300(420) kv Mongstad-Kollsnes. Beskrivelse av mulige avbøtende tiltak. Søknad om trasøendringer og endring av tomt for transformatorstasjon.

Transkript

1 Morgendagen er her I bkk.no ": BKK Olje-ogenergidepartementet Postboks8148 Dep, 0033 Oslo. Deres ref.: Vår ref.: Dato: (420) kv Mongstad-Kollsnes. Beskrivelse av mulige avbøtende tiltak. Søknad om trasøendringer og endring av tomt for transformatorstasjon. Visertilmøteijunii år, ogettersendersomavtaltdenetterspurteinformasjonog vårevurderingerav muligeavbøtendetiltak.noenforslagtilløsningerer så omfattendeat nysøknadvilværepåkrevet,og vi fremmerderfordissesamtidigforå sparetid. Søknadom tilleggskonsesjoner følgersomvedlegg1. Ny transformatorstasjon på Lindåsneset Vi søkerom en alternativplasseringav nytransformatorstasjon lengersør, fordidet ikkefremstårsom nødvendigå føre 420 kv linjenelikeinntileksisterendemongstadtransformatorstasjon ogtransformere der. I tilleggvilen lokalitetlengersøråpnefor samlokaliseringmedfremtidigøkt 132 kv/22kv transformeringsbehov i området.det giren samordningsgevinst medbådeøkonomiskeogarealmessige besparelser.denytre420 kv ringen(modalen Kollsnes)kan kortesnedmed2 kmvedvalgav en slik løsning. Utvidelseav Mongstadtransformatorstasjon vilfremdelesløsevåre utfordringer,menen nyseparat stasjonfremstårnå somen merattraktivløsning.dennenyetomtener peri dag ikkeundersøktmed hensynpå kulturminner.planener at kulturmyndighetene skalundersøkeoverflatenpå tomtennå i høst ogforhåpentligviskunnefrigjøredentil utbyggingfør sluttbehandlingav søknaden. Planeneer forelagtde berørtekommunene,ogde harstiltseg positivetilendringen.statoiler forelagt ulikeløsninger,ogforeliggendeplasseringer i samsvarmedstatoilsineønsker.statoiljobbermeden reguleringsplanfor området,ogtomtenvilbliinnarbeideti denneslikdet er visti figurenunder.stasjonen er plassertslikat den i minstmuliggradskalblisynligfra bebyggelseni sør. Mongstadtransformatorstasjonliggerca. 1 kmvestfordenne. \ in/12 3 Pfaisolno traneformaloralwan Alonist.d NI,0030 0B Figur1 Utsnittfraforslagtilregulenngsplansomvisertomtforny transformatorstasjon. BKK NETr AS Kokstadvegen 37, Postboks 7050, 5020 Bergen I T: I E: firmapost@bkk.no Org nr : NO BKK AS: NO MVA 1Bankkonto:

2 2 Det blir noen små endringer i 420 kv traseene for at ledningene skal kunne knyttes til den nye stasjonen. Eksisterende 132 kv mellom Seim og Mongstad går rett gjennom planområdet, den kuttes og avsluttes i stasjonen. Situasjonsplanen som viser anlegg for omsøkt 420 kv transformeringsanlegg med tilhørende anlegg, samt bryterfelt for 132 kv og planer for fremtidig utvidelse følger som vedlegg 2. Ny trase mellom Lurefjorden og Mongstad BKK er bedt om å se på en løsning som går utenom Tytebærneset, og som i større grad samlokaliserer infrastrukturen i planområdet. BKK søker om dette alternativet som et tillegg til de allerede omsøkte løsningene. Dette blir en dyrere løsing fordi den medfører mer kabel, men ilandføringen blir på et mer gunstig punkt med hensyn på strandsonen. Det er siden våre søknader i 2007 og 2009 vedtatt en ny kommunedelplan for området. Vi samordner eksisterende og planlagt infrastruktur for å få redusere oppdeling av industriog friluftsområder. Ny trase for kabel på sørsiden av Radøy BKK søkte i 2007 om en kabeltrase' gjennom Kuvågen, men trakk denne søknaden for ikke å vanskeliggjøre en senere mudring av vågen og større båthavn. Alternativt søkte vi på en trasé på land, og bruk av jordkabel. Beboerne i planområdet har reagert på dette, fordi de er engstelige for de helsemessige konsekvensene. De har senere gitt uttrykk for at de heller ønsker en sjøkabel som i opprinnelig søknad. BKK har ikke noe informasjon som tilsier at en jordkabel i dette området bør unngås av heisemessige årsaker, men vil tilrettelegge for at en løsning med sjøkabel gjennom Kuvågen også kan velges. BKK fremmer derfor den opprinnelige søknaden igjen med en liten trasendring ytterst i vågen. Det foreligger nå to alternative løsninger for ilandføring av kabel for sørsiden av Radøy. Slik vi vurderer det i dag er kostnadsforskjellene marginale. BKK har ingen klare preferanser til valg av løsning. Beskrivelse av oljetrykksanlegg, plassering og utforming BKK mener at de omsøkte anlegg kan etabieres med PEX kabel, og da vil vi ikke trenge plasskrevende pumpestasjoner. Dersom det viser seg at det likevel blir nødvendig, må det settes av plass til de anlegg som beskrives i det følgende: Bruk av oljetrykkabel gjør at det blir nødvendig med pumpestasjoner på land i hver ende av landtaket. Ved stasjonen må det bygges kabelmuffer på stativ for overgang til en endemast for luftledningen. Kabelen kan også trekkes et stykke inn på land slik at man har en viss fleksibilitet med plassering av pumpestasjonen. Skiøtekum En skjøtekum er en betongkum rundt et skjøtepunkt. Her står det gjerne også noen trykktanker. Oslo Lysverker har slike på oljekabelanlegg. Slike kummer er hensiktsmessige i byområder der det i ettertid vil være vanskelig å komme til for å kontrollere skjøter og etterfylle olje. Adgang til skjøtekummen skjer gjennom låste luker. BKK har ikke skjøtekummer på oljekabelanlegget i Øygarden av følgende grunner: Skjøten er lett tilgjengelig for reparasjon. Det er svært sjelden feil på oljekabelskjøt. Det er ikke behov for trykktanker og stoppskjøter når man har pumpestasjoner. Oljekabelskjøtene legges i en sandfylt grøft på samme måte som en PEX-kabelskjøt. Unntaket er hvis det i et landtak må monteres overgangsskjøt mellom oljetrykkskabel og PEX-kabel. Slike overgangsskjøter er ikke utviklet på 420 kv-nivå. Overgangen må da skje over en SF6-boks. Dvs. to SF6-ender mot hverandre, en mot oljekabelen og en mot PEX-kabelen. Et slikt anlegg vil kreve trykkovervåkning av SF6 delen. Det må også være lett tilkomst for kontroll og etterfylling av SF6. Størrelsen på en slik kum kan være om lag 4 m bred, 6 m lang og 2,5 m høy. Kummen må ha gode rømningsveier.

3 3 Det vil være naturligå fortsette med oljekabel også på land helt fram til endemast. Muffehus o um estasener Et muffehus kan lages på flere måter. Det mest omfattende er et lukket betonghus med endemuffene beskyttet bak betongvegger. Den enkleste løsningen vil vere at endemuffene kan stå på 2,5m høye stativer på et inngjerdetområde. Endemuffene plasseres ved luftledningensendemast. Her er det i praksis ingen forskjell på et PEX-kabelanlegg og et oljekabelanlegg. Bildene under viser endemuffer bak betongvegger for 300 kv-anlegget i Øygarden. Figur2 Endemufferforoljetrykksanleggi Øygarden.Det øverstebildeter fraanleggsfasenog viserbetongkassene rundtmuffene.bildetunderviserferdiganleggmedinnstrekksstativog bygningsomrommerbl.a oljetankog pumpestasjon. Pumpestasjonen må stå inne i en bygning, den kan være som vist på fremsiden av betongveggen på bildetover. For å få plass til en pumpestasjon kreves et bygg som er om lag 20 m langt, 6 m bredt og 5 m høyt. Innholdet i en slik pumpestasjon er typisk: oljetank, pumpesystem, kompressor, styringspaneler, signalanlegg, fjernstyring,teleskap, diesel nødaggregat, lager, WC. Det bør bygges pumpestasjon i hver ende av kabelen da den ene kan virke som reserve for den andre og sikre kontinuerligdrift.

4 4 Plasserin rmin llandføring av oljekabel krever landanlegg som medfører større eller mindre landskapsinngrep, avhengig av valgt løsning og plassering. Lokalisering av ilandføringspunkt, landanlegg og luftledninger må optimaliseres for å redusere konflikt med bebyggelse og naturverdier. Forskyvning av alternativ 1 ved Saltvika Radøy BKK er bedt om å se på muligheten for å flytte alternativ 1 på Radøy noe sørover for å få større avstand til Saltvika og for å få noe mer bakgrunnsdekning av skog. BKK har sett på en løsning der vi forskyver ilandføringspunktet med ca. 100 meter. Da får ledningen en avstand på ca. 100 meter til den nærmeste viken. Vi vil da sannsynligvis være utenfor det landskapsarkitekten kaller for nærføringssonen (tre ganger høyden av masten), men fremdeles være innenfor nærvirkningssonen (9 x høyden av masten), jfr. rapport om landskap side 7. Det er så langt vi kan vurdere det ut fra foreliggende eiendomskart ingen nye grunneiere som blir berørt, men eiendommene blir berørt på en annen måte. Avstanden til gårdstun på Straume økes med ca. 100 meter i forhold til den omsøkte løsningen. Dette alternativet vil medføre ca. 60 meter mer sjøkabel, en ekstra mast og ca.130 meter lenger luftledning. Det får en merkostnad på anslagsvis 2 millioner kroner. Figur 3 under viser eksisterende ledning med gul strek og den vurderte med blå strek. Vi har tidligere observert at enden av skogsbilvegen til Saltvikene tidligere er brukt til velteplass for tømmer. Det vil bli restriksjoner på bruk av kran som følge av ledningen, alternativt kan velteplassen flyttes utenfor faresonen. Figur 3 Beskfivelse av altemativ trase ved Straume og Saltvika. Kabling av 22 kv ledningsanlegg på Radøy BKK har tidligere vurdert en rekke strekninger som ble foreslått som avbøtende tiltak da søknaden var på høring. BKK er nå bedt om å prioritere noen av disse. Vi har valgt de strekningene som vi opplever som mest skjemmende, og som samtidig kan erstattes med jordkabelanlegg uten store praktiske problemer. Strekningene av merket av på et flyfotobilde, og følger som vedlegg 3. R3: Rik d-b Hau land-kvalheim-håland Denne ledningen går vinkelrett på omsøkt trase. Selv om den er av mindre dimensjon, vil det rydde i landskapsbildet dersom den kables i en strekning på 2,5 km som vist i vedlegget. Ledningen Kvalheim Håland er bygget i 1985, og er i god stand. Kostnadsanslag kr 2,7 mill. kroner.

5 5 R4: Håland-Litletveit Denne ledningenkrysser"havet" som er en av de største sammenhengendelavlandsmyrenesom er igjen i Hordaland.Det er vurdert som et svært viktig naturområde,jfr. foreliggendekonsekvensutredninger. Distribusjonsledningengår paralleltmed den omsøkteledningenmed en avstand til denne på ca. 750 meter. Ledningener bygget i Kostnadsanslagfor 1,7 km er 2,2 mill. kroner. Nesvå en - Man er 1 km 22 kv lokallinjefra 1977 over Nesvatnetved Manger.Kostnadsanslagkr 1,4 mill. kroner. Trettholmen Klubbesøyne Hovedlinje bygget i Linjen krysser over flere sjøområder. Kostnadsanslag for å kable 3,5 km er kr 6 mill. kroner R6 og R7 ligger i flere kilometers avstand fra den omsøkte 420 kv traseen, men dette er ledninger som vurderes som skjemmende i det åpne kystmiljøet. Det vil derfor være et avbøtende tiltak for Radøy som helhet dersom disse luftledningsanleggene blir erstattet med kabel. Vi håper på en snarlig behandling av søknaden. Dersom dere har spørsmål eller ønsker mer informasjon fra oss, vennligst ta kontakt med Øystein Randal Berge på telefon eller e-post oystein.randal.berge@bkk.no Vennlig hilsen BKK NETT AS Thor Andrå Berg adm.dir Jens SI:/ ar - divisjonssjef Vedlegg Søknad om konsesjon Situasjonsplan transformatorstasjon på Mongstad (unntatt offentlighet) Flyfoto med 22 kv luftledninger