ÅRSPLAN 2011 TROMSTUN BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE. side 4 side 5 INNLEDNING KVALITET I BARNEHAGEN

Transkript

1 ÅRSPLAN 2011 TROMSTUN BARNEHAGE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING KVALITET I BARNEHAGEN side 4 side 5

2 Planlegging Vurdering Dokumentasjon SATSNINGSOMRÅDE: SPRÅKSTIMULERING OG SPRÅKMILJØ Språkutviklende lek Utforsking av skriftspråk Rim og regler, dikt og sang Fortelling og høytlesing FASTE TRADISJONER OG PLANLEGGINGSDAGER side 5 side 5 side 6 side side side side side side 14 Tromsøysundet barnehager Solstrandveien Tromsdalen Enhetsleder: Annalena Pedersen Telefon: E-post: annalena.pedersen@tromso.kommune.no Tromstun barnehage Tellusveine Tomasjord 2

3 Fagansvarlig: Carina Sjøblom Telefon: E-post: Avdelinger: Hompetitten: Kanutten: Nasse Nøff: Tussi: INNLEDNING Ifølge 2 i barnehageloven skal hver barnehage fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten. Årsplan utarbeides med bakgrunn i rammeplan for barnehagen. Årsplanen er en informasjon for foreldre, eiere og andre interesserte, samt et arbeidsdokument for personalet. Hvert år velger vi ut noen områder vi ønsker å vektlegge og fordype oss spesielt i. Våre planer for utvalgte områder beskrives i årsplanen. Tromstun har hatt en egen virksomhetsplan der man får en grundig oversikt over barnehagens verdigrunnlag og hvilke mål, innhold og arbeidsmetoder vi vektlegger. Der finnes bl.a en grundig gjennomgang av hvert fagområde, samt informasjon om alle våre tradisjoner. I løpet av våren 2011 kommer en ny virksomhetsplan gjeldende for de fire barnehagene i Tromsøysundet enhet. Årsplanen i år vil dermed ikke vise til spesifikke sider i virksomhetsplanen. Vi anbefaler at dere leser den nye virksomhetsplanen når den deles ut må ses på som et overgangsår der års- og virksomhetsplan (gammel og ny), overlapper hverandre. 3

4 KVALITET I BARNEHAGEN Vi skal ha fokus på å yte god kvalitet til våre brukere. Gjennom grundig arbeid med planlegging, vurdering og fokus på god dokumentasjon ivaretar vi utvikling og kvalitet i barnehagen. Sikre at hele personalet har satt seg inn i årsplan og ny virksomhetsplan, slik at alle vet hva barnehagen står for og vektlegger. Aktiv bruk av årsplan som et arbeidsdokument i planleggings- og evalueringsarbeid. Kvartalsevalueringer med utgangspunkt i satsningsområdet. Månedsplan med egen evalueringsdel. Kompetanseheving innenfor språkmiljø og språkstimulering og i forhold til voksenrollen (anerkjennende væremåte). Tenke løsningsfokusert og vektlegge det vi får til. Hverdagen skal preges av kvalitet og læring i barnas hverdag og i personalets arbeidssituasjon. Sikre at alle har god nok kompetanse og informasjon til å handle på en best mulig måte i ulike situasjoner. (myndiggjorte medarbeidere) Planlegging 4

5 God planlegging skal bidra til en best mulig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser. I planarbeid må det tas utgangspunkt i barns forutsetninger, interesser, behov og alder. Gjennom bl.a. månedsplaner og individuelle utviklingsplaner for enkelt barn synliggjøres planlegging. Vurdering Gjennom kontinuerlig vurdering skal vi sikre at barnehagen jobber med å øke kvaliteten på det pedagogiske arbeidet. Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon. Vi skal gi barna gode utviklings- og aktivitetsnivå i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Det jobbes konkret med vurderingsarbeid bl.a. i egen evalueringsdel på månedsplan, foreldresamtaler og kvartalsevalueringer i ledertemaet. Dokumentasjon Dokumentasjon skal gi foreldre/foresatte, lokalmiljø og kommune informasjon om hva barn opplever, lærer og gjør i barnehagen. Gjennom dokumentasjon vil barnas læring og personalets arbeid gjøres synlig. Det dokumenteres ved bruk av dagsrapport, månedsskriv, utstillinger, bilder og daglig kontakt. Hver avdeling skal, et par ganger i løpet av året (til jul og før ferietid om sommeren), lage en utstilling/dokumentasjon knyttet opp til årets satsningsområde. Pedagogiske ledere er ansvarlig for planlegging, vurdering og dokumentasjon for avdelingene, i nært samarbeid med assistentene. 5

6 SATSNINGSOMRÅDE Språkmiljø og språkstimulering Småbarnsalderen (0-6 år) er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. At voksne oppfatter og bekrefter barns uttrykk og samtidig setter ord på deres inntrykk og opplevelser er av avgjørende betydning for videre utvikling av talespråket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Morsmålet er viktig for opplevelse av egen identitet og mestring på mange områder. Et godt utviklet morsmål er en grunnleggende forutsetning for den videre språklige utviklingen, også når det gjelder skriftspråk og leseforståelse.(rammeplan s.29 pkt.2.5). På Tromstun har vi gjennom mange år hatt fokus på utvikling av barns sosiale kompetanse. Der vi jobber med følgende: Gi barna en positiv selvfølelse Lære seg å kjenne og respektere sine egne og andres følelser og grenser Kunne vente på tur, konsentrere seg og kunne ta ordet Være omtenksom, empatisk og positiv mot andre, og bidra til et godt klima i gruppa 6

7 Språket er vesentlig for barns utvikling innenfor disse områdene. Gjennom språket gis barna bl.a. mulighet til å sette ord på følelser, tanker, egne meninger og bearbeide opplevelser og inntrykk. Språket er et viktig redskap i lek, konfliktløsning og i samspill med andre. På Tromstun skal det være tid og rom til den gode samtalen. Dette krever at personalet er lyttende, anerkjennende og genuint opptatt av barnet. Vi må være lydhøre både for barnets non-verbale og verbale uttrykk. Som en rød tråd for hele satsningsområde vil vi ha DEN GODE SAMTALEN i fokus. Gode samtaler foregår hvor som helst, når som helst og om hva som helst. Hverdagssamtalen for eksempel rundt måltidet, i lekeaktiviteter og ved påkledning er den vanligste og viktigste samtalen. Å sette ord på det som fanger barnets interesse og svare slik at vi bekrefter innholdet er viktig. Gjennom å stille undrendes og motiverendes spørsmål inviterer vi barna med i samtaler. Å utvide i stedet for å irettesette (utvide, vil si at vi tar opp igjen barnets ytring med en endring, slik at ytringen får riktig form i samsvar med talemåten til den voksne) er med på å gi barna større ordforråd og ordforståelse. 7

8 Vi har valgt følgende hovedtemaer: Språkutviklende lek, utforsking av skriftspråket, rim og regler, dikt og sang, fortelling og høytlesing. Vi har valgt å dele temaene opp kvartalsvis. Dette betyr ikke at vi for eksempel bare synger i juli, august, september eller bare leser eventyr fra oktober til desember, men vi skal ha ekstra fokus på de valgte temaene i disse periodene. Januar, februar og mars Tromstun en barnehage med språkutviklende lek Leken er den viktigste læringsarenaen for barn. Ulike former for lek stimulerer ulike sider ved språkutviklingen. Barna skal ha mulighet til å møte variert lek i barnehagen. I denne perioden vil vi legge spesielt til rette for rollelek. I rolleleken gjelder spesielle språkkoder eller lekesignaler, som bruk av egen dialekt, fortidsform av verb, gjerne sammen med ordet liksom, språkform, stemmebruk. Å kunne oppfatte og bruke disse lekesignalene er viktige ferdigheter for barns språkkompetanse Mål for perioden Utvikle barnas lekekompetanse Forslag til aktiviteter 8

9 Gi barna ulike opplevelser og inntrykk for å kunne uttrykke seg gjennom leken Legge til rette for ulike type rollelek som butikk, sykehus, buss, familie/hjem etc. Personalet skal være igangsetter, deltaker og støttespiller i leken Danne lekegrupper, både spontant og organisert April, mai og juni Tromstun en barnehage med utforsking av skriftspråk Barnas skriftspråkutvikling begynner i tidig småbarnsalder. Den starter når barna får de første forestillingene om hva det vil si å lese og skrive. Vi må skape situasjoner i hverdagen der barn og voksne kan samtale om bokstaver og tall. Barnehagens viktigste oppgave er å utvikle barnas ordforråd og begreper gjennom bl.a. fortellinger og høytlesing, samt å lære dem å følge en historie fra begynnelse til slutt. Barna tilegner seg skriftspråket gjennom ulike lese- og skriveaktiviteter. Det er ikke et mål i seg selv at barna skal lære seg å lese og skrive før skolestart, men å kjenne igjen tall og bokstaver og skape nysgjerrighet for skriftspråket. Mål for perioden Skape nysgjerrighet for tall og bokstaver Forslag til aktiviteter Markere leseretning ved høytlesing (følge tekst fra venstre mot høyre med finger) Innlemme skriftlige aktiviteter i leken ved for eksempel å lage plakater, penger, billetter, menyer, regninger etc. Lage skattekart og små bøker Barn som tekstforfattere ved bildedokumentasjon 9

10 Synliggjøring av bokstaver, tall og ord (alfabetet, barnas navn, merking av interiør og leker) Finne ut hva alles navn blir baklengs. Juli, august og september Tromstun en barnehage med rim og regler, dikt og sang Rim, rytme, bevegelse, klang og lydmalende ord kan gi oss sanseinntrykk og estetiske opplevelser. Bruk av rim, regler og sanger er positivt for språkutviklingen for alle barn, også fordi man gjerne bruker de samme tekstene om og om igjen. Mange regler er dessuten bygd opp over tulleord, og da er det ikke viktig hva ordene betyr. Rim og regler likestiller barn i glede over ord, rytme og bevegelse alle kan være med. Mål for perioden Utvide barnas repertoar i forhold til rim, regler, dikt og sanger Forslag til aktiviteter Sang og bevegelsesleker som for eksempel klappe søte, ride ranke, bro, bro brille hode, skuldre, kne og tå. Navnesanger for å lære hverandres navn Vitsefortelling Lese rim og dikt for eksempel ha månedens dikt Lage rytmer med hjelp av instrumenter og egen kropp Oktober, november og desember Tromstun en barnehage med fortelling og høytlesing 10

11 Barnelitteraturen tilbyr barna erfaringer med språk som er mer komplekst enn deres eget muntlige språk, og rike erfaringer med høytlesing utvikler barnas ordforråd og fantasi. Barnebøker hjelper også barn med å tilegne seg et språk som gjør dem i stand til å uttrykke egne erfaringer og følelser. Barn lærer seg engasjement og refleksjon gjennom at voksne leser for dem og engasjerer seg i det boka handler om. Voksne kan lære barn at bøkene ofte handler om noe som har overføringsverdi til våre egne liv. I denne perioden av året forgår mange av barnehagens faste tradisjoner, derfor vil mange av aktivitetene knyttes opp mot dette. Tradisjoner denne måneden er FN-dagen, trollfest/mørketidsmarkering, nissemarsj, Lucia, juleforberedelser, nissefest. Mål for perioden Gi barna et allsidig innblikk i eventyr og fortellinger Forslag til aktiviteter Teater, bordteater, flanellograf med personale og barn Fortelle historier kjente eventyr, egne opplevelser fantasier Bøker og fortellinger - både tradisjonelle og moderne litteratur Fakta og temabøker 11

12 FASTE TRADISJONER OG PLANLEGGINGSDAGER 12

13 AKTIVITET DATO Solfest Samefolkets dag Planleggingsdager Karneval Overnatting for 5-åringene Barnehagedagen Påskefrokost 17 mai arrangement Planleggingsdag Dugnad Sommeravslutning Planleggingsdag FN-dagen Planleggingsdag Trollfest Nissemarsj Julelunsj m.lucia Nisselunsj 21 januar 4 februar februar 24 februar mars april 15 mars 14 april 17 mai 3 juni mai juni juni uke september 20 oktober 11 november 17 november 1 desember 13 desember 16 desember 13

14 14

15 15