Utdanningsutvalget. Referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg, 23.september 2015

Transkript

1 Utdanningsutvalget Referat fra møte i UHRs utdanningsutvalg, 23.september 2015 Medlemmer: prorektor Berit Kjeldstad, NTNU (leder) rektor Steinar Nebb, HiNT (nestleder) viserektor Bjørg Julsrud Bjøntegaard, NMH studentrepresentant Tine Borg, NSO studiesjef Jorun Gunnerud, NHH prorektor Halvor Hektoen, NMB( (vara) avd.leder Kari Bjørgo Johnsen, KhiB prorektor Jens Uwe Korten, HiL (vara) viserektor for utdaning Oddrun Samdal, UiB studentrepresentant Susann Strømsvåg, NSO studiedirektør Jan Atle Toska, UiN Fra UHRs sekretariat: seniorrådgiver Bente Ringlund Bunæs underdirektør Hege Bolstad Pettersen seniorrådgiver Kjærstin Åstveit ekstern konsulent Asbjørn Bjørnset (Sak 24/15) Forfall: studiesjef Marina Trogen Hansen, HiH direktør for avd. for ressursutvikling og infrastruktur Olgunn Ransedokken, HiOA Sak 21/15 Godkjenning av innkalling og sakliste En sak ble meldt under eventuelt - uredelighet i utdanning. Godkjent Sak 22/15 Orienteringssaker Orienteringssakene ble tatt til etterretning Sak 23/15 Rapport fra arbeidsgruppe for sensurordninger Asbjørn Bjørnset redegjorde for saken og viste til den tidligere rapporten som arbeidsgruppen for sensurordninger har utarbeidet, og som UU sendte på høring i februar Følgende punkter sto sentralt i høringen: Forslag om felles regler med minstekrav for tallet på sensorer og minstekrav til ekstern sensur Forslag om samordning av sensurarbeidet gjennom nasjonale og lokale sensorsamlinger

2 Forslag om prøveordning med nasjonale sensorkorps Høringsinstansene vurderte også om innføring av et minimumsantall sensorer (interne og eksterne) ville gi vesentlig økte kostnader. Basert på høringen, fremmer nå arbeidsgruppen reviderte anbefalte forslag, som ble lagt frem til diskusjon i UU. Anbefalingene følger vedlagt referatet. Fra diskusjonen Det ble gitt honnør til arbeidsgruppen for godt utført arbeid. Hva er definisjonen på ekstern sensur? Dette aktualiseres nå særlig gjennom institusjonenes fusjoner. Det er også et spørsmål hvor ekstern sensuren er, dersom sensorene kjenner hverandre og sensurer for hverandre gjennom mange år. Bør definisjonen av ekstern sensor, som det opereres med i notatet, vurderes på nytt? I diskusjonen om arbeidsgruppens rapport skal danne grunnlag for utarbeidelse av en forskrift eller anbefalte retningslinjer, var det full enighet om at anbefalte retningslinjer vil være det beste. Det vil være vanskelig å få en forskrift som på den ene siden er konkret nok og på den andre siden vid nok, til at den favner alle de faglige hensyn som må tas. Studentene vil gjerne ha inn en anbefaling om ekstern sensur, og tok til orde for at økonomi ikke måtte komme i veien for en grundig og god vurdering. Flere tok til orde for at det bør være ekstern sensur på muntlig eksamen. UU ønsker at denne saken blir håndtert internt i UHR, og sendes til styret og eventuelt videre til representantskapet til behandling. Det sluttbehandlede resultatet sendes Kunnskapsdepartementet til orientering. Arbeidsgruppen takkes for særdeles godt utført arbeid. UU ønsker at denne saken avgjøres i UHR-systemet, og sendes til orientering til Kunnskapdepartementet etter at den er sluttbehandlet. Arbeidsgruppen bes om å vurdere definisjonen av ekstern sensor på nytt. Definisjonen bør knyttes til begrepet uhildethet, og hvordan ledernivå skal inn i ekstern sensoroppnevning, bør også beskrives. Et nytt forslag sendes UU, som godkjenner det på sirkulasjon. Det må søkes om eksterne ressurser til arbeidsgruppens foreslåtte tiltak, dersom prøveprosjekt skal innføres. Med ovennevnte endringer, anbefaler UU at arbeidsgruppens forslag danner utgangspunkt for utarbeidelse av UHRs anbefalte retningslinjer for sensurarbeid, og vil fremme sak til UHRs styre om dette på et senere tidspunkt. Sak 24/15 Høring forslag til endringer i fagskoleloven og studiekvalitetsforskriften 2

3 Denne saken dreier seg stort sett om studentrettigheter på områder der det ofte er behov for spesifikk (juridisk) kompetanse, og der nivå på utdanningene ikke har noen betydning, som for eksempel skikkethetsvurdering. UU stilte seg bak innholdet i utkastet til høringsuttalelse, og hadde kun mindre tekstlige endringsforslag. Utvalgets kommentarer innarbeides i høringsuttalelsen, som deretter sendes UHRs styre. Sak 25/15 Deltakelse fra UH-sektoren i Bologna-prosessen Tone Flood Strøm fra Kunnskapsdepartementet deltok i behandlingen av denne saken. Flood Strøm har fulgt Bolognaprosessen og deltatt på BFUG 1 -møtene fra KDs side. Norge er ett av landene som er mest aktiv i prosessen. Samtidig som Bolognaprosessen også i fortsettelsen skal være på overordnet nivå, ser man at det er viktig å involvere fagmiljøene i større grad, og at det nasjonale sektornivået er litt for lite involvert. Mye av arbeidet i prosessen gjøres av arbeidsgrupper nedsatt av BFUG. I perioden har man valgt å organisere arbeidet gjennom etablering av tre arbeidsgrupper/områder: 1. Monitorering (rapportering) 2. Implementering av strukturelle reformer 3. Nye EHEA 2 mål KD har sagt ja til å ta ansvar for arbeidsgruppen for monitoring, og ber UU vurdere om de vil oppnevne en representant til arbeidsgruppen som skal vurdere nye EHEA-mål. UH-sektoren har kanskje ikke vært tett nok på (faglig) i denne overordnede europeiske prosessen. Det er viktig at UU er med i dette arbeidet, og at institusjonene får et bedre eierskap på dette området. UU takker for muligheten til å delta i arbeidsgruppen som skal arbeide med nye EHEA-mål, og oppnevner utvalgsleder Berit Kjeldstad som deltaker til det første møtet, med nestleder Steinar Nebb som varamedlem. Utvalget vil bistå i arbeidet, i den grad leder/nestleder finner det hensiktsmessig. Sak 26/15 Eventuelt Det har vært en debatt i media knyttet til uredelighet og fusk i undervisning. UU mener dette først og fremst kan forebygges gjennom holdningsskapende arbeid. Temaene må løftes opp gjennom undervisningen og det må gis skikkelig informasjon til studentene. Alle studieprogram skal ha læringsutbyttebeskrivelser som omhandler etikk. Dersom undervisning blir meritterende, så vil det også bidra til at det blir mer åpenhet og transparens på dette området. Det ble vist til de to arbeidsgruppene UHR har hatt, som har levert rapporter knyttet til uredelighet og irregularitet. Ingen vedtak fattet 1 Bologna Follow-Up Group 2 European Higher Education Area 3

4 Sak 27/15 Møte med Kunnskapsdepartementet KD deltok med statssekretær Bjørn Haugstad, avdelingsdirektørene Bente Lie og Grethe Sofie Bratlie og seniorrådgiver Gunn Gallavara. I tillegg deltok Monica Bakken, som tidligere medlem fra UU, med erfaringer fra arbeidet utvalget har gjort med kvalitet i utdanning. Foilene som Haugstad, Bakken og Borg brukte til sitt innlegg, er vedlagt. Bjørn Haugstad: KD har god erfaring med åpne og involverende prosesser i arbeidet med meldinger, og ønsker også at arbeidet med den kommende stortingsmeldingen om kvalitet i utdanning, skal være preget av dette. Hva som er kvalitet i høyere utdanning må på plass, slik at KD kan legge en modell til grunn for meldingen og slik at det ikke blir diskusjon om dette i ettertid. Vi må ikke få en melding som først og fremst dreier seg om begrepet kvalitet. En klar formening om hva vi mener med kvalitet og hvilket ambisjonsnivå vi bør ha for kvalitet, er viktig. Vi kan ikke forvente at studentene skal respondere på forventninger som ikke finnes. Tidsplan for arbeidet med den kommende meldingen er at den skal leveres, godkjennes og tas i bruk før påske 2017, eller ila våren KD har som mål å si hvilke områder de særlig ønsker innspill på i løpet av høsten. Monica Bakken: Studentenes læring må stå i sentrum. Gjennomføringskraft og gjennomføringsevne er sentrale begreper. Kanskje handler utfordringen nå mer om kultur enn om struktur. Utvikling av undervisning, gjennomføring og planlegging av undervisning kan ses som et samarbeidsfenomen. Hvordan skaper vi kvalitet i relasjoner? Vi må ikke bli for bundet, det er behov for flere «medisiner», og ulike program vil ha behov for ulike ting. Frafall er egentlig i realiteten ofte fleksibilitet, og handler om at studentene bytter studium. Diskusjoner, som den knyttet til frafall, henger sammen med hvilket kunnskapsgrunnlag vi trenger for å forstå situasjonen på korrekt måte, og deretter å vurdere ulike virkemidler og tiltak. Tine Borg: Studentene har allerede sendt innspill til KD, med sin visjon for høyere utdanning og vektlegging av studenten som en ressurs. NSO påpeker også høyere utdanning som et middel for å fremme sosial mobilitet. Overgang fra videregående til høyere utdanning må ivaretas bedre, sammen med behovet for god veiledning, for god studiestøtte og for å øke undervisningens status. Studiebarometeret viser til at faglig oppfølging er det punktet som kommer dårligst ut. Det synliggjør behovet for mindre undervisningsgrupper, ikke bare store forelesninger. Kan SFUene brukes på en bedre måte, slik at de kan gi bedre synergieffekter? Fra diskusjonen Kanskje er ikke kunnskapsnivået høyt nok i institusjonene på hva som gir god læring. Det er jo et symptom at vi ikke riktig vet hvilke tiltak som skal settes inn. Mange har satset ekstremt på en forskningskarriere, noe som vil utfordre utdanningssiden. Det er viktig å være klar over de indre spenningene og at det også er mange konserverende krefter i akademia. 4

5 Gode ledere er avgjørende; ikke bare utdanningsledelse, men for hele organisasjonen. Rekrutterer vi de beste lederkreftene til akademia i dag? Alle i læringsprosessen er viktige for kvaliteten. Allerede ved ansettelse svikter vi undervisningssiden. Det er en tragedie at studentene bruker så liten tid på utdanningen, og det er ikke nødvendigvis bare studiefinansiering som er grunnen til dette. Den klassiske undervisningsformen i auditorier blir utfordret når det er flere campus som skal tilby undervisningen. Studentene er opptatt av at læringsmiljøet skal være lik, uavhengig av campus. Vi står foran et skille der digitalisering gis en mer aktiv plass i undervisningen. Det gir i seg selv ikke bedre kvalitet, men kan brukes til mer kvalitet gjennom ulike tiltak/endringer i utdanningene. Kan vi definere kvalitet i utdanning? Det finnes læringsteoretiske miljø som har diskutert kvalitetsbegrepet. Til syvende og sist handler det om møtet mellom læreren og studenten. Hvilken egenskaper er viktig i høyere utdanning? Det danske kvalitetsutvalget gir gjenklang i denne diskusjonen også. At undervisningen skal være forskningsbasert er et viktig prinsipp som må videreføres. Det ligger et stort potensiale i SFU, også når det gjelder å tilby forskningsbasert undervisning i tett kontakt med studentene. Hvordan tilrettelegges det best mulig for deling av kunnskap? Tilbakemelding fra Kunnskapsdepartementet: Det vi må ha er en modell for kvalitet og vi må akseptere at et fornuftig kvalitetsbegrep er flerdimensjonalt. En av de store forskjellene på forskning og utdanning er at vi føler oss ganske komfortable med å evaluere output av forskning. Dette er litt mer komplisert på utdanningssiden, blant annet fordi det ikke bare handler om output, men også om «value added», for eksempel dersom man løfter en kandidat som i utgangspunktet er faglig svak. Lære å lære, kreativ problemløsning, kritisk tenkning, etisk refleksjon hører alle til i forventet læringsutbytte fra høyere utdanning. Vi må også se på relevans knyttet til antagelser om fremtiden. I tillegg til output må vi ha formeninger om rammebetingelser og formening om hvem som kan påvirke hva. Det kan stilles spørsmål ved om vi får utav SFUene det vi forventer av dem. Tror vi kan konstantere at forventninger virker. Forventningsstyringen må starte på dag én, og vi må diskutere hvordan forventinger til studentene kan synliggjøres best mulig. Studentenes tidsbruk på utdanningen er en nødvendig, men utilstrekkelig forutsetning. Studentene bruker ikke mer tid på studiene enn det de finner meningsfull. Studentøkonomi er en sentral rammebetingelse Utdanningsutvalget takker KD for møtet, og ser frem mot det videre arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet i høyere utdanning. 5

6 Vedlegg til sak 23/15 Rapport fra arbeidsgruppe for sensurordninger ANBEFALINGER FRA UUs ARBEIDSGRUPPE FOR SENSURORDNINGER UHR vedtek retningslinjer for sensurordningar og samordning av sensurarbeid som grunnlag for fellesreglar i sektoren. Retningslinjene bør vere på overordna nivå. Institusjonane blir bedne om å innarbeide fellesreglane i sine forskrifter innan Det bør vere to sensorar på munnleg eksamen og på andre eksamenar som ikkje lar seg etterprøve. Det bør vere to sensorar på bachelorarbeid. Ein av desse bør vere ekstern I andre eksamenar, tilrår arbeidsgruppa at det i tillegg til intern sensor kvart år blir nytta ekstern sensor på minst 1/3 av emna slik at alle emna i løpet av ein treårsperiode har hatt ekstern sensur. I store kull bør institusjonane gje høve til å nytte ekstern sensor i vurderinga berre på ein fastsett del av besvarelsane (tal eller prosentdel). Denne vurderinga bør leggast som normgrunnlag for vurdering av dei resterande besvarelsane. Institusjonar som har innført ordningar med tilsynssensor/programsensor, kan eventuelt legge deler av funksjonen som ekstern sensor inn i denne ordninga I 2016 blir det halde ei nasjonal sensorsamling i tilknyting til den nasjonale karakterkonferansen Sensorsamlinga omfattar fagområda samfunnsvitskap og økonomisk-administrative fag UHR arrangerer konferansen saman med Fakultetsmøtet for samfunnsvitskaplege fag og NRØA Som ei oppfylging av den nasjonale samlinga blir det halde lokale/regionale samlingar i 2017 innafor kvart av dei to fagområda I 2017 blir det halde to nasjonale samlingar i vårsemesteret og ei samling i tilknyting til den nasjonale karakterkonferansen hausten 2017 for til saman tre ulike fagområde. Fagområdeinndeling blir fastsett i samråd med dei nasjonale rådsorgana. Desse samlingane blir fylgde opp med lokale samlingar i 2018 Etter 2017 blir det vurdert om nasjonale sensorsamlingar og karakterkonferansar kan slåast saman. Lokale samlingar kan skje i regi av den enkelte institusjonen, eventuelt i samarbeid mellom fleire institusjonar. UHR søkjer KD om støtte til 5 prøveprosjekt med nasjonale «sensorkorps» i UHR inviterer nasjonale rådsorgan til å prøve ut opplegg med nasjonalt «sensorkorps» i Ein bør ta sikte på å prøve ut ordninga i tre profesjonsutdanningar og to disiplinærfag, derav eitt på masternivå, i inntil 2 semester. Prosjekta bør utformast i samråd med nasjonale rådsorgan. Rapport frå prosjekta bør ligge føre hausten

7 Arbeidsgruppa opprettheld tilrådinga om at det blir utarbeidd sensorrettleiing til kvar eksamen. Arbeidsgruppa tilrår at kravet til kvalifikasjon blir det same som kravet til å undervise i emnet, og at også særleg relevant yrkeserfaring kan godkjennast som kvalifikasjon. Arbeidsgruppa tilrår at hovudregelen bør vere at ekstern sensor avgjer når det er usemje mellom intern og ekstern sensor. Dersom det blir nytta berre ein sensor på ein del av besvarelsane, bør tvilstilfelle drøftast med ekstern sensor. I særlege tilfelle bør det oppnemnast ein tredje sensor. Det er ulik praksis ved institusjonane med omsyn til i kor stor grad sensurordningane er omtala i kvalitetssystema. For å få ein god felles praksis tilrår arbeidsgruppa at følgjande blir innarbeidd i dei sentrale kvalitetssystema ved institusjonane: minstekrav om talet på sensorar og omfanget av ekstern sensur deltaking i nasjonal samordning av karakterbruk og sensurarbeid evaluering av vurderingsordningane 7