Rapport for Utdanningsutvalget 2013

Transkript

1 Rapport for Utdanningsutvalget 2013

2 Innhold Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget 3 Sammensetning i Sentrale saker 5 Arbeidsgrupper 16 Konferanser/seminar 19 2

3 Rammene for arbeidet i Utdanningsutvalget De viktigste føringene for arbeidet i Utdanningsutvalget er gitt i reglementet for UHRs faste utvalg: Utdanningsutvalget er et rådgivende og koordinerende utvalg for Universitets- og høgskolerådet i saker som gjelder utdanningsstrategiske og utdanningspolitiske spørsmål. Utvalget kan gi innspill til og skal følge opp saker fra UHRs styre. Utvalget skal blant annet: a) bidra til samordning og koordinering mellom institusjoner, institusjonsgrupper, fagområder og studieprogrammer på områder der slik samordning og koordinering er hensiktsmessig, for eksempel: Kvalitetsutvikling, internasjonalisering, mobilitet, livslang læring, kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning, læringsmiljø, terminologi. b) bidra til å legge et grunnlag for at medlemsinstitusjonene kan opptre samlet i utdanningsstrategiske og -politiske saker der felles interesser og synsmåter foreligger c) selv ta initiativ i form av utredninger og anbefalinger i aktuelle saker, og fremme disse overfor UHRs styre Utvalget skal sikre at en sak behandles av relevante organer, og kan opprette ad hoc-grupper, eller på annen måte sikre nødvendige utredningsressurser ved behov. Utvalget skal samarbeide med andre faglige eller faglig-strategiske organer under Universitets- og høgskolerådet i saker av felles interesse. Utvalget skal ha et overordnet ansvar for årlige temakonferanser og/eller nasjonale kontaktmøter om relevante spørsmål. Se: 3

4 Sammensetning i 2013 Universiteter Prorektor Berit Kjeldstad, NTNU (nestleder) leder fra Studiedirektør Monica Bakken, UiO Studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler Studiesjef Jorun Gunnerud Studiesjef Kjetil Solvik, NMH til (avd.leder Kari Bjørgo Johnsen, KHiB fra 19.11) Prorektor Inger-Åshild By, NIH (viserektor Bjørg Julsrud Bjøntegaard, NMH fra 19.11) Akkrediterte høgskoler Rektor Steinar Nebb, HiNT nestleder fra Prorektor Olgunn Kjellaug Ransedokken, HiOA - leder til Studiesjef Marina Trogen Hansen Norsk studentorganisasjon (NSO) Trine Oftedal fram til Tuva Aune Wettland fra Nils Magne Killingberg fram til Alexander Sæbø Løtvedt fra Vararepresentanter Universitetene Faglig tilsatte: 1: Prorektor Britt-Vigdis Ekeli, UiT. Prorektor Oddrun Samdal fra : Viserektor Marit Aamodt Nielsen, UiA. Prorektor Halvor Hektoen, NMBU fra : Viserektor Kuvvet Atakan, UiB fram til Administrativ tilsatte: Studiedirektør Heidi Adolfsen, UiT Vitenskapelige høgskoler og kunsthøgskoler Faglig tilsatte: Rektor Cecilie Broch Knudsen, KHiO Dekan Kjetil Bjorvatn, NHH (fra 19.11) Administrativt tilsatte: Studiesjef Jorun Gunnerud, NHH Akkrediterte høgskoler: Faglig tilsatte: 1: Prorektor Jens Uwe Korten, HiL Administrativt tilsatte: 1: Studiedirektør Gunnar Bendheim, HiST 2: Avdelingsleder Laila Mjelde, Politihøgskolen (fra 19.11) Norsk studentorganisasjon (NSO) André Almås Christiansen fram til , og fra Øyvind Berdal fram til Ola Magnussen Rydje fra

5 Møter Utvalget hadde i 2013 ordinære møter 12. februar, 21. mai, 24. september og 19. november. 13. februar hadde utvalget sin seminardag med inviterte gjester fra Kunnskapsdepartementet, NOKUT, NIFU, ProTed, UiO og UiB. Hovedtema på del 1 var: «Frafall Snakker vi om det samme? Når er det ønskelig med tiltak, og hva er suksesskriteriene for å beholde studenter?». Tema for del 2 var sentre for fremragende utdanning og FoU-basert utdanning. 23. september var Utdanningsutvalget på studietur til København. Utvalget møtte Nordisk ministerråd og UHRs søsterorganisasjon Danske Universiteter. Hovedtemaene var internasjonalisering og digital eksamen. På Nordisk ministerråd fikk utvalget anledning til å høre om, og til å diskutere, internasjonalisering med underliggende tema som mobilitet, Nordplusprogrammet, Nordic Master Program, SAK i Norden, Umap, og utenlandske tilbydere av utdanning i Norden. Det ble også orientert om Den Nordiske Overenskomst om Højere Uddannelse i Norden og studentmobilitet i Norden. Utvalget besluttet å ha internasjonalisering som tema på seminardagen i Orienteringen til Danske Universiteter, ved Aarhus universitet, om digital eksamen viser at Norge trolig ligger bedre an enn vi trodde når det gjelder utviklingen av teknologiske løsninger for eksamen (og også på andre studieadministrative områder). Sentrale saker Utdanningsutvalget behandler et bredt spekter av saker, fra de mer strategiske sakene til konkrete koordineringssaker. En del saker vil innehold elementer av begge deler. Under er sakene forsøkt organisert med de mer prinsipielle/strategiske først. Innovasjonspolicy for UH-sektoren En arbeidsgruppe, nedsatt av Forskningsutvalget og Utdanningsutvalget for å utarbeide et policynotat om innovasjon i UH-sektoren, leverte juli 2013 sitt inspirasjonsnotat: Eureka! Om innovasjon i UH-sektorens kunnskapskretsløp. Inspirasjonsnotatet er ment å fungere som en veileder, referansepunkt og inspirasjonskilde ved å avklare noen sentrale begreper, bidra til helhetstenkning og se sammenhenger mellom kjerneoppgavene, gi innsikt i kunnskapsfeltet, samt gi gode eksempler på innovasjonspraksis. Målet er å bidra til at institusjonene lettere kan arbeide videre med å utvikle sin egen innovasjonspolitikk. Det er opprettet en nettside som inneholder UHRs inspirasjonsnotat om innovasjon - definisjoner, prinsipper og råd, policyanbefalinger samt eksempelsamling og ressurser. Nasjonale retningslinjer for UH-pedagogisk kompetanse Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk oversendte forslag til nasjonale retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk kompetanse for vitenskapelige ansatte. I sitt oversendelsesbrev oppfordrer arbeidsgruppen til at det bør etableres en formell universitetsog høgskolepedagogisk merittering ved institusjonene ut over den pedagogiske basiskompetansen. UU støttet intensjonene bak forslaget og mener det er en viktig jobb UH-pedagogikkgruppen har gjort gjennom de foreslåtte nasjonale retningslinjene. Det er viktig å definere en standard for dette området, og forslaget er et godt utgangspunkt. 5

6 UU mente forslaget er et godt utgangspunkt, og ba gruppen arbeide videre med disse i samspill med UU. En felles arbeidsgruppe ble nedsatt som høsten 2013 utarbeidet et forslag til retningslinjer. Retningslinjene ble oversendt UU for videre behandling. EUs nye utdanningsprogram Erasmus for alle SIU ved avdelingsdirektør Vidar Pedersen informerte utvalget om EUs Erasmus for alle som trer i kraft fra 1. januar 2014 og vil by på nye muligheter for UH-sektoren. SIU ønsket seg et tett samarbeid med sektoren i tiden som kommer, slik at institusjonene står best mulig rustet til å delta for fullt allerede fra første utlysning. Erasmus for alle vil erstatte Programmet for livslang læring (LLP), og inneholder store strukturelle endringer. Det vil bli et mer konsentrert, forenklet program med tre hovedsatsingsområder: Mobilitet, samarbeid rundt god innovasjon og praksis og politikkutforming. Mobilitet er klart det største satsingsområdet med et mål om at fem millioner mennesker skal benytte ordningen i perioden Det er lagt opp til nesten en dobling av det nåværende LLP budsjettet, nærmere bestemt 19 milliarder euro for syv-årsperioden, og det er foreslått å innføre en lånegaranti for studenter på masternivå. Forslaget til nytt utdanningsprogram er klarere økonomisk motivert enn tidligere og knyttet til målsettingene for EUs Europa 2020-strategi for økt vekst og sysselsetting. Deltakelse i programmet vil være en naturlig følge av norsk utdanningspolitikk uttrykt gjennom kvalitetsreformen og flere stortingsmeldinger med økt fokus på kvalitet i utdanning som viktigste beveggrunn for internasjonalisering. Mobilitetsdelen av programmet vil fortsette uten de store endringene. Én viktig endring er likevel at kravet til minimumslengde på praksisopphold blir redusert fra tre til to måneder. Når det gjelder samarbeid innen prosjekt og nettverk, er det større endringer som kan knytte internasjonalt samarbeid tettere opp mot institusjonene sine strategier og samfunnsoppdrag. En tettere kobling mellom utdanning og arbeids- og næringslivet er hovedbudskapet i St. meld. 44 ( ) Utdanningslinja, og kunnskapsalliansene i Erasmus for alle kan være et godt verktøy for å nå dette målet. Vidar Pedersen understrekte at den kanskje aller viktigste endringen er utvidelse av norsk deltakelse til også å omfatte samarbeid med tredje land - muligheter som har vært etterlyst fra institusjonene. UU mente at det er ønskelig at flere norske studenter tar praksisopphold i utlandet, og en reduksjon fra tre til to måneder på oppholdet vil gjøre systemet mer fleksibelt og enklere å passe inn i utdanningene. Strategiske partnerskap skal inngås mellom minimum 3 land. Minimumet er satt for å få multilaterale samarbeid som sikrer en slags europeisk effekt og merverdi. Støtten til partnerskap er ment som et bidrag (ikke fullfinansiering), og målsetningen er at virksomheten som settes i gang skal være bærekraftig å gå av seg selv på sikt. 6

7 Når det gjelder kunnskapsallianser spurte UU om hvordan forholdet vil bli til de mange ulike typer kunnskapsallianser som allerede eksisterer i dag som UNICA, CUIMBRA, SANTANDER etc. Vider Pedersen svarte at vi trolig vil se en endring i nye kunnskapsallianser som vil være mer fagorienterte enn tidligere allianser, mindre institusjonsbaserte, og mer orienterte mot næringsliv og partnere i arbeidslivet. Alliansene vil også være mer i grenselandet mellom utdanning og forskning enn tidligere. Det kan dras paralleller til EUs Horisont 2020, som regjeringen nylig gikk inn for: Både Horisont 2020 og Forskingsmeldingen knytter utdanning og forskning sammen med internasjonalisering. Argumentasjonen for å delta i forskningssamarbeid internasjonalt er de samme som for høyere utdanning: Europeisk samarbeid om utdanning er viktig fordi det hever kvaliteten på norsk utdanning, vi bidrar selv og vi får bedre tilgang til den internasjonale kunnskapsutviklingen. Oppfølging av SØF-rapport om karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning I september kom Rapport 03/13 fra Senter for økonomisk forskning 1 : «Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning» som rettet søkelyset mot forskjeller mellom utdanningsinstitusjonene når det gjelder bruk av karakterskalaen A-F. UHRs styre ba Utdanningsutvalget og analysegruppen om å arbeide videre med problemstillingene som presenteres i rapporten og rapportere tilbake til styret. Analysegruppen fremmet forslag overfor Utdanningsutvalget om oppfølging av SØFrapporten. Selv om karaktersetting i hovedsak er institusjonenes ansvar kan det være behov for pådrivere utenfra som setter fokus på fellestiltak. Utdanningsutvalget mente det er viktig å være konstruktiv og arbeide for å nyansere de ensidige medieoppslagene som kom etter at SØF-rapporten ble offentliggjort. UHRs fagråd, fakultetsmøter, nasjonale råd og profesjonsråd vil fremdeles være viktige fora for å identifisere hva som er mulig med hensyn til å utarbeide felles beskrivelser og sensorveiledninger og muligheten for nasjonale prøver for enkelte fag. UU besluttet å invitere NOKUT for å få høre mer om hvilken strategi NOKUT velger fremover i sitt kvalitetssikringsarbeid. Karaktersetting bør være en del av lærestedenes kvalitetssikringssystem. Ikke minst er bruk av strykgrensen et relevant tema her. Noen fagråd har nevnt nasjonale prøver som en mulighet for enkelte fag. Det kan diskuteres om nasjonale prøver kan være en god metode for å nivellere nivået i noen fagmiljø og bør kunne diskuteres i nasjonale fagråd, fakultetsmøter, råd og profesjonsutvalg. UU mener det er viktig å ha fokus på opplæring og informasjon til nytilsatte. Dette kan være et tema for UU sin arbeidsgruppe for UH-pedagogikk. Det ble informert om SØF-rapporten på UHRs representanskapsmøte i november. 1 SØF-rapport nr.03/13: Karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning 7

8 Karakterfordeling i grunnlag for vitnemål og karakterutskrifter Universitets- og høgskolerådet (UHR) har siden ECTS Users Guide i kom med en anbefaling om å innføre «ECTS Grading Table», arbeidet for å finne en egnet måte å vise karakterfordeling på i dokumentene grunnlag for vitnemål og karakterutskrifter. Utdanningsutvalget mottak en sluttrapport 12. februar 2013 med forslag om å vise karakterfordeling i søylediagram. Diagrammene genereres automatisk i Felles Studentsystem (FS), og betyr verken merarbeid eller økte kostnader for lærestedene. 24. april 2013 fattet UHRs styre følgende vedtak: "Styret støtter arbeidsgruppens anbefalinger. Samarbeidstiltaket FS bes om å innføre grafisk visning av karakterfordeling i grunnlag for vitnemål og karakterutskrifter, på norsk og engelsk, i tråd med sluttrapporten». Formålet med å vise karakterfordelingen per emne er å gi informasjon om hvordan karaktersystemet brukes ved lærestedene, og slik synliggjøre karakterenes betydning. Dette vil gjøre det enklere å sammenligne karakterer mellom institusjoner, og mellom land: (,) the ECTS grading table allows for simple, transparent interpretation and conversion of grades from one system or context to another, and therefore does justice to the level of academic performance of all learners. Used correctly, it bridges different grading systems as well as different cultures in the European Higher Education Area and beyond. (ECTS Users Guide, s. 43). Med mange ulike karaktersystem i bruk internasjonalt, som også brukes ulikt innen og mellom institusjoner og fagområder, er det viktig med transparens slik at karakterene blir forstått og at de kan sammenlignes på en måte som gir studenter en rettferdig vurdering av sine prestasjoner. Transparens når det gjelder prestasjonsnivå er viktig for studenter som beveger seg mellom institusjoner, og også for ferdige kandidater som skal søke jobb i eget eller andre land. En visning av karakterene på et emne vil raskt gi leseren et bilde av hvordan karakterene er fordelt, og øke informasjonsverdien til den gitte karakteren. 5. mai 2013 gikk det ut brev til UH-sektoren om innføring av grafisk visning av karakterfordeling. Skikkethet UHR sine nasjonale råd for helse- og sosialfagutdanning og lærerutdanning har utredet regelverket rundt arbeidet med skikkethetssaker, hvordan slike saker håndteres i UHinstitusjonene, og hvilke utfordringer institusjonene møter. Dette resulterte i rapporten «Om skikkethetsarbeid i UH-institusjonene», som har blitt sendt på høring i sektoren. UU mener dagens nettverk for skikkethetsansvarlige gjør en meget god jobb og har en viktig funksjon. Utvalget inviterte representanter fra nettverket til en dialog om fremtidig organisering av nettverket og om kompetanseutvikling for personer i sektoren som arbeider med skikkethet. Medlem av nettverket for skikkethetsansvarlige og leder av nettverkets nyopprettede arbeidsutvalg, studieleder ved HiOA, Kari Kildahl orienterte UU 19. november om de mange utfordringene sektoren opplever i dag innenfor dette området, blant annet med studenter som har tilpasningsvansker og som bytter studiested uten at saken har gått så langt som til nemnd. Når det gjelder saker som går til nemnd viser det seg at disse behandles ulikt. Det ble reist spørsmål om regionale nemnder kan være et skritt i retning av større likebehandling. 8

9 Nettverket ønsker å være synlig og søker et tettere samarbeid med relevante aktører som departement, læresteder, UHR, NOKUT, NSO, NAV, politiet osv. UU mener det er viktig å jobbe videre med denne problematikken. Det er mange aktører inne i bildet både nasjonalt og lokalt på ulike nivå i institusjonene. En mulig oppgave kan være å sortere roller og se på hvilke oppgaver de enkelte har og hva som er forbindelsene mellom dem. Erfaringsdeling og gode eksempler vil kunne være viktig for mange av aktørene. Studentene bør informeres tidlig i studiene om skikkethetsvurdering slik at de får en forståelse av rollen skikkethet har i utdanningen. Det er få, men viktige og kompliserte saker som omfattes av ordningen med skikkethet. UU støtter etableringen av nettverket for skikkethet som vil kunne bli et viktig ledd for å koordinere og strukturere videre arbeid på dette området. I tillegg har UHR et ansvar for å sette temaet på agendaen for institusjonene. Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning Regjeringen varslet i Meld. St. 18 ( ) at den vil lage en langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Regjeringen har høye ambisjoner om å utvikle høyere utdannings- og forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse, og ønsker innspill til arbeidet med planen. Langtidsplanen skal være det viktigste dokumentet for prioriteringer innen forskning og høyere utdanning for de kommende årene. UHRs styre opprettet 6. juni 2013 en arbeidsgruppe (kalt LTP-gruppen) for å følge arbeidet med langtidsplan. Arbeidsgruppen skal ha en aktiv pådriverrolle, og gjennomgå argumentasjon, viktige prinsipper og prioriteringer for sektoren. Arbeidet i gruppen skal skje i nær dialog med UHRs styre. Gruppen arrangerte en workshop 9. oktober for UHRs medlemsinstitusjoner. Hensikten med workshopen var primært å drøfte eventuell samordning i tilbakemeldingene til KD på departementets invitasjon til institusjonene om å komme med innspill til arbeidet med langtidsplanen. Jan Atle Toska møtte fra UU i workshopen 9. oktober. Kunnskapstriangelet og FoU-basert utdanning Utdanningsutvalget vedtok i 2013 å sette ned en arbeidsgruppe, sammen med UHRs forskningsutvalg, som følger opp rapporten «Utdanning + FoU = Sant» og kommer med forslag til hvordan vi sikrer synergi mellom FoU og utdanning, jfr. EUs kunnskapstriangel og Stortingsmeldingen «Lange linjer kunnskap gir muligheter» (Meld. St. 18 ( )). Gruppen skal: Foreslå hvordan kunnskapsmeldingen kan konkretiseres nasjonalt og på lærestedene. Definere hva studentaktivt FoU-arbeid er og kan være, illustrert med gode, konkrete eksempler. Videreutvikle de opprinnelige markørene fra rapporten Utdanning + FoU = Sant til å omfatte hele utdanningsfeltet. Fellesgrader Fellesgrader oppleves som tungt å håndtere for mange. Økonomiske midler oppleves ikke som lett tilgjengelige, og det er mange usikkerhetsmoment og formaliteter knyttet til fellesgrader. Det skal mye arbeid og detaljinnsikt til for å få opp volumet på slike avtaler. 9

10 UU ønsker å få frem at det er andre samarbeidsformer som er vel så bra som fellesgrader, som for eksempel studieprogramsamarbeid. UU mener det er ønskelig med flere økonomiske incitamenter også til andre typer samarbeid enn fellesgradssamarbeid. Samtidig understrekte UU at det finnes mange vellykkede fellesgrader, og at det er viktig med erfaringsutveksling for å få fram mangfoldet og gode eksempler til inspirasjon. Det ble i 2013 satt i gang et arbeid for å revidere UHRs håndbok for fellesgrader. Felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg Arbeidsgruppen for felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg, ledet av seniorrådgiver Etelka Tamminen Dahl, UiB, sin innstilling ble sendt på høring høsten 2011 og behandler i UU i februarmøtet UU sendte i juli 2013 et brev til sektoren med informasjon om prosessen og med en oppdatert versjon av kortversjon av innstilling vedlagt. Det har i 2013 pågått et implementeringsarbeid som ikke er avsluttet. Arbeidet så langt tyder på at det fortsatt vil være behov for avklaringer når det gjelder mal for vitnemål og vitnemålstillegg. I tillegg til detaljspørsmål om innhold og lignende, vil det være pågående prosesser internasjonalt og nasjonalt som vil kunne bringe på banen spørsmål av både praktisk- og mer prinsipiell karakter. Utdanningsutvalget opprettet en arbeidsgruppe ivaretar implementering og videreutvikling av en felles mal for vitnemål og vitnemålstillegg. Gruppen vil kunne ta i mot spørsmål fra sektoren som trenger avklaringer, og vurdere videre behandling. For mer informasjon se: illegg Studenter og PC-er Det har skjedd, og skjer mye, når det gjelder digitale hjelpemidler siden UU sist hadde pc-er oppe som sak i I diskusjonen i utdanningsutvalget i mai 2013 kom det frem at man fra institusjonenes side ikke ser på tilgang på pc som et problem: De har stasjonære pc-er til dem som trenger det. Behovene vil variere fra lærested til lærested, og ikke minst mellom studier. Utdanningsutvalget mener digitale hjelpemidler kan regnes som studiemateriell. Samtidig anbefaler utvalget at lærestedene utviser fleksibilitet og stiller digitale hjelpemidler til rådighet ved behov. Generell studiekompetanse for utenlandske søkere - GSU-listen Et brev fra NOKUT datert foreslo endringer i hvordan det arbeides med GSUlisten. Endringsforslaget innebar blant annet en utfasing av GSU-utvalget, med kompetanse og erfaring fra lokalt godkjenningsarbeid. GSU-listen har i dag stor autoritet, og er et viktig verktøy for sektoren for å vurdere om internasjonale søkere fyller norske krav til generell studiekompetanse. Listen er bindene ved opptak til høyere utdanning, jfr. Opptaksforskriften. Utvalget mente kontakten mellom NOKUT og sektoren i denne typen arbeid er av stor betydning. Temaet ble diskutert videre i dialogmøte mellom NOKUT og Utdanningsutvalget 10

11 21. mai, og et nytt notat med utdyping av forslagene ble sendt utvalget UU mente at hovedformålet for alle aktører må være at vi får en GSU-liste som er så faglig god som mulig, og et system for arbeidet med listen som både NOKUT og UH-sektoren er fornøyde med. Utdanningsutvalget anbefalte NOKUT å sende forslaget på høring til universiteter og høgskoler. En slik runde vil kunne gi konstruktive forslag til ytterligere forbedringer, og være en god start på større deltakelse fra sektoren i videreutvikling av GSU-listen. Opptak av internasjonale masterstudenter Utdanningsutvalget har hatt opptak av internasjonale masterstudenter som sak første gang i Siden det har utvalget søkt departementet om midler til utredning, og også levert en felles søknad i samarbeid med UHRs administrasjonsutvalg om et mulig SAK, begge deler med negativt svar. UHR har påpekt betydningen av å se ulike tiltak i sammenheng på dette området, slik at vi kan få et mer samlet konkret svar på utfordringene sektoren står overfor. På maimøtet i utvalget inviterte NOKUT til samarbeid og dugnadsinnsats for å få laget en utredning med forslag til modell for en nasjonal samordning. En samordning nasjonalt vil kunne føre til en mer effektiv saksbehandling av søkerne på ett sted, og vil trolig spare institusjonene for mye arbeid. I tillegg vil det være mulig å samle spisskompetanse på enkeltland, som det ikke vil være mulig for mange læresteder og ha, slik at det blir enklere å vurdere dokumentets ekthet. Høsten 2013 satte UU ned en arbeidsgruppe som skulle: Beskrive dagens situasjon med data om søkerantall de siste årene fordelt på institusjon, opplysninger om søkerland, faktisk opptatte studenter og om mulig få oversikt over om det er mange av de samme søknadene som behandles på flere institusjoner. I tillegg vil det være nyttig å få institusjonenes vurdering av hvor mye ressurser som brukes i opptaksarbeidet. Beskrive hvordan dette gjøres i andre land, hovedsakelig i Sverige, Finland og Tyskland der opptaket er sentralisert på ulike vis. Gjøre noen vurderinger av hvordan dette vil kunne bli fremover. Komme med forslag til modell/modeller for hvordan opptak og verifisering kan samordnes nasjonalt. Gruppen avleverer en rapport til UHR og utdanningsutvalget innen 20. desember Gruppen avleverte sin rapport desember 2013, og anbefalte at forslaget ble sendt på høring. Politiattester UiA har tatt et initiativ overfor politidirektoratet for å få til en effektivisering av dagens system for innhenting av politiattester. Saken ble lagt fram for Utdanningsutvalget for å se om det kan gjøres et fremstøt fra UHR når det gjelder effektivisering, sammen med spørsmålet om hva politiattesten omfatter og hvor ofte den skal legges fram

12 Utdanningsutvalget var glad saken kom opp siden dette er spørsmål som sektoren sliter med. Det er sannsynligvis mye som kan effektiviseres, men en bør også være obs på at krav til nye attester skal være en sikring som ikke må gå tapt i en eventuell effektivisering. Systemet for å søke begrenset politiattest er i dag svært byråkratisk: Styret på institusjonene skal behandle slike saker for de oversendes til nemnda. Det er bra å få en grundig vurdering av ordningen. Landskapet er i stadig endring når det gjelder hva attesten bør inneholde, og nye typer studier kommer til (som for eksempel treningsveileder ved NIH) der attester er påkrevd. Utdanningsutvalget satte i februar 2013 ned en arbeidsgruppe som belyste problemstillinger rundt politiattestens innhold, studier som bør omfattes og hvor ofte attester bør legges fram. Med notatet fra arbeidsgruppen som grunnlag ble det arrangert et arbeidsseminar med berørte parter for å se hvordan vi kan jobbe videre. Det er åpenbart uklarheter i dagens ordninger og ikke alt gir mening, som at du med en narkotikadom kan bli sykepleier men ikke sosionom, og at du kan utdanne deg til sykepleier men ikke få autorisasjon når du er ferdig utdannet. Det bør være samsvar mellom krav til attester og krav til yrket. Klagesensurordninger Utdanningsutvalget oppnevnte vinteren 2010/2011 en arbeidsgruppe som kartla de to ulike ordningene for klagesensur som er i bruk i UH-sektoren i dag. Det har vært stor interesse for undersøkelsen, og spørsmål om oppfølging/anbefaling fra UHR. Kunnskapsdepartementet sendte UH-loven på høring høsten 2013 og foreslo her blindsensur: «Ved ny sensurering skal sensorene kun få kunnskap til de generelle retningslinjene som er gitt for bedømmelsen». UU valgte på møte 24. september å støtte forslaget for å få samme ordning for hele sektoren. Én ordning for klagesensur vil bidra til likebehandling av studenter. Godkjenningsfaglige- og opptaksfaglige problemstillinger NOKUT tok initiativ til et dialogmøte for å diskutere tema innen godkjenning og opptak som står sentralt på både UHR og NOKUTs agenda, og deltok på møte i UU 21. mai. NOKUT gir som kjent generell godkjenning av utenlandsk utdanning i form av et dokument som sier noe om nivå, omfang og grad. Ordningen er frivillig og gratis for søker. Ut fra vitnemål og karakterutskrifter vurderer NOKUT hva en utenlandsk utdanning tilsvarer i Norge. Interessen for NOKUTs godkjenning er sterkt økende. Fra 2009 til i dag har det vært en fordobling i antall søkere. Veksten knyttes til arbeidsinnvandring og behov i arbeidsmarkedet. NOKUT har hatt et pilotprosjekt for godkjenning for personer med mangelfull dokumentasjon, som nå gjøres permanent. NOKUT vil drive dette og peker ut faglige sakkyndige fra sektoren. Det blir en type realkompetanseordning, og det vil være silingskriterier som for eksempel språk. Internasjonalt er ENIC og NARIC viktige nettverk for NOKUT. En målsetning er å bidra til harmonisering innen Lisboakonvensjonenes område. Det nordiske samarbeidet har også økt 12

13 den siste tiden og «Reykjavikerklæringen» (Nordisk erklæring om godkjenning av kvalifikasjoner vedrørende høyere utdanning) vurderes revidert av Nordisk Ministerråd. Når det gjelder GSU-listen (krav til generell studiekompetanse for søkere med utenlandsk utdanning) ønsker NOKUT en profesjonalisering av arbeidet i samarbeid med sektoren (se sak om GSU-listen s. 10) Når det gjelder opptak av utenlandske studenter til mastergrader trakk UU fram kapasitet og kompetanse som hovedutfordringer. Det må diskuteres om sektoren ønsker samordningsløsninger eller fellesløsninger. Det vil være viktig å få fram faktagrunnlaget: Hva er ressursbruken og hvor mange søknader behandles flere steder? En utredning bør også diskutere hvordan en felles løsning for opptak kan fungere i praksis når det gjelder institusjonenes behov for å gjøre fagspesifikke vurderinger før opptak. NOKUT inviterte UU til samarbeid, og en arbeidsgruppe ble satt ned høsten 2013 (se sak om internasjonale søkere til masterutdanninger s. 11). Forslag til endring i forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk fremmet forslag om å skjerpe kravene til pedagogisk kompetanse for undervisnings- og forskningsstillinger. Arbeidsgruppen mener at dagens forskriftsformuleringer er for vage og tolkes for liberalt ved institusjonene. I dagens forskrift er kravet det samme for professor, dosent, førsteamanuensis, førstelektor, høyskolelektor eller universitetslektor og for høyskolelærer: Dokumentert relevant praktisk-pedagogisk kompetanse på grunnlag av utdanning eller undervisning og veiledning. Arbeidsgruppen foreslo at følgende formulering tas inn i Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger: Dokumentert pedagogisk basiskompetanse for høyere utdanning. UU mener det er viktig at dette kommer på dagsorden og berømmer initiativet fra UH-ped gruppen. Dagens forskrift fungerer ikke bra nok og vi trenger bedre løsninger for å sikre, ivareta og utvikle praktisk-pedagogisk kompetanse i UH-sektoren. For å ivareta kvalitet i utdanning må lærestedene kontinuerlig jobbe med oppgradering og styrking av undervisning og for en bedre sammenheng mellom kompetansemål og undervisning. Vi trenger bedre redskap enn i dag ved ansettelser på alle nivå som viser at man er en god underviser. UU understrekte at mange har gode regler, men at praktiseringen av disse kan variere. UU ønsket ikke den foreslåtte forskriftsendringen, men vil komme tilbake til saken etter at veiledende retningslinjer har vært på høring. Ellers vil UU jobbe videre for at praktiskpedagogisk kompetanse settes høyt på agendaen. UU ønsket å be Sentre for fremragende utdanninger ta opp temaet og bl.a. diskutere hva som gjør en lærer fremragende. 13

14 NIFUs kandidatundersøkelse 3 og uthenting av spesialanalyser Forskningsleder Jannecke Wiers-Jenssen, NIFU, informerte UU 19. november om NIFUs kandidatundersøkelse. NIFU har siden 1972 gjennomført undersøkelser av nyutdannede kandidater fra norske universiteter og høgskoler. Hovedfokus er overgangen fra høyere utdanning til arbeidslivet. Undersøkelsen omfatter de aller fleste kandidatgrupper med høyere grads eksamen fra norske læresteder. Noen år er også utvalgte grupper av kandidater med lavere grad inkludert. Eksempler på dette er ingeniører, lærere og sykepleiere. Det gjennomføres to typer undersøkelser: Halvtårundersøkelser og spesialundersøkelser. Halvtårundersøkelser gjennomføres vanligvis hvert annet år og fungerer som en «temperaturmåler» på arbeidsmarkedet. De gir informasjon om hvor lett/vanskelig det er for nyutdannede å få innpass i arbeidslivet. Spesialundersøkelser gjennomføres om lag hvert annet år og for eksempel to, fire eller åtte år etter endt utdanning. Disse tar opp flere temaer og fokuserer som regel på bestemte grupper som for eksempel norske studenter uteksaminert i utlandet, kandidater med innvandrerbakgrunn eller bestemte profesjonsgrupper som ingeniører eller lærere. Blant kjernespørsmålene er spørsmål om sysselsetting, ulike former for mistilpasning (arbeidsledighet, undersysselsetting etc.), lønn og videreutdanning. I de senere årene har undersøkelsene i økende grad inkludert spørsmål om kandidatenes vurderinger av utdanningen og lærestedet og i hvilken grad de har opplevd at studiet er relevant for arbeidsmarkedets behov. Det er mulig å bestille spesialkjøringer og analyser fra Kandidatundersøkelsen. I 2012 er det tilrettelagt for at lærestedene selv kan få tilgang på utvalgte data fra eget lærested. Det er også mulig å gå nærmere inn på enkelte fagområder å analysere hvorfor de skårer lavt. Dataen kan representere relevante styringsdata for institusjonene, og aktualiserer hva som er relevante og nødvendige styringsdata for institusjonene. Har vi det vi trenger for å gjøre de rette analysene og finne de gode tiltakene og gjøre de rette valgene? Hvordan kan dataene brukes i institusjonssammenheng og i beslutningsprosesser? Er dataene relevante i forbindelsen med Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA)? UU ønsket å ta med seg undersøkelsene inn i UUs diskusjoner i saker som omhandler arbeidslivsrelevans. Så langt opplever NIFU flest henvendelser fra karrieresentere når det gjelder undersøkelsen, og lærestedene spør sjelden om presentasjoner og lignende. Uniped oppnevning av redaksjonskomitemedlemmer UHR er eiere av Uniped Tidsskrift for universitets- og høgskolepedagogikk. 40 institusjoner bidrar i finansieringen av tidsskriftet som nå publiseres online under en Open Access modell: Redaksjonskomiteen i Uniped har fungert «selvrekrutterende», slik at når et medlem har sluttet, har komiteen selv funnet en kompetent erstatter. For å formalisere arbeidet i redaksjonskomiteen, delegerte Utdanningsutvalget ansvar for oppnevning av medlemmer til Unipeds redaksjonskomité til arbeidsgruppen for UHpedagogikk. Tematisk passer dette godt inn i UH-pedagogikkgruppens mandat, ettersom gruppen blant annet skal «bidra til erfaringsutveksling mellom institusjoner og fagmiljøer om UH-pedagogikk og studiekvalitet»

15 Administrativ arbeidsgruppe/utvalg under Utdanningsutvalget Utdanningsutvalget tok i 2013 opp muligheten for å opprette et eget studieadministrativt utvalg underlagt utdanningsutvalget. Saksmengden er i dag svært stor og bred på utdanningsfeltet. Mange saker er av utdanningspolitisk og strategisk art, mens andre krever stor studieadministrativ innsikt og detaljert spesialkompetanse. Saker av mer administrativ og teknisk art kunne legges til et nytt underutvalg. Målsetningen med et nytt utvalg er å utvide kapasiteten på utdanningsområdet. UU mener det er naturlig at et underutvalg rapporterer til UU. Det blir viktig med gode, formelle, koblingspunkter mellom UU og et eventuelt underutvalg. Et nytt underutvalg vil kunne erstatte noen av ad-hoc gruppene som UU i dag oppretter for å håndtere en del enkeltsaker. Høringer og innspill Endringer i UH-loven høring Kunnskapsdepartementet har sendt forslag til endringer i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler på høring. For utdanningsutvalget er følgende endringsforslag mest relevante: endring i klageadgangen på NOKUTs vedtak om generell godkjenning av utenlandsk utdanning endring knyttet til vedtak om utestengning som følge av merknad på politiattest ny ordning ved klage over formelle feil ved eksamen, klargjøring av behandling av fuskesaker og økt informasjon mellom institusjonene i forbindelse med fusk, forsøk på fusk og bruk av falske dokumenter rett til utsatt eksamen for studenter som får barn presisering av hvilken informasjon sensorer skal ha tilgang til i forbindelse med klagesensur salærsatser ved dekning av advokatbistand skal begrenses til statens satser Utvalget støttet de fleste endringsforslagene, men hadde noen kommentarer ut over det som kommer fram i forslag til høringsuttalelse fra UU. Departementet foreslo at følgende setning tas inn i loven: Ved ny sensurering skal sensorene kun få kunnskap til de generelle retningslinjer som er gitt for bedømmelsen. Bakgrunn for forslaget er et brev fra NSO til KD med ønske om at regelverket endres slik at all klagesensurering gjennomføres uten at sensorene har informasjon om det første karaktervedtaket, såkalt «blind sensur». NSO mener at det er viktig med likebehandling ved klagesensur, og at det er uheldig at praksis ved universiteter og høyskoler ikke er lik. Utdanningsutvalget ser at det er ulike syn i sektoren på hvilken metode for klagesensur som er mest hensiktsmessig, men velger å støtte dette forslaget som vil føre til at vi får samme ordning for hele sektoren. Én ordning for klagesensur vil bidra til likebehandling av studenter. Innspill til Norgesuniversitetets undersøkelse Digital tilstand Norgesuniversitetet ba om innspill fra UU til tema og utforming av spørsmål. 4 Leder Olgunn Ransedokken og nestleder Berit Kjeldstad skrev i 2013 også hvert sitt bidrag til Norgesuniversitetet sin publikasjon «Ulik forståelse av kvalitet i norsk, fleksibel høyere utdanning eksempler på teknologi og læring på og utenfor campus»: 15

16 Til nå har undersøkelsen målt temperaturen på den digitale tilstanden i UH-sektoren. For at materialet skal få en bruksverdi for lærestedene, blant annet som nyttige styringsdata, kunne det vært interessant om man kan inkludere framoverrettede analyser i neste publikasjon. I dag fremstår undersøkelsen som relativ kvantitativ med et verktøyperspektiv på IKT, og UU foreslår at man prøver å lage den mer kvalitativ og ser på IKT som virkemiddel for å gjøre læring enda bedre. UU mener det er en fordel om undersøkelsen blir mindre dataorientert i selve hoveddokumentet, og mener NUV kan vurdere om en del av dataene kan egne seg som vedlegg. Koblingen mellom undervisning, læring og vurdering bør være en rød tråd i undersøkelsen. Det overordnede og strategiske er viktig i denne undersøkelsen, og UU mener institusjonsledelsen bør være én respondentgruppe. NUV bør være tydelig på hvordan undersøkelsen tenkes brukt i et nasjonalt og et institusjonelt perspektiv. Nasjonale og institusjonelle virkemidler kan sees i sammenheng med svarene fra undersøkelsen. Aktivitet i UUs ulike utvalg Analysegruppen og samordning av karakterbruk Analysegruppen ble i 2013 vedtatt prolongert til Frem til årsskiftet 2013/2014 var Asbjørn Bjørnset leder av gruppen. I denne perioden har gruppen hatt følgende sammensetning: Seniorrådgiver Asbjørn Bjørnset (UiB), leder Instituttleder Svein Gladsø (NTNU) Prorektor Grete Lysfjord (UiN) Professor Per Manne (NHH) Seniorrådgiver Kirsti Margrethe Mortensen (UiO) Sekretær: Seniorrådgiver Birgitte Levy (UHR) Studentrepresentantene oppnevnes fra NSO årlig. I var fagpolitisk ansvarlig Trine Oftedal (NSO) oppnevnt, men hun har ikke møtt. Sektoren er i 2013 inne i andre år av en femårig syklus, der alle fag- og utdanningsområder skal være gjenstand for karakterundersøkelse en gang. I 2013 var helse- og sosialfagutdanning gjenstand for undersøkelse. I samråd med alle fagstrategiske enhetene for helse- og sosialfagutdanning i UHR, ble det bestemt at det skulle etableres tverrprofesjonelle karakterpanel (se vedlegg for panel-oversikt) at panelene konsentrerer arbeidet om utvalgte problemstillinger for hhv de 5- og 6- årige helsefaglige profesjonsstudiene ved universitetene, og de 3-årige bachelorstudiene at farmasiutdanningene samles i ett panel (3-årig reseptarutdanning og 5-årige provisorutdanninger), grunnet prosessen som er i gang for å legge til rette for en nasjonal 3+2-modell 16

17 at det blir et eget panel for analyse av karaktergivingen på masterstudier åpne for søkere med en helse- eller sosialfaglig bachelorgrad Analysegruppen ble også orientert om pågående prosesser innen økonomisk-administrativ utdanning, og lærerutdanning, som skal undersøkes i Analysegruppen var programkomite for den årlige karakterkonferansen som ble arrangert på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, (se mer under konferanser). Analysegruppen fremmet forslag overfor Utdanningsutvalget om oppfølging av SØFrapporten (se sak om oppfølging av SØF-rapport s. 7). UH-pedagogiske utvalg Følgende personer har vært medlemmer i arbeidsgruppen for UH-pedagogikk i 2013: Professor Gunn Engelsrud, Norges idrettshøgskole (leder) Seksjonsleder Hans Erik Lefdal, UMB/NMBU (nestleder) Prodekan for utdanning, Marit Allern, Universitetet i Tromsø Avdelingsleder Marte Bratset Johansen, Dronning Mauds Minne Professer Yngve Nordkvelle, Høgskolen i Lillehammer Høgskolelektor Mattias Øhra, Høgskolen i Vestfold Student Anders Kvernmo Langset, Norsk studentorganisasjon Seniorrådgiver Kjærstin Åstveit, UHR (observatør) Arbeidsgruppen for UH-pedagogikk har hatt to møter i 2013, mars med Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet som vertskap, og september med NTNU som vertskap. Gruppen har hatt en rekke faglige diskusjoner på sine møter, og har i tillegg diskutert og gitt innspill til utdanningsutvalget i følgende saker: Utkast til endring av For nr. 129 Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger Arbeid med retningslinjer for U&H-pedagogisk basiskompetanse i Norge Meld. St. 18( ) Melding til Stortinget «Lange linjer kunnskap gir muligheter» Uniped oppnevning av redaksjonskomitemedlemmer Arbeidsgruppen har også besøkt en av SFU-finalistene, arkitekturutdanningen ved NTNU. Videre har gruppen fått orientering om det universitetspedagogiske miljøet ved UiT, og fått informasjon fra NOKUT og diskutert NOKUTS rolle og mandat når det gjelder kvalitetsutvikling av undervisningen ved UH-institusjonene. Det ble nedsatt en egen arbeidsgruppe, bestående av representanter fra arbeidsgruppen for UH-pedagogikk og utdanningsutvalget, som har ferdigstilt et utkast til veiledende retningslinjer for UH-pedagogisk basiskompetanse. 17

18 Internasjonale søkere til masterutdanning kvalifisering og opptak Høsten 2013 satte UU ned en arbeidsgruppe som bl.a. skulle komme med forslag til modell/modeller for hvordan opptak og verifisering kan samordnes nasjonalt (se også sak s. 11). Gruppen hadde følgende sammensetning: UHR: Studie- og forskningsdirektør Gunn Rognstad, HiG (leder), studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN og avdelingsleder Hanne-Gerd Nielsen, UiO NOKUT: Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven og førstekonsulent Tina Rønning Lund FS: Daglig leder Anne-Lise Lande SIU: Kommunikasjonsdirektør Kristin Solheim SO: Avdelingsleder Geir Sverre Andersen NSO: Fagpolitisk ansvarlig Tuva Aune Wettland Gruppen har hatt to møter: 5. september og 27. november, og har vært på studietur til Finland oktober. I tillegg har ett medlem vært i Sverige og intervjuet det svenske UHR om deres opptakssystem, og ett medlem har vært i kontakt med Tysklands Uni-Assist. Gruppen har skaffet datagrunnlag blant annet ved å foreta en større questbackundersøkelse sendt til UH-institusjonenes opptaksledere. Gruppen avleverte sin rapport desember 2013, og anbefalte at forslaget ble sendt på høring. Irregulariteter i UH-sektoren oppfølging av rapport fra 2009 Utdanningsutvalget oppnevnte i september 2008 en bredt sammensatt arbeidsgruppe for å se nærmere på misligheter og irregulariteter i UH-sektoren. Arbeidsgruppens rapport ble levert 4. mai 2009 og presentert på NOKUT-konferansen i Bergen 6. mai. Rapporten ble 20. mai sendt ut til UHRs medlemsinstitusjoner og til UHRs utvalg og råd med anbefaling om å bruke rapporten og sette temaet på dagsorden. I samråd med medlemmer av den opprinnelige arbeidsgruppen innkalte UHR til et oppfølgingsmøte av rapporten onsdag 13. mars 2013 i Oslo. Møtet konkluderte med at UHR bør oppfordres til å oppnevne en ny arbeidsgruppe for å kartlegge og evaluere hva som har skjedd i UH-sektoren i Norge med hensyn til oppfølging av rapportens anbefalinger og hva som er utfordringer i dag når det gjelder irregulariteter og integritet innen høyere utdanning. Den økende internasjonaliseringen av sektoren bør være en viktig del av fokusområdet. UU mente at dette er et viktig arbeid å fortsette med, og at vi bør arbeide for en helhetlig tilnærming til - og bevissthet rundt - disse spørsmålene. Utvalget foreslo at den nye gruppen velger ut enkelttema som hovedfokus fra år til år, og henter inn ekspertise etter behov. Gruppen ble satt ned høsten 2013 og har følgende sammensetning: Marit Boyesen, rektor, UiS, (leder) Inge Moen, høgskoledirektør, HiG Gonnie Smit, avdelingsdirektør, Høgskulen i Volda Per Gunnar Hillesøy, seniorrådgiver, UiB

19 Alexander Løtvedt, Norsk studentorganisasjon, NSO) Rolf Lofstad, seniorrådgiver, NOKUT Rachel Glasser, seniorrådgiver, UHR - sekretær Gruppen hadde et oppstartsmøte 8. oktober For mer informasjon og referat se: _uh-sektoren Terminologigruppen og arbeidet med termbasen UHRs termgruppe hadde i 2013 følgende sammensetning: seniorrådgiver Stewart Clark, NTNU (leder) rådgiver Anne Bergfall, Universitetet i Oslo seniorrådgiver Per Gunnar Hillesøy, Universitetet i Bergen seniorrådgiver Joanna Boddens-Hosang, UMB seniorrådgiver Bente Tapuwa Hansen, Høgskolen i Sør-Trøndelag førsteamanuensis Marita Kristiansen, NHH førsteamanuensis Ann Torday Gulden, Høgskolen i Oslo høgskolelektor Howard Medland, Høgskulen i Volda førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær, Universitetet i Oslo seniorrådgiver Grete Gåra Alvern, Kunnskapsdepartementet Observatører: seniorrådgiver Jan Hoel og seniorrådgiver Ole Kristian Våge, Språkrådet Gruppen hadde møter 27. mai og 18. november. Gruppen har, i tillegg til å utvide basen med nye termer, arbeidet mye med oppgradering/forbedring/kvalitetssikring av termbasen. En ny versjon av basen har blitt muliggjort med økonomiske bidrag fra Språkrådet. Konferanser/seminar 2013 Dannelseskonferanse Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) og Utdanningsutvalget samarbeidet om en dannelseskonferanse mars. HiNT var vertskap og teknisk arrangør for arrangementet. UHRs arbeidsgruppe som leverte sin innstilling 6 om dannelse 1. september 2011var programkomité og faglig ansvarlig. Det kom positiv respons på måten konferansen var vinklet og på bredden i programmet, som spente fra politikerdebatt til foredrag fra ulike fagområder i UH-sektoren, NHO og den norske kirke. Evidenskrav, målbarhet, nyttetenkning, relasjoner, skjønn, identitet og demokrati, var stikkord i foredrag og diskusjoner i konferansen år med kvalitetsreformen: Tilstanden i høyere utdanning i dag og i morgen For mer om konferansen og lenker til presentasjoner se: 19

20 Det var i år siden kvalitetsreformen og 7. mai arrangerte Kunnskapsdepartementet sammen med UHR en konferanse med fokus på kvalitetsreformen, lansering av tilstandsrapporten og hvilke ambisjoner vi har for kvalitet i høyere utdanning 8. Reformen hadde et tydelig mål om høyere kvalitet på undervisning og en tettere oppfølging av studentene. Den la til rette for mer helhetlige studieprogram, bedre planlegging av studieløp, samt en sterkere arbeidslivsprofil. En annen intensjon med reformen var mer mobilitet, både nasjonalt og internasjonalt. Hva er status i dag og hvordan går vi videre? Dette var blant temaene som ble presentert. Årets Tilstandsrapport for høyere utdanning 2013 ble presentert denne dagen. Rapporten hadde Kvalitetsreformen som en rød tråd fra den ble innført i 2003 og fram til i dag. UHsektoren har vært fleksible og tilpasset seg en stor økning i antall studenter: på ti år. Det har vært en økning i forskningspubliseringen, flere avlagte doktorgrader, UHinstitusjonene er i bedre dialog og kontakt med andre samfunnsaktører enn tidligere og institusjonene er mer internasjonalt rettet. Noen utfordringer fremover vil være: Konkurranse vs. samarbeid, elitisme vs. masseutdanning, livslang læring, gjennomstrømming/oppfølging av studenter, relevans og tverrfaglighet. Karaktersamling Analysegruppen var programkomite for den årlige karakterkonferansen 9 som ble arrangert på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen, Internasjonale karaktersystemer, tilrettelegging for utvekslingsstudenter og karakterbruk og kvalitet var temaer i samlingen. Senior evaluator James P. Meyers fra Educational Credential Evaluators (ECE) var invitert til å reflektere omkring forholdet mellom norske og amerikanske karaktersystemer. Til dette mottok UHR støtte fra den amerikanske ambassaden i Norge. I samlingen stilte vi også spørsmålet: Hva har vi oppnådd i arbeidet med samordning av karakterbruken? Vi fikk informasjon om karakterundersøkelser i samfunnsvitenskapelige fag og en presentasjon av hovedfunnene i prosjektet Analyse av karakterbruk og kvalitet i høyere utdanning (SØF/KD), rapporten kan lastes ned her: emer_o 20