KOSTNADER OG PLASSVURDERINGER - GIS-ANLEGG/LUFTISOLERT ANLEGG

Transkript

1 Til: Mørenett Fra: Oline Kleppe Dato/Rev: kv Tussa Ørsta Tilleggsvurderinger KOSTNADER OG PLASSVURDERINGER - GIS-ANLEGG/LUFTISOLERT ANLEGG På Bjørke er det svært begrenset med plass for et 132 kv koblingsanlegg. For dette anlegget trengs 4 felt 132 kv og dette er lagt til grunn for kostnaden som er lagt inn i konsesjonssøknaden. Om det skal bygges 132 kv luftisolert anlegg isteden for 132 kv GIS, må det også bygges innomhus slik forholdene er på Bjørke. Et alternativ hadde vært å bygge anlegget lenger opp, men dette er ikke lenger aktuelt fordi det gir uønska kabelløsning inn til kraftverket. Et innendørs luftisolert anlegg der vi har plassert bygget for koblingsanlegg og transformering ved portalen til kraftverket vil medføre en stor sprengejobb for å få plass. Hvert felt 132 kv vil kreve ca. 10x15 meter. Altså totalt 40 m + sikkerhetsavstand på siden på 5 m hver side i bredde. Dette vil altså medføre en koblingssal for 132 kv anlegget på 50x20 meter med høgde minimum 8 meter. Tilsvarende GIS anlegg vil ha behov for ca. 7,5x6 meter og høgde 5 meter. Utstyrspris for GIS anlegg alene er marginalt lavere enn tilsvarende for apparatanlegg luftisolert, mens bygget for luftisolert koblingsanlegg nok er 4 gangen mer kostbart enn for bygg til GIS. Kostnad med bearbeiding og montasje på anlegg er høyere for luftisolert anlegg enn for GIS anlegg 145 kv. Dette framkommer av tabell 1. Nedenfor er vist en kostnadstabell for luftisolert anlegg sammenliknet med det som er satt opp i konsesjonssøknaden for GIS anlegg. Tabell 1 Kostnader for 132 kv Tussa Ørsta, inkl. koblingsanlegg på Bjørke, GIS og luftisolert. 145 kv GIS 145 kv luftisolert MNOK MNOK MNOK MNOK Stasjonskostnader elektriske anlegg 17,2 17,2 22,3 22,3 Transformatorer, spoler og kond. batteri 5,6 5,6 5,6 5,6 Ledninger 49,0 43,7 49,0 43,7 Kabel 6,2 12,7 6,2 12,7 Sanering dagens ledninger 4,7 4,7 4,7 4,7 Sjøkabel 0,0 0,0 0,0 0,0 Stasjonskostnader bygg 6,0 6,0 12,0 12,0 Vei og grunn til anlegget 0,0 0,0 0,0 0,0 Sum 88,7 89,9 99,8 101,0 Planlegging og konsesjonssøknad 6,9 7,0 7,6 7,7 Uforutsett kostnad 5,4 5,5 7,6 7,7 Totalsum 100,9 102,3 115,0 116, Side 1 av 5

2 MASTEKONFIGURASJON VED OPPGRADERING AV LINETVERRSNITT Ved en eventuell oppgradering av linetverrsnittet fra FeAl 150 til FeAl 240 vil det fremdeles benyttes H- master i tre med ståltraverser som skissert i konsesjonssøknaden. Der dimensjonene på trestolpene vil bli for store som en følge av oppgraderingen vil det bli benyttet kryssbardunert mast som vist på Figur 1. Vedrørende traverser så vil en økning av tverrsnittet til FeAl 240 normalt føre til en marginal økning av traversdimensjonene der det er benyttet H-master. I master der det benyttes én stolpe pr. fase vil en økning av linetverrsnittet ikke ha betydning i forhold til traversdimensjonen. Figur 1 H-mast i tre med kryssavstiving vil bli benyttet for enkelte master ved oppgradering av linetverrsnittet til FeAl 240. JUSTERING AV ILANDFØRINGSPUNKT VEST FOR BJØRKE Som en følge av høringsuttalelsen til grunneier på Sætre og Sæter Gard AS har Norconsult vurdert alternativ plassering av spennmastene på vestsida av Hjørundfjorden ved Bjørke. Teknisk/økonomiske og miljø- og samfunnsmessige konsekvenser er vurdert. Høringsuttalen påpeker at fjellkanten der luftspennet blir ført i land er et utkikkspunkt utover Hjørundfjorden, at området er et av få rasfrie områder i Hjørundfjorden og dermed einer seg til utvikling av reiselivsformål Side 2 av 5

3 Norconsult har vurdert to mulige alternative måter å utføre justeringen på. Begge alternativene innbefatter at spennmastene blir flyttet ca. 400 m sørover. Fra spennmastene vil alternativ 1.2 gå forholdsvis rett vestover og komme inn på opprinnelig trasé ved vinkelpunkt ved Sætreelva. Alternativ vil vinkle mer nordvest fra spennmastene og komme inn på opprinnelig trasé lenger nede i Bakkedalen, mot Bjørke. Forslagene til traséjustering er vist på kart under. Figur 2 Alternativ ilandføring av fjordspennet på vestsiden av Hjørundfjorden. Tekniske og økonomiske konsekvenser Alternativ 1.2: Spennmastene flyttes ca. 400 m sørover langs ryggen opp mot Vikefjellet. Denne flyttingen vil ikke føre til spesiell økning i fjordspennlengden. Traséen vil føres i tilnærmet rettlinje fram mot vinkelpunkt ved Sætreelva. Dette fører til at ledningen blir liggende noe lengre opp i skråningen mot Lomsdalen. Kostnadsmessig vil dette medføre en liten økning, grunnet noe høyere transportkostnader. Årsak: Ved omsøkt alternativ kan eksisterende anleggsvei benyttes, mens alternativet i større grad krever helikoptertransport/ny vei. Antatt merkostnad: kr ,-. Utover de økonomiske merkostnadene vil justeringen ikke medføre vesentlige ulemper for Mørenett ved bygging eller drift av ledningen. Alternativ 1.2.1: Dersom ledningen, med utgangspunkt i de nye fjordspennpunktene, i større grad skal følge omsøkt trasé, vil det bli innført større vinkler, og ledningen vil bli noe lengre (ca. 0,1 km). Dette vil føre til en ytterligere kostnadsøkning på grunn av øket lengde og tyngre masteløsninger. Antatt merkostnad: kr ,-. Miljømessige konsekvenser Alternativ 1.2: En flytting av spennmastene sørover vil medføre at hele fjordspennet vil flyttes sørover og nærmere Bjørke. Den nærmeste av dagens ledninger ligger i dag ca. 700 m fra munningen av Vikelva innerst i Bjørke, men ved den justerte traséen vil fjordspennet gå ca. 400 m fra elvemunningen. Også ved Tysseøyra vil spennet komme nærmere, fra ca. 280 m til ca. 160 m. At spennet føres nærmere bebyggelsen kan oppfattes som negativt av beboere og besøkende, men det vurderes likevel som positivt at spennet reduseres fra to til en ledning. Fra spennmastene vil dette alternativet vil gå lenger oppe i den nordvendte dalsida i Bakkedalen. Ledningen vil gå noe mer på tvers av dalføret og dermed kunne komme i konflikt med trekkruter for fugl, jmf Side 3 av 5

4 saksframlegget i høringsuttalelsen fra Ørsta kommune. Hovedretningen for ledningen vil likevel bli langs dalføret, og dette vil dermed bli en liten endring i forhold til dagens linjeføring. For de som ferdes i den nedre delen av dalen vil ledningen bli mindre synlig, siden den vil ligge lenger fra elva og veien fremover dalen. Alternativet kan medføre større inngrep i terrenget dersom ledningen blir bygget ved hjelp av adkomstveier og ikke utelukkende helikoptertransport, da alternativet har større avstand til eksisterende veier. Inngrepene i den nede delen av Bakkedalen vil i større grad også bli spredt med dette alternativet, med veier og kraftverk samlet nede i dalbunnen og kraftledningen lenger oppe i dalsida. Dette alternativet vil medføre at en unngår å få ledningen gjennom området som er avmerket som utsiktsområde i høringsuttalelsen til Sætre Gard. Ledningen vil gå ca. midt gjennom det avmerkede området for utviklings i samme høringsuttalelse. Alternativ 1.2.1: Dette alternativet vil gå mer nordvest fra spennmastene og treffe opprinnelig omsøkt trasé omtrent ved Litlekvile. Alternativet går mer på tvers av dalføret og vil i større grad være til hinder for trekkende fugl, jmf. saksframlegget i høringsuttalelsen til Ørsta kommune. Alternativet vil i større grad gå i et område med eksisterende veien, og vil kreve mindre anleggsveier enn justert alternativ sør. Alternativet vil berøre søndre del av det avmerkede utsiktsområdet og gå tvers gjennom det avmerka utviklingsområdet i høringsuttalelsen til Sætre Gard. JUSTERING AV TRASÉ FORBI KULTURMINNE I BAKKEDALEN Vi har hatt noen runder med Møre og Romsdal fylkeskommune for å finne trase med akseptabel avstand til kulturminnet. Fylkeskommunen har vurdert trasejusteringen ved alternativ 1.3 som vist under og godkjent denne. Her vil ledningen gå ca. 35 m frå kulturminnet. Figur 3 Alternativ 1.3 går utenom kokegropen markert med brun skravur Side 4 av 5

5 Ulsteinvik, Utarbeidet: Fagkontroll: Godkjent: Oline Kleppe Marius Skjervold Per Reidar Hagen Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 5 av 5