Forord. Innledning. Barnehagen drives etter: Lov om barnehager med forskrifter

Transkript

1 ÅRSPLAN

2 Frrd Frskning viser at barnehager med høy kvalitet virker psitivt på barns utvikling. Det er derfr et behv fr å utvikle g ta i bruk kunnskap m hva sm skaper g ppretthlder gde betingelser fr msrg, lek, læring g danning i barnehagen. Innhldet fr årsplanen til Smmerly barnehage skal være med på å sikre høy kvalitet på msrg g læringsmiljøet i egen enhet. Innledning Årsplanen innehlder infrmasjn m hvrdan barnehagen arbeider med msrg, danning, lek g læring fr å fremme barnas allsidige utvikling i samarbeid g frståelse med barns hjem. Alle barnehager skal drives etter Lv m barnehager g Rammeplan fr barnehagen. I tillegg har hver enkelt barnehage sin egen årsplan sm er frankret i Lven g Rammeplanen. Årsplanen innehlder gjeldene års satsingsmråder, samt mål g metder fr hvrdan vi skal ppnå disse. Den frmidler vårt verdisyn g tankene sm ligger i bunnen fr vårt arbeid. Barnehagen drives etter: Lv m barnehager med frskrifter Rammeplan fr barnehagens innhld g ppgaver Årsplanen er et: arbeidsredskap fr barnehagens persnale fr å styre virksmheten i en bevisst g uttalt retning utgangspunkt fr freldrene til å kunne medvirke til innhldet i barnehagen grunnlag fr kmmunens tilsyn med barnehagen infrmasjn m barnehagens pedaggiske arbeid til eier, plitikere, kmmune, barnehagens samarbeidsparter g andre interesserte. 1

3 Frskning redegjør fr at den beste måten å utvikle pedaggikk av høy kvalitet, er at de vksne sm jbber med de små barna frstår knsekvensene av sine faglige g etiske handlinger, g den påvirkning de har på barnas utvikling. Årsplanen til Smmerly barnehage vil gjennm 7 ulike mråder redegjøre fr «Kjennetegn på gd vksen praksis». Slik at persnalet kan tilrettelegge fr et msrgs g læringsmiljø av høy kvalitet. Redegjørelsen fr kjennetegn kmmer frem sm siste del av årsplanen. Gjennm hele barnehageåret vil persnalet reflektere g vurdere; både individuelt men gså i team. Det etableres faste refleksjnsmøter på persnalmøter, hvr ansatte skal reflektere rundt eget faglig ståsted g praksis, men gså m barnehagens ståsted. Gjennm de ulike refleksjn g læringsprsessene vil persnalets tenkning g handling utvikle g endre seg. Nye erfaringer vil bidra til endring g utvikling av både enkeltindivid, men gså rganisasjnen. Smmerly barnehage skal tilrettelegge slik at vi er en lærende rganisasjn, hvr verdier sm tillit, samarbeid, åpenhet g dynamisk kmmunikasjn er bærende. Årsplanen vår vil være et teretisk grunnlag, sm helt naturlig vil være utspringet fr mange av våre refleksjner. Årsplanen vil derfr være et dynamisk verktøy, sm endres g frnyes kntinuerlig. I Smmerly har vi utarbeidet: Årsplan fr Smmerly barnehage 2017/2018 Kmpetanseplan fr Smmerly barnehage Temaplan fr Smmerly barnehage Kursplan fr Smmerly barnehage Plan fr frbyggende arbeid mt mbbing Dette er fr å strukturere, planlegge g arbeide systematisk g gjennmgående med alle de enkelte fag g utviklingsmrådene sm står sentralt i Lv g Rammeplan fr barnehagen. Fagmrådene vil arbeides med både sammenhengende g enkeltvis. Når barnehagen setter pp satsningsmråde fr året skal det synliggjøres systematisk hvrdan vi arbeider med dette i prsess; det vil si at vår kurs g kmpetanseutviklingsplan fr persnalgruppen skal henge sammen med satsningsmrådene fr året. Det er et mål å jbbe med gde verganger fra et satsningsmråde til et annet; derfr lages det en kursplan sm synliggjøre fredragshldere fr kmmende barnehageår, men gså gi en indikasjn på hva sm blir det neste års satsningsmråde. Kmpetansehevning på relasjnsarbeid er gjennmgående, g alltid en del av alle satsnings g utviklingsmrådene. Planene våre vil alltid synliggjøre et års arbeid både i frtid g fremtid. Dette er viktig fr å skape en gjenkallelse av arbeidet sm er gjrt, fr å få versikt ver g planlegge fremtidige utviklingsmål. «Fr å vite hvr du skal må du vite hvr du står» 2

4 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal møte barna med tillit g respekt, g anerkjenne barndmmens egenverdi. Den skal bidra til trivsel g glede i lek g læring, g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskapet g vennskap. Barnehagen skal fremme demkrati g likestilling g mtarbeide alle frmer fr diskriminering. 1. Barnehagens frmål, verdigrunnlag g ppgaver 1.1 Barnehagens frmålsparagraf «Barnehagen skal i samarbeid g frståelse med hjemmet ivareta barnas behv fr msrg g lek, g fremme læring g danning sm grunnlag fr allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen g humanistisk arv g tradisjn, slik sm respekt fr menneskeverdet g naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd g slidaritet, verdier sm kmmer til uttrykk i ulike religiner g livssyn g sm er frankret i menneskerettighetene.» (barnehagelven 1 Frmål, 1. ledd) Barn g barndm «Barnehagen skal anerkjenne g ivareta barndmmens egenverdi. Å bidra til at alle barn sm går i barnehage, får en gd barndm preget av trivsel, vennskap g lek, er fundamentalt» (Rammeplanen s. 8)Videre sier Rammeplanen: «Barna skal møtes sm individer, g barnehagen skal ha respekt fr barnets pplevelsesverden. Barns liv påvirkes av mgivelsene, men barn påvirker gså sine egne liv. Barnehagen skal gi rm fr barnas ulike frutsetninger, perspektiver g erfaringer g bidra til at barna, i fellesskap med andre, utvikler et psitivt frhld til seg selv g tr på egne evner. Barna skal møtes med empati g få mulighet til å videreutvikle egen empati g evne til tilgivelse». (Rammeplanen s. 8) Videre sier Rammeplanen: «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, g lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gde vilkår fr lek, vennskap g barnas egen kultur. Leken skal være en arena fr barnas utvikling g læring, g fr ssial g språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til g gi rm fr ulike typer lek både ute g inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan ppleve glede, humr, spenning g engasjement gjennm lek - alene g sammen med andre. Persnalet skal arbeide fr å fremme frståelse fr demkrati, mangfld g respekt, likestilling, likeverd, bærekraftig utvikling, livsmestring g helse. Arbeidet gjøres ved å sikre et læringsmiljø i barnehagen vår hvr vi i høy grad utøver msrg i menneskemøtene våre. Hvr vi er bevisst barnehagen sm en 3

5 arena fr danning, lek g læring; sm er med på å frme barns hldninger, verdier g tillit til seg selv g andre mennesker. Barnehagen vår skal bidra trivsel, livsglede, mestring g følelse av egenverd g frebygge krenkelser g mbbing (Rammeplan s. 11) Smmerly barnehage ønsker å tilby alle barn et trygt, variert, stimulerende g utfrdrende læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjnsnivå, ssial g kulturell bakgrunn. Barna skal få støtte av vksne, slik at de kan mestre mtgang g bli kjent med egne g andres følelser. Leken skal ha en sentral g viktig plass, både når det gjelder det faglige innhldet g innhld i aktiviteter. 1.2 Barnehagen sm pedaggisk virksmhet Barnehagen skal være en pedaggisk virksmhet sm skal planlegges g vurderes. Barn g freldre har rett til medvirkning i disse prsessene. Barnehagen er en pedaggisk virksmhet, sm skal ivareta brukernes rett til medinnflytelse, g sikre at barna et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehagelven g rammeplanen. Fr å imøtekmme dette må barnehagen være en lærende rganisasjn; hvr det pedaggiske arbeidet skal være begrunnet ut fra barnehagelven g rammeplanen, g persnalet møtes i refleksjnsgrupper fr å samtale g debattere rundt det faglig innhldet, stiller spørsmål, g vurderer teri pp mt de praktiserende verdier g hldninger sm er i barnehagen. Planleggingen skal bidra til kntinuitet g prgresjn fr enkeltbarn g barnegruppen. Planleggingen må baseres på kunnskap m barns trivsel g allsidige utvikling, individuelt g i gruppe.» Rammeplanen s. 37 Våre planer fr den pedaggiske virksmheten kmmer frem i: Utviklingsplan fra , sm Årsplan2017/2018 er en del av Perideplaner (link) fra våre 4 avdelinger (link), sm er i tråd med årsplan 2017/ Halvårsplaner fr aldersgrupper - Spurv fr barn født Kjøttmeis fr barn født Hauk fr barn født Stjerneklubben fr barn født

6 Arbeid med ssial kmpetanse i de ulike aldersgrupper Vi arbeider med ssial kmpetanse fra barna begynner i barnehagen, g gjennm et helt liv i barnehagen. Det starter når de kmmer inn i barnehagen sm 1- åringer. Ssial kmpetanse er en del av hverdagslivet g rutinene, g arbeides med kntinuerlig. I dag har Smmerly barn i samme aldersgruppe på flere ulike avdelinger. Fr å sikre at barn fr mulighet til å utvikle vennskap med barn i samme alder, g tilpasse det pedaggiske arbeidet til den enkelte aldersgruppe, har vi valgt å dele barna inn i aldersgrupper på tvers av avdelingene hver nsdag. Vi arbeider med ssial kmpetanse g lekent samspill på følgende måte i de ulike aldersgruppene: Det viktigste er at barn kan få leke sammen med andre barn i samme alder på tvers av avdelingene. Det er ikke en selvfølge at barn får venner på egen avdeling. Derfr er det viktig fr ss å tilrettelegge fr lek g ssialt samspill på tvers av våre avdelinger. Slik at vi kan øke sannsynlighet fr at alle barn kan få en å leke med/ støtte utvikling av vennskap. Gjennm lek utvikler barn ssial kmpetanse. Lek er barns primære arena fr å uttrykke seg; krppslig, verbalt g emsjnelt. Lek er viktig fr å etablere en gd selvfølelse g en følelse av kmpetanse g mestring. Samarbeidsevnen er viktig i rlleleken g tre prinsipper er sentrale i dette arbeidet: Enighet, gjensidighet g turtaking. Barna må få pplevelser sm stimulerer fantasi, kreativitet g evne til å leke. Leken har str betydning fr barns ssiale relasjner. I leken skaper barnet situasjner sm hjelper det med å håndtere virkelighetens krav, g i leken kan barnet prøve seg frem fr å ppdage g bli klar ver seg selv. Altså, bli kjent med seg selv g mverdenen. Lek g evne til empati er nært frbundet. Det er viktig fr ss at alle barn i Smmerly blir kjent med, g trygge på alle de vksne g vi vksne blir kjent med barna Derfr settes gruppene sammen slik at det er en vksne fra hver avdeling sammen med aldersgruppen. Slik skal vi kunne støtte, være tilgjengelig g trygge i alle relasjner med både barn g vksne. Smmerly har utviklet et lesekmpendium. Innhld er inspirert av Pål Rland; m Ssial kmpetanse. Lesekmpendium fr persnal i barnehagen 5

7 Mål g aktivitetsplaner fr aldersgrupper på tvers: 1-2 års gruppen: Spurvene Rm sm gir mulighet fr å bruke krppen, ute g inne. Opplevelser sm stimulerer sansepplevelser g fr verbal språkutvikling Vennskap. Link til aktivitetsplan: 3 g 4 års gruppen: Kjøttmeis g Hauk Samtaler m turer g pplevelser. Stimulere barn til å meddele seg verbalt på eget initiativ g være i dialg ver krtere tid med andre. Bruke språket aktivt i samhandling g lek med andre. Samtale, frtelling g frmulering av egne ønsker vektlegges. De vksne skal invitere til samtale g refleksjn. Vennskap. Selvstendighetstrening ift påkledning. Link til aktivitetsplan: SMÅGRUPPER PÅ TVERS I SOMMERLY.d års gruppen: Stjerneklubben Hjelpe barna til å få gd ssial kmpetanse, sm : evne til empati, selvhevdelse, selvkntrll g samarbeid. Det er først g fremst gjennm ssiale aktiviteter g vektlegging av lek at denne kmpetansen utvikles. Vi støtter ss blant annet til Høysklelektr Terje Melaas` sin teri m viktigheten av lek. Melaas har besøkt barnehagen vår, g hatt innlegg m viktigheten av lek g vksenrllen Link til aktivitetsplan 6

8 Vurdering av det pedaggiske arbeidet i barnehagen skal gjøres jevnlig. Barnets trivsel g allsidige utvikling skal derfr bserveres g vurderes frtløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle frutsetninger g kunnskap m barns utvikling g behv. Barnets erfaringer g synspunkter skal inngå i vurderingsgrunnlaget. Vurderinger m barnegruppens g enkeltbarns trivsel g allsidige utvikling skal dkumenteres når det er nødvendig fr å gi barnegruppen g enkeltbarn et tilrettelagt tilbud. Det kan gi grunnlag fr å tilpasse g videreutvikle det pedaggiske arbeidet. Dkumentasjn av persnalets arbeid synliggjør hvrdan persnalet arbeider fr å ppfylle kravene i barnehagelven g rammeplanen. Rammeplanen s.37,38,39 I Smmerly har 3 av våre 4 avdelinger egne IKT rm sm er utstyrt med IPad, prsjektr g lyd. Gjennm bildedkumentasjn av samspill mellm barn-barn, vksen-barn g aktiviteter tilrettelegger vi fr samtaler sammen med barna g vksne, hvr alle kan være med på å vurdere det pedaggiske innhld i barnehagehverdagen, både frarbeid g etterarbeid. Bildedkumentasjn skaper rm fr gjenkalling, g øker derfr mulighet til å vurdere g reflekter rundt en pplevelse, fr så å bruke denne erfaringen til planlegging g tilrettelegging av nye aktiviteter g samspill. Slik tilpasser g utvikler vi vårt pedaggiske arbeid på individ g gruppenivå. Vårt pedaggisk arbeidet blir gså dkumentert på barnehagens face bk side g barnehagens hjemmeside, fr å gi freldrene, kmmune g brukere innsikt i g rett til å medvirke på plan g barnehagens pedaggiske innhld. - Face bk Smmerly barnehage sa g vår: - Hjemmesiden Mye av arbeidet i Smmerly barnehage dkumenteres ved bilder. Det er derfr viktig fr ss å få kunnskap m persnvern g bruk av IKT. Rammeplan s. 39 sier: «Barn har rett til vern m sin persnlige integritet. Et etisk perspektiv skal derfr ligge til grunn ved dkumentasjn av barnegruppen g enkeltbarn.» Gjennm vårt HMS arbeid legger vi til rette fr at persnalet skal få kunnskap m barn g persnvern, samt reflektere rundt etiske hldninger knyttet til barn g bilder/digital praksis i barnehagen. 7

9 Vårt pedaggiske grunnsyn i Smmerly barnehage SA Trygghet, vennskap g glede - med vksne tilstede 2. Barnehagens arbeidsmåter «Arbeidsmåtene skal ivareta barnas behv fr msrg g lek, fremme læring g danning g gi barn mulighet fr medvirkning. Persnalet skal ta i bruk varierte arbeidsmåter, g de skal tilpasses til enkeltbarn, barnegruppen g lkalmiljøet» Rammeplanen s.43 Smmerly barnehage jbber vi med fast grunnbemanning. Hele persnalgruppen får pplæring g følger barnehagens; HMS, kmpetanse g utviklingsplan. Persnalgruppen samlet deltar på planleggings -, refleksjnsgrupper - g vurderingsarbeidet. Barnehagen jbber systematisk g langsiktig med planlegging g gjennmføring av utvikling g endringsarbeid. Persnalgruppen er invlvert i daglig planlegging ved mrgenmøter, fr tett samarbeid mellm ansatte g avdelingsteam, samt felles frståelse g ansvarliggjøring fr å sikre gd vksentetthet fr alle barna g ansatte i Smmerly. Persnalet skal være bevisst sitt ansvar sm rllemdell verfr barna, g skal derfr utøve gd kmmunikasjn g gdt samarbeid i praksis sammen med sine kllegaer. 3. Barnehagens satsingsmråde fr 2017/ 2018 er: 3.1: Språk 3.2: Relasjnskmpetanse 3.3 Digital praksis 3.4 Bærekraftig utvikling 8

10 3.1 Språk: Barnehagen skal fremme kmmunikasjn g språk «Barnehagen skal være bevisst på at kmmunikasjn g språk påvirker g påvirkes av alle sider ved barnets utvikling. Gjennm dialg g samspill skal barna støttes i å kmmunisere, medvirke, lytte, frstå g skape mening. Barnehagen skal anerkjenne g verdsette barnas ulike kmmunikasjnsuttrykk g språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få gd språkstimulering gjennm barnehagehverdagen, g alle barn skal få delta i aktiviteter sm fremmer kmmunikasjn g en helhetlig språkutvikling. I barnehager fr samiske barn i samiske distrikt skal barnehagen fremme barnas samiskspråklige kmpetanse». Rammeplan s.23 Å utvikle språk er ne av det viktigste sm skjer i et barns liv. Gjennm språket lærer vi å frstå ss selv g mgivelsene rundt ss, g det hjelper ss til å reflektere g rganisere tankene våre. Språk gir ss identitet, fellesskap med andre mennesker g tilhørighet i det samfunnet vi lever i. En frsinket utvikling vil derfr ikke være bare et språklig prblem, men ne sm berører hele livssituasjnen fr den sm rammes. Den kan påvirke barns utvikling ssialt, emsjnelt g intellektuelt, g øke risiken fr senere lese- g skrivevansker, lærevansker g psykssiale vansker. (Bredtvet kmpetansesenter) Småbarnsalderen er den grunnleggende periden fr utvikling av språk. Samhandling gjennm krppsspråk g lek med lyder er en vesentlig del av barnets måte å nærme seg andre mennesker på. Vksne sm ppfatter g bekrefter barns uttrykk g samtidig setter rd på deres inntrykk g pplevelser, er av avgjørende betydning fr videre utvikling av talespråket. Barnehagen må sørge fr at alle barn får varierte g psitive erfaringer med å bruke språket sm kmmunikasjnsmiddel, sm redskap fr tenkning g sm uttrykk fr egne tanker g følelser. Alle barn skal få tilbud m et rikt g variert språkmiljø i barnehagen. Nen barn kan ha sen eller ulike hindringer fr språkutvikling. De skal få tidlig g gd hjelp, både i barnehagen, men gså i samarbeid med PPT g lgped i tilfeller hvr det er et behv. Metder g verktøy vi i vår barnehage har gd kjennskap til er: Snakkepakken, Språkkista g bruk av visuell støtte. På vår småbarnsavdeling er det lagt særlig vekt på taktil, visuell g auditiv sansning gjennm bevisste material valg; sm vannbblerør, prsjektr med bevegelig bilder av dyr g farger g musikk. Skillevegger g veggmateriale innbyr til taktile utfrdringer g samspill. 3.2 Relasjnskmpetanse DEN ETISKE FORDRING KNUD LØGSTRUP 1956 «DEN ENKELTE HAR ALDRI MED ET ANNET MENNESKE Å GJØRE UTEN Å HOLDE NOE AV DETTE MENNESKETS LIV I SINE HENDER» 9

11 «Vi bærer barnas liv i våre hender, men vi må gså være bevisst den samme etiske frdringen verfr vksne vi møter. Vi må bære kllegaene våre slik at de pplever seg trygge g sterke i møte med ss. Da vil de i neste øyeblikk være i stand til å bære seg selv g andre» Hentet fra Relasjnskmpetanse i barnehagen Det er viktig å synliggjøre de verdier g hldninger vi vektlegger i våre menneskemøter; mellm barn, freldre, kllegaer g øvrig samarbeidsparter. Derfr har vi satt ned nen felles verdi g hldningspunkter i en plan vi kaller PKOL. Punktene settes pp etter; Kjennetegn på gd praksis g løftes frem etter plan fr satsningsmråder, med gså når vi selv ser det er et behv fr et verdiløft eller når vi tilbakemeldinger fra våre mgivelser. Det er viktig fr ss at vi har et miljø sm er grunnleggende trygt g basert på tillit, når vi ønsker å ha en gd tilbakemeldingskultur. En gd tilbakemeldingskultur øker trivsel, utvikling g læring fr både barn g vksne i barnehagen. Sm metde fr å arbeide med medvirkning, inkludering, ansvarliggjøring g bevisstgjøring av vår praksis; både på individ g gruppenivå bruker IGP, g sm verktøy fr refleksjnsprsesser bruker vi: SØT SOL IGL, g LOTUS kart Ssial kmpetanse Ssial kmpetanse uttrykkes g tilegnes i samspill med andre barn g vksne. Persnalet er rllemdeller g bidrar gjennm egen væremåte til barns læring av ssiale ferdigheter. Anerkjennende g støttende relasjner er grunnlag fr utvikling av ssial kmpetanse. Begrepet ssial kmpetanse handler m å mestre samspillet med andre, det handler m å lykkes i å mgås hverandre. Barn kan tidlig vise at de bryr seg m hverandre, løser knflikter g tar andres perspektiv. De kan ta hensyn g vise msrg. Opplevelser av egenverd g mestring, lek med jevnaldrende g tilhørighet i et psitivt fellesskap skal prege barnehagen. Tilegnelse av ssial kmpetanse betraktes vanligvis sm en nrmal del av barnas lærings- g mdningsprsess, g derfr undervurderes fte dens betydning fr barns muligheter til å mestre hverdagen i barnehagen, på sklen g blant venner. I Smmerly barnehage ser vi at det er særlig viktig fr barn at vksne er aktive g tett på barn i deres lek g ssialt samspill fr å; starte, verne g videreutvikle lek g samspill. Men gså være gde på å støtte g veilede barnas prssiale ferdigheter (turtaking, samarbeid, empati, regulering, psitiv selvhevdelse g ansvar, er blant nen av de prssiale ferdighetene sm er særlig under utvikling fr barn i barnehagealder) Fr å styrke barn g unges ssiale ferdigheter (prssiale) legges det vekt på å tilrettelegge fr et systematisk arbeid med å lære barna ssiale ferdigheter i barnehagen, sklen g SFO. 10

12 Smmerly barnehage bruker Pål Rland sin mdell fr g begreps avklare «Ssial kmpetanse Ved gdt teamarbeid g systematiske refleksjnsmøter vil Smmerly barnehage skape rm fr faste refleksjns plasser, hvr egenvurdering g vurdering av rganisasjnens praksis står på dagsrden. Persnalet vil vurdere egen g rganisasjnens praksis pp mt verdipunkter sm kmmer frem under kjennetegn på gd vksenpraksis. Fr 5 g 6 åringene våre er det særlig viktig å ha kunnskap «selvregulering» g hvrdan vi støtter, veileder g utvikler barna i å mestre knflikter g uenigheter i samspill med andre. HVA ER VIKTIG LÆRING FOR 5 ÅRINGEN SOM SKAL STARTE PÅ SKOLEN? Evnen til å samhandle med andre barn g vksne er ne av det viktigste 5 åringen har i «ranselen» til sklestart Oppleve trygge g varme/msrgsfulle relasjner til den vksne (dette er faktisk avgjørende fr kgnitiv g ssiemsjnell utvikling hs barnet). Denne mdellen viser ss 3 kmpetanser sm er ganske avgjørende fr videre utvikling av barnets prssiale ferdigheter/ssial kmpetanse. Når barnet mestrer å balansere de 5 underpunktene kan man si at barnet er ssial kmpetent. Evne til selvregulering er det 3 mråde. I hvilken grad barnet evner selvregulering, vil kunne påvirke både deres evne til selvkntrll g ansvarlighet. 11

13 SAMARBEID SELVHEVDELSE 3. EMPATI 4. SELVKONTROLL 5. ANSAVRLIGHET 1. RELASJONELL KOMPETANSE 2. EMOSJONELL KOMPETANSE 3. SELVREGULERING 3 OMRÅDER DET ER VIKTIG Å STIMULERE BLANT FØRSKOLEBARN DISSE 3 OMRÅDENE ER VALGT FORDI DE SAMMENFATTER DE 5 KJERNEOMRÅDENE INNEN SOSIAL KOMPETANSE Regulering Fr at barn skal være gdt rustet til å utfrske g lære; både de ssiale samspillsregler g fagmråder knyttet til realfag i barnehagen, må de lære seg å regulere aktivitetsnivået, ppmerksmheten, følelsene g atferden sin. Reguleringen læres i samspill med andre. Samtidig utvikler barna gså egne teknikker fr regulering, sm fr eksempel å søke en kjent vksen fr trøst g hjelp. «Nyere frskning tyder på at gde ferdigheter i å kunne regulere g lede seg selv kan være viktigere enn intelligens g ssiøknmisk bakgrunn fr å kunne mestre samfunnets krav. Egenledelsesferdigheter er frmbare, på samme måte sm språk g mtrikk», så må barnet få mulighet til øve på disse ferdighetene. Det er viktig at den vksne er tett på g aktive i lek & samspill med barna, slik at barna kan få veiledning. De fleste barna i barnehagealder lærer ikke selvregulering «av seg selv» sammen med andre. Det er helt nødvendig g sentralt at det er vksne tilstede, sm kan hjelpe barna i mentalisering. Barnehagen er en unik arena hvr barna kan få mange muligheter til å øve seg på, g utvikle/ mestre ssiale ferdigheter. Egenledelsesferdigheter handler m ppmerksmhet, impulshemming, planlegging, igangsetting, fleksibilitet, rganisering, g egenvurdering. Fr at barna skal utvikle gde egenledelsesferdigheter er det viktig at persnalet har gd kunnskap m relasjnskmpetanse i barnehagen, g bruker denne kunnskapen aktivt i sitt samspill med barna. Utviklingen av en del av disse ferdighetene er knyttet til aldrer g mdning. Men barnet trenger tidlig å være i mange læringssituasjner sm gir de erfaringer g redskaper fr å håndtere de ulike samspillsituasjnene g pplevelser knyttet i frhld til de. At det er anerkjennelse g tillitt mellm barn g vksne er avgjørende fr læringsutbytte til barna i disse situasjnene. Barnehagelærerne skal derfr bruke deler av innhldet i bken; Relasjnskmpetanse i barnehagen, av Elin Gulliksen Bratt, fr pedlex fr å utvide kunnskap g frståelse fr hvrdan vi kan støtte g 12

14 være tilstedeværende vksne i samspill med barna g fr barna seg imellm. Persnalet reflektere rundt egen etisk praksis g relasjnsarbeid i barnehagen under felles persnalmøter g avdelingsmøter. Det er særlig viktig å legge til rette fr en trygg g gd persnalkultur når persnalet skal arbeide systematisk fr et trygt g gdt læringsmiljø fr barna. Smmerly barnehage har siden hatt fast grunnbemanning, fr å sikre stabilitet, kmpetanse g frutsigbarhet i persnalgruppen. Vi ønsker kntinuitet i vårt utviklings g endringsarbeidet knyttet til relasjnskmpetanse. Derfr jbber vi systematisk etter samme kurs g pplæringsplan fr hele persnalgruppen. Vi er bevisst vårt ansvar sm rllemdeller verfr barna, g vårt vurderingsarbeid knyttet til eget arbeidsmiljø er derfr en viktig del av vårt prsessarbeid. 3.3 TEKNOLOGI I den nye Rammeplanen (2017), står det at barna skal, gjennm arbeid med teknlgi i barnehagen, få muligheter til å lage knstruksjner av ulike materialer, samt utfrske muligheter sm ligger i redskaper g teknlgi. Hva er frskjell på teknikk g teknlgi? Teknikk er en framgangsmåte vi bruker fr å lage ne eller få ne til å virke. Teknlgi er at vi utnytter vitenskap slik at naturlvene kan gjøre ne fr ss. All bruk av redskaper er teknlgi. Det er viktig at barn får en frståelse av at det går an å løse prblemer ved hjelp av teknlgi, g at vi er mgitt av teknlgi i hverdagen. Ikke bare i frm av elektrniske hjelpemidler, men gså i frm av enklere teknlgi, sm stehøvler, spader, spiker g vaskekster. Det er mange mråder i samfunnet der det er behv fr nye måter å løse prblemer på. Av den grunn er det viktig at teknlgi g teknikk ikke framstår sm ufrståelig, men at ppvksende generasjner blir frtrlig med den g får tr på at utfrdringer kan løses 3.4 BÆREKRAFTIG UTVIKLING I Rammeplanen 2017 løftes barnehagens viktige ppgave i å fremme verdier, hldninger g praksis fr et mer bærekraftig samfunn. I dette inngår kjærlighet til naturen, frståelse fr samspillet i naturen g mellm mennesket g naturen. Barnehagen skal bidra til at barna kan frstå at dagens handlinger har knsekvenser fr fremtiden (s.10). 13

15 I Smmerly liker vi å bruke naturen sammen med barna, g når vi er på tur skal persnalet: Vise interesse fr det barna er nysgjerrig på her & nå, Ha spntan tekst g frtelle - skapning sammen barna Legge til rette fr en tegne- g skriveaktiviteter når man kmmer tilbake i barnehagen. Det viktige er at den vksne ser g fanger pp det barna viser interesse fr. Å være ppmerksmme, g sette i gang små prsjekter i hverdagen på barnas premisser, krever at vksne er til stede der barna ferdes. Persnalet skal i gang med å lage en «rdbank» i frkant av turen eller sm et etterarbeid. Det betyr at man sammen med barna finner rd sm barna frbinder med temaet miljø. Det kan være rd sm fr eksempel: miljø, natur, gjenvinning, cntainer, glass-skår, metall, avfall (grønn pse) g resirkulering. I frbindelse med rdinnsamlingen kan man få gde samtaler. Sm etterarbeid skal barn g vksen lage fine plakater med rd fra «rdbanken» sammen med bilder g tegninger kan være gøy å henge pp både inne g ute i barnehagen. Barna kan bli mer bevisste på at skrivingen har et frmål, g at vi skriver fr å infrmere andre m hvr viktig det er å tenke på miljøet vårt i hverdagen. Persnalet ta i bruk digitale verktøy i utfrskingen ute på turer både i skgen g turer til miljøstasjner. Persnalet sammen med barna skal øve seg på å få skrive en digital frtelling med bruk av bilder sm beskriver hvrdan man tar vare på naturen ved blant annet med å kildesrtere. Barns undring må møtes på en utfrdrende g utfrskende måte slik at dette danner grunnlaget fr et aktivt g utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre g naturen. Bærekraftig utvikling mfatter natur, øknmi g ssiale frhld g er en frutsetning fr å ta vare på livet på jrden (Rammeplanen, s.10) 14

16 ET HELHETLIG LÆRINGSMILJØ «ALT HENGER SAMMEN» Å etablere et helhetlig læringsmiljø Handler m å tilrettelegge fr at barnehagen er en danningsarena; hvr msrg, lek, relasjnell g faglig læring inngår sm en helhetlig tenkning g praksis i hverdagen. At persnalet med sin bærende kultur sammen med systemet jevnlig skal bli analysert g vurdert av persnalet selv, gjennm refleksjn. Samtidig skal barnehagen bruke innspill g brukerundersøkelser fra fresatte på en gd g hensiktsmessig måte Omsrg, læring, lek g danning Barnehagens innhld bygger på et helhetlig læringssyn, hvr lek, msrg, læring g danning ses i sammenheng. Det er en nær sammenheng mellm msrg g læring. Når barn føler seg trygge g ivaretatt, er utgangspunkt fr læring det beste. Samtidig har et msrgsfullt samvær mellm barn g persnale et innhld. Utfrsking, samtaler g erfaringer er sentrale læreprsesser i barnehagen. 15

17 Læringssituasjner: Det helhetlige læringsbegrep: PLANLAGT LÆRING/FORMELL HJELP TIL LÆRING DIREKTE LÆRING Planlagt læring: dette frgår i den direkte frmidling fra vksen til barn. Det er tradisjnelt samlingsstunden g andre tilrettelagte aktiviteter sm ivaretar dette, men mye fregår gså ved at den vksne frteller barn m ne de skal lære i andre situasjner. De siste årene har vi snakket mye m ssiale tema i samlingene Hjelp til læring: den vksne tar utgangspunkt i det barna er pptatt av g snakker med dem m temaet, utvider g tilfører flere pplysninger. Da får vi en annen måte å få kunnskap på, nemlig ved at den vksne tar vare på barnas initiativ g bruker dette aktivt. Direkte læring: barna lærer direkte av andre barn. I alle barnets relasjner med andre barn skjer det læring. Det er viktig at vi vksne følger med g er bevisst disse situasjnene, da det gså kan skje negativ læring. I knflikter/mbbing blir det f.eks viktig at vi vksne lærer barna nen strategier fr å løse knflikter, samt m hldninger g verdier sm skal ppretthldes mellm mennesker (Relasjn mellm barn PKOL) Fagmråder OMSORG & DANNING Ssial kmpetanse OMSORG & DANNING Lek Omsrg i barnehagen handler m relasjnen mellm vksen g barna g m barnas msrg fr hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre g ta imt msrg er grunnlaget fr utvikling av ssial kmpetanse, g er et viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Omsrg er en kvalitet i relasjnen mellm mennesker. Viktige elementer i en msrgsfull relasjn er rmslighet, lydhørhet, sensitivitet g innlevelse. Dette frutsetter vksne sm er ppmerksmt nærværende i møte med barn, g sm er villige til å inngå i samspill (KD 2011). Videre handler msrg m vksne sm ser, frstår g ivaretar barns ulike behv. Gjennm gd msrg utvikler barnet trygg tilknytting til persnalet, g denne tilknyttingen er viktig fr barns utvikling (Drugli 2010). Omsrg skal prege alle situasjner i barnehagen g gd msrg skaper trygghet g trivsel sm igjen fører til at barna utvikler tillit til seg selv g andre Fr å ivareta dette skal persnalet i barnehagen få pplæring g i fremtiden jbbe aktivt med «Trygghetssirkelen» g «Plan fr kvalitetssikring av msrg g læringsmiljø i barnehagen (PKOL)». 16

18 I følge rammeplanen er danning en livslang prsess sm blant annet handler m å utvikle evne til å reflektere ver egne handlinger g væremåter. Danning skjer i samspill med mgivelsene g med andre g er en frutsetning fr meningsdanning, kritikk g demkrati. Gjennm gde danningsprsesser utvikler barna evnen til å frhlde seg prøvende g nysgjerrig til mverdenen, g til å se seg selv sm et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning i barnehagen har sm mål at barn skal utvikle selvstendighet g trygghet på seg selv sm individ g egen persnlige g kulturelle identitet. Vksenrllen Måten den vksne svarer g bekrefter barna på, er avgjørende fr hva barn lærer g hvrdan de pplever seg selv. Sensitive, trygge vksne hjelper barn å utvikle seg ut fra sine frutsetninger. COS (Circle f Security eller Trygghetssirkelen) bygger på senere tids frskning m barns tilknytning. Det er en mdell vi vksne skal bruke fr å frstå g å være sensitive verfr barns initiativ g uttrykk slik at barna blir møtt på en måte sm øker deres pplevelse av emsjnell trygghet g bidrar til å gi dem en gd psykisk helse. Yrkesetisk kmpetanse Områdene yrkesetikk mfatter både arbeidet med barna, persnalsamarbeid, freldresamarbeid g samarbeid med andre instanser. I det pedaggiske arbeidet med barn skal persnalet: ha hldninger g handlinger sm er i samsvar med barnehagens verdigrunnlag ha høy bevissthet m etiske utfrdringer i hverdagen bidra til et miljø preget av anerkjennelse g respekt bidra til pplevelse av mestring fr alle møte barns spørsmål g undring på en måte sm bidrar til barns medvirkning g utvikling være tydelige mdeller g bevisst egne kulturelle g verdimessige ståsteder ha evne til refleksjn ver egen g andres praksis gi hverandre veiledning i det daglige håndtere uverensstemmelser på en gd måte Det er viktig at vi vksne er bevisste på hvilken påvirkning vi har på barn, sm rllemdeller. Persnalet vil derfr veilede g bservere hverandre, g gi knstruktive tilbakemeldinger fr at vi skal kunne utvikle ss videre. 17

19 5. Fysisk miljø sm fremmer alle barns utvikling «Barnehagen skal bidra til trivsel g glede i lek g læring g være et utfrdrende g trygt sted fr fellesskap g vennskap. (Barnehagelven 1 Frmål, 3. ledd, 2. punktum) Barnehagens fysiske miljø skal utfrmes slik at alle barn får gde muligheter fr å delta i lek g andre aktiviteter. I tilretteleggingen av det fysiske miljøet må det tas hensyn til at barn i ulike aldre g med ulikt ferdighetsnivå skal bruke de samme arealene. Barn i småbarnsalderen har strt behv fr (avgrenset) tumleplass ute g inne, g fr r/hvile g knsentrasjn. Utfrmingen må ta hensyn til at barn har behv fr å danne grupper g at det fregår ulike aktiviteter på samme tid. Tilgjengelige leker g materiell i et versiktlig g fleksibelt miljø skaper grunnlag fr barns lek g aktiviteter g fr rganiseringen av ulike læringssituasjner I Smmerly barnehage har vi fleksibelt inventar/skillevegger g møbler tilpasset barnets høyde. Med mbile reler g fleksible skillevegger kan vi gjøre m størrelse på lekerm/grupperm etter barnas behv g interesser. Det var viktig fr ss at møblene hadde en pedaggisk funksjn i frm av at de skulle kunne benyttes til dkumentasjn g verktøy fr språkfrmidling. På småbarns avdeling vår har vi satset på innkjøp av møbler g inventar sm inviterer til taktil utfrskning g trigger barna til å være nysgjerrige ved bruk av hendene g øynene. Skillevegger er lave, slik at barna ser de vksne g rmmet er åpent fr gdt verblikk fr både ansatte g barn I vår barnehage er spisermmet det samme sm aktivitetsrmmet, derfr var det viktig fr ss å ha møbler sm imøtekmmer begge disse behvene på en ptimal måte. Ute mrådet vårt består av gress, trær, asfalt, grus, bark g sand. Området er delt pp i ulike sner, slik at de innbyr til ulike aktiviteter g samspill. Lekeapparater er tilpasset både barn ver g under 3 år. Smmerly har gså en str grillhytte med amfi, sm innbyr til lek, samlingspunkt fr måltider g utegrilling. Naturmrådet vårt innbyr til ulike grvmtriske øvelser, ved at det er satt pp ulike naturapparater sm innbyr til både krevende g enkle øvelser fr barna innen balanse, styrke g uthldenhet, g viktigst av alt fr lekent samspill. 6. Fagmrådene «Fagmrådene gjenspeiler mråder sm har interesse g egenverdi fr barn i barnehagealder, g skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling g helse. Barnehagen skal se fagmrådene i sammenheng, g alle fagmrådene skal være en gjennmgående del av barnehagens innhld» «Barnehagens verdigrunnlag g frmål skal gi retning fr g prege arbeid med fagmrådene, g barnas rett til medvirkning skal ivaretas. Barnas lek danner et viktig grunnlag fr arbeidet med fagmrådene. Barnehagen skal ta utgangspunkt i barnas engasjement g bidrag slik at arbeidet med fagmrådene kan ppleves sm en meningsfull g mrsm del av barnas hverdag.» Rammeplanen s

20 Barnehagens fagmråder, klikk ctrl+ fr å følge kbling til Rammeplanen 2017 Kmmunikasjn, språk g tekst Krpp, bevegelse, mat g helse Kunst, kultur g kreativitet Natur, miljø g teknlgi Antall, rm g frm Etikk, religin g filsfi Nærmiljø g samfunn 7. FORELDRESAMARBEID Frmell g ufrmell kntakt Et gdt g tillitsfullt samarbeid mellm hjem g barnehage er viktig fr det enkelte barns trivsel, utvikling g læring. Det er freldrene sm har ansvaret fr barns ppdragelse, g barnehagen representerer et kmpletterende miljø i frhld til hjemmet. Barnehagen har rutiner fr freldresamarbeid sm gir mulighet til både å ta pp spørsmål knyttet til det enkelte barns trivsel g utvikling, g til å diskutere barnehagens pedaggiske virksmhet g invitere freldrene til medvirkning. I Smmerly barnehage sikrer vi samarbeidet på følgende arenaer: Oppstarts samtaler fr nye barn Freldremøter Freldresamtaler Overgangssamtale ved verføring av barn mellm barnehagens avdelinger Overgangssamtale fra barnehagen til sklen Samarbeidsutvalget Utdanningsdirektratets (Udir) brukerundersøkelse gjennmføres årlig Dersm freldre har behv fr ekstern veiledning, kan barnehagen gi infrmasjn m ulike hjelpeinstanser sm finnes i kmmunen. Fet kmmune er pptatt av å kmme tidlig inn med riktig tiltak i frhld til barn g familier sm trenger bistand. Tverrfaglig Team er et lavterskel- tilbud. Her drøftes prblemstillinger på et tidlig tidspunkt med freldrene. 19

21 Oppstart, tilvenning g tilknytning Det er viktig at barnehagen har gde tilvenningsrutiner fr barnet g freldrene. Det er i denne periden grunnlaget fr trygghet, tillit g respekt legges. Barn har et grunnleggende behv fr trygghet, frutsigbarhet g stabilitet. Når barn føler seg trygge g ivaretatt, er utgangspunktet fr læring det beste. Måten den vksne svarer g bekrefter barna på, er avgjørende fr hva barn lærer g hvrdan de pplever seg selv. Sensitive, trygge vksne hjelper barna å utvikle seg ut fra sine frutsetninger. Ved tilvenning av barn i barnehagen er det viktig at barnet får en psitiv førstepplevelse. I den første tiden trenger barnet særlig mye vksenkntakt g mulighet til å knytte seg til en bestemt vksen. Vi har egne rutiner fr barnets første tid i barnehagen: Velkmmen freldre Velkmmen freldre verflyttinger 2017.pp 2017.pptx Tilvenning i Smmerly barnehage Praktisk inf høsten 2017.dcx Det er viktig at den faste dagsrytmen verhldes i denne periden. Det hjelper barnet til å rientere seg i hverdagen, g det skaper trygghet. Barnets psitive identitet utvikles gjennm samspill preget av bekreftelse g anerkjennelse. Hvert barn får sin tilknytningspersn sm fungerer sm en sikker base g trygg havn fr barnet. De vksne skal være fysisk g følelsesmessig tilgjengelig fr barnet, en sm barnet kan søke trøst eller ks hs mange ganger i løpet av en dag. En de kan vende tilbake til, når de i eget temp utvider sin hrisnt. Smmerly barnehage legger til rette fr 3 dager med tilvenning, men ønsker at fresatte særlig med barn under 3 år skal bruke mellm 5 g 10 dager. Hva sm er behv under tilvenning fr det enkelte barn g familie vil være svært individuelt, men med gde dialger g pplevelser sammen med barnet g familien under tilvenning skal fresatte g persnalet finne gde løsninger fr familien. Mer m tilvenning på barnehagens hjemmeside: 8. Samarbeid med andre instanser 8.1 Overgang barnehage skle Barnehagen skal i samarbeid med fresatte g sklen legge til rette fr at barnet kan få en trygg g gd vergang til skle, g eventuell fritidsrdning. Barnehagen g sklen bør utveksle kunnskap g infrmasjn sm utgangspunkt fr samarbeid m tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres vergang til g ppstart i sklen. Barnehagen må ha samtykke fra fresatte fr å dele pplysninger m enkeltbarn med sklen. 20

22 De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på sklen g ppleve at det er sammenheng mellm barnehagen g sklen. (Rammeplan 2017) I vår barnehage har vi følgende mål fr siste året i barnehagen. Barnehagen skal, i samarbeid med sklen, legge til rette fr barns vergang fra barnehage til første klasse g eventuelt sklefritidsrdning. Dette skal skje i nært samarbeid med barnets hjem. Fet kmmune har utarbeidet en plan fr dette samarbeidet, g alle de kmmunale barnehagene følger denne planen. Smmerly barnehage har tilført planen enkelte lkale punkter sm vi ønsker å følge. Planen rulleres årlig i styrer g rektrgruppen Tverrfaglig samarbeid. Sm ffentlig instans har barnehagen mange samarbeidspartnere: Tilrettelegging av det allmennpedaggiske tilbudet fr barn sm trenger ekstra støtte «Barnehagen skal tilpasse det allmennpedaggiske tilbudet etter barnas behv g frutsetninger, gså når nen barn har behv fr ekstra støtte i krtere eller lengre perider. Barnehagen skal sørge fr at barn sm trenger ekstra støtte, tidlig får den ssiale, pedaggiske g /eller fysiske tilretteleggingen sm er nødvendig fr å gi barnet et inkluderende g likeverdig tilbud». (Utdrag fra Rammeplan kap.7, 2017) Barnehagen bruker metder g verktøy i det allmennpedaggiske tilbudet fr alle barn, da vi er særdeles pptatt av å ha et inkluderende miljø fr alle barn. (jmf Rammeplanen kap 7, 2017) Derfr blir alle barn hs ss kjent med: visuell støtte i frm av bilder g visuell dagtavle. Klikk på linken, så kmmer du til Temaheftet m barn med nedsatt funksjnsevne i barnehagen fra Kunnskapsdepartementet: PPT Pedaggisk psyklgisk tjeneste Barnevern Helsetjenesten Disse instansene er samlet i et Tverrfaglig team. I tillegg sitter ansatte i barnehagen gså i dette teamet. Fresatte er hjertelig velkmmen til å delta på disse møtene, hvis de ønsker det. 21

23 Målet med Tverrfaglig team er å sikre tidlig, krdinert g helhetlig innsats fr barn g unge i Fet kmmune. Vi drøfter ulike utfrdringer fresatte melder fra m eller persnalet i barnehagen melder fra m. Faste møter hver 6. uke, i barnehagen. Tidlig trygg i Fet. TTT er et prsjekt fr å sikre tidig innsats i barnehagene i Fet kmmune. Barnehagen gjennmgår bservasjner fra et tverrfaglig team en uke hvert andre år. Dette fr å sikre at alle barn sm har behv fr ekstra ppfølging, blir fanget pp, g av barnehagen jbber etter et system sm sikrer ppfølging at hvert enkelt barn. Prsjektet er en del av det tverrfaglige arbeidet i Fet kmmune med frankring i kmmunens «Tverrfaglige Frum fr Barn g Unge» (TFBU). TFBU har plitisk vedtatte planer/strategier. Prsjektet «Tidlig Trygg i Fet» er frankret i kmmunens ledergruppe (rådmann g kmmunalsjefer). Prsjektets hvedmål: «Oppdage barn i risik så tidlig sm mulig» Delmål: Barn med behv fr utviklingsstøtte skal få riktig hjelp så tidlig sm mulig Barnehagene skal i samarbeid med PPT, helsetjenesten g barneverntjenesten, gi barn g deres familier riktig hjelp så tidlig sm mulig Fet kmmune skal fremstå sm en instans i møte med familier sm har barn i førsklealder Hjelpe barnehagen med å arbeide systematisk Få et tett samarbeid mellm fresatte, barnehage/skle g hjelpeapparatet før vansker hs barnet utvikles Styrke de ansattes kmpetanse Styrke det tverrfaglige samarbeidet Mdellen tar sikte på å gi alle barn like muligheter fr å kunne utfylle sitt ptensiale fr læring g trivsel g på denne måten få et aktivt g ssialt liv. «Sammen fr barn g unge -Med hjertet fran» 22

24 «Tverrfaglig team» g «Tidlig trygg i Fet» springer ut i fra plan fr samarbeid fr barn, unge g familier i Fet. Den felles planen skal bygge på gde menneskemøter, tidlig innsats g samarbeid mellm de ulike tjenestene i kmmunen. Trykk på linken, så kan du lese planen: Barneverntjenesten Barneverntjenesten i Fet gir nødvendig hjelp g støtte til barn, unge g familier når frhldene hjemme er vanskelige. Barneverntjenesten skal sikre at barn g unge sm lever under frhld sm kan skade deres helse g utvikling får nødvendig hjelp g msrg til rett tid. Dette betyr at barn g familier får hjelp sm virker, de møter trygge g sikre tjenester. Barn g familier blir invlvert g har innflytelse på tjenester sm er samrdnet g preget av kntinuitet. Barnevernets ressurser utnyttes gdt g vi sørger fr likeverdige tjenester. Videre skal vi sikre at barn, ungdm, freldre g samarbeidspartnere møtes med åpenhet g respekt g ansvar. Barneverntjenesten skal bidra til at kmmunens visjn «sammen skaper vi trivsel g utvikling» etterleves gjennm gd g frsvarlig barnevernpraksis. Enhet barnevern skal være i frnt i utvikling av et kvalitetsmessig gdt barnevernsarbeid. Barneverntjenesten jbber frtrinnsvis med saksbehandling etter lv m barneverntjenester, herunder behandling av meldinger, undersøkelser, samt ppfølging av tiltak. I tillegg har vi en vaktrdning sm gir råd, veiledning, g mttar bekymringsmeldinger. Skler, barnehager g andre ffentlige instanser har plikt til å kntakte barneverntjenesten dersm de vurderer at det er grunn til bekymring Helsestasjnen Helsestasjnen følger barn fra fødsel til sklealder g er et kmmunalt ansvar. Helsestasjnen gjør en viktig jbb fr frebygging g ppfølging av barn i ptensielt vanskelige livssituasjner, g samarbeidet med barnehage, fastlege g barnevern er verdifullt. I samarbeid med helsestasjnen kan barnehagen g freldrene få råd g veiledning m barnets mtriske g psykssiale utvikling amming g mrsmelk vaksinasjn ernæring språkutvikling tannhelse freldrerllen 23

25 samliv samspill vld, vergrep g msrgssvikt Helsestasjnen kan freslå at det søkes barnehageplass fr barn sm har særskilt behv fr pedaggisk tilbud g være sakkyndig instans ved tilråding m priritet ved pptak. Helsestasjnen kan være en samarbeidspart fr å tilrettelegge tilbudet fr barn med særskilte behv Den pedaggisk-psyklgiske tjenesten PPT skal bidra til at barn, unge g vksne med særskilte behv skal sikres gde pplærings- g utviklingsmuligheter. I Fet har vi nå fem PP-rådgivere, i tillegg til leder. Hver PP-rådgiver er kntaktpersn fr sin skle, g fr nen barnehager Andre samarbeidsparter Barnehagen bruker nærmiljøet sm samarbeidspartner ved at vi f.eks kan besøke kunstutstillinger, bibliteket, Lillestrøm kultursenter g SF kin. 9. Organisering av barnehage Smmerly barnehage er en privat frelder eid barnehage, med et eierstyre bestående av fresatte. Barnehagen åpnet i 1992, g har 4 avdelinger. Smmerly barnehage har en småbarns avdeling med barn fra 1-2 år, et mellmtrinn avdeling med barn fra 3-4 år g t avdelinger med barn fra 3-6 år. Minsten har 15 barn, g er en avdeling med barn fra 1-2 år har 15 barn g 5 fast ansatt - 2 barnehagelærere g 3 pedaggiske medarbeidere Byggeklssen har 17 barn g er vår «mellmtrinn avdeling» med barn fra 3-4 år, g 4 ansatte - 2 barnehagelærere g 2 barn g ungdmsarbeidere Snekker`n har 19 barn g er en avdeling med barn i alderen 3 6 år. - 1 barnehagelærer, en barn g ungdmsarbeider g t pedaggisk medarbeider Lekestua har 19 barn g er en avdeling med barn i alderen 3 6 år. - 1 barnehagelærer, en pedaggisk medarbeider sm tar barn g ungdmsarbeider utdannelse g en pedaggisk medarbeider 24

26 Øvrig ansatte i barnehagen er en barn g ungdmsarbeider g 2 pedaggisk medarbeider. Daglig leder er underlagt administrasjn g har det verrdnende ansvaret. Til sammen har barnehagen 19 årsverk, 18,6% stillinger. I dag har vi t avdelinger med barn i alderen 3-6 år, en småbarnsavdeling med barn i alderen 1-3 år g en fleks avdeling med barn i alderen 2-4 år. 8.1 Barnehagens åpningstid er fra kl Barnehagen hlder åpent 12 mndèr i året, med unntak av at den hlder stengt g 30.12, samt mandag, tirsdag g nsdag påskeuken. Avgjørelsen er trukket i styret basert på lavt ppmøte av barn disse dagene. Mer infrmasjn m barnehagen: I den siste delen av årsplanen vil Smmerly barnehagen presentere kjennetegn på gd praksis, eller kriterier fr kvalitet i barnehagen. Etikk g refleksjn til vår yrkesetiske praksis skal være gjennmgående temaer g utgangspunkt fr gruppeppgaver på alle våre persnalmøter. Fagmrådene er valgt med utgangspunkt fra de fire statlige styringsmålene , samt Fet kmmune sin kmmune plan /Alfred prsjektet Kjennetegn på gd vksen praksis i Smmerly barnehage sa Områdene presenteres i følgende rekkefølge: Plan fr kvalitetssikring av msrgs g læringsmiljøet (PKOL) Frmålet med planen er å kvalitetssikre barnehagens læring g utviklingsmiljø med utgangspunkt i Rammeplanen fr barnehager g ny frskning m barnehagebarns læring g utvikling. Planen skal være et verktøy fr å utvikle, endre g vurdere praksis, g den består av flere mråder sm skal sikre gd msrg g læring i barnehagen. Kjennetegn på gd praksis vil kmme frem sm egne mråder sm siste del av årsplanen. 1. Relasjn mellm den vksne g barna 2. Vksenledelse 3. Lek 4. Relasjn mellm barna 25

27 5.. Språk 6. Medvirkning 7. Samarbeid barnehage hjem 26

28 OMRÅDE: VOKSEN-BARN RELASJON Barn har et grunnleggende behv fr trygghet, frutsigbarhet g fr tilknytning til persner i barnehagen. Samtidig har barn behv fr utfrsking g læring. Når barn føler seg trygge g ivaretatt, er utgangspunktet fr utfrsking g læring det beste. Måten den vksne svarer g bekrefter barna på, er avgjørende fr hva barn lærer g hvrdan de pplever seg selv. Sensitive, trygge vksne er viktig fr at barn skal kunne utvikle seg ut fra sine frutsetninger. KJENNETEGN PÅ GOD VOKSEN PRAKSIS ER: RESULTAT AV GOD PRAKSIS: Den vksne er tilstedeværende - ser, frstår, bekrefter g respnderer på barnas signaler, det vil si er INITIATIVOPPMERKSOM. Den vksne samspiller g snakker med barna. Den vksne lar barna ta initiativ, g undrer seg g utfrsker sammen med barna. Den vksne bruker et krppsspråk sm samsvarer med det den sier. Den vksne gleder seg sammen med barna, g viser glede ver barnas mestring. Den vksne avpasser støtte ut i fra barnas behv. Den vksne bekrefter g setter rd på barnas følelser g pplevelser. Barna pplever å bli sett g verdsatt. Barna pplever samhld g samarbeid. Barna får muligheten til å skape et gdt selvbilde. Barna tar kntakt med andre. Barna viser glede. Barna søker nærhet, trøst g støtte hs de vksne. Barna viser g setter rd på følelser. EKSEMPLER PÅ GOD PRAKSIS ER: Den vksne setter grenser fr barna på en autrativ, g msrgsfull måte. Den vksne er der barna er. Den vksne er bevisst sitt asymmetriske maktfrhld; vksne barn. Den vksne klarer å ta barneperspektivet. Bruk trygghetssirkelen sm et verktøy fr å frstå et barns behv. 27