AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet"

Transkript

1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

2 Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-Russell-diagrammet. Dobbeltstjernesystemer og bestemmelse av stjernemasser.

3 Stjerners avstand og lysstyrke Måling av stjerners avstand ved parallakse det første trinn i en lang avstandsstige. Tilsynelatende lysstyrke apparent størrelsesklasse avhenger av stjernens avstand fra oss i tillegg til dens egentlige lysstyrke. Absolutt lysstyrke absolute magnitude. En størrelse relatert til stjernens virkelige lysstyrke. Magnitude = størrelsesklasse 3

4 Parallakse 4

5 Parsec En stjerne har avstand 1 parsec når dens parallakse er 1 buesekund Hvis avstanden, D, er 1 parsec har vi: 1 AU/D = a, der a er lik 1 buesekund målt i radianer, eller a = 1/206,256 radianer D = 1 AU x (1/a) som gir D = 3.09 x km svarende til ~3.26 lysår (1AU = 150x10 6 km) D(istanse i parsec) = 1/p(arallakse i buesekunder) 5

6 Avstandsmåling Før teleskopet (~1610) var beste vinkelbestemmelse 60 Parallakse for nærmeste stjerne er 0.75 Første parallakse ble målt av Bessel i 1838 I dag er nøyaktigheten Hipparchos-satellitten : målenøyaktighet dp buesekunder, målte avstand til stjerner ut til 1000 lysår Gaia ( ): dp ~ , eller til ~100,000 lysår kartlegger hele galaksen! 6

7 Gaia

8 Tilsynelatende lysstyrke og avstand 8

9 Størrelesklasseskalaen Sanseloven: m = c log F d c settes ved at en økning av energien med en faktor 100 tilsvarer 5 sprang i størrelsesklasse gir c = 2.5. Minustegn fordi de sterkeste stjernene i oldtiden var gitt størrelsesklasse 1, mens de svakeste synlige stjerner hadde størrelsesklasse 6. Dermed har vi: m = 2.5 log (F) + m 0. m 0 gir nullpunktet på skalaen. 9

10 Skalaen er nå utvidet til negative størrelsesklasser for de sterkeste stjernene og til størrelsesklasse +30 for de svakeste stjerner vi kan måle. 10

11 Tilsynelatende og absolutte størrelsesklasser - avstandsmodulus Apparent størrelsesklasse, m, fastsettes ved sammenligning med standardstjerner. Nullpunktet ble tidligere definert av stjernen Vega. Nå brukes en mer komplisert definisjon. Absolutt størrelsesklasse, M, for en stjerne er den apparente størrelsesklassen den ville hatt dersom den befant seg 10 parsec unna oss. Relasjon mellom avstand og absolutt og apparent størrelsesklasse er m M = 5 log d 5 Dette benevnes som avstandsmodulus. Avstanden d måles i parsec. 11

12 Stjernenes natur og HR-diagrammet Forbindelse mellom farge og temperatur fotometri Spektra angir også overflatetemperatur Spektralklassifikasjon og luminositetsklasser Hertzsprung-Russell-diagrammet Dobbeltstjerner og stjernemasser Ulike typer dobbeltstjerner 12

13 AST Stjerners natur 13

14 Spektrum og temperatur Vi ser på gangen av intensitet med bølgelengde for tre legemer med ulik temperatur. Øverst har vi et kaldt legeme, en kald stjerneoverflate, hvor temperaturen T er 3000K. Mesteparten av strålingen er i infrarødt. Den ser rød ut. I midten ser vi en stjerne med T 6000 K. Intensiteten fordeler seg likt over alle synlige bølgelengder og stjernen ser hvit ut. Den varme stjernen nederst stråler mest i ultrafiolett og ser blå/fiolett ut. 14

15 Fotometri Tenker vi oss at vi måler intensiteten fra stjerner i gitte bølgelengdeområder så vil forholdet mellom disse intensitetene avhenge av temperaturen til stjernene. *** Slike målinger kalles fotometri og brukes til en grov og rask bestemmelse av stjernenes temperatur. 15

16 Styrken av H a Ha er den linjen i Balmerserien som svarer til overgangen mellom n=2 og n=3 AST Stjerners natur 16

17 17

18 AST Stjerners natur 18

19 Hertzsprung Russelldiagrammet Stjernene finnes i atskilte grupper Hovedserien (rød linje) er den gruppen som har flest stjerner (80-90 %.) AST Stjerners natur 19

20 Luminositetsklasser: - Sterke superkjemper Ia - Superkjemper Ib - Sterke kjemper II - Kjemper III - Sub-kjemper IV - Hovedseriestjerner V I tillegg har vi hvite dverger nede til venstre i diagrammet 20

21 F = 4 p R 2 s T 4 gir log F = C + 2 log R + 4 log T Kurver for log F som funksjon av log T for stjerner med samme radius blir da rette linjer i et log L log T HR diagram. 21

22 Halvparten av alle stjerner er dobbeltstjerner AST Stjerners natur 22

23 Dobbeltstjerner og stjernemasser Dobbeltstjernesystem: to stjerner i elliptiske baner rundt hverandre. Deres bevegelse følger Keplers tredje lov skrevet på Newtons form: M1 + M2 = a 3 /P 2. Masser (M), avstander (a) og omløpstid (P) er gitt i enheter av solas masse, i astronomiske enheter og i år. Summen av massene til stjernene finnes når en måler avstanden mellom dem og omløpsperioden. 23

24 Massene til stjernene kan bestemmes hver for seg dersom vi kan observere hver stjernes bevegelse rundt deres felles tyngdepunkt. Fra tyngdepunktssatsen: M1 x a1 = M2 x a2 finne masseforholdet M1/ M2 når den relative avstand fra tyngdepunktet a2/a1, er målt for de to stjernene. AST Stjerners natur 24

25 Kjenner vi aksene i hver av ellipsene, a1 og a2, finner vi massene til hver av de to stjernene fra a1 M1 = a2 M2, sammen med verdien av summen for massene fra Keplers 3dje lov. Da finner vi relasjon mellom masse og lysstyrke for stjerner på hovedserien: L/L sol = (M/M sol )

26 Diagrammet gir sammenhengen mellom lysstyrke, temperatur og masse for stjerner på hovedserien. Hver prikk er en stjerne, med massen angitt i solmasser ved siden av seg. 26

27 Splittede spektrallinjer fra stjerner i dobbeltsystemer 27

28 Stadium 1: A blåforskjøvet B rødforskjøvet Stadium 3: A rødforskjøvet B blåforskjøvet Stadier 2 og 4: Ingen dopplerforskyvning eller dobbeltlinjer Alle hastigheter går på tvers av synslinja 28

29 Registrerte dopplerforskyvninger i et dobbeltstjernesystem 29

30 Formørkelsesvariable dobbeltstjerner Lyskurvene for dobbeltstjerner som formørker hverandre partielt. 30

31 Totale formørkelser Stjernenes diametre kan finnes fra lyskurvene som kan måles nøyaktig

32 De 5 typer av dobbeltstjerner 1. Optiske dobbeltstjerner de står bare tilsynelatende nær hverandre 2. Visuelle dobbeltstjerner et fysisk system, der vi kan se begge stjernene 3. Spektroskopiske dobbeltstjerner kan ikke skilles fra hverandre, men viser spektrale karakteristika fra to ulike stjerner 4. Formørkelsesvariable dobbeltstjerner hvor stjernene skygger for hverandre 5. Astrometriske dobbeltstjerner: bare en komponent synlig og den går i en bølge -bane 32

33 Neste forelesning: Stjernenes liv fra fødsel til død

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolui størrelsesklasse. Avstandsmodulen.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolul størrelsesklasse. Avstandsmodulen.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene AST1010 En kosmisk reise Forelesning 14: En første 23 på stjernene Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolu3 størrelsesklasse. Avstandsmodulen. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Solas overflate og atmosfære Kromosfæren er ikke en vertikalt ordnet lagdeling, men består

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet I dag Hvordan finne avstand Hl stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige

Detaljer

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden

Detaljer

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid:

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid: Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53, mobil 90 07 51 72 Sensurfrist: Fredag 11. juni 2010

Detaljer

1 Leksjon 14 Stjerners natur

1 Leksjon 14 Stjerners natur Innhold 1 LEKSJON 14 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR

Detaljer

Repe)sjon, del 2. Oppgave 1: 11/4/15. Merkur og Venus alltid nær sola. Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger

Repe)sjon, del 2. Oppgave 1: 11/4/15. Merkur og Venus alltid nær sola. Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger Repe)sjon, del 2 Gjennomgang av eksamen H2010 Råd og formaninger Oppgave 1: Observert fra jorden er den største vinkelavstanden mellom planetene Merkur og Venus og solen henholdsvis 28 og 46 grader. Hvordan

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger 1a) Hva er det som begrenser vinkeloppløsningen i et teleskop? Forklar kort hvorfor. Vinkeloppløsningen begrenses av diameteren

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Generelt Møtet ble holdt i Leirfossveien 27. Det var 20 personer til stede. Birger Andresen var møteleder for medlemsmøtet. Stein Ommund Wasbø var kjøkkensjef.

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 1a) Kuleformede stjernehoper (kulehoper) inneholder et stort antall stjerner, 10 4 til 10 6, som alle er gamle, opptil 12 milliarder år. De inneholder

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper

Detaljer

Fasit for AST1010 høsten 2004.

Fasit for AST1010 høsten 2004. Fasit for AST1010 høsten 2004. 1. Hva er en astronomisk enhet (astronomical unit, AU) og hva brukes den til? En astronomisk enhet (astronomical unit - AU) svarer til middelavstanden mellom sola og jorda,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

1 Leksjon 11 Stjerners natur

1 Leksjon 11 Stjerners natur Innhold 1 LEKSJON 11 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død AST1010 Forlesning 15 Stjernenes liv fra fødsel til død Hertzsprung-Russell-diagram Hovedserien: Fusjonerer H à He Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? Presisering: Luminositet = effekt Begge

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen,

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011 1a) En kuleformet stjernehop kan inneholde fra ti tusen opp til flere millioner stjerner, innenfor et noenlunde kuleformet volum med radius på noen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Høsten 2011 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

AST1010 Forlesning 14. Hertzsprung-Russell-diagram. Hovedserien: Fusjonerer H He 2/24/2017. Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner?

AST1010 Forlesning 14. Hertzsprung-Russell-diagram. Hovedserien: Fusjonerer H He 2/24/2017. Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel til død Hertzsprung-Russell-diagram Hovedserien: Fusjonerer H He Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? 1 Sammenheng mellom temperatur og absolutt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit. Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai 2006. Oppgavesett med fasit. 1. Enheter for avstander i universet: Hva forstår vi med en astronomisk enhet og hvordan defineres en parsec? Hvilke avstander

Detaljer

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Tid:

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Tid: Side 1 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 93653, mobil 90 07 51 72 Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)?

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)? Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen Tidspunkt: 10 mai 2005 kl 09.00 (3 timer) Det anbefales å gi forholdsvis korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p

Detaljer

Eksamen AST1010 høsten 2009

Eksamen AST1010 høsten 2009 1 Eksamen AST1010 høsten 2009 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 29.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:

Detaljer

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen!

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Jeg burde starte med noen blomstrende ord om at målet med å ta et kurs er å lære mest mulig og å utvikle seg personlig, ikke å gjøre

Detaljer

AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit

AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit 1. Hvorfor har vi årstider på jorda? Lag gjerne en tegning for å illustrere din forklaring. Spiller endringer i avstanden mellom jorda og sola i løpet av året noen

Detaljer

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017

Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 Regneoppgaver AST 1010, vår 2017 (Sist oppdatert: 09.03.2017) OBS: Ikke få panikk om du ikke får til oppgavene med en gang, eller om du står helt fast: I forelesningsnotatene 1 finner du regneeksempler.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis

Detaljer

1. På figur 1 ser du den observerte rotasjonskurven til en galakse. Hva er egenhastigheten (peculiar velocity) til denne galaksen?

1. På figur 1 ser du den observerte rotasjonskurven til en galakse. Hva er egenhastigheten (peculiar velocity) til denne galaksen? UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 6. oktober 2009, 15.00 18.00 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 8 sider Konstanter og formelsamling

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006.

Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006. 1 Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006. Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

AST1010 Forlesning 14

AST1010 Forlesning 14 AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel >l død Hertzsprung- Russell- diagram Hovedserien: Fusjonerer H à He 1 Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? Sammenheng mellom temperatur og

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

AST1010 Eksamensoppgaver

AST1010 Eksamensoppgaver AST1010 Eksamensoppgaver 26. september 2016 Oppgave 1: Koordinatsystem og tall a) Hvor mange buesekunder er det i ett bueminutt, og hvor mange bueminutter er det i én grad? Det er 60 buesekunder i ett

Detaljer

Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: Løsningsforslag. Oppgave 1

Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: Løsningsforslag. Oppgave 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: 09.00 12.00 Løsningsforslag Oppgave 1 Robertson-Walker metrikken

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter Solsystemet: Varierende reladve

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Matematikk i astronomien

Matematikk i astronomien Matematikk i astronomien KULTURPROSJEKT MAT4010 - VÅR 2014 ASTRI STRAND LINDBÆCK CAMILLA HELVIG PIA LINDSTRØM Date: 7. mai 2014. 1 2 1. Teorier om vårt solsystem Det har vært utviklet svært mange teorier

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner UIA studenter og besøkende blir ofte positivt overrasket når de ser multiple stjerner lyser i teleskopets synsfelt, stjernene oppleves av enkelte

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler

Detaljer

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. Kapittel 10 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Stjernens livssyklus mandag 2. februar

Stjernens livssyklus mandag 2. februar Stjernens livssyklus 1 Stjernefødsel Materie er ujevnt fordelt, noen steder tykkere tåker. Gravitasjon tiltrekker, gasstrykk frastøter. Masse som faller frigjør potensiell energi, trykk og temperatur øker.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Sorte hull og galakser Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009

AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009 1 AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det

Detaljer

Supernova - en stjerne som dør

Supernova - en stjerne som dør Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. Skalaen til venstre

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen?

AST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Side 1 AST1010 den kosmiske reisen 15 november 2005 1. Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Svar: Jordaksens presesjon er en langsom rotasjon av jordaksen rundt normalen

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder

Detaljer

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. En stjerne

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Innhold Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang AvstandssCgen Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman

Detaljer

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet

Detaljer

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser?

Oppgaver med fasit våren Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? 1 Oppgaver med fasit våren 2007 1. Hva er månefaser? Hvorfor har vi månefaser? Svar: Månefaser er den del av den solbelyste månen som er synlig fra jorda. Vi snakker om nymåne, sigdmåne, halvmåne og fullmåne.

Detaljer

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling

Detaljer

Utvalgte spørsmål og svar fra AST1010 eksamener

Utvalgte spørsmål og svar fra AST1010 eksamener Utvalgte spørsmål og svar fra AST1010 eksamener 011-013 Oppgaver fra H13 er merket i grått på venstre side, jo mørkere bakgrunn jo oftere er spørsmålet stilt. H013 Stilt x av 6 eksamener 4 Spørsmål Hva

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

Eksamen i Astrofysikk, fag MNFFY 250 Tirsdag 3. juni 2003 Løsninger

Eksamen i Astrofysikk, fag MNFFY 250 Tirsdag 3. juni 2003 Løsninger Eksamen i Astrofysikk, fag MNFFY 50 Tirsdag 3. juni 003 Løsninger 1a) Et Hertzsprung Russell-diagram klassifiserer stjerner. Hver stjerne markeres med et punkt i et todimensjonalt diagram. Horisontalaksen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 1 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler

Detaljer