Eirik Gramstad (UiO) 2

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Eirik Gramstad (UiO) 2"

Transkript

1 Program

2 2

3 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3

4 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan universet er bygget opp skal dere gjøre det vi gjør, nemlig analysere data fra kollisjoner ved LHC og måle en grunnleggende egenskap blant annet ved en partikkel vi kaller Z bosonet lære metoder for å lete etter nye og ukjente partikler 4

5 Elementærpartikler elementærpartikler er det enkleste av det enkle, fundamentale kan ikke deles opp i mindre deler hvorfor forske på elementærpartikler? vil forstå hvordan universet er bygget opp partikkelfysikk er nøkkelen til å finne ut av... hva universet består av... hvordan alt startet... hvordan alt vil utvikle seg 5

6 Å lage et univers ut ifra universets ulike byggesteiner prøver vi å forstå hvordan alt henger sammen vi må sette sammen universets biter på den riktige måten det vi har til rådighet er 1. materie leptoner og kvarker 2. krefter elektromagnetisme, svake og sterke kjernekrefter gravitasjon Kvantefysikken beskriver partiklenes verden ble først kjent på begynnelsen av 1900-tallet revolusjonerende teori partikkelverden er ikke som vår vanlige makroverden! partiklene fulgte statistiske lover, hvor utfallet i en eller annen gitt prosess ikke kunne forutsies eksakt, men kun gjennom sannsynligheter! 6

7 Standardmodellen tar form partikkelfysikkens periodetabell på 1970-tallet begynner en modell å ta form standardmodellen for partikkelfysikk man kunne matematisk beskrive de forskjellige elementærpartiklene og kreftene som virker mellom dem Kvarker Leptoner Materiepartikler Kraftformidlende partikler 7

8 Standardmodellen tar form partikkelfysikkens periodetabell på 1970-tallet begynner en modell å ta form standardmodellen for partikkelfysikk man kunne matematisk beskrive de forskjellige elementærpartiklene og kreftene som virker mellom dem materiepartikler leptoner kan kjenne elektromagnetiske og/eller svake kjernekrefter`(lepto gresk for tynn, liten) kvarker kjenner elektromagnetiske, svake og sterke kjernekrefter Kvarker Leptoner Materiepartikler Kraftformidlende partikler 8

9 Standardmodellen tar form partikkelfysikkens periodetabell på 1970-tallet begynner en modell å ta form standardmodellen for partikkelfysikk man kunne matematisk beskrive de forskjellige elementærpartiklene og kreftene som virker mellom dem materiepartikler leptoner kan kjenne elektromagnetiske og/eller svake kjernekrefter`(lepto gresk for tynn, liten) kvarker kjenner elektromagnetiske, svake og sterke kjernekrefter Kvarker Leptoner Materiepartikler krefter og kraftpartikler (bosoner) elektromagnetiske: fotonet svake kjernekrefter: Z, W + og W - sterke kjernekrefter: gluonet 9 Kraftformidlende partikler

10 Standardmodellen tar form partikkelfysikkens periodetabell på 1970-tallet begynner en modell å ta form standardmodellen for partikkelfysikk man kunne matematisk beskrive de forskjellige elementærpartiklene og kreftene som virker mellom dem materiepartikler leptoner kan kjenne elektromagnetiske og/eller svake kjernekrefter`(lepto gresk for tynn, liten) kvarker kjenner elektromagnetiske, svake og sterke kjernekrefter Kvarker Leptoner Materiepartikler krefter og kraftpartikler (bosoner) elektromagnetiske: fotonet svake kjernekrefter: Z, W + og W - sterke kjernekrefter: gluonet 10 Kraftformidlende partikler

11 Materiepartiklene all vanlig materie består av opp (up) og ned (down) kvarker i tillegg til elektroner atomer og dermed dere - er bygget opp av nettopp dette nøytrinoet sørger for at en type materie kan forvandles til en annen 11

12 Materiepartiklene all vanlig materie består av opp (up) og ned (down) kvarker i tillegg til elektroner atomer og dermed dere - er bygget opp av nettopp dette nøytrinoet sørger for at en type materie kan forvandles til en annen I tillegg eksisterer tyngre varianter av kvarkene og leptonene disse er ustabile (bortsett fra nøytrinoene) - de går raskt over til en annen lettere partikkeltype de henfaller fantes like etter Big Bang i dag sees de bare i kosmisk stråling og i partikkelkollisjoner 12

13 kraftpartiklene kan også henfalle Z og W ± (massive) er ustabile, fotonet og gluonet (masseløse) er stabile de ustabile kraftpartiklene henfaller til lettere partikler - materiepartikler masseløse masseløse masse ~ 100*proton masse 100*proton 13

14 Standardmodellen standardmodellen gir oss en veldig god forståelse for hvordan naturen er bygget opp vi kan stort sett forklare hvordan universet henger sammen ved hjelp av en håndfull partikler og krefter men standardmodellen kan ikke være den endelige teorien det er fortsatt en del uløste mysterier 14

15 Uløste mysterier hvorfor kan vi ikke inkludere gravitasjonskraften i standardmodellen? hvorfor er gravitasjonen så mye svakere enn alle de andre kreftene? hvorfor finnes det mer enn en kraft, og hvorfor har de forskjellig styrke? standardmodellen beskriver bare 4 % av universets bestanddeler resten er mørk materie og mørk energi hva er dette, og hvorfor har vi ikke observert det? hvorfor eksisterer vi i det hele tatt? vi vet at partikler og antipartikler annihilerer vi antar at det var like mye av begge deler ved Big Bang hvorfor er vi blitt til overs? hvorfor er det slik at noen partikler har masse, og andre ikke? + enda flere spørsmål 15

16 Vi må se utover standardmodellen standardmodellen er ikke feil, men den er heller ikke komplett smarte fysikere har kommet med en rekke ideer til hvordan man kan utvide standardmodellen men for å kunne bekrefte nye teorier må vi utføre eksperimenter dersom teorien forutsier en ny partikkel må vi bygge eksperimenter for å observere de nettopp dette er grunnen til at vi har bygget ATLAS ved LHC 16

17 Eksempel på nye teorier Z -partikkelen Z-merket (på engelsk Z prime) er en hypotetisk partikkel den dukker opp i en håndfull (ubekreftede) teorier som supplerer standardmodellen oppdages en Z kan det være bevis på at det finnes noe mer enn standardmodellen der ute i naturen Z har fått dette navnet fordi partikkelen ligner på standardmodellens kjente Z boson, men er mye tyngre 17

18 Hvorfor trenger vi Z? dersom en partikkel à la Z eksisterer er den et bevis på et helt ny type vekselvirkning mellom partikler, og dermed også en helt ny type kraft! men da er verden ganske annerledes enn det vi til nå har trodd vi må leve i en 10-dimensjonal verden hvor all materie er bygget opp av såkalte superstrenger alle de 4 kreftene vi kjenner : gravitasjon, elektromagnetisme og de svake og sterke kjernekreftene er forent i én eneste superkraft, men ingen Z har så langt blitt funnet ved noen partikkeleksperiment 18

19 Den siste biten i standardmodellen Higgs-partikkelen (H) standardmodellens mekanisme for å gi masse til elementærpartikler innebærer at det er ett felt til i naturen: Higgs-feltet for å kunne oppdage feltet trenger vi en partikkel: Higgs-partikkelen (Higgsbosonet) inntil nylig var ikke denne partikkelen oppdaget enda men 4. juli 2012 annonserte de to store eksperimentene på CERN (CMS og ATLAS) at de hadde funnet en partikkel som lignet veldig! masse : 126 GeV nå er det endelig bevist at det er Higgs-partikkelen som er oppdaget og dermed også at Higgs-feltet eksisterer 19

20 Dersom vi leter etter nye partikler hvordan vet vi at de er nye? ganske enkelt prinsipp: vi må kjenne egenskapene til partiklene vi allerede vet eksisterer dersom vi observere en partikkel som ikke passer inn har vi oppdaget noe nytt! hvilke egenskaper har partiklene? eksempler er: masse elektrisk ladning i dag skal dere lære hvordan dere finner både kjente og ukjente partikler J/Psi og Upsilon - partikler som henfaller på samme måte som Z Z - nesten helt identisk som Z (IKKE OPPDAGET ENDA!!) Higgs - henfaller på en annen måte, men kan finnes ved samme teknikk 20

21 Observasjon av elementærpartikler av alle elementærpartiklene er det bare 3 som kan observeres direkte elektronet muonet fotonet resten er enten 1. så tunge at de henfaller med en gang og vi rekker ikke å observere de 2. kan ikke eksistere i naturen alene kvarkene eksisterer i naturen i form av hadroner, (f.eks. protoner, nøytroner) kan observeres 3. eller er usynlige for oss nøytrinoer 21

22 Hvordan finne partikler som henfaller? proton-kollisjonene i LHC kan produsere veldig tunge partikler som f.eks. Z bosonet, et Higgs boson, eller helt nye, hittil ukjente partikler LHC kalles ofte for et tidsmikroskop fordi den bringer oss tilbake til tilstander som eksisterte rett etter Big Bang. tunge partikler er en utfordring: de henfaller gjerne umiddelbart (de er ustabile) men ved å kjenne til reglene for henfall altså hvilke partikler de henfaller til kan vi regne oss frem til hva som opprinnelige var der! regelboka: standardmodellen (eller andre nye teorier) detektoren registrerer henfallsproduktene da har vi det vi trenger! det er akkurat dette detektivarbeidet dere skal gjøre i dag mer etter pausen! 22

23 Dere skal i dag bruke ekte data fra LHC og ATLAS og finne standardmodell-partikler og kanskje noe mer? 23

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

Vitenskap åpner grenser

Vitenskap åpner grenser Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. , CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC

Detaljer

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no Higgspartikkelen 1 Higgspartikkelen (Hva er den?) 2 Mythbusting! 3 Higgspartikkelen Fysikkens fortapte sønn 4 Dette blir et foredrag om partikler i mange former og farger Hva er Higgspartikkelen? Hvorfor

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi UT I VERDENSROMMET! Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi Universe 1907 Equivalence Principle Acceleration (inertial mass) is indistinguishable from gravitation (gravitational mass) Einsteins

Detaljer

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T. Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,

Detaljer

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2012. 74. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2012. 74. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad Fra Fysikkens Verden De største objektene i Kuiperbeltet i relasjon til jorda (Se artikkel om kavliprisen i astrofysikk) Nr. 3 2012 74. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øyvind Grøn Marit

Detaljer

Fysikk 50 år frem i tid

Fysikk 50 år frem i tid Jubileumsmiddag, 15.11.2003 Fysikk 50 år frem i tid Gaute T. Einevoll Norges landbrukshøgskole Fysikkens handlingsrom 20. århundre: Naturlover avdekket Analyse vs. syntese 1900: Mye indirekte bevis for

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Er naturkonstantene konstante?

Er naturkonstantene konstante? Er naturkonstantene konstante? Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 18. mars 2009 Er naturkonstantene konstante? 1. Unnskyld hva var spørsmålet? To eksempler: lyshastigheten, Newtons 2. lov 2. Enhetssystemet

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

REPORT SERIES. TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Tau-nøytrinoet. Lars Bugge og Farid Ould-Saada

REPORT SERIES. TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Tau-nøytrinoet. Lars Bugge og Farid Ould-Saada TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Tau-nøytrinoet Lars Bugge og Farid Ould-Saada Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norge UIO/PH YS/2001-04 ISSN-0332-5571

Detaljer

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim

Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein i våre hjerter (en triologi) av Rolf Erik Solheim Albert Einstein (1879-1955) regnes av mange som det 20. århundres fremste vitenskapsmann, selv om det nå, etter at hans publiserte og upubliserte

Detaljer

Normal text - click to edit Partikkelfysikk og kosmologi

Normal text - click to edit Partikkelfysikk og kosmologi Partikkelfysikk og kosmologi Bjarne Stugu Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Disposisjon 1) Hva vi vet i partikkelfysikk (historisk oversikt). 2) Link til astrofysikk/kosmologi i

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

- Må vente før vi dreper raskere enn lyset-partiklene Dagbladet 23.02.2012 17:42

- Må vente før vi dreper raskere enn lyset-partiklene Dagbladet 23.02.2012 17:42 HEPP medieklipp 2012 Uttak 27.09.2012 41 artikler Nyhetsklipp - Må vente før vi dreper raskere enn lyset-partiklene Dagbladet 23.02.2012 17:42 Må vente før Einstein-teori AVVISES RELATIVT SETT Dagbladet

Detaljer

Vi er Guds verk og det er. mulig å erkjenne det. hans fantasi er det uendelig mange kommandoer. (lover for hvordan programmet skal fungere)

Vi er Guds verk og det er. mulig å erkjenne det. hans fantasi er det uendelig mange kommandoer. (lover for hvordan programmet skal fungere) Ubeviselige sannheter Vi er Guds verk og det er mulig å erkjenne det Av Øyvind A. Voie Paulus sier det slik i Romerbrevet 1,19-20: For det en kan vite om Gud ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart

Detaljer

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese)

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese) Grunnstoffdannelse (Nukleosyntese) Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Litt grunnleggende kjemi Dannelsen av de første grunnstoffene Solas oppbygning og struktur Forbrenning i de lette

Detaljer

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Enkel introduksjon til kvantemekanikken Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks

Detaljer

Fra Fysikkens Verden. Nr. 4 2013. 75. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Emil J. Samuelsen

Fra Fysikkens Verden. Nr. 4 2013. 75. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Emil J. Samuelsen Fra Fysikkens Verden Nr. 4 2013 75. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øyvind Grøn Emil J. Samuelsen Redaksjonssekretær: Karl Måseide Innhold Ould-Saada, Raklev og Read: Nobelprisen i fysikk

Detaljer

Oskar Klein og den femte dimensjon

Oskar Klein og den femte dimensjon Oskar Klein og den femte dimensjon Finn Ravndal Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo. Abstract Etter en kort oppsummering av det vitenskapelige liv til Oskar Klein, blir en mer detaljert utledning av

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Diskrete symmetrier i rom og tid Farid Ould-Saada Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norge UIO/PHYS/2001-03 ISSN-0332-5571

Detaljer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer PET Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag Detektorer g-kvant 511 kev g-kvant 511 kev Positron Radioaktiv tracer Detektorer Illustrasjon hentet fra Internett 1 PET det nye innen medisinsk diagnostikk

Detaljer

Artikler. 32 Påviser ukjente partikler. 16 Finner ursuppen etter Big Bang. 26 Moderne kreftbehandling? 42-49 gjenskaper Big Bang

Artikler. 32 Påviser ukjente partikler. 16 Finner ursuppen etter Big Bang. 26 Moderne kreftbehandling? 42-49 gjenskaper Big Bang LEDER] INNHOLD]Apollon fysikk 2010 Fysikkens vidunderlige verden Fysikk er en av grunnpilarene til naturvitenskapene. Fysikken beskriver naturens lover og fenomener. Beskrivelsene må være så gode at vi

Detaljer

Naturvitenskapelige indisier på at verden er skapt

Naturvitenskapelige indisier på at verden er skapt Naturvitenskapelige indisier på at verden er skapt Ingolf Kanestrøm Den kjente franske biokjemikeren og nobelprisvinneren Jacques Monod har sagt; Livet i dag og i begynnelsen er et hendelig uhell. Prof.

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff

Kapittel 2 Atom, molekyl og ion. 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff Kapittel 2 Atom, molekyl og ion 1. Moderne beskrivelse av atom - Enkel oppbygning - Grunnstoff og isotoper - Navn på grunnstoff 2. Introduksjon til det periodiske systemet 3. Molekyl og ioniske forbindelser.

Detaljer

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Fysikk og virkelighetsoppfatning Fysikk og virkelighetsoppfatning Arnt Inge Vistnes, Fysisk institutt, Universitetet i Oslo Det er mye viktigere enn du tror at du ser deg selv i speilet på badet hver morgen. Når alt kommer til alt, mener

Detaljer

REPORT SERIES UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken.

REPORT SERIES UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken. UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken. Torleiv Buran Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo,

Detaljer

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2009 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole. FAG: Naturfag TRINN: 9. Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag TRINN: 9. Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Kunne bruke

Detaljer

1 Universet, designet og fininnstilt

1 Universet, designet og fininnstilt 1 1 Universet, designet og fininnstilt Universet har forundret mennesker, så lenge de har eksistert, med sitt overveldende prakt og utstrekning. Så lenge det bare fantes dyr, var de vel mest opptatt av

Detaljer

NYTT TIDSSKRIFT FOR NORSK BIOKJEMISK SELSKAP. NR. 2/2013 37. årgang

NYTT TIDSSKRIFT FOR NORSK BIOKJEMISK SELSKAP. NR. 2/2013 37. årgang NYTT TIDSSKRIFT FOR NORSK BIOKJEMISK SELSKAP Antioksidanter Higgspartikkelen Stamceller Transgene planter Innovasjon Utdannelse Biorabiaten Ordkløveri Biostreker NR. 2/2013 37. årgang 6 ISSN: NYTT MEDLEMSBLAD

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Hvorfor mørk materie er bare tull

Hvorfor mørk materie er bare tull Hvorfor mørk materie er bare tull En sammenligning av MOND og CDM Karsten Kvalsund 1 2 1 Institutt for fysikk NTNU 2 Trondheim Astronomiske Forening 28 oktober 2008 Kepler Kepler beskriver planetbanene

Detaljer

Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl. 14.00-17.00 (3 timer)

Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl. 14.00-17.00 (3 timer) 1 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 1. mai 24, kl. 14.-17. (3 timer) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper

Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består

Detaljer

Kvantekryptografi. Hva er kryptografi? Symmetrisk kryptografi

Kvantekryptografi. Hva er kryptografi? Symmetrisk kryptografi Kvantekryptografi Lars Lydersen og Johannes Skaar Institutt for elektronikk og telekommunikasjon, NTNU, og Universitetssenteret på Kjeller (UNIK). 26. mai 2014 Kvantekryptografi er kunsten å kommunisere

Detaljer

Den vitenskapelige revolusjon

Den vitenskapelige revolusjon Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det

Detaljer

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk.

Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Hume 1711 1776 Situasjon: rasjonalisme empirisme, Newtons kraftbegrep, atomistisk individbegrep Problem/ Løsning: Vil undersøke bevisstheten empirisk. Empirist: Alt i bevisstheten kan føres tilbake til

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring Fysikk Studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Oslo, september 1996 Kirke- utdannings-, og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

Forslag til forarbeid

Forslag til forarbeid Lærer, forslag til for og etterarbeid Radioaktivitet Her finner du forslag til for- og etterarbeid (første side), samt litt bakgrunnsstoff. Forslag til forarbeid Gå igjennom sikkerhetsinformasjonen og

Detaljer

2. Superintellekt bak Universet?

2. Superintellekt bak Universet? 1 2. Superintellekt bak Universet? De fleste fysikere mener naturkonstantene er en del av naturen. Pr. definisjon beskriver naturlovene fenomener som er i overensstemmelse med regulære mønstre som gjentar

Detaljer

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Kjerne- og partikkelforskning (KJERNPAR) Virkeperiode: 2006-2011 Programmets hovedmål: KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den

Detaljer

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2007 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Matematiske naturlover

Matematiske naturlover 1 G.T. Einevoll: Naturens kode introduksjon til boka [Første kapittel fra boka Naturens kode har fysikken avslørt naturens hemmeligheter? av Gaute T. Einevoll og Eirik Newth (red.). Utgitt på Gyldendal

Detaljer

NATURENS KODE INTRODUKSJON TIL BOKA

NATURENS KODE INTRODUKSJON TIL BOKA NATURENS KODE INTRODUKSJON TIL BOKA 1 NATURENS KODE INTRODUKSJON TIL BOKA Gaute T. Einevoll Matematiske naturlover Det 20. århundret har vært et fantastisk århundre for fysikken. Når fremtidens historikere

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

Husbjørnen April 2008 Årgang 59 Nr. 3

Husbjørnen April 2008 Årgang 59 Nr. 3 Realistenes studentavis Husbjørnen April 2008 Årgang 59 Nr. 3 CERN - De klokes lekegrind Side 12 Diamanter i universet Side 18 Sex på TG Side 20 Bilde: Øyvind Hatleid 2 10 = 00010 2 = II R Redaksjonen

Detaljer

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET LIV PÅ ANDRE PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 80 min. Å: oppdage at forskjellige himmellegemer har forskjellige betingelser når det gjelder

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

HUBRO. Big Bang. Tilbake til. TemA: Nye horisontar i fysikken. Fysikkens åndelige søster Modige menn ofrar stamceller Kina: Open dør for vestleg teori

HUBRO. Big Bang. Tilbake til. TemA: Nye horisontar i fysikken. Fysikkens åndelige søster Modige menn ofrar stamceller Kina: Open dør for vestleg teori HUBRO magasin fra Universitetet i Bergen 1/2005 12. årgang Tilbake til Big Bang TemA: Nye horisontar i fysikken Fysikkens åndelige søster Modige menn ofrar stamceller Kina: Open dør for vestleg teori TemA

Detaljer

Fra Fysikkens Verden. Nr. 2 2010. 72. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad

Fra Fysikkens Verden. Nr. 2 2010. 72. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad Fra Fysikkens Verden Nr. 2 2010 72. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad Redaksjonssekretær: Karl Måseide Innhold Nils-Erik Bomark: Er mørk materie identifisert.....

Detaljer

FORANDRINGSPROBLEMET I GRESK NATURFILOSOFI

FORANDRINGSPROBLEMET I GRESK NATURFILOSOFI FORANDRINGSPROBLEMET I GRESK NATURFILOSOFI THALES HERAKLIT - DEMOKRIT Ex nihilo nihil fit argumenterte Parmenides. Ingenting kan komme fra ingenting. Denne påstanden la grunnlaget for historiens tidlige

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

EKSKURSJON TIL CERN - THE EUROPEAN ORGANIZATION FOR NUCLEAR RESEARCH - HAUSTEN 2013

EKSKURSJON TIL CERN - THE EUROPEAN ORGANIZATION FOR NUCLEAR RESEARCH - HAUSTEN 2013 EKSKURSJON TIL CERN - THE EUROPEAN ORGANIZATION FOR NUCLEAR RESEARCH - HAUSTEN 2013 ONSDAG 25. september drog 12 elevar med lærarar til Geneve. Elevane går i 3. klasse studiespesialiserande og har fysikk

Detaljer

LHC-eksperiment ved CERN. Pal Even Gaarder

LHC-eksperiment ved CERN. Pal Even Gaarder Spesikasjon og design av et utlesningssystem for et LHC-eksperiment ved CERN. Pal Even Gaarder 11. november 1994 Hovedfagsoppgave til Cand. Scient. graden ved Universitet i Oslo, Fysisk Institutt. i ii

Detaljer

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde

Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Lærerveiledning Radioaktiv stråling Av Arve Aksnes og Kai Håkon Sunde Kort omtale av programmet På VilVite går vi gjennom ulike typer stråling med elevene, starter med bakgrunnsstråling, stålingsdoser

Detaljer

Nano, mikro og makro. Frey Publishing

Nano, mikro og makro. Frey Publishing Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige

Detaljer

Forelesning 21 torsdag den 30. oktober

Forelesning 21 torsdag den 30. oktober Forelesning 21 torsdag den 30. oktober 5.12 Mersenne-primtall Merknad 5.12.1. Nå kommer vi til å se på et fint tema hvor kvadratisk gjensidighet kan benyttes. Terminologi 5.12.2. La n være et naturlig

Detaljer

Arbeid = kraft vei hvor kraft = masse akselerasjon. Hvis kraften F er konstant og virker i samme retning som forflytningen (θ = 0) får vi:

Arbeid = kraft vei hvor kraft = masse akselerasjon. Hvis kraften F er konstant og virker i samme retning som forflytningen (θ = 0) får vi: Klassisk mekanikk 1.1. rbeid rbeid som utføres kan observeres i mange former: Mekanisk arbeid, kjemisk arbeid, elektrisk arbeid o.l. rbeid (w) kan likevel alltid beskrives som: rbeid = kraft vei hvor kraft

Detaljer

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen

TIMSS og Astronomi. Trude Nilsen TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering

Detaljer

Viktige begreper fra fysikk og kjemi

Viktige begreper fra fysikk og kjemi Innhold: Viktige begreper fra fysikk og kjemi... 1 Atom... 1 Grunnstoff... 2 Periodesystemet... 2 Molekyl... 2 Kjemisk binding... 3 Kjemisk nomenklatur... 5 Aggregattilstander... 5 Fast stoff... 6 Væske

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant.

Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Kan vi stole på sansene? Drøftet ut ifra Descartes, Hume og Kant. Spørsmålet om det finnes noe der ute som er absolutt sannhet har vært aktuelle siden tidlig gresk filosofi, men det er etter Descartes

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Tre partikler er plassert i hvert

Detaljer

Rom forskning. - det finnes kulere rom enn verdensrommet. Hvilken fasong har universet?

Rom forskning. - det finnes kulere rom enn verdensrommet. Hvilken fasong har universet? Rom forskning Af: Bjørn Ian Dundas Matematisk Institutt Universitetet i Bergen email: dundas@math.uib.no - det finnes kulere rom enn verdensrommet den) vil jeg avslutte med å snakke om sfærespekteret.

Detaljer

EPPOG Meeting, Lisboa, 30. May 2007

EPPOG Meeting, Lisboa, 30. May 2007 Norwegian Outreach Activities EPPOG Meeting, Lisboa, 30. May 2007 Farid Ould-Saada University of Oslo University of Oslo Farid idould-saada: d HEPP and ATLAS, Grid, Teaching Particle physics and Physics

Detaljer

Nova 8 elevboka og kompetansemål

Nova 8 elevboka og kompetansemål Nova 8 elevboka og kompetansemål Nedenfor gis det en oversikt over hvilke kompetansemål (for 8. 10. trinn) som er dekket i hvert av kapitlene i Nova 8, og hvilke hovedområder de tilhører. Kompetansemålene

Detaljer

Radioaktivitet. Enheter

Radioaktivitet. Enheter Radioaktivitet De fleste atomkjerner er stabile, men vi har noen som er ustabile. Vi sier at de er radioaktive. Det betyr at de før eller senere vil gå over til en mer stabil tilstand ved å sende ut stråling.

Detaljer

Figuren viser svingninger i vokalen a talt med mannsstemme.

Figuren viser svingninger i vokalen a talt med mannsstemme. 1 Forklaring: De stående m-bølgene i magnetens magnetfelt mellom + polen og polen er vist på skissen ovenfor. Disse stående m-bølgene befinner seg slett ikke i så ordnede posisjoner i forhold til hverandre

Detaljer

Forskerspråket gjennom mediekverna

Forskerspråket gjennom mediekverna Forskerspråket gjennom mediekverna Mat-professor Wenche Frølich: - Noen journalister misforstår totalt og burde få sparken! De har kanskje pratet med meg en hel time og ikke forstått et eneste ord. I dagens

Detaljer

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller

Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Bjørn-Erik Skjøren og David Kelemen Didaktikkoppgave Atomer og atommodeller Studentoppgave GLU-2 2010 NF101 Naturfag Just because you can't see it doesn't mean it isn't there. You can't see the future,

Detaljer

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2004. 66. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øivin Holter Finn Ingebretsen

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2004. 66. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øivin Holter Finn Ingebretsen Fra Fysikkens Verden Nr. 3 24 66. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øivin Holter Finn Ingebretsen Redaksjonssekretær: Karl Måseide Innhold Jon Magne Leinaas: Kvantemekanikk etter Planck

Detaljer

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2008 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Annerledstenkerne og kunnskapsveksten - om kreativitet i vitenskap. Eksempler fra vitenskapshistorien. Av Per Arne Bjørkum Unversitetet i Stavanger

Annerledstenkerne og kunnskapsveksten - om kreativitet i vitenskap. Eksempler fra vitenskapshistorien. Av Per Arne Bjørkum Unversitetet i Stavanger Annerledstenkerne og kunnskapsveksten - om kreativitet i vitenskap Eksempler fra vitenskapshistorien Kilde - 2009 NTVA, Bergen 15.09.11 Av Per Arne Bjørkum Unversitetet i Stavanger Tenk nytt! 1 Eksempel

Detaljer

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake

En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake En filosofisk kjærlighetshistorie 4: Freud: innover og utover, fram og tilbake Vi har sett at vår forståelse av hva kjærlighet er, er formet hovedsakelig av tre tradisjoner, nemlig (1) den gresk/ romerske,

Detaljer

Fysikkens scene. Hva fysikk er

Fysikkens scene. Hva fysikk er 1 fysikkens scene 11 KAPITTEL 1 Fysikkens scene Hva fysikk er I august 1971 løftet astronauten David Scott på Apollo 15 en hammer og en fuglefjær til skulderhøyde og slapp dem samtidig; et drøyt sekund

Detaljer

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Bærekraftig utvikling - forskerspiren. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU Bærekraftig utvikling - forskerspiren Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 Forskerspiren Forskerspiren Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram ( - Naturfag i vidregående opplæring)

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer