Handlingsprogram Rådmannens forslag

Transkript

1 Handlingsprogram Rådmannens forslag

2 1 RÅDMANNENS INNSTILLING 5 2 RÅDMANNENS INNLEDNING 8 3 RAMMEBETINGELSER Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst Økonomiske rammebetingelser Styringssystemet 18 4 PLANOVERSIKT 19 5 ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT Driftsbudsjett Investeringer Lån, renter og avdrag Fond 28 6 FOKUSOMRÅDER Folkehelse, miljø og samfunn Brukere av kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsformer Økonomi Overordnet målekart 43 7 TJENESTEOMRÅDER Kultur og fritid Skole, kvalifisering og barnevern Barnehage Pleie og omsorg Sosial Helse Samfunn og teknikk Eiendom Stab og støtte FORSLAG TIL INVESTERINGSPROGRAM 125 Handlingsprogram Oppegård kommune 3

3

4 OPPEGÅRD KOMMUNE SAKSFREMLEGG Dato: Sbh: Sissel Hodder Hovden Ark: / HANDLINGSPROGRAM RÅDMANNENS FORSLAG Vedlegg 1: Budsjett 2015, inkl kommunale avgifter og gebyr Vedlegg 2: Budsjettforslag fra ulike interkommunale samarbeid Under henvisning til nedenstående fremmer rådmannen slik INNSTILLING: 1. Ved utskrivingen av skatt nyttes Stortingets fastsatte maksimale satser. 2. a) Kommunestyret vedtar det fremlagte handlingsprogrammet med årsbudsjett og økonomiplan. Årsbudsjettet for 2015 vedtas på sum netto driftsrammer jf kap b) Rådmannen gis fullmakt til å foreta justeringer som ikke er av prinsipiell betydning innenfor de totale netto driftsrammene. c) Rådmannen gis fullmakt til å omdisponere midler fra driftsbudsjettet til investeringsbudsjettet i de tilfeller der dette ikke gir varige konsekvenser for driftsutgiftsnivået, samt for å oppfylle forskriftskrav. d) Investeringsbudsjettet vedtas per objekt. 3. Kommunestyret gir sin tilslutning til målene som fremgår under det overordnede målekartet og til mål for tjenesteområdene. 4. Planoversikten i kapittel 4 legges til grunn for prioritering av planoppgaver i perioden. 5. Tjenesteområdenes rammer for netto driftsutgifter, som blir fastsatt for årene , legges til grunn for utarbeidelse av neste års rullering av økonomiplanen. 6. a) Kommunestyret samtykker i at det tas opp lån på inntil 147,1 mill kr i 2015 til finansiering av investeringer i budsjettet. b) Kommunestyret samtykker i at det tas opp inntil 45 mill kr i nye startlån i Utlånsrammen kan utvides med innfridde startlån/ubrukte lånemidler. c) Rådmannen godkjenner endelige lånevilkår. d) Formannskapet gis fullmakt til å forestå kjøp av strategiske eiendommer for inntil 10 mill kr. Kjøpene finansieres ved bruk av fond. 7. Rådmannen gis fullmakt til å ta opp likviditetslån innenfor en kredittramme begrenset oppad til 50 mill kr i henhold til kommunens reglement for finansforvaltning og bankavtale. 8. Kommunestyret fastsetter kommunale gebyrer fra og slik de fremkommer i vedlegg 1 Kommunale avgifter og gebyr. 9. Kompetanseutvikling

5 Administrasjonsutvalget gis fullmakt til å bruke midler satt av på fond for kompetanseutvikling. 10. Flyktninger Oppegård kommune mottar inntil 40 flyktninger i Dette tallet inkluderer enslige mindreårige flyktninger. Inntil 20 personer kan i tillegg mottas i familiegjenforeninger. Dersom tallet på familiegjenforeninger overstiger 20, reduseres antallet i ordinært mottak tilsvarende. Kostnadene forutsettes dekket av statlige tilskudd kommunen mottar ved bosetting av flyktninger. 11. Satser for kommunalt tilskudd til ordinære private barnehager fastsettes slik de fremkommer i vedlegg 1 Kommunale avgifter og gebyr. 12. Festeavgifter gravlunden fastsettes slik: a) Feste kistegrav innenbygd økes fra kr 300 til kr 350 b) Feste urnegrav innenbygds økes fra kr 300 til kr 350 c) Gravlegging kiste utenbygds økes fra kr til kr Sammendrag Rådmannen legger med dette frem handlingsprogram for perioden med økonomiplan og årsbudsjett innarbeidet. Rådmannens handlingsprogram består av tre deler: Handlingsprogram: Rådmannens forslag inkl. økonomiplan og årsbudsjett 2015 Budsjett 2015: Hovedoversikt , investeringsbudsjett , driftsbudsjett 2015 og forslag til kommunale avgifter og gebyrer Vedlegg til handlingsprogrammet: Budsjettforslag for 2015 fra: Kemneren i Follo Oppegård kirkelige fellesråd Kontrollutvalget Nordre Follo Brannvesen IKS Nordre Follo Renseanlegg IKS Follo Ren IKS Follo Legevakt IKS Krise- og incestsenteret i Follo IKS Follo Barnevernvakt OK Industriservice AS I forslaget til handlingsprogram fremkommer netto driftsrammer per tjenesteområde. Første året i økonomiplanen er årsbudsjett. Økonomiplanens tre siste år gir foreløpige rammer for driftsbudsjettet i perioden, med de kommentarer som fremgår av rådmannens forslag. De prosjekter som står oppført under investeringsbudsjettet i perioden, er retningsgivende for neste års forslag til handlingsprogram med økonomiplan. Endelig bevilgning skjer først det aktuelle budsjettår. Handlingsprogrammet inneholder styringsindikatorer for hele kommunen og for det enkelte tjenesteområde. Gjennom handlingsprogrammet gir kommunestyret sin tilslutning til

6 styringsindikatorer og ambisjonsnivå som grunnlag for kommunens virksomhet i programperioden. Rådmannens forslag til handlingsprogram er basert på statsbudsjettet fremlagt Dersom forhandlinger på Stortinget høsten 2014 skulle tilsi endringer i forslaget til statsbudsjett for 2015 som får vesentlige konsekvenser for kommunen, vil rådmannen komme tilbake med et tilleggsbrev så snart det er praktisk mulig. Ny justert økonomiplan fra Follo Ren IKS kommer først i november etter at styret i selskapet i september 2014 avsluttet arbeidet med Kretsløp Follo. Rådmannens forslag er basert på det opprinnelige budsjettet fra Follo Ren IKS som ble lagt frem i september. Dersom den endelige økonomiplanen fører til vesentlige endringer i forhold til budsjettet for 2015, vil rådmannen også komme tilbake til dette. Anne Skau Rådmann Monica Lysebo Seksjonsleder

7 2 RÅDMANNENS INNLEDNING Rådmannens forslag til handlingsprogram for og budsjett for 2015 baserer seg i hovedsak på føringer fra i kommuneplanen, kommunestyrets behandling av mål- og rammesaken i juni samt regjeringens forslag til statsbudsjett. I forslaget er det lagt vekt på å videreføre kommunens satsing på fokusområdene: Folkehelse, miljø og samfunn Brukere av kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsformer Økonomi Det er forventet en befolkningsvekst på rundt 6 % i planperioden, og kommunen legger til rette for bygging av inntil 200 nye boliger per år. Veksten vil i hovedsak skje langs jernbanen og områder med god tilgang til kollektivtransport og eksisterende lokalsentre. Det forventes en økning i antall eldre over 80 år på om lag 19 % frem mot Befolkningsveksten er positiv for utviklingen av lokalsamfunnet, men bidrar samtidig til økt press på infrastruktur og kapasitetsutfordringer. Kommunen møter kapasitetsutfordringene ved å ta i bruk de nye plassene på Høyås bo- og rehabiliteringssenter, bygge omsorgsboliger, etablere flere barnehageplasser, styrke hjemmebasert omsorg og rehabilitere Kornmoveien 16 A. Når det gjelder fremtidig behov for skolekapasitet og rehabilitering av skolebygg, vil rådmannen utarbeide en skolebruksplan med forslag for videre utbygging av skolebyggene i kommunen. Stortinget fattet i juni 2014 vedtak om å igangsette en kommunereform. Det forventes at landets kommuner foretar en vurdering og bidrar aktivt i prosessen som. Regjeringen legger til grunn at alle kommuner har vurdert og drøftet sammenslåing innen sommeren Fylkesmannen i Oslo og Akershus koordinerer prosessen i Osloregionen. Oppegård kommune ønsker å samarbeide med de øvrige Follo-kommunene for å etablere et felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag som belyser ulike alternativer. Det er satt av noen midler til kommunens arbeid med dette i Formannskap og kommunestyre vil være tett involvert i prosessen, og det blir viktig å legge til rette for involvering av innbyggerne. I 2015 vil Oppegård kommune feire sitt 100 års jubileum. Forberedelsene til jubileumsfeiringen har pågått i flere år. Det er lagt opp til en vid markering i samarbeid med lag, organisasjoner, næringsliv og enkeltpersoner. Kommunen er opptatt av god folkehelse og bidrar med å tilrettelegge for at innbyggerne skal kunne gjøre gode valg. Sosial ulikhet i helse er kommunens største folkehelseutfordring. Kommunen vil ha fokus på deltakelse, slik at alle får mulighet til å delta på viktige samfunnsarenaer. Folkehelse ivaretas også ved at gode miljømessige løsninger innpasses i nye områder, satsing på gang- og sykkelveier samt ved bruk av alternative energikilder. Kommunale virksomheter har programmer for miljøvennlig drift og folkehelsetiltak. Oppegård gjenvinningsstasjon er foreslått bygget om for å bli mer fremtidsrettet og møte miljøkrav. Satsingen på å oppgradere vann- og avløpsnettet forslås videreført for å bedre vannkvaliteten i Kolbotnvannet og drikkevannskilden Gjersjøen. Kommunen har som mål å ha god kvalitet på tjenestene som blir tilbudt. Gjennom brukerundersøkelser og utarbeidelse av serviceerklæringer får kommunen avklart forventningene og gitt informasjon om kommunens tjenestetilbud. Kommunen fokuserer på tidlig innsats og hjemmebaserte tjenester. Ved å prioritere tidlig innsats økes livskvaliteten til den enkelte bruker og tjenestebehovet kan utsettes. 8 Oppegård kommune Handlingsprogram

8 Medarbeidere som trives og gis utviklingsmuligheter er en forutsetning for at kommunen lykkes. Selv om rekrutteringssituasjonen generelt er tilfredsstillende, er det fortsatt utfordrende for kommunen å rekruttere medarbeidere med fagkompetanse på enkelte områder. Tiltak som er foreslått videreført i planperioden er blant annet bedriftsintern fagarbeiderutdanning, arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning og videreutdanning for lærere. Det jobbes også for å redusere andelen ansatte som arbeider deltid. Kommunens inntekter setter rammer for hva kommunen kan påta seg av nye oppgaver. Inntektssiden har kommunen svært liten innflytelse over. De økonomiske utsiktene i handlingsprogramperioden viser at kommunen står overfor krevende utfordringer med å tilpasse utgiftene til de inntektsrammer som legges til grunn for planperioden. I handlingsprogrammet synliggjøres behovet for å styrke enkelte tjenesteområder for å møte fremtidig vekst. Utgangspunktet for forslagene er basert på dagens organisering og kvalitet på tjenestene. Dette gjelder for følgende områder: sykehjem og omsorgsboliger kapasitetsøkning barnehager rehabilitere og etablere en bemannet bolig, Kornmoveien 16 A utvidelse av gjenvinningsstasjonen på Sofiemyr flerbrukshall på Kolbotn Rådmannens forslag til budsjett for 2015 innebærer et marginalt netto driftsresultat. For å saldere budsjettet for 2015, foreslår rådmannen å bruke 8 mill kr av disposisjonsfond. Det vil være behov for effektiviseringstiltak i hele økonomiplanperioden, og rådmannen vil sette i gang et langsiktig arbeid for å få en bærekraftig økonomi og en robust organisasjon hvor brukerne settes i fokus. Anne Skau Rådmann Handlingsprogram Oppegård kommune 9

9 3 RAMMEBETINGELSER 3.1 Befolkningsutvikling og konsekvenser av vekst Det er forventet en sterk befolkningsvekst i Osloregionen de kommende årene. Bare i Follo forventes en økning på innbyggere frem mot Oppegård skal ta sin del av veksten, noe som påvirker befolkningsutviklingen og behovet for boligbygging Befolkningsutvikling i Oppegård Befolkningsvekst og demografisk sammensetning har betydning for utviklingen av lokalsamfunnet og for etterspørselen etter kommunale tjenester Forventet befolkningsutvikling i Oppegård Befolkningsprognose for perioden (Kilde: Kompas, september 2014) Frem til utgangen av 2018 viser prognoser at befolkningen i Oppegård vil øke med personer (6 %) sammenlignet med Den forventede veksten i regionen medfører at det er viktig å se på befolkningsutviklingen også utover planperioden. I 2025 forventes det at Oppegård har flere innbyggere enn i 2013, det tilsvarer en vekst på 15 %. Aldersgruppe år år år år år år år år år år Totalt Oppegård kommune Handlingsprogram

10 Forventet utvikling i de enkelte aldersgruppene 0-15 år Totalt antall barn i Oppegård er ventet å ha en svak vekst. Det antas at gruppen vil øke med 280 barn (5 %) fra 2013 til Veksten skyldes i hovedsak tilflytting. Gruppen 0-5 år samlet sett antas å holde seg stabil frem til For perioden frem mot 2025 forventes en økning i aldersgruppen på 160 barn (8 %) sammenlignet med åringer og barnehagebarn Fordeling barne- og ungdomsskole 0 år 1-2 år 3-5 år 6-12 år år Aldersgruppen 6-12 år forventes å øke med 240 barn (9,5 %) frem til For perioden frem mot 2025, forventes gruppen å holde seg stabil på 2018-nivå. Antall åringer vil holde seg relativt stabilt frem til utgangen av For perioden frem til 2025 forventes en økning i aldersgruppen på 150 barn (14 %) sammenlignet med år Antall unge voksne i Oppegård er ved flere tidligere prognoser ventet å synke noe i de kommende årene, mens siste prognose viser at gruppen totalt sett vil holde seg stabil frem mot I 2025 forventes det å være 240 (10 %) flere personer i denne aldersgruppen enn i år Den yrkesaktive aldersgruppen forventes å øke med rundt 700 personer (5 %) i årene fra 2013 til utgangen av For perioden frem til 2025 forventes en økning i aldergruppen på personer sammenlignet med 2013 (11 %) år Denne aldersgruppen forventes å øke med i underkant av 500 personer frem til 2018 (19 %). For perioden forventes gruppen å øke med ca 900 personer fra 2013 til 2025 (35 %) år og eldre Aldersgruppen over 80 år forventes å øke med personer (19 %) i planperioden, og Oppegård vil i ha personer over 80 år. For perioden frem til 2025 forventes en økning i aldersgruppen 500 på 700 personer (66 %) sammenlignet med Eldre fordelt på tre grupper år år 90+ år Handlingsprogram Oppegård kommune 11

11 3.1.2 Boligbygging Den forventede befolkningsveksten medfører behov for nye boliger. I kommuneplanen er det vedtatt at det skal tilrettelegges for inntil 200 boliger per år. Oppegård kommune har følgende boligpolitiske mål: variasjon og bredde i boligtyper, boligstørrelser og pris boligområder som ivaretar og fremmer folkehelse, miljø og stedsidentitet boliger med universell utforming boliger for innbyggere med særskilte behov integreres i vanlig bebyggelsen Kommuneplanen definerer hvor nye boliger kan bygges og med hvilken kvalitet. Utviklingen tar sikte på å utnytte eksisterende infrastruktur så godt som mulig. Det betyr at det først og fremst skal bygges langs jernbanen og i sentrumsnære områder. I kommuneplanen ligger det Fordelig boliger i Oppegård føringer for utvikling av boliger og % boligområder med hensyn til kvalitet, 50 variasjon, tilgjengelighet og miljø. Oppegård hadde boligenheter per Grafen viser boligsammensetningen i Oppegård 1990, 2001 og Hoveddelen av boligmassen i kommunen består fortsatt av eneboliger og rekkehus, men andelen leiligheter har økt det siste tiåret. Tabellen nedenfor viser utvikling i boligbyggingen i årene , angitt som fullførte boliger. Snitt per år Boligtyper Sum siste 4 år siste 4 år Eneboliger Tomannsbolig Rekkehus Blokk Sum Enebolig Rekkehus boligblokk Andre boliger og bofellesskap Boligbygging og tjenestekapasitet Kommuneplanen fastslår at utbygging ikke kan finne sted før tekniske anlegg som vei, vann, avløp, energiforsyning og samfunnstjenester som skoler, barnehager, kommunikasjonstilbud og helse- og sosialtjenester er etablert med tilstrekkelig kapasitet. De største kommunale kostnadene ved utbygging knytter seg til skole, barnehage og tilbud til eldre. Et viktig utviklingstrekk er at eldre flytter fra eneboliger i småhusområder til sentrale nybygde leiligheter. De ledigstilte eneboligene overtas ofte av barnefamilier. Økt behov for skoleplasser kan dermed oppstå i andre skolekretser enn der utbyggingen skjer. Flyttemønsteret vil også øke behovet for hjemmebaserte tjenester og omsorgsboliger i sentrumsnære områder. Kommunestyret behandlet i juni 2014 en sak om skolekapasitet. Den viser at skolene i Oppegård har varierende kapasitet. Enkelte skoler vil få utfordringer på grunn av utbygging og befolkningsøkning i skolekretsen. For å avlaste skolekretser med stort utbyggingspress er det foretatt en justering av skoletilhørigheten for enkelte skoler. Det er nødvendig å vurdere både rehabiliterings- og utvidelsesbehov på skolene. Rådmannen har igangsatt et arbeid for å utarbeide en helhetlig skolebruksplan som skal gi grunnlag for prioriteringer. 12 Oppegård kommune Handlingsprogram

12 Boligprosjektene i området Kolbotn Vassbonn Ingieråsen Utbygging av fortettingsområdet i Ormerudveien og realisering av boligprosjektet Ormerudveien 84 vil kunne utløse et behov for skoleplasser om få år. I et litt lenger perspektiv vil sentrumsutvikling og bygging av boliger i Kolbotn kunne utløse behov for å utvide kapasiteten ved Kolbotn skole. Fremtidig utvikling av Kolbotn sentrum, med ny jernbanestasjon, avklares gjennom en sentrumsplan (områderegulering) som skal ferdigbehandles høsten Boligprosjektene i området Tårnåsen Hellerasten Boligprosjektet i Kornmoveien er snart ferdig. Tårnåsen skole kan dekke hele barneskolebehovet i området. Det er ikke planlagt flere store byggeprosjekter innenfor denne skolekretsen. Boligprosjektene i området Sofiemyrtoppen Fremtidige utbyggingsområder ved Myrvoll stasjon vil tilhøre Sofiemyrtoppen skolekrets. Sofiemyrtoppen har i dag rundt 100 ledige skoleplasser. Planlagt utbygging på Myrvoll vil i første omgang bli realisert med rundt 250 boliger i perioden Skoleplassbehovet for denne utbyggingen er beregnet til 110 skoleplasser. Sofiemyrtoppen skole trenger rehabilitering, og nye boligprosjekter vil kreve utvidet kapasitet. Boligprosjektene i området Østli Flåtestad Greverud Greverud skole har nådd sin kapasitetsgrense. Skolekretsen ble avlastet gjennom ny forskrift om skoletilhørighet i På sikt viser beregninger at dette tiltaket kan omhandle rundt 60 skoleplasser. Nå planlegges det med utbygging av nye boliger i skolekretsen. Disse vil i første omgang komme i Skiveien 200 (Odlo) med 60 leiligheter og på Greverud senter med 100 leiligheter. Om en legger til grunn samme faktor som for leiligheter på Myrvoll, vil de planlagte utbyggingsprosjektene kreve rundt 60 nye skoleplasser ved Greverud skole. Det vil kunne utløse behov for utvidelse av skolen. Det kan ikke igangsettes boligbygging i denne skolekretsen uten en nærmere avklaring av skoleplasser for hvert enkelt byggeprosjekt. Tabell over boligfelt, prosjekt og realisering Tabellen på neste side viser mulig boligbygging i handlingsprogramperioden med administrasjonens vurdering av hvilke prosjekter som ser ut til å kunne bli realisert. Det er vesentlig usikkerhet knyttet til slike vurderinger og det presiseres at tabellens boligtall er grove anslag. Antall boliger fastlegges først gjennom den enkelte reguleringsplan. Handlingsprogram Oppegård kommune 13

13 Aktuelle felt og prosjekter i henhold til kommuneplan Boligbyggingsprognose for perioden Mulig realisering innenfor dagens skolekapasitet i HP Ormerudveien 84 (Ft) Kantorvei-kvartalet (Ft) Ormerudveien 1-18 (Ft) 220 Merknad vedrørende skolekapasitet og realisering Fortetting uspesifisert 10 Sum Kolbotn-Vassbonn Full utbygging i Ormerudveien krever utvidelse av Kolbotn skole Kornmoenga (Sætre kjeks) (Ft) Under utbygging, 94 boliger gjenstår. Fortetting - uspesifisert 10 Sum Tårnåsen-Hellerasten Sofiemyr lokalsenter (inkl. B3) (Ft) 50 Sønsterudveien (B2) (Ft) 8 8 Myrvoll/Ekornrud (inkl. BST6 og B5) (Ft) Regulering pågår Fortetting - uspesifisert 10 Sum Sofiemyr Nedre Ekornrud (B4) 125 Greverud senter (BT8) (Ft) 100 Oppegård lokalsenter (Ft) 300 Skiveien 200 (BN10) (Ft) Fortetting uspesifisert 10 Eksisterende skolekapasitet dekker planlagt utbygging på Kornmoenga Sofiemyrtoppen skole kan ta i mot det første byggetrinnet på Myrvoll Sum Greverud-Østli Full utbygging vil kreve utvidelse av Greverud skole Bålerud-, Rødstein- og Bekkenstenområdet Sum Svartskog Boliger i alt Herav spesifisert fortetting/transformasjon (Ft) Snitt per år Forkortelsen Ft står for fortettingsområde. Betegnelser som begynner med B viser til byggeområder i kommuneplankartet Boliger til innbyggere med særskilte behov Boligsosial handlingsplan ble vedtatt av kommunestyret i 2013, med status og vurdering av behov. Ut i fra informasjon fra virksomhetene og befolkningsprognoser, presenteres en oversikt over behovet for nye boliger i planperioden. Behovet for omsorgsboliger og sykehjem omtales i kapittel 7.4 Pleie og omsorg. Se kapittel 8 Forslag til investeringsprogram for nærmere beskrivelse av de enkelte prosjektene. Foreslåtte nye boenheter i handlingsprogramperioden: Årstall ønsket ferdigstilt Kategori beboere Antall plasser Bemanning 2015 Døgnovernatting 3 Miljøarbeidertjeneste 2015 Rusbrukere, hybler 5 Dag og kveld 2016 Rusbrukere, voksne, hybler 10 Dag og kveld 2016 Funksjonshemmede med moderat bistandsbehov 6 Dag og kveld/evt natt 2016 Psykisk helse, personer med psykiske lidelser med betydelig bistandsbehov 6 Døgnbemannet 2016 ROP-brukere (Rus og psykiatri) 8 Døgnbemannet 2017 Funksjonshemmede med betydelig bistandsbehov 10 Døgnbemannet Sykehjem, start av prosjektering utvidelse Greverud sykehjem 64 Døgnbemannet Mottak av flyktninger for 2014 ble vedtatt til 40 personer og familiegjenforeninger kommer i tillegg. Det er per tatt i mot eller planlagt mottak av 21 personer i familiegjenforeninger. Innkjøp av boliger til flyktninger planlegges årlig i forhold til det antall flyktninger kommunestyret vedtar å 14 Oppegård kommune Handlingsprogram

14 motta. Foreslåtte nye boenheter i Handlingsprogram er basert på et årlig mottak av 40 flyktninger. Greverudåsen bolig for funksjonshemmede ble tatt i bruk januar Boenheten består av ni leiligheter. Kommunen har i tillegg kjøpt en mindre boenhet med plass til tre beboere med moderat bistandsbehov. Boenheten ble åpnet for brukere våren 2014 ved hjelp av statlige prosjektmidler. Boligene i Kornmoveien 16 A foreslås opprustet, og fra 2017 foreslås driftsmidler til en bemannet enhet som kan betjene brukere med ulike omsorgsbehov. Bruken av startlån er endret slik at de som har langvarige bolig- og finansieringsproblemer blir prioritert. Ungdom i etableringsfasen er ikke i målgruppen for startlån på samme måte som tidligere. Som et tiltak overfor vanskeligstilt ungdom er innkjøp av ungdomsboliger økt fra en til to per år. Økonomiske konsekvenser av forslag til tiltak Basert på registrerte behov foreslår rådmannen følgende tiltak og investeringer i perioden. Se også kapittel 8 Forslag til investeringsprogram. Type bolig Tiltak Gjennomføring Investering (brutto) Antall Flyktninger Flyktningboliger mill kr pr år 8-10 boliger pr år Gjennomgangsboliger for vanskeligstilte Døgnovernatting Boenhet med bemanning Omsorgsboliger Sykehjem Økonomisk og/eller sosialt vanskeligstilte/ rusbrukere/personer med psykiske lidelser/ ungdomsboliger (2 pr år) Ombygging/utvidelse Skiveien 127 Rehabilitering Kornmoveien 16 A Omsorgsboliger, Edvard Griegsvei 7-9, inkl dagaktivitetssenter og base for hjemmetjeneste Utvidelse av Greverud sykehjem Bemanning Ingen mill kr pr år 6 boliger pr år Ingen ,9 mill kr Utvidelse med 3 hybler Miljøarbeidertjeneste mill i 2015 Bemanning fra mill i mill kr i Bemanning fra mill kr i mill kr i 2016 Prosjektering 2018, ferdigstillelse mill kr i Døgnbemanning De maksimale tilskuddssatsene til omsorgsboliger fra Husbanken er i forslag til statsbudsjett for 2015 økt fra 1,485 mill kr i 2014 til 1,53 mill kr i Satsene per sykehjemsplass er økt fra 1,815 mill kr i 2014 til 1,87 mill kr i Dette er hensyntatt i forslag til investeringsbudsjett. Ved innkjøp av kommunale gjennomgangs- og flyktningboliger benyttes de tilskuddordninger som Husbanken gir. Handlingsprogram Oppegård kommune 15

15 3.2 Økonomiske rammebetingelser Nasjonal økonomi Oljeinntektene setter Norge i en gunstig situasjon sammenlignet med andre land, men vil komme til å falle i årene fremover. Arbeidsledigheten anslås å holde seg rundt 3,6 % i Dette er en økning på 0,1 prosentpoeng fra prognosen for For Norges viktigste handelspartnere anslås arbeidsledigheten å ligge rundt 7,0 % i I 2013 økte brutto nasjonalprodukt (BNP) for fastlands- Norge med 2,0 %. I Euroområdet var tilsvarende tall for 2013 på - 0,4 %, og tallet for Norges 25 viktigste handelspartnere på 1,4 %. Regjeringen anslår at BNP for 2015 blir på 1,8 % og på 1,6 % i Norges Banks styringsrente er for tiden 1,5 %. Den har vært på dette nivået siden I følge Norges Banks estimater, fra september 2014, vil styringsrenten holde seg på dagens nivå ut 2015, for deretter å bli satt gradvis opp mot slutten av Stats- og nasjonalbudsjett Forslag til nytt stats- og nasjonalbudsjett ble lagt frem Hovedtrekkene som berører kommunesektoren på overordnet nivå følger nedenfor. Detaljer for Oppegård kommune presenteres i kapittel 5 Økonomiplan og budsjett. Regjeringens budsjettforslag for 2015 innebærer en reell vekst i kommunesektorens (inklusiv fylkeskommunene) samlede inntekter på 6,2 mrd kr, tilsvarende 1,5 %. Veksten er regnet i forhold til inntektsnivået som ble lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) beregner at merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen i 2015 utgjør 2,1 mrd kr, som må dekkes av kommunesektorens frie inntekter. Kommunesektoren vil også få økte Hovedkomponenter i inntektsveksten: Mrd kr Frie inntekter 4,4 Frie inntekter knyttet til nye oppgaver, mv 0,1 Øremerkede midler 1,3 Gebyrinntekter 0,4 Totalt 6,2 pensjonskostnader med om lag 0,5 mrd kr i 2015 utover det som dekkes av den kommunale lønnsog prisvekst (deflator). Økningen må dekkes av veksten i de frie inntektene. Frie inntekter Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør om lag 75 % av kommunesektorens samlede inntekter. De frie inntektene kan kommunene disponere fritt innenfor rammen av gjeldende lover og regelverk, og i tråd med lokale prioriteringer. Regjeringen legger opp til reell vekst i de frie inntektene i 2015 på 4,4 mrd kr (1,4 %). Regjeringen forutsetter at deflatoren for 2015 vil være 3 %, som er samme nivå som i Deflatoren er satt sammen av en lønnsvekst og en prisvekst på varer og tjenester. Lønnsveksten er anslått til å bli 3,3 %, mens prisveksten for varer og tjenester anslås å bli 2,5 %. Veksten i frie inntekter blir fordelt med 3,9 mrd kr til kommunene og 0,5 mrd kr til fylkeskommunene. Den kommunale skattøren for personlige skattytere foreslås redusert med 0,15 % til 11,25 %. Dette er i samsvar med forutsetningen om at skattens andel av de samlede inntektene for kommunesektoren skal utgjøre 40 %. 16 Oppegård kommune Handlingsprogram

16 Større enkeltsaker Barnehager Det foreslås at maksimalprisen for månedlig foreldrebetaling økes med kr 175 og settes til kr fra I tillegg foreslås det å innføre et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling fra Om ordningen vedtas vil foreldrebetalingen for en heltidsplass utgjøre maksimalt 7 % av familiens samlede person- og kapitalinntekt. Skole Videreutdanning av lærere styrkes med 144 mill kr. Dette innebærer nye studieplasser. Investeringstilskudd til omsorgsboliger og sykehjem Det foreslås en tilskuddsramme for 2015 som gir rom for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger. De maksimale tilskuddssatsene økes slik at de blir på 1,53 mill kr for omsorgsboliger og 1,87 mill kr for sykehjemsplasser. Helse Det foreslås å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten og jordmortjenesten. Det legges inn 200 mill kr i rammetilskuddet til dette. Rus og psykiatri Det foreslås å styrke tilbudet til personer med rusproblemer og personer med psykiske lidelser. Det legges inn 200 mill kr i rammetilskuddet til dette. Brukerstyrt personlig assistanse/avlastning Det er lagt inn 300 mill kr til ordningen med brukerstyrt personlig assistanse. Beløpet skal også dekke avlastningstiltak til personer med foreldreansvar for hjemmeboende barn under 18 år med nedsatt funksjonsevne. Kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten Det foreslås å avvikle den kommunale medfinansieringen av spesialisthelsetjenesten. Ordningen innebærer at kommunene har betalt en egenandel på 20 % av kostnaden ved nærmere definerte kategorier sykehusbehandling. Det er trukket ut 5,7 mrd kr fra rammetilskuddet i forbindelse med dette. Handlingsprogram Oppegård kommune 17

17 3.3 Styringssystemet Kommuneplanen er kommunens overordnede styringsdokument. Gjeldende plan er for perioden Kommunestyret skal en gang i hver valgperiode vurdere om kommuneplanen skal rulleres, gjennom behandling av kommunal planstrategi, «Det store kretsløpet». Kommuneplanen tar stilling til mål og strategier for oppegårdsamfunnet som helhet og for kommunen som organisasjon. Med sine langsiktige mål angir vedtatt kommuneplan hvilke muligheter og utfordringer som er de viktigste. Kommuneplanen danner grunnlag for kommunens handlingsprogram med økonomiplan som gjelder for fire år og rulleres årlig, «Det lille kretsløpet». Styringssystemet til Oppegård kommune bygger på balansert målstyring. Kommuneplanen definerer fokusområder og kritiske suksessfaktorer som forankres gjennom utarbeidelse av handlingsprogram og virksomhetsplaner. Fokusområdene er: Folkehelse, miljø og samfunn Brukere av kommunale tjenester Medarbeidere og arbeidsformer Økonomi I handlingsprogrammet vedtas utvalgte styringsindikatorer som anses som kritiske innenfor de ulike fokusområdene. Det angis også hvilket ambisjonsnivå kommunen ønsker å oppnå. Dette gjøres både i et overordnet målekart og i egne målekart per tjenesteområde. Enkelte styringsindikatorer rapporteres per tertial, mens andre rapporteres årlig i forbindelse med årsberetningen. Det gjør at virksomhetene kan se egen innsats og måloppnåelse i en helhetlig sammenheng innen alle fokusområdene. Figuren illustrerer de ulike elementene i kommunens styringssystem: 18 Oppegård kommune Handlingsprogram

18 4 PLANOVERSIKT Planoversikten viser hvilke planoppgaver som prioriteres i planperioden. Hvilke overordnede planer og temaplaner kommunen prioriterer, sier noe om hvilket fokus kommunen skal ha i sitt arbeid fremover. Det kan komme flere private reguleringsforslag under arealplaner. Disse har etter loven krav på behandling, og vil derfor fortløpende bli tatt inn i planoversikten. Overordnede planer/ temaplaner Ansvarlig Antatt sluttbehandling 1 Hovedplan vann, avløp og vannmiljø VAR Gå-strategi Samfunnsutvikling Strategi for skoleutvikling (rullering) Skole Temaplan for frivillighet Samfunnsutvikling Strategiplan helse og omsorg Pleie og omsorg Skjøtselsplan for kommunens grønne områder Eiendom Kommunikasjonsstrategi Kommunikasjon og service Kolbotn sentrum/ny jernbanestasjon kommunedelplan/områderegulering Samfunnsutvikling Kommunal planstrategi Samfunnsutvikling Temaplan for trafikksikkerhet (rullering) Vei og park Temaplan for klima og energi (rullering) Samfunnsutvikling 2017 Arealplaner Antatt sluttbehandling Kommunale reguleringsplaner 1 Oppegård lokalsenter, områderegulering Sofiemyrveien 8 (gjenvinningsstasjon), detaljregulering Greverud skole Ingieråsen skole, flerbrukshall, detaljregulering Greverudlia barnehage Revisjon av småhusbestemmelsene Vestre Ingieråsen (revidere eksisterende plan) Øvre Sætre, felt B17 (revidere eksisterende plan) Reguleringsplan for verneverdig bebyggelse, områderegulering 2017 Andre offentlige reguleringsplaner 1 Sønsterudveien, detaljregulering Turvei/båthavn fra Oppegård båthavn til Ingierstrand Reguleringsplaner for oppfølging av sykkelstrategi Skiveien fra Greverud senter til Ski grense, gang- og sykkelvei og innfartsparkering Oppegård stasjon 2015 Private reguleringsplaner 1 Sofiemyr lokalsenter Greverud senter Myrvoll, Skogsåsen Sam Eydes vei 5a og b Lienga Trollåsveien Trollåsveien Bålerud, detaljreguleringer Kongeveien Kongeveien Sønsterudveien 2b (Kiwi) Ormerudveien Augestadveien Svartskog kolonial 2015 Handlingsprogram Oppegård kommune 19

19 5 ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 5.1 Driftsbudsjett I årsberetningen for 2013 redegjorde rådmannen for den økonomiske statusen. Oppegård kommune har tradisjon for en god økonomistyring der overordnede vedtak, strategier og beslutninger blir fulgt. De siste årene har det vært gjennomført en rekke effektiviseringstiltak som har vært nødvendig for å beholde den økonomiske handlefriheten. Kommunen har hatt gode netto driftsresultater de siste årene. Frem til og med 2013 ble merverdiavgiftskompensasjon på investeringer ført i driftsregnskapet. Uten merverdiavgiftskompensasjon ville netto driftsresultat i 2013 vært på 1,9 %. For 2014 er det budsjettert med et netto driftsresultat på om lag 9 mill kr (0,5 %). De økonomiske rammene for Handlingsprogram bygger på vedtatt Handlingsprogram , mål- og rammesaken for og statsbudsjettet for Hovedtallene i forslaget til driftsbudsjett for fremgår av tabellen under. Inntekter er ført med minustegn, utgifter uten fortegn. Rådmannens forslag til driftsbudsjett i er foreslått fordelt slik: Driftsbudsjett Regnskap Oppr.bud Just.bud Budsjettforslag Tall i hele kr Sum driftsutgifter Sum skatt/rammetilskudd mv Sum andre driftsinntekter Brutto driftsresultat Finansutgifter Finansinntekter Motpost avskrivinger Netto driftsresultat Netto driftsresultat i % av dr.innt. 5,1 % 0,5 % -0,7 % -0,2 % 0,2 % 0,3 % 0,4 % Netto bruk av driftsfond Øk. driftsres etter bruk av fond Justert budsjett 2014 fremstår med et negativt driftsresultat. Dette skyldes hovedsakelig overføringer av midler fra 2013 som er utgiftsført i justert budsjett I forslag til Handlingsprogram budsjetteres det i 2015 med et negativt netto driftsresultat på 2,8 mill kr (- 0,2 %). For å levere et saldert budsjett, foreslår rådmannen å bruke 8 mill kr fra rente-, strøm- og pensjonsfond. Utover i perioden er det budsjettert med et positivt netto driftsresultatet på mellom 0,2 % og 0,4 %. Det vil være svært krevende å oppnå målet om et netto driftsresultat på 3 % i Dersom kommunen skal oppnå et netto driftsresultat på 2 % i 2015, må driftsrammene reduseres med 38 mill kr i tillegg til de effektiviseringstiltakene som allerede ligger inne i forslaget. Gjennom de siste årene har kommunen klart å oppnå gode økonomiske resultater, samtidig som kommunen har gjennomført kapasitetsutvidelser innenfor flere tjenesteområder. Dette har vært mulig på grunn av effektivisering. I forslag til økonomiplan er det innarbeidet tiltak innen tjenesteområdene på 14 mill kr i Dette kommer i tillegg til reduksjoner på 5 mill kr, vedtatt i februar 2014, som en konsekvens av redusert rammetilskudd fra og med Det er også et indirekte effektiviseringstiltak at driftsrammene ikke automatisk blir prisjustert. Kompensasjon for prisøkning på løpende avtaler og lignende blir bare gitt etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle. 20 Oppegård kommune Handlingsprogram

20 5.1.2 Driftsinntekter Kommunens frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter, og utgjør 76,2 % av Oppegård kommunes samlede inntekter. Frie inntekter er avgjørende for økonomisk handlefrihet og utvikling av tjenestetilbudet. Gjennom inntektsutjevningen blir skatteinntekter omfordelt fra kommuner med høye skatteinntekter til kommuner med lave skatteinntekter. Inntektsutjevningen gjøres gjennom rammetilskuddet. Skatteinntekter og rammetilskudd må derfor ses under ett. Oppegård er en skattesterk kommune. I 2013 utgjorde skatteinntektene 126,1 % i forhold til gjennomsnittet i landet. Etter inntektsutjevning utgjorde de frie inntektene 109,2 % av landsgjennomsnittet. Oppegård kommune ble i 2013 trukket 110 mill kr gjennom inntektsutjevningen. Prognosemodell fra Kommunenes Sentralforbund (KS) er benyttet for beregning av skatt- og rammetilskudd. Modellen inkluderer endringer som følge av statsbudsjettet og endret befolkningssammensetning. Rådmannen har ved beregningen benyttet egne befolkningsprognoser for Oppegård og SSBs prognoser for landet. For perioden er det lagt til grunn en økning i nasjonalt skatteanslag på 1,0 % årlig, som blant annet skal dekke demografisk utvikling. Skatteinngangen så langt i 2014 viser en betydelig nedgang både for landet og Oppegård kommune. Oppdaterte prognoser indikerer at kommunen kan få 20 mill kr lavere frie inntekter i 2014 enn budsjettert. Det ble i statsbudsjettet for 2015 varslet at veksten i inntektene for kommunene skal regnes fra inntektsnivået i 2014 anslått i revidert nasjonalbudsjett. Dette betyr at en del av den reduserte skatteinngangen for 2014 blir kompensert i I rådmannens forslag til handlingsprogram for er driftsinntektene fordelt slik: Driftsinntekter Regnskap Oppr. bud Just. bud Budsjettforslag Tall i hele kr Skatter Rammetilskudd Øremerkede tilskudd Ref. sykelønn og for.peng Overføringer og andre ref Avgifter/salgsinntekter De frie inntektene i budsjettet øker med 28 mill kr (2,1 %) i forhold til justert budsjett for Denne økningen skal dekke nye oppgaver som kommer i statsbudsjettet samt endringer som følge av demografi, økte pensjonskostnader og generell pris- og lønnskompensasjon. Når det gjelder betaling for kommunal medfinansiering av sykehusbehandling, er kommunens rammetilskudd redusert med 29,5 mill kr. Kommunen blir per i dag årlig fakturert for ca 22 mill kr i forbindelse med den kommunale medfinansieringen. Prosentvis fordeling av Regnskap Oppr. bud Just. bud Budsjettforslag driftsinnt Skatter 46,7 50,4 50,0 50,4 50,2 50,1 50,2 Rammetilskudd 23,4 26,0 25,4 25,8 26,3 26,5 26,6 Øremerkede tilskudd 1,9 1,3 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Ref. sykelønn og foreldrepenger 2,9 0,7 1,2 0,8 0,7 0,7 0,7 Overføringer og andre refusjoner 9,7 5,9 6,2 5,1 5,1 5,0 4,9 Avgifter/salgsinntekter 15,4 15,7 15,8 16,4 16,2 16,2 16, Kommunens inntekter kommer hovedsakelig fra skatt og rammetilskudd, og det er liten mulighet til å påvirke inntektssiden. Når det gjelder gebyrer og brukerbetalinger, er disse i stor grad enten forskriftsbestemt eller styrt etter selvkostprinsipper. Dette innebærer at dersom utgiftene øker uten tilsvarende inntektsøkning, må merutgiftene dekkes inn ved omstilling og effektivisering. Handlingsprogram Oppegård kommune 21

21 Avgifter, gebyrer og egenbetaling Rådmannens forslag til endringer av gebyrsatser spesifiseres i vedlegg 1. Endringer i brukerbetalinger og gebyrer som følge av prisvekst, reguleres i hovedsak i henhold til deflatoren i statsbudsjettet. Avgiftsregulering på selvkostområdene følger prinsippene som gjelder for selvkostkalkyler med etterkalkulasjon (selvkostregnskap). Dette betyr at inntektene ikke overstiger kommunens selvkost. Over- eller underskudd føres mot fond, og må benyttes innen fem år. Når det gjelder andre områder som for eksempel barnehage og vederlagsbetaling for opphold i institusjon, fastsettes disse i statsbudsjettet eller justeres etter sentrale forskrifter Driftsutgifter Rådmannens forslag til netto driftsrammer for tjenesteområdene: Driftsbudsjett Regnskap Oppr.bud Just.bud Budsjettforslag Tall i hele kr Kultur og fritid Skole, kval og b.vern Barnehage Pleie og omsorg Sosial Helsetjenesten Samfunn og teknikk Eiendom Stab og støtte Sum netto driftsrammer Andre områder Sum rådmannens forslag til netto driftsrammer Den store endringen i driftsrammer mellom 2014 og 2015 skyldes at det for alle tjenesteområder er gjort en intern justering knyttet til internhusleie, strøm, fjernvarme og kompensasjon for merverdiavgift. Bakgrunnen for dette står beskrevet i kapittel 7.8 Eiendom og under avsnittet Andre områder på neste side. I planperioden ligger det inne kapasitetsutvidelser innen Barnehage, Pleie- og omsorg og Sosial. Nye sykehjemsplasser på Høyås bo- og rehabiliteringssenter innebærer 18 mill kr i årlig økte driftsutgifter fra Hjemmetjenesten styrkes i Det er lagt inn driftsutgifter til omsorgsboligen i Edv. Griegs vei med oppstart i Kapasitetsutvidelser innenfor barnehage, inklusiv tilskudd til privat barnehage på Rosenholm Campus, utgjør om lag 19 mill kr. Det ligger også inne årlig 6 mill kr til bemanning av boligen i Kornmoveien 16 A fra De nye tiltakene i driftsbudsjettet lar seg ikke gjennomføre innenfor de økonomiske rammene kommunen har, uten ytterligere effektivisering- og omstillingstiltak. I økonomiplanperioden ligger det kapasitetsutvidelser, og det må arbeides for å finne løsninger for å dekke inn avviket mellom beregnede inntekter og utgifter. For 2015 er det foreslått å bruke noe av pensjonsfondet for å dekke amortiseringen av premieavviket. Rådmannen vil høsten 2014 sette i gang et utviklingsprosjekt med sikte på å oppnå langsiktig bærekraftig økonomi. Dette vil være et prosjekt som vil berøre hele organisasjonen. Full effekt vil ikke være målbar før utover i perioden. Det er lagt inn omstillings- og effektiviseringstiltak i hele perioden fra 5 mill kr i 2015 til 54 mill kr i 2018 knyttet til prosjektet. Rådmannen vil komme tilbake til saken og orientere om status i forbindelse med mål- og rammesaken for Prognoser fra KLP viser at kommunens pensjonskostnader øker med 3,1 % fra 2014 til Akkumulert premieavvik, det vil si differansen mellom pensjonspremien og pensjonskostnadene, vil 22 Oppegård kommune Handlingsprogram

22 være på 90 mill kr ved utgangen av Etter regelendringer i 2014 skal premieavviket amortiseres over sju år, mot tidligere ti år. Det innebærer en økt utgift i 2015 på 1,4 mill kr sammenlignet med Prognosene viser at amortisering av premieavviket øker med ytterligere 4,7 mill kr i Lønnsutgifter for 2015 er budsjettert ut i fra forutsetningene i statsbudsjettet for Det er lagt til grunn en forventet lønnsvekst på 3,3 %. Se punkt 5.3 Lån, renter og avdrag for omtale av finans-kostnader og finansinntekter. Andre områder Ansvar 9000 Andre områder omfatter budsjettposter som ikke inngår i rammene til tjenesteområdene. Tabellen under viser hva ansvaret omfatter: Ansvar 9000 tall i kr Tilskudd til Kirkelig Fellesråd Tilskudd Kemneren i Follo Administrativ andel VAR Tap på fordringer Amortisering premieavvik Inntektsføring pensjonstrekk Rentekompensasjon Reserverte lønnsjusteringer Reserverte tilleggsbevilgninger Buffer omstilling, mm Omstillings- og effektiviseringstiltak Formannskapets fullmakt Egenkap.tilskudd KLP - overføres inv.regnskapet Sum rådmannens forslag Kommentarer 1. Kommunens tilskudd til Kirkelig Fellesråd inklusiv lønnsjusteringer. 2. Kommunens andel av driftsutgiftene til Kemneren i Follo, jf vedtatt budsjett for Kemneren i Follo. 3. Teknisk budsjettering og regnskapsføring av VAR-områdets andel av de administrative fellestjenestene i kommunen og andel av kommunens tingforsikring. Utgiften regnskapsføres på VAR-området, mens "inntekten" regnskapsføres på ansvar Budsjetterte tap på fordringer. 5. Amortisering av premieavviket i pensjonsordningen for Medarbeidere ansatt etter 2005 betaler 2 % egenandel av pensjonspremien. Virksomhetenes budsjetter er ikke justert, noe som vil utgjøre ca 9 mill kr i Beløpet øker jevnt etter hvert som medarbeidere ansatt før 2005 slutter eller går av med pensjon. 7. Statlig tilskudd til delvis dekning av merutgiftene til skolebygg i forbindelse med Reform 97 og til rentekompensasjonsordning for skolebygg og omsorgsbygg. Kompensasjonen for omsorgsbygg har til og med 2014 vært ført på tjenesteområdet Pleie og omsorg. 8. Lønnsreserver for Det er budsjettert med et anslag på 3,3 % for lønnsoppgjøret i Avsetningen skal dekke oppgjøret gjeldende fra , med helårsvirkning fra Reserve for Buffer omstilling skal dekke nødvendige utgifter i forbindelse med effektiviserings og omstillingsprosess. Det er også satt av 0,2 mill kr i 2015 til utgifter i forbindelse med kommunereformen. 11. Det er i behov for ytterligere omstillings- og effektiviseringstiltak på henholdsvis 5 mill kr, 21,5 mill kr, 57 mill kr og 54 mill kr. 12. Avsatt til formannskapets bruk. Beløpet er en nettoramme da kompensasjon for merverdiavgift fra 2015 blir budsjettert direkte på det enkelte ansvaret, og ikke på en sentral inntektsart. Handlingsprogram Oppegård kommune 23

23 13. Kommunens egenkapitalinnskudd til KLP. Tilskuddet må føres i investeringsregnskapet ved overføring av midler fra driftsregnskapet. Tidligere år har kommunen budsjettert kompensasjon for merverdiavgift på drift under Andre områder (ansvar 9000). Fra og med 2015 blir denne kompensasjonen fordelt ut i virksomhetenes budsjetter. Det innebærer en overgang fra brutto budsjettering til netto budsjettering på virksomhetsnivå. Dette er en teknisk justering som ikke berører kommunens samlede netto budsjett. Ansvar 9500 Andre områder omfatter budsjettposter som ikke inngår i rammene til tjenesteområdene. På dette ansvaret budsjetteres skatt, rammetilskudd, finansinntekter, finansutgifter (renter og avdrag på lån), avsetning og bruk av fond. 24 Oppegård kommune Handlingsprogram

24 5.2 Investeringer Finansieringsbehovet er på 1 076,22 mill kr i planperioden, inkludert startlån på 273,9 mill kr. Investeringene finansieres i hovedsak av lån, tilskudd/refusjoner og kompensasjon av merverdiavgift. Med unntak av øremerkede midler, er alle finansieringsmidler til felles finansiering av investeringene. Opptak av lån er den største finansieringskilden, hvilket innebærer økt press på driften i form av renter og avdrag. Regnskap Oppr.bud Just. bud Budsjettforslag Tall i kr Brutto investeringer Utlån inkl. finansutgifter Avsetninger fond Kjøp av aksjer og andeler Sum finansieringsbehov Bruk av lån Tilskudd/refusjoner Salg av fast eiendom/utstyr Mottatte avdrag på utlån Bruk av dispfond Bruk av ubundet invest. fond Merverdiavgiftkomp Overført fra driftsregnskapet Sum finansiering Inklusiv ubrukte lånemidler startlån På grunn av regnskapsmessige endringer skal merverdiavgiftkompensasjon på investeringer fra 2014 inn på linjen «merverdiavgiftkomp». Tidligere fremkom merverdiavgiftkompensasjonen på linjen «overført fra driftsregnskapet». Brutto investeringsutgifter, eksklusiv startlån, fordelt på de ulike områdene: Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Totalt % - vis andel Helse og omsorg % Skole og barnehage % Idrett og friluftsliv % VAR-område % Utbedringer diverse bygg % Vei og Park % Andre områder % Sum Investeringer i perioden ligger hovedsakelig innen områdene helse og omsorg, barnehage, VAR og utbedring av diverse bygg. Kostnader knyttet til investeringer på VAR finansieres over selvkostregnskap. Anskaffelse av boliger finansieres i stor grad av husleieinntekter. Innen helse og omsorg er bygging av omsorgsboliger i Edv. Griegs vei den største foreslåtte investeringen. Boligene planlegges ferdigstilt i Innenfor Barnehage foreslås to nye barnehager i planperioden; nye Ødegården barnehage forventes ferdigstilt i 2015 og nye Greverudlia barnehage i Utvidelse av gjenvinningsstasjonen forventes også ferdigstilt i Videre er det foreslått rehabilitering av Kornmoveien 16 A i 2015/2016. Det ligger ikke inne forslag til utvidelse eller rehabilitering av noen skoler i handlingsprogrammet. Rådmannen foreslår at det utarbeides en skolebruksplan i 2015, som med forslag for videre utbygging av skolebyggene. En oversikt over alle investeringer med kommentarer finnes i kapittel 8 Forslag til investeringsprogram. Handlingsprogram Oppegård kommune 25