Form og farge i fronttannsettet. Januarkurset 1987

Transkript

1 Form og farge i fronttannsettet. Januarkurset ' Asbj0rn Jokstad Odontologisk institutt for anatomi Universitetet i Oslo 1987,

2 Introduksjon 2 RepradukSjOn av naturlige tenner stiller store krav til utforming av morfologiske detaijer og kjennskap til fargeestetikk. A oppna et tilfredstillende resultat kan til tide. bli en frustrerende oppgave for tannlegen (og tannteknikeren) og en skuffende oppievelse for pasienten. Arsaken til denne u~nskede situasjon er flerfoldig: 1. Korrekt morfologi er en forutsetning for en vellykket estetisk restaurering. Oet er derfor n0dvendig a beherske b&de grunnleggende og detaljerte morfoiogiske trekk ved spesielt anteriore tenner. Basalkunnskapene rna benyttes for identifikasjon av detaljer, n0yaktig utforming av disse, samt karrekt tilpasning av restaureringen i farhold til resttannsettet. 2. Fargevalg er i praksis forbundet med mange problemer. Det naturlige tannsett utviser kompliserte 0ptiske og fysikalske egenskaper ved bestraling av ulike for~er for lys. N0yaktig hvilken faktor sam dominerer ved selve fargedannelsen er uklar. Basale prinsipper innen aptikk ag farg2fysikk er imidlertid n~dvendige far a forsta de fysikalske o~ psykoiogiske aspekter ved optimal reproduksjon av ta~nvev. 3. Dagens 'tannfargede" materialer rna tilfredsstille bestemte krav med hensyn til blokornpatibllitet. fysikaiske egenskaper og fargebestandighet. Plast. kompositter. porselen og ulike sementer rna derfor tilsettes ulike substa<,ser og pigmenter f0r materialene kan benyttes som erstatnlng for naturlige tenner. Tannlegen b0r v~re orientert am de ulike materialenes egenskaper med hensyn til (farge-lestetikk. ~. Til tross for at tanniegen aftest er farn0yd med v&rt arbeid hender det at pasienten applever tannerstatninger sam stygge". Vi ma godta at enhver oppfatning am form ag farge er en subjektiv applevelse. P& bakgrunn av yare kunnskaper om tenner. materialer og farger bitr det imldlertid var oppgave a farklare paslenten hvordan og hvorfor restaureringen ikke alltld svarer til (pasientens) forventninger.

3 3 Tannmorfoloqi Detaljbeskrivelse: Sentral Lateral HJl2Irnetann Incisiv Hj\llrnetann OKJ UKJ Utforming av kontaktpunkt Utforming av spylerom Buccale og proximale emaljesementgrense Vanlige utformingsfeil NOTATER:

4 Tannens oppbyqning Emalje: Dentin: Pulpa: RetziuslinJE'r Perikymata Hunter-Schreger linjer Emal jelammeller Dentinkanaler EmaiJe-dentingrensen Sekunda!rdentin NOTATER:

5 5 Historisk utvikling innen optikk Lover om brytning og ref leks Jon av lys var kjent i det Qamle Grekenland. Praktisk anvendelse av disse tearier korn imidiertid f~rst p~ 1600 tal let Etter studier av araberen Ibn Alhazar og P de Fermat i Frankrike. Det hai lenge v~rt benyttet tekniker med blanding av ulike fargeprqdukter for 3 oppn3 farger og fargeeffekter. Da Vinci beskrev b de det additive og 5ubtraktive fargesystem og kunne vise at enhver farge kunne dannes fra grunnfargene r0d gr~nn og b13, samt svart og hvit. Sammenhengen mel lam lys og farge var lmidlertid uklar inntil Isaac Newton skrev da p grunnlag Slne eksperimenter to tearier am forholdet lys/farger: 1. Ved hjelp av en prisme kan en solstrale deles i flere farger. Ved hjelp av nak en prisme kan disse samles til en str~le igjen. Teari: Lysstr~ler er sammensatt av ulike fargestr~ler-et fargespekter. Newtan va, sterkt apptatt av numeralagi. Innen numerolagi biir tallet 7 regnet sam et begunstiget tall. Det fait Newton derfar naturlig & dele inn fargene i 7 ulike spektralfarger. (I dag antas det v~re 130 nyanser i et spektrum). 2. B&de b18 og r~de kuler vii bli hhv. sterkt bia ag svakt bia i blatt lys.!tiisvarende, men amvendt 1 I-~dt lys}. Teari: AIle gjenstander ha, en "lboende permanent farge' N&r en gjenstand far farge ved observasjoll 1 hvit lys er det fordi denne refiekterer Eller absarberer bestemte fargesrraler. Newton hevdet Iys bestod av sma "lyskuler"-noe sam kunne forklare vanlige aptiske fenamener sam ref leks jon ag brytning. Samtidig Ievde huygens som l(nidlertld mente Iys bestod av sma "b~lger" sam va, del av et universelt "lyseter" sam fantes averalt. En slik appfatring av lys kunne beskrive fenamener sam Interferens. b0ynlng ag palarisasjon. Moses Harr,s lanserte Sltt fargehjul i Ved A arrangere de 7 spektralfargene 1 en Slrkel kunne han demonstrere og forklare det subtraktive fargesystem. 1. Hvis en hvit flate bilr belyst med fargestraler plassert diagonalt averfar hverandre 1 sirkelen forblir flaten hvlt. 2. Enhver farge Kan Endres ved 3 addere en farge dlaganalt plassert i fargehjulet uten at fargen ble graere. Teari: Enhver farge i fa,geslrkelen har en dlametralt plassert farge 1 sirkelen sam ved A adderes vii n0ytraiisere ariglnalfargen. Fargene kalles da far kamplement~re. Hvis en gjenstand Innehaldt fargede pigmenter VIlle nae lys (kamplement~rfargene) absarberes mens resten av spekteret ville reflekteres og gi inntrykk av farge. Hvis alt lyset ble abstirbert hie gjenstanden svart. Hvite gjenstander reflekterte alt lyset. pa 1800 tal let ble det utf~rt mange fars0k for & f& klarlagt meka~ismene ved lys og fargefysikk. Etterhvert 0kte b01geteorien papularitet-spesielt Etter at Faraday i 1845 kunne vise at Iyset ole pavirket av elektromagnetisme. Den klassiske Iysteori ble fastsatt i 1860 av Maxwell. Inntil v3rt &rhundre ble denne elektromagnetiske lysteorl antatt ~ v~re riktig. Maderne kvantefyslkk ag relatlvltetsteari har vist at lys vanskelig kan beskrives biliedlig da lyset har en dualistisk egenskap. Det vii

6 si at lys rna telkes b~de sam beige, og sam kvanter (fotaner) Uansett rna lys se5 pa sam energi. 6 Studier av ulike lysoptiske fenomener i moderne fysikk er delt innen wiike omrader avhengig av hvilken "dualistisk" egenskap av lyset sam ~nskes klarlagt. Geometrisk optlkk: Studerer fenomener sam refleksjon og brytni,1g. Fysikalsk optikk: Stude~er vekselvirkninger mellom lys og mater Ie eks. emisjan, absorpsjon, polarlsasjon rn. m. Kvanteoptlkk: Lysets kvanteegenskaper studeres. 801geoptikk: Studerer lysets spredning, diffusjon, diffraksjon (lysb0yning) interfere>ns m. m Fysiologisk optlkk: Studerer hvardan lysspektre pavlrker 0yet og Ylsuell persepsjon hjernen NOTATER:

7 7 Tekniske ord 09 uttrykk Lysspredning To former for lysspredning apptrer n~r lysstraler treffe. atome., molekyler eller andre sma partikler sam forstyrrer lysets gang: (Speil-)Ref~eksjDn og Diffus refleksjon (DiffusjOnl. Oet er lysspredning sam gj0r at aile ikke-lysende legemer bii, synlige. Bade lys og farger oppstar ved lysspredning fra et objekt. Diffus refleksjon: NAr partiklene er sma fungerer de sam sma utstralingssentra og hvert partikkel sender lys i aile retninger. Spredning variere' med innfallslysets b01gelengde. BlAtt ly5 spres mer enn r0dt. Himmelen er derfar blafarget fordi luftmolekylene 1 atmosf~ren spier den kortb01gede del av lyset mest. (Dersam vanndraper oppstar i lufta spres sollyset likt for aile b01gelengder~ vi f~r da et hvit/gr~lig inntrykk av himmelen Speil refleksjon: Oppst~r tilfeldig fra sma partikler som opptrer som sm& "speil". GJelder n~r partiklene er store i forhold til b01gelengden. Opptrer gjerne n~r atomene ligger 1 samme plan. ReflekSjon kan komme b~de fra overflat~n (speil) eller fra det lndre i et iegeme (paplr). Aile materl~ler reflekterer noe lys i det 0verste overflateskiktet. Graden a~ refleksjan kan uttrykkes ved reflektansfaktoren m~lt ved 90" p~fallende lys. En sterkt reflekterende overflate eks.mgo. har verdien 98 %. Krystall 10%. glass 4%, vann 2%, grafitt i olje 0,3%. For de fleets materialer ~ker mengden reflektert lys med lnnfallsvinkelen. Hvis lyset tref~er mediet 1 en innfallsvinkel aver en viss st0rrelse vii lyset btl totalreflektert. Reflektlvitet uttrykker materialets evne til ~ reflektere lyset uavhengig av materialets tykkeise. Glans er spelirefleks i en overflate i en bestemt ~etning. (Lustre er litt svakere speiling). HV1S ref leks spres jsvnt til aile retninger uansett innfallsvinkel besk,lves ove,flaten sam Matt. Brytning Hastigheten p~ elektromagnetiske b01ger scm g~r inn i materiale avtar etter energien og materialets sammensetning. Et uttrykk for hvor mye hastigheten senkes er brytningslndeksen med enheten n. For gjennomsiktige materialer er n alltid > 1. For glass er n = 1.5, vann dlamant 2.48, s~lv 0,18. Fencmenet kan observeres i en konsentrert lysstr&le gjennom et krystall som endrer retning i forhold til innfo.llsvinkelen. Brytning oppst~r 1 de aller fleste medier. Fargestoffer og pigmenter er sm~ korn med for~ skjellig brytnlngsindeks fro. matrisen. Antallet og st0rrelsen p~ kornene bestemmer materialets (farge~)optiske egenskaper. Absorpsjon Ulike materialer kan transformere lysets energi. Mao absorbere lyset.) De ullke eiektromagnetiske b'lgeenergier kan absorberes selektivt. Det spredte lys f~r derfor et karakteristisk spekter

8 ulikt innfallspekteret. Materialer kan numerisk klassifiseres Etter deres absorptivitet. Fluorescens 8 Uttrykket stammer opprinnelig fra CaF2 (Flu5spat) Lys av en spesielt spektral sammensetning. Dette er en form for Luminiscens av kortere varighet enn 1 ~S. (kalles fosfariscens dersom varlghet mer enn 1 ~s. l. Fluol esc ens kan fremkomme av sma metaller i en krystallstruktur eks. Cr. Mg, Ca, Ni. Mb. (]e,n derimot reduserer Fluorescens betrakteligl. Ulike hydroksylapatitter i naturen fluoriserer forskjellig. De fleste tenner fluoriserer bl~tt (lys bl~tt). Bl~fargen gi, en additiv effekt til det r~de og glr tennene et "hvitere" preg. Selve prosessen sam skjer n~r lyset passerer gjennom et materiale kalles Transmis)on. Ayhengig ay hyor stor grad lyset passerer gjennom materialet (Transmittans) klassifiseres mediet sam opakt el1er translucent. Translucent: Lysstr~ler slipper diffust igjennom eller Opakt: Lvsstr~ler kan ikke passere. Nummeriske uttrykk for hyor star grad et materlale hindrer gjennamfaller~e lys er transmlttanskoeffisienten eller optisk opasistet a', materialet. NOTATER:

9 9 Hva er lys Lys er en gruppe elektromagnetiske straler/b~lger - fatone. Fotonene et b~rere av energi. Fotonene ha, wlike energiniv&er. Hver spektralfarge best~r av fatoner med et bestemt energiniva. Dersom en gruppe med fa toner treffer 0yet tolkes dette av hjernen sam "lys". En gruppe fatoner med ulike energimiva benevnes spektrum. NAT fa toner med uilke energiniva treffe, 0yet samtidig opptrer en summasjonl 5ubtraksjonseffekt av de ulike niva. Denne pros-8ss betegnes Spektral Res-pons. Hjernen talker summen sam en "farge". Dersom antallet og energifordelingen av fotonene i st,-aler er den samme sam i lysspekteret fra sala registieres ingen farge. Og5& spesielle kombinasjoner av fatoner med ulike energiniv~ oppfattes som hvit. Dersom antallet fotoner med ulike energiniv& er fordelt annerledes oppfattes imidlertid ly$str~lene sam farget. AIle lysstr~ler. b~de str~ler direkte fra lyskilder eller str31er reflektert eller spredt av legemer, har en bestemt sammensetning av fotaner med ulike energiniv~. Den relative andel fotoner ulike energiniv& varierer, og str~len gir derfor inntrykk av "farge". En lysstr~le kan derfor beskri~es ved dens spektral energifardell..!l9...:.. Alternative metoder 3 beskrive, m31e s.ler uttrykke sammensetningen av lys(-fotonerj er som energi, (elektronvolt), Eller som en liten b01ge med en bestemt frek:./ens (l~,"-' Hertz) eller b01gelengde (nanometer). l~ afiolett Fiolett GrlZlnn ROd "00 " gelengde (Nanometer) sao "50 Frekvens (101<' Hertz) -, Ener~l (Elektron Volt)

10 10 Ved A beskrive lys og spektralfargene sam energi e, det kanskje' lettere A forst! lysets natur. Energi kan ikke "forsvinne". Energi kan overf0res fra masse til lys,varme 05V. og omvendt. NAr et foton (alt: elektromagnetisk strale) treffer et lege~e kan det skje en vekselvirkning i atomenes elektronskall. En eventuell vekselvirkning er avhengig av legemets kjemiske sammensetning. urenheter struktur m.m. og fotonenes energinivaer 1 stralen. Fotoner (energierl kan enten spres eller absorberes. Oersom enkelte fotoner 1 en solstrale bil, absorbert i et legeme f.eks fotonene med h~yt energiniv& (bla omr&del vii de reflekterte straier fra legemet inneholde fatone, med lavt energiniva (r0de omrade). Mao. legemet oppfattes som "q!ldt". Fotoner med uiike energier spres ulikt (dv5 hastigheten av fotonene er ulike 1 1 aile materialer. Dersom det sendes en lysstr~le gjennom et krystaller av bestemte materialer vii derfor fotanene med ullke energlnlv~ spre seg ulikt -- det oppst~r et fargesoeh-t,u m. Dersom det til et materiale tiisettes sm~ korn av et annet materiale (plgmenter) vii fotonene brytes ulikt av disse. Avhengig av enten mengden. st0r,elsen Eller sammensetningen av pigmentene kan derfar ~argen ena,es p~ det apprinnelige materialet. Gradell a~ spredning og absorps,o<' fra ~t bestemt varlere Etter stralens sammensetning a'. fotoner. benevnelse er Spektrat Refleks. legeme vii Benyttet Et stimulus am form og farge av et legeme fra 0yet til hjernen er aerfol- resultatet av et samsplil av 3 faktorer: SPEKTRAL ENERGI FORDELING * SFEKTRAL REFLE~S * 5PEKTRAL RESPONS v STIMULUS OM FORM 05 FARGE AV ~~ LEGEME Korrekt fortolknlng d~ dette stimulus (vlsuell persepsjonl presis informasjonsgverf~ring til tannteknlkker, samt hans, Eller egne. manuelle ferdlgneter med korrekte materialer er forutsetningene for estetlsk ~ellykkede restaurerlnger. PERSEPS]ON AV FORM OG FARGE l r' MATERIALER KOMMUN 1 '.ASJON MEG fekn 1 KKER OG METODER > PRODUKT

11 1 1 Spektral enerqifordelinq fo. lyskiider Ikke lysende legemer (Svarte legemerl kan ved tilstrekkelig tilf~rsel av energi avgi noe energi i form av elektromagnetisk b~lger (fatone'). Den spektral energifordeling av lyset er avhengig av mengden tllf rt energi. Ved lite tl1fert energl blir det avgitt lavenergetiske b01ger (r0de omr~de). Med 0kende energitilf0rsel blir utsendelse mer h0yenergetisk (bla omrade). Fargen sam oppstar kalles fargetemperatur. Fargen males og uttrykkes i Kelvin (Kl. Typiske fargetemperaturer er stearinlys: 1000 K, Glldeiampe 2000 K, Lysr0r K. Dersorn temperaturen nar ca K oppnas et spektrum tiln~rmet likt solens lyspektrum. Glldelamper har et spektrum tiln~rmet lik spektre fra svarte legemer. De fleste lyskllder i v&r hverdag emiterer imidlertid kun noen f& b~lgelengder-speslfikt for det stoff som finnes i lampen: Enten Kvikks~lv, Neon Eller Natrium. Produsentene dekker derfor innsiden av lysr~rene mad lysstoff som fluoriserer ved bestraling av UV-Iys. vare 0yne oppfatter lyset fra disse lyskildene sam mer Eller mindre likt sollyset. Likevel er spektrene forskjellige. 0yets f~lsomhet varierer ~or lys av forskjellige b~lgelengder. Det er mast f~lsomt ved ~~1-gr0nt lys. Dette ~tnyttes ved fabrikasjon av lyskilder. ~~rer med denne lysfargen gir best ~konomi fordl lavere lysstyrke kan benyttes. I tillegg til fargen pi lyset b0r Ivsstvrken (Ca~dela) og lysstr0mmen (Lumen) fra ullke lyskiider gi en tllfredstillende belysning (Lux) i kllnlkken. innen arbeidsomr&det og munnhulens operas)onsfelt. Applikaslon av teori kllilikk '. Belysnlnq i klinik~en Retningslinje'! for optunal bruk av belysnlr,g beskrevet av ISO (ISO/Te 106/Dentistry/WG b) (SPRI Spec & 18/70) 1 tannklinikker er og SPR I (Sver 1 ge) Retnin9 09 styrke pi lyset Klinikklandskapet kan deles tre omrader. Hvert omrade krever bestemte belysningsstyrke. De ulike styrker b0r tilpasses til hverandre for a begrense blending og/elier anstrengelse av 0ynene. Tannlegekontoret 500 Lux. ArbeidsomrAdet aver unit og pasientstolen 1000 Lux. E3, Munnhulen > 8000 Lux. (De aller fleste lamper i salg godt over 8000 lux m~lt 80 em fra lampen) E 1 : E2: li.gger Lyset b0r komme rett ovenfra tannlegen og pasienten. Det er ikke n0dvendig ~ installere lys 1 arbeidsomr~det med h0yere luxverdier med tanke p~ ~ lette fargeutvelgelse. Lysr~r kan anbefales da disse ikke blender pasienten ved direkte fokusering. 18x40

12 12 W p.rer eller 3x3 120 em. lysr0r over pasienten er tilstrekkelig i de fleste klinikker. Lysr0rene m~ v*re fargekorrigerte. De forskjellige produsenter av lysarmaturer eller dentaldepotene vii v~re behjelpelig A gi mer veiledning. Fargetemperatur 1 <ommet Lys reflekteres fra yegger~ tak og klinikkm bler. Oersom disse flater har kraftige farger kan fargevaig pavirkes. Flatene b0r derfor v~re pastelfarget elle; hvlte. Av samme grunn b0r persanalets pakledning v.re n0ytralt fargede. CRI indeks Produsenter av lysparer benytter et CRr tall (Calor Rendering Index) for A beskrive produktets evne til korrekt A gjengi farger. CRI indeksen 1 lysp*rer benyttet i tannklinikker rna yare ) 90. Denne indeks kan ikke oppn&s i lys fra Halogenlamper (som benyttes i rnunnhulenl. Imldlertid b,r dette lyset ha CRI indeks > 70. Spektralkurve 1 lyset Sollysets spektralkurve er konstant. I~ldlertid vil lysstralene gjennom atmosf~ren bll endret. vanligvls har lyset en fargetemperatur 11k 5000 K. Ettermiddagslys ~ar iavere K (r~derel. Ved overskyet var. eller take har lyset en fargetemperatur lik ~. Oet er derfor diskutabelt am det konsekvent er mest korrekt A benytte dagslys ved uttak av farger. NOTA fer:

13 13 Spektral refleks 09 transmisjon N~r en lystr~le tieffer et objekt vii et Eller fiere fenomener opptre: Noe 1 ys spies Noe lys reflekteres Nee lys brytes Noe lys transmitteres Noe lys absorberes Dersom hele iysspekteret biir absorbert av legemet fremtrer legemet sam sort. Der50m hele lysspekteret blir reflektert pa overflaten av legemet fremtrer legemet sam blankt. Der50m hele lysspekteret blir spredt fremtrer legemet sam hvit. De,50m kun deler dv lysspekteret blir absorbert fremtrer legemet sam mer Eller mindre farget. De optiske egenskaper av et legeme bestemmes av dets struktur og kjemi. Hvis to legemer fremtrer med samme farge i en type belysning. men ulike farger i en annen belysninger beskrives disse sam et metamerpar. Legemene fremtrer med ul ik "farge" i lys med ulike spektral energi fordeling. Fenomen betegnes belysningmetamerisme. Oersam to personer opplev~:r samme farge ulikt betegnes fenomenet som observat0r metamerisme. Ogs~ geometrisk metamerlsme kan oppst~ hvis legemet fremtrer med ulike farger etter fra en hvilken vinkel legemet studeres. Farqem~llng og fargebeskrlvelser Hvhengig av anvendelsesomr~de og krav til presisjon er det blitt lansert ag benyttet ulike m~ter 3 m~le og beskrive farger. De ullke metoder har med varierende hell blitt benyttet for ~ fa fastlagt fargen p~ tenner. samt apake og translucente plastmaterlaler,sementer og wiike dentale parselener. Tristlmuluscalarimeter Baserer seg Yaung/Ma~well teari om at enhver farge kan uttrykkes ved hjelp av 3 grunnfarger. Farge= aa+b8+cc. (S~ lenge den tredje fargen ikke kan dannes ved blanding av de to andre). Enhver kombinasjon av fargene X, Y og Z vii kunne uttrykke fargetone, fargemetning og gr~tone (lyshetsgrad). Aile spektralfarger er blitt fastsatt ag tabulert med tristimuliverdier. Additive farger kan ogs~ beskrives med tristimuliverdiene. Of test benyttes filtre med fargene r0d. gr0nn og bl~. Prablemet ved ~ benytte et tristimulicalorimeter pa tenner er at graden av translucens ikke kan males. M~linger kan foretas in vivo ved hjelp av en intraoral sonde. Tristlmulus-systemet danner grunnlag for CIE standarden (International Color Inde~) fra eie systemet er utelukkende konstruert for a beregne am fargen p~ to pr~ver fremtrer sam like. Ut i fra trlstimuliverdiene kan ikke en farge beskrives hvordan ser ut. eller hvordan eventuel1e fargeforskjeller mel10m de to pr~vene fremtrer.

14 1" Spectrofotometri: En pr0ve kan i et egnet Kammer belyses rned forskjellige monokromatiske lys, polykromatisk lys eller med ulike kombinasjoner av rnonokromatiske lysstr ler. Ved ~ m&le refleksjonen (eller transmisjon) sam funks Jon av lysets b01gelengder kan en totalverdi for pr~vens farge beregnes. Denne verdien vii v~re konstal1t i ulike typer belysning. Translucente materialer m~les med ulike opake bakgrunnsfarger. Ved hjelp av teoretlske beregninger (Kubelka-Munk) kan spredningen og absorpsjonen m~les sam funksjon av lysets b lgelengoer. lnntil nylig kunne bare ekstraherte tenner benyttes. P~virkning fra gingiva. mucosa eller pulpa p totalspekteret av reflektert lys fra tennene 1 munnhulen har derfor ikke blitt m~lt. SammenlikningsmAlinger (Munsell) For ~ fastsla en farge benyttes atlas eller filtre av typen Ostwald eller Munsell system. Denne prosedyrene blir analog med sammenlikningsmetoder med benyttede guider levert fra produsent Ene av restaurerlngsmaterialer. Det st:lles krav til at siike guider/skalaer er IOglSk oppbygd og at forskjellene innbyrdes er adekvate. Munsells beskri~else av Fargekvalltet Fargetone: Det sam til hverdag kalles farge el~er fargevariasjon. Engelsk: Hue Fargemetning: (Fargens intensitetl Kan ogsa fork lares sam en skala a~ Innblandlng av andre farger. Deste gr~ere farge oeste lavere tall. En ren spektralfarge har \00 ~ metnlng. En helt he-it flate har 0 % metning. Eng:Chroma Val~r (Lyshetsgrad): (Gr3skalai Gradert skala fra 0 til 10. Lyshetsmengd~ 1 ferhold til en hvit flate. HVlt er 10; svart er O. Den gr&tone sam fremkammer av fargen 1 et sort-hvit fotografi. Eng: Value. De 3 faktorer henger n~ye samnlen. Det gar lkke an A l~srive en av faktorene fra de to andre. Rene spektralfargene med 100 % Intensltet har ulik va10rer. Spektralfargen gui har Ilten val0r, spektralfargen fiolett h~y val~r. Hver farge kan beskrives i Munsell systemet med en kombinasjon av tall og bokstaver. f.eks 10VR 6/~ eller 9.6YR 6.2/4.3 Munsellnotasjonen beskriver hhv. fargetonen, val~r/fargemetning Avhengig av presisjonsniva kan ulike fargeblandinger fastsl3s med Munsellsystemet. Systemet er imidlertid i utgangspunktet kun beregnet til fargem~ling av opake materialer. Nomenklaturen sam Oenyttes kan imidlertid med fardel benyttes for ~ beskrive ogs~ translucente farger. De 3 faktarer far bestemmelse a~ en farge kan plasseres i en 3-dimensjonal skala. Denne kan ha form av et fargetre, fargekule Eller kurvet fargetetraedor.

15 15 Egnet programvare 1 en datarnaskin kan transformere verdiene fra spektrofotometriske m~linger til eie-tall og/eller Munse 11 verdier. (Men lkke omvendt~) En kombinasjon av dlsse to m~lesystemer,benyttet 1 odontologisk litteratur. er CIELA8 systernet.(1978) Applikasjon av teari 1 klinikk De optisk-fysikalske problemer forbundet rned erstatning av tannvev ha, v~rt et problem i aile ~r. Allerede i 1931 skrev den amerikanske tannlegen Bruce Clark baka "The color problem in dentistry Tidllgere ble det innsamlet data om tannfarger ved hjelp av et spektrofotometer og ekstraherte tenner. Fargen er imidlertid kun en Involvert faktor for estetisk vellykkede repradusering av tannvev. kun 1 de senere ~r ha, det v~rt mulig ved hjelp av avansert m~leutstyr ~ studere lysets interaksjoner (og farger) mer inng3ende p~ tenner In VIVO. Form og farge p~ tennene fremtrer ette' kompllserte interaksjoner av optlske og fvslkalske fenomener. Vi Jet lkke eksakt hvilket faktor so,n er vlktigst. Eller am vi 1 ~et hele tatt har kartlagt aile optlske fenemener involvert. Vi vet heller ikke detalj i hver stor grad emalje. dentin. pulpa. gingiva eller mucosa isolert sett. bldrar til et spekter. Pro Idag finnes det derfor lkke et akseptabelt fargem~lesvstem av tenner. Det finnes heller lkke kjente unders~kelser som hal- korrelert tannfargedata med oemografisk data. (alder. kj~nn. medisln, mat osv. ). Lysets InterakS]On med tennene er et samspill av ("Iorfologi Irregul~r overflate. Geometl-isk fasong. Refleksjon fra: Overflate komponenter Glans Dlffus ref leks jon Dype komponenter: Fargede elementer eller deffekter 1 krystallgltter eller struktur. Innomogenitet. Lysbrytning Lyssprednlng Translucens ; opasltet Optlsk tetthet Lysaosorpsjon Selektlv absorpsjon Fluorescens Misfarginger De vanligste misfarglnger p~ te,lner er forarsaket av: A. Dentinogenesis Imperfecta. Tannen er relativt normal ved erupsjon.etternvert bllr tennene mer og mer translucent.

16 16 guie,bla-rosa.brunaktige eller grabrune. Eventuelt vii ogs~ emaljen skalle av og dentin eksponert med paf01gende sterke overflatemisfarginger 8. Amelogenesis imperfecta. 2 typer: Hypoplastisk: Tennene er glatte og skinnende. Gul- r dlig eller brune. Hypomineraiiserte: Kan v~re alt fra kalkhvite.gul.r0d,svart Emaljen kan etterhvert skalle avo C. Toksiske forstyrring under tanndannelsen: Fluorose: Alt fra opake lyse flekker til gulbrune flekker Tetracyclinmisfarglng: ForArsaket av kompleksdanneise av medikamentet. Tennene er alt fra lys gul til m0rk guie. Karakteristlsk fluorlsering i UV lys. M rkere cervicalt pga tynnere ema 1 Je. E. Ulike b10dersykdommer (Gjelder prim~rt melketenner) F. Lokal Trauma/eller lnfeksjoner G. Opasiteter av andre (ukjente) Arsaker. S~rlig fremkommet pga sykelige tilstander 1 oarnealderen. Et ideelt I-estaureringsmaterlale log tilh~rend~ fargeguide) ma kunne. 1. Repl-odusere st~rst mulig grad spe~tralkurven av naturlige tenner. 2. Generere fargen p! samme mate sam n6turllge tenner. 3. Translnittere, reflektere og Dryte l.s pi samme mate sam naturlige tenner_ 4. Fluarisere identisk med resttannsettet. Get flnnes 1 dag ingell spektrofotometrisk kvalltetskontroll av restaurerlngsmaterialer. Get er sannsynlig at produkter fra forskjelilge partier utvlser forskjellige spektra. Fargeskala Pro idag finifes det lkke noen brukbare fargeskala systemer. De fleste er oppbygd uioglsk og er lkke basert pa rasjonell bruk av fargesortering. Dagens fargeskaler kan og b0r f8rbedres for! tilfredsstille de krav det Ellers settes til fargeskalaer. Tannleger b~r v~re klar ~ver ell del alvorlige mangler ved dagens fargeguider: 1. AIle tenner i munnhulen er r~dere og ha, altsl lavere val~r (graere) enn pr0vene pi de fleste tannfargeguider. 2. Spektrofotometrlske og UV-Iys undersii!ke-lser ha, vist at presumptivt identiske fargeguider (fra samme leverand0rl utviser variasjoner av spektrene. 3. Materlalet benyttet 1 de ulike tannskalaer er sjeldent identisk med restaurerlngsmaterialet. Sam regel benyttes glass a ulike slag. I tillegg er oppbyggingen av tennene i guidene ulike fra de vanlige kllnlsk2 metoder for oppbygging av restaureringer Spektrene fra tennene 1 guidene blir derfor ikke identisk med sluttproduktet. Problemet gjelder speslelt guider beregnet for

17 17 porselensarbeid. 4. Ofte trengs opake materialsr for A skjule deffekter, misfar glnger eller metaller. Dette medf~rer at det ofte rna benyttes un~dvendige tykke lag av det translucente materialet for A maskers den opake del. Oet bringes de,ved inn variable sam er vanskelige A kontrollere klinisk. NOTATER:

18 18 S ektral respo~s 0yet kan ikke skille mellarn rene spektralfarger og blandi~gsfargeo. Young hevdet at det finnes 3 slags "partlkler" i ~yet sam reagerer p~ fargene r~dt-gult-b13tt. Hering mente imidlertld i 1878 at det fantes 2 stoffer sam reagerte hhv. p& r@d/gr@nn og gul/bla. Reaksjonen pa de wlike farger kunne gi en summasjonseffekt til hjernen. Lenge va, problemet ul@st. helt til Rushton i England og Marks i USA oppdaget at det fantes 3 pigmenter knyttet til tappene i netthinnen. De tre pigmentene reagerte karakteristisk (og hadde maksimal f@lsomhet ved spesifikke b01gelengder) p& wlike lyskvaliteter. De sensitive delene kalles staver 09 tapper. Mennesket har ca staver, og ca tapper i 0yet. Tappene sam kan cest skille farskjellige fargespektre. I den gule flekk finnes kun tapper (ca. 4000). Den gule flekk er derfar meget sensiti~ for fargevariasjoner. Tapper kan imidlertid ikke reagere svak belysning. Evne til A skille fargeforskjeller avtar derfor med lysstyrken. Ved betraktning av objekter i halvm0rke ser ~yet tydeligere hv1s 0yet fakuserer til siden for selve objektet. ( objektet fokwseres dermed ikke 1 den gule flekkl. Normalt kan,nenneske0yne skille spektralfarger med 2-4 nm forskjeller. Fargebllndhet Ved medf0dt partiell fargebllndhet (Fo~ekommer has 8% av menn og 0,5% kvinner) ha, 0ye~ bare evnen til a nyansere gult og blatt. De vanligste former far fargeblindhet er medf0dt r0d-gr0nn fargeblindhet. Oet finnes to typer.: 1. protan type. Hel eller delvls. 0yets sensltlvitet er forskj0vet (15 nm) Inot det bia. Uppfatter de to endene av fargespekteret sam to wlike farger med varierende metning og lntensitet. Dype r0de farger er vanskeiig A se. (Oet syniige spektrum for dlss persane~ er redusert.). Den Oil-gr0nne del av spekteret registreres sam g,att. Spekteret 1 mellom blir registrert sam gratt. 2. Deutan type. Hel eller delvls. 0yets sensitlvitet el- forskj0vet (5 nm) mot det r0de. Sensitivitet for gr0nt er redusertfargen registreres sam grs. Denne sonen deler spekteret i to farger. Normalt befinner det guie omradet seg fra nm. For de r dgr0nne fargeblinde er dette utvidet til (deutanerl og (prataner). Gult ag blatt vii for-begge kategarier framtre sam kraftige farger. Dette kan utnyttes ved ulike former for "felt"-tester av fargeblindhet. (Dvorine pseudo-lsachromat test. Igaku-Shoin test. Ishihara fargetest. m.m.) Mere kamplette tester for fargeblindhet er Farnsworth Munsell 100 Hue test eller Nagel anomaloscope.

19 19 ApplikaSjon av teori i klinikk I en gjennomsnittsbefalkning er 5-10% fargeblinde i en eller annen form. Ved r~d-gr0nn fargeblindhet har en person meget vanskelig A skille gule farger fia hverandre. Amerikanske unders0kelser har vist at fargeblindhet er like utbredt blant tannleger sam i totalbefolkningen. Tannleger sam ofte "bommer" pi fargen b0r de,fa. fa kontrollert sitt fargesyn. 0yet har en meget gad evne til I akkommodere seg slik at to uli~e farger framtrer sam like. Has neen skjer dette Etter et par sekunder. has andre opp til 15 sek. Valg av hovedfarge pa erstatningen b0r derfor skje Etter f01gene prosedyre: 1. Velg en farge i skalaen og hold den ved siden av tann. 2. Fikser 0ynene pi en n0ytral farge i 2-3 sek. F.eks. kittelen Eller en n0ytralt farget serviett rundt pasientens hals. (Lys bl~ Eller lys gr& er ofte benyttet) 3. Sammenlign skala og tann i ikke lenger enn 5 sek. Registrer ditt f0rsteinntrykk.(far lys,m0rk,gr& asv) ~. Fikser 0ynene p~ den n0ytrale fargen. 5. Gjenta pkt.3. Dersam fargen fartsatt til neste farge. Farh&pentligvis Ender tannlegen app nle~ Gjenta prasedyren. men denne gang sje~ metning og gr3tane. Dersam du til siutnativ-velg h0yeste gr3tone. En eventue, med komplement~rfargen uten at fargetollen endres. ikke er karrekt g& videre 2-3 ulike basalfarger. for fargetane, fargeender opp med ta alterfar h0y va10r kan end res 0vet ~an dlfferensiere mellam to uilke fargekvaliteter. 0yet ha, Imldlertld vanskeligere med a vljrdere grader av avvlk. Hvis det benyttes en fargeskala sam er logisk appbygd kan det med fordel benyttes flere nabofarger i skalaen samtidlg. for a avgrense eller kvantifisere eventuelle avvlk. NOTATER:

20 20 Visuell persepsjon av form 09 farge For at mennesket skal fa en oppfatning av omverden rna det, foreligge et stimuli sam aktiverer sansearganer (spektral respons i ~yet). og det m& eksistere en lndre struktur sam p&virkningene kan passe Inn i. Enhver visuell persepsjan blir derfor et resultat av to prosesser: 1. Selektiv prosess: ~yet og hjernens kapasitet avgj~rende 2. Konstruktiv prasess: lnntrykkene arganiseres og relateres. E 's. treddlmensjonal form. Qverflatestruktur, farge. kontrast. I1njer, skygger osv. Det er 3 faktorer sam betinger en bevisst oppfatning (visuell persepsjon) av for'n og farge p& et legeme. FYS1Sk faktor Den tatale og relative andel av de wlike b01gelengder av lyset sam treffer 0vet p~virker 0yets f0lsomhet 1 st0rre Eller mindre grad. Medisinske faktor 0yets f01somhet for elektromagnetiske b~lger generelt 8g eventuelle kombinasjoner av disse varierer fra person til pe, son. Psykiske faktor Fortolkningen av ferm og farge er subjektiv. Med trening kan et menneske skille Ineget s,~~ variasjoner. Eksempel er per saner sam klassiflserer perler elle' diamanter. Det er vanskellg A skille strengt,nell=~ hva sam "skjer" has hver enkelt. faktorene ved analyse av PersepSjon av form og farge kan sammenliknes med persepsjon av lvd. Og53 her dreier det seq om sanseinn~rykk av elektromagnetlske b01gelengder. Perseps)on av ~yd er bestemt av: 1. Sammensetnlngen av b01gelengdene. 2. 0,-ets reglstrerlng av disse. 3. For~olknlng av lyden og eventuell sammenheng med andre lyder ~. 5ubJektlv klasslflserlng 1 godlvd eller ulvd. Tearier om persepsjon ag fortolkninger av farger har ekslstert 1 mange Ar. Ikke mlnst lnnan kunst og mal1ng benvttes fargeteknikker sam skal fremkalle ljlike emosjonelle assosiasjoner. Man snakker om"varme" '"valda", "mette farger osv. Fargeestetikk og kunstterminologi faller imldlertid litt utenfor vart fagomrade. Appllkas]on dv teori 1 klinikk De aller fieste tannleger tenker ikke tredimensjonalt nar form og farge pa en tann analyseres, samt tredimens)onalt nar en farge analyseres. Det er vlktlg A vite hva tanniegen skal se Etter I en amerikansk unders0kelse bilr det fastsl~tt at tannleger med lang erfaring lkke nedvenplgvis velger "korrekt" farge oftere enn yngre kollegaer. En forklaring kan v~re at tannleger aftest ikke har faste prosedyrer eller eliminasjonsmetoder ved fargeuttak 1 klinlkken.

21 21 Kammunikasjon med teknikker Hvis vi neste gang vi bes0ker v~r tannteknikker f~r lese de uilke bestillingsordrene bill en sl~tt av tannlegers mangelfulle beskrivelse av hva sam egentlig 0nskes utf0rt med hensyn til form og farge. Oet er mulig dette er fordi tannleger i dag ikke er kia, over de muligheter for form- og fargeeffekter en flink tannteknlkker i dag kan fremkalle i et materials sam porselen. Den enkleste 10sningen (sam mange tannleger praktiserer), er ~ sende pasienten til tannteknikker. En n0yaktig prosedyre og beskrivelse av form og farge a,v en 0nsket erstatning kan fo, hindre et Sllkt ekstrabes0k av pasienten. Et rnlnstekrav til en siik beskrivelse er ~ bel1ytte korrekt namenklatur. Den odantalagiske namenklatur behersker vi; det nye et fargenamenklatur. De entydlge begreper i Munsells fargesystem b~r benyttes. ForhApentligvis slipper da tanntekniker ~ tolke beskrivelser sam: "Biadent 21-men nl~rkere." "Lumin A2. Noe lysere 1 kanten." "Biodent 32.Ikke s~ gui." asv. Sam tidligere nevnt har de ekslsterende fargeskalaer p~ markedet i dag enkelte uheldige egenskaper. Det Deste ville derfar v~re ~ vedlegge utvalgte farge fra fargeskaiaen. En farm for bytte med tannteknlkker bur de v~re mulig siik at tannlegen ikke beh~ver a disponere mange fargeskalaer. V~r agsl 8ppmerksom pi at enkelte fargeskalaer er har kraftlgere fargeintensltet cervlcalt p~ modellene. Reflektert lys fra danne sonen vii gi hale madellen en kraftlgere intensitet. Speslflser derfar pi bestilling am du benytter skala med eller farglng cervicalt. Et avtrykk av de anteriare tenner 1 OkJ ::1g ukj hjelper lkke bal e tannteknlker I fastsla artlkulasjan. Incisal slitasje (ingen gr~llg translucent emalje InClsalt skal legges pi), trangstilllllg (grad av m0rkere brunlig skygging appromimalt vurderes), overflatenes kurvaturer relatert til nabotennene og antagonistene. osv er eksempler sam tekniker ma ta hensyn til ~ed utforming av restaureringer. Ta det lmldlertid lkke for gitt at teknikker korrigerer dette automatisk. ut 1 fra en basal farge f~lger tannteknikker en bestemt sammensetning av porselenspulver cervicalt. incisalt og opaker fareslatt av porselensprodusenten. Fargene pi en erstatning biir derfor of test godt avstemt til hverandre, men vii ikke n0dvendigvis alltid passe i pasientens munn. Beskriv derfor alltid ditt ~nskede produkt tredimensjonalt (bade formen og fargene) og sa detaljert som mulig. Det er ~anniegen som er ansvarlig for sluttproduktet. Unnga derfor derl mulige friksjon som kan oppstl hvis "gale" produkter blir levert.

22 22 Materialer 09 metoder Form: Spesielle aptiske effekter kan oppnas med 5m3 operative inngrep. Vertikale detaljer gi, inntrykk av lange tenner. Lyse flater virker st~rre enn merke. En lys buccalflate gi, 095& inntrykk av anterior plassering av en tann. Fargevalg: Fargevalg b~r foretas fer preparering begynner. Ved gaping over 5 min skjer det en utterring i de anteriore tenner. Dette vanskeliggjer korrekt fargevalg. BAde plast, far get glass og porseiener utviser metamerisme. Fargevalg be, derfa. preves med uiike belysningskilder- f.eks dagslys. klinikkbelysning og halogenbelysning. Ta hensyn til pasientens yrke. Dersom pasienten oppholder seg mye utenders ber effekten ved denne belysningskilde~ tillegges mest vekt (me~ ikke v~re avgj~rende). Fargen sam passer best ide ulike Iystypene b.r benyttes. Det er en fardel am flere persaner kan kamme med farslag. 8enytt gjerne kantarassistenten. Kvinner ha, scm regel bedre sans for farger enn menno Farge: Oet subtraktive fargesystem kan med fardel benyttes ved plast og porselensteknikker. GrAtaner justeres ned (lager tannen m.rkere) med komplenlent~rfargen uten at fargelntenslteten forsvinner. Hvis lntensiteten bilr gal kan dette korrigeres med originalfargen Dersom svart/hvit blir benyttet for justerlng av gr~tanen vii det rlktignok bli en gr~variasjon nen tannen vii f~ et matt utseende. NOTATER:

23 23 Fremtid Spesielt innen protetikk enskes forbedrede optiske kvaliteter av restaureringer uten reduksjon av de andre kravene til biokompatibilitet og fysikalske egenskaper. Nee av det siste pa- markedet er st~pte (hellporselenskroner. Her benyttes en teknikk med overflatefarging av kroner i stedet for ulike pulverfarger. Fremtiden vii vise om denne "mallngen" vii tale abrasjan, attrisjon og erosjonen i munnhulen aver lengre tidsrom. FargemAlinger av tenner i fremtiden kan skje ved hjelp av en intraoral sonde tilknyttet en mikroprasessor sam maier verdier av refleksspekter. Et egnet softwareprogram vii kunne endre m31everdiene til en tredimensjonal (4 dimensjonall verdi pa de ulike tennene. Eventuell korrigering for spekter fra gingiva og mucosa kan utf~res automatisk. Verdien vii kunne gi en neyaktig beskrivelse av ~nsket farge pg en eventuell restaurering. Fargetilpasningen kan deretter utf0res i munnhulen eller vedlegges sam fargebeskrivelse til tanntekniker. Tllsvarende verdier for tannfargede materialer kan ogsa males og lagres i en datamaskin. Et egnet software program vii dermed kunne finne dlrekte det aptimale materlalet med hensyn til farge. Saftwarepragramet b0r agsa kunne foresl~ doseringer av fargetilsetninger (b~de komplement~re og arlginalfarger) for de sam kun 0nsker g benytte et eller noen f~ restaureringsmateriaier. To utgangspunkt for "fargeformlene" er mullge: Materialet uten noen fargetilsetninger. eller fra n~rmeste alternativ til 0nskede farge. En vldereutvikling av konseptet er at datamaskinen kommuniserer direhte med en eller form for apparatur som automatisk kan blande de korrekte fargekamponentene ir,n i materialet. Teoretisk skul1e no en av alternativene v~re Innen fa Ar dlltas utstyret v~re kommerslelt mulig A utf0re tilgjengellg. i dag.

24 24 Referanseliste. Form og farge i fronttannsettet Inljtson l.k Soodklnd R.J.Thl! conversion o.f cllrolascan designation to. CIE trlstilulus ~alul!s J Pro stilet Dent 4,rb Irghl N SoldberlJ J.Porceiain shade stabiilty after repeated finngs J Pro stilet Dent lrghi N Richardson J.T.A study o.f various factors lnfhlellclng the shade of bonded porcelull J Pro stilet Dent lrghi Ii.Color and glaze: Effects of Tl!peated firing J Prosthet Dent Irghi N Lorenzana R.E.OptiIUI thicknl!55 o.f opaque and bolly petceiain J Prosthet Dent Irgtll N Pedreto l.a Bosch R,R,Effeds o.f batch '.arution Dn shade ef dental porcelain J Prcsthet!lent S4(S) Ifna S.l Taylor l.w King 6.E Pellell JT G.B The influence of selecbd light intensities on cojor perception IIlthin the COJOI range of Itural teeth J Prosthet Dent "b(4) IZOli F.~ lialone W.F.Shade g~lde for vacuul-flred porcelain-gold etl)wns J AI Dent Assoc \907!r~"'1 S.F McCasland J.Dental operatciry iighhng and toottl coicir dlscrilinatlon J AI dent Assoc 94 13G 1977!f R.P.The art of cernie sculpturing Part IY QUlntess Dent Technol 5/ ann fi.esthettc POssltlllities In color layer deposition and the design of ceralo-ietallic crqlins and bridges Part II liuintess Dent!cnnQI 8/ b8e 1982,Ideunn fi.esthetie PQsslbilitles In ccilor layer deposih"n and the design of ceralo-ietallic crl)lins and bridges Pnt 1 Quintess Oent!ehnol 7(8) 57' ,Ideunn fi.esthetic posslbllitjes In cojor layer deposition and the design of ceralo-letallic CTOllns and bridges Part III liuintess Oer!ehnol 13(9) 759-7b aze ULAn accurate lethod f"r obtaining an lip roved shade deterllliatjon QlIintess Dent techndi 7(1) Irgt van der T.P Plas5chaert A.J.Tooth discoloration Induced by dental uterlils ~r:ll Surg b9(b) b6b-bb9 1985,rgt van der ToP Bosch ten J.J BQrsbeol P,C Plasschaert A.J A ne~ lethod hr late.ng t~oth CDlDrs ~Ith color standards J Dent Res,(5) B la.ia J.R.Etched p~rcelaln."neers:the current state of the art Ql.Ilntess Int lb(; ark LB.An analysis of tooth color J A, Dent Assoc ark E.B.The color pr"blu In dentistr~ Dent DIgest ark LB. Tooth coldr selectu,n J AI Dent ASSDC 29 19b ark LB,The Clar\: tooth color sl'stee. Part 3 Dent Mag Oral T~p J3 ark LB.Selection of tooth col"r for the edentulolis patient J ii, Dent Assoc n 1947 ark j,j.d,the Clark to"th color systel.part I ~ 2 Dent ~ag Oral Top 5(11] ar' - J.J.~easur!lent of c"iour In huun teeth.in:mclean Jj,j ed. Dental cerallhs.proceedlngs of the flrst International SYIPOSIUI en 'r,,:s Chicago: QUintessence Pubi Co ~41-48a 1983 ;',_!.The de~el"plent and appllcahon of a shouider porcelun for '~"K lietal-cerallcs Dental MagaZln.1984 aysen J.F.Q~aqulng of cerallc substructures QUlntess Dent Technol 3/Bl 2b3 19BI nn"r R.J Denehy G.E.Personalizing thrpdrceialn fused to letal reshratlqn QUlntess lnt 12{9l 9<; B1 Dk W.D ~xarl!e D.C.Optical properties of esthetic restorat\,e utenals ~nd natural dentltton J Bluled Mater ReS lpepper II.D.A colparattve study of shade latching procedures J Prosthet Dent 2~(2l lob-li yan D Helffenan A GDrski " BegJeltef A Tooth dlscoioratiun-extrlnsic ~Id IntnnslC factors Ilulntess Int 14(2) P, !nlllson J.B POllers 1.1! Koran A.CDhr of dental resterahve resins J Cent Res 57(4) kes A.E.Surface stailllng: the surest liay to destroy a crowns translucellq QUlntess Dent TechMl b 1979 EXPDSite E Poulos A.fio~, uintaln shades In thin porcelain crdlins QUlntess Dent Technol nacane J.L MDser J.B Greener Lfi.UltraH~let llght-induced yellollillg ef dental restoratne resins J Prosthet Dent S~(4) ~ aunhofer von J.A Da,as LH.The effect of surface finish and ultraviolet light on the c~lor of restdratj~e dental uterials Israel 1 'nt!'!ed iedlin M.Shilllng and shade controj of dental cerallcs Part 1 Quintess Dent Technol 918t 883-BSS 1981 ledun M.Shilllng ind shade control of dental cerallcs Part 2 Quintess Dent Technol U/B iedlan M.Shilllng and shide control of dental cerillcs Part 3 liuintess Dent Technol 1/ Ikuda K Takelura K Iwasaki T Takiuchl Ii Color of CDlposlte restoratj~e resins. Jap J Conservati~e Dent !ller W.Dark and shado~ed zones: An uportant aspect of the creative shading technique liuintess Dent Technol !ttluan l Herzberg T,W Webber R.l "Dffa 1.P The effect of letal surhce treitllnt on Iolsklng poller of Dpaque pdrcelun.ln Valida fin I:Dentail porcelain. The state of the irt los Angeles. Unlv.So~thern Cailf pp <odkind R.J Keenan K.M SchWiabachr Ii.B.A CO.pulson of chrouscan and spectrophqtolettlc colqr leasur!lents Qf le6 natural teeth J 'osthet Dent 53(1) 195-1& anger R.G.Estethlcs In porcelain-veneered fixed prostheses J Prosthet Dent j 197~

25 25 Ichiya V ikaku It Hosoda H FU5.yal. T R~htion of flnish to discoloration of CoIPOSlt! resins J PHlsthet Dent ~ 19QIj IY.5I1i T.l'!edical color standard.y. ToC/th CrOllin iokyc: Jap Color Res Inst.19b7 ltschhorn L.Neli ~pique and staui techniques fcr esthetic restdrations Quintess Dent Technol 5/ lfn R Stud J.Guidellnes for indnidual set-up of anterior teeth Quintess Dent Technol 2/ lqsi jilll' S.The fllalel sloping porcelain technique h,sl'd on enal!l shade dlstributlon Quinte!s Dent Techr!ol 19(3) 15l1-161 \986 )Ilns R.B Boyd E.G.An invl!stiqation into the llghting requlre.ents for operatln dentistry J Prosthet Dent )tlnston lui O'Bnen ILl Tien LV,The deterlination Clf optical absorption and scauering in translucent porcelaln.color res!ilch and lplication Kelt YGrx, JGhn Wiley ~ Sons.198s )rgensgn 1'1.11 GGodbnd R.J.Spectrophotoletric study ~f five porcelain shades relative to dilenslons of color, porcelain thickness, and!peated firinqs J Prosthet Dent 42!1) 9C-Ies 1979 Ito T Kuwah " Talura K Valaloto M The current art of porceliun shades: A discussion imntess Deni Technol 8(9) !!lsler J,C Wilier R.D Wilson E-l.ChaHslde characterization of porcelain restorations QUlntess lilt 17(9} 55\ B~ Hon D.L.The sllulati~n of natural tooth colors In the cefalo-letai systel _Uh hiqhly chrolatlzed dentin powders QUlntess Debt!chnol B5 :r 1 P.Coslehc [orreehon with jac~et crollfls BT Dent J Ina I',ILCoordinatlon of opaque 'Blor QUlntess Dent Technol B1 ;I 1 T.D. TechlHques filr achieving realistic color dlstrlbutlc.n In lalge COlpc.slte resin restorations J AI Dent Assoc 112 ~b9-il72 1ge6 'e J.H.Dental esthetics BrIstol: lhn Wright ~ Sons Ltd.1962 'IHe P.A Bur~ B.Color in dentistry Hartford: ].11 Ney COlp,1975 'vin E.I.Denhl esthetics and the golden proportion Quintess Dent Technol IIlBa ilssio J.1.Color selection through colparlsons he tween natural teeth.snade guide teeth and salples of an acrylic rtsln,dont by obs. In fllllulliiahon and by toiorletr. Rev Fac Odontol Sao Paulo Ibardl R.E.The ptlnclllle ~f VISual perception and tneh appilcatlon to colpiet~ c~"ture esthetics J Prosthet Dent 29(~) gnussen H.t1.lnfTlng i bruk a-,. det subtraktne fargesystel.5b-63 Lean J.W.The building of color In depth In veneer pc,rceiatns Part I & Ii QUlntes;; :'ent Technol Bnll 33-4a 1979 Lean J.'fi.The SClente and art c.f dental cerallcs, Mc.Mgraph Ill. AesthetJcs of derlal porcelalfl Chicaqo: QUintessence Puhl Co 1gea Lean J.W.Dental cera"lcs Ilfoceedlngs of the first International SvlPOSIUI on cerhics Chicago: QUintessence Publ Co pp.541 lqs3 yagalla I Po,.ers J.t1 O'Bflen W.J.[JptlCal properties of dltl!ct restoratloe aateflais J Dent Res 6$(s} yagallii. I POllers J.II,Predlction of color of an esthetic restorathe uterul J Dent Res 62(5) 5Bl-~,a4 19B3,nett I L.Sllpllfled shade selectjon IIlth CUStOI shade guides Sen Oent 32 ~ ser J.B woznla~ ~.T liuller T.P Moore B.~ Use of the l1unsell syste. tc. C~lllute color ddferences If' cc.lposlie resins J Dent Res 57(ll 8-q63 19iB set J.8 1rI['Znla~ \./.T NaleliH C.A Ayer IrI.A C"ic,r,ISlon III dentlstn: a suney J ~I Dent Assoc I!a 5,jq t1uia P.J.The f~ur I,onal tooth color Sl'stel Chicago: QUintessence Publ Co 28B pp. 19B2 F Nelson D Lorey R.E-The assesslent of chr~aa senslindy to porcelain piglents j Prosthet Dent B3 BrH~n \j,j rlhnston II.K Fanlan F,Oouhle layer color effe~ts In porcelain systels J Dent ~es e4(6) 94e~943 lites Obregon A 600dklnd R.J hwabachel If.B.Effects of opaque and portl!laln surface tedure on the color of ceraloletal restoratj~ns J Prosthet Dent 4b 33a 197q wers J.M Dennison l.b Lepea~ P.J.Paraleters that aff~ct the color ~f direct restor at lie resins J Dent Res 57(9) 876 Bea 197B liers 1.11 Dennison J.B Koran A.Color stabllit" ilf restor<ltn~ resins uhder accelerated aging J Dent Res 57( liefs J.11 Fan P.l Raptis C.N.Color stability of new cclposlh restoratne latenais under accelerated aging 1 Dent Res 5q( & eston J.D Bergen S.F.Color science and dental art St LOUIS. C 'J t10sby Co.19B9 eston l.d.current status of shade selection ind color aatctllng ~uinte5s Int ~7-5B 1985 ley E.J SonG R.B Aldur B.)l Sanderson J.R Color osuaillatlon duflng pr.rcelaln hutldup using an ofgal1lc l1quu! binder ~uii,tess Dent chnol 9( B5 ley E.] Sanderson I.R SOIIO R.B.Shade deterllnatlon, collunlcatlon, alld realization: a novel allproach QUintess int 17( B6 nn L.A.Applied color theory In letal ceralles QUlntess Dent Technol RI. Dental operatlilnsllelysnlng. Dentalheiysl1lng allinna synpunkter Stoci.holl: SPRI 551H 197~,hel H.The color of teeth Rev Odontostolatoi 39\ hel )l.dilenslons and color ~lslon Rev Odontostoaatol ~ hlid P.S.A cushl stunlng technique for natural loohng ceralle restorations US Na~y "ed 6B(4) hllarh R.S Du~e E-S Haney S.E HerlloJd E.T E~aiuatJon of a CtiStOI pdrceiain-fused-to-aetal snade guide QUlntess Int 17( B6 ghl R,R Johnston W." Q'Bnen ILJ.SpectrophotoletTlC <lna\ysls of color differences between porcelain systel5 J Prosthet Dent 56ill -4e 1986 otwell J.L Jilhnston W.II Swarts R,B.Color COlpiTlsons of denture teeth and shade guid!5 J Prosthet Dent 560) 31-30\ UBb IIple 111 C.H.Factors that affect shade Interpretatl~n In the operatory ilnd lahdtiltory. Part I Quintes!i Dent technol BIBe B5 PillE! III C.H.Factofs thilt affect shade Interllretatlon In the operatory and iaborii.tory. PaTt!I Quintess Dent technol 11(q) 79-~2 lqbs

26 I. tpple III C.H.light TiYS ind their influence on color in dentistry QUlntess Dent Tecnnol 3/BG lqa6 lit2l!r D Bosch ten J.J.The absorption and scattering of light in tlo~ihe and Imun enuel Calof Tissue Res If Dull R.C.Color litching HI dl!ntistry.part 1. The three-ditenslonai nature of color J Prosthet Dent 29(4) ,1973 Iroull R.LCoi!)r latclling in dentistry,part II.Practlcai appilcations of tile I)rganization of color J Pr{lsthet Dent (915) )rdull R.C.Color latching in denhstq.part III Color (Bntrrdl J Prosthet Dent 31(2) 1~6-IS :anford W.8 Fan P.l Wozniak W.T Stanford J.~ Effect o.f fini5111ng on coiflr and g\os5 of CO'POSlt!S with different fillers J A, Dent ;50C !epston J.H Millu A.Ii.Estl'letic litching J Pr()sthet Oent 54(5) 623-6? iuchiya K.A c()loriletric study of anhnor teeth. Shihl,}; Baku !2~ I!ln lo~l J.!ler.tal o~erating lig~ts and illullnatuln of t~e dental surge!y Int Dent J 2!1(2) IIUe a.he\ll cerailc colors Quintess!lent Technol 2/785\ Iltke R.Color In the hulan dentition Jelenko TherlotTol TechniCian p~ liner S.Shining ~otcelaln veneer restorations J Prosthet Dent 44(6J !Ish S.L.Shade IDdification of ~Drcelain restorations J prosthet Cent 37(4) )- ~k W.T ~oore B.K.Lulineuence spectra of dental porcelains J Cent Res 57( ~ H.W Srenoble P.a.Cental porcelain. The state of the art. Los Angeles: ljnly South Calif P~ ~'",L POMI!TS J.~ Miyaga\lla V.ColoT of selected shades of COI~osltes by reflection s~ectro~hotoletry J Dent Res 61(1& !h C,L!'!iyagna Y POMeT5 J.!'!,Optical pre'petties of COlposltes r,f selected shades J Dent Res 6H6) 797-8~ Zlilerian B.Tootll,stoiogy applied to dental cerallcs Quintess Dl!nt Technol 19m Idenan A Rolnra J HaMran S,Uslng IGdifieTS tg u~and the porceiall'l palette Quinte5S Dent Teclln()l Fargetestskjen'a 1. Observer piatene 75 em. fra ~ynene Ilnkelrett p~ synslinjen. 2. Observasjanstid er 3 sek. pro plate 3. Tallene varierer mel lam 1 ag 99. Noen plater nar ikke tall. 4. Skriv tal let nederst p~ dette skjema. 5. Benytt platene 1 tll Skriv et 4 siffret tall (scm dlj b~r huske far egenkantrall) Nr: