1 HOPLANDSKVERNENE. Anleggets omfang KONSEKVENS VERDI OMFANG

Transkript

1 1 HOPLANDSKVERNENE VERDI Området nord for Fosnstraumen er av Fylkeskommunen registrert som friluftsområde med høy lokal verdi. Som en del av attraksjonen i området inngår de to Hoplandskvernene som trolig er over 300 år gamle, samt de mange funnene av steinalderboplasser langs Fosnstraumen. Gjennom området går en rundløype på ca. 4 km som kan deles opp i tre alternative turer. Deler av løypa er svært mye brukt, og strekker seg fra Tangane i øst, hvor det er infoskilt om steinalderboplassene, og vest til Hoplandskvernene, som ble restaurert på 70-tallet og i dag fremstår i god stand. Stien langs Fosenstraumen og søndre delen av Hoplandsosen gir god tilkomst til fiskeplasser. En tursløyfe går opp til Little Lindås. Anleggets omfang n stor OMFANG Alternativ 3 passerer over dette friluftsområdet og stien krysses to ganger, siden den ligger i en rundsløyfe. Selv om kraftledningen i seg selv ikke innebærer en direkte konsekvens eller barriere for dem som bruker turområdet, vil den likevel prege det, og for turgåere som opplever kraftledningen to ganger på en relativt kort strekning, vil inngrepet redusere noe av turopplevelsen og attraktiviteten ved området. KONSEKVENS Alt. 3 Alternativ 3: Liten negativ konsekvens (-) OBS: Se temakart under Radøy (nr. 5) for denne lokaten Hoplandskvernene ligger inne i skogen til venstre. Området rundt er et flittig brukt turområde k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

2 VERDI 2 LITLE LINDÅS n stor Ved Litle Lindås er det ikke registrert noe friluftsområde, men det er markert stier i kartverket. Området utgjør nærområdet til de fastboende i grenda, og har verdi for lokalsamfunnet. I kommuneplanen er det lagt ut et område til campingplass like nord for eksisterende bebyggelse. OMFANG Anleggets omfang Alternativ 3 passerer over området, mellom bebyggelsen og området som er avsatt til campingplass i kommuneplanen. Linja vil synes fra begge steder, men omfanget av inngrepet er. Det hindrer ikke ferdsel, men reduserer områdets opplevelsesverdi, og attraktivitet som naturomåde til en viss grad. Alt. 3 KONSEKVENS Alternativ 3: Liten - ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Bebyggelse og kulturmark ved Litle Lindås. På høyden mot sjøen, sett rett over vannet på bildet, er det satt av område for campingplass i kommuneplanen. k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 51

3 3 SØRE NJØTA VERDI Sørspissen av Njøta er registrert som friluftsområde med lokal verdi. Området er tidligere åpent beiteland som i dag er i ferd med å gro igjen. Noen sauer holder fortsatt østsida noenlunde åpen, mens sørvestre del er tilplantet med barskog. Området er ikke spesielt tilrettelagt, og bruksfrekvensen er ikke veldig høy, men det har potensial, og en rundtur i området er beskrevet i kommunens turbok. Noen hytter finnes i området i dag, og i tillegg har kommunen i kommuneplanen satt av et område til hyttebygging. n stor OMFANG Anleggets omfang Alternativ 3.2 kommer i land fra sjøkabel på det sørligste, skogkledde neset på Søre Njøta. Herfra krysser luftspennet gjennom hele området på langs, før det vinkles av østover. På grunn av barskogen i området vil luftledningen synes godt, i form av en 40 meter bred ryddegate. Denne utgjør ikke noe konkret hinder for ferdsel til en viss grad kan den snarere forenkle tilgjengeligheten i deler av området. Inngrepet vil imidlertid dempe noe av naturpreget på området, og redusere attraktiviteten til en viss grad. KONSEKVENS Alt. 3.2 Alternativ 3: Liten negativ konsekvens (-) Sørspissen av Njøta er skogkledd. Her planlegges alternativ 3.2 ilandført fra sjøkabel k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

4 VERDI 4 SOLESJØEN KILSTRAUMEN (DEN INDRE FARLEIA) n stor OMFANG Sundet mellom Njøta og Bakka utgjør en del av den indre farleia mellom Bergen og Sogn, som gjennom Nordhordland er gjenstand for et samarbeidsprosjekt mellom kommuner, kystverk og havnevesen. Prosjektet Den Indre Farleia har som formål å fremme kunnskap om samferdsel og utvikling av kystkultur. Det er et mål å legge til rette for sjørelatert nytte og turistferdsel langs denne historiske seilingsleden, og det er planer om å involvere større deler av kysten i prosjektet. I turboka til Austrheim kommune beskrives en båttur i dette området, der man opplever flere kulturmiljøer underveis. Området er også registrert som verdifullt friluftsområde av Fylkeskommunen. Anleggets omfang KONSEKVENS Alt. 3.2 Alt. 3 Alternativ 3: Middels - n negativ konsekvens (--/-) Alternativ 3.2: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 3 passerer over sundet i ett spenn med høye master på hver side. Ledningsspennet holder en høyde på rundt 70 meter over fjordgulvet, langt over terrenghøyden, og er godt synlig fra båtene nede på fjorden. Med denne høyden er spennet ikke til hinder, men det blir et tydelig element i dette åpne landskapet. Det må forventes at attraktiviteten til området reduseres. Alternativ 3.2 krysser sundet noe lenger sør, der det er bredere, og deles derfor opp i to spenn. Her plasseres en mast på Kiken, den lave øya midt i sundet, og mastene er jevnt over lavere enn i hovedalternativet. Total høyde over fjorden på spennene stiger fra 35 meter i vest til ca 55 meter i øst - lavere enn hovedalternativet, og med den ekstra masta midt i fjorden mer eksponert. Anlegget skaper en visuell barriere langs leia, og reduserer opplevelsesverdien. Sundet mellom Njøta og Bakka er en del av den indre farleia. På den langsmale, lave øya midt i sundet (Kiken / Njøtøyna) har alternativ 3.2 et mastepunkt. k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 53

5 5 TUROMRÅDE BAKKØYA SØR VERDI Sørenden av Bakka er et mye brukt turområde med gode fiskeplasser langs sjøen. Det finnes enkelte hytter i området i dag, og i kommuneplanen er det lagt ut et større felt for fremtidig utbygging. Området er ikke tilrettelagt, og har verdi som turområde først og fremst for fastboende og hyttebeboere. n stor Anleggets omfang Alternativ 3 og 3.2 passerer gjennom det avsatte området for hyttebygging, og gjennom utmarka som brukes til turområde. Anlegget vil synes godt i det åpne landskapet, og dempe naturpreget i området. Attraktiviteten som turområde vil med dette bli noe redusert. OMFANG KONSEKVENS Alt. 3 Alt. 3.2 Alternativ 3: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ 3.2: Liten negativ konsekvens (-) Søndre del av Bakka. I dag ligger hyttene godt spredt i terrenget på Bakka k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

6 VERDI n stor OMFANG KONSEKVENS Alt. 1 Alt. 3 Alternativ 1: Ubetydelig - n negativ konsekvens (0/-) Alternativ 3: Ubetydelig - n negativ konsekvens (0/-) 6 LITLÅSFJELLET Det høyeste punktet i Austrheim, Mongstadnuten på 109 meter, ligger like ved kommunegrensa til Lindås. Til nut å være, byr ikke toppen på de helt store opplevelsene. Området er svært gjengrodd med høye trær, så utsikten er begrenset. Skogsterrenget har imidlertid andre kvater; området har mye bær. En tur til blåbærterrenget i området er beskrevet i turboka til kommunen. Anleggets omfang Alle luftalternativene kommer inn ved vanntankene på Mongstadnuten, og føres derfra videre til transformatorstasjon på oljeterminalen. I dette området er tekniske inngrep ikke noe nytt, og i de glimtene av utsikt man får fra området inngår en stor del anlegg som overgår kraftledningen i kompleksitet. Visuelt sett vil dermed ledningen i dette området ha n virkning. Den legger ikke begrensninger på mulighetene for bærplukking, og reduserer dermed ikke områdets bruk. OBS: Se temakart under Lindås (nr. 3) for denne lokaten Litlås sett fra sørøst. Sikt fra driftsvegen til vanntankene, mot Mongstad Vegetasjonen er tett, og gir sikt ut fra området. k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 55

7 KART AUSTRHEIM N Alle temakart er i målestokk 1: k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

8 k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 57

9 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

10 k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 59

11 LINDÅS Lindås kommune er vid i utstrekning og favner om ulike naturtyper som gir mange muligheter for friluftsliv. Området som berøres av anlegget ligger helt i utkanten av kommunen, der det er relativt boligbebyggelse, og der aktiviteten konsentreres om Mongstad og industrien i tilknytning til oljeraffineriet. På turkart for Lindås er ingen stier eller aktiviteter avmerket i det berørte området. Kart utarbeidet av Hordaland Fylkeskommune i samarbeid med Bergen og Omland Friluftsråd. Foreløpig utgave k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

12 Trasékart fra meldingen Utdrag av turkart for Lindås k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 61

13 1 RISASJØEN Fjordområdet som deles mellom Austrheim og Lindås er et mye brukt båtutfartsområde med gode fiskegrunner. Den sørlige delen av bukta omfattes av et større sammenhengende friluftsområde, Lindåspollane, som er vurdert som et svært viktig friluftsområde i kommunen. Lenger sør i dette området er det avmerket gode padleløyper. Den nordre delen av Risasjøen, med sundene mellom øyene i både Austrheim og Lindås, er også et verdifullt friluftsområde i kommunen, men er ikke vurdert som like viktig i regional målestokk som Lindåspollane. Den oppbrutte strandsona i Risasjøen, med utallige små holmer og skjær, er også et viktig sted for sjøfugl, og utgjør et område med høy opplevelsesverdi. Holmen sør for Tyttebærneset er vernet som naturreservat. Anleggets omfang Alternativ 1 og 2 kommer inn gjennom Risasjøen som sjøkabel. Kabelen ligger gjennom midten av fjorden, der den sett er på det dypeste. Risasjøen er imidlertid heller grunn, noe som gir gode ankringsmuligheter. Ankringsforbudet som følger med kabelen kan på noen steder være til begrensning for båtlivet i området. Alternativ 3 krysser over det trange Keilsundet et stykke nord for Risasjøen. Mastene er plassert et stykke fra breddene, slik at de ikke eksponeres mot sundet. Spennet vil synes, men omfanget i forhold til friluftslivet er. VERDI n stor OMFANG KONSEKVENS Alt. 1 Alt. 2 Alt. 3 Alternativ 1: Liten - ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Alternativ 2: Liten - ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Alternativ 3: Liten - ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Risasjøen med Tyttebærneset, der luftledningen får første mastepunkt. Båttur med sikt mot Tyttebærneset. Lindåspollane ligger sør for Risasjøen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

14 VERDI 2 KEILA n stor På Keila er det ingen registrerte friluftsområder, men utmarksområdene benyttes til turområder, og det er tydelige stier flere steder i terrenget. Som nærmiljøområde for de fastboende, er området verdifult. Anleggets omfang OMFANG Alternativ 3 krysser over Keila der landskapet er åpent og oversiktlig. Kraftlinja vil utvilsomt synes, men noen direkte barriere for turgåere vil den ikke utgjøre. Området linja går gjennom er først og fremst bolignært, og benyttes av den grunn til turområde. Denne egenskapen ved området blir ikke redusert av kraftledningen, så det er tvilsomt om anlegget vil begrense turbruken av området i noen særlig grad. Alt. 3 KONSEKVENS Alternativ 3: Liten - ubetydelig negativ konsekvens (-/0) Keila er dekket av skog i sør, men er snau og åpen i nærheten av bebyggelsen. Alternativ 3 er foreslått lagt nord for skogbrynet, parallelt med dette. k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 63

15 3 UTGJERDET VERDI Boligområdet Utgjerdet ligger på en høyde øst for Keilsundet, og teller omtrent 10 boliger fordelt langs en felles grusveg. I et eneboligområde som dette, med private hager og trafikk, antas grusvegen å ha verdi som felles leke- og oppholdsareal for områdets barn, samt som utgangspunkt for spaserturer i området. n stor Anleggets omfang OMFANG Alternativ 2 er planlagt lagt i veggrunnen mellom boligene. Dette er ikke til hinder for ferdsel eller opphold, og forutsatt av vegen settes tilbake i opprinnelig stand, vil anlegget ikke innebære synlige spor. Omfanget vurderes likevel til / ubetydelig på grunn av en viss usikkerhet som knytter seg til elektromagnetisk felt fra en strømførende kabel på dette spenningsnivået. Noen beboere i området kan være skeptiske til å bruke arealet over kabelgrøfta til fortsatt lek og opphold. Det understrekes at det er skepsisen (og dermed områdets attraktivitet for dem som føler dette) som vektlegges her, fordi tiltaket beviselig ikke innebærer en reell helsefare. KONSEKVENS Alt. 2 Alternativ 2: Ubetydelig konsekvens (0) Boligområdet ved Utgjerdet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

16 VERDI 4 SKYTEBANEN n stor Øst for riksvegen ligger skytebanen på Hope, som må regnes som et idrettsanlegg. Banen brukes ikke av mange, og anlegget fremstår ikke som svært påkostet, men det har verdi for dem som utøver hobby og trening her. Anleggets omfang OMFANG Alternativ 1 er lagt bak standplass på banen, og kommer dermed ikke i konflikt med banens bruk. I forhold til denne lokaten vil visuell påvirkning av anlegget ikke være av noe omfang. Alternativ 1.2 er lagt opp i åsen i bakkant av blinkene til skytebanen. Sikkerhetsrisikoen må avklares for avstand mellom blinker og linje. Traséen kan komme til å legge begrensninger i forhold til bruk av banen. KONSEKVENS Alt. 1.2 Alt. 1 Alternativ 1: Ubetydelig konsekvens (0) Alternativ 1.2: Ubetydelig - n negativ konsekvens (0/-) Skytebanen ved Hope sett nordover, med Mongstad i bakgrunnen k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 65

17 KART LINDÅS N Alle temakart er i målestokk 1: k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

18 k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 67

19 k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

20 k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 69

21 Lokat Verdi/ sårbarhet Omfang Konsekvens Alt. 1 Alt. 1.2 Alt. 2 Alt. 3 Alt. 3.1 Alt. 3.2 Alt 1 Alt. 1.2 Alt. 2 Alt. 3 Alt 3.1 Alt Osundet Middels Lite - midd. Lite - intet (-) (0) 2. Klatrefelt Middels - n Lite Lite - midd. (-/0) (-) 3. Monseskogen Middels - n Middels Middels (--/-) (--/-) 4. Svanneset Middels - n Lite intet (0/-) 5. Nordsjøløypa Stor Midd. - Midd - (--) (---) 6. Krossneset Middels Stort (---/--) 7. Straumsundet Middels Midd. (-/--) 8. Ådnevika Liten - Lite (-/0) 9. Eventyrskogen Middels - n Middels (--/-) 10. Tjeldstømarka Stor - Middels (--/---) 11. Kvernhusosen Middels Lite (-) Øygarden samlet (-/0) (0/-) (--/---) (--) 1. Byngja friluftomr Middels stor Lite intet (-) 2. Byngja boligomr Liten Lite - intet (0) 3. Skoleveg Liten Midd. pos. (+) 4. Padlerute Middels Lite - intet (-/0) 5. Idrettsplass Middels Lite pos. (+) 6. Litletveit-Utsylta Middels Lite - intet Intet (-/0) (0) 7. Nordangspollen Middels n Lite Intet Lite (0/-) (0) (0/-) 8. Soltveit-Valersn. Middels n Intet (0) 9. Fosnstraumen Stor - Middels (--/---) Radøy samlet (-) (0) (--) 1. Hoplandskvern. Middels Lite - midd. (-) 2. Litle Lindås Liten - Lite (-/0) 3. Søre Njøta Middels - n Lite - midd. (-) 4. Indre farleia Stor - Midd. Middels (--/-) (--) 5. Bakkøya sør Middels n Lite - midd. Lite - midd. (-) (-) 6. Litlåsfjellet Middels - n Lite - intet Intet Lite - intet Lite - intet (o/-) (0) (0/-) (0/-) Austrheim samlet (0) (0) (-/--) (-) 1. Risasjøen Middels Lite Lite Lite Lite (-/0) (-/0) (-/0) (-/0) 2. Keila Liten - Lite (-/0) 3. Utgjerdet Liten Lite - intet (0) 4. Skytebanen Liten Intet Lite (0) (0/-) Lindås samlet (0) (0/-) (-/0) (-) k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

22 OPPSUMMERING Tabellen viser en sammenstilling av konsekvensgraden til de ulike traséene for alle beskrevne lokater av verdi for friluftslivet. Oppsummeringen for hver kommune er en funksjon av konsekvensgraden for hver lokat, justert i forhold til omfanget på traséen som helhet. Det tegner seg et klart bilde av at alternativ 3 som det mest konfliktfylte, og alternativ 2 (kabel) som det mest skånsomme i forhold til friluftslivsinteresser. Dette er ikke noe overraskende resultat. Mer interessant er det å sammenligne de ulike trasévariantene på hver delstrekning, og å vurdere avbøtende tiltak i forhold til de alvorligste konsekvensene. AVBØTENDE TILTAK Øygarden I Øygarden er det Nordsjøløypa og Tjeldstømarka som har størst verdi for friluftslivet. Alternativ 3 berører begge disse lokatene, og har dessuten totalt sett størst omfang gjennom kommunen. Traséen er det lengste landalternativet, og berører dermed flere lokater. Alternativ 3.1 er laget som et avbøtende alternativ til hovedalternativet. For friluftslivet er det imidlertid ikke et veldig godt avbøtende tiltak, da det kommer i sterk konflikt både med forlengelsen av Nordsjøløypa og med Krossneset. Landskapet nordover i Øygarden er lavt og åpent med lange siktlinjer. Landdelen er smal og den er oppdelt av sund og viker. Det er ikke mange mulige linjeforløp å velge når man skal unngå bolignære områder og naturreservat. Master og linjespenn vil være eksponert mot store deler av tilgjengelig areal, så mindre justeringer av linja har n effekt. Radøy Radøy har skogsområder som gir andre naturopplevelser enn dem man får på de nakne øyene ute i havet. Vegetasjon og landskapsformer gjør disse turområdene skjermet og forholdsvis småskala. Det er sett bare langs vann eller veger at man får litt mer oversikt. Ved disse punktene vil et luftspenn være av et visst omfang ved at det reduserer opplevelsesverdien ved turområdet. Veldig stor konsekvens har det likevel ikke, så lenge man må anta at områdene fremdeles vil være i bruk som friluftsområder. Ett sted skiller anlegget seg ut med større omfang; ved Fosnstraumen vil noe av grunnlaget for turopplevelsene (steinalderstien) bli redusert ved at en 60 meter høy mast etableres i et felt med fornminner. Omfanget av Alternativ 3 i dette verdifulle området, gir en markert større konsekvens enn for de andre beskrevne lokatene i Radøy. Alternativ 3.2 er et bedre alternativ i forhold til dette området. På Radøy får alternativ 2 (kabelen) et visst omfang i forbindelse med at sjøkabelen passerer badeområdet Byngja, og siden trekkes på land gjennom et boligområde. Jordkabel er i utgangspunktet et svært godt alternativ for friluftslivet, så fremt den ikke legges i leke- og oppholdsområder. Et avbøtende tiltak vil være å ta sjøkabelen opp noe lenger sør, og legge den i utmark opp til fylkesvegen. k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 71

23 Austrheim For Austrheims del er det et spørsmål om kommunen skal berøres i svært stor eller svært n grad. Alternativ 1 og 2 går sett utenom kommunen, med unntak av innføringen til Mongstad, mens alternativ 3 berører en relativt stor del av den. De viktigste friluftsområdene i Austrheim knytter seg naturlig nok til kysten som det er mye av. Hele strandlinja og sjøområdet sør i kommunen har verdi for friluftslivet - deler av området er svært verdifullt. Som et avbøtende tiltak til hovedalternativet er alternativ 3.2 foreslått. Denne traséen unngår riktignok det verdifulle området Fosnstraumen, mellom Radøy og Austrheim, men får til gjengjeld større omfang i et annet viktig sund, den indre farleia. Alternativ 3.2 bør bearbeides slik at ilandføring først skjer på Bakka, der traséen gir mindre alvorlige konsekvenser. Lindås I denne nordre delen av Lindås er det også sjø- og strandområdene som har høyest verdi for friluftslivet. Omfanget av sjøkabelen som krysser Risasjøen er imidlertid. Luftspennet som krysser Keila gir en n negativ konsekvens. Det vil imidlertid ha n effekt i forhold til denne å justere traséen for alternativ 3 sørover eller nordover, så lenge turstien går i øyas lengderetning og vil bli berørt uansett. Også i Lindås planlegges kabelalternativet (alt. 2) trukket på land gjennom et boligområde. Dette kan ha en n negativ konsekvens for områdets bruk til lek og opphold, som kan avbøtes ved å trekke sjøkabelen i land et stykke nord for Utgjerdet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

24 KILDER LITTERATUR Asplan Viak: Den indre farleia, Bergen Nordhordland: Areal og forvaltningsplan 2004 Kenneth Ø. Monsen: Turar på Radøy. Radøy kommune Knut Langeland: Turar i Austrheim. Austrheim kommune 2002 Nordhordland Turlag, Lindås og Radøy kommuner: Lindås Radøy Turkart. T11 M=1: Utgitt i Radøy kommune og Fylkesmannen i Hordaland. Viltet i Radøy. MVA-rapport 9/ Statens vegvesen. Handbok 140 Konsekvensanalyser Høyesteretts dom , HR A (sak nr. 2006/1279) INTERNETTSIDER Bergen og Omland Friluftsråd: Hordaland fylkeskommune (verdikart friluftsliv): Lindås commune: Naturbase: Nordsjøløypa: Sosial og helsedepartementet: Statens strålevern: publish/view/showobject.asp?infoobjectid= &menuid= KONTAKTER Ole Jakob Aarland, Lindås kommune Råmund Skjold, Øygarden kommune Fritjof Fosse, Øygarden kommune Bernt Hjørnevik, Øygarden kommune Kjell Tore Karlsen, Austrheim kommune k o n s e k v e n s e r f o r f r i l u f t s l i v 73