Ikkje offentlege saker går berre til møtande styremedlemmer.

Transkript

1 MØTEINNKALLING Høgskulestyret Dato: kl. 10:00 Sted: Fossbygget, møterom 1 i Sogndal Arkivsak: 14/00725 Arkivkode: 011 Det vert med dette kalla inn til styremøte i HiSF-styret tirsdag 16.desember Møtet er lagt til høgskulen sine lokalar i Sogndal, Møterom 1 i Fossbygget. Møtestart kl. 10:00. Vi har motteke forfall frå Liv Horvei. Vara Bente Nesse vert med dette kalla inn. Andre forfall må snarast meldast til sekretariatet ved Britt Totland, e-post britt.totland@hisf.no eller mobil Ikkje offentlege saker går berre til møtande styremedlemmer. Leiar av Noregs mållag, Marit Aakre Tennø vil vere med på styremøtet frå kl 12:00. Ho vert og med på lunsjen. SAKSKART Side Vedtakssaker 66/14 14/ Godkjenning av innkalling og sakliste 3 67/14 14/ Godkjenning av møtebok frå /14 14/ Budsjett /14 14/ Førebuing til møte med statsråd Røe Isaksen /14 14/ Oppnemning av valstyre 18 71/14 14/ Forslag til justert møteplan for styret 19 72/14 14/ Ansvarsområde for instituttleiar 20 73/14 14/ /14 14/ Tilsetjing i stilling som Dosent II ved Avdeling for samfunnsfag - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led Tilsetjing i stilling som Professor II ved Avdeling for samfunnsfag - Unntatt etter offentlighetsloven Offl

2

3 66/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Sakshandsamar Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Innkalling og sakliste vert godkjent slik den ligg føre. 3

4 67/14 Godkjenning av møtebok frå Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Sakshandsamar Britt Totland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Møtebok frå møte i Høgskulestyret vert godkjent Saksvedlegg: Møtebok frå styremøte Vedlegg til sak 4

5 Møtebok for Høgskulestyret Møtestad: Møterom 1, Fossbygget, Sogndal Dato: Tidspunkt: 09:00 11:00 Følgjande medlemar møtte: Namn Funksjon Vara for Heidi-Kathrin Osland Styreleiar Olav Grov Medlem Olav Refsdal Medlem Bente Nesse Varamedlem Liv Horvei Frode Olav Haara Medlem Geir-Kåre Resaland Medlem Knut Rydgren Medlem Ingunn Skjelbreidalen Medlem Liv Synnøve Bøyum Medlem Ingrid Moe Albrigtsen Medlem Guro T. Gjerstadberget Medlem Frå administrasjonen møtte: Namn Rektor Åse Løkeland Personaldirektør Wenche Fjørtoft, referent SAKSKART Side Vedtakssaker 60/14 14/ Godkjenning av innkalling og sakliste Feil! Bokmerke er ikke 1

6 definert. 61/14 14/ Godkjenning av møtebok frå Feil! Bokmerke er ikke definert. 62/14 14/ Tilsetjing i stilling som rektor - Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led Feil! Bokmerke er ikke definert. 63/14 14/ Budsjett hovudval 64/14 14/ Nominering av kandidatar til styret for perioden /14 Ymse Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert. Feil! Bokmerke er ikke definert. VS 60/14 Godkjenning av innkalling og sakliste Delt ut i møtet: Referat frå sentralt IDF-møte Innkalling og sakliste vart samrøystes godkjent. Vedtak Høgskulestyret : Innkallinga vert godkjent. Styret har slik sakliste for møtet: Saksnr Innhald VS 60/14 Godkjenning av innkalling og saksliste VS 61/14 Godkjenning av møtebok frå møte VS 62/14 Tilsetjing i stilling som rektor (uoff) VS 63/14 Budsjett Hovudval VS 64/14 Nominering av kandidatar til styret for perioden VS 65/14 Ymse VS 61/14 Godkjenning av møtebok frå

7 Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : Møtebok frå styremøte vert godkjent. VS 62/14 Tilsetjing i stilling som rektor Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : I stilling som rektor for åremålsperioden vert tilsett etter følgjande rangering: 1. Rasmus Stokke 2. Anne-Grethe Naustdal 3. Ole Schanke Eikum VS 63/14 Budsjett 2015 Hovudval - drøftingssak Samrøystes vedtak. Vedtak Høgskulestyret : Styret ber rektor arbeide vidare med budsjett 2015 i tråd med prioriteringane som er gjort i denne saka. VS 64/14 Nominering av kandidatar til styret for perioden Framlegg til vedtak Styret oppnemner følgjande arbeidsgruppe som får i oppgåve å nominere kandidatar til styret for perioden : Styret endra vedtaket til å lyde: Styret oppnemner følgjande arbeidsgruppe som får i oppgåve å nominere kandidatar til styret for perioden : Eli Nummedal Leif Longvanes Olav Grov 1 studentrepresentant frå styret Ny rektor skal rådførast i prosessen Rektor er sekretær for arbeidet. Styret gjer endeleg vedtak i saka. 3

8 Styret sitt framlegg til vedtak vart samrøystes vedteke. Vedtak Høgskulestyret : Styret endra vedtaket til å lyde: Styret oppnemner følgjande arbeidsgruppe som får i oppgåve å nominere kandidatar til styret for perioden : Eli Nummedal Leif Longvanes Olav Grov 1 studentrepresentant frå styret Ny rektor skal rådførast i prosessen Rektor er sekretær for arbeidet. Styret gjer endeleg vedtak i saka. 65/14 Ymse Det var ingen saker under ymse. 4

9 68/14 Budsjett 2015 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 113 Sakshandsamar Karianne Bergheim Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Med atterhald om endringar i føresetnader i tildelingsbrevet frå Kunnskapsdepartementet, fastset styret slike hovudrammer for budsjettet 2015: Avdeling (tal i tusen kr) 2015 AHF AIN ALI ASF Fellestenester og institusjonsnivå Sum Rektor får fullmakt til å disponere midlane innanfor dei hovudmål som ligg til grunn for budsjettframlegget for Styret føreset at rektor gjev underordna leiarar fullmakt til å disponere budsjettet for sine einingar. 2. Styret ber rektor vurdere ytterlegare innspel frå avdelingane til budsjett 2015 i samband med årsoppgjeret for Saksvedlegg: Uprenta vedlegg: Budsjett 2015 Oversikt over budsjettinnspela Det visast også til styremøte der budsjett hovudval vart drøfta. Saksframstilling Saka har følgjande oppbygging: 1. Bakgrunn 2. Budsjettramme Framlegg til budsjett Avdelingar og einingar sine innspel til budsjett Oppsummering budsjett Utfordringar / risikovurderingar 7. Tildeling til einingane 5

10 1. Bakgrunn Saka blir utarbeidd med utgangspunkt i: Stortingsprop. 1 S ( ) Statsbudsjettet for budsjettåret 2015 Strategiplan Sak 63/14: Budsjett hovudval Sak 53/14: Studietilbod og opptakskapasitet Sak 52/14: Delårsrapportering 2. tertial 2014 Styret gjorde følgjande vedtak i sak 63/14 Budsjett 2015 hovudval: «Styret ber rektor arbeide vidare med budsjett 2015 i tråd med prioriteringane som er gjort i denne saka.» 2. Budsjettramme 2015 Forslag til statsbudsjett for 2015 vart lagt fram 8. oktober av regjeringa Solberg. Regjeringa har hatt drøftingar med KrF og Venstre etter dette og det er komme til semje om ein budsjettavtale for Sidan det endelege Statsbudsjettet først blir vedteke i midten av desember, har vi i dette budsjettframlegget teke utgangspunkt i ramma som går fram av forslaget til Statsbudsjett for 2015, og som vart lagt fram for styret i november. Tabellen syner framlegget til Statsbudsjett 2015 for HiSF: Budsjettramme Konsekvensjusteringar Nye studieplassar i Nye studieplassar i RNB Nye studieplassar i Kategoriendring for grunnskulelærarutdanningane i Kategoriendring av barnevernspedagogutdanninga i Pris og lønnsjustering Nye rekrutteringsstillingar Éin rekrutteringsstilling i helse- og sosialfag, lærarutdanning og ingeniørutdanning Andre endringar Etter- og vidareutdanning av lærarar Vidareføring av styrkinga av strategisk ramme frå RNB Utstyrsmidlar til sjukepleie og ingeniørutdanning 959 Avbyråkratisering og effektivisering Innføring av studieavgift for studentar utanfor EØS området og Sveits Resultatbasert utteljing utdanningsinsentiv Resultatbasert utteljing forskingsinsentiv 715 Budsjettramme tal i tusen kr Etter forhandlingar om Statsbudsjettet for 2015 har vi fått signal om følgjande endringar: Innføring av studieavgift for studentar utanfor EØS området og Sveits kan bli reversert. Effekten for HiSF vil vere ei auke i inntekter på kr 0,98 mill Tilleggsløyvinga på kr 50 mill til RBO til sektoren. Evt. effekt for HiSF er usikker 6

11 Nye stipendiatstillingar Auke av innsparing for å oppnå avbyråkratisering, dvs. eit generelt kutt. Dette vil også få effekt for HiSF Den samla effekten av endringane etter handsaminga i Stortinget er usikker og er difor ikkje innarbeida i budsjettet. Rektor legg fram eit budsjett for 2015 som viser eit overskot på 0,26 mill kr. Dette er om lag 0,1 mill kr mindre enn i styresaka i november. Vi har omarbeidd prognosen noko ut frå meir kunnskap om stoda enn vi hadde i november. Driftsnivå 2014 Rekneskapsrapporten 2. tertial 2014 (styresak 52/14) viste at institusjonen har god økonomistyring. Overskot på institusjonsnivå pr 31. august 2014 var på 12,5 mill kr. Det endelege resultatet for 2014 vil ein først få vite når årsoppgjeret for 2014 er ferdig. 3. Framlegg til budsjett 2015 Tabellen under viser hovudpostane i budsjettframlegget for 2015 samanlikna med budsjett 2014: Budsjett 2014 Budsjett 2015 Endring Løyving frå KD ,63 % Andre inntekter ,61 % Sum inntekter ,44 % Investeringar ,53 % Lønskostnader ,23 % Andre driftskostnader ,07 % Sum kostnader ,90 % Budsjettbalanse Nedanfor vil vi gå gjennom hovudpostane i tabellen over. 3.1 Inntekter 2015 Inntektssida i budsjettet er samansett av: Budsjetterte inntekter i 2015 tusen kr Løyving i Statsbudsjettet Fordring HiSF Oppdrag (studiepoengløyving) Dekningsbidrag Materialpengar 960 Sum Løyvinga i Statsbudsjettet 2015 er i samsvar med tabellen innleiingsvis. Både dekningsbidrag og eigenfinansiering (bidrag frå institusjon) skal synleggjerast i budsjett og rekneskap. Budsjettert nivå er om lag det same som for Materiellpengar er budsjettert ut frå gjeldande satsar og studenttal. 7

12 3.2 Kostnader Investeringar Investeringsnivået vart i 2014 redusert med 1 million kr. Dette nivået vert føreslått vidareført i Det er behov for ei oppgradering av lokala i Førde, og det er difor løyva kr 1 mill til dette føremålet i budsjettet for Det er ikkje løyva særskilte mildar til oppgradering av stasjonære PC ar til bærbare PC ar i budsjett for 2015, då det er tilstrekkelege avsetjingar i rekneskapet for dette. I Statsbudsjettet for 2015 er det løyva kr 0,96 mill til investering i lab utstyr for AIN og AHF. Midlane er fordelt 50/50 mellom dei to avdelingane. Som eit viktig HMS tiltak er det løyva kr 0,4 mill til ein ny feltbil på AIN (ligg på drift). Lønskostnader Personalkostnadene utgjer om lag 62 % av kostnadsramma, og er den største enkeltkategorien i budsjettet, på 225,9 millionar kr. Budsjett for 2015 er basert på ny ressursfordelingsmodell som legg opp til fordeling av ressursar med utgangspunkt i kandidatmåltal og studiepoengproduksjon. Styret vedtok i styremøtet i september at modellen skulle leggast til grunn i budsjettet, men at ein ikkje skulle endre årsverkrammene med meir enn +/- 2 %. Det studieprogrammet som nå er foreslått for studieåret 2015/16 er i hovudsak i samsvar med studieprogrammet for 2014/15. Det vil seie at på totalnivå vil ramma på årsverk vere om lag den same. Ressursfordelingsmodellen er oppdatert med fylgjande sidan styremøtet i november: - Kandidatmåltall vedteke på styremøte 29. oktober - Årsstudium er lagt inn med måltal - Master i landskapsplanlegging har null-opptak hausten Bachelor i energi, elkraft og miljø får auka ressursar Avdelingane si faglege årsverkramme frå ressursfordelingsmodellen vert endra slik: Avdeling 2014_ _2016 Endring AHF 33,60 33,35-0,25 AIN 23,84 23,67-0,17 ALI 57,31 58,20 0,89 ASF 46,79 46,15-0,64 Sum 161,54 161,37-0,17 Som tabellen viser er det ikkje vesentlege endringar i den faglege årsverkramma samanlikna med fjoråret. Basert på styrevedtak er det +/- 2 % endring som ligg til grunn. Vidare er årsverkrammene for den enkelte avdeling oppdatert med fou ressursar. I budsjettet for 2014 vart det løyva kr 1,6 mill i strategiske midlar basert på måltala for å kompensere for meiropptak. På styremøtet i november gav styret signal om å oppretthalde resursane knytt til undervisning. Med basis i dette er det i budsjettet for 2015 løyva kr 1,6 mill som justering for uheldige utfall av den nye ressursfordelingsmodellen. Desse midlane er lagt sentralt. I tillegg til den faglege årsverkramma frå ressursfordelingsmodellen, er det nokre forhold som kjem i tillegg (direkte i budsjettmodellen) i det ordinære budsjettet. 8

13 Det er innarbeidd ein auke på to administrative stillingar i budsjettet. Dette gjev eit tilskot til å betre den administrative bemanninga som i dag ikkje er i samsvar med 70/30 delinga mellom fag og administrasjon. Den viktigaste grunnen til denne auken er eit stort behov for administrative tenester. I tillegg har Studentparlamentet spelt inn behov for finansiering av full stillinga for leiaren. Det er lagt inn ei auke på 0,5 årsverk knytt til dette slik at ein finansierer eitt heilt årsverk frå andre halvår I styremøtet i juni 2014 støtta styret eit forslag til strategisk utvikling av fou, dette er innarbeidd i budsjettforslaget for 2015 med kr 1,3 mill. Andre driftskostnader Husleige og energi blir omtala i eige punkt. Likeeins vil Fou og utviklingsmidlar bli omtala i eige punkt, sjølv om kostnadene dels høyrer heime under lønsutgifter eller andre driftskostnader. Endring andre driftskostander 2015 tusen kr Budsjett Budsjett Auke Auken relaterer seg hovudsakeleg til følgjande forhold: Forklaring tusen kr Generell prisauke Auka kostnader som følgje av løyving vidareutdanning lærarar Auka strategiske midlar FoU og driftsmidlar Auka kostnader Kopinor 174 Auka kostnader velferdstilskot, støtteordningar ol 202 Sum auke andre driftskostnader Kommentar til postane: ALI fekk løyvd kr 2 mill til vidareutdanning for lærarar, som medfører ein tilsvarande auke i kostnader når ein set i verk tiltaket. I styremøtet i juni 2014 fekk forslaget til strategisk utvikling fou støtte i styret, og dette er innarbeidd i budsjettforslaget for Vidare er driftsmidlar til fou er justert opp i høve 2014 budsjettet som følgje av auken i tal stipendiatar i Statsbudsjettet for Vi har fått info om auke i Kopinor avgifta for 2015, som også er teke omsyn til i budsjettet. Noko av auken vil overførast i auka materialpengar til studentane (auke frå 130 kr/semester/student til 150 kr/semester/student). Nokre velferdstilskot, støtteordningar, reisekostnader og liknande er justert opp, då vi ser at dei faktiske kostnaden dei siste åra har vore noko høgare enn det som har vore lagt til grunn i budsjettet. Husleige og energi Oversikt over endring i husleige og energi i høve til budsjett 2014: 9

14 Endring husleige 2015 tusen kr Budsjettert leigebeløp 2015 (inkl kr 3 mill avsetnad Gymnasbygget) Budsjettert leigebeløp 2014 (inkl kr 3 mill avsetnad Gymnasbygget) Auke Endring energi 2015 tusen kr Budsjettert straum Budsjettert straum Auke 111 Husleigeramma er sett til kr 62,58 mill i Auken i husleigekostnad samsvarer med forventa prisauke i Løyvinga frå KD på kr 3 mill til realisering av tredje byggesteg bli avsett inntil arbeidet med innflytting i Gymnasbygget startar. Tidlegare år er det løyvd midlar gjennom strategiske midlar til overtakinga av Gymnasbygget, og avsetnaden utgjorde pr kr 2,49 mill. Når ein justerer for avsettingane for 2014 og 2015 blir totale avsettingar kr 8,49 mill. Energikostnadene er forventa å bli på same nivå som budsjettert i 2014, og auken samsvarer med forventa prisauke i Styrking av fou Ressursar til fou til avdelingane skjer etter prinsippa i ressursfordelingsmodellen. Tabellen syner utvikling av avdelingane sin fou ressurs frå studieåret i tal arbeidstimar. Studieår Avdelingsressurs fou * 23 %-en er halden utanfor i desse tala. Avdelingsressursane til fou redusert med 0,43 % i høve til inneverande studieår. Basisressurs (8,75 % av undervisningsmengde og talet på fyrstestillingar/professor/dosent) er noko redusert frå 2014 då tal fyrstestillingar/professorar er redusert med 2 stillingar. Det har vore ein auke i resultatressurs (endring i tal disputasar, publikasjonspoeng og inntekter frå NFR/EU) på 25 % frå Auken i resultatressursen frå departementet gjennom resultatbasert omfordeling av midlar (RBO) gjev ei auka løyving på kr 0,715 mill. I tillegg vil tilleggsløyvinga frå forliket om statsbudsjettet på 50 mill til RBO kunne gje ei ekstra auke dersom departementet legg til grunn same fordelingsnøkkel på ekstraløyvinga som for hovudløyvinga, men fordelingsnøkkelen for denne potten er per i dag ikkje klar. Total resultatløyving til fou gjennom RBO er per i dag kr 3,406 mill for 2015 mot kr 2,691 mill for I tillegg er det i framlegget til statsbudsjett tildelt ei ny stipendiatstilling til helse- og sosialfag, lærarutdanning eller ingeniørutdanning på kr 1,1 mill. Styret har løyvd midlar for 2013 og 2014 til fire ulike fou-stipend med ei total kostnadsramme på totalt 3,848 millionar kroner. Det blir og løyvd strategiske fou-midlar til forskingsleiing og drift av fem strategiske forskingsprogram og eit senter på totalt kr 1,78 mill. I oppfølging av styresak om strategisk utvikling av fou frå juni 2014 blir det og løyvd totalt kr 1,3 mill til eit fond for infrastruktur, strategiske utviklingsmidlar og eit kompetansehevingstiltak i skriving. 10

15 Utviklingsmidlar Utviklingsmidlar for inneverande år utgjorde 7,1 mill kr. Nokre av postane som tidlegare år har inngått i utviklingsmidlar har gått over til faste ressursar slik som: - Tilskot trening Idrettssenteret kr 0,3 mill (auka frå kr 0,2 mill i 2014) - Støtte til Fjellsportfestivalen kr 0,2 mill - Tilskot Studentveka kr 0,08 mill Rektor tilrår følgjande løyving for 2015: Justering uheldig effekt ny RFM Kompetanseheving/fou stipend Rektorposten Eigendel FOU-prosjekt Nye studium (friluftsliv/kroppsøving/samfunnsfag) Eitt åsverk labressursar AIN (0,5 N og 0,5 I) Digital kompetanse Leiarutvikling Midlar biblioteket Tilbod til studentar med lese og skrivevanskar Studiekvalitet Strategiske midlar rektor Medie, informasjonsarbeid Utviklingsprosjekt mastertilbod øk/adm Personalseminar Oppgjer UIB for masterprogram** Vestlandssamarbeidet Idrett - tilskot trening* Fjellsportfestivalen* Støtte til Studentveka* 50 0 Sum * Overført til faste ressursar ** Inngår i RFM Rektor føreslår å auke utviklingsmidlar med kr 0,8 mill i Auken er finansiert gjennom friske midlar. I budsjettet for 2014 vart det løyva kr 1,6 mill til ressursar utover ressursfordelingsmodellen som kompensasjon for auke i studenttal. Vi har lagt inn eit tilsvarande beløp i budsjettet for 2015 som justering for uheldig effekt av ny ressursfordelingsmodell og for å oppretthalde same årsverkramme for undervisning. 11

16 Endringane frå 2014 er: Kompetanseheving/fou stipend relaterer seg til auka krav til førstekompetanse Nye studium er internasjonalt studium i friluftsliv (30 stp) og nytt emne som kan inngå i masterprogrammet i læring og undervisning (samfunnsfag/kroppsøving 30 stp) Eitt årsverk lab AIN som følgje av behov for oppfølging Vidareføring av prosjektet «Digital kompetanse» (delvis dekka av overskotet for 2014) Midlar til biblioteket relaterer seg til auke kostnader til databasar og liknande Leiarutvikling som følgje av tilsetting av nye leiarar i 2015 Rektorposten vert sett til kr 1,2 mil og skal nyttast til å innfri tiltak det er søkt midlar til frå einingane i 2015 Postar som er merka med * er overført til ramma Ekstramildar til studiekvalitet og strategiske midlar til rektor er planlagt disponert frå overskotet for 2014 Midlar til media, informasjonsarbeid er ikkje sett av då dette prosjektet nærmar seg slutten Det er ikkje løyvd midlar til Vestlandssamarbeidet då prosjektet har att midlar frå løyvinga i 2014 Stillingsressurs administrasjonen er føresett løyvd i driftsbudsjettet 4. Avdelingar og einingar sine innspel til budsjett 2015 Ønskjemåla for 2015 frå organisasjonen er mange. Vi har forsøkt å ta omsyn til desse så langt det er rammer for dette budsjettet. Vi viser til tidlegare omtale under kvart område i driftsbudsjettet og utviklingsmidlar. Når det gjeld akkumulert underskot for IBSV, er det planlagt at dette i hovudsak vil dekkast av overskotet for I tillegg vil det bli vurdert ytterlegare tiltak på studiekvalitet (jfr utviklingsmidlar for 2014). 5. Oppsummering budsjett 2015 HiSF har dei seinare åra hatt god studiepoengproduksjon, som har gjeve god auke i inntekter frå Kunnskapsdepartementet. Dette gjev rom for eit stabilt driftsnivå, samstundes som ein har funne rom for signaliserte ynskjer over fleire år. Justert langtidsprognose Langtidsprognosen er noko justert sidan styresaka i november. 12

17 tal i tusen kr Budsjettprognose Basisløyving frå KD Studiepoengproduksjonløyving frå KD Andre driftsinntekter Løns- og prisvekst Driftsinntekter Lønskostnader Investeringar Husleige Energikostnader Andre driftskostnader Strategiske midler Driftskostnader Avsetnad bygg Dekningsbidrag frå prosjektverksemd Eigenfinansiering til prosjekt Forskotterte studiepoeng inntekter HiSFO Disponeringar / avsetningar Årets mindre-/meirforbruk Samla mindre-/meirforbruk * Denne tabellen er sett opp etter same malen som langtidsprognosen i sak 14/63 Hovudval. Tala i sak 14/63 er i 2014 kroner, medan tala her er i 2015 kroner, og tabellane er såleis ikkje direkte samanliknbare. Budsjettet for 2015 blir disponert med eit mindreforbruk på kr 0,26 mill. Driftsnivået i budsjettet er venta å vere om lag i balanse i høve forventa inntekter. Kva som skjer i 2016 er meir usikkert, spesielt med tanke på ny finansieringsmodell for sektoren, men med tilsvarande studiepoengproduksjon som vi ventar i 2015, vil vi kunne ha eit overskot på kr 2,2 mill. Dette er usikre tal og svært avhengig av studiepoengproduksjon og tildelinga frå departementet. 6. Utfordringar / risikovurderingar Studentrekruttering, studenttal og studiepoengproduksjon er dei enkeltfaktorane som vil ha størst innverknad på budsjettet, både positivt og negativt. Vi har hatt ein jamn auke i studenttalet siste åra, og vi reknar med at det vil halde seg på dette nivået. Inntektsprognosen omfattar ei vurdering av nivået på studiepoengproduksjonen. Vi har teke utgangspunkt i heiltidsekvivalentar som i gjennomsnitt tek 53 studiepoeng (som også er oppnådde studiepoeng pr heiltidsekvivalent dei 3 siste åra). Beste estimat pr i dag er at HiSF vil oppretthalde den noverande studiepoengproduksjonen også i åra framover. Her vil det ligge risiko i forhold til kva ein faktisk oppnår av studiepoengproduksjon i framtida. Som omtalt i styresaka i november har departementet innført kandidatmåltal for visse studium (mellom anna lærarutdanningane). For nokre studium er desse tala auka i høve fjoråret. Dette blir viktige mål for HiSF. Vi veit enno ikkje kva departementet vil bruke dette til og kva konsekvensar det vil få viss vi ikkje greier å innfri kandidatmåla. 13

18 HiSF har ikkje tradisjon for å budsjettere andre inntekter utover materialinntekter i form av semesterinntekter frå studentane. Dette med bakgrunn i at dei andre inntektene er usikre og at ein såleis ikkje vil gjere forpliktingar utover den inntektsramma som ein vurderer som sikker. I tillegg kan det også vere forbunde kostnader med dei andre inntektene som ein ikkje nødvendigvis har teke fullt ut omsyn til i budsjettet. Dei seinare åra ser vi at resultatet av andre inntekter har gjeve eit positivt bidrag for drifta og dette kan såleis representere ei muleg oppside i budsjettet. Elles visast det til punkt 2 vedrørande forslag til endringar i revidert nasjonalbudsjett. 7. Tildeling til einingane Med atterhald om endringar i føresetnader i tildelingsbrev frå Kunnskapsdepartementet, tilrår rektor følgjande hovudrammer for budsjettet 2015: Avdeling (tal i tusen kr) 2015 AHF AIN ALI ASF Fellestenester og institusjonsnivå Sum

19 69/14 Førebuing til møte med statsråd Røe Isaksen Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 002 Sakshandsamar Georg Arnestad Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Vedtak vert forma ut etter drøftinga av saka i møtet Saksvedlegg: Ingen vedlegg Saksframstilling Styret for HiSF gjorde i møte vedtak om innhald i og utforming av brevet til Kunnskapsdepartementet om ønskt framtidig struktur for høgskulen. «Vårt standpunkt er at Høgskulen i Sogn og Fjordane skal halde fram som sjølvstendig høgskule», var den klare meldinga frå eit samrøystes styre. HiSF er saman med HiMolde, HiÅlesund, HiVolda og HiBergen invitert til eit møte med kunnskapsministeren «om veien videre i strukturprosessen på Vestlandet». Rektor og styreleiar skal delta på dette møtet. Denne saka er meint som ei førebuing til møtet med kunnskapsministeren. Tilbakemeldingar frå departementet Høgskulen hadde 18. november ei heildagsvitjing av statssekretær Bjørn Haugstad i Kunnskapsdepartementet. Dei fleste styremedlemmene deltok på dette møtet. På møtet fekk statssekretæren høyre om ein høgskule som med hans eigne ord, var «stolt, sterk og sjølvmedviten» og som lykkast godt på mange felt. Men Haugstad stilte seg tvilande til valet som høgskulen har gjort om å halde fram som ein sjølvstendig høgskule, og peikte på at HiSF har store utfordringar både når det gjeld førstekompetanse og forskingsproduksjon. Han framheva òg at høgskulen er langt frå dei måla som er sette, når det gjeld internasjonalisering. Han sakna dessutan ei vurdering av korleis framtida blir for HiSF i eit utdanningslandskap med færre og større einingar, om institusjonen skal stå aleine. Men statssekretæren la vekt på at departementet ikkje vil leggje fram eit forslag som ikkje har eit fleirtal i Stortinget bak seg. Dagen etter, 19. november, heldt statsråd Røe Isaksen foredrag på representantskapsmøtet til Universitets- og høgskulerådet i Bergen. Der skildra han status i struktursaka, og kva slags innspel han har fått frå institusjonar kringom i landet. Kunnskapsministeren sa at på Austlandet kan det bli to store profesjonsutdanningsinstitusjonar med Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen Buskerud/Vestfold/Telemark. I nord sa ministeren at det vil skje ei konsolidering. I vest nemnde han at det er teke initiativ til drøftingar om fusjon mellom Universitetet i Stavanger og Høgskolen Stord-Haugesund. Når det gjeld resten av Vestlandet, sa kunnskapsministeren 15

20 at høgskulane frå Bergen til Molde har spelt inn ulike forslag som samla ikkje gir eintydige råd om strukturen i vest. Ut frå dette har Røe Isaksen invitert dei statlege høgskulane frå Bergen til Molde til eit møte i Olso 18. desember om vegen vidare i strukturprosessen på Vestlandet. Vurdering Alternativ B for HiSF Leiargruppa ved høgskulen drøfta saka Det var semje i gruppa om at rektor til styremøtet legg fram ei sak der ein kort drøftar moglege alternativ for ein plan B, dvs. ein høgskulefusjon på Vestlandet. Leiarmøtet tok då utgangspunkt i dei fem høgskulane som er kalla inn til møte med statsråden 18. desember: Høgskolen i Bergen Høgskulen i Sogn og Fjordane Høgskulen i Volda Høgskolen i Ålesund Høgskolen i Molde I leiargruppa er det ulike syn på om og i kva grad sjølvstendealternativet er det beste for HiSF. Når det gjeld ein plan B, som ein kan arbeide etter dersom det går slik at høgskulen ikkje får halde fram som sjølvstendig institusjon, var det semje om følgjande i leiargruppa: HiSF er i utgangspunktet best tent med ein fusjon mellom alle dei fem institusjonane som er nemnde ovanfor. Det vil, i tilfelle, samle mange miljø der ulike delar av høgskulen vil finne samarbeidspartnerar. Dersom det ikkje lukkast med alle fem institusjonane, vil HiSF òg kunne drøfte fusjon med Høgskulen i Volda og Høgskolen i Bergen. Her vil all lærarutdanning på Nord- Vestlandet vere samla. Det var klåre motførestellingar i leiargruppa mot fusjon mellom HiSF og berre éin annan institusjon Ein fusjon der studiestadene Sogndal og Førde vert delt, er heilt uakseptabel for HiSF. I fagmiljøa ved HiSF er det ulike syn på om høgskulen i tilfelle det vert aktuelt, bør gå nordover i retning Volda og Møre, eller sørover i retning Bergen. I siste tilfellet gjeld det HiB, sidan fusjon med UiB synest uaktuelt no. Fagmiljøa ved ingeniør- og sjukepleieutdanningane er heilt avhengige av å gå sørover, og ønskjer sterk tilknyting til Høgskolen i Bergen. Disiplinfaga ved naturfagutdanningane hallar også mot Bergen, men er i hovudsak opptekne av å vere knytt til UiB. I dei samfunnsfaglege miljøa hallar ein i retning av Volda, men relativt mange er opptekne av ei tilknyting til UiB og Bergen. Fagmiljøa kring lærarutdanningane presiserer at ein fusjon bør omfatte meir enn HiSF og éin annan institusjon. Dei fem institusjonane som skal møte i Oslo 18.12, har i noko ulik grad gått inn for sjølvstendealternativet for den framtidige høgskulen. Klarast gjeld dette HiSF og HiMolde. HiÅlesund har også signalisert tydeleg ønske om å fusjonere med NTNU, dersom NTNU 16

21 bestemmer seg for eller får høve til å fusjonere med høgskular med sterke ingeniørutdanningar. HiVolda har signalisert tydeleg ønskje om å ha med HiSF i ein mogleg fusjon, medan HiB har lansert tre alternativ. Eitt av desse er ein profesjonshøgskule for Vestlandet. Her var også Høgskulen i Stord/Haugesund med. Men dei arbeider no frivillig med ein mogleg fusjon med Universitetet i Stavanger. Rektorane ved dei fem institusjonane hadde eit telefonmøte fredag Rektor vil orientere om dette på styremøtet. Rektor er samd med leiargruppa om at HiSF framfor møtet med statsråden bør ha drøfta eit alternativ B. Leiargruppa meinte at ein bør sondere om det er mogleg å få til ein fusjon mellom alle dei fem høgskulane. Men telefonmøtet 5.12 avklarte at korkje HiÅlesund eller HiMolde er særleg interessert i dette. Det mest aktuelle B-alternativet for HiSF vil derfor per i dag vere ein fusjon mellom HiVolda, HiB og HiSF. Fusjon berre med éin institusjon er lite tenleg for HiSF. Ei løysing som splittar studiestadene Sogndal og Førde, er uakseptabel. Elles vil også HiSF vere interessert i å delta i utforminga av eit vestlandsuniversitet, dersom dette forslaget på nytt skulle kome på bordet. Men så langt tyder lite på at dette alternativet er aktuelt for UiB. UH-landskapet på Nordvestlandet er framleis i bevegelse. Og per i dag finst det ingen aktuelle konstellasjonar som alle involverte institusjonar vil slutte opp om. Moglege alternativ kan verte lagde fram av KD på møtet Rektor ser det som ønskjeleg at styret drøftar denne saka før møtet med statsråd Røe Isaksen. 17

22 70/14 Oppnemning av valstyre Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Sakshandsamar Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Som medlemmer i valstyret vert oppnemnt: Førsteamanuensis Leif Hauge Rådgjevar Terje Vatlestad Høgskulelektor Knut Atle Skjær Saksvedlegg: Ingen Saksframstilling I styremøtet i september vart nytt valreglement for HiSF vedteke. I pkt 4 står det: «4. Valstyre For val til HiSF-styret vert det oppnemnd eit valstyre som står for gjennomføringa av valet. Valstyret har 3 medlemmer, av desse minst 1 frå teknisk/adm. personale og 1 frå fagpersonalet. Rektor eller den han peikar ut, er sekretær for valstyret. Funksjonstida er frå oppnemingsdato og fram til neste val. Valstyret kan fastsetja meir detaljerte reglar for gjennomføring av valet i den grad det er turvande.» Rektor føreslår følgjande personar til å sitje i valstyret: Førsteamanuensis Leif Hauge AIN Rådgjevar Terje Vatlestad Høgskulelektor Knut Atle Skjær - ALI Seniorkonsulent Britt Totland har erfaring frå tidlegare val i HiSF og vil vere sekretær for arbeidet. Valstyret vil ikkje ha noko med sjølve nominasjonen å gjere, dei skal gjennomføre valet teknisk. 18

23 71/14 Forslag til justert møteplan for styret Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 011 Sakshandsamar Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Møteplan for styret våren 2015 vert slik: februar: styreseminar 12. mars: styremøte 19.mai: styremøte juni: styreseminar Saksvedlegg: Ingen Saksframstilling Styret drøfta behovet for å ha eit styreseminar byrjinga av 2015 i møtet 18.november. Det vert gjort framlegg til følgjande datoar: februar: styreseminar 12. mars: styremøte 19.mai: styremøte juni: styreseminar (endring av dato) 19

24 72/14 Ansvarsområde for instituttleiar Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Sakshandsamar Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Framlegg til vedtak: Ansvarsområde for instituttleiar vert justert i samsvar med vedlegg 1. Saksvedlegg: 1. Framlegg til styret: Ansvarsområde for instituttleiar 2. Vedtak i styresak 2011/ «Ansvarsområde for instituttleiar» Saksframstilling Styret vedtok «Ansvarsområde for instituttleiar» i styresak 11/ , sjå vedlegg 2. Instituttleiar var ei ny stilling som avløyste studieleiarrolla i Når utlysingsteksten skulle lagast og behandlast i tilsettingsutvalet (TU), var TU tydlege på at fou-ansvar også måtte inkluderast i ansvarsområdet til instituttleiarrolla. Tilsetjingsutvalet handsama utlysing av instituttleiarstillingane i møte og inkluderte fou i instituttleiarrolla på følgjande måte: «Vi søkjer etter ein person som skal vere fagleg og administrativ leiar for instituttet, ansvarleg for kvalitet og innhald i utdanninga og ansvarleg for forsking og utvikling på instituttet.» Det er rektor si vurdering at det har vore rett å inkludere fou-ansvaret i instituttleiarrolla. På den måten sikrar ein at fou og utdanning vert sett i samanheng, og at instituttleiar har autoritet og legitimtitet i utforming av kompetanseplanar for den enkelte og for instituttet. Det er derfor behov for å justere teksten som styret vedtok i februar Vedlegg til sak 20

25 Vår sakshandsamar Wenche Fjørtoft, tlf notat 1 av 1 Vår dato Vår referanse / Framlegg til styret: Ansvarsområde for instituttleiar Instituttleiar har ansvar for fagleg kvalitet i utdanning og forsking innanfor instituttet sine fagområde. Instituttleiar har personalansvar for dei tilsette ved instituttet og skal arbeide aktivt med kompetanseutvikling og vidareutvikling av eit godt fagleg og sosialt arbeidsmiljø. Instituttleiar inngår i avdelinga si leiargruppe og skal medverke til utvikling av avdelinga i samsvar med høgskulen sine strategiske målsettingar. Instituttleiar rapporterer til dekan, og utøver sitt mynde på vegner av dekan. Instituttleiar har ansvaret for at instituttet gjennomfører og utviklar dei studietilboda som styret vedtek i samsvar med fastsette kvalitetskrav og overordna retningsliner. Det inneber mellom anna: stimulere til fagleg utvikling på instituttet organisering og ansvar for dagleg drift av studium og utvikling av eit godt læringsmiljø ansvar for arbeidsplanar for tilsette på instituttet ansvar for å sikre at studieplanane er i samsvar med fastsette krav og vidareutvikle kvalitet og relevans i studieprogramma forskingsbasert utdanning arbeide for internasjonalisering av utdanning og forsking at det vert drive systematisk kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningane og følgje opp studentevalueringar og andre tilbakemeldingar med sikte på at instituttet har studentar som lukkast i utdanningane medverke til god studentrekruttering Instituttleiar har ansvar for tilrettelegging av forsking og utvikling, forskingsformidling og innovasjon. Instituttleiar skal både initiere og medverke og initiere til fag- og forskingssamarbeid internt og eksternt. Instituttleiar har ansvaret for at instituttet sine økonomiske rammer vert haldne, og skal sikre god og formålstenleg bruk av instituttet sine ressursar. Instituttleiar skal sikre god informasjon og kommunikasjon kring instituttet sin aktivitet internt og eksternt. Postadresse Avdeling Besøksadresse E-post Telefon Telefaks Høgskulen i Sogn og Fjordane Seksjon for personal Røyrgata 6 post@hisf.no Postboks 133, 6851 Sogndal SOGNDAL

26 Vedtatt i styremøte , sak 11/4 Ansvarsområde for instituttleiar Instituttleiar har fagleg og administrativt ansvar for instituttet. Instituttleiar har ansvar for utvikling, gjennomføring, kvalitet og relevans innanfor studieprogramma. Instituttleiar har også ansvaret for personalutvikling, personalforvaltning og administrasjon. Instituttleiar er med i avdelinga si leiargruppe og har medansvar for utvikling av avdelinga i samsvar med høgskulen sine strategiske målsettingar. Fagleg ansvar Instituttleiar har det faglege ansvaret for studieprogram og for at instituttet sine mål og strategiar er i samsvar med avdelinga sine. Instituttleiar har ansvaret for at instituttet gjennomfører dei studietilboda som styret vedtek i samsvar med fastsette kvalitetskrav og overordna retningsliner. Det inneber mellom anna: organisering og dagleg drift av studium ansvar for at studieplanane er i samsvar med fastsette krav at utdanningane følgjer opp høgskulen sitt arbeid med internasjonalisering. at det vert drive systematisk kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningane mellom anna på bakgrunn av studentevalueringar og andre tilbakemeldingar å følgje opp studentevalueringar og andre tilbakemeldingar med sikte på at instituttet har fornøgde studentar og god gjennomstrøyming i utdanningane ansvar for studentrekruttering Økonomisk-administrativt ansvar Instituttleiar har ansvaret for at instituttet sine økonomiske rammer vert haldne. Instituttleiar kan få tilvisingsmynde delegert frå dekan. Personalansvar Instituttleiar har ansvaret for personalutvikling, personalforvaltning og administrasjon. Instituttleiar skal sjå til at instituttet har dei personalressursane og den kompetansen som skal til for å nå instituttet sine faglege og strategiske mål. Instituttleiar har ansvaret for: at personalforvaltninga skjer i samsvar med gjeldande lover og reglar. at det blir drive systematisk helse- miljø og tryggleiksarbeid i samsvar med overordna lov og regelverk. utarbeiding av arbeidsplanar. Instituttleiar skal stimulere til godt arbeidsmiljø og medverke til å løyse konfliktar på lågast mogeleg nivå. Internt og eksternt samarbeid Instituttleiar skal stimulere til samarbeid internt i høgskulen mellom institutta og mellom avdelingane og med eksterne aktørar i arbeidslivet. Instituttleiar har ansvaret for den interne informasjonen på instituttet, og for å bringe informasjon vidare til dekan.

27 Anna Instituttleiar rapporterer til dekan.

28 73/14 Tilsetjing i stilling som Dosent II ved Avdeling for samfunnsfag Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 215 Sakshandsamar Anne Lone Hovland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 21

29 74/14 Tilsetjing i stilling som Professor II ved Avdeling for samfunnsfag Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 første led Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 215 Sakshandsamar Anne Lone Hovland Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 22

30 75/14 Oppretting av kommisjon for vurdering av søknad om opprykk til professor Unntatt etter offentlighetsloven Offl 13 jfr Fvl 13.1 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. 222 Saksbehandler Rasmus Stokke Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 23

31 76/14 Tilsetjing i stilling som professor ved avdeling ved helsefag Unntatt etter offentlighetsloven Offl 25 Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Saksjhandsamar Inger Margrethe Hove Ås Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 24

32 77/14 Utbygging av hyblar og parkeringsanlegg i Nedrehagen i regi av SISOF Unntatt etter offentlighetsloven Offl 23 første ledd Arkivsak-dok. 14/ Arkivkode. Sakshandsamar Wenche Fjørtoft Saksgang Møtedato Saknr 1 Høgskulestyret /14 Saksdokumentet er unntatt offentlighet 25

33 78/14Ymse Orienteringssaker Saknr Arkivsak Tittel 34/14 14/ Styret og rektor sin funksjonsperiode /14 14/ Førebels program til kontaktkonferansen /14 14/ Ny plan for forkurs til ingeniørutdanninga og sivilingeniørutdanninga 37/14 14/ Protokoll Arbeidsmiljøutvalet

34 Høgskolen i Sogn og Fjordane Postboks SOGNDAL Deres ref Vår ref Dato 10/ Strukturmeldingen og styrets funksjonsperiode Vi viser til brev 5. november Høgskolen i Sogn og Fjordane ønsker ikke at styrets funksjonsperiode forlenges, og vi tar dette til orientering. Styrets funksjonsperiode utløper 31. juli Med hilsen Lars Vasbotten (e.f.) avdelingsdirektør Erling H. Dietrichson seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Postadresse Kontoradresse Telefon* Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg * høyskoleavdelingen Erling H. Dietrichson 0032 Oslo Org no postmottak@kd.dep.no

35 Foreløpig program Kontaktkonferansen 2015 Tirsdag 20. januar 2015 i Universitetets aula, Karl Johans gate 47 Kvalitetskultur i universitetene og høyskolene - finansiering og utdanning Mulighet for spørsmål fra salen/sms/twitter på innledninger og debatter #kontaktkonferansen2015 Konferansier: Anne Kristin Hjukse, kommunikasjonssjef Kunnskapsdepartementet 09:30-10:00 Registrering og lett servering 10:00-10:05 Velkommen - ekspedisjonssjef Toril Johansson 10:05-10:45 Tale - kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 10:45-11:15 Pause 11:15-11:45 Finansiering som virkemiddel for kvalitet i utdanning og forskning - professor Kerstin Sahlin Sahlin er professor i foretaksøkonomi og offentlig administrasjon ved Universitetet i Uppsala, og medlem av ekspertgruppen for finansiering av universiteter og høyskoler. 11:45-12:45 Paneldebatt om finansiering av universiteter og høyskoler - Innstillingen fra ekspertgruppen for finansiering av universiteter og høyskoler danner grunnlaget for debatten. - Hvordan kan framtidens finansiering bidra til å heve kvaliteten på utdanning og forskning i sektoren? Debattleder: ikke avklart Panel: Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør ved SSB og leder for ekspertgruppen for finansiering av universiteter og høyskoler Marianne Andreassen, administrerende direktør i Lånekassen og medlem av produktivitetskommisjonen Jan Grund, professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og leder av fagskoleutvalget Åse Løkeland, rektor ved Høgskulen i Sogn og Fjordane Lasse Lønnum, direktør ved Universitet i Tromsø -Norges arktiske universitet 12:45-14:15 Lunsj - serveres kl 13:00 på Grand Hotel, Speilen 14:15-14:25 Universitetets aula historie og utsmykning - rektor Ole Petter Ottesen, Universitetet i Oslo

36 14:25-14:40 Kunnskapsministeren intervjues av NSO-leder Anders Kvernmo Langset om finansiering av universiteter og høyskoler 14:40-15:00 Utdannings-Norge i Europa - statsråd Vidar Helgesen 15:00-15:45 Inspiring Teaching, transforming learning: the need for reward and recognition -professor Stephanie Marshall 15:45-16:05 Pause Marshall er Chief Executive Officer ved The Higher Education Academy (HEA), Storbritannia. 16:05-16:40 Paneldebatt om utdanningskvalitet - Hvordan identifisere kriterier for god undervisning? - Kan man/bør man lage et system som belønner god undervisning? Debattleder: Kyrre Lekve, ass. direktør NIFU Panel: Øystein Lund, direktør for tilsynsvirksomheten i NOKUT Anders Kvernmo Langset, leder i Norsk studentorganisasjon Vigdis Vandvik, SFU-senterleder ved Bioceed (Centre of excellence in biology education), Universitetet i Bergen Solveig Kristensen, prodekan for studier ved Universitetet i Oslo og professor i galenisk farmasi. 16:40-17:00 Oppsummering og avslutning - statssekretær Bjørn Haugstad 17:00-18:30 Kaffe og frukt er tilgjengelig på Grand Hotel, i Rococo 18:30-19:00 Velkomstdrink på Grand Hotel, i salongene 19:00 Middag på Grand Hotel, i Speilen

37 From: Sperre Risnes Gro-Helene on behalf of KD-ForvUH Sent: 27. november :59 To: HSF Postmottak; Subject: Til eksterne styreledere: Invitasjon til kunnskapsministerens kontaktkonferanse med universiteter og høyskoler 2015 Attachments: Forelopig_Program_kontaktkonferansen2015.docx Vi ber dere videreformidle invitasjonen til deres eksterne styreleder så raskt som mulig. På forhånd takk! Til eksterne styreledere ved NTNU, Universitetet i Nordland, Høgskolen i Gjøvik, Høgskolen i Sogn og fjordane og Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo Invitasjon til kunnskapsministerens kontaktkonferanse med universiteter og høyskoler 2015 Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen inviterer herved til kontaktkonferanse med universiteter og høyskoler tirsdag 20. januar Kontaktkonferansen avholdes i Universitetets aula i Oslo med påfølgende middag i Speilen på Grand Hotel. Tema Temaet for årets konferanse er Kvalitetskultur i universitetene og høyskolene - finansiering og utdanning. Den årlige kontaktkonferansen for universiteter og høyskoler er et sentralt møtepunkt for hele sektoren og gir mulighet for aktuell meningsbrytning rundt sentrale tema. Departementet ønsker både å belyse disse gjennom taler og innledere, men like viktig er det å få til nyttige diskusjoner. Vedlagt følger foreløpig program for konferansen. Kunnskapsdepartementet tar forbehold om endringer i programmet. Deltakelse Statsråden inviterer kirke-, utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget til å delta på konferansen, sammen med styreledere, rektor og direktør ved universitetene og høyskolene, Nettverk for private høyskoler (inntil åtte representanter), Universitets- og høgskolerådet, Norges forskningsråd, NOKUT, SIU, Norgesuniversitetet, Norsk studentorganisasjon og hovedsammenslutningene for tjenestemannsorganisasjonene og arbeidsgiverne (inntil to

38 representanter). Utdanningsrådene ved norske utestasjoner der Norge har slike, inviteres også. Kostnadene ved konferansen og middagen dekkes av Kunnskapsdepartementet. Reise og eventuell overnatting besørges av den enkelte. Påmeldingsfristen er 19. desember Påmeldingen er personlig og deltakere må registrere seg via påmeldingsskjemaet. Med hilsen Toril Johansson ekspedisjonssjef Universitets- og høyskoleavdelingen Kunnskapsdepartementet

39 UHRs medlemsinstitusjoner Rogalland Kurs- og kompetansesenter Krigsskolen Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: 08/ Ny plan for forkurs til ingeniørutdanningen og sivilingeniørutdanningen UHR ved Nasjonalt råd for teknologi (NRT) har utviklet og vedtatt ny plan for forkurset, inklusiv realfagskurset, som kvalifiserer til opptak til bachelorgradsutdanning i ingeniørfag (etter rammeplanen) og integrert mastergradsstudium i teknologi (sivilingeniør). Planen er særlig aktuell for de av institusjonene som tilbyr forkurs eller som tilbyr utdanning som krever matematikk og eller fysikk ut over kravene i generell studiekompetanse. Bakgrunnen til at det nå foreligger ny plan for forkurset til erstatning for planen av 2008 er at: Ny rammeplan for ingeniørutdanning ble fastsatt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring er innført Forkurset har lav gjennomføringsprosent og langt fra alle som består søker til aktuelle teknologiske utdanninger Det har utviklet seg over en tid variasjon i tilbudet herunder i vurderingsordninger slik at behovet for større likeverdighet i innhold og vurdering er blitt nødvendig. I tillegg er kravet om karakter C i matematikk i forkurset for opptak til masterutdanningene i teknologi ved NTNU innført. Tilbyderne bruker samme bokstavkarakterskala som i høyere utdanning. Forkurset er ikke underlagt Utdanningsdirektoratet eller opplæringsloven og er heller ikke høyere utdanning og dermed underlagt universitets- og høyskoleloven. NRTs medlemmer ønsker og ser tydelig behovet for at forkurset har en nasjonal likeverdighet i relasjon til opptak og mobilitet. Slik likeverdighet forutsetter en plan for forkurset. Dette er bakgrunnen for at planen er utarbeidet i regi av NRT og har fått enstemmig tilslutning. Skal målet om nasjonal likeverdighet nås, oppfordrer UHR samtlige tilbydere til å ta i bruk den nye planen. NRT har enstemmig vedtatt å videreføre ordningen med et eget sekretariat (Høgskolen i Østfold har hatt et slikt). Sekretariatet skal aktivt bidra til videreutvikling av kvaliteten i tilbudene, implementering av den nye planen og ansvaret for nasjonal vurderingsordning samt holde seg godt orientert om endringer i alle aktuelle studieprogram i videregående opplæring. NRTs rådsmøte har enstemmig bifalt at Høgskolen i Sør-Trøndelag påtar seg ansvaret for dette sekretariatet. Finansieringen av fellessekretariatet gjennomføres som en videreføring av ordningen som er brukt for finansieringen av det nåværende sekretariatet ved at tilbyderne deler utgiftene. En fordelingsnøkkel for finansieringen skal utarbeides. Omfanget av forkurset i 2012 var 1400 plasser på 12 statlige institusjoner under Kunnskapsdepartementet i tillegg kommer forkurs ved private tilbydere og forsvarets skoler. Postadresse: Telefon: Saksbehandler: Stortorvet 2 postmottak@uhr.no Ole Bernt Thorvaldsen NO-0155 Oslo ole-bernt.thorvaldsen@uhr.no Org.no: Telefon:

40 Prosessen som er gjennomført i forbindelse med utarbeidingen av ny plan har vært: NRT bestemte seg for å se på både de selvstendige utdanningstilbud som kvalifiserer for opptaket til høyere teknologisk utdanning (forkurs og realfagskurs) og de tilpassede studieløp til det normale studieløpet frem til bachelorgraden i ingeniørfag (TRESS og Y-vei). NRT nedsatte tre arbeidsgrupper, En for innpassing av fagskoleutdanning, en for Y- vei og den siste for forkurs, realfagskurs og TRESS. TRESS og realfagskurset har samme opptakskrav: generell studiekompetanse og kvalifiseringsfagene i TRESS og fagene i realfagskurset skal gi samme læringsutbytte. NSO var invitert til å oppnevne studentrepresentanter. Det har vært to samlinger hvor institusjonene og studentene har vært invitert til å sende deltagere, en før gruppene ble oppnevnt og enn etter at gruppene hadde utarbeidet sine høringsversjoner av rapportene. Saken har vært opp i NRTs rådsmøte og vedtakene som ble fattet har vært enstemmig. Institusjonene har blitt invitert til å gi høringssvar angående arbeidsgruppenes forslag og det ble foretatt en ekstra høringsrunde angående læringsutbyttebeskrivelsene. Vennlig hilsen Ola Stave generalsekretær Ole Bernt Thorvaldsen seniorrådgiver Vedlegg: Ny plan for forkurs til ingeniørutdanningen og sivilingeniørutdanningen Kopi til: NRT

41 NASJONAL PLAN FOR ETTÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG OG TILHØRENDE HALVÅRIG REALFAGSKURS utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet ved Nasjonalt råd for teknologi i Virkeområdet og formål Forkurset er en ettårig utdanning på nivå 4B i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring (NKR). Fullført og bestått forkurs skal gi likeverdige kvalifikasjoner i relasjon til opptak til høyere teknologisk utdanning som de kvalifikasjoner spesiell studiekompetanse gir Fullført og bestått forkurs etter denne planen gir særskilt opptaksgrunnlag til 3-årig ingeniørutdanning (bachelorgradsstudier i ingeniørfag etter rammeplan av ) og til integrerte masterstudium i teknologiske fag. Forkursets offisielle nevn er: Ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske fag etter nasjonal plan utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet, med kortformen: «Forkurs for ingeniør- og sivilingeniørutdanning». Forkurset formål er å gi dem med fag- /svennebrev eller tilsvarende realkompetanse en mulighet til i løpet av ett år å kvalifisere seg for teknologiske studier. Fagene i forkurset er innrettet slik at de skal gi mest mulig grunnlag for teknologiske studier. Personer som har generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse, men som mangler de nødvendige kvalifikasjoner i matematikk og fysikk, er det utviklet en egen variant av forkurset, «Realfagkurset» som har et omfang på et halvt år. Alternativt kan de ta fult forkurs. Generell studiekompetanse sammen med realfagskurset kvalifiserer for høyere teknologisk utdanning. Forkurset er også en mulighet for dem som har sluttet i videregående opplæring etter VG1 og VG2 uavhengig av program. 2 Læringsutbytte i forkurs og tilhørende realfagskurs Læringsutbyttebeskrivelsene for forkurset og realfagskurset er formulert i tråd med fastsatt Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbytte oppnås på grunnlag av opptakskravet til og gjennomføringen av utdanningen. Det oppnådde læringsutbyttet er i forhold til opptak til, og muligheten for å gjennomføre en høyere teknologisk utdanning, likeverdig med kvalifikasjonene som oppnås i spesiell studiekompetanse fra videregående opplæring til slike studer. KUNNSKAP - Kandidaten har bred kunnskap om sentrale emner og problemstillinger i matematikk, fysikk, kommunikasjon, norsk samt samfunnsfag, på en slik måte at kandidaten er vel kvalifisert for å gjennomføre en høyere teknologisk utdanning. Planen er ferdigstilt og utsendt fra UHR til institusjonen den november 2014 Side 1