Utdanningsutvalget. Forfall: studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH. Fra UHRs sekretariat: Rachel Glasser

Transkript

1 Utdanningsutvalget Medlemmer: prorektor Berit Kjeldstad, NTNU (nestleder) studiedirektør Monica Bakken, UiO studie- og forskningsdirektør Jan Atle Toska, UiN studiedekan Øystein Lund, MF studiesjef Kjetil Solvik, NMH prorektor Inger-Åshild By, NIH rektor Steinar Nebb, HiNT prorektor Olgunn Ransedokken, HiAO (leder) studiedirektør Gunnar Bendheim møtte for studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH Trine Oftedal, NSO Nils Magne Killingberg, NSO Forfall: studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH Fra UHRs sekretariat: Rachel Glasser Styreleder i FS, Christen Soleim, møtte under sak 34/12 fra kl Seniorrådgiver Mette Mo Jacobsen, UHR, møtte under eventuelt sak 39/12 om innovasjonspolicy for UH-sektoren fra kl

2 Referat Møtedato: 27. november 2012 Møtetid: kl Møtested: UHR, Pilestredet 46 b, 6. etg. Forslag til saksliste Sak 32/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Sak 33/12 Frafall Sak 34/12 FS strategi, dialog med styreleder i FS Sak 35/12 UH-pedagogisk basiskompetanse Sak 36/12 Studietur høsten 2013 Sak 37/12 Februarseminar for utvalget Sak 38/12 Orienteringssaker Sak 39/12 Eventuelt Innovasjonspolicy for UH-sektoren (ettersendt) Sak 32/12 Godkjenning av innkalling og sakliste Utdanningsutvalget godkjente innkalling og sakliste Sak 33/12 Frafall Saksdokumenter: Notat fra NOKUTs av Pål Bakken: «Kvalitetsreformen: gjennomstrømning og frafall blant studenter». Se: Tilstandsrapporten: Artikkel 7. november i Universitas «UiO studentene faller fra en av tre slutter»: Intervju 2. november med Elisabeth Hovdhaugen i NIFU som har skrevet doktorgradsavhandling 1 om frafall i høyere utdanning: Utdanningsutvalget diskuterte fremlagt notat, og de mange nyanser og aspekter som problemstillingen reiser. 1 Hovdhaugen, Elisabeth (2012) Leaving early: Individual, institutional and system perspectives on why Norwegian students leave their higher education institution before degree completion. Ph.d.-avhandling, Universitetet i Oslo 2

3 Monica Bakken presenterte det interne systemet Bokkula (kun tilgjengelig for ansatte på UiO), der det er mulig å gå inn å se hvor studieprogrammene taper studiepoeng. Dataprogrammet viser registrerte studenter og studiepoeng per student. Er det registrert under 20 stp per student så kommer det opp et rødt trafikklys. Det er videre mulig å gå inn på ulike studieprogram og få opp kakediagram som viser hvor manglende studiepoeng forsvinner. Eksempel på «kakebiter»: Hvor mange studenter møter ikke til eksamen, hvor mange er på utveksling, hvor mange er syke, hvor mange har trukket seg osv. Denne oversikten gjør det mulig å identifisere problemet, og å sette inn tiltak deretter. UiO har arbeidet mye med bl.a. mottak av studenten, undervisningskvalitet, relevans, utdanningsledelse. UiO registrerer også emnestudenter som 1/3 studenter, noe som gjør statistikken tydeligere. Selve begrepet «frafall» ble diskutert: Det blir ikke riktig å samle alt under dette begrepet, og vi må differensiere og presisere hva vi snakker om. Mens begrepet «frafall» er normativt og oppfattes negativt, så kan frafall være positivt både for studenten og for samfunnet. Det skjuler seg også honnørord under termen som mobilitet og livslang læring. Selv om det er negativt at lærestedet mister studenter, kan det være positivt for studenten for eksempel å bli hentet til attraktive jobber. I et livslangt læring perspektiv kan studenten få verdifull erfaring fra yrkeslivet for kanskje senere å vende tilbake til lærestedet for å ta en mastergrad. Det er også et samfunnsøkonomisk gode at mange studenter jobber deltid, for eksempel i helsevesenet. Verv, som kan forsinke studentene, er også viktig for dannelse. Men dårlig oppfølging av studentene er også noe som bør følges opp, og det er på tide med en ny evaluering av kvalitetsreformen nå som den har fått virke i ti år. Hva som er normert tid, og hva som er en deltidsstudent er uavklart. Det kan også se ut som om sektor og departement har ulike oppfatninger av hva som er realistisk når det gjelder gjennomstrømning på normert tid. Det er i dag uklart hvordan ulike typer studenter skal registreres, og det gjøres på forskjellig vis. I saksnotatet ble konkurranse nevnt som noe som kan gjøre at studenter møter en annen virkelighet enn de ble forespeilet i «reklamen», og slutter av den grunn. Kanskje kan også store rekrutteringskampanjer ha den effekten at det rekrutteres studenter som ellers ikke ville valgt utdanningen og som dermed faller lettere fra? Det er viktig med et overordnet blikk for å se på hva som skaper gode studiemiljø, og hva som er suksesskriterier for det å være student. Å bruke mer tid på studier, være mer på campus, ha mer kontakt med studenter og vitenskapelig tilsatte kan være noen slike kriterier. God variasjon i læreformer og tilhørende vurderingsformer kan være andre. Det ble stilt spørsmål ved om man heller enn å diskutere definisjoner bør sette inn direkte tiltak der man vet det fungerer, nemlig på programnivå. Ved å foreta analyser på dette nivået vil en kunne sette inn gode tiltak som virker. Når frafall er alvorlig vil være ulikt fra fag til fag. Man bør på ulike fagområder gjøre politiske valg og prioriteringer for hvor man vil ligge når det gjelder frafall. UU bør differensiere problemstillingene å se på hva som er perspektivene nasjonalt, for lærestedet, for programnivået og for studenten. 3

4 UU ønsker å ta temaet opp med Kunnskapsdepartementet og NOKUT på februarseminaret. UU inviterer Kunnskapsdepartementet til februarseminaret for å diskutere de mange ulike aspektene som i den offentlige debatten ofte havner under overskriften «frafall». Sak 34/12 FS strategi, dialog med styreleder i FS Styreleder i FS, Christen Soleim innledet til saken. FS jobber nå med en strategi fra , og ønsker å få innspill til denne. FS har de senere årene fått mange flere brukere alle offentlige læresteder innen høyere utdanning bruker FS noe som bør få betydning for hvordan det tenkes fremover. FS er i dag et veletablert samarbeid, og systemet fungerer godt. Det er fleksibelt i forhold til styring og utvikling. Noen utfordringer ble nevnt: FS-institusjonene er etter hvert svært forskjellige når det gjelder størrelse og behov, institusjonene har ulike rutiner for bruk av FS, FS er relativt avhengig av noen få nøkkelpersoner og er sårbar ved ev. svikt i systemet. Per i dag er FS et rimelig studieadministrativt system sett i nordisk sammenheng: Vi slipper dyre lisenser. Det er imidlertid ressurskrevende å drive FS i tråd med brukerbehovene. Det kan være ønskelig med mer tydelighet på hva FS forventer av brukerne, og omvendt: Hva brukerne forventer av FS. FS er i dag et selvstendig samarbeidstiltak som er avhengig av USIT som leverandør. Samarbeidstiltaket FS er systemeier. Systemet skal driftes med lavest mulig risiko, og det skal kommunisere med andre store system. Brukerne eier FS, og brukerbehovet skal være styrende. Leder, nestleder og sekretær er leid inn fra USIT til samarbeidstiltaket. Styret skal forvalte systemet på vegne av brukerne, og har ansvar for samarbeidstiltaket og systemet. Det er ønskelig med en profesjonalisering av organisasjonen, noe som kan skje for eksempel ved å gå over til å bli en enhet etter 1-4, punkt 4 i UH-loven. Det vil ev. innebære at det faglige og strategiske ansvaret ligger hos departementet som vil lede organisasjonen via et eget styre. Cristin, BIBSYS og Norgesuniversitetet er eksempler på en slik organisering. Utvalget stilte spørsmål ved hvilke faglige utfordringer og studieadministrative behov sektoren står overfor i dag og fremover. Rent teknisk vil det være av stor betydning at sektorens ulike system «snakker sammen». Det er viktig med rolleavklaringer når det gjelder standardisering, og at både FS og UHR vurderer om det i enkelte saker er nødvendig med et overordnet blikk. Vi trenger felles rutiner i sektoren for bruk av FS, ikke minst er dette av betydning i forhold til rapportering. Vurderinger av antall applikasjoner i FS og tredjepartsleverandører blir også sentralt fremover. 4

5 FS blir stadig viktigere som et verktøy for lærestedenes ledelse: Tall og rapporter fra FS har betydning for strategiske beslutninger og planer. Dette krever robusthet i systemet og en profesjonell organisering. Grensesnittet mellom FS og brukere, også indirekte brukere som vitenskapelig tilsatte, bør avspeiles i strategien. UU stilte spørsmål ved om institusjonsledelsen kan involveres og utfordres mer, for eksempel når det gjelder bestillinger til årsmøtet. UU vil gjerne informeres i de videre arbeidet i forhold til organisering, og kanskje er dette også en sak for UHRs administrasjonsutvalg og UHRs styre. Utvalget tok saken til orientering. Sak 35 /12 UH-pedagogisk basiskompetanse Saksdokumenter: Universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse, utredning fra Norsk nettverk for universitets- og høgskolepedagogikk (10. mars 2012) Utklipp fra referat fra UUs arbeidsgruppe for UH-pedagogikk Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger: Sekretær informerte fra møte i arbeidsgruppen for UH-pedagogikk fredag 23. november. Gruppen ønsker å fremme forslag til forskriftsendring av Forskrift om ansettelse og opprykk i undervisnings- og forskerstillinger. Formålet er at forskriften skal bli mer tydelig på hva som er «dokumentert relevant kompetanse». Gruppen vil komme med et konkret forslag til tekst. I tillegg ønsker arbeidsgruppen, med utgangspunkt i utredningen fra Norsk nettverk for UHpedagogikk, å lage veiledende retningslinjer eller lignende, som beskriver hva UHpedagogisk basiskompetanse er, og foreslår hvordan slik kompetanse kan dokumenteres. Arbeidsgruppen vil arbeide med dette dokumentet på sitt møte i mars 2013, før det oversendes til Utdanningsutvalget for videre behandling. Utdanningsutvalget avventer tekst til forskriftsendring samt forslag til dokument om UH-pedagogisk basiskompetanse før videre behandling av saken. Sak 36 /12 Studietur høsten 2013 Utdanningsutvalget ønsker å arrangere en studietur fra september, inkludert ordinært utvalgsmøte 24. september. 5

6 Utvalget ønsker å besøke Aarhus universitet, for blant annet å lære mer om digitalisering innen høyere utdanning. Utdanningsutvalget arrangerer studietur til Aarhus universitet fra september, og setter ned en planleggingskomité for turen bestående av Jan Atle Toska, Nils Magne Killingberg, leder og sekretær. Sak 37/12 Februarseminar for utvalget Utvalget ønsker for tredje år på rad å arrangere et februarseminar for utvalget med inviterte gjester. Nytt av året er at også varamedlemmer inviteres til å delta. Dato blir 12. februar. Det kom opp flere forslag til tema: NOKUT nye tanker rundt tilsyn SFU-er, inkludert FoU-basert utdanning Nyansering av begrepet «frafall» - nasjonale og institusjonelle tiltak innen ulike områder som ofte faller inn under frafallsbegrepet. 5. mars skal lærestedene rapporteres på gjennomstrømming uten at det er gitt en nærmere definisjon kommer den? E-campus: Hva er fremtidens campus. Leder og sekretær diskuterer aktuelle tema med UHRs generalsekretær og får fullmakt til å velge tema for seminardagen. Sak 38/12 Orienteringssaker 1. Fra UHR og UU a) Analysegruppen prolongert ett år b) Felles klagenemnd oppnevning Vedlegg c) Status for innstilling fra arbeidsgruppe som var oppnevnt av UHRs styre i samarbeid med Forskningsutvalget: Én ph.d.-grad for fremtidens behov. Kunnskap, ferdigheter, generell kompetanse Vedlegg d) Notat: «Den pågående diskusjonen om generell studiekompetanse» utarbeidet av Unio, Akademikerne, Elevorganisasjonen og NSO. Vedlegg e) Oppsummering av UHRs representantskapsmøte på Hamar november 2. Fra KD a) Fleksibel læring Leder informerte fra møte med KD 3. Fra andre a) NOKUT: Studentundersøkelse og ny nettportal Berit Kjeldstad orienterte om at NOKUT på initiativ fra KD, vil utføre årlige studentundersøkelser fra neste høst. Denne vil publiseres i b) Norgesuniversitetet i samarbeid med UHR: Ekspertgruppe for digital vurdering. 6

7 c) NSO: Prioriterte saker fram mot valget. Trine og Nils orienterte. Noen større saker er eksempelvis: gratisprinsippet, kvalitetsbegrepet, lik rett til utdanning, heltidsstudenten, arbeidsdeling og konsentrasjon. Eksempel på enkelttiltak: 11 måneders studiestøtte, flere studentboliger (3000 nye boliger i 2014), redusering av den resultatbaserte komponenten, styrking av praksis, vedlikehold og nye bygg, nasjonalt studentombud, styrking av SFU-ordningen. Innen internasjonalisering er noen kjernesaker: økt mobilitet, bedre ordninger med språkstipend, støtte til Freshman år i USA, større fokus på utviklings/bistandspolitikk, student s at risk, opptak for internasjonale studenter gjennom Samordna Opptak. Se mer her: 4. Konferanser og seminarer Avholdte konferanser: a) NTNU og UHR arrangerte konferanse om utdanningsledelse i Trondheim 24. og 25. september. b) Jusseminar i Kunnskapsdepartementet 26. september c) UHRs karaktersamling 25. oktober. For innlegg og oppsummering av konferansen se: Kommende konferanser: a) Kvalitetsreformen 10 år Lansering av tilstandsrapporten 7. mai b) UHRs konferanse om dannelse i utdanning, planlagt 19. og 20. mars c) Norgesuniversitetet arrangerer i samarbeid med HiL konferansen «kvalitet i IKT-støttet utdanning» april d) Karaktersamling 2013 er satt til 24. oktober 5. Internasjonalt a) Delrapporten om karaktersystema i andre land fikk god mottakelse på karakterkonferansen 25. oktober: b) Forsker ved NIFU Nicoline Frølich har sammen med Jeroen Huisman, Stig Slipersæter, Bjørn Stensaker og Paulo Charles Pimentel Bótas skrevet artikkelen «A reinterpretation of institutional transformations in European higher education», som er publisert online i Higher Education: Utdanningsutvalget tar sakene til orientering. Sak 39/12 Eventuelt sak: Innovasjonspolicy for UH-sektoren Saksdokumenter: Utkast til policynotat (ettersendt) Arbeidsgruppen som er nedsatt Forskningsutvalget og Utdanningsutvalget for å utarbeide et policynotat om innovasjon i UH-sektoren la fram et utkast til diskusjon. Policynotatet er tenkt utformet som interaktiv inspirasjonskilde på nett. Planen er å legge ut gode eksempler og tiltak, litteraturoversikt, innlegg og kommentarer (ev. en diskusjonsside). Notatet består av en innledning med definisjoner og prinsipielle rammer, presentasjon av en grunnleggende modell (Kunnskapspyramiden), og hvordan innovasjon kan håndteres når det gjelder hhv utdanning, forskning og formidling. Knyttet til disse tre områdene er det lagt inn 7

8 en rekke konkrete tiltak med tilknyttede eksempler fra innovasjonsaktiviteter ved en rekke institusjoner. Utvalget fant dokumentet interessant og mener det har en god tilnærming til definisjon av innovasjon som mange kan føle seg hjemme i. Det bør vurderes om definisjonen bedre kan fange opp innovasjon basert på kunstnerisk FoU-arbeid. Deling og tilgang på kunnskap Open Access kunne gjerne drøftes. Med mer tilgang på kunnskap vil samfunnet bli mer innovativt, og tilgang til andre forskningsmiljø vil gi nye impulser. Dokumentet tydeliggjør på en god måte at innovasjon gjelder alle utdanninger. Det er bra med eksempelsamling men den kan tydeliggjøres og spisses. Tiltak i ordinære studieprogram kan samles i en bolk. Det kan være nyttig å tenke institusjons- og ansvarsnivå når dette kommer på nett. Pyramiden fungerer godt, men det savnes en kobling til samfunnet. Utdanningsutvalget tok utkastet til orientering. 8