Årsrapport Elever ved Agder folkehøgskole i Søgne tegnet en drømmebuss i Kirkegaten på Bilfri dag i fjor (foto: Bjørne Jortveit).

Transkript

1 Årsrapport 2009 Elever ved Agder folkehøgskole i Søgne tegnet en drømmebuss i Kirkegaten på Bilfri dag i fjor (foto: Bjørne Jortveit). Godkjent av ATP-utvalget 4. juni

2 1. Sammendrag Belønningsavtalen Januar 2009 søkte ATP om 329,1 mill. kr i belønningsmidler for perioden juni 2010 ble det undertegnet en belønningsavtale med staten som innebærer 285 mill. kr til Kristiansandsregionen for denne perioden. Men det ble satt strenge resultatmål, - først og fremst for reduksjon av trafikk: nullvekst, og helst reduksjon, i personbiltrafikken i perioden , og reduksjon i trafikken rushtiden på 5 % i perioden Måloppnåelse Biltrafikk: Personbiltrafikken gikk litt ned 2009: 0,15 %. Dette må hovedsakelig tilskrives finanskrisen. Det var forventet en vekst i biltrafikken, ikke minst på grunn av ny motorvei fra Grimstad til Kristiansand. Men de månedene som den var i trafikk høsten 2009, slo ikke ut på statistikken. ATPs prognose for vekst i biltrafikken i Belønningssøknaden var 2,5 % for året Buss: Busstrafikken ble redusert med 4,6 % i 2009, sammenliknet med Det betyr at de ambisiøse målene om vekst i busstrafikken ikke er nådd. Hovedårsaken til tilbakegangen for buss er kuttet i rutetilbudet. I 2009 ble ruteproduksjonen redusert med 6 %. Sykkel: Automatisk telling på Vesterveien viser stagnasjon i syklingen i 2009 i forhold til Ved dette tellepunktet steg likevel antall sykkelreiser med 14,9 % i perioden ATPs mål for perioden var 20 %. Ulykker: Ser man de tre ulykkeskategoriene alvorlig skadde, meget hardt skadde og drepte under ett, var ulykkestallet i Kristiansandsregionen i fjor det laveste i perioden Antall dødsulykker i trafikken var 6. Laveste antall dødsulykkker i perioden var det i 2005 med fire drepte i trafikken. Luftforurensning: Ved de to målepunktene i Kvadraturen var det i 2009 svært få overskridelse av anbefalte grenser for svevestøv. Det har vært en bedring i forhold til fra 2007 og Når det gjelder NO2, er det ingen klar positiv trend. Men NO2-konsetrasjonene lå lavere i 2009 enn grenseverdiene som Klima- og forurensningsdirektoratet har innført fra mikrogram per kubikkmeter luft. Andelen bilister som kjører piggfritt øker stadig fra 55 prosent i 2008 til 58 % i Store prosjekter: Av store ATP-prosjekter ble kollektivfeltene ved Kartheia på E 39 bygd ferdig i I Søgne ble to gang-sykkelveiprosjekter fullført: Fv 204 Samfundet skole og Fv 160 / Fv 159 Udjus- Torve. En rekke andre gang-sykkelveiprosjekter ble igangsatt i Det ble i 2009 bygd ferdig 1,52 km gang-sykkelvei i Kristiansandsregionen begge i Søgne kommune. En rekke nye gang- sykkelveier ble igangsatt. 2

3 Utfordringer og muligheter Utfordringen fremover er å bidra til redusert biltrafikk, økt busstrafikk og sykkeltrafikk og reduksjon av ulykker. På innfartsårene til Kristiansand ble personbiltrafikken noe redusert i Men fortsatt er det kø på Vågsbygdveien og på E39 (og til dels på E18). Effektene av motorveien Grimstad- Kristiansand har ikke gjort seg gjeldene på statistikken foreløpig. Men dette vil trolig komme, og åpningen av IKEA høsten 2010 vil øke trafikken. På den annen innføres ny bomavgift som vil virke dempende. Hvilken effekt dette vil ha, er høyst usikkert. Busstrafikken hadde tilbakegang både i 2008 og i Belønningsmidlene ( ) har gjort det mulig med økt satsing på buss, og innføring av flexikort har gjort at trenden snudde høsten vil trolig gi en fremgang for bussen. Fra 2011 er det på nytt et uløst problem hvordan et godt busstilbud skal finansieres. Satsingen på sykkel blir viktig i årene fremover. En god del bilister må over på sykkel dersom målene om trafikkdempning skal nås. Den myke pakken i Samferdselspakke 1 har ca. 400 mill. kr til utbygging av gang-sykkelveier. Og i Belønningsavtalen er det ytterligere 30 mill. kr til forbedring av hovedsykkelveinettet. I 2009 startet arbeidet med å lage en sykkelstrategi for Kristiansandsregionen Den skal etter planen vedtas i 2010, og i kjølvannet av den skal det vedtas en ambisiøs sykkelhandlingsplan. Regnskap Regnskapet for transportdelen av ATP-prosjektet er for 2009 gjort opp med et overskudd / frie midler på 2,2 mill kr. 3

4 2. Generelt om ATP-prosjektet Areal- og transportprosjektet i Kristiansandsregionen startet i 2004 og ble avsluttet ved utgangen av Prosjektets hensikt har vært å bidra til bærekraftig utvikling når det gjelder arealbruk og transport i Knutepunkt Sør-regionen. I Arealdelen av prosjektet er også Iveland kommune med. ATP-utvalget har styrt prosjektet. Det består at 17 politikere (6 fra Kristiansand, 5 fra Vest- Agder fylkeskommune, en fra Aust-Agder fylkeskommune, og en fra hver av de andre kommunene i Knutepunkt Sør-regioen: Lillesand, Birkenes, Vennesla, Søgne og Songdalen). I tillegg har Statens vegvesen deltatt med en representant (tale og forslagsrett). ATP-sekretariatet har vært en del av Miljøvernenheten i Kristiansand kommune. I 2009 bestod den av to prosjektledere, Are Kristiansen (areal) og Øystein Holvik (transport), samt rådgiverne Siri Gilbert, Sabrina Heerema-Agostino og Bjørne Jortveit. Vedtak om permanent ATP-samarbeid En administrativ gruppe og en politisk styringsgruppe vurderte vår og høst 2009 ulike alternativer for hvordan det gode samarbeidet på transport- og areal i Kristiansandsregionen skulle videreføres fra ATP-utvalget vedtok 23. oktober å anbefale alle samarbeidspartnerne å fortsette ATP-samarbeidet på permanent basis fra I løpet av november og desember gjorde Søgne, Songdalen, Vennesla, Kristiansand, Birkenes og Lillesand enstemmige vedtak om permanent samarbeid. Aust-Agder fylkeskommune rakk ikke å behandle saken i Midler til disposisjon for ATP i 2009 ATP styrte i 2009 midler fra fire kilder: 1. Riksveimidler fra Statens vegvesen for Vest-Agder og Aust-Agder 2. Midler krevd inn fra kommunene og fylkeskommunene i henhold til en avtale mellom samarbeidspartnerne i ATP. 3. Myk pakke i Samferdselspakke 1 4. Belønningspakke fra staten (første året av perioden) ATP-møter i 2009 Det har i 2009 vært avholdt 8 møter i ATP-utvalget. 24saker ble behandlet. 4

5 ATP-utvalgets sammensetning i 2009 Nr. Representanter Nr. Representanter 1 r Sigurd Sørensen, nestleder, Kr.sand 10 Terje Damman, VAF 2 Åse Paulsen, Kr.sand 11 Erik Muller, VAF 3 Rune Rasmussen, Kr.sand 12 Tarald Myrum, AFK 4 Grete K. Skaara, Kr.sand 13 Arne Thomassen, Lillesand 5 Mona Elen Drange, Kr.sand 14 Torhild Bransdal, Vennesla 6 Odd Salvesen, Kr.sand 15 Solveig Kjelland Larsen, Søgne 7 Thore Westermoen, leder, VAF 16 Ingeborg Andrea Dale, Birkenes 8 Toril Runden, VAF 17 Johnny Greibesland, Songdalen 9 Arild Birkenes, VAF Johan Mjaaland, SVV 5

6 3. Resultat 3.1 Biltrafikk Ifølge kvalitetssikret statistikk fra Statens vegvesen ble personbiltrafikken redusert med 0,15 % i 2009, sett i forhold til Statistikk fra Kristiansand Bompengeselskap viser en også svak nedgang i personbil-trafikken gjennom bomstasjonene i 2009 (-0,07 %). I forhold til målet om nullvekst i biltrafikken i perioden (Belønningsavtalen) ser statistikken for 2009 lovende ut. 1. juli vil bomsatsene øke til det dobbelte ved enkeltpasseringer, samtidig som ordning med årskort faller bort. Dette tiltaket vil bidra til å redusere biltrafikk i Men på den annen side vil åpning av ny E18 mellom Grimstad og Kristiansand høsten 2009, samt åpning av IKEA i Sørlandsparken høsten 2010, bidra i motsatt retning. Personbiltrafikk på hovedinnfartsvegene ÅDT Personbiler E18 Narvika Rv452 Vollevann E39 Vesterveien Rv9 Grim Rv456 Blørstad Foreløpig statistikk for personbiltrafikken på hovedinnfartsårene inn mot Kristiansand viser at det var tilnærmet nullvekst fra 2008 til Trafikken har økt på Vågsbygdveien (fiolett farge). Men trafikken fra Vågsbygd munner ut i E39 Vesterveien, og der har det ikke vært vekst i

7 E18 Narvika Årlig vekst *) Endring ,5-0,2 Rv 452 Vollevann E39 Vesterveien ,0 5, ,5 0,2 Rv9 Grim ,1-5,1 SUM ,1-0,15 *) Årlig vekst er oppgitt som middeltall av total vekst i perioden. Tabellen viser ÅDT-tall ved tellepunktene, årlig gjensnittlig økning i trafikken i prosent og endring fra 2008 til ATPs mål og prognose for biltrafikken i 2009 I ATPs handlingsporgram var målet at veksten i biltrafikken i regionen ikke skulle øke mer enn 1,5 % i Dette målet var basert på innføring av dobbel bomavgift i I Belønningssøknaden til Samferdselsdepartementet var prognosen for økning av trafikken i 2009 på 2,5 %. Prognosen var basert på innføring av dobbel bomavgift i Dessuten ble det beregnet at finanskrisen ville påvirke folks kjøpekraft, slik at trafikkveksten trolig ville bli mindre enn i 2008 (3,2 %). Statikken fra Statens vegvesen viser at trafikken ble noe redusert 2009: 0,15 %. I perioden har trafikken økt med 3,1 %. Og for perioden har den gjennomsnittlige veksten vært 2,5 %. Det er noe overraskende at trafikken gikk litt ned i fjor. Trolig er det først og fremst finanskrisen som er årsaken. Mange års innsats for å redusere personbiltrafikken i form av satsing på buss, sykkel og gange er forhåpentligvis noe av forklaringen. Men ser man på statistikk for busstrafikk i 2009, så gikk den tilbake. I 2009 ble det heller ikke dokumentert økning i sykkeltrafikken. Åpningen av 4 felts motorvei fra Grimstad til Kristiansand høsten 2009 slo ikke ut i form av vekst i trafikken på E 18. Men det er for tidlig å si hvordan den nye motorveien vil slå ut på lenger sikt. All logikk tilsier økt vekst, blant annet i form av økt arbeidspendling med bil til Kristiansand østfra. 7

8 Belønningsavtalen Kristiansandsregionen søkte i januar 2009 om 329,5 mill. kr i Belønningsmidler for perioden De tunge postene i søknaden var nær 100 mill. kr til forbedret infrastruktur for buss, 100 mill. kr til bedring av busstilbudet og 27,5 mill. kr til sykkeltiltak. I Belønningsavtalen med staten fikk regionen meget god uttelling til sammen 285 mill. kr fordelt slik i firårs-perioden. Den ble undertegnet på verdens miljødag 5. juni i fjor: 2009: 80 mill kr 2010: 80 mill. kr 2011: 65 mill. kr 2012: 60 mill. kr Fordelt på de store tunge prosjektene: Utvikling og forbedring av bussmetroen:75 mill. kr Drift av busstrafikk i 2009 / 2010: 52 mill. kr Kollektivfelt på Vågsbygdveien og E39: 60 mill. kr Oppgradering av hovedsykkelveinettet: 30 mill kr. Statssekretær Erik Lahnstein åpner nytt kollektivfelt på E39 ved Kartheia på Verdens miljøverndag 5. juni På bildet er han flankert av ordfører Per Sigurd Sørensen (t.v.) og fylkesordfører Thore Westermoen (foto: Bjørne Jortveit). 8

9 Det ble satt klare prestasjonskriterier for å få full uttelling for belønningsmidlene. Tilskuddet kan bli redusert dersom ikke følgende prestasjonsmål / krav innfris Biltrafikken skal ikke økes, og helst reduseres, fra og med 2010 I rushtiden, mellom 0700 og 09.00, skal trafikken reduseres med 5 prosent sammenliknet med Det skal etableres 5 km kollektivfelt / bussgater i perioden Det skal bygges 8 stk park & ride anlegg i perioden Det skal anlegges 15 km gang- sykkelvei i perioden

10 3.2 Busstrafikk I 2009 ble antall bussreiser i Kristiansandsregionen redusert med 4,6 %. Skreller man vekk resten av regionen, og bare opererer med Kristiansand, har nedgangen også vært 4,6 %. Positivt er det at metrorutene i Kristiansand har holdt stand: antall bussreiser med Bussmetro i 2009 er så å si identisk med En del av de tyngre rutene i Kristiansand viser også fremgang i forhold til Det er klart at hovedårsaken til nedgangen er kuttet i rutetilbudet som ble iverksatt 5. januar Ruteproduksjonen stod ikke i samsvar med finansieringen og rutereduksjoner var nødvendig for å unngå alvorlige økonomiske problemer. Ruteproduksjonen ble redusert med ca. 6 prosent. En viktig forutsetning ved rutereduksjonene var å ramme færrest mulig passasjerer. Tilbudet i rushtid ble opprettholdt, mens en del større linjer i Kristiansand ble redusert fra 4 til 3 avganger i timen i lavtrafikk mellom kl Èn mindre rute i ruteområdet ble lagt ned. Det ble fra 5. januar også gitt et likt tilbud til Kristiansands omegnskommuner (Søgne, Songdalen og Vennesla) med to avganger i timen, med forsterkning i rushtid. I tillegg forsterket negativ mediaomtale den dårlige trenden. Mange oppfattet busstilbudet som dårligere enn det i virkeligheten var. Busstrafikken Millioner reiser Metrorutene Hele Kristiansand Kristiansandsregionen Stoplediagrammet viser at antall bussreiser ble redusert i Nedgangen var på 4,6 % i regionen som helhet. Det positive er at metrorutene i Kristiansand har holdt stand. (Metrorutene inngår i den grønne søylen som viser all busstrafikk innenfor Kristiansand kommunes grenser). En nærmere analyse av trafikkstatistikken viser at én spesiell rute (rute 19 fra Suldalen til Universitet) står for hele 40 % av nedgangen i Kristiansandsregionen i Ruten ble redusert fra to avganger i timen til 1 avgang i timen. I tillegg har veiarbeid i en lenger periode 10

11 amputert ruten. Ellers viser det seg at det har vært en betydelig nedgang på lokalruter der rutetilbudet er redusert, og som i stor grad fungerer som materuter til hovedlinjenettet i Kristiansand (Andøya, Flekkerøy, Bråvann). Dette har gitt en dobbelt effekt i forhold til nedgang i antall reiser, fordi en passasjer som reiser videre med en annen rute, skal registreres ved hver påstigning. Positiv trend med Flexikort Nedgangen var sterk i begynnelsen av 2009, men stoppet opp i løpet av våren. Fra august startet en oppgang, som har holdt seg utover høsten. Oppgangen har imidlertid ikke vært sterk nok til å ta igjen det tapte på vårparten. Den vesentligste årsak til den positive utviklingen høsten 2009 er utvilsomt det nye kundeproduktet Flexikortet. Totalt er det solgt ca Flexikort. Dette har i løpet av få måneder blitt et meget anvendelig og etterspurt produkt. For 200 kr kan passasjeren reiser 10 ganger, utavhengig av reisens lengde. Det er Belønningsmidlene som har gjort det mulig å satse på Flexikortet. Ved å sammenlikne statistikk fra første halvår med andre halvår, fremkommer den positive trenden helt tydelig. Eksempelvis var det slik at ordinære ruter i Kristiansandsregionen (utenom Kristiansand) lå an til en nedgang på 7,3 % etter første halvår, mens nedgangen over året ble 4,8 %. Og ordinære ruter i Kristiansand (utenom metrorutene) lå han til en nedgang på 12,2 % etter første halvår, men nedgangen totalt i 2009 ble 10,6 %. Den positive trenden høsten 2009 er forsterket av flere positive mediaoppslag om passasjerutvikling, og planlagt satsing på forsterket Bussmetro og superbuss i årene som kommer. Kunde- og brukerundersøkelse AKT gjennomførte i perioden 10. november 12. november 2009 en kundetilfredshetsundersøkelse blant Bussen Trafikkselskaps passasjerer. Programvare og gjennomføring ble finansiert av belønningsmidler. Til sammen ble det utlevert spørreskjema med 16 vurderingsspørsmål og tre kontrollspørsmål. Ca 850 skjema ble levert inn, dette gir en svarprosent i underkant av 50 prosent og er dermed en kvalitativt representativ undersøkelse. Det ble benyttet en 7-punkt skala for vurdering, hvor 1 er svært dårlig og 7 er svært bra. Hovedresultater fra undersøkelsen Solskinnskunder 28,3 %. Totalt er det 28,3 prosent av de spurte som kan defineres som solskinnskunder, kunder som uttrykker høy tilfredshet med hvordan AKT og BTS møter kunden og det konkrete busstilbudet. Midtsjiktet - 48 %. 48 prosent av kundene befinner seg i midtsjiktet og gir en middels score på disse to tilfredshetsmålene. Lav score 23,7 %. 23,7 prosent har gitt en lav score på skjemaet i forhold til hvordan kunden blir møtt og det konkrete busstilbudet. Over 70 prosent av de spurte reiser 5 dager eller mer i uken, som kan tyde på at bussbrukere er relativt lojale. Dette ligger noe høyere enn produktstatistikk 11

12 (busskort/enkeltbilletter) fra tidligere viser. Dette kan være et signal på at mange som har en relativt hyppig reisehyppighet fortsatt bruker enkeltbillett. Det oppfattes som trygt og enkelt å bruke lokalbusstilbudet, og på disse spørsmålene ligger de høyeste positive svarverdiene i undersøkelsen. Likevel er det kun 35,5 prosent av alle spurte i undersøkelsen som vil anbefale venner og bekjente å bruke busstilbudet. Blant solskinnskundene vil 77 prosent anbefale venner/bekjente å bruke busstilbudet. Det scores også høyt på om det er lett å få informasjon om avgangstider, mens det scores noe dårligere på om rutetidene er tilpasset den reisendes behov og også om bussene faktisk oppleves å holde rutetidene. Holdeplasstandarden oppfattes som noe mer middels, mens standarden på bussmateriellet oppfattes som relativt god. Tilsvarende oppfattes sjåførene som godt over middels hyggelig, men scorer noe lavere på behagelig kjørestil. ATPs mål og prognose for busstrafikken i 2009 I ATPs handlingsprogram var målet at busstraffiken i hele regionen skulle være 12 % høyere i 2010 enn i 2003, og økningen på metrorutene skulle være 25 % enn i (Det var ikke satt spesifikt mål for 2009). Det optimistiske målet for 2010 ble satt med bakgrunn i den svært positive trenden i perioden , samt opprinnelig planlagt innføring av dobbel bomavgift i Det viste seg imidlertid at busstrafikken ble redusert med 1,3 % for Kristiansandsregioen i Og i 2009 ble reduksjonen 4,6 %. Det er derfor helt urealistisk at målene for 2010 skal nås. I Belønningssøknaden ble det lagt fram en prognose på 1,5 % tilbakegang for busstrafikken. Til grunn for prognosen lå hovedsakelig et kutt i ruteproduksjonen på 6 % i 2009 sammenliknet med 2008, samt vedvarende fremkommelighetsproblemer på grunn av økt biltrafikk. Nedgangen ble en god del større enn prognosen. Kuttet i rutetilbudet har slått sterkere ut enn antatt. 12

13 3.3 Sykkeltrafikk Statistikk fra det tellepunktet i Kristiansand som har historikk over 5 år, Hannevika ved Vesterveien (E 39), viser at økningen i syklingen fra vest inn mot Kristiansand sentrum ikke økte i Det har imidlertid vært en solid økning i perioden på 14, 9 %, noe som tilsvarer 2,9 % per år. Sykkelpasseringer i Hannevika ukene 19-27, og Antall sykkepasseringer per dag Fra 2004 til 2009 har det vært en økning i sykkeltrafikken på 14,9 ved tellepunktet i Hannevika vest for byen. I 2009 stagnerte imidlertid fremgangen. I 2006 ble det etablert 3 nye tellestasjoner for sykkel på innfartsveiene mot Kvadraturen. Det har imidlertid vært driftsproblemer på to av dem, Grim og Lundsbroa. Statistikken på disse to målepunktene usikker. På den tredje, Oddernesbroa langs E 18, har målingene fungert tilfredsstillende. Tellinger fra viser at det ikke har vært en økning av syklister langs denne innfartsåren for syklister. Generelt sett er det slik at jo flere tellepunkt man har, og jo mer driftssikre tellingen er, jo mer pålitelig blir statistikken. I Kristiansand er det for tiden altså bare to tellepunkter som fungerer tilfredsstillende. Det mangler også tellepunkt øst for Kvadraturen som fanger opp sykling til universitetet på Gimlemoen (UiA) og til de videregående skolene på Gimlemoen. Det er veldig mange elever og studenter som sykler. Det vil bli vurdert å opprette ett eller to tellepunkt på østsiden av byen. I ATPs handlingsprogram var målet at sykkeltrafikken inn til Kvadraturen skal være 25 % høyere i 2010 enn i Det er ikke realistisk at dette målet vil bli nådd. I Belønningssøknaden var prognosen for sykkeltrafikk en oppgang på 2 % i Dette slo ikke til. 13

14 Nordiske sykkelbyer I 2009 startet EU-prosjektet Nordiske sykkelbyer opp. Prosjektet går over tre år, og er en del av Interreg IV A-programmet for kommunesamarbeid i Norden. 11 nordiske sykkelbyer er med: Danmark: Frederikshavn (lead partner), Randers, Silkeborg og Viborg. Sverige: Svenljunga, Tranemo, Mølndal Stad, Mariestad og Varberg. Norge: Sandefjord og Kristiansandsregionen (ATP). Hensikten med prosjektet er felles innsats for å fremme sykkeltrafikk lokalt. Erfaringsutveksling og skolering er viktige stikkord. I 2009 ble det gjennomført en del aktiviteter i prosjektet. Det ble kjøpt inn 220 sykkelstativ, der halvparten var finansiert av prosjektet, halvparten av ATP og ATP-kommunene. Over halvparten av disse ble satt opp, resten blir satt opp i løpet av Arbeidet med å lage sykkelregnskap ble også påbegynt, og det ble samlet informasjon til dette. I den forbindelse ble det gjennomført en nettbasert brukerundersøkelse. Spesielt syklister ble oppfordret til svare på spørsmål om sine sykkelvaner og hva de synes om sykkelforholdene i Kristiansand kommune. Det kom inn 420 besvarelser. 16 % av syklistene er meget tilfreds med omfanget av sykkelveier, 53% er tilfredse. Når det gjelder vedlikeholdet er kun 4% meget tilfreds, og 37% tilfredse. Totalt sier 56% at Kristiansand er en meget god eller god (41%) sykkelby. I forbindelse med utarbeiding av sykkelstrategi for Kristiansandsregionen, ble det avholdt to vellykkede workshops for fagfolk, politikere, organisasjoner og publikum. Første utkast til sykkelstrategi ble sendt ut til bidragsytere og dette ble også behandlet i Sykkel- og TSgruppa. ATP-sekretariatet deltok på to studieturer (Lund og Odense) og tre prosjektseminarer. Det første prosjektseminaret ble avholdt på Klimahuset i mai. Der deltok 24 representanter fra de 11 kommunene. 14

15 3.4 Trafikkulykker Drepte og hardt skadde innen ATP-området Alv. skadde Meget alv. skadde Drepte Ulykkesstatistikken for Kristiansandsregionen viser totalt positiv trend i retning færre ulykker i perioden Til tross for 6 dødsulykker i 2009, viseren statistikken en trend i positiv retning. Legger man sammen de tre kategoriene ulykker, drepte, meget hard skadde og alvorlig skadde, er 2009 det året i perioden med færres antall ulykker. I ATP-prosjektet ble det aldri målfestet hvor mye ulykkene i de tre kategoriene skulle reduseres, bare at de skulle reduseres. Politimeldte sykkelulykker i Kristiansandsregionen Antall ulykker Drept Alvorlig skadd* Lettere skadd

16 Statistikk fra Statens vegvesen viser at det er en viss nedadgående trend når man ser alle typer alvorlige sykkelulykker i perioden Men fra 2009 var tallene høyere enn både 2007 og Det skjedde en dødsulykke i fjor, og det er den tredje i perioden. Antall hardt skadde har ikke økt i perioden I fjor var de to hardt skadde syklister i trafikken. Det fins store mørketall når det gjelder sykkelulykker. Sølandet sykehus har foreløpig ikke innført registrering av sykkelulykker ved legevakten. Men det arbeides for at dette skal innføres. 3.5 Luftforurensning Svevestøv ATPs handlingsprogram for var det ikke formulert konkrete mål for luftforurensning, utover at «luftforurensning fra biltrafikk skal reduseres». Utviklingen følges nøye ved de to målestasjonene i Kristiansands sentrum, en i Vestre Strandgate og en i Stener Heyerdahls gate. Antall dager med overskridelse av svevestøv (PM10) Stener Heyerdahl Vestre Strandgate Det var færre dager med overskridelser i 2008 i Kristiansand sentrum. Når det gjelder svevestøv tillater Klima forurensningsdirektoratet og at det er overskridelser på anbefalte grenseverdier 35 dager i året. I 2009 var det overskridelser bare på tre dager på det ene målepunktet og to dager på det andre. 16

17 Utviklingen er klart positiv fra 2007 til Målestasjonen i Vestre-Strandgate ble i fjor høst flyttet krysset ved Henrik Wergelandsgt. til Gartnerløkka. Begrunnelsen var at tidligere plassering nær et trafikklys der trafikk står på tomgang, ikke ga et representativt bilde av situasjonen i Vestre Strandgate. Flyttingen av målestasjonen kan forklare noe av nedgangen fra 2008 til 2009, men ikke hele siden flyttingen skjedde på høsten. Fra 2010 innfører Klima- og forurensningsdirektoratet nasjonale grenseverdier for utslipp av nitrogenoksider. NO2 Årsmiddel for NO Stener Heyerdahl Vestre Strandgate Når det gjelder N02-utslipp, er det ingen klar positiv trend å spore. Positivt er det dog at det i 2009 ikke var noen overskridelser i forhold til de nye grenseverdiene som er innført fra 1. januar Genseverdien er 40 mirkogram per kubikkmeter luft. Målestasjonene i Vestre Strandgate og i Stener Heyerdalsgate viste i fjor årsmiddelverdier under 40 mikrogram per kubikkmeter luft. Det betyr at forurensningsnivået lå under det som myndighetene har innført som grenseverdier fra 1. januar 2010, nemlig 40 mikrogram per kubikkmeter luft. Piggfrie dekk I november 2009 svarte 58 % av bilførerne i Kristiansandsregionen at de kjører piggfritt. Aldri tidligere har piggfriandelen vært høyere. I 2008 svarte 55 % at de kjørte piggfritt. 17

18 Statens vegvesen Region Sør har fulgt utviklingen siden I 2001 svarte 47 % at de kjørte piggfritt. På 9 år er altså andelen piggfritt økt med drøyt 11 %. Årlig spørres ca. 550 bilførere om piggdekkbruk. Årets spørreundersøkelse er gjort av Respons Analyse AS, på oppdrag fra vegvesenet. Intervjuene er gjort i perioden 25. november til 1. desember. Bilførerne spørres også om hva slags dekk de vil kjøpe til sin bil neste gang. 60 % svarer piggfritt, mens bare 31 svarer piggdekk. 8 % av bilførerne ikke er sikker på hva slags dekk de skal kjøpe når de gamle må skiftes ut. Alt tyder med andre ord på at stadig flere tar miljøhensyn ved valg av dekk. 18

19 4. Kampanjer og Europeisk mobilitetsuke I 2009 gjennomførte ATP-prosjektet en rekke informasjons-aktiviteter for å få flere til å sykle, gå eller ta buss. Trafikksikkerhet stod også i fokus ved flere arrangementer. Tusentråkk Totalt 2213 meldte seg på Tusentråkk De 1000 første deltakerne fikk gratis sykkeljakke av de påmeldte registrerte sine sykkelturer. Gjennomsnitt antall registrerte turer var 12. Påmelding og registrering var internettbasert. På lanseringsdagen for Tusentråkk ble det delt ut 2500 sykkelreflekser, og det ble solgt hjelmer og sykkellykter. Det er flott å bli transport på sykkel, og alle fikk gratis refleks (foto. Bjørne Jortveit). Jeg kjører grønt 2008 deltakere fra 8 store virksomheter i Kristiansand deltok. Også bedrifter i nabokommune fikk tilbud om å være med. Men ingen bet på i Jeg kjører grønt ble forsøkt som en pilot for første gang i 2007, med stor suksess. I 2008 ble kampanjen evaluert av TØI, og det viste seg at over 50 % av de som lot bilen stå og heller syklet til jobb, ville fortsette med det året etter forsøket. I korthet går Jeg kjører grønt ut på at ihuga bilister får tilbud om enten å ta buss en måned til jobb, eller å sykle / gå en måned til jobb. Gulroten er et gratis månedskort for de som tar buss, og sykkelutstyr / tøy til de som velger å sykle eller gå 19

20 Lys i mørket Høsten 2009 arrangerte miljøvernenheten / ATP Lys i mørket -aksjon, i samarbeid med politiet. Det ble sjekket om syklistene brukte lys. Totalt ble det sjekket 628 syklister. 64 prosent hadde lys på sykkelen enten foran, bak eller begge steder. 241 syklister hadde lykt både foran og bak. Aksjonen ble gjennomført på flere punkter: Slottet, Lundsbroa og Oddernesbroa. Ved Slottet er det gjort tellinger av lysbruk siden 2005, og det viser seg at prosenten som har lys i en eller annen form på sykkelen har økt. I 2005 hadde 53 lys på sykkelen. Det hadde altså økt til 64 prosent i Politiet informerte om lyspåbudet for syklister. I stedet for bot fikk syklistene gratis lykt og reflekser. La bilen stå ta buss, sykle eller gå! For å gi et tilbud på høsten i fjor til de arbeidstakere som allerede syklet eller tok buss, og som derfor ikke kunne delta i Jeg kjører grønt, ble det forsøkt en ny aksjon. Kampanjen ble kalt La bilen stå ta buss, sykle eller gå!. Det var et tilbud til ansatte på virksomheter i regionen. 6 bedrifter og 4 kommunale enheter i Kristiansand kommune deltok. Virksomhetene engasjerte egne ansatte til å sykle / gå i. Totalt 1070 deltok i kampanjen, som varte fra i tre måneder fra september og ut november. Det ble delt ut en rekke premier i bedriftsinterne konkurranser. To sykkelaksjoner på UiA ATP hadde informasjonsstand på studentenes første dag i semesteret. Det ble solgt hjelmer, lykter og T-skjorter. ATP hadde også stand noen dager senere, da politiet arrangerte sin årlige sykkelauksjon på UiA. ATP bidro også til månedskort til halv pris på bussen til studenter, i samarbeid med AKT. Sykkelmagasinet For femte året på rad ble Sykkelmagasinet gitt ut for å inspirere folk til å sykle. Magasinet totaldistribueres til alle innbyggere i Knutepunkt Sør-regionen. Europeisk mobilitetsuke Europeisk mobilitetsuke ble gjennomført med tre hovedaktiviteter. Hovedarrangementet var Bilfri dag lørdag 19. september. Torsdag 17. september ble det arrangert sykkeldag, og i starten av uken samarbeidet Grønn hverdag og skolene om den årlige aksjonen for å få elevene til å gå og sykle til skolen. Bilfri dag ble en definitiv suksess, der ATP-sekretariatet samarbeidet med rundt 30 organisasjoner, blant dem UiA Forskningsdager som hadde sitt hovedarrangement samme dag. Bilfri dags arrangementer foregikk på Nedre Torv, i de bilfrie gatene - Kirkegata, Gyldenløves gate og Skippergata, og fra scenen som var rigget opp i Kirkegata med front mot Domkirken. Flere tusen var innom Nedre Torv, Wergelandsparken og de bilfrie gatene. 20

21 Sykkelhjelmer gikk som varmt hvetebrød på Bilfri dag. Bjørg Kari Haugland i miljøvernenheten i Kristiansand kommune hadde sin fulle hyre med å betjene alle kundene (foto: Bjørne Jortveit). Her nevnes noven aktivitetene på Bilfri dag: Agder Kollektivtrafikk stilte med en buss full av grønn ballonger og arrangerte spørrekonkurranse med over 1000 deltakere. Halv pris på buss for voksne resulterte i at 600 flere reiste med buss denne lørdagen sammenliknet med andre lørdager i september. Kirkens bymisjon hadde sykkelservice, og solgte sykler til et U- landsprosjekt. To sykkelbutikker solgte sykler og andre sykkeleffekter på Nedre Torv. Mike Troxel rigget opp en skatepark for barn, som ble svært populær i solskinnet. Studenter fra Agder Folkehøgskole tegnet kunst i gatene, kunstnerne Irene Myran og Roald Andersen engasjerte barn med krittegning i Kirkegata. Villa Vitalis bidro med yoga og yoga, tai chi og qi gong i Wergelandsparken. FN-sambandet hadde fått en fruktkunstner fra Evje til å vise sine ferdigheter i Krikegata. Kvadraturforeningen hadde inspirert noen av sine medlemmer i handelsstanden, slik at de solgte varer på fortau og i gatene. Grønn Hverdag hadde stand og arrangerte møte om bilkollektiv. Ingeniørvesenet delte ut vann fra sin vannvogn. Politiet auksjonerte ut sykler. Kommunens miljøvernenhet hadde stand med salg av hjelmer, lykter og T-skjorter. Fra scenen opptrådte: ChiWahWah, Sound of Happiness og Extreme dansegruppe fra Samsen. I Wergelandsparken: Gert Werring med Baldrian og Musa. På scenen var Bjarne Sløgedal konferansier. 21

22 Barn og ungdom koste seg på skateanlegget på Nedre Torv. Det var Mike Troxel som hadde rigget opp anlegget (foto: Bjørne Jortveit). Agder Kollektivtrafikk markerte seg med en buss full av grønn ballonger. 600 flere reiste med buss på Bilfri dag, enn på en andre lørdager i september (foto: Bjørne Jortveit). 22

23 5. Gjennomførte prosjekter 2009 Kommune Fullførte prosjekter 2009 Igangsatte prosjekter 2009 (ikke fullførte) Songdalen Søgne Leskur Rv 461 Nodeland Gang- sykkelvei. Fv 204 Ausviga-Samfunnet skole Gang- sykkelvei. Fv 160 / Fv 159 Udjus-Torve Gang- sykkelvei Rv 461 Brennåsen-Nodeland Innfartsparkering (park & ride) Tangvall Vennesla Opphøyde gangfelt, Rv 405 Krysningspunkter Kvarstein Bussholdeplass Holtan Rv 9 Leskur buss med repos Rv 405 Rakkestad Gang- sykkelvei Rv Homme-Skarpengland Innfartsparkering (park & ride) Kleivane Innfartsparkering (park & ride) Vikeland Lillesand Gang- sykkelvei Rv 402 Viadukten (byggetrinn 1) Fortau Storgata Birkenes Ett leskur på Rv 41 og ett leskur på Rv 402 Kristiansand Kollektivfelt E 39 Kartheia Forlengelse av sykkelfelt i Tordenskjolds gate fra Kirkegata til Slottet. Gang- sykkelvei Fv 236 Bergstø-Tingsaker Gang- sykkelvei Rv 41 Flaksvann- Gamle Mollestad bro Kollektivgate Tollbodgata, Kirkegata- Vestre Strandgata Innfartsparkering (park & ride) Rv Krossen Leskur og opprusting av busslomme Fv 3 Dvergsnes Bussholdeplasser universell utforming, BRA-prosjekter Søm i Slettheia - BRA-midler I 2009 ble det bygd ferdig 1,52 km gang- sykkelvei i Kristiansandsregionen. 23

24 Elevene på Samfundet skole i Søgne fikk i fjor sin gang- sykkelvei på FV 204 fra Ausvigheia til skolen (foto: Bjørne Jortveit). Elever på Nygård skole i Søgne kaster glans over åpningen av ny gang-sykkelvei fra Udjus til Torve. Distriktsveisjef Johan Mjaaland med roperten (Foto: Bjørne Jortveit) 24

25 Vegvesenets oversikt over alle myke prosjekter Riksveier Tildeling 2008 / 2009 Prosjektnavn Tildeling 2008 Post 60 (kr.) Ramme "myk pakke" (2009-kr.) Post 60 pr (kr) REGNSKAPSTALL Forbruk ATP 2009 / Totalt Øvrig forbruk pr (kr.) Forbruk 2009 Post 60 Øvrig forbruk pr Totalt forbruk pr. prosjekt (kr) Rv 9 Homme - Skarpengland, plan Rv.9 GS-kulvert v/strai E39 Kartheikrysset E39 Rigekrysset - Breimyrkrysset Rv 461 Skinnarsmoen - Hortemo m/underg. (Rest) Rv 461 Brennåsen - Nodeland, GS RV 41 Flaksvann - Birkenes krk BH Fv 236 Solheimsveien RV 401Gangbru v/høvågbrua RV 402 Storgaten - Viadukten TS-tiltak generelt ATP Rv 405 Kryssningspunkter i Vennesla ATP Kollektivtiltak generelt Rv 461 Nodeland. Leskur Rv 405 Rakkestad. Leskur Rv 452 Hp.01 km. 7,931. Leskur E39 Rige Hp.02 km.1,19 og 1, Rv 41 Leskur på 3 busslommer Rv 456 Tilfartskontroll Planlegging generelt Fargebruk: Samf.-pakka Sykklpakke Kr.sand ATP koll. infrastruk Belønn. midler Midler brukt i

26 Fylkesveier Prosjektnavn Tildeling 2008 / 2009 Tildeling 2008 Post 90 (kr.) Ramme i "myk pakke" 2008 / 2009 (kr.) Resultat Post 90 pr (kr) REGNSKAPSTALL Forbruk ATP 2009 / Totalt Øvrig forbruk pr (kr.) Forbruk 2009 Post 60 Øvrig forbruk pr Totalt forbruk pr. prosjekt (kr) Fv 303 Kuliavegen, Fv 8 Flekkerøya, GS. Nestemyr - Tyttebærheia Fv 72 Lundevegen, fortau Fv.1 Torridalsvn. Østervn.- Nedre Lunds v., GS Fv 160 Høllen vest, GS Fv 204 Samfunnet skole, GS-veg Fv 8 Fløybakken - Skudeviga - Kilura Fv.3 Leskur m.m. Hp.01 km.4,6 Vs Fv 167 Søgne vgs. Leskur Fv 3 Dvergsnes. Leskur Leskur, Torvet Lillesand Fv 27 Tollbodgt., Kirkegt.-V.Strandgt Fv 23 Marviksvn. v/elevine Fv 23 Marviksvn. Utredning SUM TOTALT Sum GS-pakken Sum Samferdselspakken Sum ATP kollektiv infrastruktur ATP- Belønningsmidler SUM Fargebruk: Samf.- pakka Sykklpakke Kr.sand ATP koll. infrastruk Belønn. midler Midler brukt i 2009 Oversikten viser at det i 2009 ble brukt ca. 35 mill. kr til myk pakke-prosjekter i samferdselspakken (gule felter), og nesten 4 mill. kr til Kristiansands sykkelpakke (gamle bompenger blå felter). Ingen av disse prosjektene inngår i regnskapet for ATP-prosjektet i 2009 (kapittel 7). Men prosjetkene under ATP kollektiv infrastruktur (rosa felter) og ATPbelønningsmidler (brune felter) inngår i ATP-regnskapet. 26

27 6. Arealprosjektet Kommunene og fylkeskommunene vedtok i 2007 planprogram for Arealplan for Kristiansandsregionen, hvilket innebærer at partene har forpliktet seg til å utarbeide en felles overordnet Areal- og transportplan for regionen. ATP-utvalget er styringsgruppe for planarbeidet som følger de formelle plankravene knyttet til utarbeidelsen av fylkesdelplaner. Hovedmålene som skisseres i planprogrammet er: Bedre samordnet areal- og transportpolitikk Gode betingelser for regional næringsutvikling Gode betingelser for rekreasjon Legge grunnlaget for at hele befolkningen har tilgang til et variert handels- og tjenestetilbud En mer enhetlig praksis knyttet til arealspørsmål Gode betingelser fro befolkningsvekst i hele regionen. Gjennomførte aktiviteter i 2009 Prosjektgruppen utarbeidet forslag til regional plan (uten bestemmelser for senterstruktur). Det har blitt utarbeidet konsekvensutredninger for planen. Transportmodell for Kristiansandsregionen er etablert og kjøringer foretatt. Modellen beregner trafikkbelastning og CO2 utslipp ved ulike valg. 27

28 7. Regnskap ATP transport Regnskapsført kr.sand kommune Utgifter Inntekter Netto forbr Budsjett Avvik budsj Drift ekskl.belønningsmidler: Prosjektadministrasjon Infotiltak gang, sykkel og TS 5) Miljø, kampanjer - informasjon Mobility Management Koll.transport drift, ekstra tilskudd AKT Prosjektfinansiering ATP, udisponert Restmidler 2008, utbrukt Investeringer eksl. belønningsmidler: Tollbodgata, kollektivgate Busstopp Ålefjærveien BRA-midler egenandel Kristiansand BRA midler egenandel Vest-Agder Elvegata kollektivfelt Festningsgata, kollektivfelt Vennesla park & ride Krossen park & ride RV 452 tilpasning g/s Justvik Belysning gangvei Skaugo-UiA Strakstiltak Vågsbygdveien Etterbevilgning fra VAFtil AKT Sykkelstativer Drift - belønningsmidler: Opprettholde forbedret busstilbud Taksttiltak, nye innovative busskort Overordnet infra.strukturplan kollektiv Investeringer - belønningsmidler: Kartheikrysset, kollektivfelt Belønningsmidler, utsatte prosjekter Park & ride Tangvall Inntekter: Belønningsmidler Vest-Agder fylkeskommune 1) Aust-Agder fylkeskommune Kommunene (30 kr per innbygger) Refusjon Søgne kommune 2) Momskompensasjon 3) Salg av varer og tjenester 0 0 Overskudd 2008 / bundne driftsfond Totale utgifter / inntekter Balanse per / avsetning til bundne fonds

29 Merknader til regnskap 2009: 1) VAFs tilskudd til i ATP for 2009 er 5,5 mill. kr, en halv mill. kr til drift og 5 mill. kr til investering. De fem millionene til investering vil bli innbetalt til ATP i 2010, etter hvert som prosjekter på fylkesvei blir dokumentert. Disse midlene er inntektsført i Største prosjekt er Tollbodgata som kollektivgate, kostnadsberegnet til drøyt 7 mill. kr. Prosjektet skal stå ferdig tidlig høst I tillegg til tiltskuddet på 5,5 mill kr for 2009, ble det i fjor innbetalt en mill fra VAF, slik at det totalt er inntektsført 6,5 mill. kr. Denne millionen gjaldt en etterbevilgning fra 2008, tilskudd fra VAF til ATP for året ) Kostnader til gangbro i Søgne ble betalt av ATP, men skulle betales av SVV. Søgne kommune tilbakebetalte beløpet i ) I 2009 ble det mottatt kr i momskompensasjon til ATP. 4) To mill i riksveimidler fra Statens vegvesen Region Sør, som inngikk i ATPs budsjett 2009, ble utbetalt i Men midlene ble ikke inntektsført i regnskapet for Midlene er disponible for ATP i ) Inntektene på Sykkel- ogts prosjekter er salg av sykkelutstyr samt refusjon Nordiske sykkelbyer. Halvparten av overforbruket er refundert av prosjekt Nordiske sykkelbyer i ) 25 mill. kr i riksveimidler Vest-Agder inngikk i ATP-prosjektets budsjett, men disse midlene har vært hos SVV. 5 mill kr ble i 2009 brukt tiil kollketivfelt E39 Kartheikrysset. 20 mill. kr er avsatt til kollektivfelt Vågsbygdveien Auglandsbukta-Kjosbukta. 7) Utsatte prosjekter belønningsmidler: plan kollektivfelt Vågsbygd 2', plan og oppgradering hovedsykkelnettet 1', Bukksteinsdalen - Breimyr 6', Rigekrysset - Breimyr 9', bussprioritering i lyskryss 4', Gartnerløkka kollektiv 1', fremkommelighetstiltak 5' og oppgradering av hovedsykkelnettet 10'. Bundne driftsfond og overskudd 2010: Bundet fond Belønningsmidler 2009 (rest av 80 mill. kr) Tollbodgata, kollektivgate Park & ride Krossen Park & ride Vennesla Div infrastrukturtiltak kollektiv Festningsgata, kollektivfelt BRA-midler Sykkelstativ Totalt bundne driftsfond Balanse per Totalt bundne driftsfond Overskudd / frie midler Andre disponible midler i 2010: Riksveimidler fra SVV Aust-Agder ) Renter fra ubrukte Belønningsmidler Renter fra ubrukte Belønningsmidler estimert Refusjon Nordiske sykkelbyer Totalt

30 7. 2 ATP - arealprosjektet Regnskap 2009 Regnskap Budsjett Avvik Netto forb (R) inkl. reg (B) (B-R) Regionalt Arealprosjekt utgifter Regionalt Arealprosjekt inntekter Sum Arealprosjektet Avsetning til fonds drift udisponerte midler 0 Beløpene er oppgitt i 1000 kr Merknad: Fond 2008 var på kr. legges som inntekt og utgiftsbudsjett. Overforbruket er dekket inn ved bidrag fra Miljøverndepartementet gjennom prosjektet Framtidens byer. 30

31 31

32 32