Alt. 3 ØYGARDEN k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

Transkript

1 Alt. 3 ØYGARDEN k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

2 Alt. 3 ØYGARDEN 7 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 57

3 DELOMRÅDE 11: ELTREVÅGEN VERDI LANDSKAPETS VERDI n stor Eltrevågen er en grunn og krokete våg som strekker seg inn til fylkesvegen. Noen eldre gårdshus utgjør kjernen i bebyggelsen som består av spredte bolighus og en naustrekke ned mot sjøen. Vegetasjonen er sparsom; lyng på de ytre nesene, noe tilplanting i hager, og ellers granplantefelt på østsiden av fylkesvegen. Terrenget er småkupert men uten store høyder, og gir ikke rom for særlig lange siktlinjer, annet enn utover mot sjøen. Vågen og neset med bebyggelse og naustrekke utgjør et helhetlig, stedstypisk og verdifullt landskap. Beliggende ved sjøen er dette området i tillegg sårbart for inngrep som synes i silhuett over det lave terrenget. OMFANG 0-alterantivet I kommuneplanen for Radøy er Eltrevågen lagt ut til hyttebygging og bolig med mindre friområder mellom. Dette innebærer ingen store forandringer fra dagens situasjon. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Sjøkabelen legges gjennom hele vågen og trekkes opp til terrengets høyeste punkt, der den første masta plasseres. Det blir dermed ingen synlige inngrep i selve vågen, som altså ikke blir direkte berørt av inngrepet. Høyden som første mast plasseres på, er dekket av et granplantefelt. Dette absorberer inngrepet til en viss grad, men masta rager over trehøyde, og vil dessuten eksponeres gjennom ryddebelte for kabel. Omfanget på dette inngrepet er begrenset ved at masta plasseres så langt inne på land, og bort fra verdifullt kulturmiljø, men det er likevel på grunn av synlighet til masta fra bebyggelse og veg. Alt. 1 KONSEKVENS Alternativ 1: Liten negativ konsekvens (-) AVBØTENDE TILTAK Det kan vurderes å trekke kabel noe lenger langs traséen for å få første mastepunkt bak terrenghøyden og granplantefeltet i forhold til opplevelse fra bebyggelse og veg. Eltrevågen sett fra sjøen. Forankringsmast for luftledning visualisert (vist i gul sirkel). Fra sjøen er anlegget synlig, og av ubetydelig omfang k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

4 Fotomontasjen viser Alternativ 1 fra Eltrevågen og forbi Kvalheimsvatnet. Sjøkabel legges inn fjorden og trekkes opp gjennom gårdsveg til forankringsmast bak skogholt. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p Eltrevågen mot mastepunkt, sett fra vest. 59

5 DELOMRÅDE 12: KVALHEIMSVATNET VERDI LANDSKAPETS VERDI n stor Kvalheimsvatnet er et av de mange vannene som ligger i terrengfoldene på Radøy. Vannet grenser i vest til kulturlandskap med beitemarker, mens det i øst og sør er omkranset av barskog og myrer. Fra fylkesvegen har man sikt over kulturlandskapet og ned til vannet. Dette gjør vannet viktig i folks bevissthet, noe som er med på å øke sårbarheten i forhold til inngrep i dette området. Hele landskapsrommet omkring vannet representerer de landskapstypene som preger Radøy; kulturlandskapet, granskogen og myrene. Det går en 22 kv ledning gjennom området i dag, men med unntak av den, fremstår landskapet som harmonisk og preget av inngrep. Landskapet er derfor sårbart for inngrep som kan forstyrre dette bildet. OMFANG 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon. KONSEKVENS Alt. 1 Alternativ 1: Liten negativ konsekvens (-) ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftspennet passerer over en sørlig flik av vannet. Området er beferdet her, så omfanget av inngrepet bedømmes ut fra fjernvirkningen; synligheten fra vestsida av vannet. Dagens linje synes her, og den nye vil bli høyere med et kraftigere ryddebelte. Traséen ligger imidlertid lenger unna og mindre eksponert, og har dermed omfang. AVBØTENDE TILTAK Det er behov for avbøtende tiltak på denne strekningen. Kvalheimsvatnet sett fra kulturlandskapet ved Kvalheim. Eksisterende 22 kv krysser midt over vannet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

6 Kvalheimsvatnet sett fra sør. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 61

7 DELOMRÅDE 13: HAVET VERDI LANDSKAPETS VERDI Landskapsområdet omfatter Havet - en av de største sammenhengende lavlandsmyrene som er igjen i Hordaland, og vurdert som et svært viktig naturområde. Som landskapselement har den også stor verdi i form av sin representativitet og helhet. Med sin høye verdi er Havet svært sårbart for inngrep, i tillegg til at myra topografisk ikke absorberer denne type inngrep, men snarere eksponerer dem. Havet er noe grøftet i kantene, og både selvfrødd og plantet skog brer seg inn over myra fra omgivelsene. Strømforsyningen til Litleveiten passerer over myra på en enkel rekke med trestolper. En viktig faktor for å opprettholde dette områdets store verdi, er at myras utstrekning ikke blir redusert verken av inngrep eller gjengroing. n stor OMFANG 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon. Alt. 1 KONSEKVENS Alternativ 1: Stor negativ konsekvens (---) ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Ledningen passerer over myra helt i nordgrensa. Det er trolig ikke behov for et mastepunkt inne i selve naturområdet, men inngrepet kommer likevel i berøring med myra ved at linene passerer over og dermed begrenser det tilnærmet urørte områdets utstrekning. Omfanget av inngrepet er moderat ved at det ligger helt i utkanten av naturområdet. Eksisterende ledning over myra må også tillegges vekt, men samtidig er den planlagte ledningen av en helt annen dimensjon enn den lokale strømledningen, og anlegget blir eksponert mot hele myra. AVBØTENDE TILTAK For at ledningen ikke skal komme i konflikt med dette naturområdet må traséen justeres nordover og bort fra det visuelle influensområdet rundt myra. En fare da er at konflikten øker i forhold til Kvalheimsvatnet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

8 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 63

9 DELOMRÅDE 14: BYNGJO VERDI LANDSKAPETS VERDI n stor Ved Byngjo er et boligfelt under utvikling, med eneboliger liggende rundt og oppå neset vendt mot sørvest. Området har tilkomst fra fylkesvegen på en smal delvis asfaltert, delvis gruset veg. Inne i vika er det ved sjøen fylt ut et kaiområde med molo. Utbyggingen er fersk, noe området bærer preg av, med nakne steinfyllinger og grovplanerte vegkanter. Boligområdet grenser til friluftsområdet Byngjo som har en viktig funksjon som badeplass. For boligområdet må landskapsverdien sies å være, og sårbarheten i forhold til inngrep er ut fra hensynet til landskapet redusert når området allerede er utbygget. OMFANG 0-alternativet Området er i kommuneplanen lagt ut til boligformål, det meste av dette feltet er bygget ut, men det kan enda komme til noen hus. Situasjonen vil ikke endre seg nevneverdig fra i dag. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 2 Sjøkabel trekkes på land og går videre til jordkabel som skal opp til fylkesvegen og følge denne videre. I meldingen er ilandføringspunktet vist på et område med naturlig strandlinje, som her består av svaberg. Dette er uheldig i forhold til hvilke terrengspor grøfta vil etterlate seg. Videre opp til fylkesvegen legges kabelen i vegen, noe som vil være svært skånsomt for landskapet, under forutsetning av at det lar seg gjøre å plassere kabelen innefor eksisterende vegbredde, med de ulempene dette medfører for beboerne i anleggsperioden. Inngrepet er dermed kun av et omfang i forhold til landskapsmessige forhold, og det kan reduseres ytterligere ved særlig skånsom behandling av strandsona. Alt. 2 KONSEKVENS Alternativ 2: Liten negativ konsekvens (-) AVBØTENDE TILTAK Kabelen bør trekkes opp på land i forbindelse med moloen og bryggeanlegget, for å legges i vegen gjennom hele boligområdet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

10 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 65

11 DELOMRÅDE 15: BØVÅGEN VERDI LANDSKAPETS VERDI n stor Bøvågen er det mest tettbygde området langs traséen. Fylkesvegen går gjennom bygda, og bebyggelse og annen infrastruktur forholder seg til denne. Bøvågen er et sammensatt område med kulturlandskap, bebyggelse og naturlandskap. Bøtjørna er vurdert som en viktig naturtype på Radøy, og sammen med Hauglandsvatnet utgjør det verdifulle elementer i dette landskapet. Kirka med sin beliggenhet og symbolverdi, er et bygg med stor verdi. Ungdomshuset Gradnatun i Austrevågen og mye av den opprinnelige gårdsbebyggelsen har også verdi mens noe av den andre bebyggelsen heller bidrar til å forringe landskapskvaten. Som bebygd landskap er dette området ikke veldig sårbart for inngrep av type kabel. Områdets verdi vurderes både ut fra naturmessige og bygningsmessige forhold til å være jevnt over bra, men ikke særskilt på noen måte. 0-alternativet Bøvågen er et av kommuneplanens utviklingsområder. Det legges i tillegg til dagens bebyggelse, ut felt til ny boligbygging på sørsida av fylkesvegen, vis á vis barnehagen. Gjeldende planstatus innebærer ingen store endringer for dette området. 0-alternativet vil fremstå omtrent som i dag. OMFANG Alt. 2 KONSEKVENS Alternativ 2: Ubetydelig konsekvens (0) ANLEGGETS OMFANG Alternativ 2 Kabelen planlegges lagt i fortau langs fylkesvegen, som langs noe av strekningen må oppjusteres og utvides i forbindelse med tiltaket. Landskapsmessig innebærer dette at noe vegetasjon i hagegjerder forsvinner og at enkelte vegfyllinger og skjæringer kommer til. Disse sårene er imidlertid på det flate jordbrukslandskapet relativt beskjedne, og vil med tiden dessuten gro til - med ett unntak; der vegen klatrer ned til Austrevågen er terrenget svært sidebratt. En vegutvidelse vil medføre en høy fjellskjæring under barnehagens tomt. Som en positiv effekt av tiltaket kommer en ryddigere vegstrekning, der man med dette tiltaket har sjansen til å sanere gamle ledninger i lyktestolpene langs vegen, ved å grave dem ned i grøfta, og dertil supplere vegbelysning langs strekninger der det mangler i dag. Tiltaket kommer altså ut med et omfang forutsatt at opprydning gjennomføres som en del av anlegget. AVBØTENDE TILTAK For å unngå store terrenginngrep i forbindelse med kabelen, kan den legges utenom fylkesvegen et stykke. Det anbefales at kabelen, fra innkjøringen til barnehagen, trekkes over vegen og ned til Bøelva. Over elva kan den følge betongkloppen frem til anlegget i Austrevågen, og deretter legges mellom bygninger og jorder opp mot fylkesvegen igjen, der denne gjør en krapp sving. Ved å gå utenom denne mest kuperte strekningen av fylkesvegen, forårsaker ikke kabelen store terrengsår i seg selv k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

12 k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 67

13 DELOMRÅDE 16: BIARÅSEN VERDI LANDSKAPETS VERDI n stor Mellom fylkesvegen, Færevatnet, Litleveiten og Bøvågen ligger et større skogs- og myrparti som er mye brukt til friluftsliv. Landskapet her er typisk for denne delen av Radøy, med langsmale, fuktige forsenkninger i terrenget, granplantefelt og noen åpnere myrer. Dette landskapet er vanskelig å oppleve overordnet. Det er ingen høyereliggende utsiktspunkter i området, og skogen dekker mye av terrenget. Lengre sikt og overblikk får man bare i myrområdene og på hogstfelt. Det er altså først og fremst nærvirkningen som er viktig i dette terrenget. I tillegg er skogslandskapet sårbart i forhold til det klare visuelle sporet som settes av ryddebeltet. OMFANG 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftledningstraséen passerer over skogsområdene langt fra veg og bebyggelse, og oppleves kun fra stiene i området. Denne nærvirkningen er selvsagt uheldig, men omfanget må sies å være relativt beskjedent. Alternativ 2 Kabeltraséen ligger langs fylkesvegen med en avstand som muliggjør en fremtidig vegutvidelse uten at den kommer i konflikt med kabelen. Granskogen står så tett langs vegen, at den noen steder nesten oppleves som en grønn tunnel. I forbindelse med grøfta vil det måtte ryddes skog i en 3-5 meter bred sone langs vegen, noen ganger bredere, avhengig av vegens vertikalkurvatur. Endringen vil oppleves både fra vegen og fra lufta, men hvorvidt dette er et inngrep av omfang kan diskuteres. Grøfta i seg selv vil gro igjen uten å etterlate seg tydelig spor, vegrommet åpnes opp for bedre sikt og opplevelse, og granplantefeltene er produksjonsskog som uansett vil komme til å felles når den er hogstmoden. Siden ryddebeltet i dette tilfellet understreker et allerede eksisterende anlegg i området, vegen, skaper det heller ikke nye spor eller retninger i landskapet. På grunn av den oppryddende effekten skogryddingen har, vurderes kabeltraséen til å ha et omfang langs denne strekningen. Alt. 1 Alt. 2 KONSEKVENS Alternativ 1: Liten negativ konsekvens (-) Alternativ 2: Liten positiv konsekvens (+) AVBØTENDE TILTAK Behovet for avbøtende tiltak vurderes som aktuelt for denne strekningen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

14 Fylkesveg gjennom tett granskog k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p Visualisering av alternativ 2; kabel langs vegen med plass for vegutvidelse 69

15 DELOMRÅDE 17: SMÅKLOPPA LANDSKAPETS VERDI Delområdet omfatter bekkedraget mellom Færevatnet og Villangervågen, som er vurdert som en viktig naturtype på Radøy. Landskapet er representativt for denne delen av øya, som et tydelig avgrenset langstrakt våtmarksdrag. Fylkesvegen krysser daldraget, på langs av de relativt bratte sidene, og på steinfylling på tvers av bekken. Dette punktet er også utgangspunkt for én av turstiene i området. Eksisterende 22 kv krysser draget lenger nord, og kan skimtes fra vegen. Landskapet er sårbart for inngrep som kan forstyrre vann og vegetasjonsbalansen i våtmarka. I tillegg åpner den lave våtmarksvegetasjonen i bunnen av daldraget opp for lange siktlinjer i forhold til inngrep på tvers. 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område, og er dessuten båndlagt som reservevannskilde. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftledning over myrdragene vil synes både fra fylkesveg og turveger, og vil oppleves som et forstyrrende element i et ellers helhetlig og naturpreget landskapsrom. Inngrepet er ikke direkte i berøring med den verdifulle naturtypen, så lenge mastene plasseres utenfor daldraget, men omfanget oppleves likevel som relativt. Alternativ 2 Kabelgrøft innebærer et direkte inngrep i terrenget, som i de fleste tilfeller vil kunne kamufleres og tilbakeføres til naturlig tilstand. Over bekkedrag og myr vil imidlertid kabelgrøfta kunne få konsekvenser for vannbalansen, noe som påvirker vegetasjonens artssammensetning og dermed gir visuelle spor. Dette er avhengig av dybden på myr og på grøft, og om kabelanlegget vil opptre som en barriere. Ut fra usikkerheten om utfallet av dette anlegget, må omfanget sies å være av et visst omfang. VERDI n stor OMFANG Alt. 1 Alt. 2 KONSEKVENS Alternativ 1: Middels negativ konsekvens (--) AVBØTENDE TILTAK Alternativ 2: Middels - n negativ konsekvens (--/-) Dersom jordkabelen i alternativ 2 legges inn i veggrunnen over myrpartiet, vil kabelen i seg selv ikke gripe inn i myras vannbalanse, ved at det bare blir én barriere (vegen). Dette vil redusere det antatt negative omfanget av kabelen. Myrdraget sett fra bru på vegen, mot nord k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

16 Enden av Færevatnet med bekkedrag nordover sees som et tydelig avgrenset daldrag - eller rad i landskapet. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 71

17 Sikt sørøstover fra bru over myrdrag. Fotomontasjen viser ledningsspenn og ryddebelte på tvers av fylkesvegen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

18 Fotomontasje viser Alternativ 1 fra sørøst, luftledning med ryddebelte på tvers av myrdrag. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 73

19 DELOMRÅDE 18: MJØS LANDSKAPETS VERDI Nordøst på øya, rundt Mjøs og Straume finnes de viktigste produksjonsområdene på Radøy, og kulturlandskapet er dominerende landskapstype. I eiendomsgrensene og på enkelte teiger utgjør plantet gran tydelige linjer og volumer i et ellers åpent og bølgende landskap. Bebyggelsen på Mjøs ligger langs ryggen av terrenget mellom Nordangsvågen og Mjøsvatnet. Eksisterende 22 kv krysser over vannet og de nordre jordene. Landskapet har verdi som kulturlandskap og det er sårbart for inngrep på grunn av den vide åpenheten og tilgjengeligheten til området, som gjør at et inngrep eksponeres tydelig. 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftledningen krysser vannet og eksisterende 22 kv i samme punkt. Dette er uheldig med tanke på at vannet utgjør en estetisk kjerne i landskapsrommet det ligger i, og vil få forringet sin verdi ved at de to linjene på kryssende kurs dominerer landskapsrommet visuelt. I dette tilfellet, der det er god synlighet til linja, og den dessuten kommer i nærvirkning med dyrket mark, utgjør den et inngrep av større omfang. Alternativ 2 Fra fylkesvegen trekkes kabeltraséen inn over utmarka ved Mjøs, og mellom bebyggelsen mot Nordangsvågen. Trasékartet i meldingen viser et litt uavklart kabelforløp gjennom Mjøs, men det forutsettes at grøft legges utenom dyrket mark og randvegetasjon, og at den gjennom bebyggelsen legges ned i veggrunn. Ut fra disse kriteriene skal kabelgrøft kunne absorberes i terrenget, slik at omfanget av tiltaket blir svært. Alternativ 3 Alternativet skiller lag med alternativ 1, og fortsetter nordover fra gårdsbruket på Mjøs. Traséen har dermed samme omfang som alt. 1 i forhold til kryssing av vann og eksisterende 22 kv-linje. VERDI n stor OMFANG Alt. 1 Alt. 3 KONSEKVENS Alt. 2 Alternativ 1: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) Alternativ 2: Ubetydelig - n negativ konsekvens (0/-) Alternativ 3: Middels - stor negativ konsekvens (--/---) AVBØTENDE TILTAK Luftledningen krysser vannet fordi den er trukket unna bebyggelsen på Mjøs - et hensyn som taler for at den skal ligge så langt nord. Parallellføring av ledningen med eksisterende 22 kv-ledning, vil ikke løse situasjonen fordi de to linjene er svært ulike i dimensjon. Inntrykket av de to vil fortsatt være kaotisk. Kabling av 22 kv-ledningen bør vurderes, for å rydde opp i landskapsbildet over vannet. Gårdsbruk ved Mjøs. Dagens 22 kv-linje krysser over vannet k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

20 Visualisering av alternativ 1 / 3 - luftledning, der den krysser vann og eksisterende 22 kv-ledning. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 75

21 DELOMRÅDE 19: NORDANGSPOLLEN LANDSKAPETS VERDI Nordangspollen utgjør et klart avgrenset landskapsrom, langsmalt og med bratte sider. Relieffet er større her enn i de andre radene i landskapet, og det flate fjordgulvet understreker rommet. Rommet deles av en knaus (Knappen) som utgjør brosted mellom de to breddene av fjorden. På Knappen er det etablert småbåthavn. Terrenget er bratt og kupert både på Knappen og på fjordbreddene, så vegen ligger presset inn i terrenget. I det langsmale rommet er sikten god i hver retning fra Knatten. Dagens 22 kv ledning skimtes fra vegen i nord. Landskapet er sårbart for inngrep i bratt terreng, som medfører skjæringer eller fyllinger, og dessuten for inngrep på tvers av dalrommet, som synes godt fra lang avstand. 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftspennet passerer over fjorden nord for dagens 22 kv. Opplevelsen av anlegget fra vegen og Knappen vil være relativt beskjeden, men med standpunkt i nærføringsområdet over fjorden vil inngrepet oppleves som. Inngrepet er totalt av et visst omfang. Alternativ 2 Kabeltraséen er planlagt i vegen ned til fjorden og videre over Knappen over til andre siden. Dette medfører tiltak i vegen som er smal og ligger presset i terrenget. Dersom graving til kabel medfører utvidelse av veg, vil omfanget av tiltaket bli, ved at det forårsaker skjæring eller eventuelt fylling rundt Knappen. Brua mellom Nordanger og Knappen må trolig rustes opp for å unngå senere justeringer av kabelen. Alternativ 3 Traséen går fra Mjøs nordover mot Rapneset, med et mastepunkt på Bogen hvor Nordangervågen er på sitt smaleste fordi denne knausen stikker seg ut i fjorden. Masta blir dermed stående midt i siktlinja gjennom vågen, med spennet 40 meter over vannflata, og fremstår godt eksponert og med omfang. VERDI n stor OMFANG Alt. 2 Alt. 3 Alt. 1 KONSEKVENS Alternativ 1: Middels negativ konsekvens (--) AVBØTENDE TILTAK Alternativ 2: Stor - negativ konsekvens (---/--) Alternativ 3: Middels-stor negativ konsekvens (--/---) Det bør vurderes å legge kabelen i alternativ 2 nord for Knappen, i en fjordkryssing. På den måten unngås inngrep i vegen. Grøfta kan i større grad tilpasses terreng som lar seg tilbakeføre etter inngrepet. Traséen blir dessuten kortere. For alternativ 3 bør det vurderes en annen masteplassering, som ikke ligger inne i fjordrommet. Nordangsvågen (Bogen er markert med rød pil) Veg gjennom Mjøs ned til Nordangspollen k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

22 Nordangspollen med Knappen sett fra sør. k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 77

23 DELOMRÅDE 20: STRAUME LANDSKAPETS VERDI Mellom Nordangsvågen og fjorden ligger et jordbruksområde med lange tradisjoner, noe flere fornminnefunn tyder på. Gårdsbebyggelsen ligger samlet på en høyde nord i området, med langstrakte teiger sørover, med innmark, beite og granskog. Landskapet er markert oppdelt i noen av eiendomsgrensene på grunn av skogen, men sikten er god langs de åpne jordene, og over beitemarker og myrer i randområdene. Områdets verdi som kulturlandskap er viktig. 0-alternativet Arealet dekkes i kommuneplan av LNF-område. Planstatus for området innebærer dermed ingen endring fra dages situasjon. ANLEGGETS OMFANG Alternativ 1 Luftledningen går på tvers av teigene i kulturlandskapet sør for bebyggelsen på Straume. Ledningen vil synes både fra veg og bebyggelse, og vil utgjøre et tydelig retningsbestemt inngrep på tvers av landskapets naturlige linjer. Fra Straumegårdene, som ligger høyere enn landskapet ledningen går gjennom, vil utsikten vestover by på reflekterende liner i ettermiddagssola. Alternativ 2 Kabelen lokaliseres til driftsveg gjennom utmarka. Så lenge anlegget ligger i veggrunnen vil den ikke utgjøre noe inngrep, fordi landskapet helt lar seg tilbakeføre til dagens bilde. VERDI n stor OMFANG Alt. 1 Alt. 2 KONSEKVENS Alternativ 1: Middels negativ konsekvens (--) Alternativ 2: Ubetydelig konsekvens (0) AVBØTENDE TILTAK En samlokalisering med dagens 22 kv-ledning kan vurderes for å få ledningstraséen lenger unna bebyggelsen. Krysningspunkt ved riksvegen for Alternativ 1. Ledningen spenner over kulturmarka k V m o n g s t a d - k o l l s n e s

24 Straumegårdene sett fra sør mot brua over Fosnstraumen k o n s e k v e n s e r f o r l a n d s k a p 79