige faktorer for opplevelsen. Landskapets utforming vil imidlertid ha mye å si for synligheten av anlegget. Terreng og vegetasjon vil kunne skjerme avhengig av betraktningsstandpunkt og avstand. Store landskapsrom gir mulighet for god sikt, mens et landskap oppdelt i mange mindre rom begrenser siktmulighetene til inngrepet. Et høyt ståsted gir vide utsyn, mens fra et ståsted lavt i terrenget vil til og med små elementer utgjøre barrierer. I motsetning til luftledningen vil en jordkabel i utgangspunktet ikke innebære synlige inngrep i landskapet. Grøfta kan imidlertid føre til bedre arrondering og tilgjengelighet i områder som tidligere har vært gjengrodd, noe som i sin tur kan føre til endret bruk av arealet. Noen steder fremstår derfor slike kabelgrøfter som irrgrønne gjødslete beiter gjennom lynghei og utmark, en effekt man bør forsøke å unngå ved å tilbakeføre arealet med opprinnelig vegetasjon. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 7

8 OVERORDNET BESKRIVELSE AV LANDSKAP OG ANLEGG NATURGRUNNLAG NIJOS landskapsregioner: 20. Kystbygdene på vestlandet Terrengform / geologi På vestlandet er bergrunnsvariasjonen størst nærmest kysten. Fra Bergen til Fensfjorden ligger smale, langstrakte øyer og halvøyer i en bue mot vest, og terrenget er godt avrundet og småkupert. Mange oppstikkende og ofte nakne skjær, knauser eller bergrygger gir regionen et grått og til dels karrig preg. Etter istiden stod havet inn over deler av strandflaten, og avsatte sand og leire i grunne senkninger i le for bølgeutvaskingen. Marin grense ligger lavt, omkring 30 m.o.h. Større bunnmorenedekker har gjerne høyt innhold av både leire og stein, noe man bl.a. ser av jordbruksområdenes mange steingjerder. Vanligste løsmassetype er torvjord og lynghumus, som finnes utbredt over det meste av regionen. Hav og vann Fordi skjærgård og øykomplekser er blant regionens vanligste landskapstyper, utgjør utallige små våger og sund de vanligste vannflateformene. Der øyene ligger særlig tett danner disse langsmale sjøflatene gulvet i ofte små landskapsrom. Her finnes imidlertid også en rekke storsund og middels store fjorder omkranset av lave øyer. Vegetasjon Klimaet er sterkt oseanisk med milde vintre. Her vokser flere arter som ikke tåler vinterkulde. Næringsrik grunn gir enkelte steder frodig vegetasjon, men det regionale preget er snautt og karrig, særlig ved ytterkysten. Lyngheier, fukthei og myr dominerer, men det treløse landskapet er nå i gjerngroing. I løpet av de siste 50 årene har det vært en enorm gjengroing av lyngheier og utmarksbeiter, og i tillegg har granplanting vært svært utbredt, særlig på oppgrøfta myrer. Få, om noen regioner har endret landskapskarakter så mye som her, og den nye bartre- og lauvvegetasjonen har enda ikke rukket å sette et modent preg på regionen. Bebyggelse og anlegg Flere steder har oljeindustrien tilført landskapet landbaserte anlegg og verksteder. Andre steder igjen har livnet til gjennom økt fiske eller på grunn av mange oppdrettsanlegg. Sjøtilknytta bygninger; sjøhus eller gårdsnaust i lune viker med båtoppdrag, har en sentral plass i landskapet. Eldre handels- og gjestgiversteder sees ofte langs kysten. Fra jordbruket kommer mange bygg i stein, ikke minst i utmarka. Steingjerder og sommerfjøs er vanlig. Dagens utbygningsmønster preges av spredt gårdsbebyggelse med noen tettere strukturer byggefelt og små sentrumskonsentrasjoner. Nye boligfelt / bolighus preges av moderne ferdighus k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

9 Ortofoto over planområdet Landskapskarakter I ly av den ytre holmekransen finner man et mylder av ulike våger, sund og småfjorder som til samme danner en indre lei med mange ferdselsmuligheter, særlig for småbåter. Fenomenet gjør regionen attraktiv i opplevelsessammenheng, da det ofte er små avstander mellom landskaper med ulike visuelle inntrykk. En lav strandfalte gir landskapsrom med høy himmel. Det gjør at mye av regionens landskap ikke kan absorbere høye tekniske anlegg, fordi de vil synes på veldig langt hold. I tillegg til de sjøvendte områdene har regionen også store landareal uten visuell kontakt med sjøen. I dag er mye av regionens tidligere åpne heiområder skogkledt som følge av naturlig gjengroing eller tilplanting. Benevnelsen buskheilandskap er treffende i dag, men på sikt vil store deler av regionen gradvis utvikles til et mer lukket lauv og barskoglandskap. Kommunene Øygarden Aller ytterst mot havet ligger Øygarden med sine 236 kilometer strandlinje og sine blankskurte berg og lyngheier. Kløyvingen av berggrunnen i Øygarden står ekstra godt fram på grunn av den skrinne vegetasjonen, og skillet mellom hard, ubrutt gneis og bruddsonene er stor. Noen steder kan det være vankelig å ta seg fram på tvers av de bratte sprekkedalene. To bruddretninger dominerer; den eldste er orientert nordøst sørvest, og har resultert i de dype sundene på tvers Øygarden Radøy k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 9

10 av øyrekka. Den andre bruddretningen går parallelt med kysten og Hjeltefjorden, og har gitt opphav til talløse kløfter og mindre sund i nord- nordvestlig retning. Det finnes få høydedrag som gir ly for vind og vær, og det er derfor bare små klimatiske variasjoner i Øygarden. Radøy Den grønne øya Radøy har fått en ny betydning de siste 100 årene, som den mest grantilplantede kommunen i Hordaland. Fra tidligere tider var øya dekket av skog, som deretter måtte vike for et kulturlandskap av lyngheier og gresskledde bøer. Fremdeles preger jordbrukslandskapet store deler av øya, selv om de marginale områdene er i ferd med å gro igjen. Landskapet i Radøy veksler fra den lave strandflata i nordvest til de brattere åsene øst på øya, med en markert knekk i terrenget. I nord har isen gravd seg ned i berggrunnslag med ulik herdighet, og etterlatt eg karakteristiske fordypninger og daler i nordvest sørøstlig retning. I disse dragene finnes som regel enten næringsfattige vann eller stilleflytende elver. Vest i kommunen gir morenejord gode forhold for jordbruk. Løsmassene er en del av Herdlamorenen som strekker seg over Toska og Floni, og fortsetter til Vågsnes. Dette raet (ra = grusrygg) har gitt navn til kommunen. Austrheim Det som i dag er Austrheim kommune lå under isen for år siden, og ble da den trakk seg bort, for en stor del oversvømt av havet. Silt og leire ble avsatt i vann. Da isen etter en midlertidig tilbaketrekning kom på fremmarsj igjen, ble Herdlamorenen dannet. Etter at isen hadde trukket seg endelig tilbake, hevet landet seg meter. Den flate og leirholdige jorda som ble resultatet etter isens arbeid, hindret god drenering og er årsaken til de mange myrområdene i kommunen. Langs morenen derimot var jorda god, og gav grunnlag for etablering av flere gårdsbruk. Fastlandsnorges vestligste punkt, Vardetangen, ligger i østre del av Austrheim, som ellers består av over 500 større og mindre øyer. I dag er de indre delene av kommunen i ferd med å gro igjen av trevegetasjon, mens lyngheiene fremdeles holder stand i den ytre skjærgården. Lindås Kontrastene er store i Lindås kommune, fra fjell og dype daler i indre del av kommunen, til store strandflater i nordvest. På Mongstad har kombinasjonen av flatt lende og dyp fjord dannet grunnlaget for industrietablering, noe som førte til at kommunens beste jordbruk og fylkets største sandstrand måtte vike. Lindåshalvøya dekker den nordlige delen av Bergensbuene; den nordvest-sørøstlige lagdelingen i berggrunnen som har dannet grunnlaget for langstrakte, parallelle åser, dalsøkk, vann og fjorder. Også vegetasjonen er kontrastfylt i kommunen. I indre og sørlige deler vokser det varmekjær skog riktignok ikke spesielt mye lind, som kommunenavnet antyder. I ytre deler holder fremdeles noe av lyngheilandskapet stand mot gjengroing og tilplanting. Dette skyldes i stor grad Lyngheisenteret på Lygra, og deres arbeid med å øke bevisstheten omkring denne historiske landskapstypen. Austrheim Lindås k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

11 KOMMUNEPLAN ØYGARDEN LANDSKAPETS FORVALTNINGSSTATUS Regionen Kystlandskapet er opplevelsesrikt og fascinerende, og bruksverdien gjelder ikke bare for fastboende, men også for alle som søker ut mot kyst og strandområder fra regionen rundt, så vel som fra fjernere himmelstrøk. At kystområdene er viktige i mer enn lokal sammenheng, understrekes av de nasjonale og internasjonale interessene som knytter seg til regionen. Landskapet både som naturlandskap og kulturlandskap, er representert i internasjonale prosjekter. Foreløpig status for prosjektene i området, innebærer ikke noen direkte restriksjoner i forhold til utbyggingsplaner. De nevnes her for å understreke dette kystlandskapets høye verdi. Nordsjøløypa (NAVE Nortrail / North Sea Trail) er et samarbeidsprosjekt mellom landene rundt Nordsjøen. Prosjektets mål er å legge til rette for forbindelseslinjer, stier og vandringsleder rundt kysten av Nordsjøen, for å presentere og fremheve kystområdenes natur- og kulturarv. I denne regionen støter man på deler av Nordsjøløypa på Ona og Alvøya i Øygarden, der både landskap og kulturminner inngår som en del av opplevelsen. UNESCO s Biosfæreområder er land- eller kystområder hvor konservering av artsmangfold og økosystem skal kombineres med fokus på, og utvikling av lokalbefolkningens bærekraftige utnytting av naturressursene. Reservatene er et verktøy for å iverksette handlingsprogrammet fra Agenda 21 og konvensjonen om biologisk mangfold. Pr. april 2005 fantes det 459 biosfære-reservater fordelt på 97 land. Norge har ingen natur eller kystområder på denne listen i dag, men fra IUCN (The World Conservation Union) sees det med interesse på arbeidet med Lyngheisentret på Lygra i kombinasjon med Universitetet i Bergens fokus på terrestrisk og marin forskning i Nordhordland. Det er opprettet en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til biosfæreområde for Nordhordland, som omfatter vestre deler av Lindås, dessuten Radøy, Austrheim, Fedje og eventuelt nordlige deler av Øygarden. Arbeidsgruppen består av professor Peter Emil Kaland (UiB), Lisbeth Iversen (formann Bergen og Omland regionråd) og Håkon Matre (Regionrådet for Nord-Hordaland). Gruppen satser på å fremme søknaden for status som UNESCO-biosfæreområde i september. Biosfærevernet skal i første rekke ta vare på artsmangfold og bærekraftig utvikling for en større region. Dette innebærer ikke nødvendigvis en konflikt i forhold til utbygging av kraftlinjer i området. Prosjektet setter imidlertid fokus på dette landskapets høye verdi, og vil føre til at denne verdien i større grad ivaretas gjennom skjøtsel. Kommunene Øygarden Kommuneplan for Øygarden ble vedtatt 14. juni 2006, og gjelder for perioden Med etableringen av Kollsnesanlegget og Stureterminalen har Øygarden fått to store industrietableringer nord i kommunen. Kommuneplanen gjenspeiler et ønske om å forsterke disse områdene med ytterligere utbygging, da industriformålet båndlegger arealer langt ut over dagens bebygde områder. Infrastrukturen mellom disse områdene, med rørgater og ledningsspenn, båndlegger også areal i kommuneplanen i form av fareområder. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 11

12 Mellom de to industrikonsentrasjonene ligger Eide og Harkestad, som i kommuneplanen fremstår som et sentrumsutviklingsområde, der det er legges ut til flere boligfelt, samt et nytt oppvekstsenter med skole. Nord for dette området ligger Tjeldstømarka, et større våtmarks- og lyngheiområde som har status som naturvernområde. Ledningsalternativ 3 passerer langs og i noen grad over alle disse områdene, mens alternativ 1 og 2 holder seg innefor de arealene som dekkes av industriformål rundt Kollsnes. Radøy Kommuneplan for Radøy ble vedtatt 8. sept 2005, og gjelder for perioden Kommuneplanen gjenspeiler Radøys særpreg som den grønne øya. Store deler av kommunen utgjøres av LNF-områder, som i nordre del av kommunen bare brytes opp av sentrumsbebyggelsen i Bøvågen, samt noen spredde felt for bolig- og fritidsbebyggelse. Både Byngja og Kuvågen er slike utbyggingsfelt. I nord ved Fosnstraumen, er områdene rundt Straumevågen båndlagt etter lov om kulturminner på grunn av de mange steinalderfunnene som er gjort her. Ledningsalternativ 1 går gjennom Kuvågen. Alternativ 2 (kabel) går gjennom boligområdet v Byngja, samt gjennom Bøvågen, og alternativ 3 er lagt gjennom det båndlagte området ved Straume. Austrheim Kommuneplan for Austrheim foreligger i en høringsutgave, og skal gjelde for perioden Austrheim kommune er også preget av spredt bolig- og fritidsbebyggelse i de store LNF-områdene. Hovedtyngden av utbyggingsområder ligger rundt Årås og Mastrevikane, og næringsetablering konsentreres i Mongstadområdet. Ledningsalternativ 3 går gjennom Austrheim, og passerer ved Litle Lindås mellom en planlagt campingplass og et lite boligfelt. Ved Njøta ligger alternativet i kanten av et næringsområde som er tenkt utnyttet til båtutleie med fiskemottak og ferieleiligheter i tilknytning til dette. Ved Bakka går alternativ 3 gjennom et område for fritidsbebyggelse. Lindås Kommuneplan for Lindås ble vedtatt 20. mars 2003, og gjelder for perioden Lindås er en vidtrekkende kommune, og området som influeres av kraftledningsplanene ligger helt i utkanten. Plankartet viser ikke noe stort utbyggingspress i denne delen av kommunen. Arealet er stort sett satt av til LNF-formål, bortsett fra omfattende næringsområder rundt Mongstad. Ved utgjerdet er dagens boligområde utvidet sørover. Skytebanen ved Hope er avsatt som almennyttig formål. Ledningsalternativ 1 passerer forbi skytebanen. Alternativ 2 (kabel) går gjennom boligområdet ved Utgjerdet. KOMMUNEPLAN RADØY k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

13 KOMMUNEPLAN AUSTRHEIM k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p KOMMUNEPLAN LINDÅS 13

14 ANLEGGSBESKRIVELSE Traséen som omsøkes består av tre hovedalternativer: Alt. 1: Luftledning over landstrekningene og sjøkabel over fjordene. Alt. 2: Kabel både på sjø og land. Alt. 3: Luftledning over land og kortere sjøstrekninger, sjøkabel over fjordene. For luftledningsalternativene utredes i tillegg sidealternativ: alt. 1.2 i Lindås, alt. 3.1 i Øygarden og alt. 3.2 i Austrheim. Total kraftlengde er 34,5 til 38 km avhengig av trasévalg. For alternativ 1 fordeler det seg med sjøkabel: 23 km, jordkabel: 0,2 km og luftledning: 13 km. For alternativ 2 fordeler det seg med sjøkabel: 23 km og jordkabel: 15 km. Alternativ 3 fordeler seg med sjøkabel: 8 km, jordkabel: 0,2 km og luftledning: 26,5 km. Spenningsnivået er 300 kv, noe som for luftlendingen innebærer selvbærende portalmaster med en gjennomsnittshøyde på ca 20 meter i Alt. 1 og 22,5 meter i Alt. 3. Faseavstanden er 9 meter i bæremastene og 10 meter i forankringsmastene. For luftledning gjelder et byggeforbudsbelte på 40 meter, som også stort sett faller sammen med skogrydningsbeltet. For jordkabel er byggeforbudsbeltet på 8 meter, 4 meter til hver side for senter kabelgrøft. Grøften i seg selv vil være 1,5 meter bred og 1 meter dyp, og tilrettelegges for et ekstra kabelsett k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

15 Trasékart fra meldingen k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 15

16 ØYGARDEN RADØY k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

17 GJENNOMGANG AV ANLEGGET Anleggets konsekvenser for landskapet utledes av inngrepets omfang og landskapets verdi. Landskapets verdi måles blant annet etter parametrene helhet og kontinuitet. Kraftledningen beveger seg gjennom et skiftende landskap, der verdi og sårbarhet varierer. En vurdering av omfang og verdi langs traséen forutsetter derfor at den beskrives i mindre, mer homogene enheter. Inndelingen i denne rapporten gjøres ut fra en oppfatning av landskapsrom og ellers enhetlige landskapsområder. For landskapets vedkommende har sjøskabelstrekningene ingen konsekvens, og gjennomgangen knytter seg derfor til følgende delområder på land: AUSTRHEIM OG LINDÅS Øygarden: 1. Kollsnes 2. Osundet 3. Hellevatnet 4. Setersdalen 5. Straumsundet 6. Krossneset 7. Harkestad - Eide 8. Tjeldstømarka 9. Stureterminalen 10. Ådneset Radøy: 11. Kuvågen 12. Kvalheimsvatnet 13. Havet 14. Byngjo 15. Bøvågen 16. Biaråsen 17. Småkloppa 18. Mjøs 19. Nordangspollen 20. Straume 21. Skardåsane 22. Saltviki 23. Fosnstraumen Austrheim: 24. Litle Lindås 25. Teinholmane 26. Njøta 27. Indre Farleia 28. Bakka Lindås: 29. Keila 30. Keilsundet 31. Tyttebærneset 32. Skåptjørni 33. Hope 34. Mongstad k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 17

18 DELOMRÅDE 1: KOLLSNES LANDSKAPETS VERDI Øygarden er den mest værharde delen av planområdet, og helt vest ved Kollsnes er landskapet preget av glattskurt berg og lynghei. I lune partier vokser det noe lav skog, men ellers er landskapet fullstendig snautt med lange siktlinjer som bare brytes av det noe kuperte terrenget. Hovedterrengformen i nord-sørretning danner en høyderygg mellom Kollsnes og Ovågen med hovedveg og bebyggelse. Kollsnesterminalen med sine høye piper og omfattende gassinstallasjoner er dermed lite synlig fra befolkede strøk, mens den på vestsida av terrenget dominerer landskapsbildet. Ved terminalen er landskapet helt transformert, og fascinerende ute av sammenhengen med resten av landskapet. Resten av landskapet er urørt, åpent og sårbart for inngrep. O-alternativet Området mellom Kvernapollen, Osundet og Kollsnes er i kommuneplanen i helhet lagt ut til industriområde. Dermed skal man altså kunne forvente ytterligere etablering innefor dette arealet. I så tilfelle vil industriområdet i større grad eksponeres mot veg og boligbebyggelse ved Ovågen enn det gjør i dag, og områdets verdi vil være forringet i forhold til dagens. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftspennet følger eksisterende ledninger ut fra trafoen for å gå rett øst mot gassparken på andre siden av øya. Blant alle de tekniske installasjonene som befinner seg i dette området, utgjør ikke den nye 300 kv-ledningen noe stort inngrep. Omfanget alt. 1 er i dette området lite. Alternativ 2 Jordkabelen legges i veg og parallelt med gassrøret til Mongstad ut fra transformatorstasjonen. Dermed innebærer grøfta ingen inngrep i urørt terreng, og utgjør derfor ikke noe inngrep av betydning. Alternativet har ikke noe omfang i forhold til konsekvenser for landskapet. VERDI liten middels stor OMFANG stort middels Alt. 3 KONSEKVENS lite Alt. 1 Alt. 2 lite middels Alternativ 1: Liten - ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Alternativ 2: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ 3: Liten negativ konsekvens (-) stort AVBØTENDE TILTAK Det vil være en fordel å trekke alternativ 3 så langt ned fra terrenghøyden og mot vest som mulig, uten å komme i konflikt med bebyggelsen på Kollsnes. Inntil industriområdet eventuelt blir utbygd i henhold til kommuneplanen, er landskapet rundt Kvernapollen av stor verdi som åpent og ubebygd naturområde. Alternativ 3 Dette luftledningsalternativet tar en annen retning enn de andre to alternativene, og går fra trafostasjonen nordover. Her legges det langs terrengets høyeste punkt, og vil dermed i motsetning til det meste av industribebyggelsen bli eksponert mot vegen og bebyggelsen i Ovågen. I forhold til et 0-alternativ er etablering av kraftledning i denne traséen av omfang fordi det sannsynligvis vil være første inngrep i en del av næringsområdet som foreløpig er -, og på ubestemt tid vil være uten tekniske anlegg k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

19 Mot Kollsnes fra sørøst k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 19

20 Nordre del av Kollsnesanlegget med Ørndalshøyen som åpent terreng mellom industrilandskapet og Kvernapollen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

21 Fotomontasjen viser 300 kv-linja lagt inn i foreslått trasé over Ørndalshøyen. Anlegget blir eksponert mot bebyggelsen ved Kvernapollen. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 21

22 DELOMRÅDE 2: OSUNDET VERDI LANDSKAPETS VERDI Dalsmarka sør for Osundet er det største sammenhengende lyngheiområdet i kommunen, og det blir holdt i hevd ved brenning og beiting. Dette åpne landskapet er svært sårbart for inngrep av den typen som master og liner representerer på grunn av synligheten. Dalsmarka er kategorisert som en svært viktig naturtype i kommunen, og landskapsmessig representerer den en stedstypisk, helhetlig og verdifull landskapstype. Trass i områdets høye verdi og sårbarhet er det likevel fra før etablert tre parallelle kraftledninger gjennom det åpne landskapet mellom Kollsnes og Gassparken på andre sida av øya. Dette forringer opplevelsesverdien av landskapet noe, og sårbarheten blir mindre i forhold til nye inngrep. liten middels stor OMFANG stort middels lite lite middels stort 0-alternativet Hele arealet nord for Osundet, inkl strandsona, samt det arealet som dekkes av restriksjonssonene rundt kraftledninger og rørgater gjennom Dalsmarka, er satt av til industriformål og sikringssone i kommuneplanen for Øygarden. En må likevel kunne anta at det da ikke er snakk om utbygging i disse områdene, men en sikring av areal til infrastrukturen. 0-alterantivet innebærer derfor i praksis dagens situasjon. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftspennet passerer over Osundet parallelt med de tre andre linjene som går der i dag, og følger disse frem til knekkpunkt i Dalsmarka. Strekningen er allerede preget av flere linjer som er synlige over store avstander. Ved parallellføring langs eksisterende 132 kv vil de samlede anleggene utgjøre et bredt teppe av liner og stedvise masteskoger. Fra midten av Dalsmarka og frem til vegen vil den nye linja markere enda en ny retning i landskapet, og beslaglegge en ny sektor av lyngheia. Omfanget av et luftspenn i dette landskapet er i utgangspunktet stort, men langs største del av strekningen er det snakk om en tilføyelse til et allerede etablert inngrep, noe som reduserer det negative omfanget noe. Alternativ 2 Kabelalternativet parallellføres i hovedsak med gassrøret til Mongstad, med ca 10 meter avstand. Over Dalsmarka skiller imidlertid traséen lag med rørledningen og går tvers gjennom terrenget frem til kryssing av vegen. I dette området fremstår gassrør-grøfta som en grusveg i terrenget. Ellers er eksisterende grøft i stor grad grodd til etter inngrepet, og sees nå som en noe grønnere linje i landskapet enn bergene rundt. Et slikt grøftespor synes lite fra bakken, og oppleves best i full utstrekning fra et høyere standpunkt enn dét terrenget kan by på. Omfanget av dette inngrepet er derfor lite, men på grunn av sporet som etterlates i naturområdet. KONSEKVENS AVBØTENDE TILTAK Alt. 1 Alt. 2 Alternativ 1: Middels - liten negativ konsekvens (--/-) Alternativ 2: Liten - ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Gassrøret mellom Kollsnes og gassparken, går gjennom Dalsmarka i dag. Dette har forårsaket et grøftespor i terrenget. Alternativ 2 bør legges parallelt med dette røret, så nær som sikkerhetskrav tillater, for å samle inngrepene langs én trasé. Terrenget er mindre kupert der gassrøret ligger, enn langs den meldte traséen for Alt. 2, og vil kreve mindre sprengning i svabergene i området. Det må også vurderes å parallellføre luftledningsalternativet (Alt. 1) med eksisterende 132 kv-linje frem til vegen for å samle inngrepene i en avgrenset korridor. Denne korridoren av ledninger blir imidlertid svært dominerende i landskapet, så det bør også vurderes om noen av linjene på lavere spenningsnivå kan kables gjennom dette området k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

23 Mot Kollsnes over Osundet Eksisterende ledninger over riksvegen ved Dalsmarka Over Osundet mot nordøst k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 23

24 DELOMRÅDE 3: HELLEVATNET VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor På østsida av vegen er terrenget mer kupert enn i Dalsmarka, og danner flere sprekker og viker der vegetasjon etablerer seg, og der vann både i form av ferskvann og sjøvann kommer inn og skaper variasjon i landskapet. Hellevatnet ligger sentralt i området, og er nevnt som en lokalt viktig naturtype naturlig fisketomt vann. Hele dette landskapsområdet er imidlertid i kommuneplanen avsatt til industri; Kollsnes Næringspark. Det er allerede etablert en del industribygg oppe ved vegen, og ved sjøen ekspanderer Naturgassparken. Landskapets verdi var i utgangspunktet høy også på denne siden av vegen, men etter at det er blitt disponert til denne type utbyggingsformål er verdien mindre, og sårbarheten inne i området liten. I dette landskapsområdet er det fjernvirkningen av anlegget som må tillegges vekt, samt anleggets beskaffenhet i ytterkanten av industriområdet passasjen over vegen og forholdet til strandsonen. OMFANG stort middels lite Alt. 1 Alt. 2 lite middels stort 0- alternativet Alt areal øst for vegen er avsatt til industriformål i kommuneplanen. Det er også lagt ut større utfylte havneområder rundt Ljøsøy, som delvis er iverksatt, og man må anta at det kommer mer etablering i dette området. O-alternativet innebærer dermed et mindre naturpreget landskap enn i dag. KONSEKVENS Alternativ 1: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 2: Ubetydelig konsekvens (0) ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftspennet passerer over vegen på et nytt punkt i forhold til tidligere anlegg, men videre inn i området parallellføres ny linje med eksisterende 22 kv ledning. Traséen ligger nord for Hellevatnet, og er eksponert mot Osundet og Helleosen. Den nye linja vil rage høyere enn både 22kV en og den sparsomme trevegetasjonen i området. Linja beveger seg på tvers av terrengformene i området, så mastene må plasseres på de høyeste punktene i terrenget for å komme klar av barrierer. Det er dermed ingen bakdekning for anlegget, verken i terreng eller vegetasjon, og i fjernvirkning blir det stående i silhuett mot himmelen. Også forankringsmast før sjøkabel er plassert høyt med god eksponering mot sjøen. For fjernvirkningen er dette uheldig. Inngrepet har derfor et stort omfang som veies opp mot at nærvirkningen ikke er like viktig i dette landskapsområdet. AVBØTENDE TILTAK Luftspennet bør legges i ny trasé sør for Hellevatnet for å dempe anleggets fjernvirkning mot omgivelsene. Luftledningen bør lokaliseres internt i industriområdet. Forankringsmast mot sjøkabel bør få en mindre fremskutt plassering. Oksneset vest for Odden er planert ut, og dermed preget av inngrep allerede. Plassering av mast på dette neset oppleves som mindre konfliktfylt. For alternativ 2 bør traséen justeres slik at den treffer avkjøringen til næringsparken oppe ved hovedvegen. Alternativ 2 På trasékartet krysser landkabelen vegen nord for avkjøringen til naturgassparken. Dette er en uheldig med tanke på terrengtilpasning, siden det både i forhold til etablering og konsekvenser vil være smidigere å lokalisere grøfta til vegkrysset. Fra kryssing av hovedvegen og frem til sjøen, er det få konflikter å spore. Her kan kabelen legges i vegen uten å lage spor i landskapet overhodet. Forutsetningen er at grøft kan graves i selve veglegemet, og ikke fører til utvidelse av vegen. Overgang til sjøkabel foregår på utsprengt og utfylt areal, der omfanget av grøfta blir ubetydelig k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

25 Sikt nordøstover mot Hellevatnet og Helleneset. Dalsmarka med eksisterende linjer i forgrunnen. Noe av området er bygget ut. Den største etableringen skjer i naturgassparken mot fjorden i øst (innfelt foto). Naturgassparken (foto: k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 25

26 Fotomontasje viser ny 300 kv-linje parallelt med eksisterende 22 kv-linje nord for Hellevatnet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

27 Fotomontasje viser mast på nes ved sjøen. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 27

28 DELOMRÅDE 4: SETERSDALEN VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Området omfatter høydedraget langs midten av øyrekka, der flere mindre folder i det nakne berget også understreker nord-sørretningen. I fordypninger mellom terrengfoldene finnes små vann, som f.eks Røyrevatnet, og dessuten trevegetasjon, som er helt fraværende på rabbene. Fra høyder i landskapet er det god sikt over det åpne området, mens det nede i daldragene danner seg flere små, lukkede rom. Det er noe boligbebyggelse i området, men landskapet er ellers lite påvirket av inngrep. Landskapet er typisk for Øygarden - åpent og sårbart. Vegen fra Oni til Herdleværet går gjennom området. Denne er en del av Nordsjøløypa, som har som mål å presentere kystlandskapet rundt Nordsjøen. OMFANG stort middels lite lite middels stort 0-alternativet I kommuneplanen er området lagt ut til LNF-område, noe som innebærer dagens bruk av området holder fram i overskuelig fremtid. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Ledningstraséen krysser det eneste skogpartiet i området, og går deretter ut i åpent lende, langs en høyde i terrenget. Plasseringen eksponerer linja mot store deler av det omkringliggende, åpne landskapet - mot bebyggelsen i Breivika i vest, og mot Nordsjøløypa. Ledningen passerer vest for hyttene i Båtevika, og vil utgjøre en vesentlig endring i deres utsikt vestover. Alternativ 3.1 Alternativet ligger mer eksponert mot Vardevatnet og Stølevatnet enn hovedalternativet. Ledningen rammer dessuten inn hele naturområdet rundt Stølevatnet, og danner en visuell barriere nordover mot sjøen. Traséen er lagt relativt midtveis mellom fjorden og bebyggelsen - et slags kompromiss. For landskapet vil det være viktig at linja ikke kommer nærmere fjorden, for å unngå visuell influens i det åpne fjordrommet. Samtidig er opplevelsen fra boligene viktig, fordi dette er permanente oppholdssteder. Alt. 3.1 Alt. 3 KONSEKVENS Alternativ 3: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 3.1: Stor - middels negativ konsekvens (---/--) AVBØTENDE TILTAK For alternativ 3.1 bør det vurderes kabling av eksisterende 22 kvlinje som går langs vestbredden av Stølevatnet. Dette vil fristille den verdifulle strandsona, og virke kompenserende i forhold til det nye, større inngrepet i området. På høybrekket av fylkesveg 228 mot øst. Traséen passerer rett over i fremkant av bildeutsnittet, og brekker av mot øst i skogen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

29 Kvernapollen mot Breivik og Herdleværet i nordvest. Alternativ 3 ligger langs bakre kant av skogen midt i bildet. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 29

30 Alternativ 3 og 3.1 stiplet gjennom området. Vegen til Herdleværet markert med blått. Denne er en del av Nordsjøløypa, et nettverk av stier i kystlandskapet rundt Nordsjøen. Røyrevatnet. Alternativ 3 passerer på høyden bak vannet, mens alternativ 3.1 bøyes av mot øst, og passerer i bakkant av vegen. Sikt mot nordvest, fra vegen som inngår i Nordsjøløypa k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

31 Fotomontajse som viser alternativ 3.1 forbi bebyggelsen bak Stølevatnet. Straumsundet mot nord. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 31

32 DELOMRÅDE 5: STRAUMSUNDET LANDSKAPETS VERDI Straumsundet er det bredeste av de sundene som deler Øygarden på tvers. Sundet utgjør et stort landskapsrom som åpner seg mot vest, og som gir lange siktlinjer mellom de nakne knausene som omkranser det. Fra bruene på riksvegen i øst får man et godt overblikk over sundet. Bru og ledningsspenn over det nordre sundet har seilingshøyde på 20 meter, noe som gir fritidsbåter en mulighet for å komme seg fra Hjeltefjorden og gjennom denne steingarden mot havet. Landskapet her er storslått og verdifullt, og det er svært sårbart for inngrep som visuelt forstyrrer harmonien i det. 0-alternativet Kommuneplanen har avsatt landområdene rundt sundet til LNF-områder, noe som ikke innebærer umiddelbare endringer i forhold til dagens situasjon. Det er satt av to lokaliteter til akvakultur langs den sørlige sida av sundet. Her er det i dag etablert anlegg, så situasjonen endrer seg trolig heller ikke på sjøen som følge av foreliggende kommuneplan. ANLEGGETS OMFANG Alternaiv 3 Forankringsmast på land i sør er trukket inn fra strandsonen, og ned fra det høyeste punktet, og utgjør dermed ikke det alvorligste inngrepet her. Fra denne går spennet til neste mast som plasseres på holmen Galten, der masta må være 50 m høy for å opprettholde seilingshøyden gjennom nordre Straumsundet. Forankringsmast i nord plasseres på det høyeste punktet på Tjeldstøneset, og må også være av solid høyde, 33 m, for å holde spennet på en halv km klar av seilingshøyden. Dette anlegget vil ruve. Det vil være godt synlig fra alle steder rundt sundet, og det vil oppleves som svært uheldig for landskapsbildet. Omfanget er stort og det er. VERDI liten middels stor OMFANG stort Alt. 3 KONSEKVENS middels lite lite middels Alternativ 3: Stor - meget stor negativ konsekvens (---/----) stort AVBØTENDE TILTAK Det er et klart motsetningsforhold mellom den påkrevde høyden på ledningsspennet og ønsket om å dempe det visuelle inntrykket av anlegget. Det åpne landskapet gir få muligheter for avbøtende tiltak. Master av denne høyden vil synes i hele Øygardens bredde ved Straumsundet. Nordre Straumsundet fra brua, mot Tjeldstøneset og Harkestad i vest k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

33 Straumsundet sett fra øst k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 33

34 Fotomontajse som viser alternativ 3 over Straumsundet mot øst. Mast på Tjeldstøneset og Galten er henholdsvis 33 og 50 meter høye. Fotomontajse som viser alternativ 3 mot vest, forbi Båtevika. Masta bak hovedhuset er 23 meter høy. Masta på Galten (50 m) sees bak knausene i nord k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

35 Fotomontajse som viser alternativ 3 over Straumsundet mot nord. Første mast ved Båtevika, andre mast på Galten og tredje mast på Tjeldstøneset. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 35

36 DELOMRÅDE 6: KROSSNESET VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Krossneset skiller seg fra landskapet rundt ved å være fullstendig skogkledd. Skogen er trolig plantet, men det er furuskog, og ikke gran som utgjør det sammenhengende grønne teppet. Dette skaper en hyggeligere skog å bevege seg i, og området er da også i bruk som friluftsområde, både til tur, fiske og bading. Landskapsmessig innebærer dette at folk har et forhold til stedet, og at inngrep i dette området vil oppleves av mange. Vegetasjonen vil kunne dempe inntrykket av ledningstraséen noe, men samtidig gir tett skog tydelige ryddegater. Dermed er også dette området sårbart for inngrep. OMFANG stort middels lite lite middels stort 0-alternativet Området er i kommuneplanen båndlagt for regulering til friluftsområde. Dette innebærer landskapsmessig ingen endring fra dagens situasjon, men statusen som friluftsområde setter også større fokus på områdets verdi for landskapet. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3.1 Linja krysser over hovedvegen, i ca 30 meters høyde. Mastene er plassert i god avstand fra vegen, og vil neppe oppleves fra denne. Bæremaster og forankringsmast i dette området er alle 15 meter høye. Dette er en høyde som til en viss grad kan absorberes av furuskogen, slik at fjernvirkningen av anlegget blir dempet. Unntaket er forankringsmasta ytterst, som blir stående svært eksponert på neset, og vil oppleves fra sjøen. I nærvirkning vil anlegget få større konsekvenser for området. Neset og skogen er et forholdsvis småskalert landskap, og mastene med ryddebeltet vil oppleves som svært dominerende på nært hold. Tatt i betraktning at dette er et område som brukes til opphold vil nærvirkningen ha stor betydning. Alt. 3.1 KONSEKVENS Alternativ 3.1: Middels - stort negativ konsekvens (--/---) AVBØTENDE TILTAK Det kan vurderes å trekke sjøkabelen i land vest for det ytterste neset, nærmere brua. På denne måten kan første mast få en mindre eksponert plassering mot fjorden, og det avgrensede skogområdet holdes intakt. Krossneset og søre Straumsundet sett fra nord k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

37 Krossneset sett mot nord, med de to bruene i Straumsundet i bakgrunnen. Neset med sin tette vegetasjon skiller seg klart ut fra de åpne områdene rundt. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 37

38 Krossneset sett mot fra brua over søre Struamsundet. Fotomontajse av alternativ 3.1 som viser synligheten av forankringsmast på neset fra vegen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

39 Fotomontasjen viser alternativ 3.1 over Krossneset, med ryddegate gjennom skogen, og svært eksponert forankringsmast på det ytterste neset. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 39

40 DELOMRÅDE 7: HARKESTAD-EIDE LANDSKAPETS VERDI På nordsida av Straumsundet er terrenget ikke så retningsbestemt foldete som på sørsida. Her oppleves landskapet som mer kollete, der det er flatere partier mellom de kuperte fjellknausene. I disse flate områdene finnes spredt jordbruksdrift, bolig- og sentrumsbebyggelse. Noe trevegetasjon har etablert seg her, men det er begrenset til hager eller plantede barskogfelt. Dette delområdet er mer utbygget enn de stort sett naturpregede områdene sør for sundet. Her er ikke den nakne skjærgårdsnaturen like slående. Bebyggelse av ulik karakter, samt veger og større parkerings-/ opplagsområder, setter sitt preg på landskapet, og demper verdien av det noe i forhold til omkringliggende områder. Som landskap er dette området dermed også litt mindre sårbart for inngrep. På den annen side må det tillegges vekt at dette er et landskap som oppleves av veldig mange, og som de knytter identitet til. Synligheten av inngrep vil ha betydning for mange. 0-alternativet I kommuneplanen satses det på å utvikle Harkestad Tjeldstø ytterligere med boligfelt, forretningsområder og skoleog oppvekstsenter. Noen av boligområdene kommer i konflikt med planlagt kraftledningstrasé. 0-alternativet innebærer derfor en større konflikt mellom bebyggelse og linje enn det man ser i dag. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Luftspennet planlegges i noen grad å parallellføres med kondensatrørledningen som går gjennom området mot Stureterminalen i dag. Det innebærer at spennet passerer over dyrka mark, mellom gårdstun, og stryker forbi boligbebyggelsen. Linja vil altså oppleves i nærvirkning i betydelig grad. Samtidig er det stedvis vegetasjon på begge sider av traséen, som kan være med på å dempe fjernvirkningen av linja i noen grad. VERDI liten middels stor OMFANG stort KONSEKVENS middels Alt. 3 lite lite middels Alternativ 3: Middels - liten negativ konsekvens (--/-) stort AVBØTENDE TILTAK Gjennom dette området er det vanskelig å finne en trasé som ikke gir konflikt i forhold til nærvirkning. Området er spredt bebygd over det hele, og noen vil alltid oppleve anlegget som ubehagelig nære. I forhold til fjernvirkning vil det være et poeng å begrense omfang av ryddebelter, så større grad av samlokalisering mellom rørgater og høyspentledninger vil være en fordel. Linja passerer gjennom spredt bebyggelse og kulturlandskap på Harkestad. Her ligger traséen rett over fotostandpunktet og videre nordover k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

41 Den bebygde delen av Harkestad / Tjeldstø utgjør ikke det mest sårbare landskapet i Øygarden. I dette området ser man i hvor liten grad det nakne kystlandskspet klarer å absobere tekniske anlegg. Både infrastruktur og bebyggelse fremstår i tydelig kontrast til landskapet. Traséen kommer til å passere over markene i fremkant av bildet. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 41

42 DELOMRÅDE 8: TJELDSTØMARKA VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Tjeldstømarka er et større våtmarks- og lyngheiområde med rikt fugleliv i tillegg til kulturhistoriske og landskapsmessige verdier. Et område på totalt 1061 dekar ble vernet som naturreservat 15. des I forskriften til fredningsvedtaket heter det: OMFANG Det må ikkje setjast i verk tiltak som kan endre dei naturlege tilhøva, som t.d. oppføring av bygningar, [ ], framføring av nye luftleidningar, jordkablar og kloakkleidningar, bygging av vegar, drenering [ ]. Opplistinga er ikkje uttømmande. stort middels lite lite middels stort Det er området øst for riksvegen som er fredet, men den samme landskapstypen finner man igjen også vest for vegen. Dette arealet er imidlertid utnyttet i en helt annen grad enn naturreservatet, med fremføring av kraftlinje og gassrør, etablering av mobil-mast ved vegen, og ved tilplanting med skog og dermed trolig drenering gjennom lengre tid. Landskapet har likevel fremdeles høy verdi, og er ikke minst på grunn av nærheten til naturreservatet interessant. Inngrepene på denne sida av vegen får betydning i fjernvirkning for det fredete området. Alt. 3 KONSEKVENS Alternativ 3: Stor negativ konsekvens ( ---) 0-alternativet Naturreservatet er i kommuneplanen båndlagt, i tillegg er et større område vest for vegen båndlagt som nedslagsfelt for drikkevann. Resterende område vest for vegen er LNF-område. Denne planstatusen innebærer at delområdet kommer til å fremstå som nå i overskuelig fremtid. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Luftledningen er planlagt vest for vegen, langs kondensatrørtraséen og delvis langs eksisterende 22 kv kraftledning. Skogen på denne sida av vegen vil kunne dempe inntrykket av anlegget til en viss grad, men langs store deler av strekningen vil ryddebeltet under linja omfatte all vegetasjon mellom traséen og vegen. Samtidig ligger mastehøydene langs dette strekket på meter. Anlegget vil dermed bli godt eksponert mot vegen og ikke minst mot naturreservatet. Denne visuelle influensen i det verdifulle landskapet vil være av stort omfang. AVBØTENDE TILTAK I dette området oppleves det ikke som bare å samle alle inngrep langs én korridor. Ved avskoging langs vegen forsterkes denne som visuell barriere i området, og både veg og linje blir ekstra eksponerte. Det kan vurderes å trekke ledningsspennet lenger vest for å oppnå en bedre buffer av skog mellom veg og linje, og dermed til en viss grad skjerme naturreservatet mot synligheten av ledningsspennet. Riksveg 561 deler opp Tjeldstømarka i naturreservat i øst og gjengroingsskog i vest. Sett nordover k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

43 Landskapet er det samme på begge sider av Rv 561, men bare områdene øst for vegen er vernet som naturreservat. Sett vestfra mot Rotevatnet og Tjeldstø. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 43

44 Fuglekikker-bu av ny dato og torvbu av eldre dato innenfor naturreservatets grenser k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

45 Riksveg 561 deler opp Tjeldstømarka i naturreservat i øst og gjengroingsskog i vest. Sett nordover. Fotomontasjen viser alternativ 3 langs Tjeldstømarka naturreservat. Mastene er rundt meter høye. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 45

46 DELOMRÅDE 9: STURETERMINALEN VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Stureterminalen er et helhetlig industrilandskap, som med sin store skala og tekniske utrustning skiller seg klart ut fra omgivelsene, og danner et interessant landskapsbilde. Slik den bebygde delen av området ligger i dag, øst for en terrengrygg, er anlegget relativt skjermet mot sine omgivelser. Vegen inn til terminalen, og bebyggelsen som er etablert på utsiden av selve anlegget, samt olje- og gassrørledningene som går i felles grøftetrasé inn mot anlegget, er imidlertid synlige anlegg. Selve industriområdet med infrastruktur er ikke i det hele tatt sårbart for inngrep. Det er fjernvirkningen av nye inngrep, samt tåleevnen til landskapet rundt, som er interessant i forhold til etablering av nye anlegg i denne type landskap. 0-alternativet I kommuneplanen strekker industriområdet rundt Stureterminalen seg over et langt større areal enn det ubyggingen dekker i dag. Dersom man antar at industriområdet vokser i henhold til planen, vil ingen del av dette området være sårbart for denne type inngrep. Terrengmessig ligger det imidlertid lite til rette for at arealet vest for eidet bygges ut med det første. OMFANG stort KONSEKVENS middels lite Alt. 3 lite Alternativ 3: Liten negativ konsekvens (-) middels stort ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Ledningen er lagt i rett linje fra riksvegen og mot terminalen på nordsida av vegen inn mot industriområdet. Før den kommer helt frem til eidet, der infrastrukturen til industriområdet starter, vinkles linja skrått nordover, før den deretter på vestsida av terrengryggen, vinkles igjen nordover til tuppen av Ådneset. Denne doble vinklingen legger unødvendig beslag på en hittil urørt del av næringsområdet. Linja har til tross for at mye av området har et industripreg, et visst omfang på grunn av fjernvirkningen mot naturreservatet i sør og mot bebyggelsen ved Stura. AVBØTENDE TILTAK Traséen bør føres frem langs rørledningsgata helt til den har passert over eidet, og deretter føres rett nordover. Arealet vest for eidet bør i minst mulig grad beslaglegges utenom det som allerede dekkes av rørgata. Grøftetraséen til olje og gassrørledningene som går utover til Stureterminalen er godt synlig i terrenget. Fire rør med store dimensjoner er gravd ned i den felles grøftetraséen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

47 Stureterminalen ligger på vestsida av Ådneset med terrengryggen liggende mellom industriområdet og Sturekylpa. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 47

48 DELOMRÅDE 10: ÅDNESET VERDI LANDSKAPETS VERDI liten middels stor Ådneset er en del av Stureterminalen, og er derfor avstengt for ferdsel. Landskapet er imidlertid ikke nedbygget, og det eneste sporet etter industriell virksomhet på nesets nordre del, er et grøftesporet etter kondensatrørledningen som går videre til Mongstad, samt to kraftledninger på lavere spenningsnivå. Landskapet er en langstrakt rygg, der vestsida utgjør den ene delen av vågen Sturekylpa. Vest for denne vågen ligger Stura med sin spredte bebyggelse, kulturlandskap og naustmiljø. Fra bebyggelsen på Stura kan terminalen bare sees som noen få oppstikkende tårn og piper og en luftledning lags Ådneset. Landskapet rundt vågen er av høy verdi. OMFANG stort middels lite lite middels stort 0-alternativet I kommuneplanen er hele Ådnes, Eide og Sydnes lagt ut til industriformål, noe som kan innebære utbygging også på vestsida av terrengryggen. I 0-alterantivet kan i så fall industriområdet eksponeres i langs større grad mot omgivelsene vestover enn det gjør i dag. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 3 Luftledningen ligger i sin helhet vest for terrengryggen på Ådneset, og er på den måten eksponert bort fra industriområdet og mot bebyggelsen på Stura. Dette er kun en fordel i forhold til fjernvirkning av ledningen mot sjøen. Dén utsikten er imidlertid såpass dominert av anlegget på Stureterminalen at en kraftledning til kan tåles. Omfanget i forhold til eksponeringen vestover er større og mer uheldig. Her er landskapet i liten grad forstyrret av de eksisterende inngrepene enda, og det er på ingen måte sikkert at det avsatte næringsområdet noensinne kommer til å bli fullt utbygget. KONSEKVENS Alt. 3 Alternativ 3: Middels negativ konsekvens (--) AVBØTENDE TILTAK Ledningen bør legges øst for terrengryggen på Ådneset for å unngå eksponeringen mot bebyggelse og kulturlandskap på Stura. Overgang til sjøkabel bør dessuten skje lenger sør, ned mot havna, for å unngå det svært eksponerte inngrepet forankringsmasta på neset kommer til å utgjøre. Fra naustmiljø ved Stura mot Ådneset. Pipe og eksisterende kraftledning i tilknytning til terminalen sees i horisonten, og er det eneste som antyder at det finnes et industriområde på andre siden k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

49 Ådneset sett fra øst. Alternativ 3 er planlagt langs ryggen av neset med siste mast helt fremme på tuppen, i forgrunn av fyrlykta. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 49