Saksframlegg. Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p081e08 17/ Dato:

Transkript

1 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Marianne Bismo Arkiv: PLAN 2015p081e08 17/ Dato: DETALJREGULERING LANGBAKKEN 60 GNR/BNR: 66/47, 85/102, DEL AV 85/110 SLUTTBEHANDLING &&& Sett inn saksutredningen under &&& Vedlegg: 1. Plankart, datert Bestemmelser, datert Planbeskrivelse, datert Tiltaksplan, datert Illustrasjonsplan, datert Notat flomsikkerhet, datert Flomsonekart, datert Flomsonekart med avrenningslinjer, datert Andre ikke vedlagte dokumenter: 9. ROS-analyse, datert Høringsuttalelser Sammendrag: Reguleringsplanen legger til rette for nye boliger ved Langbakken 60. Adkomst til området er planlagt via gang- og sykkelveg i Langbakkens øvre del. Hovedtema i saken har vært adkomst og trafikksikkerhet. Rådmannen anbefaler at planforslaget godkjennes. Fakta: Beskrivelse av området Planområdet ligger øverst i Langbakken, mellom Langbakken og Messenlivegen. Dagens biladkomst til planområdet er nedenfra, via gang- og sykkelveg langs Langbakken. Gang- og sykkelvegen fortsetter over Åretta uten mulighet for bilkjøring. Planområdet heller mot sørvest. Beskrivelse av planforslaget Forslagsstiller og grunneier er Rika Eiendom AS. Areal + er konsulent. Planområdet er på ca. 5,3 daa, herav foreslås ca. 2,1 daa avsatt til boligformål. Det står et bolighus på eiendommen i dag. Dette skal rives. Det planlegges i alt 7 enheter innenfor

2 planområdet 3 tomannsboliger og 1 enebolig. Det foreslås BYA på 30 %. Det er avsatt areal til parkering, lekeplass og renovasjon. Planområdet er støyutsatt på grunn av sin nærhet til Messenlivegen. Adkomsten til boligene er planlagt via gang- og sykkelveg i Langbakken. Planstatus Planområdet berører følgende reguleringsplaner: Reguleringsplan for Høstmælingen Aagaardvegen (inkludert endringer, opprinnelig vedtatt 1982) Reguleringsplan for Åretta Messenlivegen (inkludert endringer, opprinnelig vedtatt 1978) Planområdet er avsatt til boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Planprosess Det ble holdt oppstartsmøte med forslagsstiller, konsulent og kommunen den Det ble varslet planoppstart den Etter nytt møte mellom forslagsstiller, konsulent og kommunen den ble planområdet utvidet, og planoppstart ble varslet pånytt den Til de to varslingsrundene kom det inn henholdsvis 6 og 7 merknader. Uttalelsene kom fra Eidsiva Nett, NVE, Statens vegvesen, Oppland fylkeskommune, Fylkesmannen i Oppland, samt en rekke naboer (flere har uttalt seg til begge oppstartsvarsler). Forslagsstiller og konsulent har gjennomført 2 nabomøter med befaring i Langbakken. Begge møtene hadde ifølge forslagstiller godt fremmøte. Det har vært dialog med Trygg Trafikk i Oppland, v/ivar Ringen i planprosessen. Planen var på høring og offentlig ettersyn med frist for uttalelse den Det kom 5 uttalelser til planen: Fylkesmannen i Oppland, brev datert : Det oppfordres til å konkretisere hvor mange av boenhetene som skal oppføres som tilgjengelige boenheter. Gang-/sykkelvegen bør være ferdigstilt med fartsreduserende tiltak før det gis igangsettingstillatelse til første boenhet. Det anbefales å plassere lekeplassen slik at det ikke skal kjøres rundt den. Det anbefales at det stilles krav til at lekeplassen er ferdig opparbeidet før det gis brukstillatelse til første boenhet innenfor planområdet. Miljøfaglige og samfunnssikkerhet- og beredskapsfaglige hensyn er godt ivaretatt i planen. Rådmannens kommentar: I kommuneplanens arealdel står det at det skal vises hvordan deler av bebyggelsen på sikt kan bli tilgjengelig i planer med færre enn 8 boliger. Dette er videreført i planforslaget, bestemmelse 2.3, hvor det står at det skal «synliggjøres hvordan deler av bebyggelsen på sikt kan bli tilgjengelig». Videre skal adkomsten til lekeplassen være universelt utformet, og lekeplassen skal ha overflater som er tilrettelagt for rullestolbrukere. Lekeplassen er flyttet slik at det ikke er trafikk rundt lekeplassen. Det er allerede gitt byggetillatelse til de første to boenhetene, som er mulig innenfor gjeldende plan, derfor slår rekkefølgekravet først inn ved tredje boenhet. Dette gjelder både lekeplass og gang- og sykkelveg.

3 Oppland fylkeskommune, brev datert : De er i utgangspunktet positive til at det planlegges utbygging i nærhet av områder som allerede er bygget ut, men i dette tilfellet mener de at en utbygging vil kunne føre til negative konsekvenser for de som ferdes til fots og på sykkel fra Vårsetergrenda og Røyslimoen ned til Lillehammer sentrum. Langbakken er eneste gang- og sykkelveg som knytter Vårsetergrenda/Røyslimoen til sentrum, og vegen brukes av mange, både gående, syklende og akende. Utbyggingen kan gjøre Langbakken mindre bruksvennlig, og kan i tillegg til trafikkfaren i seg selv, føre til at veien i mindre grad brukes av barn og unge som mulighet til å komme seg ned til sentrum. De ber kommunen vurdere om dette er ønskelig. Dersom det blir utbygging bør det vurderes færre boenheter. Trafikksikkerhetstiltak bør gjennomføres. Rekkefølgekravene bør knyttes til andre tomannsbolig. Det bør konkretiseres hvor mange av boenhetene som skal være tilgjengelige boenheter. Rådmannens kommentar: Økt biltrafikk på gang-/sykkelveg diskuteres under «Vurdering». Rådmannen presiserer at rekkefølgekravene gjelder fra tredje boenhet. Mht. tilgjengelig boenhet, se kommentar til Fylkesmannens uttalelse. NVE, brev datert : Planområdet ligger langs Åretta, der det har vært utfordringer både med flom og erosjon. Det er 17 meter og 3 høydemeter fra Åretta til byggegrensa. NVE anbefaler minimum byggeavstand til vassdrag på 20 meter. De hevder at det ikke er samsvar mellom det som er beskrevet i ROS-analysen vedrørende flom og det som står beskrevet i planbeskrivelsen. Det er vist til kartlegging i Åretta og flomsikringstiltak, men dette er ikke dokumentert i planmaterialet. Kartleggingen viser at deler av planområdet for bebyggelse er utsatt. NVE forutsetter at kommunen har dokumentasjon på at planområdet tilfredsstiller sikkerhetskravene i aktuell sikkerhetsklasse gitt i TEK10 7-2, selv om dette ikke går helt klart fram av planen. Dersom det er tvil om sikkerhetskravet er ivaretatt, bør planen sendes i retur for ytterligere dokumentasjon eller omarbeiding. NVE fremmer ikke innsigelse, men minner om følgende: Det er kommunens ansvar at tilfredsstillende sikkerhet er ivaretatt innenfor planområdet, jf. pb tredje ledd bokstav a og 28-1, samt ved nødvendige sikringstiltak. Erstatningsplikten er hjemlet i Naturskadeloven 20. Rådmannens kommentar: Denne tematikken var ikke tilstrekkelig utredet før høring. Flom er videre utredet, se under «Vurdering». Statens vegvesen (SVV), brev datert : SVV har tidligere uttalt at det bør skilles mellom biler og myke trafikanter, for eksempel ved fortau. Det er ikke lagt opp til et slikt skille i planen, men det er foreslått noen andre trafikksikkerhetstiltak som skal få ned farten på motorkjøretøy. Langbakken er del av sykkel- og gangvegnettet i Bratta/Høstmælingen, og det er også den eneste separate gang- og sykkelvegen som forbinder Vårsetergrenda og Røyslimoen med

4 byen. Langbakken er skoleveg, både for elever ved Røyslimoen som bor i Bratta/Høstmælingen, og for ungdomsskoleelever i Vårsetergrenda/Røyslimoen som er elever ved Åretta. Statens vegvesen mener at det ikke er forsvarlig å beholde en løsning med kombinert kjøreveg/gang-og sykkelveg når trafikkbelastningen øker til 17 boenheter. Det vil nesten bli en dobling av antall kjøretøy, samtidig som dette både er en viktig skoleveg og hovedtrasé for sykkel og gange til sentrum fra en stor bydel i Lillehammer. Her vil det kunne være mange barn og unge som sykler i bratt nedoverbakke på gang- og sykkelvegen, for deretter brått å befinne seg i en veg med blandet trafikk. I tillegg er vegen svingete med begrenset sikt. SVV anbefaler kommunen å ikke godkjenne utbygging med mindre det lages skille mellom motorkjøretøy og myke trafikanter og at det settes rekkefølgekrav til opparbeiding. Det er viktig å ivareta trafikksikkerhet for alle, og det er viktig å legge til rette for økt bruk av gange og sykkel, både av hensyn til klima og folkehelse. Dette er også et mål i Lillehammers nylig vedtatte strategiplan for byutvikling i et lengre perspektiv (2044). Rådmannens kommentar: Adkomst og økt biltrafikk på gang-/sykkelveg diskuteres under «Vurdering». 17 naboer, brev datert : Mener de foreslåtte trafikksikkerhetstiltakene ikke er tilstrekkelig for å unngå ulykker. Naboene er fortsatt bekymret for dødsulykker med barn involvert. Strekningen er en svært viktig gangveg for skoleelever ved Røyslimoen skole, og innbyggere på Røyslimoen/Vårsetergrenda. Økt utbygging i området ovenfor planområdet vil øke bruken av gang- og sykkelvegen. Dette vil gi økt risiko for ulykker hele året, og særlig vinterstid. For å forbedre trafikksikkerheten bør det ideelt sett være adskilt bilveg og gang- og sykkelveg fra Høstmælingenkrysset og opp. Dersom dette ikke er mulig ønsker naboene en løsning hvor det skilles mellom kjørende og gang-/sykkelveg så langt strekk som mulig. Naboene har skissert et forslag, som legger gang-/sykkelvegen utenom bilveg i øverst halvdel av aktuell strekning. Naboene mener dette gir bedre oversikt. De foreslår fysisk sperre nederst på gang- /sykkelvegen for å redusere farten til syklister. Ny gang-/sykkelveg kan også fungere som et flomvern. Naboene hevder videre at: - 4 m bred veg vil bidra til økt fart og foreslåtte fartsdumper vil ikkr bidra til redusert hastighet. Det må utarbeides andre løsninger. - De ikke må pålegges kostnader som følge av utbyggingen, eksempelvis ved fjerning av hekker. - Å senke forhøyning ovenfor gnr./bnr. 66/557 for å bedre fremkommeligheten og gi bedre sikt. - Aktuelle tiltak er å skilte og merke fotgjengerovergang der hvor gangvegen krysser Høstmælingsvegen, og fartsreduserende tiltak på alle fire veger inn i krysset. Rådmannens kommentar: Adkomst, økt biltrafikk på gang-/sykkelveg samt flom diskuteres under «Vurdering».

5 I etterkant av høring har det blitt avholdt et dialogmøte mellom kommunen, tiltakshaver, konsulent, tre representatner for naboene, samt Røyslimoen skole v/ rektor og representant for FAU. Skolen og Trygg trafikk er bekymret for trafikksikkerheten, særlig til skolebarna. Vurdering: Trafikksikkerhet/adkomst Foreslått adkomst til boligene går via gang- og sykkelveg fra Høstmælingsvegen og oppover mot planområdet. Denne gang- og sykkelvegen er eneste tilrettelagte gang- og sykkelveg mellom Røyslimoen/Vårsetergrenda og bysentrum. Derfor er den et viktig bindeledd, og sentral i arbeidet med å få flere til å gå og sykle. Videre er Langbakken skoleveg for barn på Røyslimoen skole. Trafikksikkerhet for myke trafikanter er derfor et viktig tema i reguleringsplanen. Tidlig i planprosessen ble det vurdert flere mulige adkomster til planområdet. Det er ikke aktuelt med direkte adkomst fra Messenlivegen. Vegvesenet er restriktive mht avkjøringer fra fylkesveg, i tillegg er vanskelig å finne gode løsninger fra Messenlivegen og til planområdet. Adkomst via Skogforvalter Lies veg over Åretta vil også berøre gang- og sykkelvegen. I tillegg vil en slik løsning berøre et friområde langs Åretta og kreve ny kryssing av elva. Med utgangspunkt i dette har rådmannen akseptert at saken blir behandlet med adkomst fra Langbakken. I henhold til Håndbok N100 Veg og gateutforming (Statens vegvesen, 2014) kan gang- og sykkelvegen «brukes som atkomstveg i utbygde områder, for inntil ca. 10 boliger. Gang-/ og sykkelvegen bør da ha bredde 3 m». Formuleringen «inntil ca. 10 boliger» gir rom for noe skjønn. Kommunen har gitt tillatelse til bygging av to nye boenheter og riving av eksisterende bolig innenfor planområdet. I dag har 13 boenheter adkomst via denne delen av Langbakken. Dette inkluderer en hybel/sokkelleilighet og nyoppført tomannsbolig innenfor planområdet (tomannsboligen er byggesaksbehandlet etter gjeldende reguleringsplan). Med reguleringsendringen vil ytterligere 5 boenheter få sin adkomst her. Det er også en ubebygd tomt nederst ved gang- og sykkelvegen. Reguleringsendringen bør ikke hindre bygging av en bolig på denne tomta. Til sammen vil 19 boenheter kunne få sin adkomst via gang- og sykkelvegen. Trafikksituasjonen i øvre del av Langbakken er ikke ideell i dag. Gående, syklende og kjørende deler på en ca. 3 m bred veg over en ca. 175 m lang strekning. Hekker langs vegen har vokst seg høye, og gir dårlig sikt gjennom øvre sving (ved gnr./bnr. 66/112). Syklister kan komme med stor fart nedover og skape farlige situasjoner. Vinterstid brukes akebrett/ski/spark som fremkomstmiddel. Ved vinterglatte veger kan bilene skape farlige situasjoner. Situasjonen før utbygging har ikke vært god, og rådmannen har hatt som forutsetning at dersom vi skal kunne gå inn for økt trafikk på gang- og sykkelvegen, så må situasjonen bedres fra dagens tilstand. I forslag til reguleringsplan er bredden på vegen økt noe fra dagens 3 m til minimum 4 m asfaltert bredde. Naboene har uttalt seg kritisk til dette, og mener breddeøkning på vegen vil føre til økt fart. Rådmannen mener 4 m bred veg vil føre til at to kjøretøyer møtes uten at noen må rygge, likeledes at gående og syklende kan møte biler uten å måtte gå ut i grøfta. Samtidig blir ikke vegen så bred at det fremmer økt fart for bilene. Rådmannen mener dette vil bedre trafikksikkerheten i forhold til dagens situasjon. Fartsgrensen i området er 30 km/t.

6 Med 0,5 m grøft på hver side blir totalt vegbredde 5 m. Kommunen eier en 5 m bred trasé på denne delen av Langbakken, slik at det ikke blir behov for å gå inn på private eiendommer. I gjeldende plan er kommunens 5 m brede trasé regulert til vegformål, i tillegg er ytterligere 2 m regulert til vegformål, disse ytterligere 2 m ligger delvis innenfor privat eiendom. Ved vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn hadde utvalg for plan og samfunnsutvikling følgende tilleggspunkt i vedtaket: «Utvalg for plan og samfunnsutvikling er opptatt av at trafikksikkerheten ivaretas og ønsker at tiltaksplaner utarbeides og legges med ut på høring.» Tiltaksplanen som ble utarbeidet og lagt ut på høring inneholdt følgende tiltak kort oppsummert: 1. Skal utføres: 4 m asfaltert bredde på vegen 2. Skal utføres: Fartshumper 3. Kan utføres: Oppgradering av friområde 4. Skal utføres: a. Fjerne eksisterende sykkelsperre b. Fjerne vegetasjon mellom g/s-veg og høydebasseng c. Skilting 5. Kan utføres: Merking i asfalten Ved offentlig ettersyn har både vegvesenet, fylkeskommunen og naboene langs vegen uttalt seg negativt til å tillate ytterligere kjøring på gang- og sykkelvegen. For å forsøke å imøtekomme noen av uttalelsene er reguleringsplanen bearbeidet noe etter offentlig ettersyn. Hovedgrepet er en justering av plankartet, slik at strekningen hvor det tillates bilkjøring på gang- og sykkelvegen gjøres så kort som mulig. Denne løsningen er i tråd med naboenes forslag. Endringene til plankart og tiltaksplan er i korte trekk: 1. Fra Høstmælingsvegen og oppover Langbakken ligger vegen som i dag. Etter ca. 145 m skilles gang- og sykkelveg og bilveg. Kjørbar del av gang- og sykkelveg er altså kortet ned med 30 m. Gang- og sykkelvegen utformes som en sammenhengende veg, og videreføres etter ca. 145 m oppover som ren gang- og sykkelveg. Øvre del av gang- og sykkelvegen flyttes noe nærmere høydebassenget, på kommunal eiendom. Dette gir bedre sikt for de som kommer ovenfra nedover gang- og sykkelvegen. 2. Etter ca. 145 m, når gang- og sykkelvegen blir ren gang- og sykkelveg, tar bilene av til venstre inn en privat bilveg. I alt 14 av de inntil 19 boenhetene får avkjørsel til/fra denne bilvegen. Sammenlignet med planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn er dette 5 flere. Dette er positivt for trafikksikkerheten, da trafikkbildet blir mer oversiktelig når det er færre avkjørsler i gang- og sykkelvegen. 3. Fartshumper er tatt ut av tiltaksplanen. Dette fordi fartshumper er et tiltak som settes inn der høy fart er et problem. 4. Skilting må løses ut fra de skiltnormer som er, men det er lagt inn et punkt om markering (skilt og/eller markering i asfalt) ved punktet hvor gang- og sykkelvegen går fra å være ren gang- og sykkelveg til å være gang- og sykkelveg med tillatt kjøring til eiendommene. 5. Det er tatt inn et punkt om belysning, med særlig fokus på punktet hvor gang- og sykkelvegen går fra å være ren gang- og sykkelveg til å være gang- og sykkelveg med tillatt kjøring til eiendommene. 6. Fysisk sperre fjernes. Naboene mener det er ønskelig med fysisk sperre, men rådmannen har lagt vekt på at fysisk sperre i seg selv kan utgjøre en fare.

7 Disse tiltakene er gjort for å bedre trafikksikkerheten med den økte trafikken som vil følge av den nye boligbebyggelsen. Både vegvesenet og fylkeskommunen er kritiske til den planlagte utbyggingen. Vegvesenet viser til Byutvikling 2044 og den vedtatte strategien om å få flere over på gange og sykkel. Dette er viktig for blant annet miljø og folkehelse. Da er det viktig å sikre gode og trygge gang- og sykkelforbindelser. «Byutvikling 2044» understreker viktigheten av å legge til rette for sykkel, gange og kollektiv. Boligfortetting i bebygde områder er også et viktig prinsipp i Byutvikling Vi ser at adkomst går igjen som en utfordring i mange fortettingssaker, og Langbakken er intet unntak. Rådmannen har vurdert området fra et bydelsperspektiv. Planområdet ligger med forholdsvis kort avstand til de daglige gjøremål, med ca. 300 m til nærmeste butikk, ca. 700 m til Røyslimoen skole, ca. 350 m til nærmeste bussholdeplass (med god kollektivdekning). Det er noe lenger avstand til barnehage. Dette er forhold som etter rådmannens vurdering tilsier at utbyggingen vil bygge opp under målene om å få flere over på sykkel, gange og kollektiv. Samtidig er rådmannen enig i at det er viktig å sikre gode og trygge løsninger for sykkel og gange, særlig på denne strekningen, som er gjennomfartsåre for svært mange mennesker. Vegvesenet og fylkeskommunen kommer med ulike forslag til hva som kan gjøre planen bedre. Vegvesenet mener planen kun bør godkjennes dersom det lages skille mellom veg for motorkjøretøy og for myke trafikanter. Fylkeskommunen mener kommunen bør vurdere færre enn 7 boenheter dersom planen godkjennes. Rådmannens kommentar til vegvesenet sitt forslag: Det er regulert 7 m vegareal på den aktuelle strekningen. Kun 5 m av bredden er kommunal eiendom, resten er i privat eie. Det må da eksproprieres grunn for å føre frem vegen. For gående vil det være positivt med eget avsatt areal. Det er rimelig å anta at en del syklister vil velge å bruke bilvegen, og trafikksikkerheten for syklende vil ikke bli bedre med en slik løsning. Rådmannens kommentar til fylkeskommunen sitt forslag: Det er allerede uheldig mange boliger som har adkomst via gang- og sykkelvegen. Med de løsningene som er skissert mener rådmannen at situasjonen bedres noe fra dagens situasjon, ved at sikten bedres, vegbredden utvides og strekningen med bilkjøring på gang- og sykkelveg reduseres. En eventuell reduksjon i antall enheter bør vurderes opp i mot de positive virkningene som gjennomføringen av planen vil ha for trafikksikkerheten i området, og at utbyggingen vil bidra til fortetting i et område med korte avstander til butikk, skole og bussholdeplass. Det har vært stort fokus på trafikksikkerheten i denne reguleringssaken. Situasjonen er ikke ideell i dag, og målet har vært å forsøke å bedre situasjonen noe gjennom utbyggingen som reguleringsplanen legger opp til. Rådmannen mener tiltakene som ligger i planen vil bedre trafikksikkerheten i forhold til dagens situasjon, og at dette gjør at en økning i antall boenheter kan aksepteres. Flom

8 Det er utført flomberegninger etter offentlig ettersyn. Beregningene viser at vann fra Åretta kan bre seg innover planområdet ved en 200-års flom. Det er satt av en hensynssone for flom i plankartet. Boligområdet er ikke flomutsatt. Vannet kan bre seg så det så vidt kommer inn over parkeringsplass og lekeområde, men med terrengtilpasninger på disse områdene vil heller ikke dette være flomutsatt. Annet Det er gjort mindre justeringer av bestemmelsene, for å presisere formuleringene. Konklusjon: I denne reguleringssaken er det adkomsten som har vært det klart dominerende temaet. I dag har 13 boenheter adkomst via denne delen av Langbakken. Dette inkluderer en hybel/sokkelleilighet og nyoppført tomannsbolig innenfor planområdet (tomannsboligen er byggesaksbehandlet etter gjeldende reguleringsplan). I tillegg er det også en ubebygd tomt nederst ved gang- og sykkelvegen. Med reguleringsendringen vil ytterligere 5 boenheter få sin adkomst her. Løsning med delvis adskilt gang- og sykkelveg vil gi bedre sikkerhet. Etter ca. 145 m, når gang- og sykkelvegen blir ren gang- og sykkelveg, tar bilene av til venstre inn en privat bilveg. I alt 14 av de inntil 19 boenhetene vil få avkjørsel til/fra denne bilvegen. Sammenlignet med planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn er dette 5 flere. Rådmannen mener dette er positivt for trafikksikkerheten, da trafikkbildet blir mer oversiktelig når det er færre avkjørsler i gang- og sykkelvegen. Rådmannen anbefaler at reguleringsplan for Langbakken 60 med adskilt gang- og sykkelveg i Langbakkens øvre del godkjennes. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G : 1. Forslag til reguleringsplan for Langbakken 60 med gang- og sykkelveg i Langbakkens øvre del, med plankart datert og bestemmelser datert og planbeskrivelse, datert godkjennes. 2. Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Lillehammer, Tord Buer Olsen Rådmann Lars Rudi Kommunalsjef