20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar

Transkript

1 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Av skade blir man klok men ikke rik. Per Vetaas Vesta Forsikring AS Endringene i næringslivet går raskere og risikobildet blir stadig mer komplisert. Informasjon strømmer mot oss i store mengder fra mange kanaler, og viktige avgjørelser må ofte taes hurtig. Å ta feil avgjørelser som setter menneskelige og materielle verdier i fare, eller handle feil i situasjoner som er kritiske, kan føre til store uønskede konsekvenser for enkeltmennesker og organisasjoner. Det blir stadig sterkere fokus på medarbeidere, bedriftsledere og styremedlemmers ansvar. Skader og ulykker kan plutselig føre til at en bedrifts økonomiske situasjon blir dramatisk forandret i forhold til det som var planlagt, eller at friske mennesker plutselig blir skadet, syke eller dør. Presset på ledere og medarbeidere som kommer opp i slike situasjoner er meget stort. Skader og ulykker koster milliarder av kroner hvert år. Alle vet at svært mange av disse skadene og ulykkene kunne vært avverget, eller at konsekvensen kunne vært redusert med et aktivt skadeforebyggende arbeid. Lover og forskrifter beskriver at risikokartlegging med tilhørende handlingsplaner for forbedring skal være en del av det daglige livet. Dessverre er kunnskapen, interessen og viljen til å prioritere dette svært varierende i Norge. Fortsatt er det en vanlig oppfattelse at skader og ulykker skjer hos alle andre. Norske bedrifter er flinke til å kvalitetssikre sine produkter, utfordringene er ofte å kvalitetssikre menneskelige og materielle ressurser, og fremtiden. 383

2 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar Tradisjonelle risikoer som brann, personskader, ulykker på arbeid, i fritiden og i trafikken er ikke eliminert selv om vi vet mye om årsakene. Det er mange grunner til dette, eksempelvis skal alle boliger ha røykvarslere som skal funksjonstestes regelmessig. Likevel konstateres det ved flere branner at batteriet er utladet eller fjernet. Biler har fått mye sikkerhetsutstyr, veiene er blitt bedre, men ulykkene er like mange og like alvorlige. Kan det være at vi tar ut den økte sikkerheten med å ta flere og større sjanser? I festtaler holdt av både bedriftsledere og politikere, hører vi at sikkerhet er lønnsomt, men i praksis hører vi ofte jamring over hvor kostbart sikkerhetstiltak er. Ofte beskrives det at denne type investeringer kan gå ut over konkurranseevnen og arbeidsplassene, noe vi mener er å snu ting på hodet. Etter vår mening er god risikostyring satt i system et konkurransefortrinn, og det medvirker til å sikre fremtiden. I vår bransje møter vi daglig fortvilte personer som har vært utsatt for skader eller ulykker. Mange av disse skadene og ulykkene kunne vært unngått, eller konsekvensene kunne vært redusert. I etterpåklokskapens tegn er det mange som angrer på at de ikke har tatt skadeforebygging på alvor. Våre erfaringer er også at mange bedriftsledere ikke kjenner til hvor mye misnøye, ulykker, skader og andre uønskede hendelser koster. Det vanlige er å måle direkte kostnader som følge av sykefravær, medisinsk behandling, brannskader, bilreparasjoner osv, men de indirekte kostnadene som produksjonsbortfall, effektivitetreduksjon, kvalitetsproblemer og manglende motivasjon koster også mye. Det er derfor avgjørende å forstå og akseptere årsakssammenhengene som ligger bak enhver ulykke og skade. Det er en erkjennelse at de aller fleste ulykker forårsakes av mennesker, noe som betyr at det i enda større grad er nødvendig å rette søkelyset mot menneskers holdninger til sikkerhet, og menneskers motiver for skadeforebyggende arbeid. Tradisjonelt sett har industri og næringsliv overlatt mye av sikkerhetstenkingen og oppfølgingen til eksterne eksperter og tilsynsorgan fra offentlige myndigheter. På denne måten har en kunnet skyve ansvaret over til andre. De siste årene har imidlertid ansvaret vært klart plassert hos den enkelte bedrift og dens ledelse, uten at det ser ut til at dette foreløpig har hatt den helt store forbedringseffekten på skadetallene. Eller kan resultatet av denne forandringen ha kompensert for økninger i risikobildet? Hvordan sikkerhet skal skapes og gjenskapes, er selvfølgelig individuelt. Men en del faktorer er likevel generelt viktige. Tålmodighet, kompetanse og erfaring er etter min mening avgjørende. For å ha suksess i sikkerhets og skadeforebyggende arbeid må ledelsen være engasjert. Et engasjement må videreformidles til alle ansatte, slik at medarbeidere ser at det er ekte, og at det viser at lederne er opptatt av å ta vare på de 384

3 Per Vetaas menneskelige og materielle verdier i selskapene. Sikkerhets- og skadeforebyggende arbeid må i tillegg være en del av arbeidsprosessene i bedriftene. Ledelsen må vise, ikke bare gjennom ord, men også gjennom handling, at sikkerhet og skadeforebyggende arbeid prioriteres. I en travel hverdag er det ofte vanskelig for en leder å sette av tid til HMS og skadeforebyggende arbeid. Ofte er det spesielle hendelser som må til, som for eksempel bedriftslederen som utalte på sikkerhetsdagene at han først forstod hvor viktig dette arbeidet var etter et besøk ved sykehussengen til en ulykkesutsatt medarbeider. Skadeforebyggende og sikkerhetsarbeid har tradisjonelt vært feilretting i øyeblikket. Det har vært pekt på substandarder, symptomer og feil i bedriftene. Vi har opplevd at feil som er påpekt er rettet, men ved neste gjennomgang er feilen igjen tilstede eller flyttet et til annet sted. Moderne kvalitetsteorier har vist at feilretting i øyeblikket nytter lite i det lange løp, og at dersom vi skal ha varige resultater, må det etableres rutiner, programmer og standarder som følges regelmessig opp. Skadeforebyggende arbeid må være praktisk organisert slik at medarbeidere ser sin naturlige plass og ser nytten. Slik blir HMS-arbeidet en del av bedriftens hverdag. Bedriftene må legge til rette for riktig kompetanseutvikling også innen HMS. Kunnskap er viktig, utfordringen er å dele den på en systematisk og praktisk måte, slik at den blir nyttig for bedriftene. Som forsikringsselskap mottar vi til daglig skader, og det er naturlig at vi forsøker å lære noe av disse skadene. Vi forsøker å finne årsakene, de skadeforebyggende tiltakene og presentere dette til aktuelle avdelinger i selskapet og til våre kunder. Vi har utarbeidet et system for å fange opp slik kunnskap og formidle det videre i vår organisasjon og til kunder. Dette er vi i ferd med å videreutvikle. Det strømmer mot oss med informasjon, og de som makter å sile ut det som er nyttig og utvikle dette til kunnskap i bedriftene, vil ha større mulighet til suksess og ikke minst prioritere de viktige skadeforebyggende tiltakene og sikkerhets tiltak. Det er både motiverende for alle ansatte og økonomisk fornuftig. Fornyelse og videreutvikling er avgjørende for å ha suksess. En bedrift som ønsker å ligge i front må, hele tiden ha fokus på riktig kompetanseutvikling. Hva som er viktig og ikke viktig kunnskap, kan endres brått, Kunnskap blir hele tiden utdatert, derfor blir fornyelse og endringsvilje/evne en viktig konkurranse-parameter. Erfaring og taus kunnskap må ikke glemmes i en totalvurdering. Mange ganger er utfordringene opplevd tidligere, gode løsninger «(som ikke har fungert ) er forsøkt før, og ofte er det etablert gode løsninger og forebyggende tiltak. God kommunikasjon er et nøkkelord. Norske forsikringsselskap har i alle år drevet aktivt skadeforebyggende arbeid sammen med sine kunder. Dette arbeidet har i stor grad vært synonymt med 385

4 20. Skadeforbyggende arbeid et felles ansvar brann og fysisk sikkerhet. Etter at det i 1992 ble innført forskrift om internkontroll for Helse, Miljø og Sikkerhet (HMS), ble vårt arbeid i større grad rettet mot alle mulig farlige forhold i bedriftene. Leder og styrets rolle er klarere definert og det er i dag naturlig å be om å få kjennskap til bedrifters risikokartlegging, hvilke planer det har for å forbedre den totale risikoeksponeringog ledelsens engasjement for HMS. Vår rolle er også å gjøre tilgjengelig og formidle videre den kunnskapen vi får i samarbeid med hundrevis av bedrifter årlig. Det kan være motiverende historier fra bedrifter som har hatt suksess i HMS arbeidet, gode løsninger på HMSutfordringer eller erfaringer vi får fra skader og trender i skadebildet. I noen tilfeller er vi en katalysator som hjelper bedriftene i gang med skadeforebyggende arbeid og risikoreduserende tiltak. Andre ganger er vi pådrivere som hjelper til med å holde prosesser i gang. Vi blir i de aller fleste tilfeller godt mottatt. Svært ofte resulterer det i et godt samarbeid til nytte og lønnsomhet for alle parter. Faktorer som vi vektlegger mest i vårt arbeid er: Ledelsens holdninger (management) prioritering og engasjement i forhold til risiko, risiko kartlegging, handlingsplaner osv. Fysiske forhold som kvalitet og byggemåter på bygg, tilstand og vedlikehold, farlige maskiner, kjemisk eksponering, beskyttelse tiltak (sprinkler, tilgjengelighet av verneutstyr osv), fysisk arbeidsmiljø osv. Menneskene, arbeidsforhold, kompetanse, motivasjon, erfaring osv Beliggenhet, mulig risikopåvirkning fra omgivelsene, trafikk og værforhold (flom, vind, ras osv.) Men sikkerhet er mer enn fysisk sikring og arbeidsmiljø. Alle har et ansvar for å hjelpe til med å legge forholdene til rette for et tryggere samfunn. Det finnes mennesker i Norge som ikke tør å gå ut fordi de er redde for at noe kan tilstøte dem. Det hjelper på at det i dag er over mennesker over hele Norge som bruker deler av fritiden sin til arbeid mot vold, for eksempel som natteravner. Vi har en felles utfordring, angående et tryggere samfunn, som vi ikke må overføre til kommende generasjoner. Oppsummert vil jeg si at vi lærer av skadene, men det koster. Effekten av skadeforebyggende arbeid er vanskelig å måle. Det er umulig å beregne verdien av skaden som ikke skjer, en verdi som etter min mening er svært stor. Tenk hvordan skadestatistikkene hadde sett ut uten alt det skadeforebyggende arbeidet som drives. Eksempler er Norsk Brannvernforening, Trygg Trafikk og mange andre, som påtar seg et stort samfunnsansvar i denne sammenheng. Det gjøres også en stor innsats blant forskere som kartlegger mulige konsekvenser og sannsynligheter som anbefaler hvordan vi best mulig skal sikre oss og hva vi skal være på vakt mot i fremtiden. 386

5 Per Vetaas Sammen må vi anstrenge oss for å bygge en meningsfylt helhet i skadeforebygging og sikkerhetsarbeid, enten det gjelder i næringslivet, samfunnet eller i private sammenhenger. Sikkerhet må skapes og gjenskapes hver dag. Det finnes ingen endelige løsninger. Dessverre. 387