Remisens, validering og realitetsorientering. Liv Karin Kval Demensrådgiver Vestre Toten kommune

Transkript

1 Remisens, validering og realitetsorientering Liv Karin Kval Demensrådgiver Vestre Toten kommune

2 Kommunikasjon med demenssyke Kommunikasjon har med fellesskap og samhandling å gjøre. Kommunikasjon er mye mer en bruk av ord og samtale. To måte å kommunisere på: Verbalt Non-verbalt

3 Personer med demens har ofte to typer språkproblemer * Problemer med å utrykke seg * Problemer med å forstå hva som blir sagt. * Begge deler kalles global eller total afasi

4 Et bilde på manglende forståelse.

5 Hvordan kommunisere med mennesker med demens? Reminisens Validering Realitetsorientering Avledning

6 AVLEDNING Dette går helt enkelt forklart ut på at man forsøker å få den demenssyke til å fokusere på noe annet enn det som akkurat nå er vanskelig. Avlede til noe som virker meningsfylt. Gå tur Drikke kaffe Lese avisa Se på bilder sammen

7 Avledning kan være så mangt.

8 Det handler altså om å gjøre det lettere for den syke å orientere seg i miljøet. Realitetsorientering for demenssyke handler IKKE om å si at: «Nå må du huske på hvor gammel du er,- din mor har sikkert vært død i REALITETSORIENTERING Realitetsorientering er den teknikken du bruker når du merker døra inn til toalettet med et rødt hjerte og klesskapet med bilde av en kjole.

9 Alle husker hva dette betyr

10 Målet for realitetsorientering Målet er å gi den demenssyke mulighet til å oppleve seg selv, her og nå, og til å gjøre øyeblikkene til verdige og fine stunder med gjenkjenning og glede. Skap gode øyeblikksopplevelser og omsorgen er god

11 Gjenkjenning og glede

12 Omgivelsene påvirker oss Vi må legge forholdene til rette slik at pasienten kan fungere så optimalt som mulig: Valg av farger Valg av gardiner Dører Bilder Skilting Kontraster

13 Fortsettelse.. Merking og skilting i lokalene Bruk og plassering av lyskilder Bruk av farger og kontraster Bruk av klokke og kalender Bruk av informasjonstavler

14 Realitetsorientering er kontinuerlig informasjon Informasjon om: Objekter Handlinger Omgivelser Tid

15 Bruk av skilter

16 I enkelte tilfeller.. I enkelte tilfeller kan man via samtalen orientere den syke om virkeligheten. Om det som er her og nå. Dette må imidlertid gjøres på en forsiktig og respektfull måte. Man bør kjenne pasienten godt, og være klar over hvordan en slik virkelighetsorientering kan virke.

17 VALIDERING Validering betyr å bekrefte eller gyldiggjøre. Vi bruker validering som metode når vi skal hjelpe den demenssyke til å sette ord på sine følelser. Metoden ble gjort kjent av en amerikansk sosionom ved navn Naomi Fail.

18 Målet med validering Målet med validering er å skape trygghet, gjennom respekt og aksept.

19 Skape trygghet

20 Fortsettelse. Validering er en kommunikasjonsform som brukes i samhandling med andre mennesker. Den er godt egnet for personer som er desorienterte. Ved validering trenger man ingen forkunnskaper. Man tar utgangspunkt i NÅsituasjonen. Teknikken brukes sammen med andre teknikker, som realitetsorientering.

21 Fortsettelse. Validering innebærer å verdsette følelser, å sette pris på følelser, å godta følelser, å akseptere følelser, å anerkjenne følelser, å bekrefte følelser. Når vi korrigerer personer med demens vil de føle seg avvist og ikke respektert. Vi kan akseptere pasientens følelser UTEN å bekrefte eller avkrefte innholdet. VERDIEN av følelsene blir allikevel bekreftet

22 Realitetsorientering, validering og reminisens bygger på tre punkter Respekt Ærlighet Empati Vi kan variere mellom teknikkene, og uansett hvilken kommunikasjonsform vi velger, så følger vi den ikke slavisk. Vi må hele tiden vurdere situasjonen, pasientens tilstand og

23 Vi må aldri gjenspeile pasientens angst og utrygghet. Da forsterker vi i stedet for å berolige. Fortsettelse. Når den demenssyke blir møtt med ærlighet, respekt og forståelse så reduseres forsvaret og stressnivået synker. Da blir det også lettere å akseptere virkeligheten, selv om den kan være smertefull.

24 REMINISENS Butler 1964 Vareopptelling over livet Ny forståelse Mentalhygienisk arbeid Jmf. Erik H. Eriksons utviklingsteorier Integrere livet man har levd som en del/helhet av seg selv Uløste problemer kan finne sin løsning

25 Målet med reminisens Å hjelpe pasienten til å samle trådene i livet,- gjennom tilbakeblikk. Å hindre sosial tilbaketrekning, fremme livskvalitet og redusere angst. Styrke egen identitet.

26 Livsveven

27 Noen tegn på at reminisens virker Slumrende tale kan begynne å våkne Flere positive følelser og interesse for omverdenen Mindre negative følelser, utagering og depresjon

28 Reminisens har mange navn Erindringsarbeid Vareopptelling Mimring Gjenkalling MEN det er en systematisk metode som har lite med mimring å gjøre.

29 Angrep på identitet og selvfølelse Eldre mennesker er nedprioritert Psykoterapi er ikke lønnsomt Reklame om ung skjønnhet og om grusomme rynker Skjønnhet og innflytelse er forbeholdt unge, vellykkede mennesker Hva gjør dette med selvfølelsen til eldre mennesker?

30 Er det ungdommelig skjønnhet som er mest verdsatt?

31 I dagens samfunn hvor det stadig skjer omfattende endringer, så krenker det eldre menneskers følelse av å ha noe å bidra med. Det er i dette perspektivet vi skal prøve å forstå de elderes minnearbeid. For den som i dag mestrer lite er det av stor betydning å holde fast ved og beskrive sin Minner Eldre har alltid hatt behov for å nøste, samle og formidle erindringer fra sin fortid.

32 Alle har vi minner

33 Litt historikk Tidligere forsøkte man å stanse erindring hos pasientene. Man forsøkte å få de «tilbake» til nåtiden og benyttet hyppig realitetsorientering. «Mimring» ble det kalt, og det ble sett på som unødvendig og uten betydning. Hvis man «mimret» mye så var man i ferd med å bli senil!

34 Ny praksis I dag ønsker man at de demenssyke skal gjenkalle minner, og gjerne formidle de. Vi skal oppfordre pasientene, og hjelpe dem til minneaktivitet,- fordi vi vet at dette er av stor betydning for akseptasjon og integrering av livet man har levd. Reminisens eller erindringsmetodikk, som det også kalles,- er en metode vi ønsker å benytte, en metode som kan bidra til økt livskvalitet for eldre og demenssyke.

35 Reminisens i praksis Individuelt Grupper Grupper maks størrelse 3-5 deltakere Kan møtes for eksempel x 1 pr uke Maks time pr gang. Avhenger av pasientens grad av demens Ulike tema fra gang til gang. Eller fortsettelse Tema kan relateres til årstider og høytider

36 Forslag til tema Juletradisjoner før i tida Slakting i gamle dager Seterliv og gårdsdrift Da feieren kom Hva spiste vi før? Mattradisjoner Min bestefar og jeg Leker i gamledager Konfirmasjonen Min første skoledag

37 Bruk av sansene i reminisensen «Sanseterapi» SYNSSANSEN/VISUELT: Bilder Postkort Glansbilder Aviser og ukeblader Bøker Kjøkkenutstyr Redskap Lys, skygge,form, farge, bevegelse, tempo

38 Fortsettelse.. HØRSELSSANSEN/AUDITIVT: Gammel musikk, gjerne grammofonplater Sang, gjerne synge sammen med pasientene Danse Sang leker. «Bro, bro brille» og andre Volum, tone, frekvens, klang osv.

39 Fortsettelse. SMAKSSANSEN og LUKTESANSEN: Lukte og smake på ulike gjenkjennbare produkter Drops Bærgrøt Krydder Stekte epler med kanel og krem Osv.

40 Fortsettelse. FØLESANSEN/KINESTETISK: Ta og føle på: Fløyel Silke Vadmel Ull Trearbeider Lær

41 Dyr er som regel veldig hyggelig

42 Andre ting som kan brukes i reminisensen Ordtak Minnespill Gamle værtegn Merkedager på primstaven Farger Kjente personer Helligdager og høytider

43 Hvordan leder man temaet? Still spørsmål Hva husker du om dette Kari? Hvordan hørte du om det? Hvor var du da? Både stedsmessig og i ditt eget liv? Hva betydde dette for deg? Hvordan brukte dere denne? Hvordan gjorde dere det? Osv.

44 Viktig Det er fint å få fram både gode og mindre gode opplevelser. Følelser er ikke farlig, de kan vi validere sammen med pasienten. Det som er viktig for den enkelte er at han/hun føler at deres historie og deres følelser betyr noe for andre.

45 Grupper Alle i gruppa bør få oppgaver eller en rolle: En kan første strofa i sangen En kan skjenke kaffe En kan fortelle noe En kan lese høyt En kan sende rundt kakefatet En kan rydde av bordet Osv. Alle skal føle at de har noe å bidra med

46 Min historie For å kunne drive reminisens trenger vi gode kunnskaper om den enkelte pasient. Hos oss i VTK har vi utarbeidet et eget skjema som kalles «Min historie». Dette fylles ut av pasient og pårørende.

47 Oppsummering Reminisens betyr mye for alle, og hvis vi klarer å starte litt med dette viktige arbeidet, så kan vi forebygge uro, roping, vandring og andre adferdssymptomer hos pasientene. Dette betyr samtidig en bedre hverdag for ansatte, som i større grad vil merke at man lykkes i arbeidet med å gi pasientene noe som betyr noe. Altså større jobbtilfredshet.

48 Fortsettelse. I reminisensen kan vi hjelpe pasientene til å samle trådene i livet, slik at de kan bevare sitt egenverd, sin uavhengighetsfølelse og sin integritet. Nettopp derfor er reminisens eller erindringsarbeid så viktig

49 Tusen takk for at du hørte på meg