Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 GRUE KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. (Koordineringsutvalget har møte kl ) Informasjon: Stedsutviklingsprosjektet Kirkenær sentrum v/prosjektleder Johny Solvang. Ordfører Varaordfører Rådmann Drøftingssak: Kirkenær flomverke, jfr. drøftingssak i form.skapets møte Enhetsleder for landbruk og teknikk, Ivar Solberg, vil delta. Saksnr. Innhold 011/09 Søknad om bruksendring, gnr 112 bnr 31/40 - Kulturstasjon Røgden 012/09 Klage på vedtak om å omgjøre vedtak etter klagebehandling, konsesjonssøknad Bakkeland, gnr. 92, bnr /09 Reguleringsplan Kirkesjøberget hytteområde 2. gangs behandling etter offentlig ettersyn 014/09 Avhending av eiendommene Refset skole og Hukusjøen barnehage 015/09 Sprøyting i skog 016/09 Skatteinntektene januar /09 Skolefritidsordningen - revidering av vedtekter 018/09 Budsjettsituasjonen til Glåmdal revisjon IKS - tilleggsbevilgning 019/09 God selskapsstyring i Grue kommune 020/09 Delegasjonsreglementet - årlig justering 021/09 Registrering av verv og økonomiske interesser - Styrevervregisteret 022/09 Oppretting av Solør interkommunale barneverntjeneste Grue rådhus, Herdis Bragelien Ordfører Kari Andreassen Rådmann

2 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-112/31/40, FA-L42 08/901 Johny Solvang Søknad om bruksendring, gnr 112 bnr 31/40 - Kulturstasjon RøgdenDispensasjon fra bebyggelsesplan Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 011/09 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k I medhold av plan- og bygningslovens 7 gis det dispensasjon fra bebyggelsesplanen slik at søknad om bruksendring godkjennes som omsøkt Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 I Arkitektlaget AS Søknad om bruksendring, gnr 112 bnr 31/40 - Kulturstasjon Røgden 10 I Statens vegvesen Søknad om bruksendring gnr 112 bnr 31 Olafur Fjelsted 11 I Fylkesmannen i Hedmark Dispensasjon fra bebyggelsesplan for søknad om bruksendring gnr 112 bnr 31 - Grue kommune 14 I Arkitektlaget AS Innkomne merknader til søknad om bruksendring 15 I Hedmark fylkeskommune Ad søknad om bruksendring/disp. fra bebygg.plan, 112/31 Vedlegg: Situasjonskart M=1:1000 Saksopplysninger: Det søkes om bruksendring av den gamle tollstasjonen og kulturstasjonen til et behandlingssenter for mennesker med alkoholavhengighet. Bygningene ligger innenfor byggeområde for allmennyttige formål administrasjons- og informasjonssenter for Stiftelsen Finnskogen på bebyggelsesplanen Gamle tollstasjon, Røgden, vedtatt

3 (Kommunens merknader i kursiv skrift): Hedmark fylkeskommune har ingen vesentlige planfaglige merknader Fylkesmannen i Hedmark kan ikke se at tiltaket berører deres fagområder, men ber imidlertid kommunen vurdere behovet for en reguleringsendring. Kommunen anser at det ikke er behov for å sette i gang en reguleringsplanprosess for dette tiltaket. Statens vegvesen har ingen innvendinger til den omsøkte bruksendring av bygningene men vil av hensyn til trafikksikkerheten for beboerne tilrå at det stilles vilkår for bruksendringen. Vilkårene er følgende; - hovedinngangen legges til sørsida av nordre bygning (ikke ut mot Rv 201) - ingen parkering mellom riksvegen og nordre bygning (stenges fysisk for biler) Det legges til grunn at bruksendringen ikke vil føre til endringer av bruken av plassen ut mot sjøen. Kommunen forutsetter at pasienter og personell vil parkere på sørvestsiden av bygningene og at eventuelle besøkende vil bruke hovedinngang mot nord. Etter at nabovarsel ble sendt ut har følgende kommet med merknader: 1. Christina Norlander, Gunvor, Ivan og Jens Norbäck protesterer mot tiltaket. De mener at det ikke blir bra for noen i omgivelsene. De viser til erfaringer til tilsvarende konsept som låg ved vegen til Flisa. Kamerater til pasientene kommer for å hilse på og har med seg presenter. Husets beliggenhet passer ikke som et behandlingshjem. Det ligger ensomt til ved vegen der leveranse av bl.a. alkohol og lignende kan skje raskt og i skjul for andre. Nærliggende butikk selger øl, vin og sprit. Klagerne er engstelig for at de ikke kan bevokte sine eiendommer regelbundet. Saksbehandler tolker det slik at klagerne mener at den gamle tollstasjonen passer bedre som sted med kulturaktiviteter og at det finnes andre kjøpere som kan gi det Finnskogen vil ha. 2. Christina Norèn mener at tiltaket ikke er noen god verken for bygda eller pasientene. Hun mener at det bør finnes varierende aktiviteter utomhus som det per dags dato ikke finnes eller som ikke er beskrevet. Hun er engstelig for at det i framtiden også kan bli behandling av andre misbrukere (narkotika). Norèn mener at kulturstasjonen burde brukes til det som var meningen samlingsplass, utstillinger og lignende 3. Gunnar Axelsson, ordfører i Solør Värmland Finnkulturforening beklager at kulturstasjonen ikke vil bli brukt til kulturformål. Foreningen har benyttet forsamlingslokalet for sammenkomster da det var åpent til det formålet. Foreningen tror at eiere med lokal forankring kan drive stasjonen med et kulturelt formål og håper at Grue kommune fatter beslutning i den retningen. 4. Odd Lintorp, Birgit Lintorp, Malin Lintorp Sønsterud, Wilhelm Sønsterud og Kenneth Lintorp er i mot slik bruksendring. De er bekymret for å få et slik behandlingssted som nærmeste nabo og hva et slikt konsept kan medføre for nærmiljøet, hytteeiere, turisme og eventuelt salg av hyttetomter.. De mener det må være et feil sted å plassere et slikt tiltak 300 m fra nærmeste utsalg av øl, vin og spritutsalg. De tviler på om tiltaket gir kommunen nye arbeidsplasser eller skatteinntekter.

4 Ruben Johansen har på vegne av Finnskogsenteret (under etablering) laget et informasjonsskriv som er formidlet naboene. I dette skrivet er det uttalt bl.a (saksbehandler har forkortet brevet noe); Behandlingen baserer seg bl.a. på Minnesotamodellen. Utgangspunktet i behandlingsprogrammet er at alkoholavhengighet er en sykdom. Terapeutisk behandling skal foregå i 4 sammenhengende uker, der kjernefamilie, venner og arbeidsgivere er viktige støttekontakter under og etter behandlingen. Formålet er totalavhold resten av livet. Behandlingen er terapi enkeltvis og i grupper av inntil 6 personer samtidig. Pasientene bor på senteret de 4 ukene programmet varer. Klientene er motiverte voksne kvinner og menn, med anbefaling og støtte fra familie og noen ganger fra arbeidsgiver. Kostnadene betales fullt ut av pasientene. Plasseringen av senteret er gunstig i forhold til Gardermoen og tilbudet vil bli markedsført i Sverige. Vurdering: Tiltakshaver har gjennom sitt informasjonsskriv forsøkt å forklare hva tiltaket går ut på. Videre har Ruben Johansen vært i dialog med noen av klagerne der det er forsøkt å kommentere/imøtekomme klagene. Vi kan ikke se noe som bekrefter at naboene har endret sitt syn. Det er sannsynlig at naboenes engstelse ikke i vesentlig grad er endret. Grue kommune oppfordrer tiltakshaver til å fremme nye framstøt for å beroliger naboene. Vi forstår at naboene er kritiske til etablering av et behandlingssenter, men ut i fra informasjonsskrivet kan ikke rådmannen se vesentlige betenkeligheter. Det begrunnes med at tiltaket ikke medfører vesentlig økning av trafikk eller annen ulempe for omgivelsene.

5 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-92/16 08/777 Steinar Østli Ausland Klage på vedtak om å omgjøre vedtak etter klagebehandling, konsesjonssøknad Bakkeland, gnr. 92, bnr. 16 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 012/09 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik v e d t a k: 1. Grue kommune tilkjenner at jordinteressent Knut Skaraberget har klagerett. 2. Grue kommune tilrår at klagen tas tilfølge og at vedtaket fattet av formannskapet opprettholdes. 3. Vedtaket er fattet med hjemmel i forvaltningsloven 28. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Jørgen Nikolai Omsted Søknad om konsesjon på erverv av fast eiendom - Bakkeland, gnr 92 bnr 16,28,29 2 I Adv. Aina Tvengsberg Konsesjonssøknad for eiendommen Bakkeland - tilhørende Arne Skaras dødsbo 4 I Ragni Skara Waadland Vedr. Arne Skaras eiendom 5 I Jørgen Omsted Salg av eiendommen gnr 92 bnr 16 i Grue 6 I Adv. Tvengsberg Klage over vilkår satt i forbindelse med innvilget konsesjon for eiendommen Bakkeland gnr 92 bnr 16,28 og 29 7 I Knut Skaraberget Konsesjon for eiendommen Bakkeland 92/16,28 og 29 9 I Knut Skaraberget Anke på 2. gangs behandling av konsesjon for eiendommen Bakkeland gnr. 92 bnr 16 Herav som vedlegg: Klagen fra Knut Skaraberget

6 Saksopplysninger: Jørgen Nikolai Omsted sin søknad om konsesjon på eiendommen Bakkeland, gnr. 92, bnr. 16, 18 og 29 ble behandlet i formannskapet første gang den Saken ble vedtatt utsatt. Ved neste behandling i formannskapet den ble det vedtatt at Omsted innvilges konsesjon på vilkår av at ca. 27 daa dyrket mark av gnr. 92, bnr. 16 selges til jordsøker Knut Skaraberget. Via advokat Tvengsberg påklaget Omsted vedtaket og klagen ble behandlet av formannskapet den Formannskapet tok klagen til følge og gav Omsted konsesjon uten vilkår om avståelse av areal til jordsøker Skaraberget. I brev datert (mottatt ) påklager Skaraberget vedtaket fattet av formannskapet den Jordsøker Skaraberget er, i henhold til bestemmelsene i forvaltningsloven 2 e, ikke å anse som part i saken. Selv om de/den som har klaget ikke er å anse som part(er) i saken, kan de likevel klage dersom de kan tilkjennes rettslig klageinteresse, jfr. forvaltningsloven 28 første ledd. Den innkomne klagen i konsesjonssaken blir ut fra dette å behandle på følgende måte: Formannskapet må avklare om klager har rettslig klageinteresse. Dersom formannskapet vedtar at klager har rettslig klageinteresse, skal klagen realitetsbehandles. Dersom formannskapet finner at klageren ikke har rettslig klageinteresse, må realitetsbehandlingen av klagen avvises. Et slikt vedtak er et nytt enkeltvedtak i henhold til forvaltningsloven. Klageren vil være part i saken angående rettslig klageinteresse, og kan derfor påklage vedtaket ut fra forvaltningslovens bestemmelser i 28. Vurdering: I henhold til forvaltningslovens bestemmelser har både partene, og andre som har rettslig klageinteresse, rett til å klage på forvaltningens vedtak, jfr. forvaltningsloven 28. Part er den som avgjørelsen retter seg mot, eller den som saken ellers direkte gjelder, jfr. forvaltningsloven 2 e. Det er i utgangspunktet kjøperen som er part i en konsesjonssak. Selgeren kan ha rettslig klageinteresse og dermed klagerett. Ut fra dette er det rådmannens vurdering at jordsøker i utgangspunktet ikke er part i konsesjonssaken og dermed ikke har klagerett. For at jordsøker skal ha klagerett, må han dermed ha rettslig klageinteresse. Hvorvidt en klager har rettslig klageinteresse vil bero på i hvilken grad vedtaket har faktiske og rettslige virkninger for vedkommende. Jordinteressentens tilknytning til den eiendommen som overdras er avgjørende for om vedkommende kan tilkjennes rettslig klageinteresse. I Landbruksdepartementets rundskriv M-5/2003 belyses klage og rettslig klageinteresse i punkt Det vises der til at det er lagt til grunn i praksis, med tilslutning fra sivilombudsmannen, at en nabo med interesse for jorda som tilleggsjord, som hovedregel ikke har rettslig klageinteresse i sak om meddelelse av konsesjon. Det er normalt heller ikke tilstrekkelig at naboen har vist interesse for overdragelse av hele eller deler av eiendommen, eller er blitt tilskrevet av kommunen med forespørsel om interesse for overtakelse av hele eller deler av eiendommen. Det avgjørende må være om vedkommendes tilknytning til jorda som overdras og det vil i denne vurderingen eventuelt være et moment at jorda inngår som en viktig del av ressursgrunnlaget for klagerens drift. Dersom tilknytningen er tilstrekkelig sterk, og vedtaket har klare faktiske og økonomiske virkninger for vedkommende, vil det være best i tråd med forvaltningsloven 28 å gi klagerett. Sivilombudsmannens årsmelding for 2003 inneholder bl.a. avgjørelser om rettslig klageinteresse i forbindelse med jordinteresse ved vedtak om konsesjon. På side i årsmeldingen står det i ombudsmannens svar bl.a.: Undertiden vil det imidlertid kunne være slik at vedkommende har en så vidt sterk tilknytning til

7 konsesjonseiendommen at det er best i tråd med forvaltningsloven 28 og alminnelige forvaltningsprinsipper å gi vedkommende klagerett. Dette vil etter mitt syn kunne være tilfelle når konsesjonsjorda har en tilstrekkelig stor faktisk og økonomisk betydning for den som mener seg klageberettiget, for eksempel ved at jorda inngår som en viktig del av ressursgrunnlaget for klagerens egen drift. Videre i M-5/2003 punkt står det: Dersom det settes vilkår som tilgodeser noen bestemt, vil vedkommende ha klagerett dersom førsteinstansen omgjør vedtaket sitt i klageomgangen. Det samme gjelder dersom førsteinstansen eller klageinstansen omgjør vedtaket av eget tiltak i henhold til forvaltningsloven 35 til skade for en som er tilgodesett. I denne saken ble det ved andre gangs behandling av konsesjonssaken fattet et vedtak som tilgodeser jordsøker Skaraberget. I klagebehandlingen omgjorde førsteinstansen vedtaket og jordsøker Skaraberget vil da ha klagerett. Rådmannen har utredet saken tidligere, vurderinger og begrunnet hvorfor det er innstilt slik det er gjort, ved første, andre gangs behandling av søknaden og ved den første klagebehandlingen av søknaden. I klagen fra Skaraberget er det ikke kommet nye momenter som skulle tilsi at rådmannen skulle endre sin innstilling til vedtak. Rådmannen tilrår derfor at formannskapet opprettholder vedtaket fattet den og at klagen sendes videre til behandling hos Fylkeslandsbruksstyret. Det vises til tidligere saksutredninger. Til oppfølging: Fylkeslandbruksstyret i Hedmark, postboks 4034, 2306 Hamar Knut Skaraberget, 2260 Kirkenær Jørgen Nikolai Omsted, 2260 Kirkenær Adv. Tvengsberg, postboks 2, 2261 Kirkenær

8 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L12 08/484 Johny Solvang Reguleringsplan Kirkesjøberget hytteområde 2. gangs behandling etter offentlig ettersyn Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 008/09 Formannskapet /09 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 egengodkjenner Grue kommunestyre reguleringsplanen Kirkesjøberget hytteområde, med bestemmelser, datert Behandling i FORMANNSKAPET Ordføreren trakk saken i mangel av uttalelse fra kommunelegen. Vedtak i: FS-008/09 Saken utsettes.. Sakens dokumenter: 1. Uttalelse fra Eidsiva Nettforvaltning, datert Uttalelse fra Irene og Ivar Torstensrud, datert Uttalelse fra Fylkesmannen i Hedmark, datert Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune, datert Uttalelse fra Hedmark fylkeskommune, datert Nye uttalelser til formannskapets møte den fra kommunelegen Herav som vedlegg: Reguleringsplanen Kirkesjøberget hytteområde, med bestemmelser, datert

9 Saksopplysninger: Planområdet ligger i tilknytning til Kjerkesjøen og Kjerkesjøberget gård, 9 km sørøst for Svullrya innenfor LNF-område kategori C på kommuneplanen. Området skal reguleres til fritidsbebyggelse og område for jord- og skogbruk, spesialområdene privat veg, friluftsområde land og bevaring av bygninger og anlegg og fellesområdene fellesområder generelt, fellesområde avkjørsel, fellesområde gangareal og felles lekeareal for barn. Formannskapet vedtok den å legge planen med bestemmelser ut til offentlig ettersyn. Den har ligget ute til ettersyn i perioden til Plan med bestemmelser har ligget framme på Servicetorget i Grue Rådhus og Grue Folkebiblioteket. Vurdering: Arkitektlaget AS har på vegne av tiltakshaver Rita Kirkesjøberget utarbeidet privat reguleringsforslag for Kirkesjøberget hytteområde. Sett i lys av tidligere utsendte plandokumenter og reguleringsprosessen generelt, har Arkitektlaget AS forsøkt å oppsummere både tiltakshavers og prosjekterende syn på de innkomne kommentarene i perioden for offentlig høring. Noen av tilbakemeldingene har resultert i større endringer av plandokumentene, andre i mindre omformuleringer og justeringer av planen. Nedenfor følger sammendrag av innkomne merknader som kom i forbindelse med offentlig ettersyn, samt kommentarer fra Arkitektlaget AS til merknadene (kommentarer i kursiv skrift): 1. Eidsiva nettforvaltning (EN), datert ; EN har per dags dato ikke kapasitet i eksisterende lavspentnett. EN ønsker derfor at det tas høyde for etablering av ny trafokiosk inne eller i nærheten av området. Plassering av trafo er foreslått innenfor FEO 3, eller i samråd med konsesjonshaver. EN ønsker også et tillegg i bestemmelsene vedr. utbyggers plikt å kontakte konsesjonshaver. Ønsket formulering er lagt til i bestemmelsene under pkt Irene og Ivar Torstensrud, datert Irene og Ivar er eiere av gnr 112 bnr 66. De henviser til misforhold mellom planforslagets fremstilling av deres tomt, sammenliknet med vedlagt målebrev. Opprinnelig utformingen av tomt er hentet direkte fra kommunens kartverk, og skal derfor være uendret (vi tar her forbehold om misforhold mellom opprinnelig målebrev og kommuneneskartverk). Forslag til plankart viser dog muligheten for utvidelse av tomtene. Dette innbærer bl.a. at restarealer mellom tilgrensende veger og eksisterende tomter er foreslått avsatt til område for fritidsbebyggelse, og slik kan erverves etter ønske/avtale mellom grunneiere. Dette vil forhåpentligvis kunne løse eventuelle utfordringer vedr. ingenmannsland som få ønsker å ta ansvar for. Grunneierene bemerker også forhold vedr. sin atkomstveg til eiendommen, samt sti til naturområder utenfor planområdet. Hensikten med planforslaget er nettopp å sikre disse funksjonene. Både atkomst til tomt og stitrasé er i varetatt. Verken tiltakshaver eller prosjekterende har intensjoner om endring av dette, bortsett fra eventuelt nødvendig utbedrelse av veg og sti ved etablering av nye fritidseiendommer tilknyttet vegen. Finansiering av eventuelle utbedrelser og fremtidig drift/vedlikehold må sikres i overenskomst/privatrettslig avtale (jamfør bestemmelser pkt. 7.02). Fylkesmannen i Hedmark (FmH), datert FmH minner om at planen ikke er i henhold til gjeldende kommuneplans arealdel.

10 Kommunen har anledning til å fra vike kommuneplanen hvis man finner dette fornuftig og formålstjenlig. Områdene rundt Kirkesjøen har allerede en del fritidsbebyggelse, og bebyggelsen rundt/på Kirkesjøberget er preget av forfall og lite aktivitet. Årsakene til dette er naturligvis mange og ulike, men vi mener økt aktivitet i området kanskje er den eneste måten å generere/opprettholde de verdiene (bygninger, kulturlandskap, til dels også fauna og flora, osv) vi dag finner restene av (og gjerne vil sikre/ivareta). Dette vil også kunne lette press om fritidsbebyggelse på mer uberørte og sårbare områder i kommunen. FmH minner om misforhold mellom planforslag og generelt byggeforbud-/tilgjengelighet/privatisering i 100m-sonen, og fremmer bl.a. derfor innsigelse mot planforslaget slik det foreligger. Revidert planforslag tilsier at det ikke ligger noen ny fritidsbebyggelse innenfor 50m av vassdrag. Det ligger en eldre fritidsboligeiendom ved utløpet av bekken, som er uendret av planen. Allmennhetens generelle tilgang til strandsoner etc, er forsøkt sikret enten i form av landbruksarealer (LO-1) eller som spesialområde, friluftsområde, land (SO-1). Intensjonen med planen er å øke tilgangen til disse arealene, uten å forringe kvalitetene, også for allmennheten. FmH foreslår bruk av betegnelsen friområde, men dette kan fremstå uheldig da det betinger at kommunen må erverve grunnen m/ tilhørende ansvar. FmH fremmer også innsigelse til manglende planavgrensing på plankartet, og kommenterer også flere forhold vedr. bestemmelser og plankart. Planavgrensning og andre mangler er forsøkt utbedret i vedlagt revidert plan forslag. 3. Hedmark fylkeskommune (Hf), datert Hf konkluderer i denne uttalelsen med at planen ikke kan vedtas av kommunen forut for at Hf har avgitt sin endelige uttalelse/befart området. 4. Hedmark fylkeskommune (Hf) datert HF befarte området 15.5 og v/ fylkeskommunens arkeolog. På grunnlag av dette foreslår Hf følgende: 1. Fjerne de 2 foreslåtte fritidseiendommene i BO-1, for å oppnå tilstrekkelig rom rundt bygningsmiljøet på gården Kirkesjøberget. For å ivareta/opprettholde større deler av det tidligere kulturlandskapet, samt restene av bygningsmiljøet tilknyttet gården Kirkesjøberget, er det foreslått flere grep. Selve gården slik den fremstår i dag (innenfor steinrøyser og gjerder) er både avsatt som landbruksformål og som spesialområde bevaring. I tillegg er det avsatt ett større areal som friluftsområde (SO-2) i tilknytning til gården. Dette for å ivareta/opprettholde tidligere kulturlandskap (bl.a. noen eldre steinrøyser), sikre forbindelser/tilgjengelighet mellom ulike områder innenfor planområdet, gi rom for eventuelle og naturlige leke -/tumlearealer, samt å skape en større rom/buffer mot den opprinnelige bebyggelsen på Kirkesjøberget gård. Til gjengjeld er det foreslått mulighet for to fritidseiendommer mellom gården og sjøen. Denne eventuelle bebyggelsen holder ærbødig avstand til både sjø (50m) og gård (75m). Det er også verdt å nevne at tomtene ligger atskillig lavere i landskapet enn gårdsbebyggelsen. I tillegg styrer bestemmelsene utformingen av eventuell bebyggelse på disse tomtene slik at de ikke vil forstyrre bygningsmiljøet på Kirkesjøberget gård. 2. Hf foreslår å tilføye en bestemmelse vedr. funn av automatisk fredete kulturminner. I vedlagte reviderte bestemmelser er dette forslaget tatt til etterretning og tilføyd. 6. Uttalelse fra Kommunelege, mottatt ; (kommentert av saksbehandler med tekst i fet kursiv) Det bør tas hensyn til forurensningsfaren og risiko for avrenning til vann og grunn fra hyttenes sanitæranlegg. Spesielt er det viktig å ta hensynet til drikkevannskilde/brønn i nedbørsfeltet og at forurenset vann ikke renner ut i elv og ut i vannresipienten Kirkesjøen.

11 Kommunen vil påse at miljømessig forsvarlig løsninger blir i varetatt ved behandling av søknad om utslippstillatelse. Selv om type sanitæranlegg ikke er beskrevet i planbeskrivelsen ønsker kommunelegen å presisere at kommunen setter krav til tømmeavtale, vedlikeholdsavtale og driftsoppfølging av evnt. Minirenseanlegg eller lukka septiktank. Naturlig infiltrasjon bør ikke tillates langt nede i strandsonen(10 meter fra vannresipient). Tas til etterretning. I planbeskrivelse 6.02 står det at det er muligens skal tilrettelegge for badestrand med andre aktiviteter. Kommunelegen ønsker å presisere at alle felles områder skal være tilgjengelig for allmennheten og være universelt tilrettelagt. Tas til etterretning. Kommunelegen vurderer det slik at EO6 er for nær bekk og Kirkesjøen. EO6 vil øke faren for utslipp fra sanitæranlegg, samt forringe friluftsmulighetene i området. Strandsonen bør i utgangspunktet være fri for bebyggelse. Revidert planforslag tilsier at det ikke ligger noen ny fritidsbebyggelseinnenfor 50m av vassdrag. Det ligger en eldre fritidsboligeiendom ved utløpet av bekken (E0-6), som er uendret av planen. Allmennhetensgenerelle tilgang til strandsoner etc, er forsøkt sikret enten i form av landbruksarealer (LO-1) eller som spesialområde, friluftsområde, land (SO-1). For å ikke ødelegge Kirkesjøberget som et ettertraktet frilufts og rekreasjonsområdet bør det være et total forbud mot inngjerding av hyttetomter. Tas til etterretning. Vurdering: Etter en helhetsvurdering har rådmannen ingen merknader til planen. Rådmannens innstilling opprettholdes til ny behandling i formannskapet.

12 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE- 09/80 Sigbjørn Sæther Avhending av eiendommene Refset skole og Hukusjøen barnehage Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 014/09 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. Rådmann gis fullmakt til å gjennomføre salg av Refset skole til Stiftelsen Klokkergården skole, herunder sikre kommunens og lokalsamfunnets rettigheter ved bruk og videresalg. 2. Hukusjøen barnehage legges ut for offentlig salg, Rådmann får fullmakt til å gjennomføre salget. Sakens dokumenter: Brev fra Stiftelsen Klokkergården skole, 2266 Arneberg, datert Herav som vedlegg: Brev fra Stiftelsen Klokkergården skole, 2266 Arneberg, datert Saksopplysninger: Det er tidligere vedtatt i forbindelse med sentraliseringen av Grue barne- og ungdomsskole at Refset skole og Hukusjøen barnehage skal avhendes. I den videre prosessen ble det bestemt å engasjere lokalbefolkningen på Grue vestside til å komme opp med innspill om bruk, og framtida til byggene. Etter et bygdemøte ble det satt ned ei gruppe som ville arbeide videre med mulighetene til drift av bygningene, og da spesielt med vekt på drift av samfunns-/gymsal. Denne gruppa bestod av forskjellige lag og foreninger, og ble ledet av Ola Lilleåsen. I sitt arbeid kom interessegruppa i kontakt med Klokkergården, som hadde ønsker om en overtagelse og videre drift av både Refset skole og gym-/ samfunnsal. Når det gjelder avhending av Hukusjøen barnehage har interessegruppen ingen kommentarer eller motforestillinger på at denne blir solgt på det åpne marked. Det har også vært en henvendelse fra Skogfinsk Museum om å få overta Refset skole som et lager.

13 Vurdering: Refset skole. For Grue kommunes innbyggere er det viktig at gym-/samfunnsal med tilhørende skytebane i kjeller blir driftet videre som under kommunens eie. Det har vært sterke meningsytringer om at lokalsamfunnet på vestsida skulle miste de mulighetene som finnes i bygget. Samtidig må det sees positivt at det har kommet en aktør på banen som ønsker å overta begge bygg. Dette gjør at vi slipper å gå igjennom en prosess med fradelinger av eiendommen. Klokkergården er en seriøs aktør som med en overtagelse av bygningsmassen kan gi kommunen arbeidsplasser, og en eventuell tilflytning. Rådmannen er positiv til at Klokkergården går inn som eier av eiendommen, og ber om å få gå inn i forhandlinger om overdragelse og tilhørende avtaler. Det er viktig at kommunen får inn i en avtale om å sikre den videre bruken av eiendommen, og eventuelle økonomiske rettigheter ved et videresalg. Hukusjøen barnehage. Rådmannen ønsker å klargjøre bygget for salg, og at selve salgsprosessen finner sted i løpet av sommeren 2009.

14 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-V72, GNR- 08/875 Steinar Østli Ausland Sprøyting i skog Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 015/09 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune gir, i samsvar med forskrift av 4. august 1987 om spredning av plantevernmidler i skog, Per Henrik Tvengsberg, 2256 Grue Finnskog, tillatelse til at 55 daa skogsmark, fordelt på 3 felt, blir sprøytet med Roundup som omsøkt. Vilkår: Sprøytingen må forgå i henhold til forskrift om spredning av plantevernmidler i skog. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Pegasus helicopter AS Melding om spredning av plantevernmidler fra helikopter 2 U Fylkesmannen i Hedmark; Melding om spredning av Kommunelegen i Grue plantevernmidler i skog, Grue kommune 4 U Grue kommune Uttalelse vedr. sprøyting med plantevernmidler fra helikopter i skog Herav som vedlegg: Kart Saksopplysninger: Pegasus Helicopter AS har fått i oppdrag av Per Henrik Tvengsberg å sprøyte 55 daa fordelt på 3 felt i tidsrommet 1. august september 2009 med handelspreparatet Roundup og det søkes om tillatelse til dette. I henhold til forskrift om spredning av plantevernmidler i skog, er helserådet i kommunen og Fylkesmannens miljøvernavdeling varslet. Formålet med forskriften er å sikre at spredningen av plantevernmidler i skog er faglig berettiget og at det tas nødvendige hensyn til folkehelse, naturmiljø og friluftsliv. Landbruksnemda kan sette vilkår for spredning, eller nekte spredning helt eller delvis. Fylkesmannens miljøvernavdeling skriver i sin uttalelse at gjennomføring av de innmeldte tiltakene synes ikke i vesentlig grad å ville berøre spesielle naturvernfaglige verdier eller områder av regional verdi for friluftslivet. Fylkesmannen finner på denne bakgrunn ikke

15 grunnlag for å motsette seg omsøkte sprøyting på disse arealene. Det forutsettes at sprøytingen ikke foretas nærmere enn 200 m fra permanent bolig og 50 m fra vannkilde, jfr. forskriftens 4 punkt b), og at sprøytingen for øvrig utføres ihht. forskriften. Kommunelegen har uttalt at ut i fra et helsemessig synspunkt godkjennes sprøyting av plantevernmiddelet Roundup i skogen til Per Henrik Tvengsberg. Det forutsettes at området blir godt og tydelig avmerket med skilter som informerer om sprøyting, både i og rundt selve området. Det er også ønskelig at sprøyting bekjentgjøres i lokalpressen og ved nabovarsel. Merkingen/skiltingen i området skal fjernes i god tid (2-3 uker) etter sprøyting jfr. forskrift om spredning av plantevernmidler i skog 4 og 7. Det skal utarbeides en varsling og beredskapsplan ved uhell jfr. forskriftens 6. Vurdering: Arealet som ønskes sprøytet består av 3 felt: Felt Areal daa Plantet treslag Bonitet Uønsket vegetasjon 1 20 Gran G 20 Gras/bringebær (ca. 1,2 m) 2 15 Lerk G Gras/bringebær (ca. 1,2 m) 3 20 Lerk G 23 Gras/bringebær (ca. 1,2 m) Kraftig gras og bringebæroppslag hindrer gran- og lerkeplantene i å vokse opp. Med bakgrunn i en skogfaglig vurdering, samt uttalelsene fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og kommunelegen, anbefales det at søknaden innvilges som omsøkt. Sendes: Kopi sendes: Per Henrik Tvengsberg, 2256 Grue Finnskog Pegasus Helicopter AS, pb. 186, 2061 Gardermoen Fylkesmannen i Hedmark, miljøvernavdelingen, pb. 4034, 2306 Hamar Kommunelegen i Grue, Furubo legesenter, 2260 Kirkenær

16 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /179 Jon Stømner Skatteinntektene januar 2009 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 016/09 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fatte slikt v e d t a k: Skatteinntektene for januar 2009 tas til etterretning. Sakens dokumenter: Skatteinntektene for januar Herav som vedlegg: Skatteinntektene for januar Saksopplysninger: Skatteinntektene for januar Vurdering: Skatteinngangen for januar var kr mill. Dette er kr mill. lavere enn budsjettert. Samlede skatteinntekter for 2009 er budsjettert til kr. 83,5 mill. Dette er drøye 4,2 mill. kr. mer enn den totale skatteinngangen for Det er allerede signalisert at prognosene for skatteinngangen for 2009 vil bli lavere enn budsjettert. Etter rådmannens oppfatning vil ikke den pågående finanskrisen gi fullt utslag før sommeren/ettersommeren. Hvis situasjonen utvikler seg som antatt, vil det ikke være realistisk å komme opp på nivået med fjorårets skatteinngang ( mill.). I tillegg har vi usikkerhetsmomenter som marginavsetning og korrigerte fordelingstall som vi ikke ser utslaget av før i november Justering vil event. bli foretatt i forbindelse med budsjettjustering/ tertialrapport.

17 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-A22 09/83 Paul Inge Tønseth Skolefritidsordningen - revidering av vedtekter Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 017/09 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Forslag til reviderte vedtekter for skolefritidsordningen i Grue kommune vedtas. Sakens dokumenter: 1. Tidligere vedtekter for skolefritidsordningen vedtatt i kommunestyret , sak 30/ Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen. Herav som vedlegg: Tidligere vedtekter for skolefritidsordningen vedtatt i kommunestyret , sak 30/05. Reviderte vedtekter for skolefritidsordningen. Saksopplysninger: I forbindelse med ny skolestruktur fra er det behov for å revidere vedtektene for skolefritidsordningen. Vurdering: Forslag til endringer omfatter endringer av navn pga samordningen. De vesentligste endringer består at åpningstiden endres fra kl til kl

18 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /549 Turid J. Bjerkestrand Budsjettsituasjonen til Glåmdal revisjon IKS - tilleggsbevilgning Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 018/09 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g 1. For 2009 tilleggsbevilges kr ,- til Glåmdal revisjon IKS. Etter dette vil budsjettet være i tråd med representantskapets vedtak. 2. Beløpet finansieres ved bruk av reserverte bevilgninger Glåmdal revisjon IKS bes om å vurdere alternative måter å gjennomføre revisjonen av regnskapet. 4. Glåmdal revisjon IKS bes om å legge fram forslag til endret fordeling av utgifter basert på virkelig resssursbruk og at event. selskapsavtalen endres i samsvar med dette. Sakens dokumenter: Herav som vedlegg: I tillegg vedlegges: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 8 I Glåmdal revisjon IKS Budsjettsituasjonen 2009 for Glåmdal revisjon IKS Selskapsavtalen datert Ikraft Samarbeidsavtale datert Avtale om revisjonstjenester mellom Grue kommune og Glåmdal revisjon IKS datert Saksopplysninger: Bevilgningen til Glåmdal revisjon IKS ble i forbindelse med budsjettbehandlingen for Grue kommunes budsjett ( ) redusert med kr ,-. Representantskapet i Glåmdal revisjon IKS har behandlet dette og i vedlagte brev redegjort for bakgrunnen for at det nå bes om at bevilningssaken tas opp til ny vurdering.

19 Vurdering: Når budsjettet for Grue kommune ble lagt fram for politisk behandling i kommunestyret kom det forslag på å kutte utgiftene til revisjon til fordel for oppvekst. Dette ble enstemmig vedtatt. Vedtaket har skapt problemer for budsjettet til Glåmdal revisjon IKS og representantskapet har behandlet saken. Vedlagte brev redegjør for bakgrunnen for at de nå ber om en ny vurdering av bevilgningssaken. I innstillingen til budsjett fra formannskapet var representantskapets forslag lagt inn dvs. kr ,-. Budsjettet ble i kommunestyret kuttet til kr ,-. De siste årene har utgiftene til revisjon vært kr ,-, kr ,-, kr ,- og ,- i henholdsvis 2008, 2007, 2006 og På grunn av ledighet i stillingene som forvaltningsrevisorer har vi noen år fått tilbake penger. Nå er disse stillingene besatt. 40 % av utgiftene til Glåmdal revisjon dekkes etter innbyggertall og resten etter medgått tid. På denne måten vil ikke kommunene oppnå gevinster ved å bli flinkere, men være med å dekke utgiftene til andres kommuner. Det kunne være interessant at virkelig ressursbruk ble lagt til grunn for utmåling av faktura. Dette er i seg selv en motivasjon til reduserte utgifter og et symbol på hvor dyktige/ikke dyktige den enkelte kommune er. Det bes derfor om at Glåmdal revisjon IKS vurderer virkelig ressursbruk som utgangspunkt for fordeling av utgifter mellom kommunene. Uansett bes det om framleggelse av ressursbruk for selve regnskapet til Grue kommune ved avregningen det enkelte år. For Grues del er det av stor verdi med tett dialog med revisjon løpende gjennom året. Tidligere mottok vi i større grad revisjonsrapporter gjennom året. På denne måten kunne vi tidlig få beskjed om feil i praksis og rette disse. De senere årene har dette endret seg, og det er i stor grad momskompensasjonen gjennom året utover selve årsavslutningen som er det vi ser regelmessig. Revisjonsrapportene har uteblitt. Nå opplever vi at tyngden kommer midt i selve avslutningen i de hektiske dagene før den når regnskapet skal leveres. Dette oppfattes som lite tilfredsstillende. Mye av dette kunne kanskje vært tatt tidligere for eksempel i løpet av høsten. Spørsmålet man kan stille er dermed hva vi får igjen for de kronene vi bruker til revisjon og om det er mulig å utnytte mer at dette budsjettet. Det er derfor ønskelig at representantskapet vurderer alternative måter å gjennomføre revisjonen av regnskapet. Blant annet er det ønskelig med tettere dialog og større tilstedeværelse. Det er også ønskelig i større grad å kunne delta i planleggingen av gjennomføringen av revisjonen både i forhold til tidspunkt og forberedelse. Bakgrunnen er behovet for større forutsigbarhet med hensyn til disponeringen av våre egne ressurser. Dette kan eventuelt hensyntas i en revidert selskapsavtale.

20 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /693 Kari Andreassen God selskapsstyring i Grue kommune Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 019/09 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Rådmannens forslag til God selskapsstyring i Grue kommune punkt 1-12 vedtas som retningslinjer for kommunens selskapsstyring framover. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Glåmdal Regionråd God selskapsstyring Herav som vedlegg: Forslag til god selskapsstyring - januar 2009 Saksopplysninger: Rådmannsutvalget i Glåmdalsregionen har utarbeidet felles forslag til God selskapsstyring. Forslaget er utarbeidet etter innledende diskusjoner i Glåmdal regionråd og etter innspill fra den enkelte kommune Etter hvert har flere kommunen ferdigstilt ulike former for eierskapsstrategier og eierskapsmeldinger. Sammen med et grunnleggende arbeid fra KS sin side og arbeidet med statens eierskapsstrategi for alle typer statlige eierinteresser (St. meld. 13 Et aktivt og langsiktig eierskap), har en etter hvert fått et referansegrunnlag som også kunne benyttes for arbeidet med tilsvarende problemstillinger i Glåmdalskommunene. For kommunal sektor har behovet for denne type eierskapsstrategier aktualisert seg først og fremst av tre grunner: Stadig større del av den kommunale virksomhet flyttes ut i kommunale selskaper Nytt lovverk og ny beste praksis gir stadig tydeligere rammer rundt styring av offentlige selskaper Noen uheldige eksempler og granskingen av disse har forsterket behovet for å få på plass omforente kjøreregler og forebyggende retningslinjer

21 Prinsipper for God selskapsstyring Dokumentet God selskapsstyring i Grue kommune gir en oversikt over de ulike selskapsformer og de formelle rammene rundt disse. De meste aktuelle selskapsformene er: Kommunalt foretak KF Interkommunalt selskap IKS Aksjeselskap Stiftelse I det etterfølgende kapitlet redegjøres det for hvilke roller kommunens organer har i styringen av kommunens selskaper kommunestyret, formannskapet, ordfører og rådmann. En spesiell problemstilling og den er svært vanlig er kommunens rolle som hovedkunde i eget selskap. Her belyses problemstillinger som bestiller-utfører, egenregi og krysssubsidering. Til slutt beskrives hovedrollen i styringen av selskapene internt medlem i representantskap/generalforsamling, styremedlem og daglig leder. Helt til slutt drøftes to spesielle problemstillinger habilitet og godtgjørelser. Spesielt bes kommunestyret merke seg drøfting og føringer i forhold til inhabilitet i selskaper som er egne rettssubjekter. Den teoretiske drøftingen av ulike rammer for kommunal selskapsdannelse og selskapsstyring, oppsummeres til slutt i 12 punkter for God selskapsstyring. Det er disse 12 prinsippene som kommunestyret inviteres til å vedta som felles plattform for eierstyring i selskaper kommunen er involvert i. Rådmannsutvalget mener disse reglene vil: Gi noen felles kjøreregler for de som er involvert i selskapsstyringen både fra eiersida og i selskapene Vil forbygge dobbeltroller og inhabilitet Øke kommunestyrets mulighet til å utøve aktivt eierskap Vurdering: Rådmannen støtter rådmannsutvalgets forslag til god selskapsstyring, og mener et felles styringsdokument for alle Glåmdalskommunene vil gi et godt grunnlag for en god og samkjørt selskapsstyring i årene fremover.

22 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /75 Hans G. Kalleberg Delegasjonsreglementet - årlig justering Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 020/09 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Revidert delegasjonsreglement vedtas. Sakens dokumenter: Revidert delegasjonsreglement. Herav som vedlegg: Revidert delegasjonsreglement. Saksopplysninger: Delegasjonsreglementet for Grue kommune ble sist revidert i kommunestyrets møte , sak 09/07. Det er tidligere vedtatt at reglementet justeres årlig med innarbeiding av nye lover og lovendringer. Vurdering: Delegasjonsreglementet har vært til høring hos enhetslederne. Det er fremmet endringsforslag fra enhetsleder for landbruk og teknikk, enhetsleder familie og helse samt et par endringer foreslått av rådmann. Endringsforslagene berører følgende lover: 24. Delingsloven av 23. juni 1978, nr. 70, 1-2. Satt inn eget avsnitt Lov om eiendomsregistrering. 33. Plan og bygningsloven av 14. juni 1985, nr. 77 med tilhørende forskrifter. Nytt oppsett. 43. Lov nr. 74 Lov om hundehold (hundeloven). Tatt inn i reglementet. 60. Serveringsloven av 13. juni 1997, nr. 55. Ny: Endringslov til serveringsloven av 21. desember 2007 nr. 133.

23 Tidligere reglement gis ny nummerrekkefølge fra lov Saker vedrørerende kommunens faste eiendommer. Nytt punkt 3 ang fullmakt til å selge kommunale tomter. Nytt punkt 4 (tidligere 3): Beløp endret fra kr ,- til kr , Endeltvedtak etter forvaltningsloven av 10. februar 1967, 2 b og 28, 2. ledd Nærmere utdyping i to nye avsnitt. I henhold til bestemmelsene om intern delegering, vil rådmann videredelegere til enhetsledere og andre. Kopi av videredelegeringen vil bli utlevert kommunestyrets medlemmer.

24 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /990 Hans G. Kalleberg Registrering av verv og økonomiske interesser - Styrevervregisteret Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 021/09 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Grue kommune åpner for registrering av folkevalgtes og ansattes verv og økonomiske interesser m.v. i henhold til lokalt reglement for styrevervregisteret. Registerførende enhet legges til politisk sekretariat for de folkevalgte og fagleder på Servicetorget for ansatte. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 X Lokalt reglement for styrevervregisteret Herav som vedlegg: Utkast til lokalt reglement for styrevervregisteret. Saksopplysninger: Kommuner, fylkeskommuner og kommunalt eide selskaper er på bakgrunn av sin funksjon og rolle avhengig av at allmennheten har tillit til at myndighetsutøvelse og produksjon ivaretas på en best mulig måte. En måte å styrke kommunesektorens omdømme på er at det skapes åpenhet knyttet til hvilke roller enkeltpersoner har. Sentralstyret i KS har derfor besluttet å opprette et webbasert register hvor folkevalgte, ansatte og styremedlemmer kan registrere sine verv og økonomiske interesser. Webregisteret blir åpent for allmennheten gjennom som legges på KS sine hjemmesider. Den enkelte virksomhet kan dessuten legge en link fra sine egne hjemmesider til registeret.

25 På bakgrunn av bl.a. personvernlovgivningen vil registreringen være frivillig for den enkelte. KS håper imidlertid at medlemmene ser seg tjent med å tilknytte seg registeret, og oppfordrer derfor til at det fattes vedtak om tilknytning i kommunestyret og de ulike selskapenes styrer. Utover virksomhetens arbeidskostnader med å registrere opplysningene, vil tilknytningen til registeret være kostnadsfritt for kommunen/selskapet. Kriterier for registrering Da registreringen er frivillig, kreves det samtykke fra den enkelte. Sentralstyret i KS har imidlertid vedtatt følgende veiledende retningslinjer for hva som kan registreres. Når kommunen eller selskapet skal vurdere hvilke opplysninger som bør registreres, vil en god regel være å se hen til registerets formål størst mulig åpenhet slik at mistanke om dobbeltroller unngås. I denne vurderingen bør det imidlertid tas høyde for at det skal være overkommelig og hensiktsmessig å registrere sine verv og økonomiske interesser i tillegg til hensynet til å ajourføre opplysningene. KS anbefaler at det utarbeides lokale retningslinjer for hva som skal registreres. Retningslinjer for hvem kan registrere sine verv og økonomiske interesser Folkevalgte: Opplysninger som registreres: Hvilken kommune/fylkeskommune Hvilket parti Type verv som folkevalgt (ordfører, varaordfører, utvalgsmedlem m.v.) Mottas fast godtgjøring/frikjøpsordning. På dette spørsmålet svares det bekreftende eller avkreftende. Det er kun fast godtgjøring som skal oppgis da møtegodtgjørelse vil variere med antall gjennomførte møter. Størrelse på eventuell fast godtgjøring/frikjøpsordning for vervet. Vurdering: Vedlagte utkast til lokalt reglement for styrevervregisteret, bygger på det sentrale forslag fra KS. En kommune som ønsker å åpne for registrering av ansattes verv/interesser, må i henhold til Hovedavtalen drøfte dette med arbeidstakerorganisasjonene lokalt før vedtak treffes. Det henvises her til Hovedavtalens del B 3-1. Drøftingsmøte er ikke avholdt da rådmann i første omgang ikke legger opp til at andre ansatte enn rådmann og enhetslederne? blir registrert. Dette er tatt opp på ledermøte xxxxxx Argumentene som KS henfører for å opprette dette registeret er riktige for å øke kommunesektorens omdømme. Det kan i utgangspunktet stilles spørsmål ved hvor god denne ordningen er i og med at registreringen er frivillig. Verdien av registeret er avhengig av at folkevalgte og berørte ansatte fortløpende oppdaterer opplysningene i registeret eller sender melding til kommunen om slike. I kommunens personalhåndbok er de etiske retningslinjer for de folkevalgte og ansatte i Grue kommune innarbeidet. Ordningen med personregister for medlemmer av kommunestyre og for rådmann og enhetsledere som ble innført i 1991, videreføres uavhengig av nyordningen med den frivillige registreringen i KS.

26

27 GRUE KOMMUNE Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-F47 08/208 Kari Andreassen Oppretting av Solør interkommunale barneverntjeneste Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 022/09 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g: Verstkommunesamarbeid opprettes fra 1. juni 2009 med Åsnes som vertskommune. Det inngås samarbeidsavtale mellom deltakende kommuner. Rådmannen gis fullmakt til å inngå samarbeidsavtalen. I forbindelse med opprettelsen av samarbeidet, overføres de ansatte i Grue kommune til Åsnes kommune. Rådmannen gis fullmakt til i samarbeid med Åsnes kommune, overføre de ansatte fra Grue kommune til Åsnes kommune. Det gis tilslutning til at det opprettes 4 hele stillinger i den felles barnevernstjenesten, Leder, kontorfaglig stilling og to saksbehandlere. Det gis tilslutning til at administrative kostnader fordeles mellom samarbeidskommunene ut fra den respektive kommunes andel av barn 0 17 pr. 1. januar budsjettåret. Kostnader til tiltak overfor barn, sakkyndig bistand og øvrige kostnader knyttet til barn og foreldre, dekkes av den enkelte kommune. Det gjennomføres evaluering av samarbeidet pr. 31. desember 2009 og 30. juni Rapportene behandles politisk. Sakens dokumenter: Rapport vedr. utredning av oppretting av Solør interkommunale barneverntjeneste. Herav som vedlegg: Rapport vedr. utredning av oppretting av Solør interkommunale barneverntjeneste. Saksopplysninger: Sammendrag

28 I denne sak legger rådmennene i Åsnes, Grue og Våler kommuner frem felles saksfremlegg for opprettelse av et felles barnevernskontoret i Solør. Kommunene engasjerte Berit Arnesen fra Barnevern-Bistand til å utrede grunnlaget og alternative løsninger for den felles barneverntjenesten. Arbeidet ble påbegynt 1. september og rapporten ble levert 28. desember Rapporten følger som vedlegg 1. Samarbeidet kommunene mellom opprettes som vertskommunemodell der Åsnes er vertskommune. Vertskommunesamarbeid forutsetter en samarbeidsmodell for være lovlig. Bemanning og organisering Rådmennene i Åsnes, Grue og Våler har vurdert rapporten utredning av bemanning. Som rapporten dokumenterer, er det betydelige utfordringer innen barnevernstjenesten i Solør. Rådmennene mener derfor det er behov for en styrkning av tjenesten i vår region. Rådmennene har funnet å kunne anbefale en styrkning av tjenesten med til sammen 3,1 årsverk. Ett årsverk ledelse av barnvernstjenesten. Tjenesten vil ha behov for en leder som kan ivareta den koordineringen en felles barnevernstjeneste vil ha behov for. Det er også et betydelig behov for å utvikle en felles kultur i det sammenslåtte kontoret. Selv om avstandene fra Våler til Grue er kort, er det til dels betydelige forskjeller i arbeidsmetode og intern kultur mellom de tre kommunene. De tre kommunene har til sammen 0,9 årsverk kontorfaglig støtte. Rådmennene foreslår å utvide denne funksjonen til ett årsverk. Kontorfaglige oppgaver er for eksempel kontroll av timelister fra støttekontakter, rapportering, søknad om ulike prosjektmidler osv. Rådmennene mener kontoret i første omgang får øke med to saksbehandlere. En økning i antallet saksbehandlere vil styrke kapasiteten på saksbehandlingen med i størrelsesorden 20%. Det er en betydelig økning. Rådmennene støtter rapportens beskrivelse av organisering med en personalleder og tre fagledere. Kostnadsfordeling Det har vært vurdert ulike fordelingsmodeller for deling av kostnadene mellom kommunene. I finansieringssystemet for kommunene, mottar den enkelte kommune inntekter pr. innbygger. Det taler for at den enkelte kommune også dekker kostnadene til direkte tiltak overfor barn/ foreldre/ familie. Kostnader for å holde drive kontoret (lønninger, telefon, leie osv) fordeles ut fra en gitt fordelingsnøkkel. Rådmennene mener en nøkkel bør være enkel, samtidig som den er knyttet til finansieringssystemet og den forventede ressursbruken i kontoret. Ut fra disse kriteriene, er det valgt å anbefale en fordeling ut fra antallet barn i aldersgruppen 0 17 år. Det er i denne aldersgruppen de fleste som mottar tjenester fra barnevernet, befinner seg. Med antallet barn ved nyttår 2008, blir fordelingen: Fordelingsnøkkel Felleskostnad Innbyggere 0-17 Andel Åsnes ,8 % Grue ,6 % Våler ,6 % Sum Kostnadsfordeling administrative kostnader