E39 Lyngdal vest - Sandnes HØST 2017 MERKNADSOPPSUMMERING. Høring av revidert forslag til planprogram med tillegg for ny indre korridor Moi-Bue

Transkript

1 HØST 2017 Kjell Inge Søreide / Statens Vegvesen MERKNADSOPPSUMMERING E39 Lyngdal vest - Sandnes Høring av revidert forslag til planprogram med tillegg for ny indre korridor Moi-Bue Region sør Kristiansand kontorsted

2

3 FORORD Statens vegvesen har fått i oppdrag av samferdselsdepartementet på utarbeide kommunedelplaner for fire felts motorveg for E39 fra Kristiansand til Sandnes. Prosjekteier er Statens vegvesen Region Sør. Motorvegstrekningen inngår i porteføljen som Nye Veier AS skal regulere, bygge og drifte. Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD) har besluttet at arbeidet med kommunedelplanen for strekningen E39 Lyngdal vest Sandnes skal utarbeides som statlig plan med KMD som planmyndighet. Forslag til planprogram var til offentlig høring VÅREN 2017 i perioden Det kom inn forslag til ny indre korridor mellom Moi og Bue, som iht. PBL ble lagt ut på ny høring HØSTEN 2017 i perioden Alle korridorene supplert med ny indre korridor fra Moi til Bue ble lagt ut på høringen, men det ble oppfordret til å komme med høringsuttalelser til Ny indre korridor fra Moi til Bue. Ny indre korridor Moi til Bue berører i hovedsak kommunene Lund, Eigersund og Bjerkreim, og hele strekningen er i Rogaland. Videre er det i høringsperioden høsten 17 avholdt møter med alle berørte kommuner og 2 åpne informasjonsmøter for offentligheten. Det kom inn 63 høringsuttalelser fra berørte kommuner, andre offentlige instanser, interesseorganisasjoner og private personer og grupperinger (Tabell 1). Statens vegvesen har i dette dokumentet oppsummert høringsuttalelsene fra HØSTEN 2017, og vil legge dem til grunn for en faglig oppsummering til KMD som grunnlag for fastsetting av planprogrammet. Fastsatt planprogram blir førende for det pågående plan og utredningsarbeidet. Alle kommentarer fra Statens vegvesen knyttet til foreslåtte endringer i Planprogrammet (Kap.1) og til høringsuttalelsene (Kap.2), er gitt under forutsetning av at alle hørte korridorer videreføres i utredningen. 3

4 Innhold FORORD Foreslåtte endringer i Planprogram som følge av innspill i høringsrunden... 6 Begrunnelse for forslag og innspill som ikke er beskrevet/hensyntatt:... 6 Planprogram korridorer... 6 Planprogram tekstdel Merknader mottatt ved offentlig ettersyn Tematisk behandling av merknader Innspill fra kommuner... 9 Gjesdal kommune, dokument Bjerkreim kommune, dokument Kvinesdal kommune, dokument Eigersund kommune, dokument Lund kommune, dokument Sokndal kommune, dokument Innspill fra andre offentlige instanser Avinor, dokument Bane NOR, dokument Norges vassdrags og energidirektorat Region Sør, dokument Nye Veier AS, dokument Fylkesmannen i Aust og Vest Agder, dokument Fylkesmannen i Rogaland, dokument Rogaland fylkeskommune, Fylkesutvalget, dokument Vest Agder fylkeskommune, dokument Listerrådet, dokument Innspill fra næringsliv og interesseorganisasjoner Kontaktgruppen for E39 indre trasé, dokument Lund bondelag, dokument

5 Bjerkreim næringsforening, dokument Lastebileierforbundet i Agder og Rogaland, dokument Helleland bondelag, dokument Bjerkreim bondelag, dokument Jordvernforeningen i Rogaland, dokument Norsk ornitologisk forening, Stavanger og omegn lokallag, dokument Ressursgruppen for næringslivet i Gjesdal, Sirdal Næringsforening, Lund Næringsforening, Bjerkreim Næringsforening, dokument Gjesdal bondelag dokument Aksjonsgruppen for ny E39 Rune Gjedrem, dokument Interessegruppa for ny E39 Jærlinja dokument Lyse Elnett as, dokument 373 og Norsk jernbaneklubb, jernbanepolitisk utvalg, dokument Innspill fra private og beboerforeninger Ukjent innsender Kvinesdal kommune Flekkefjord kommune Lund kommune Eigersund kommune Bjerkreim kommune Gjesdal kommune Sokndal kommune Time kommune Hå kommune Klepp kommune Sandnes kommune Stavanger kommune Høringsuttalelser

6 1 Foreslåtte endringer i Planprogram som følge av innspill i høringsrunden Foreslåtte endringer i kapittel 1 mener vi er av positiv verdi for kommunedelplanen og konsekvensutredningen, og gir et bedre planprogram og et faglig bedre grunnlag for anbefaling av endelig korridor. Begrunnelse for forslag og innspill som ikke er beskrevet/hensyntatt: Hvert enkelt innspill er svart ut i neste kapittel. Noen innspill er «tatt til orientering» uten nærmere beskrivelse. Disse inneholder ofte nyttig og verdifull informasjon som er tatt med videre i planarbeidet, men har ikke medført endringer i teksten i planprogrammet. Høringsuttalelser som ikke har medført endringer i planprogrammet er av ulik karakter: inneholder rene faktaopplysninger blir ivaretatt slik planprogrammet allerede er utformet støtter opp om enkeltkorridorer og knytter seg til senere framleggelse av plan og anbefaling har ikke betydning for kommunedelprosessen Planprogram korridorer Det er ingen nye korridorer som Statens vegvesen mener skal utredes etter høstens høring. 6

7 Figur 1 Oversiktskart over korridorer som skal utredes. Forslag til ny korridor på strekningen Moi Bue, er vist med grønn farge. Planprogram tekstdel Kap.4.6: Etter første avsnitt tilføyes: Kommunedelplanen for ny E39 skal identifisere og beskrive potensielle delstrekninger hvor et fellesprosjekt med veg og bane kan være aktuelt. Atkomst til jernbanen på de strekninger hvor lokalvegen eventuelt legges om i forbindelse med ny trase skal vurderes på overordnet nivå. Kap.6.5: Under punktet Lokale og regionale virkninger tilføyes: Påvirkning på regionale planer og politikk skal vurderes. 7

8 2 Merknader mottatt ved offentlig ettersyn Statens vegvesen har mottatt 64 innspill i høringsfasen. Innspillene er oppsummert og kommentert av Statens vegvesen i det etterfølgende. Foreslåtte endringer i planprogrammet som følge av innspill i høringsrunden framgår av kapittel 1. Tabell 1 Fordeling av høringsuttalelser på fire kategorier Kommuner Andre offentlige (inkl. andre kommuner) Interesseorganisasjoner Næringsliv Privateenkeltpersoner og grupper Kvinesdal 0 Flekkefjord 0 Lund 11 Eigersund 9 Bjerkreim 8 Gjesdal 3 Sokndal 3 Time 0 Hå 0 Klepp 0 Sandnes 0 Stavanger Tematisk behandling av merknader Det er fra mange høringer satt fokus på spesielle klimatiske forhold i Drangsdalen med hensyn til å legge ny E39 åpent opp dalen. Viser til de enkelte uttalelsene om klimatiske forhold, rasutsatte strekninger, fylling i Hovsvatnet og forhold til eksisterende jernbane. Flere har også satt fokus på framdrift i planarbeidet. Flere påpeker også at jordvern er viktig, og at det må utarbeides et arealregnskap. Det er også mange innspill angående forholdet til fv.44 og om at Sokndalslinja skal tas inn i planprogrammet. Her viser vi til vurderinger i oppsummering av merknader våren

9 2.2 Innspill fra kommuner Gjesdal kommune, dokument 355 Understreker viktigheten av å få fram beslutning om trase uten ytterligere forsinkelser. Ytre korridor vil gi en dårligere løsning og unødig forsinker arbeidet med ny E39. Vanskeliggjør planlegging og ferdigstillelse av andre viktige samferdselsprosjekt i regionen. Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Bjerkreim kommune, dokument Ny indre korridor ligg lenger mot vest enn opprinnelige indre. Den vil, på lik linje med indre, ramma jordbruket i Bjerkreim hardt. Bjerkreim kommune viser til tidlegare uttalelse i saken. Når forskjellane i investeringskostnadene viser seg å vera små, bør ikkje dette forholdet vera av avgjerande betydning for val av vegkorridor. Når det gjeld avgrensing av korridoren meiner Bjerkreim kommune at den må utvidast mot vest ved Bue. Dette for å romma området der NAF sin glattkøyringsbane ligg i dag. Dette for å ha moglegheit til å leggja eit kryss der og ikkje midt i dyrka jord og bygningar på Bue. 2.Bjerkreim kommune meiner omsyn til jordvern og samfunnsnytte må vega tyngst i den vidare prosessen. 3.Bjerkreim kommune meiner fylgjande punkter, i tillegg til tidlegare uttale, må utreiast/takast omsyn til ved utgreiing av ny indre korridor: 3.1 Denne traseen ligg høgt over havet. Fleire stader over 250 moh. Kva vil dette seia for transportnæringa og vintervedlikehaldet. 3.2 Kryss ved motorvegar er potensielle vekstområde for bygging av næringsverksemd. I Bjerkreim er det planlagt to kryss. Begge desse kryssa er i grender med aktive og veldrivne gardsbruk. Nytt kryss ved Sagland vil leggja tyngde på ein annan stad i Bjerkreim enn tidlegare. Korleis vil det påverka dagens aktivitet der. Kva moglegheiter er der til å veksa der. Kva vil det ha å seia for det opphavlege sentrumsområdet på Vikeså. Kva konsekvensar vil eit kryss på Sagland ha for jordbruket i området. Krysset ved Bue må flyttast vekk frå dyrka jord og bygningar. 3.3 Avbøtande tiltak der busetnad, næringsverksemd og jordbruk kjem nært inn mot trase må koma fram i planen. Då må og nødvendige undergangar og andre løysingar for enkel tilgang til eiga jord tas 9

10 med i reknestykket. 3.4 Moglegheit for flytting av matjord. Både kor dette er praktisk mogleg, og kostnadene ved dette. Matjordlaget i Bjerkreim er tynt med god bruksverdi, men det er knytt stor usikkerheit til verdi etter flytting. 3.5 Planar for tilførselsvegar må utarbeidast og visa tydeleg kor dei skal gå. Dei areala med matjord og andre verdiar som vert påverka av desse må og reknast med i det store reknestykket. 3.6 Kor mykje vert jordbruk og øvrig trafikk hindra eller forstyrra i byggjefasen. I kva område vil dette medføre større kostnader for den enkelte grunneigar/bedrift. Kva vil det kosta transportnæringa. 3.7 Vil flaumsituasjonen i Bjerkreimsvassdraget bli påverka ved val av ny indre korridor. Avbøtande tiltak må i tilfelle innlemmas i prosjektet. 3.8 Ved val av ny indre korridor vil ein få punkter der ny og gamal veg kryssar kvarandre. Kva vil avstanden bli mellom dei, og korleis løyser ein dette praktisk. : Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Kryssplasseringer vil bli vurdert som en del av det videre arbeidet med kommunedelplanen. Dette gjelder også et eventuelt kryss ved glattkjøringsbanen. Det samme gjelder linjejusteringer innenfor korridorene i planprogrammet. Framtidig arealbruk er tema i utredning av lokale og regionale virkninger. Det vil utarbeides et arealregnskap som viser bortfall av landbruksjord av kategoriene fulldyrka, overflatedyrka, innmarksbeite og skog med høy og svært høy bonitet. I arealregnskapet vil forbruk av dyrka jord for veger og ramper i kryss og de tilførselsvegene som er vist på kartet i planprogrammet inngå. Planer for tilførselsveger vil bli utarbeidet som del av reguleringsplanene. Flytting av matjord vil være et aktuelt tema i reguleringsplanarbeidet og vil bli vurdert der. Som del av reguleringsplanarbeidet skal det utarbeides en plan for ytre miljø, der flytting og håndtering av matjord skal beskrives. Vi viser for øvrig til Regionalplan for massehåndtering på Jæren (Høringsforslag november 2017) som er nevnt i planprogrammet kap Dersom E39 vil påvirke flomsituasjonen i Bjerkreimsvassdraget vil det bli vurdert i konsekvensutredningen. Kommunen nevner en rekke forhold som det er viktig å vurdere i planarbeidet for ny E39. Noen av forholdene vil bli vurdert i konsekvensutredningen, mens de mer detaljerte vurderingene vil bli gjort av Nye Veier AS i ved utarbeidingen av reguleringsplan. Vi anbefaler kommunen å gjenta disse forholdene når det gis innspill ved oppstart av reguleringsplanarbeid. 10

11 Kvinesdal kommune, dokument 326 Vedtak, nytt pkt. nr. 3: «Kvinesdal kommune mener at Jærlinja (ytre og dermed også midtre korridor) og ny indre korridor Grønn korridor) skal tas ut av planprogrammet.» Dette begrunnes bl.a med at netto samfunnsøkonomisk nytte er bedre for indre korridor enn for ny indre korridor. For øvrig gjelder kommunens tidligere avgitte høringsuttalelse. Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Eigersund kommune, dokument Eigersund kommune er positiv til at en også utreder ny indre korridor for E39 på strekningen Moi Bue, der en får belyst både lokale og regionale konsekvenser av forslaget. 2. En vurderer at planprogrammet ivaretar de viktigste hensynene som skal utredes i det videre planarbeidet. 3 Eigersund kommune vil også be om at korridoren mellom Flekkefjord og Egersund i sørlig trase via Sokndal bør vurderes og beregnes på ny. (Se vår uttale ). Det er også vedlagt et notat fra landbrukssjefen, men det er ikke vist til dette i vedtaket. : Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Ytre korridor via Sokndal er omtalt under tematisk behandling av merknader innledningsvis i oppsummeringsnotatet av høringsuttalelsene våren Lund kommune, dokument 377 Viser til høringsuttalelsen våren 2017, spesielt at grunnlaget for valg av trase må være tilstrekkelig utdypet. Derfor ønsker kommunen at også ny indre korridor utredes. Aktuelle utredningstema: - Konsekvenser for bomiljø og naturmiljø (viser til fylkesmannens uttalelse) - Regnskap over konsekvenser for dyrkbar mark og beite - Utfordringer knyttet til vintervedlikehold - Konsekvenser fylling i Hovsvann - Konsekvenser som traseen og kryss har for intern trafikk knyttet til innbyggere og næringsliv - Plassering av traseen nord for bebyggelse på Eide 11

12 Framhever den store samfunnsnytten, og at traseen må løses ved en fellesløsning av E39 og jernbane i lang tunnel fra Moi til Eide. Uansett valg av alternativ, må det beholdes en lokal vei med dagens standard fra Ualand via Eide gjennom Drangsdalen til Moi. Innspillet om ny indre korridor «medfører at beslutning om endelig trasevalg skyves i tid. Kommunen beklager sterkt dette og vil understreke at det er viktig både for lokalsamfunnet og alle andre brukere av E39 at det snarest blir tatt et valg». Mye planlegging og tiltak står på «vent» i regionen og kommunene. Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Forholdene som nevnes vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Statens vegvesen er i dialog med Bane Nor. Jf. deres uttalelse (dokument 178) foreligger ikke konkrete planer om utbedring av jernbanelinje gjennom Drangsdalen. Det vises for øvrig til vår merknad til dokument 178 (høringen våren 2017) samt tematisk behandling i kap. 2.1 (Forholdet til Sørlandsbanen gjennom Drangsdalen). Viser til kap. 4.6 i planprogrammet. Ved utforming av vegtraseer skal det unngås løsninger som hindrer framtidig utbedring av jernbanen, og søkes løsninger som kan gi gevinst ved å legge bane og veg i samme korridor. Gevinst av koordinert fellesløsning kan være i planfasen eller byggefasen. Vi foreslår at det i planprogrammet kap 4.6 presiseres følgende: Kommunedelplanen for ny E39 skal identifisere og beskrive potensielle delstrekninger hvor et fellesprosjekt med veg og bane kan være aktuelt. Det vil utarbeides et arealregnskap som viser bortfall av landbruksjord av kategoriene fulldyrka, overflatedyrka, innmarksbeite og skog med høy og svært høy bonitet. I kommunedelplanen vil det bli innarbeidet en parallell lokal vei der eksisterende E39 blir berørt av ny veg. Utfordringer i forhold til vintervedlikehold vil bli vurdert i ROS analysen. Sokndal kommune, dokument Det vises til vedtak i Sokndal kommunestyre , KS 029/17, og står fast ved at ytre korridor er Sokndal kommunes primære valg. 2. Sokndal kommunestyre har følgende merknader til ny indre korridor: Dette vil være det nest beste alternativ for Sokndal, med påkjøring til ny E39 på Grøsfjeld og ny 2 felts påkjøringsvei fra Eia til Grøsfjeld. Sokndal kommune ønsker primært at 2 felts påkjøringsvei forlenges fra Rekeland/FV 44 til Grøsfjeld. Begrunnelsen er at hele veistrekningen har behov for en kraftig opprustning for å tilfredsstille dagens krav, redusere reisetiden og ikke minst øke trafikksikkerheten. 12

13 3. Sokndal kommunestyre ber om at 2 felts påkjøringsvei fra FV 44 i Sokndal innarbeides i samtlige korridorer som skal utredes. Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Statens vegvesen mener det kun er tilførselsveg fra evt. kryss på E39 ved Grøsfjell til Eia som kan inngå i dette vegprosjektet. Eventuell opprusting av vegen fram til Rekeland må vurderes i annen sammenheng. Statens vegvesen vurderer det også slik at det kun er ved ny indre korridor (grønn) at det er aktuelt med opprustet tilførselsveg mot Sokndal. Dersom indre korridor (rød) blir valgt, må opprusting av veger mot Sokndal vurderes i annen sammenheng. 13

14 2.3 Innspill fra andre offentlige instanser Avinor, dokument 325 Avinor og Avinor Flysikring AS har ikke tekniske anlegg i det området som skal utredes, verken radiokommunikasjons, navigasjons, eller overvåkningsanlegg. Når det gjelder oppstilling og bruk av kraner vises til gjeldende regelverk. Kommentarer fra Statens vegvesen Tas til orientering. Medfører ikke endringer av planprogrammet. Nye Veier AS vil ta hensyn til regelverket i anleggsperioden. Bane NOR, dokument 351 I 1994 utarbeidet NSB Bane en plan for alternativ jernbanetrase i Drangsdalen for å unngå denne strekningen som er utsatt for ras. «Vi ser det som positivt å innlede et samarbeid om felles infrastruktur der hvor dette er mulig, avhengig av hvilket av korridoralternativene som velges for ny veg.» Det må ikke legges noen bindinger for BaneNor i det videre arbeidet. Jernbanedirektoratet er ansvarlig for hvilke strekninger som skal prioriteres. Ny indre korridor kan påvirke jernbanen. «Til revidert planprogram ønsker vi at det legges til et emne som omhandler atkomst til jernbanen på de strekninger hvor lokalvegen eventuelt legges om i forbindelse med ny trase». Viser ellers til sin uttalelse til forrige høring, : Innspillet tas til orientering. Statens vegvesen er i dialog med Bane Nor. Jf. deres uttalelse (dokument 178) foreligger ikke konkrete planer om utbedring av jernbanelinje gjennom Drangsdalen. Det vises for øvrig til vår merknad til dokument 178 (høringen våren 2017) samt tematisk behandling i kap. 2.1 (Forholdet til Sørlandsbanen gjennom Drangsdalen). Viser til kap. 4.6 i planprogrammet. Ved utforming av vegtraseer skal det unngås løsninger som hindrer framtidig utbedring av jernbanen, og søkes løsninger som kan gi gevinst ved å legge bane og veg i samme korridor. Gevinst av koordinert fellesløsning kan være i planfasen eller byggefasen. Atkomst til jernbanen der lokalvegen eventuelt legges om vil bli vurdert av Nye Veier AS i reguleringsplanarbeidet. Vi foreslår at det gjøres en overordna vurdering av dette i planprogrammet, ved at følgende setning tilføyes i planprogrammet kap. 4.6 «Atkomst til jernbanen på de strekninger 14

15 hvor lokalvegen eventuelt legges om i forbindelse med ny trase skal vurderes på overordnet nivå. Kommunedelplanen for ny E39 skal identifisere og beskrive potensielle delstrekninger hvor et fellesprosjekt med veg og bane kan være aktuelt.» Norges vassdrags og energidirektorat Region Sør, dokument 380 Viser til sin generelle uttalelse ved høringen våren 2017, som favner de hensyn som også må tas ved utredning av ny indre korridor. : Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Nye Veier AS, dokument 361 Viser til tidligere innspill. Har ingen merknader til ny indre korridor, men kommer tilbake med detaljerte uttalelser til de aktuelle korridorer i f m høringen av kommunedelplanen. Nye veier oppbemanner for planlegging og utbygging fra Sandnes/Ålgård mot øst, med mulig utlysing allerede i Det er derfor svært viktig at arbeidet med kommunedelplanen går raskt, er forutsigbart og ikke blir forsinket. Ønsker store friheter for den videre planlegging. Ber om at kommunedelplanarbeidet holdes på et overordnet nivå med stort rom for optimalisering gjennom reguleringsplanarbeid fram til bygging. En bred trase vil ikke binde opp arealene i svært lang tid. Erfaring tilsier at det vil komme behov for tilpasninger av større og mindre grad ved overgang til reguleringsplanfasen. Nye veier vil vurdere effekten av en fartsgrense høyere enn 110 km/t. Det vil derfor være hensiktsmessig å utvide korridoren flere steder utover de 400m hvor terrenget tilsier dette for å sikre handlingsrom i reguleringsplanen. Legges det for store bindinger i kommunedelplanen kan det være til hinder for mulig innovasjon og teknologisk utvikling. Totalentreprenøren vil være sentral i utarbeidelsen av reguleringsplan og gjennom utbyggingsperspektivet kan det finnes flere realiserbare løsninger. Planprogrammet bør justeres så dette er mulig. : Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Bredde på korridoren vil bli avklart i løpet av kommunedelplanprosessen i samråd med Nye Veier AS. 15

16 Fylkesmannen i Aust og Vest Agder, dokument 327 Har ingen merknader. : Ingen kommentar. Fylkesmannen i Rogaland, dokument 379 Et vegprosjekt som dette vil gi store inngrep uansett hvilken korridor som blir valgt. Innenfor ny indre korridor ligger det en rekke viktige naturtyper, artsobservasjoner av trua arter, samt to verneområder, Drangsdalen og Eptavatnet. Der er også mye jordbruksjord som blir bygd ned og splitta opp. Kan ikke nå si om de negative konsekvenser er større eller mindre ved ny indre i forhold til «gammel» indre korridor. Har ikke innvendinger imot at ny indre korridor utredes videre. Registrerer at ny indre korridor har mer veg i dagen, som kan gi større negative konsekvenser, og regner med at videre utredninger gir svar på dette. Viser ellers til sin tidligere uttalelse ( ) : Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Forholdene som nevnes vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Rogaland fylkeskommune, Fylkesutvalget, dokument 334 Anbefaler at ny indre korridor og opprinnelig indre korridor utredes videre. Henstiller om at påvirkning på regionale planer og politikk innarbeides som et utredningstema. Ber om rask avklaring på foreslått korridor. Dersom utredning av ny indre korridor medfører utsettelser, anbefales det ikke at den utredes. Anmoder om at en tar høyde for mulige synergieffekter for endret trase for jernbanen i Drangsdalen (jmf uttalelse til NTP juni 2017). Minner om vedtaket fra om at en anbefaler at 2/3 felts veg med midtdeler (H5) skal være med i den videre utredning. 16

17 : Innspillet tas til orientering. Hvordan E39 vil påvirke regionale planer og politikk er temaer i utredning av lokale og regionale virkninger (kap 6.5 i planprogrammet), men det er ikke tydelig presisert. Vi foreslår derfor at følgende setning tilføyes: «Påvirkning på regionale planer og politikk skal vurderes.» Statens vegvesen er i dialog med Bane Nor. Jf. deres uttalelse (dokument 178) foreligger ikke konkrete planer om utbedring av jernbanelinje gjennom Drangsdalen. Det vises for øvrig til vår merknad til dokument 178 (høringen våren 2017) samt tematisk behandling i kap. 2.1 (Forholdet til Sørlandsbanen gjennom Drangsdalen). Viser til kap.4.6 i planprogrammet. Ved utforming av vegtraseer skal det unngås løsninger som hindrer framtidig utbedring av jernbanen, og søkes løsninger som kan gi gevinst ved å legge bane og veg i samme korridor. Gevinst av koordinert fellesløsning kan være i planfasen eller byggefasen. Vi foreslår at det i planprogrammet kap 4.6 presiseres følgende: Kommunedelplanen for ny E39 skal identifisere og beskrive potensielle delstrekninger hvor et fellesprosjekt med veg og bane kan være aktuelt. Vest Agder fylkeskommune, dokument 324 Ser at ny indre korridor kommer godt ut økonomisk. Den er relativt nær Egersund og man oppnår dermed noen av fordelene ved ytre korridor. Derfor bør ny indre korridor utredes videre. Ønsker at ny indre korridor utredes videre. Korridoren må optimaliseres med sikte på synergieffekt ved en eventuell ny jernbanetrase gjennom Drangsdalen. : Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Listerrådet, dokument 353 «Nytt korridorforslag berører ikke Listerregionen direkte, men vi er bekymret for manglende fremdrift og medvirkning i planprosessen.» Kommunene var positive til Statlig plan for å unngå forsinkelser i planprosessen. På Listerkonferansen februar 2016 skisserte SVV en framdrift med vedtatt korridor sommer Til tross for dette, brukte KMD et halvt år på å godkjenne bruk av statlig plan. Etter dette gikk det flere måneder uten at planprogrammet ble lagt ut til offentlig 17

18 ettersyn. Traseforslaget (ny indre korridor) kom innen høringsfristen 28.april Vedtak om å legge forslaget ut på høring ble imidlertid godkjent av KMD først den 25. oktober. «Vi registrerer gang på gang at KMD og andre statlige instanser bruker svært lang tid på interne beslutningsprosesser, og at dette i stor grad medvirker til stadige forsinkelser i planprosessen.» Oppfordrer på det sterkeste KMD til å følge gjeldende fremdriftsplan. Alternativt bør planmyndigheten tilbake til kommunene slik at planprosessen kommer på skinner igjen. Manglende medvirkning: Anmoder om at regionalt nivå bør delta i ekstern samarbeidsgruppe og koordineringsgruppa på lik linje med kommunene. Har gjennom planprosessen bedt om innsyn i relevante fagutredninger (Samfunnsanalysene), men blitt møtt med at disse er unntatt offentlighet. Dersom vi som høringsinstanser skal komme med gode innspill, mener vi at det er viktig å gå tilgang til faglig underlag. Manglende åpenhet fører også til at de blir hindret i å forberede sine egne planer, planarbeid er «satt på vent i påvente av en offentlig høring. Slik kan vi ikke ha det!» Gjør oppmerksom på at KMD har ansvar for å sikre god medvirkning og sørge for vedtak av ny kommunedelplan innen høsten : Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Listerrådet deltar fra høsten 2017 i koordineringsgruppa. 18

19 2.4 Innspill fra næringsliv og interesseorganisasjoner Kontaktgruppen for E39 indre trasé, dokument 352 Utredning av ny indre korridor medfører at vedtak om trasevalg skyves ut i tid. Dette er beklagelig. Mange planer, prosjekter og beslutninger blir utsatt eller satt på hold i påvente av avklaringer omkring trasevalg. Uaktuelle traseer må fortløpende fases ut slik at områder kan frigis. Viktig å holde en åpen prosess omkring beslutninger som er tatt, slik at en kan gjenoppta planer og prosjekter som er satt på «hold og vent» i påvente av beslutninger. : Innspillet tas til orientering, medfører ingen endring i planprogrammet. Lund bondelag, dokument 363 Presiserer landbrukets rolle og verdiskaping. Valg av trase og kryssløsninger må ivareta landbrukets interesser i best mulig grad. Ønsker også at det blir laget et arealregnskap over beslaglagt jord og tilført jord. Se kommentar til Helleland bondelag dokument 362. Bjerkreim næringsforening, dokument 348 Har mye av det samme innholdet som innspill nr 345. Kommentarer til ny Indre trase: Gir lenger kjørelengde og har dårligere samfunnsøkonomisk nytte enn opprinnelig indre trasé. Vil ikke gi mulighet for kryss nær Vikeså og allerede etablert serviceområde. Grønn linje reduserer muligheten for en plassering av kryss på Bue øst for "gamle" E39. En slik plassering vil ha flere fordeler, se nedenfor. Gir ikke mulighet for plassering av kryss ved Årrestad mot FV42 og videre forbindelse mot Sirdal Kommune og østover på FV42, som for rød linje. 19

20 Anbefaler at en går videre med indre trasé etter rød linje og optimaliserer denne. Bør ikke utrede hverken ny indre trasé Moi Bue (grønn linje), eller andre traseer. Ved plassering av kryss bør en vektlegge muligheten til å nytte eksiterende serviceområder, fremfor å etablere nye. Dette for å redusere press på nye områder. Bør reduserer kjørelengde og arealbruk, ved tilknytting til eksisterende veinett. Ber om at det utredes en alternativ linjeføring og kryss ved Bue. Har et forslag til trase og kryss på Bue. Denne plasseringen begrenser bruken av jordbruksareal av høy kvalitet til kryss, serviceområde og trasé for ny vei. Gir god kommunikasjon opp mot 504 og dagens E39 og gir mulighet for å etablere serviceareal og område for Park and ride, i tilknytning til et kollektivknutepunkt. (Felt med grå farge) Figur 2. Forslag fra Bjerkreim næringsforening. Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering og medfører ikke endringer i planprogrammet. Foreslått trase og kryssløsning er mulig med indre (rød) korridor, men ikke ny indre korridor (grønn). Det vil bli arbeidet med optimalisering av kryssområdet i kommunedelplanarbeidet. Framtidig arealbruk er tema i utredning av lokale og regionale virkninger. Lastebileierforbundet i Agder og Rogaland, dokument 322 «Trasevalg er for vår del lite relevant» Mener at miljø, trafikksikkerhet og tidskostnader er viktig. Stigningsforhold er helt avgjørende for drivstofforbruk, og dermed kostnader og utslipp. F.eks vil en stigning på 4,5% ha et drivstofforbruk som er 5,5 ganger høyere enn på flat veg. Stigninger opp mot 5% over noen km gir økte kostnader på flere 10 talls millioner pr år avhengig av lengden på stigningen. 20

21 Foretrekker traseen som: - er kortest i avstand - går mest mulig jomfruelig terreng for fri ferdsel i byggeperioden - gir minst mulig stigninger - prosjektet må gjennomføres helhetlig med 4 felt og på så kort tid som mulig. Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering, medfører ingen endring i planprogrammet. Forholdene vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Helleland bondelag, dokument 362 Advarer sterkt mot forslaget til ny indre korridor, som ser ut til å være det forslaget som vil ha mest negative konsekvenser for landbruket i Helleland. Veien vil dele bygda i to og mange gårdsbruk i aktiv drift blir rammet. Gjennom Helleland går ny indre korridor i all hovedsak gjennom landbruksareal; dyrka mark, mye godt kulturbeite og en del skog. «Det er liten tvil om flere bruk vil måtte legge ned hvis dette forslaget skulle bli en realitet». Risiko for avrenning fra motorvegen til Skogstadvannet og Grøsfjellvannet (drikkevannskilder). Et arealkrevende kryss vil også ramme landbruksarealer. Tall fra Landbrukskontoret viser at det er investert over 40 mill. kr i driftsbygninger som vil bli berørt av korridoren. 2,7 mill av Egersunds melkekvote på 6,2 mill. liter produseres innenfor korridoren. 55 gårdsbruk blir påvirket. Spør om det er hensiktsmessig å legge en ny veg i såpass værharde områder, og påpeker også problemet med høy stigning i Drangsdalen og Saglandsbakken. Oppfordrer til bruk av tunneler. Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering og medfører ingen endring i planprogrammet. Evt. påvirkning av drikkevannskilder blir vurdert i konsekvensutredningen. Uansett valg av korridor vil ny E39 beslaglegge landbruksarealer og gi en del negative konsekvenser for landbruket. De konsekvensene som beskrives her, gjelder også for ytre korridor, som går gjennom mye av det samme området. Det vil utarbeides et arealregnskap som viser bortfall av landbruksjord av kategoriene fulldyrka, overflatedyrka, innmarksbeite og skog med høy og svært høy bonitet. Klimatiske forhold vil bli vurdert i ROS analysen. 21

22 Bjerkreim bondelag, dokument 354 Nye motorveger må legges bort fra eksisterende bebyggelse og aktiv jordbruksdrift. I Bjerkreim er ikke det mulig. Derfor bør en legge ny E39 i Ytre korridor så sant dette ikke blir svært negativt for jordvernmålet. En vil spare mye jord og flytte bosetting og etableringstrykk bort fra Rv44. Sparer også penger ved at det da bare blir bygd en firefeltsveg i Sør Rogaland. Den opprinnelige Jærlinja via Egersund og Sokndal bør utredes. Fremmer jordvern som hensyn nr 1 i bygging av ny E39. Bare en utredning av ytre korridor vil vise på en troverdig måte hvilken korridor som er best. Bare på den måten vil de berørte føle seg ivaretatt og det endelige valget blir lettere å leve med. Ny indre korridor går gjennom aktivt jordbruksareal i kommunen. Trange daler der arealet er godt utnyttet. Vinterforproduksjon og beite som har høy forverdi. Korridoren rammer driftsgrunnlaget til mange hardt. Negativ til at det kommer to kryss der det beslaglegges dyrka jord. På Bue vil to gårdsbruk og 6 hus raseres, det må finnes en annen løsning for krysset til Jæren. På Sagland tas mye av grovforgrunnlaget for flere gårder. Begge steder er det gårdsbruk med god produksjon og kryssene kommer tett på eksisterende bebyggelse. Ønsker å beholde bredden på korridoren som vist. På Bue bør korridoren utvides mot vest for å vurdere ulike kryssløsninger. Frykter et stort press på landbruksareal dersom ny indre korridor blir valgt. Det må mange meter tunnel og bru for at dette skal være til å leve med. Bondelaget lister opp mange detaljerte problemstillinger som må utredes, bl.a: - mengde daa matjord som rammes av den enkelte korridor. Avbøtende tiltak. Hvor kan matjord flyttes, og hvem har ansvaret for flytting. - Følger for eksisterende bebyggelse og avbøtende tiltak. - Hva kan grunneierne forvente av tiltak for å ha tilgang til egen jord? Hva koster det bonden å få endra driftsgrunnlaget og tilgangen til jord som blir avskåret av motorvegen? Dette må beregnes i den totale summen for prosjektet. - Matjord som beslaglegges av tilførselsveger til E39 må med i arealregnskapet - Hvilke hindringer får grunneierne i anleggsfasen? Hvilke ekstra kostnader? Kryss er potensielle vekstområder for næringsvirksomhet. Det er ikke plass til dette ved kryssområder i Bjerkreim. I området er det uutnytta ressurser av sand og kilestein. Friluftsområder. Hjortejakt. Det er ikke kommunalt drikkevann, og flere har vannkilden der ny indre korridor er lagt. Grunneierinnspill må vektlegges. Viser ellers til uttalelsen sendt ved forrige høring. Bondelaget har 370 medlemmer. 22

23 Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering og medfører ikke endringer i planprogrammet. Statens vegvesen vil utrede de forhold som er beslutningsrelevante i forhold til valg av korridor og forskjeller mellom korridorene vil framkomme. Ytre korridor via Sokndal er omtalt under tematisk behandling av merknader innledningsvis i oppsummeringsnotatet av høringsuttalelsene våren Kryssplasseringer vil bli vurdert som en del av det videre arbeidet med kommunedelplanen. Det samme gjelder linjejusteringer innenfor korridorene i planprogrammet. Forholdet til fv. 44 er tematisk behandlet i kap i oppsummeringsnotatet av høringsuttalelsene våren (Avlasting av fv.44 og behovet for utbygging). Framtidig arealbruk er tema i utredning av lokale og regionale virkninger. Utfordringer med beslag og oppdeling av landbruksarealer vil vi få uansett valg av korridor. De overordna problemstillingene vil bli utredet i KU. Det vil bli utarbeidet et arealregnskap over bortfall av landbruksjord. Flytting av matjord vil være et aktuelt tema i reguleringsplanarbeidet og vil bli vurdert der. Som del av reguleringsplanarbeidet skal det utarbeides en plan for ytre miljø, der flytting og håndtering av matjord skal beskrives. Konkrete avbøtende tiltak og løsninger med driftsatkomster, flytting av dyrka jord, mm vil bli avklart i reguleringsplanarbeidet. Bondelaget nevner en rekke forhold som det er viktig å vurdere i planarbeidet for ny E39. Noen av forholdene vil bli vurdert i konsekvensutredningen, mens de mer detaljerte vurderingene vil bli gjort av Nye Veier AS i ved utarbeidingen av reguleringsplan. Vi anbefaler å gjenta disse forholdene når det gis innspill ved oppstart av reguleringsplanarbeid. Se også kommentar til dokument nr 382 (Bjerkreim kommune). Jordvernforeningen i Rogaland, dokument 359 Basert på nåværende fakta, må ytre trase velges. Den er «den beste for godt jordvern og langsiktig arealplanlegging, gi nærhet til folk og industri, bidra til realisering av Bybåndet sør hurtigere, redusere et fremtidig behov for utbygging av fv.44 på Jæren til 4 felt, samt gi en effektiv byggeperiode uten hinder for eksisterende trafikk.» Bolig og næringsområder bør legges til uproduktive områder. Må se på de langsiktige virkninger valg av trase vil gi. Det er nå vi bygger strukturen for de neste 200 år. Hvis man velger indre trase hvilke langsiktige effekter vil det gi for arealbruk langs fv.44. Hvis man velger ytre trase langsiktige virkninger blir det langs eksisterende E39. Må også se på dyrkbar jord og beite. Ny indre korridor og indre korridor ser ut til å ødelegge store landbruksområder i Gjesdal og Bjerkreim. Deres vurdering er at mengden dyrka jord, dyrkbar 23

24 og kulturbeite som beslaglegges er nok til å diskvalifisere både indre og ny indre korridor. Alle alternativer bør konsekvensutredes, inklusive ytre korridor via Sokndal. Ny E39 må bort fra godt jordbruksareal! Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering, medfører ingen endring i planprogrammet. Forholdet til jordvern samt lokale og regionale virkninger vil bli vurdert. Statens vegvesen forholder seg til gjeldende metodikk hvor analyseperioden er 40 år etter åpning, det vil si fram til Vi skal dermed ikke se på utviklingen 200 år framover. Angående fv.44 og Sokndalslinja se kommentar til Bjerkreim Bondelag, dokument 354. Norsk ornitologisk forening, Stavanger og omegn lokallag, dokument 356 Ønsker å se den dokumentasjon som presenteres før de tar stilling til hvilket alternativ som er best. Vil påpeke at ny indre korridor vil komme i konflikt med en hekkelokalitet for kongeørn som har blitt brukt i årtider. Er bekymret for om ny E39 vil ha negativ effekt både i anleggs og driftsfase, og om det kan redusere verdien av det langsiktige overvåkningsprogrammet som pågår. Dersom ny indre korridor skal utredes videre må mulige effekter på kongeørnene være et tema. Lokaliteter for kongeørn, hubro og andre rødlistearter må kartlegges og utredes for alle alternativer i den videre planprosessen. Flere av korridorene går gjennom det som er et kjerneområde for hubro. Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering, medfører ingen endring i planprogrammet. Mulige effekter på nevnte arter vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Ressursgruppen for næringslivet i Gjesdal, Sirdal Næringsforening, Lund Næringsforening, Bjerkreim Næringsforening, dokument 345 Beslutningen om å utrede en fjerde trasé (grønn) medfører at vedtak om endelig trasévalg skyves ut i tid. Det er uheldig. Mange planer, prosjekter og beslutninger blir utsatt, og dette «har konsekvenser for alt fra fylkeskommune, kommuner, næringsliv, og privatpersoner. Like viktig som avklaring omkring valg av trasé, vil det være viktig å fortløpende fase ut uaktuelle traséer og alternativ slik at 24

25 disse områdene kan frigis. Det vil være viktig fremover å holde en åpen prosess omkring beslutninger som er tatt.» Kommentarer til ny Indre trase: Gir lenger kjørelengde enn opprinnelig indre trasé. Gir ikke samme mulighet for tilpasning av kryss mot FV42 som for rød linje. Forutsetter åpen trase i Drangsdalen. Med de erfaringer vi har der vinterstid, stiller vi spørsmål om dette trasevalget tilfredsstiller kravene til en ny E39. Forutsetter flere stigninger opp mot 5% Hvilke konsekvenser vil dette ha for drivstofforbruk og miljøkonsekvenser?. Anbefaler at en går videre med indre trasé etter rød linje og optimaliserer denne. Bør ikke utrede andre traseer. «Det vil også være viktig å optimalisere plassering av kryss slik at en i størst mulig grad reduserer kjørelengde og arealbruk. Se også på muligheter til å utnytte eksisterende serviceområder, fremfor å etablere nye.» Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering, medfører ingen endring i planprogrammet. Forholdene i Drangsdalen vinterstid vil bli vurdert i ROS analysen. Drivstofforbruk og konsekvenser ved stigninger opp mot 5% vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Framtidig arealbruk er tema i utredning av lokale og regionale virkninger. Se også kommentar til innspill nr (Bjerkreim næringsforening). Gjesdal bondelag dokument 367 Krever at ytre korridor via Sokndal utredes. SVV sine argumenter om at strekningen ikke kan tas i bruk før hele strekningen er ferdig, er en fordel og ikke en ulempe: En kan bygge hele strekker i en etappe, uten konflikt med parallell trafikk og sette trafikk på ferdig veg. Det er ikke riktig at det mangler omkjøringsveger; gamle E39 er god omkjøringsveg. Ytre korridor vil kunne fungere som omkjøringsveg ved Kverneland, gi kortere og billigere tverrforbindelse, sparer utbygging av fire felts veg til Ålgård og på rv.44. Arealregnskap (landbruksarealer) må ikke bare omfatte selve vegen/korridoren. Det må også tas med hvilken jord som blir spart ved at disse vegene ikke trenger å bygges ut. Synspunkt på de to linjene gjennom Gjesdal kommune: Linja i Kyllingstad/Søylandsdalen er dårlig i forhold til jordvern. Den siste justeringa av linja er bedre, men fortsatt dårlig. Linja lengre vest er bedre, men den tar også mye jord på Hareland, Søyland og Bue. På Hareland må tunnel under grenda utredes. Forslag fra Magnus Søyland med tunnel under Skurvenuten og kryssing over/under 25

26 Langavatnet er det beste, og må utredes. (Detaljerte beskrivelser/forslag i brevet). Evt konflikt med Forsvaret må opp på regjeringsnivå. Figgjovassdraget fra Straumsånå til Søyland er flomutsatt, evt utbygging langs vassdraget må ivaretaflomsikkerhet for landbruksjord. Ny indre korridor må rettes opp til en horisontalt rettere korridor for ikke å bli en berg og dalbane til Moi. Statens vegvesen må ta ansvar i forhold til arealdisponering ved kryssene, ikke overlate dette til kommunene. Vegserviceanlegg må legges på uproduktiv jord. Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering og medfører ingen endring i planprogrammet. Forholdene vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Forholdet til fv.44 er tematisk behandlet i kap i oppsummeringsnotatet av høringsuttalelsene våren (Avlasting av fv.44 og behovet for utbygging). Statens vegvesen vil utrede de forhold som omtales og forskjeller mellom korridorene vil framkomme. Ytre korridor via Sokndal er omtalt under tematisk behandling av merknader innledningsvis i oppsummeringsnotatet av høringsuttalelsene våren Uansett vag av korridor vil ny E39 beslaglegge landbruksarealer og gi en del negative konsekvenser for landbruket. Det vil bli utarbeidet et arealregnskap over bortfall av landbruksjord. Kryssplasseringer vil bli vurdert som en del av det videre arbeidet med kommunedelplanen. Det samme gjelder linjejusteringer innenfor korridorene i planprogrammet. Se kommentarer til dokument 354 (Bjerkreim Bondelag) og nr 372 (Magnus Søyland) ang. eventuelle justeringer av veglinja på strekningen Bue Skurve. Eventuell konflikt med Forsvaret vil bli avklart mellom departementene. Aksjonsgruppen for ny E39 Rune Gjedrem, dokument 360 Når enda et forslag kommer opp er aksjonsgruppen både overrasket over og negativ til at ikke hele ytre trase også på strekningen Flekkefjord Sokndal Egersund også blir utredet. Vegvesenet sin argumentasjon om at det er mer trafikk over Moi enn over Sokndal er svak. Argumentasjonen om at man ikke har omkjøringsveger ved å legge E39 om Sokndal er feil. De mener at Jærlinja er beste alternativ, og mener at alle alternativer må utredes. Samfunnsøkonomi og mernytte må vektlegges. Den nye vegen må ses i overordnet perspektiv for samfunnsutviklingen for de neste 100 år. 26

27 Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering og medfører ingen endring i planprogrammet. Etter gjeldende metodikk skal Statens vegvesen vurdere forholdene 40 år fram i tid. Vi skal dermed ikke se på utviklingen 100 år framover. Ytre korridor via Sokndal er omtalt under tematisk behandling av merknader innledningsvis i oppsummeringsnotatet av høringsuttalelsene våren Samfunnsøkonomi og netto ringvirkninger vil bli vektlagt i utredningene. Interessegruppa for ny E39 Jærlinja dokument 369 Ytre trase må velges og må være med i videre utredning. Den vil «gi nærhet til folk og industri, være den beste for langsiktig arealplanlegging, redusere et framtidig behov for utbygging av fv.44 på Jæren til 4 felt, gi en effektiv byggeperiode uten hinder for eksisterende trafikk og bidra til et godt jordvern.» Er positiv til at ny indre korridor blir med i den videre utredning, og ber Statens vegvesen også vurdere kombinasjoner av ytre og ny indre korridor (søndre del) da det kan gi utslag i endelig valg av korridor. Peker på følgende forhold som har betydning for beslutningsgrunnlaget: - Anleggsperioden. Arbeid i eksisterende vei med tilhørende konsekvenser, kø og saktegående trafikk de økte kostnadene for samfunnet må inngå i beregningene. - Kortsiktige og langsiktige konsekvenser for aksen Egersund Bryne hvis indre korridor velges. Konsekvenser for næringslivet med økte kostnader og lavere synergier og vekst må med i regnestykket. Økt press på landbruksjorda på Jæren som et resultat av bl.a. et framtidig behov for utbygging av fv.44 må tas med i beregningene. Økt press på lavlandet på Jæren for bolig og næringsetableringer. De langsiktige konsekvensene for landbruket med nedbygging/omdisponering er vesentlige. Valgene må gjøres «i et overordnet langsiktig perspektiv med samferdselsplanlegging, arealplanlegging og næringsutvikling med henblikk på de neste år.» Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering og medfører ingen endring i planprogrammet. Etter gjeldende metodikk skal Statens vegvesen vurdere forholdene 40 år fram i tid. Vi skal dermed ikke se på utviklingen 100 år framover. Forholdet til fv. 44 er tematisk behandlet i kap i oppsummeringsnotatet av høringsuttalelsene våren (Avlasting av fv.44 og behovet for utbygging). Statens vegvesen vil utrede de forhold som omtales og forskjeller mellom korridorene vil framkomme. I planarbeidet vil SVV ta utgangspunkt i de gjeldende regionale planer. Det er ingen planer om å «bygge ut» vegkapasiteten på fv.44 de neste 12 årene, da det er fremtidig dobbeltspor til Egersund som skal ta 27

28 persontransporten i fremtiden. Det er kun trafikksikkerheten som skal bedres på fv.44 og som ligger i Strategisk plan for fylkesvegene og i Handlingsprogram for fylkesveger for perioden Det er et politisk overordnet mål i regionalplanene at stasjonsbyene skal «styrkes» for å støtte opp omkring dobbeltsporet langs hele Jærbanen. Hvorvidt ytre korridor vil spare matjord pga at fv.44 ikke bygges ut er dermed ikke relevant å vurdere i vår konsekvensutredning. Lyse Elnett as, dokument 373 og 375 Har ingen merknader til ny indre korridor. Ingen merknader. Norsk jernbaneklubb, jernbanepolitisk utvalg, dokument 378 På 1990 tallet var det fokus på en trase Moi Skjeggestad bru over Hovsvann tunnel til Ualand. Men man gikk bort fra denne traseen til fordel for en tunnel fra Moi til Heskestad og å kunne apne for en høyhastighetsjernbane fra Moi til Egersund på et senere tidspunkt. Blå (Ytre) korridor ser ut til å gå parallelt med jernbanen, delvis i tunnel ved Drangsdalen. Dette kunne vært et aktuelt alternativ ved at deler av tunnelen kan planlegges og bygges sammen for tog og bil. Grønn (ny indre) korridor vil ikke være til gagn for jernbanen. Ny E39 må ikke planlegges slik at jernbanen nok en gang blir skadelidende. «Vi ønsker primært en ny og rett jernbanelinje mellom Moi og Egersund.» Det er vel så viktig som ny vei og saken bør behandles i Samferdselsdepartementet først. «Hvis man der, etter en utredning, kommer frem til at en rett jernbanelinje ikke kan anbefales, støtter vi blått eller rødt alternativ». De kan bygges som et fellesprosjekt for vei og jernbane. Kommentarer fra Statens vegvesen Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Statens vegvesen er i dialog med Bane Nor. Jf. deres uttalelse (dokument 178) foreligger ikke konkrete planer om utbedring av jernbanelinje gjennom Drangsdalen. Det vises for øvrig til vår merknad til dokument 178 (høringen våren 2017) samt tematisk behandling i kap. 2.1 (Forholdet til Sørlandsbanen gjennom Drangsdalen). Viser til kap.4.6 i planprogrammet. Ved utforming av vegtraseer skal det unngås løsninger som 28

29 hindrer framtidig utbedring av jernbanen, og søkes løsninger som kan gi gevinst ved å legge bane og veg i samme korridor. Gevinst av koordinert fellesløsning kan være i planfasen eller byggefasen. 29

30 2.5 Innspill fra private og beboerforeninger Ukjent innsender Ingen Kvinesdal kommune Ingen Flekkefjord kommune Ingen Lund kommune Tormod J. Jorud, Olsen, dokument 309 og 310 Nytt kryss på Moen vil medføre stort tap av landbruksjord. Foreslår at «rundkjøringen legges på sydsiden av bebyggelsen på Moen, og at jordet mellom industriområdet og en nabogård benyttes. Her er det gode muligheter for påhogg til tunnel mot Tronvik og videreføring vestover. (Han viser til vedlagte detaljert beskrivelse og skisser.) Er villig til å avstå grunn og rive et hus, løe og garasje for dette alternativet, og ber om å bli kontaktet. Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Kryssplasseringer vil bli vurdert som en del av det videre arbeidet med kommunedelplanen. Det samme gjelder linjejusteringer innenfor korridorene i planprogrammet. Vi registrerer at Jorud er villig til å avstå grunn, og bringer dette videre til Nye Veier AS som skal utarbeide reguleringsplan. Loyd Georg Stene, dokument 311 Med ny bru over Eide antar jeg at det ikke blir mulig å bo her. Byggeforbud 100m på hver side og nedfall av snø og saltvann. Det blir innløsning og ulempeserstatninger. Fem gårdsbruk, 20 boliger, et 30

31 kulturhus, bedehus og verneverdig jernbanestasjon og 10 godkjente tomter blir sterkt berørt. Jernbanen må overbygges. Kostnader for alt dette blir ca. 140 mill. kr i tillegg til anleggskostnader. Bru krever 34% mer vedlikehold enn veg i terreng. Er negativ til veg i Drangsdalen. Luftstrømmene oppover dalen gjør at det er lett for å bli glatt, snø og is som det ikke fins andre steder lokalt. Rasutsatt og oversvømmelser av vegen. Kostbart med ny fire felts veg i tillegg til eksisterende langs Hovsvatnet. Kan ikke godta at navn på forslagsstillere holdes utenfor offentligheten. Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Forholdene vil bli vurdert i konsekvensutredningen. Klimatiske forhold vil bli vurdert i ROS analysen. Vi har avklart det juridiske ang. anonymitet til forslagsstillere, og dette er i orden. Bjørn Harry Røyland, dokument 312 Takker for fint åpent møte og for god prosess. Viktig med god helhetlig samhandling mellom jernbane og veg. Bør ha en kortest mulig veg som ikke går i høyder og i sterk stigning og unngår utfordringer i forhold til været. Indre trase gjennom Ualand ivaretar dette. En veg over Heskestad må unngås. «Veg og avkjørsel ved Monen på Moi: Her bør trase gå nord og litt ut i Hovsvann. Mellom Lagestrand og de første gårdene på Monen.» Dette sparer matjord er bedre for lokalbefolkningen. Innspillet tas til orientering. Medfører ikke endring av planprogrammet. Linjejusteringer innenfor korridorene i planprogrammet vil bli vurdert som del av det videre kommunedelplanarbeidet. Arvid Hunsbedt, dokument 313 Er negativ til å legge ny E39 over Høg Jæren. Vanskelige værforhold med snø, vind, tåke og lave temperaturer. Det er et dyrt alternativ som gir lengre kjøretid/ avstander. Det er ikke samfunnsmessig klokt å legge en fire felts veg så nær det planlagte dobbeltsporet for tog. 31