Temaplan for inkludering og mangfold

Transkript

1 Temaplan for inkludering og mangfold

2 Innhold Del Innledning Sentrale funn hentet fra kunnskapsgrunnlaget Virkemidler for god integrering Forankring Beskrivelse av målgruppene Hovedmål Satsingsområder Arbeid Kunnskap og utdanning Helse Bosetting Tilhørighet og medborgerskap Organisering og forvaltning Oppfølging og rapportering Mandat Del Kunnskapsgrunnlag Sentrale føringer og lovverk Internasjonale føringer - FNs bærekraftmål Nasjonale føringer Lovverk Kommunale føringer Utredninger og forskning Finansiering Statlige tilskudd Faste tilskudd Prosjekttilskudd Beregningsutvalget Tall og fakta Innvandringsgrunn Nasjonaliteter Bosetting

3 8.8 Asylmottak Utdanning Arbeid Kommunale tjenester og tilbud Organisering og flerfaglig arbeid Bosetting og oppfølging Voksne flyktninger og familier Enslig mindreårige flyktninger Helse Bolig Opplæring og kvalifisering Barn og unge Norsk og samfunnskunnskap for voksne Introduksjonsprogram for voksne Grunnskoleopplæring for voksne over 16 år Arbeid Deltakelse Frivillige organisasjoner Kulturinstitusjoner og bibliotek Idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Tolketjenester Sitater Kilder Kommunale planer og strategi Nasjonale meldinger og strategier Forskning og diverse rapporter

4 Del 1 1 Innledning Temaplanen for inkludering og mangfold er utarbeidet med bakgrunn i verbalforslaget fremmet i kommunestyret i sak 130/15 under behandling av Handlingsprogrammet Rådmannen ble der bedt om å legge fram en sak for kommunestyret så raskt som mulig i 2016, om hvordan Asker kommune bedre kunne lykkes med integreringen av de flyktningene som skulle bosettes. Kommunestyret besluttet senere i sitt møte i sak nr. 16/3276 å utarbeide en overordnet og helhetlig plan for kommunens arbeid med inkludering og mangfold, med fokus på målgruppen flyktninger og innvandrere. Temaplanen er todelt; planens første del inneholder bakgrunn for planen, sentrale funn fra kunnskapsgrunnlaget, mål og satsingsområder. Andre del inneholder et utdypende kunnskapsgrunnlag. Med planen følger et vedlegg som beskriver sentrale begreper og definisjoner og oversikt over integreringsfremmende tiltak i kommunen. Asker har blitt en internasjonal kommune hvor i alt 20 prosent av innbyggerne er første- eller andre generasjons innvandrere fra tilsammen 131 land. Temaplanen omfatter innvandrere fra alle land uansett innvandringsbakgrunn og alder. Arbeidet med inkludering og mangfold dreier seg om å legge til rette for en samfunnsutvikling over tid, der alle opplever å delta i fellesskapet. Dette innebærer at alle har like muligheter, rettigheter og plikter. Integreringsmeldingen «Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» (Meld.St ), legger til grunn at mennesker vil bidra. Målet er at alle som skal leve og bo i Norge kommer i jobb, blir skattebetalere og deltar i samfunnet. Meldingen sier at de som bosettes må søke å tilpasse seg sin nye livssituasjon. De må lære seg språket og få kunnskap om samfunnet, verdier, rettigheter og plikter. Parallelt må offentlige instanser, næringslivet og frivilligheten legge til rette for at de nye innbyggerne oppnår dette og blir bidragsytere. Temaet for planen er tverrsektorielt og omfatter mange fagområder. Informasjon og kunnskapsgrunnlag til temaplanen er derfor innhentet på bred basis; både lokalt og nasjonalt. 4

5 2 Sentrale funn hentet fra kunnskapsgrunnlaget Temaplanen gir en bred oversikt over nasjonale og kommunale føringer og kommunens tjenester og strategisk forankring lokalt, er bred. Spesielt nevnes: Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonslova, rundskriv G-01/2016) Opplæringsloven 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for voksne Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker for hvem? Faforapport 2017:31, Fafo 2017 Handlingsprogrammet Kommunedelplan for folkehelse Temaplan for lokalsamfunnsutvikling på Borgen 2016 Boligpolitisk strategi for Asker Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Kulturplan Frivillighetsmeldingen 2013 Temaplan - Vold i nære relasjoner Temaplan - Bekjempelse av fattigdom Et vesentlig vilkår for å unngå utenforskap og kunne oppleve tilhørighet er adgang til utdanning og arbeid. Det sikrer egen økonomi og velferd, det skaper nye nettverk og bidrar til økt respekt og tillit til samfunnet. «Jeg kjører deg til hvor du vil fordi du ikke klarer det alene - dette har jeg hørt fra enten min mann eller barna mine i alle de årene i Norge. Nå er jeg bevisst på at jeg KAN så lenge jeg VIL. Jeg tar buss alene, og vurderer å ta lappen» sitat fra Sisters in Business 2.1 Virkemidler for god integrering For å lykkes må vi fortsette å vektlegge virkemidler som erfaringsmessig gir gode resultater. Asker kan vise til god måloppnåelse i introduksjonsprogrammet hvor en høy andel går ut i jobb eller utdanning etter fullført introduksjonsprogram (ref. punkt ). Gode samarbeidsrelasjoner styrker resultatene i programmet. Dette støttes av tjenesteanalyse av introduksjonsprogrammet i Asker gjennomført i 2016/2017 og FAFOs evaluering av introduksjonsordningen fra

6 Fra analysen av introduksjonsprogrammet ser vi at gode virkemidler for å sikre god integrering er; tidlig innsats i form av tett og individuell oppfølging nivåbaserte opplæringstilbud med individuell progresjon og veiledning mot jobb og utdanning klare mål for antall ut i arbeid og/eller utdanning dedikerte medarbeidere med høy fagkompetanse og mulighetsfokus godt samarbeid med mange arbeidsgivere som tilbyr praksisplass og mulighet for jobb Introduksjonsprogrammet er i Asker organisert etter sektorprinsippet. Det utfordrer når flere tjenesteområder skal samarbeide om felles mål. Det har blitt arbeidet kontinuerlig med å utvikle og opprettholde gode rutiner for samarbeid mellom tjenestestedene; Integrering- og migrasjonshelse, Voksenopplæringen, Folkeuniversitetet og NAV. Rutinene har vektlagt tett oppfølging av deltakerne i programmet, kjeding av tiltak for å sikre et helhetlig program og klar arbeidsfordeling og kommunikasjon mellom sektorene. Brochmann II utvalgets utredning fra 2017 Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring» støtter erfaringene gjort i introduksjonsprogrammet i Asker, og viser til at viktige premisser for å beholde den norske velferdsmodellen vil være å satse på: tiltak for utjevning av levekår primært gjennom utdanning kvalifisering og aktivisering for arbeid motarbeiding av diskriminering og utvikling av fellesarenaer i sivilsamfunnet «I velkomstklassen lærer man om Norge. Det er litt skummelt å lære seg et nytt liv. Det er som å være blind eller ikke kunne høre.» Gutt 16 fra Eritrea Flyktninger og innvandrere har variert skole- og arbeidserfaring og vil ha behov for ulike veier inn i arbeidslivet. Enkelte trenger lang tid på å lære norsk og opplæring på grunnskole eller videregående nivå, mens andre kommer ut i jobb når de har et godt nok norsknivå. Vi vet at høyt krav til norsknivå i arbeidslivet hindrer mange i å komme i fast jobb. Mange kvinner med ingen eller liten skolebakgrunn fra hjemlandet møter store utfordringer. Språkopplæring i kombinasjon med arbeidstrening og yrkesrettet opplæring har vist seg å ha god effekt. 6

7 «På språkpraksis på SFO fikk jeg endelig være litt ute, ikke bare på skole og hjemme. Jeg lærte mye som jeg ikke visste fra før, om samfunnet og det å være barn i Norge. Vi lagde påskeegg, de voksne lekte med barna og barna lærte meg veldig mye norsk.» Jente 20, Irak Mange flyktninger og innvandrere ønsker seg et nettverk og norske venner. Et godt tiltak vil være å inkludere dem i frivillig arbeid slik at de kan bidra med egne ressurser. Temaplanens kunnskapsgrunnlag viser at det vil det være behov for styrket flerkulturell forståelse innen alle kommunens tjenester. Økt flerkulturell kompetanse i befolkningen generelt, vil kunne styrke muligheten for bedre inkludering. 2.2 Forankring Temaplan for inkludering og mangfold må forankres i kommunens ledelse og inngå i kommunens plan og styringssystem som vanligvis rulleres hvert 4 år. Planen danner grunnlag for kommunens styring av ressurser, innsatsområder og tiltak. Deling av metode og erfaringer fra arbeidet med introduksjonsprogrammet vil sikre et godt integreringsarbeid i alle sektorer. Det er høsten 2018 varslet en ny integreringsmelding og en revisjon av introduksjonsprogrammet for flyktninger. Det betyr at inkludering og mangfold har stort fokus fra nasjonalt hold og det gis tydelige signaler om at området har høy prioritet. 3 Beskrivelse av målgruppene Planens målgruppe er flyktninger og første- og andregenerasjons innvandrere bosatt i kommunen. Nyankomne innvandrere med flyktningstatus bosettes etter anmodning fra IMDi og deltar i et gratis heldags- og helårs introduksjonsprogram. Programmet har en varighet på inntil 2 år (kan forlenges til 3) og skal gi grunnleggende kvalifisering mot videre utdanning og jobb. Flyktninger som kommer på familiegjenforening og innvandrere som kommer på familiegjenforening med norsk borger, har rett og plikt til å gjennomføre opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Opplæringen er gratis for disse to gruppene. Gjennomført opplæring og norskprøve legger grunnlaget for å søke om varig bosettingstillatelse. 7

8 Arbeidsinnvandrere fra EU har hverken plikt eller rett til å delta i norskopplæring, mens arbeidsinnvandrere fra land utenfor EU har plikt til å gjennomføre norskopplæring hvis de velger å søke varig opphold. De to sistnevnte gruppene har ikke rett til gratis norskopplæring. 4 Hovedmål Planens hovedmål er valgt med bakgrunn i nasjonale og kommunale føringer, forskning, kunnskapsgrunnlag med tall og fakta, erfaring og brukerinnspill. Asker er en mangfoldig kommune hvor alle opplever å kunne delta i fellesskapet og der alle har like muligheter og plikter Asker er en kommune hvor innbyggere med innvandrerbakgrunn er inkludert i arbeids- og samfunnsliv Nyankomne flyktninger opplever god sammenheng og koordinering av tjenester knyttet til bosetting, etablering og kvalifisering mot arbeid 5 Satsingsområder Strategien for å nå målene gjøres gjennom 6 satsingsområder med delmål. Satsingsområdene: 1) Arbeid 2) Kunnskap og utdanning 3) Helse 4) Tilhørighet og medborgerskap 5) Bosetting 6) Organisering og forvaltning Satsingsområdene med delmål vil være viktige bidrag til å løse de 5 hovedutfordringene i Handlingsprogrammet Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Intensjonsavtalen for «Nye Asker» legger til grunn at FNs bærekraftmål skal benyttes som rammeverk for samfunnsutviklingen og tas med i utformingen av planprogram og kommuneplan for den nye kommunen. Temaplanen bidrar til å vise retning i det framtidige arbeidet med inkludering og mangfold. For å styrke de fem satsingsområdene er valgt fem bærekraftmål. 8

9 5.1 Arbeid At mange står utenfor arbeidslivet, er en utfordring for den enkelte og for samfunnet. Arbeid kan i mange tilfeller gi bedre fysisk og psykisk helse. Arbeidsplassen er en god arena for språkopplæring, særlig gjelder det for personer med lite skolebakgrunn. For å kunne delta i arbeidslivet er det nødvendig å ha gode norskkunnskaper, forstå norsk arbeidskultur, skrevne og uskrevne regler og ha kunnskap om helse, miljø og sikkerhet og rettigheter og plikter. Integreringsmeldingen oppfordrer til at det arbeides for å ta i bruk nye opplæringsmetoder og utdanningsløp som er mer kortvarig. Målsettingen er å øke sysselsettingen og muligheter for langvarig tilknytning til arbeidslivet. Kvalifisering bør ses i sammenheng med det lokale arbeidsmarkedsbehovet. Delmål Asker kommune har sammen med NAV, næringslivet og frivilligheten utarbeidet en lokal modell med mål om å ansette flere innvandrere i det lokale arbeidslivet, «Ta Askersjansen» bidrar i samskapingsprosjekter med privat og offentlig sektor for å utvikle nye konsepter for bærekraftige virksomheter (jf. f.eks. samskapingsprosjektet «Sisters in Business systue») er offensiv tilbyder av praksisplasser innen alle virksomheter og legger til rette for 3-5 traineeplasser for personer med høy utdanning har en målsetting om at 75 % er i arbeid eller utdanning ett år etter fullført introduksjonsprogram. 9

10 5.2 Kunnskap og utdanning Fra kunnskapsgrunnlaget er vi kjent med at en del barn med innvandrerbakgrunn ikke går i barnehage eller starter sent. Dette reduserer mulighet til å lære norsk godt og forberede til skolestart. Det kan påvirke framtidige muligheter til utdanning og arbeid. God informasjon og kommunikasjon med foreldrene og andre virkemidler som øker deltakelse, må vurderes. Norskkunnskaper åpner mulighet til å delta i arbeid- og samfunnslivet, men det stilles ofte høye krav til norsknivå. Personer med lite skolebakgrunn fra hjemlandet har større utfordringer i å få et funksjonelt norsknivå skriftlig og muntlig, enn personer med utdanning fra før. De fleste voksne nyankomne flyktninger og innvandrere, deltar i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Introduksjonsloven regulerer rett og plikt til å delta. Samfunnskunnskap gir kjennskap til hvordan samfunnet er organisert og hvordan et demokrati fungerer. Kunnskap om samfunnet er viktig for å skape gjensidig tillit, trygghet og deltakelse. Personer med høy utdanning erfarer ofte at de ikke får godkjent utdanningen sin fra hjemlandet og vil ha behov for supplerende utdanning eller de må omskolere seg. Statlige føringer oppfordrer til å legge til rette for utvikling av nye opplæringsmodeller. I Asker deltar den kommunale voksenopplæringen i forsøk med modulbasert grunnskoleopplæring og i et samarbeid mellom NAV og Folkeuniversitetet gjennomføres fagopplæring og norskopplæring parallelt. Enkeltelever med innvandrerbakgrunn kan miste deler av skolegangen grunnet lengre opphold i hjemlandet. Veileder for arbeidet med bekymringsfullt fravær foreligger. Denne skal utvides til også å omfatte denne målgruppen og legge vekt på det nødvendige tverrfaglige samarbeidet mellom skolen, foreldre, barneverntjenesten, NAV mm.. 10

11 Delmål Asker kommune sikrer at barn og voksne får tilpasset og målrettet språkopplæring basert på språkkartlegging og kunnskapsbaserte opplæringsmetoder bidrar i samskapingsprosjekter med privat og offentlig sektor om å utvikle nye og fleksible modeller for opplæring og kvalifisering sørger for at barn, unge og voksne får kunnskap om gjeldende samfunnsordninger og kommunens tjenester. Under dette ligger kunnskap om de mest vanlige lover og regler, rettigheter og plikter i samfunnet, menneskerettigheter og likestilling. legger til rette for kontakt hjem/skole på måter som stimulerer til godt og gjensidig samarbeid sikrer at alle barn får likeverdig oppfølging ved langvarig og bekymringsfylt fravær fra barnehage og skole. 5.3 Helse God fysisk og psykisk helse danner et fundament for god livskvalitet og mulighet til å delta i utdanning og arbeidsliv. Folkehelseplanen refererer til at «Levekårsforhold som utdanning, språk, sysselsetting og bolig er avgjørende for god helse og for å kunne bidra». Helseproblemer kan føre til at voksne faller utenfor arbeidslivet. Motsatt kan mangel på mestring og innpass i arbeidslivet føre til helseproblemer («Fra utenforskap til ny sjanse», Meld.St.) ). «Jeg er en del av gruppe. Gruppen trenger meg. Jeg har forstått hva betyr å skape noe sammen og viktigheten av å bidra til å få til bedre resultater.» sitat fra Sisters in Business Flyktninger har i stor grad behov for tilrettelagt helsehjelp. Enkelte flyktninger kan ha traumer og vil ha behov for særskilt oppfølging. Det finnes unge som vokser opp med frykt for å bli utsatt for trusler og negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Konsekvenser for personer som blir utsatt for vold kan føre til psykiske helseproblemer og traumer, tap av utdanning, norskkunnskaper og tilgang til arbeidsmarkedet. 11

12 Kunnskap om eldre innvandreres levekår bør ses nærmere på. Det er liten informasjon både nasjonalt og lokalt om denne gruppen. Resultater fra undersøkelsen danner grunnlag for utarbeiding av nødvendige tiltak. Delmål Asker kommune legger til rette for at flyktninger og innvandrere kjenner til og bruker kommunens helsetjenester sørger for at det gis kunnskap om psykisk og fysisk helse til nyankomne barn, unge og voksne har helsesøstre/rådgivere på ungdomsskolene som veileder, informerer, har samtaler og bidrar til at ungdom og foreldre får hjelp og økt kunnskap i saker som handler om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse gjennomfører en kartlegging av eldre innvandreres levekår «Kjenner du ikke systemet er det godt å ha en fast kontaktperson som kan hjelpe deg med å se de lange linjene» (innsikt fra Brukerreise) 5.4 Bosetting Flyktninger som blir bosatt av Asker kommune, kan få tilbud om kommunal bolig i inntil 5 år. Boligene finnes spredt i hele kommunen. I løpet av denne perioden er målsettingen at de skal finne sin egen bolig. Innvandrere for øvrig bosetter seg i Asker ut fra egne ønsker og økonomi. Variasjon i boligpriser kan føre til homogene bomiljø og utfordringer med segregering. Dette gjelder områder både med høye og lave boligpriser. En konsentrasjon av kommunale boliger kan forsterke disse utfordringene. 12

13 Forskningen viser at det å bo i et område med mange naboer som har dårlige levekår, lav inntekt og utdannelse kan ha negativ påvirkning. Nabolaget med ulike institusjoner, venner og rollemodeller er en arena for læring og kommunikasjon der nye nettverk kan utvikles, vedlikeholdes og utvides. Askers boligpolitiske strategi fremmer virkemidler for en mer variert bolig- og befolkningssammensetning. Delmål Asker kommune tar virkemidler i bruk for å redusere geografiske skjevheter i boligstrukturen og befolknings-sammensetningen. sikrer et variert og mangfoldig boligmiljø ved å unngå konsentrasjon av kommunale og kommunalt disponible boliger tar hensyn til spesifikke segregeringsutfordringer for å sikre et bærekraftig og variert miljø 5.5 Tilhørighet og medborgerskap Tilhørighet bidrar til tillit og motvirker utenforskap. Å bruke egne ressurser sammen med andre gir en opplevelse av å være viktig for fellesskapet. Folkemøter og kulturarrangementer, aktiviteter på skolene og i nabolag gir mulighet for deltakelse. «Et inkluderende lokalsamfunn fordrer toleranse og romslighet, initiativ, aktivitetsmuligheter for alle, og arenaer der for kan møtes og gjøre ting sammen» Temaplan for lokalsamfunnsutvikling på Borgen

14 Delmål Asker kommune har innbyggertorg, nærmiljøsentraler, bibliotek, idrettstilbud, ungdomsarenaer og frivillige som skaper nettverk og fellesskap med alle uavhengig av bakgrunn og språkferdigheter stimulerer til nettverksbygging på skolene, blant naboer, flyktningguider, mentorordninger, idrettslag og andre som vil bidra til at nyankomne får raskere introduksjon til samfunnet. ønsker dialog og brukermedvirkning. Brukerrådet i introduksjonsprogrammet er høringsinstans og bidragsyter i aktuelle saker. ser flyktninger og innvandrere som ressurser som deltar i frivillig arbeid på alle arenaer ser mangfold som en berikelse som styrker fellesskapet og bidrar til økt verdiskaping 5.6 Organisering og forvaltning Et godt integreringsarbeid forutsetter at innsatsen til lokale utdannings-, integrerings- og arbeidsmarkedsmyndigheter er samordnet og helhetlig. Overordnet ansvar for integrering ligger hos folkevalgte og administrativ ledelse. Fagansvar ligger hos den enkelte direktør og alle ledere har ansvar for å fremme verdier knyttet til integrering og mangfold i alle kommunens tjenester. Planens satsingsområder må samordnes og tiltak må i flere sammenhenger iverksettes på tvers av tjenesteområdene for å oppnå gode resultater. Målgruppen flyktninger og innvandrere er sammensatt, har ulik bakgrunn og erfaringer, alder, rettigheter, utdanning og helse. Ulike lovverk ligger til grunn for tjenestene. Ansatte må ha nødvendig kompetanse og faglig trygghet i møte med utfordringer som nye brukergrupper representerer. Kunnskap om kommunikasjon med andre med annen kulturell bakgrunn er nødvendig innen alle kommunens tjenester. Vold og overgrep, kontroll og tvang er betydelige likestillingsutfordringer og et vedvarende folkehelse- og samfunnsproblem. «Retten til å bestemme over eget liv» - handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( ) gir tydelige føringer for å øke kunnskapen på feltet. 14

15 Tiltak vil være inkludert i nasjonal tverrsektorielle kompetansehevingsstrategi «Opptrappingsplan mot vold og overgrep». Kompetanse kan også hentes fra RVTS Øst - Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging helseregion øst. Delmål Asker kommune har helhetlige tjenester som arbeider forskningsbasert og kjennetegnes av fleksibilitet og god samhandling har god skriftlig og muntlig kommunikasjon med personer med begrensede norskkunnskaper. Det utarbeides kommunale retningslinjer for bruk av tolk og tolke- og oversettelsestjenester for alle kommunens virksomheter. har medarbeidere med høy kompetanse og tilgang til kurs og videreutdanninger på fagfeltet. Særlig fokus rettes mot kompetanse i flerkulturell forståelse, traumekunnskap og migrasjonshelse, norskopplæring, karriere- og veiledningskompetanse og kunnskap om negativ sosial kontroll, tvangsekteskap, ærerelatert vold og kjønnslemlestelse. «Gjør de ansatte gode til å støtte meg ved at de har forståelse for hva jeg har opplevd og rette forutsetninger for å hjelpe meg videre». Jente, 20 år 6 Oppfølging og rapportering Målene i planen vil følges opp gjennom kommunens plan- og styringssystem med årlig rapportering på målene. Måloppnåelse sikres gjennom implementering i kommunens digitale virksomhetsplaner og lederdialog på relevante nivåer i organisasjonens års hjul. 15

16 For å sikre helhet, sammenheng og koordinering av inkluderings- og bosettingsarbeidet i Asker kommune, samt styrke det strategiske arbeidet på området, må planen følges opp med konkrete tiltak med noen sentrale måleparametere. 7 Mandat Mandat gitt av Kommunestyret: Gjennomføre kartleggings- og analysearbeid som grunnlag for videre planlegging Etablere system for nøkkeltall og statistikk Utarbeide en Strategiplan for inkludering og mangfold jf. saksfremlegg 16/3276 i kommunestyret. Del 2 8 Kunnskapsgrunnlag Temaet for planen er tverrsektorielt og omfatter mange fagområder. Grunnlagsinformasjon til temaplanen er derfor innhentet på bred basis. Det har vært arbeidet i flere tverrfaglige grupper representert med fagpersoner og ledere fra avd. Integrering og migrasjonshelse, Barnevernet (enslig mindreårige), NAV Asker og Folkeuniversitetet, samt fagrådgivere sentralt i kommunen. Det er gjennomført intervjuer og samtaler med ansatte innen skole, kultur, fritid og frivillighet, samt kartlegging og brukerinnsikt fra barn, unge og voksne. Det er utarbeidet en tjenesteanalyse av introduksjonsordningen. Analysen ble gjennomført i perioden september 2016 til oktober 2017 i et effektiviseringsnettverk drevet av KS. Analysen gir grunnlagsdokumentasjon til ressursbruk, måloppnåelse, brukermedvirkning og effektivisering av programmet. I analysen foreligger også en brukerundersøkelse. Det er hentet inn kunnskap og informasjon fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Kompetanse Norge (direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet) og RVTS Øst - Regionalt ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, samt flere rapporter og analyser. Det er gjennomført kvalitative intervjuer for å få økt brukerinnsikt fra barn og unges opplæringsløpet fra barnehage til videregående skole. Det er også gjennomført kvalitative intervjuer med ansatte fra ulike tjenestesteder. 16

17 8.1 Sentrale føringer og lovverk Internasjonale føringer - FNs bærekraftmål FN vedtok i 2015 sytten globale mål for en bærekraftig utvikling. Målene skal bidra til sosial, økonomisk og klima- og miljømessig bærekraft. Intensjonsavtalen for utforming av «Nye Asker» legger til grunn at bærekraftmålene skal benyttes som et rammeverk for samfunnsutviklingen og tas med i utformingen av planprogram og kommuneplan for den nye kommunen. Fem utvalgte bærekraftmål vil særlig gi rammer for satsingsområdene i temaplanen. Disse er bærekraftmål 3, 4, 8, 11 og 17. Likestilling, tilgang til god utdanning, god helse, anstendig arbeid og økonomisk vekst er noen av de viktige målene som alle legger føring for hvordan oppnå et inkluderende og mangfoldig samfunn Nasjonale føringer I det følgende avsnitt beskrives de ulike nasjonale føringene som er aktuelle for temaplanen. Med bakgrunn i migrasjonsbildet med stor tilstrømning av flyktninger i 2015, la Regjeringen i 2016 fram to meldinger som gir klare føringer knyttet til utvikling av et mer inkluderende samfunn. «Fra utenforskap til ny sjanse en samordnet innsats for voksnes læring» (Meld.St. 16 ( )). Sentrale føringer fra planen: vekt på tiltak som skal gi voksne bedre muligheter til å styrke sin kompetanse, øke mulighetene til å delta i opplæring og få sin medbrakte kompetanse godkjent. lærernes kompetanse er viktig for kvaliteten på opplæringen regjeringen vil utvikle en samordnet og helhetlig politikk for voksne med lite utdanning, svake grunnleggende ferdigheter eller ikke godkjent kompetanse. Meldingen ble sommeren 2016 fulgt opp av en mer omfattende integreringsmelding. «Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk» (Meld. St. 30 ( )) Regjeringen har som utgangspunkt at mennesker vil bidra og fremhever: flere nyankomne innvandrere med fluktbakgrunn skal raskere komme i arbeid eller utdanning og få en fast tilknytning til arbeidslivet. målet er at alle som skal leve og bo i Norge skal komme i jobb, bli skattebetalere og deltakende borgere. 17

18 stat, kommune, fylkeskommune, næringsliv og frivilligheten må legge til rette for at nye innbyggere blir bidragsytere. De ovennevnte stortingsmeldingene refererer begge til introduksjonsloven som er nærmere beskrevet i vedlegget. Det finnes begrensninger i muligheten til å delta i samfunns- og arbeidslivet. Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( ) «Retten til å bestemme over eget liv», retter seg til alle som berøres av tematikken og da særlig ansatte i hjelpetilbudene, beslutningstakere og frivillige organisasjoner. Spesielt framheves i denne sammenheng målsettingene: endringer av holdninger og praksis i berørte miljøer å styrke kunnskap om tjenestetilbudet Lovverk Følgende lover er de mest sentrale i planen lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonslova, rundskriv G-01/2016) lov om barnehager opplæringsloven 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for voksne opplæringsloven 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område opplæringsloven Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter lov om sosial tjenester forvaltningsloven lov om likestilling og forbud mot diskriminering Lov om likestilling og forbud mot diskriminering er ny fra januar Loven har til formål å fremme likestilling og hindre diskriminering i alle deler av samfunnet. Loven forbyr diskriminering knyttet til en rekke ulike diskrimineringsgrunnlag som bla. kjønn, etnisitet, religion, livssyn, seksuell orientering, alder og andre vesentlige forhold ved en person. Å forskjellsbehandle vil si å behandle en part dårligere enn en annen Kommunale føringer Inkludering- og mangfoldsperspektivet er godt belyst i Asker kommunens strategi- og temaplaner. Her er valgt å trekke fram noen planer med eksempler. 18

19 Kommuneplanen Kommuneplanen skal ses i sammenheng med kommunens visjon «Asker mulighetenes kommune», og har som overordnet mål i kommuneplanperioden at «Asker er en fremtidsrettet, inkluderende og ansvarsbevisst kommune i en region i vekst, hvor balanse mellom vekst og vern gir gode lokalsamfunn». Videre vises til Handlingsprogram Asker kommune skal i henhold til sitt vedtatte handlingsprogram for perioden arbeide med spesielt fem hovedutfordringer: Medborgerskap og samskaping Forebygging og tidlig innsats God helhet og samhandling God kvalitet Nødvendig kompetanse Kommunedelplan for folkehelse Levekårsforhold som utdanning, språk, sysselsetting og bolig er avgjørende for god helse og for å kunne bidra Strategisk næringsplan Stimulere til økt utnyttelse av arbeidskraftpotensialet blant flerkulturelle innbyggere Utarbeide tilgang til relevant og hensiktsmessig informasjon om Asker til bruk for internasjonal rekruttering Temaplan for lokalsamfunnsutvikling på Borgen 2016 Medborgerskap kan fremme inkludering og kan ha betydning for enkeltmennesket og fellesskapet. Frivillighetsmeldingen 2013 Legge til rette for integrering av minoriteter i bomiljøer, sosiale nettverk, frivillige organisasjoner og fritidsaktiviteter Helse og omsorg Strategi 2020 Mangfold, valgfrihet og deltakelse er sentrale verdier i en fremtidig tjenesteutvikling Styrke, videreutvikle og samle de forebyggende tjenestene med spesiell oppmerksomhet på helhet og tilgjengelighet Boligpolitisk strategi for Asker Ta virkemidler i bruk for å redusere geografiske skjevheter i boligstrukturen og befolkningssammensetningen Sikre et variert og mangfoldig boligmiljø ved å unngå konsentrasjon av kommunale og kommunalt disponible boliger 19

20 Ta hensyn til spesifikke segregeringsutfordringer for å sikre et bærekraftig og variert miljø Strategi for kvalitet i oppvekst 2025 Alle barn og unge skal oppleve å være inkludert, oppleve et fordomsfritt lokalsamfunn uten noen form for diskriminering og trakassering, et inkluderende fellesskap på alle arenaer Temaplan Asker kulturskole Jobbe for at flere barn og unge får plass ved kulturskolen uavhengig av familiebakgrunn Gjøre kulturskolen tilgjengelig for alle kommunens barn og unge Temaplan - Bekjempelse av fattigdom Temaplanen vektlegger blant annet at flere fagområder må jobbe sammen for å oppnå en helhetlig tilnærming. «Barnefattigdom» må forstås ut fra flere perspektiver, og i arbeidet med å motvirke uheldige konsekvenser må man se barna og deres familier i en sammenheng. Strategiene i temaplanen vil i hovedsak innlemmes i denne planen: Styrket foreldrekompetansen og de grunnleggende ferdighetene. Styrke språkopplæringen til personer med spesielle behov. Styrke individets muligheter for deltagelse i fritidsaktiviteter. Styrke de universelle tiltakene som rettes mot barn, unge og familien. Temaplan - Vold i nære relasjoner med blant annet satsingene: Ansatte har relevant kunnskap om vold og kjennskap til hjelpetilbudet i kommunen og hos relevante samarbeidspartnere. Ansatte har kunnskap om tidlig innsats og identifiserer og oppdager risikoutsatte barn, unge og voksne som lever i sviktende omsorgsmiljøer. Temaplanen mot vold i nære relasjoner kan ses i sammenheng med «Handlingsplan mot negativ sosial kontroll, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ( )» som det refereres til under nasjonale føringer pkt og satsingsområde pkt. 5.5 Organisering og forvaltning. Videre kan henvises til mål og tiltak som fremmer inkludering og mangfold i Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet Standard for god dialog og godt samarbeid mellom hjem og skole Strategi for kvalitet og kompetanse for barnehagene Standard for trygt og godt læringsmiljø i Askerskolen Kulturplan Blikk for muligheter! Innovasjonsstrategi AGP 2020 Arbeidsgiverpolitisk plattform for Asker kommune 20

21 8.2 Utredninger og forskning Våren 2017 kom utredningen «Integrasjon og tillit Langsiktige konsekvenser av høy innvandring» (NOU 2017:2, Brochmann II utvalget). Utvalget har vurdert langsiktige konsekvenser av høy innvandring med særlig vekt på flyktninger. Utredningen belyser innvandringens samfunnsøkonomiske konsekvenser. Videre drøftes det i hvilken grad fortsatt høy innvandring kan komme til å påvirke samhold og tillit i Norge og betydningen av kulturell og verdimessig ulikhet i denne sammenhengen. Utvalget konkluderer bla. med at rask bosetting og gode resultater i kvalifiseringsarbeidet er avgjørende for å lykkes med integreringen og viser til at viktige premisser for å beholde den norske velferdsmodellen vil være å satse på tiltak for utjevning av levekår primært gjennom utdanning, kvalifisering og aktivisering for arbeid motarbeiding av diskriminering og utvikling av fellesarenaer i sivilsamfunnet Brochmann utvalget har gitt viktige innspill til Perspektivmeldingen (Meld. St. 29 ( )) som poengterer at En hjørnestein i det norske samfunnet er høy sysselsetting. At mange står utenfor arbeidslivet, er derfor en utfordring både for den enkelte og for samfunnet. For at flere skal kunne delta i arbeidslivet og flere skal kunne stå i jobb lenger når vi lever lenger, må vi bygge kompetanse. Vi må styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og utdanningssektoren FAFO-rapporten med tittelen «Introduksjonsprogram og norskopplæring. Hva virker for hvem?» evaluerer introduksjonsprogrammet. Rapporten ble publisert høsten Rapporten viser at det er store variasjoner nasjonalt mellom kommunenes tilbud og resultater for norskopplæring og introduksjonsprogram. Evalueringen peker mot at tiltakene i introduksjonsordningen ikke fyller gapet mellom hva slags kompetanse deltakerne har med fra hjemlandet og hva som kreves i det norske arbeidsmarkedet. Samarbeid mellom lærer og programrådgiver hos flyktningetjenesten kan ha betydelig konsekvenser for innholdet i den enkeltes program. Dokumenterte norskferdigheter har stor betydning for overgang til arbeid. Ordinært arbeid som en del av programmet kan ha positiv effekt. Høy kompetanse hos lærere og programrådgivere har stor betydning for resultatet. 21

22 Rapporten anbefaler systematisk utprøving av metoder som påvirker opplæringen. Kommuner der integreringsarbeidet har fått en politisk forankring har en bredere samarbeidsprofil. 8.3 Finansiering Statlige tilskudd Integrering- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) forvalter tilskuddsordninger knyttet til bosetting og kvalifisering av flyktninger og innvandrere til kommuner, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner og til virksomheter. Noen av ordningene er faste, mens andre er prosjektbaserte Faste tilskudd Integreringstilskuddet skal dekke kommunenes gjennomsnittlige merutgifter til bosetting og integrering av flyktninger. Det skal bidra til at flyktningene snarest mulig kan forsørge seg selv og ta del i samfunnet. Alle kommuner som bosetter flyktninger får integreringstilskudd etter samme satsstruktur. Kommuner som bosetter enslige mindreårige flyktninger mottar et særskilt tilskudd i tillegg til det ordinære integreringstilskuddet. Kommunene som bosetter personer med nedsatt funksjonsevne og/eller atferdsvansker kan søke om tilskudd fra IMDi for å dekke ekstraordinære utgifter de har som følge av bosetting. Norsktilskudd. Kommunen mottar tilskuddet for voksne innvandrere som har rett eller rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen får tilskuddet for hver person som er i målgruppen for ordningen. Dette kalles for persontilskudd. 22

23 Figuren over viser at Asker til sammen mottok kr ,- i tilskudd fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet i Prosjekttilskudd I tillegg utlyser IMDi årlig prosjektmidler for å stimulere til utvikling av prosjekter rettet mot norskopplæring og kvalifisering til jobb. Spesielt kan nevnes «Jobbsjansen», Mentorordning og Etablerkunnskap. Asker søker årlig om prosjektmidler til utvikling av nye tiltak, bla har fagbrev med norskopplæring innen Helsefag og Barne- og ungdomsarbeiderfag blitt utviklet med prosjektmidler fra IMDi. Kommunen har i 2018 fått prosjektmidler fra IMDi på kr ,- til videreutvikling av «Jobbsjansen» - et samarbeid mellom Asker kommune og NAV Asker. Tilskudd til veiledning i foreldrerollen kr ,- pr. år i 3 år, samt tilskudd til kommunal psykologstilling kr ,- pr år over 5 år. Kompetanse Norge forvalter også flere tilskuddsordninger. De kan være lovregulert eller være søknadsbasert ut fra retningslinjer og kriterier. Tilskudd gis til utvikling av nye metoder i opplæringen i norsk og samfunnskunnskap og kompetanseutvikling i arbeidslivet, kompetanseutvikling i frivilligheten og videreutdanning for lærere. Asker har i 2018 søkt om tilskudd til gjennomføring av språkopplæring i samskapingsprosjektet «Sisters in Business systue» og har fått bevilget kr ,- i kommunale utviklingsmidler fra Kompetanse Norge. Asker kommune deltok i 2016 i samarbeid med Asker Næringsråd i prosjektet «Gründersjansen» med midler fra IMDi. GründerSjansen var et mentor- og utviklingsprogram for personer med innvandrerbakgrunn som ønsker å starte egen virksomhet. Programmet bidro til å gjøre deltakerne i stand til å utvikle og iverksette sin forretningsidé, styrke nettverkene sine og bli integrert i arbeidslivet. Et vellykket prosjekt som fikk god omtale Beregningsutvalget Asker kommune kom med i det statlige Beregningsutvalget i år framover deltar kommunen i en årlig kartlegging av nettoutgifter til bosetting og integrering av flyktninger sammen med 21 store og små kommuner i landet. Hensikten med kartleggingen er å skaffe opplysninger som forklarer kostnadsutviklingen i kommunene forbundet med bosetting og integrering av 23

24 flyktninger og familiegjenforente. Kartleggingen vil påvirke fremtidig justering av statlige tilskuddsordninger både nivå og innretning og gir kommunen bedre kunnskap om egne utgifter. De områdene som kartlegges er i hovedsak utgifter til sosialkontortjenester, introduksjonsprogram, innvandrer-/flyktningkontortjenester, grunnskoleopplæring for voksne, kvalifiseringsprogram, sysselsettingstiltak, bolig-/boligadministrasjonstjenester, enslige mindreårige, ekstratiltak i grunnskolen, barnehager. Beregningsutvalget kartlegger netto driftsutgifter. Ved bosetting av flyktninger velger kommunene ulike modeller for føring av oppstartskostnader. Resultater fra kartlegging fra 2016 viser at Asker ligger på snittet med de øvrige utvalgskommunene, men litt høyere på supplerende sosialhjelp. Asker har tatt i mot flere enslig mindreårige flyktninger enn de øvrige utvalgskommunene. Bosetting av enslig mindreårige er forbundet med en høyere kostnad enn voksne flyktninger. Det betyr at en større andel av totalutgiften ble ført hos barnevernet. Videre så vi at Asker har høyere kostnader til bolig grunnet høyere markedsverdi enn mange av de andre kommunene. Barnefamilier tildeles etter søknad supplerende sosialhjelp for å kompensere for de høye boutgiftene. 8.4 Tall og fakta Asker kommune kjennetegnes av at innbyggerne generelt har en gjennomsnittlig høy inntekt, god helse og godt barnehage og skoletilbud. Hurum, Røyken og Asker kommuner slås sammen til ny kommune innen Temaplanen for integrering og mangfold tar utgangspunkt i nåværende Asker kommune, men med noen tall og fakta fra Hurum og Røyken. 8.5 Innvandringsgrunn Asker kommune hadde i 2017 til sammen innbyggere hvorav personer var innvandrere eller norskfødte av innvandrere. Det tilsvarer 20 % av innbyggerne i kommunen. 24

25 t;$y=2017;$cmp=k0220;innvkat5=innvandrere%2cbef_u_innv_og_norskf%2cn orskfodte_m_innvf;kjonn=alle Figuren over viser at Asker har en litt høyere andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre enn gjennomsnittet på landsbasis. I Røyken var personer innvandrere eller norskfødte av innvandrere og i Hurum var tallet personer. Til sammen vil det si at med utgangspunkt i 2017 tallene utgjør innvandrerbefolkningen i alle tre kommunene til sammen personer som tilsvarer 15.5 % av befolkningen. Det er ulike grunner til innvandring. Det kan være på grunn av arbeid, familie, flukt, utdanning eller annet. Når vi ser på tallene for 2017 viser det seg at kategorien arbeidsinnvandrere ligger høyest med 2645 personer, deretter flyktninger og deres familiegjenforente med 2474 personer og andre familiegjenforente var på 2265 (f.eks. gift med norsk borger), 474 personer er under utdanning og 2240 er i en kategori uoppgitt. Figuren nedenfor viser bakgrunn for innvandring til Asker i

26 Vi ser at arbeidsinnvandrere er de som topper statistikken, med flyktninger som nr Nasjonaliteter Figuren nedenfor viser alle nasjonalitetene som er bosatt I Asker i Noen eksempler på landbakgrunn: Polen 1693 personer, USA 184, Somalia 368, Afghanistan 237 og Syria Vi har en stabil befolkningsutvikling, med unntak av antall polske innvandrere. Sammenligner vi med Røyken kommune vet vi at der har det vært en svak økning. Mulig en god forklaring er at noen polakker bytter kommune. 26

27 8.7 Bosetting Bosetting av flyktninger gjøres med bakgrunn i en statlig anmodning fra IMDi. Antallet påvirkes i stor grad både av ytre faktorer som krig og konflikter, samt den til enhver tid rådende politiske styringen. Året med høyest bosetting er så langt 2016 med 171 flyktninger. Den store økningen hadde sammenheng med det høye antall asylsøkere som kom til Norge i I 2017 gikk antall asylsøkere til Norge drastisk ned og resulterte i en lavere bosetting også i Asker. For 2018 har kommunestyret gjort vedtak om til sammen 35 personer inkl. 3 enslig mindreårige. Det er stor usikkerhet knyttet til antall flyktninger som vil bli bosatt i Norge de nærmeste årene. Tabellen nedenfor viser antall bosatte i årene Til sammen utgjorde dette 496 personer inkludert enslig mindreårige og familiegjenforente. År Politiske vedtak Bosatte Su m Voksn e Enslig mindreårig e Familiegjenforent e Voksn e Enslig mindreårig e Familygjenforent e I tillegg I tillegg Inkl 10 Inkl I tillegg Familiegjenforening kommer i tillegg til de 35 flyktningene som Asker har sagt ja til å ta i mot i Det er uvisst hvor høyt antallet vil bli, men innen sommeren 2018 vil kommunen ha bosatt 20 personer i familiegjenforening. Røyken kommune bosatte i og i personer. For Hurum var tallene i og i personer. Det ble ikke bosatt enslig mindreårige i Røyken og Hurum i denne perioden. Det betyr at de tre kommunene i årene bosatte 461 flyktninger. 27

28 Med bakgrunn i lavere anmodning fra IMDi og politisk vedtak om bosetting vil antall flyktninger som bosettes i 2018 bli om lag 60 personer for de tre kommunene totalt. Familiegjenforeninger kommer i tillegg. 8.8 Asylmottak UDI har lagt ned mange mottak grunnet nedgang i asylsøkere. Mottaket for enslig mindreårige på Hvalstad er lagt ned. I Akershus er det pt. et ordinært mottak i drift og det er mottaket på Dikemark med 140 asylsøkere. Norsk Folkehjelp har foreløpig driftsavtale med UDI fram til april Fra og med 1. september 2018 blir det obligatorisk for kommunen å tilby asylsøkere opplæring i norsk og i norsk kultur og norske verdier. Asylsøkere får også plikt til å delta i opplæringen. Ordningen omfatter asylsøkere over 16 år som bor i mottak. Asker kommune har ansvar for helsehjelp til beboerne på mottaket på lik linje med resten av befolkningen. 8.9 Utdanning I figuren nedenfor fra 2017 ser vi at rundt personer over 16 år i Asker har utdanning på høgskole- og universitetsnivå. Dette betyr rundt halvparten av alle over 16 år. Figuren nedenfor viser høyeste utdanningsnivå for personer mellom 30 og 66 år. Vi ser at det er en liten gruppe innvandrere i gruppen «uoppgitt» eller «ingen utdanning». Dette tallet utgjør til sammen 2.4% som tilsvarer et antall på rundt 280. Dette er personer som med stor sannsynlighet ikke har noen skolegang ved bosetting i Asker. 28

29 Gruppen med bare grunnskole er prosentvis dobbelt så stor som innbyggerne for øvrig, mens halvparten av målgruppen innvandrere har utdanning på høgskoleeller universitetsnivå; 50,7%. Tabellen ovenfor viser at ungdom med kort botid i Norge har en lav deltakelse i videregående. Spesielt gjelder det jenter med botid 0-4 år fra bla Afrika og Asia. Imidlertid ser vi at andelen som deltar i videregående opplæring øker med botid. Norskfødte av innvandrerforeldre fra de samme områdene har en høyere deltakelse i videregående enn øvrig befolkning. Foreldrenes landbakgrunn kan ha mye å si for elevenes skoleresultater. Et viktig funn er at sosioøkonomiske forhold og botid forklarer mye av forskjellene. Det viser seg at mange ungdommer med innvandringsbakgrunn har et stort driv mot utdanning, og at dette i mange tilfeller kan kompensere for lav sosioøkonomisk status og kort botid. -rapport-1-18-trivsel-og-utdanningsdriv-blant-minoritetselever-ivideregaende.pdf En studie «Age at Arrival and Life Chances Among Childhood immigrants» gjort av den norske forskeren Are Skeie Hermansen, viser at barn som kommer til 29

30 Norge når de er mellom 13 og 18 år har 10 prosent større sannsynlighet for å motta støtte fra Nav sammenlignet med norskfødte barn av innvandrere. Hermansen påpeker en utfordring målgruppen kan ha at dårlige resultater fra ungdomsskolen forfølger utviklingen på videregående og senere i voksenlivet. Ungdom med rettigheter etter introduksjonsloven får tilbud om introduksjonsprogram etter fylte 18 år Arbeid Det er generelt lav arbeidsledighet i Asker. Sysselsettingen er i snitt lavere blant innvandrere enn i befolkningen, men det er store variasjoner mellom grupper. Det høye utdanningsnivået i Asker gjenspeiles i store deler av arbeidsmarkedet som stiller krav til høy formalkompetanse. Figuren nedenfor viser hva innbyggerne i Asker arbeider med. Tallene er fra 4. kvartal Servicenæring har flest ansatte med i alt personer. Helseog sosialtjenester med 5783 ansatte kommer på andre plass fulgt av sekundærnæringer (industri, olje m.m.) med 4104 personer. Utvidelsen av EU i 2004 resulterte i sterk vekst av arbeidsinnvandrere blant annet fra Polen og Litauen. Disse har særlig bidratt til bemanning innen bygg- og anleggsbransjen og har valgt å bosette seg i Asker med familiene sine. Den forholdsvis store konsentrasjonen av bedrifter knyttet til oljebransjen har også bidratt til økt arbeidsinnvandring og lagt grunnlag for at kommunen framstår som et internasjonalt samfunn. 30

31 Figuren under viser andel personer som er ledige eller på tiltak fordelt etter bakgrunn og verdensregion i 2016 i Asker. Kilde: SSB, sist målt: Arbeidsledigheten i Asker er høyere blant personer fra land fra Øst-Europa, Asia og Afrika, 6,4 % i 2016, enn for resten av innbyggerne. Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå er dette en generell tendens over hele landet. I tjenesteanalysen som er gjennomført av introduksjonsprogrammet viser det seg at personer med lite eller ingen skolebakgrunn møter de største utfordringene med å få varig arbeid. De har ofte større utfordringer med å få et norsknivå som arbeidslivet etterspør og flere har erfart å delta i ulike tiltak i regi av NAV uten at det fører til jobb. Praksis på en arbeidsplass er gunstig både i forhold til å lære språket bedre, norsk arbeidskultur og kunnskap om det norske samfunnet. Erfaringene så langt er at det er lettere å få praksis i et privat foretak enn i kommunen. Tabellen nedenfor viser andel innvandrere i arbeid sammenlignet med resten av befolkningen i Asker og resten av landet. Norge 2016 Asker Innvandrerandel i arbeid 60,2 % 66,1% Befolkningen forøvrig i arbeid 66,7 % 68,3 % 31

32 Noen hovedpunkter Askers befolkning kjennetegnes ved generell høy utdanning og høy inntekt Kommunen har lav arbeidsledighet, men noe høyere for innvandrere. 20% av Askers innbyggere er første- eller andre generasjons innvandrere Høy bosetting av flyktninger i 2016 og Nedgang i 2018 Flyktninger og innvandrere møter utfordringer mht. utdanningskrav og godkjenning av kompetanse Fast ansettelse krever ofte høye norskkunnskaper og fagbrev/formell kompetanse. Enslig mindreårige har ofte lite skolebakgrunn fra hjemlandet og må gjennom lengre og krevende skoleløp Kommunale tjenester og tilbud Som vist i forrige kapittel er det mange planer som viser til målsettinger om inkludering og mangfold for hele Askers befolkning. For nyankomne flyktninger og innvandrere har kommunen et særskilt ansvar for å følge opp og tilby introduksjonsprogram, samt opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Kommunen gir derfor noen spesifikke tjenester til målgruppen nyankomne flyktninger og innvandrere Organisering og flerfaglig arbeid Arbeid med introduksjonsprogrammet for flyktninger fordrer at flere instanser samarbeider for å nå målene i den enkeltes individuelle plan. De aktuelle tjenestene har utarbeidet felles retningslinjer for samarbeidet: Avd. integrering og migrasjonshelse har ansvar for forvaltning av introduksjonsprogrammet, bosetting, helse, veiledning og oppfølging av den enkelte flyktning. Voksenopplæringen har forvaltningsansvar for norskopplæringen og ansvar for oppfølging av norskopplæring og kvalifisering av flyktninger som utføres på oppdrag av Folkeuniversitetet. Introduksjonsprogram gjelder fra 18 år. Voksenopplæringen har ansvar for tilrettelegging og gjennomføring av grunnskoletilbud fra 16 år NAV har i henhold til samarbeidsavtalen med Asker kommune et oppfølgingsansvar i forhold til å få flyktninger ut i arbeid. Barnevernet har ansvar for bosetting av enslig mindreårige flyktninger. En avklart fordeling av oppgaver og ansvar mellom de ulike sektorene forutsetter felles kunnskap, forståelse og samhandlingsverktøy. Et felles digitalt fagsystem vil kunne bidra til å styrke samhandling og ivareta likeverdige og helhetlige tjenester. 32