Modell, Cold Dark Matter, Normal text - click to edit

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Modell, Cold Dark Matter, Normal text - click to edit"

Transkript

1 Modell, Cold Dark Matter, og kosmologisk konstant

2 Hvorfor har universet bare materie? Sakharovs tre betingelser: Brudd på bevaring av baryontall Brudd på partikkel-antipartikkelsymmetriantipartikkelsymmetri Faseoverganger (system ute av termisk likevekt) Partikkelfysikk kan bidra til å belyse de to første Partikkelfysikk kan bidra til å belyse de to første betingelser

3 The Big Bang and its particles Kosmologi 13.7 milliarder å Astropartikkelfysikk Partikkelfysikk Hvilke partikler? 1 ps s Big Bang

4 Utfordringer for partikkelfysikken Hva består den mørke materien av? Hva er mørk energi? Kan kreftene i naturen beskrives under samme lest? Er Higgs-mekanismen forklaringen på hvordan partiklene får masse? Hvorfor har universet så lite antimaterie? Kan vi bidra til å forstå mer av universets begynnelse?

5 Universe The reconstruction of the History of the Universe

6 25 ns Event rate in ATLAS : N=Lxσ σ (pp) interactions/s Mostly soft ( low p T ) events Interesting hard (high- p T ) events are rare

7 Fysikkarbeidsgrupper ved ATLAS Topp-kvark kstudier B-mesoner Standard-modellen Higgs Supersymmetri Exotics

8 t-kvarken Eksistens etablert ca 1994 Eneste kvark som henfaller før den binder seg til en annen kvark. Ca ganger tyngre enn u og d kvarker Egenskaper (henfallsprodukt etc.) fortsatt dårlig kjent, og må studeres)

9 En partikkelkollisjon lli der et topp-antitopp tit par produseres. Merk: Antall kvarker produsert = antall antikvarker produsert

10

11 b d b d B-mesoner: CP-brudd Spectator quark Mesoner som inneholder b-kvarken (den nest tyngste kvarken) Dedikerte eksperimenter ( B-factories )har funnet en liten forskjell mellom B-mesoner, og deres antimesoner (CPbrudd) Ikke nok til å forklare den store asymmetrien mellom materie og antimaterie i universet. LHC eksperimentene kan gjøre alternative studier

12 Standardmodell (SM)-fysikk Grunnet den svært høye kollisjonsraten får vi ved LHC masse data om veldig mange prosesser og partikler. Disse kan brukes til presisjonsmåling av mange av standarmodellens prediksjoner får enten befestet SM ELLER en finner avvik, noe som antakelig bare kan forklares gjennom utvidelser av SM

13 SUPERSYMMETRI (SUSY) En foreslått utvidelse av SM, der hver eneste partikkel har sin supersymmetriske partner-partikkel. Mest plausible måte å få forent de sterke vekselvirkninger med de elektrosvake

14 Supersymmetri, en partnerpartikkel tikk til hver kjente vanlige partikkel

15 SUSY (forts) I de minimale modellene har vi en bevaringslov i antall partiker som medfører at den letteste supersymmetriske partikkel er helt stabil! Kandidat tfor universets mørke materie! Må være nøytral Må være tyngre enn ca 40 GeV (fra eksperimenter) Bør finne signaler for dette ved LHC, hvis SUSY finnes.

16 Hvordan finner vi SUSY partikler? Produksjon av den letteste nøytrale partikkel vil gi events med ubalanse i synlig energiregnskap.... Bakgrunn fra nøytrinoer Noen modeller forutsier nesten stabile ladde partikler.

17 HIGGS-partikkel(er) SM forutsier at Higgspartikkelen må eksistere for at partiklene skal kunne ha masse! Presisjonsmålinger: Hvis SM er rett så er higgspartikkelmassen mindre enn ca. 500 GeV Da skal denne kunne finnes ved LHC!!! SUSY og andre utvidelser forutsier en eller flere higgspartikler...

18 Hvordan finner vi higgs? Rekonstruerer masse og ser etter topper i massespektere Avhengig av higgs massen, vil forskjellige henfallskanaler være tilgjengelige. to fotoner b-kvarker (kvark-antikvark par som blir til jets) Fire leptoner...

19 Sir Peter Higgs

20 Det fins Higgs kandidater fra LEP-eksperimentene Men ikke bevis: SM-Higgs massen må være over 114 GeV.

21 Kan Higgs-feltene flt ha noe med dden mørke energien å gjøre? Det fins i hvert fall teoretikeres som Det fins i hvert fall teoretikeres som spekulerer på det...

22 Eksotiske fenomener Signaturer for ekstra dimensjoner Teorier kan konstrueres der gravitasjonskraften virker i mer enn 3 dimensjoner, mens de andre kreftene virker i bare 3 dimensjoner. Kan være med å forklare mørk materie, som da evt. finnes i de usynlige dimensjonene!!!! Mini svarte hull: Kan vi i LHC lage så høy masse- energitetthet tth t at dette kollapser i et svart hull? NB: I så fall er det svarte hullet meget kortlivet!

23 Simulert signatur for mini svart hull

24 Oppsummert Vi har en Normal vel etablert text teori - click for hvordan to edit elementærpartiklene vekselvirker og hvordan materien er bygd opp fra disse (Standardmodellen) Vi har nå mye data som underbygger Big Bang kosmologi, men vi trenger både mørk materie og repulsiv mørk energi for å forklare det vi ser Det er nå en sterk kkobling mellom astrofysikk og partikkelfysikk.

25 LHC vil åpne et nytt energivindu Bør gi oss innsikt i hvorfor partikler har masse (higgsmekanismen) Bør kunne fortelle oss om utvidelser av standardmodellen, og dermed muligens om Mørk materie Forening av vekselvirkningene til en teori

26 Fire uavklarte spørsmål Hvorfor er gravitasjon så forskjellig fra de andre kreftene? Gravitasjonsteorien omhandler selve rommet De andre kreftene omhandler partikler som beveger seg i dette rommet Hva er mørk energi? Hvorfor har vi så lite antimaterie i universet Hva består den mørke materien av

27 Takk for meg

Normal text - click to edit

Normal text - click to edit Utfordringer for partikkelfysikken Hva består den mørke materien av? Hva er mørk energi? Kan kreftene i naturen beskrives under samme lest? Er Higgs-mekanismen forklaringen på hvordan partiklene får masse?

Detaljer

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi UT I VERDENSROMMET! Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi Universe 1907 Equivalence Principle Acceleration (inertial mass) is indistinguishable from gravitation (gravitational mass) Einsteins

Detaljer

Eirik Gramstad (UiO) 2

Eirik Gramstad (UiO) 2 Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan

Detaljer

VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO

VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO SOSIALE MEDIA facebook/fysikk fysikkunioslo @fysikkunioslo Fysikk_UniOslo INTRODUKSJON TIL PARTIKKELFYSIKK INTERNATIONAL

Detaljer

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Etterutdanningskurs for lærere 4. november 2011 Oversikt Partikkelfysikkteori - Standardmodellen Hva er det som ikke beskrives/forklares av Standardmodellen?

Detaljer

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. , CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

Moderne partikkelfysikk. Normal text - click to edit

Moderne partikkelfysikk. Normal text - click to edit Moderne partikkelfysikk Studier av materiens minste byggestener og av kreftene mellom dem Eksperimentelt, ved å se på kollisjoner mellom partikler. Teoretisk, ved å utvikle modeller og regne ut hva som

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no Higgspartikkelen 1 Higgspartikkelen (Hva er den?) 2 Mythbusting! 3 Higgspartikkelen Fysikkens fortapte sønn 4 Dette blir et foredrag om partikler i mange former og farger Hva er Higgspartikkelen? Hvorfor

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Eksperimentell partikkelfysikk. Kontakt :

Eksperimentell partikkelfysikk. Kontakt : Eksperimentell partikkelfysikk Kontakt : alex.read@fys.uio.no farid.ould-saada@fys.uio.no Eksperimentell partikkelfysikk Hva er verden laget av, og hva holder den sammen? Studier av naturens minste byggesteiner

Detaljer

Normal text - click to edit

Normal text - click to edit Elektrosvak Kraft Allowed by uncertainty relation: 1.4 fm ~ 140 MeV Fields Strong interaction Back to the strong force: keeping protons and neutrons together Exchange of massive particle Pion Modified

Detaljer

ATLAS Detector Monitoring with Jets

ATLAS Detector Monitoring with Jets ATLAS Detector Monitoring with Jets Presentasjon av resultater oppnådd gjennom arbeid med mastergradsoppgave i eksperimentell partikkelfysikk av Kent Olav Skjei Målsetning Studere ATLAS med hjelp av hendelser

Detaljer

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Temaer Mørk energi Inflasjon Hvordan startet det hele? Universet akselerer Ytterligere evidens for mørk energi fra avansert matematikk 1 0.32

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere

Detaljer

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Steinar Stapnes og Erik Adli 5. april 2006 05 Novembre 2003 1 CERN-området CERN fransk

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Kosmologi, del 2 https://www.youtube.com/watch? v=xbr4gkrny04 1 Ca. 68% frastøtende energi Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner

Detaljer

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe. URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden

Detaljer

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Superstrenger. Teorigruppa, Fysisk institutt

Superstrenger. Teorigruppa, Fysisk institutt Superstrenger Håkon Enger 14. november 2005 1 Superstrenger Håkon Enger Teorigruppa, Fysisk institutt Innhold Hva er strengteori? Problemer med moderne fysikk Historisk oversikt Mer om strenger Supersymmetri

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen

Detaljer

Department of Physics and Technology. ATLAS + Higgs. Norwegian Teacher Programme Steffen Mæland. uib.no

Department of Physics and Technology. ATLAS + Higgs. Norwegian Teacher Programme Steffen Mæland. uib.no U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Department of Physics and Technology ATLAS + Higgs Norwegian Teacher Programme 2017 Steffen Mæland uib.no Large Hadron Collider 2 Large Hadron Collider https://natronics.github.io/science-hack-day-2014/lhc-map/

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Innhold Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang AvstandssCgen Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman

Detaljer

Universet som forsvant. Are Raklev

Universet som forsvant. Are Raklev Universet som forsvant Are Raklev Slutten på fysikken? Det finnes ikke noe nytt å oppdage i fysikk nå. Alt som gjenstår er mere og mere presise målinger. [1900] Lord Kelvin 2/365 3/365 Isaac Newton (1643

Detaljer

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Partikkelfysikk og Astrofysikk forener krefter og bidrag til svar på åpne spørsmål om Universets fødsel og utvikling

Partikkelfysikk og Astrofysikk forener krefter og bidrag til svar på åpne spørsmål om Universets fødsel og utvikling Partikkelfysikk og Astrofysikk forener krefter og bidrag til svar på åpne spørsmål om Universets fødsel og utvikling La meg starte med en kort beskrivelse av naturens minste bestanddeler Bergen Rotary,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2012. 74. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2012. 74. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad Fra Fysikkens Verden De største objektene i Kuiperbeltet i relasjon til jorda (Se artikkel om kavliprisen i astrofysikk) Nr. 3 2012 74. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øyvind Grøn Marit

Detaljer

Studier av algoritmer for tau-identifikasjon

Studier av algoritmer for tau-identifikasjon Studier av algoritmer for tau-identifikasjon Mastergrad i partikkelfysikk av Ørjan Svandal U N I V E R S I T A S B E R G E N S I S Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Norge Juni 21

Detaljer

GÅTE TEKNISK UKEBLAD FINNER IKKE SVAR PÅ UNIVERSETS. Utviklet slangerobot etter brann. Stor test: Batteridriller. Årets nye teknologistudier

GÅTE TEKNISK UKEBLAD FINNER IKKE SVAR PÅ UNIVERSETS. Utviklet slangerobot etter brann. Stor test: Batteridriller. Årets nye teknologistudier TEKNISK UKEBLAD 0217 FOR DEG SOM SKAPER FREMTIDEN 164. ÅRGANG 21. FEB 2017 PROFILEN Utviklet slangerobot etter brann SIDE 70 FORBUKER Stor test: Batteridriller SIDE 60 UTDANNING Årets nye teknologistudier

Detaljer

Elementærpartikler. Are Raklev 12. mai Sammendrag Dette er et sammendrag av forelesningene om elementærpartikler.

Elementærpartikler. Are Raklev 12. mai Sammendrag Dette er et sammendrag av forelesningene om elementærpartikler. Elementærpartikler Are Raklev. mai Sammendrag Dette er et sammendrag av forelesningene om elementærpartikler. Partikkelzoo Hva mener vi egentlig med en elementærpartikkel? En fundamental og udelelig partikkel,

Detaljer

URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA

URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA URSTOFF VAKUUM KVARK-GLUON PLASMA KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED-VAKUUM QCD-VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Temaer Mørk energi Inflasjon Hvordan startet det hele? Universet akselerer 1 Expansion History of the Universe Perlmutter, Physics Today (2003)

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Fysikk 50 år frem i tid

Fysikk 50 år frem i tid Jubileumsmiddag, 15.11.2003 Fysikk 50 år frem i tid Gaute T. Einevoll Norges landbrukshøgskole Fysikkens handlingsrom 20. århundre: Naturlover avdekket Analyse vs. syntese 1900: Mye indirekte bevis for

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Viktig detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi

Detaljer

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T. Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,

Detaljer

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( )

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( ) Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2012 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Moderne partikkelfysikk

Moderne partikkelfysikk Moderne partikkelfysikk Bjarne Stugu February 20, 2017 1 Introduksjon Partikkelfysikk kan defineres som studiet av naturens minste byggestener, de uten kjent indre struktur, og kreftene mellom dem. I løpet

Detaljer

Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. Løsningsforslag til eksamen i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Torsdag 31.

Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk. Løsningsforslag til eksamen i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Torsdag 31. NTNU Side av 7 Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Dette løsningsforslaget er på 7 sider. Løsningsforslag til eksamen i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Torsdag 3. mai 007 Oppgave.

Detaljer

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Midtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober :15 16:00

Midtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober :15 16:00 NTNU Side 1 av 6 Institutt for fysikk Midtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober 2008 14:15 16:00 Tillatte hjelpemidler: Vanlig kalkulator Husk å skrive studentnummeret ditt på hvert

Detaljer

VEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN Z-SPORET

VEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN Z-SPORET VEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN Z-SPORET Du skal nå analysere opptil 50 partikkel kollisjoner (events) ved å bruke visualiseringsprogrammet HYPATIA. Fra disse kollisjonene skal du forsøke å finne fotsporene

Detaljer

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter

Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Europas nye kosmologiske verktøykasse Bo Andersen Norsk Romsenter Hvordan er Universet dannet og hva er dets skjebne? Hvilke lover styrer de forskjellige skalaene? Hvorfor og hvordan utviklet universet

Detaljer

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

Normal text - click to edit Partikkelfysikk og kosmologi

Normal text - click to edit Partikkelfysikk og kosmologi Partikkelfysikk og kosmologi Bjarne Stugu Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Disposisjon 1) Hva vi vet i partikkelfysikk (historisk oversikt). 2) Link til astrofysikk/kosmologi i

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FY8306 KVANTEFELTTEORI Fredag 9. juni 2006

Løsningsforslag til eksamen i FY8306 KVANTEFELTTEORI Fredag 9. juni 2006 NTNU Side av 3 Institutt for fysikk Fakultet for fysikk, informatikk og matematikk Løsningsforslag til eksamen i FY836 KVANTEFELTTEORI Fredag 9. juni 6 Dette løsningsforslaget er på 3 sider, pluss et vedlegg

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Humanist Kristin Grønli Bok: Lite mørkredd. Jostein Riiser Kristiansen tar oss forståelsesfullt i hånda og viser vei inn i det mest massive mørke.

Humanist Kristin Grønli Bok: Lite mørkredd. Jostein Riiser Kristiansen tar oss forståelsesfullt i hånda og viser vei inn i det mest massive mørke. Fra 04/15. Jostein Riiser Kristiansen tar oss forståelsesfullt i hånda og viser vei inn i det mest massive mørke. For utenforstående kan ulike forskningsfelt fremstå som relativt mørklagte områder. Astronomi

Detaljer

Vitenskap åpner grenser

Vitenskap åpner grenser Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne

Detaljer

VEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN, Z-SPORET

VEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN, Z-SPORET VEILEDNING TIL HANDS-ON-CERN, Z-SPORET Du skal nå analysere opptil 50 partikkel kollisjoner (events) ved å bruke visualiseringsprogrammet HYPATIA. Fra disse kollisjonene skal du forsøke å finne fotsporene

Detaljer

Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler. Nyhetsklipp

Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler. Nyhetsklipp Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler Nyhetsklipp Nå vet vi litt mer om intetheten VG 29.12.2011 6 Vitenskapshistorier: Fortere enn lyset? På Høyden 16.12.2011 08:17 7 Morgenbladet 2011-12-16

Detaljer

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Fysikk og virkelighetsoppfatning Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt

Detaljer

Fysikk og virkelighetsoppfatning

Fysikk og virkelighetsoppfatning Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt

Detaljer

Theory Norwegian (Norway)

Theory Norwegian (Norway) Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Diskrete symmetrier i rom og tid Farid Ould-Saada Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norge UIO/PHYS/2001-03 ISSN-0332-5571

Detaljer

Universets tidlige utvikling Øyvind Grøn TAF 1. oktober 2012

Universets tidlige utvikling Øyvind Grøn   TAF 1. oktober 2012 Universets tidlige utvikling Øyvind Grøn email: oyvind.gron@hioa.no TAF 1. oktober 2012 Universet ved plancktiden Et mulig scenario for universet ved plancktiden, umiddelbart før Det store smellet inntraff:

Detaljer

Eksamen i FY3403/TFY4290 PARTIKKELFYSIKK Mandag 12. desember :00 13:00

Eksamen i FY3403/TFY4290 PARTIKKELFYSIKK Mandag 12. desember :00 13:00 NTNU Side 1 av 6 Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Professor Kåre Olaussen Telefon: 9 36 5 eller 45 43 71 70 Eksamen i FY3403/TFY490 PARTIKKELFYSIKK Mandag 1. desember 005 09:00 13:00

Detaljer

REPORT SERIES UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken.

REPORT SERIES UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken. UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken. Torleiv Buran Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo,

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

PROBLEM 2 (40%) Consider electron-muon scattering e + µ e + µ. (a) Draw the lowest order Feynman diagram and compute M.

PROBLEM 2 (40%) Consider electron-muon scattering e + µ e + µ. (a) Draw the lowest order Feynman diagram and compute M. ENGLISH 1 PROBLEM 1 (60%) (a) Draw the general primitive vertices used in Feynman diagrams for the following cases: electromagnetic interactions, charged weak interactions, neutral weak interactions, and

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

Normal text - click to edit Partikkelfysikk og kosmologi

Normal text - click to edit Partikkelfysikk og kosmologi Partikkelfysikk og kosmologi Bjarne Stugu Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Disposisjon 1) Hva vi vet i partikkelfysikk (historisk oversikt). 2) LargeHadronCollider sin rolle 3)

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Rela?vitetsteori Par?kkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Vik?g detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi Spektralserier

Detaljer

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring Fysikk Studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Oslo, september 1996 Kirke- utdannings-, og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket

Detaljer

De vikagste punktene i dag:

De vikagste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:

Detaljer

Foto: Basso Cannarsa Carlo Rovelli (f. 1956) er en italiensk forsker og forfatter. Han har utgitt en rekke bøker, og er som teoretisk fysiker

Foto: Basso Cannarsa Carlo Rovelli (f. 1956) er en italiensk forsker og forfatter. Han har utgitt en rekke bøker, og er som teoretisk fysiker Foto: Basso Cannarsa Carlo Rovelli (f. 1956) er en italiensk forsker og forfatter. Han har utgitt en rekke bøker, og er som teoretisk fysiker spesielt opptatt av rom og tid. CARLO ROVELLI Virkeligheten

Detaljer

REPORT SERIES. TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Tau-nøytrinoet. Lars Bugge og Farid Ould-Saada

REPORT SERIES. TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Tau-nøytrinoet. Lars Bugge og Farid Ould-Saada TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Tau-nøytrinoet Lars Bugge og Farid Ould-Saada Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norge UIO/PH YS/2001-04 ISSN-0332-5571

Detaljer

Parameter-estimering estimering og CosmoMC

Parameter-estimering estimering og CosmoMC AST5220 forelesning 2 Parameter-estimering estimering og CosmoMC Hans Kristian Eriksen 24. januar 2007 Plan for andre forelesning Første time introduksjon til parameter-estimering: estimering: Eksempler

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

Jakten på universets kjempelinser

Jakten på universets kjempelinser Jakten på universets kjempelinser Håkon Dahle Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Trondheim astronomiske forening 16. september 2010 Oppdagelse av gravitasjonslinsing fra galaksehoper

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Biologi, kjemi, fysikk samme sak, ulik tilnærming?

Biologi, kjemi, fysikk samme sak, ulik tilnærming? Faglig-pedagogisk dag, UMB, 05.01.09 Biologi, kjemi, fysikk samme sak, ulik tilnærming? Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no, http://arken.umb.no/~gautei

Detaljer

Atomfysikk og kausallov

Atomfysikk og kausallov Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2007 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo

MNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo MNF, UiO 24 mars 2014 Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Kjemi: et mangepar.kkelproblem Molekyler er enkle: ladete partikler i bevegelse styrt av kvantemekanikkens lover HΨ=EΨ men

Detaljer