Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?"

Transkript

1 Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Etterutdanningskurs for lærere 4. november 2011

2 Oversikt Partikkelfysikkteori - Standardmodellen Hva er det som ikke beskrives/forklares av Standardmodellen? Teorier utover Standardmodellen LHC og eksperimentene Hvordan søke etter Higgs-partikkelen Resultater fra Higgs-søk ved LHC Resultater fra supersymmetri-søk ved LHC

3 Partikkelfysikk Partikkelfysikk dreier seg om naturen på de aller minste størrelsesskalaer Målet i partikkelfysikk er å forstå hvilke elementære partikler som finnes, og hvordan disse vekselvirker med hverandre - slik forståelse er nødvendig for å forstå universet også på de aller største størrelsesskalaer

4 Fundamentale krefter 4 fundamentale krefter: Sterk vekselvirkning (sterk kjernekraft) - holder protonene og nøytronene i atomkjernen sammen Elekromagnetisk kraft - holder elektronene i bane rundt atomkjernen, binder atomer sammen til molekyler,... Svak vekselvirkning (svak kjernekraft) - ansvarlig for β-henfall Gravitasjon - holder planetene i bane rundt solen, holder galaksene sammen,... 3 av 4 krefter beskrives av partikkelfysikkens standardmodell (ikke gravitasjon) Kreftene beskrives som utveksling av kraftpartikler

5 Elementærpartikler Materiepartikler - spinn- 1 2 Kvarker Leptoner 3 generasjoner Kraftformidlende partikler - spinn-1 Fotonet (elektromagnetisk kraft) Gluonene (sterk vekselvirkning) W ± og Z 0 (svak vekselvirkning)

6 Kvarkene Kvarkene opplever sterk vekselvirkning, de har sterk ladning, såkalt fargeladning Den sterke vekselvirkningen holder kvarkene sammen i hadroner Baryoner (tre kvarker) Mesoner (en kvark og en anti-kvark) Hadronene har ingen netto fargeladning

7 Kvarkene Den sterke kraften mellom kvarkene øker med avstanden mellom dem, slik at en kvark aldri kan observeres alene - vi ser kun fargenøytrale hadroner Fargefengsling ( colour confinement ) van der Waals-krefter når hadroner kommer nærme hverandre (som i atomkjernen)

8 Leptonene Leptonene er materiepartikler som ikke opplever sterk vekselvirkning (ikke har fargeladning) Elektronet og dets tyngre utgaver (myonet og tau-leptonet) har elektrisk ladning Nøytrinoene har ikke elektrisk ladning, og opplever dermed kun svak vekselvirkning (og gravitasjon) De er derfor svært vanskelige å detektere

9 Nøytrinoene Nøytrinoene er fortsatt til en viss grad et åpent mysterium De oscillerer (et elektron-nøytrino kan bli til et myon-nøytrino) De er ekstremt lette, men ikke masseløse

10 Kraftformidlende partikler De tre kreftene som beskrives av Standardmodellen formidles av kraftformidlende partikler Fotonet (γ): formidler den elektromagnetiske vekselvirkningen er masseløst - uendelig rekkevidde W ± og Z 0 : formidler den svake vekselvirkningen er massive (ca. 100 protonmasser) - kort rekkevidde Gluonene: formidler den sterke vekselvirkningen er masseløse

11 Feynman-diagrammer Feynman-diagrammer er diagrammatiske representasjoner av matematiske uttrykk som dukker opp når man skal regne ut f.eks. et spredningstverrsnitt Gir en fysisk tolkning av spredningsprosessen Settes sammen av enkle koplinger mellom partikler e e e rom γ e Feynman-diagram som viser frastøtningen mellom to elektroner ved utveksling av et foton. tid kopling mellom elektron og foton (gitt ved elektronets elektriske ladning)

12 Feynman-diagrammer Feynman-diagrammer er diagrammatiske representasjoner av matematiske uttrykk som dukker opp når man skal regne ut f.eks. et spredningstverrsnitt Gir en fysisk tolkning av den fysiske prosessen Settes sammen av enkle koplinger mellom partikler u d d W u d u e Feynman-diagram som viser β- henfall av et nøytron. ν e

13 Oppdage partikler via henfallsproduktene - invariant masse Tunge partikler, slik som W ± - og Z 0 -bosonene, lever ikke lenge nok til å observeres direkte i en detektor Kan bare oppdages ved å studere henfallsproduktene e Spesiell relativitetsteori: Z 0 m Z 0c 2 = e + E 2 = (pc) 2 + (mc 2 ) 2 mc 2 = E 2 (pc) 2 E 2 (p Z 0 Z 0c) 2 = (E e + E e +) 2 (p e + p e +) 2 c 2 Den invariante massen til elektron-positron-paret

14 Oppdage partikler via henfallsproduktene - invariant masse En partikkel observeres som en topp i et invariant masse-spektrum

15 Higgsmekanismen Et uavklart spørsmål i partikkelfysikken er hvordan partikler kan ha masse I Standardmodellen forklares dette ved Higgs-mekanismen, men denne er foreløpig ikke eksperimentelt bekreftet Partikler får masse ved å vekselvirke med Higgs-feltet

16 Higgsmekanismen Et uavklart spørsmål i partikkelfysikken er hvordan partikler kan ha masse I Standardmodellen forklares dette ved Higgs-mekanismen, men denne er foreløpig ikke eksperimentelt bekreftet Partikler får masse ved å vekselvirke med Higgs-feltet

17 Higgsmekanismen Et uavklart spørsmål i partikkelfysikken er hvordan partikler kan ha masse I Standardmodellen forklares dette ved Higgs-mekanismen, men denne er foreløpig ikke eksperimentelt bekreftet Partikler får masse ved å vekselvirke med Higgs-feltet

18 Higgsmekanismen Et uavklart spørsmål i partikkelfysikken er hvordan partikler kan ha masse I Standardmodellen forklares dette ved Higgs-mekanismen, men denne er foreløpig ikke eksperimentelt bekreftet Higgsmekanismen krever at det finnes en Higgs-partikkel

19 Higgsmekanismen Et uavklart spørsmål i partikkelfysikken er hvordan partikler kan ha masse I Standardmodellen forklares dette ved Higgs-mekanismen, men denne er foreløpig ikke eksperimentelt bekreftet Higgsmekanismen krever at det finnes en Higgs-partikkel

20 Higgsmekanismen Higgs-mekanismen kunne forutsi massene til W ± og Z 0 før disse var eksperimentelt observert Massene til materiepartiklene forutsies ikke av Higgs-mekanismen - utgjør frie parametre i Standardmodellen

21 Hva forklares ikke av Standardmodellen? Standardmodellen beskriver korrekt nesten alle eksperimentelle data til dags dato Allikevel er det grunner til å tro at modellen ikke er gyldig ved vilkårlig høye energier Gravitasjon beskrives ikke Ingen god kandidat for mørk materie Eksperimenter viser at nøytrinoer oscillerer - de er ikke masseløse

22 Teori utover Standardmodellen - Supersymmetri Supersymmetri (SUSY) er én av mange teorier utover Standardmodellen Løser noen av problemene i Standardmodellen Antall elementærpartikler dobles, da hver partikkel får en supersymmetrisk partner

23 Teori utover Standardmodellen - Supersymmetri Man tror i dag at mørk materie består av WIMPs - Weakly Interacting Massive Particles I et typisk supersymmetrisk scenario vil SUSY-partikler kople til standardmodellpartikler i par Den letteste SUSY-partikkelen er stabil Gir en kandidat for mørk materie

24 Teori utover Standardmodellen - Supersymmetri Koplingskonstantene for de fundamentale kreftene løper som funksjon av energi Kanskje de møtes ved veldig høy energi - forening av de fundamentale kreftene?

25 Teori utover Standardmodellen - Gravitasjon Gravitasjon kan gjøre seg gjeldende på små skalaer dersom det finnes ekstra dimensjoner Kan muligens føre til observasjon av gravitasjonseffekter i partikkelfysikkeksperimenter Mikroskopiske sorte hull? Partikkelen som formidler gravitasjon - gravitonet?

26 The Large Hadron Collider - LHC Befinner seg på grensen mellom Sveits og Frankrike, 27 km omkrets Akselererer protoner til en energi på 3.5 TeV, skal kunne nå 7 TeV Protonene kollideres front mot front

27 The Large Hadron Collider - LHC Elektrisk felt akselererer protonene Sirkulær akselerator protonene kan akselereres av samme E-felt så mange ganger man ønsker Magnetfelt fra superledende magneter holder protonene i bane Mer enn 10 ka strømstyrke, opptil over 8 T magnetisk flukstetthet Opererer ved 1.9 K Setter begrensningen på oppnåelig energi

28 LHC - mål Med partikkelkollisjoner ved høy energi, forsøker man å gjenskape forhold som rådet like etter Big Bang Nødvendig for å forstå utviklingen av universet fra like etter Big Bang og frem til i dag

29 LHC - mål Med LHC ønsker vi å: teste Standardmodellen ved høyere energier enn tidligere dersom vi observerer avvik fra Standardmodellen, ønsker vi å gjøre målinger som kan fortelle oss hva slags fysikk som observeres finne ut hva som gjør at elementærpartikler har masse: Higgs-mekanismen? Noe annet? gjøre presise målinger av Standardmodellens parametre

30 LHC - status LHC leverte de første proton-proton-kollisjonene i slutten av 2009 Har siden levert betydelige mengder data ved 7 TeV massesenterenergi - halvparten av designenergien Vil fortsette å levere data frem til slutten av neste år - deretter følger forberedelser for kjøring på høyere energi

31 Proton-proton-kollisjoner LHC kolliderer protoner - ikke-elementære partikler De mest interessante kollisjonene kan betraktes som harde kollisjoner mellom protonenes bestanddeler - kvarker og gluoner Siden kvark-antikvark-par kan skapes fra vakuum, vil protonet ved høy energi inneholde nesten alle slags kvarker og anti-kvarker, ikke bare opp- og ned-kvarkene som protonet består av

32 Tverrsnitt og sjeldne hendelser Tverrsnittet sier noe om hvor sannsynlig en gitt hendelse er i en kollisjon dn dt = σ L De mest interessante hendelsene, som produksjon av Higgs-bosonet, er veldig sjeldne Må samle mye data før slike hendelser kan observeres

33 Detektorer Må studere partiklene som kommer ut av en proton-proton-kollisjon for å lære noe av den Energier og bevegelsesmengder til utgående partikler må måles så nøyaktig som mulig, og partiklene må identifiseres Fire detektorer i hvert sitt kollisjonspunkt rundt LHC

34 Detektorer - måling av energi og bevegelsesmengde Bevegelsesmengden til en partikkel kan måles ved å se på hvor sterkt partikkelbanen bøyes i et magnetfelt En spordetektor registrerer partikkelbanen med minimal innvirkning på partikkelens bevegelse Partikkel som beveger seg i plan vinkelrett på B-felt: dp dt = qv B p = q B r Jo større bevegelsesmengde, desto rettere blir sporet Energi kan måles i et kalorimeter, der en innkommende partikkel produserer en dusj av sekundære partikler, og til slutt stanses helt

35 ATLAS-detektoren Designet for å studere og søke etter mange forskjellige fenomener Registrerer kollisjoner med 25 ns mellomrom - siler ut de som kan være interessante 25 m i diameter, 46 m lang

36 ATLAS-detektoren - tverrsnitt

37 ATLAS-detektoren - toroidemagnetene

38 Eksempler på ATLAS-events - Z 0 µ + µ Bevegelsesmengden til myonet måles ved å se på bøyningen til myonsporet Myondetektoren er det som gjør ATLAS så stor

39 Eksempler pa ATLAS-events - W + e+ νe Rød stiplet linje viser retningen pa den bevegelsesmengden som skal til for a balansere eventet Dette tas for a være bevegelsesmengden til nøytrinoet Hva har LHC lært oss sa langt?

40 Eksempler på ATLAS-events - jets I høyenergikollisjoner vil det ofte skapes kvarker eller gluoner med stor bevegelsesmengde På grunn av fargefengsling er det ikke mulig å observere disse kvarkene eller gluonene enkeltvis Kvark-antikvark-par dannes fra vakuumet, og fører til en kollimert sprut av partikler, kalt en jet

41 Higgs-søk - utgangspunktet for LHC Teoretisk vet vi så å si alt om Higgs, men ikke dens masse (eller hvorvidt den finnes) Tilpasninger til presisjonsmålinger favoriserer en lett Higgs Masser under 115 GeV ekskludert av LEP Et område rundt GeV ekskludert av Tevatron

42 Higgs-søk ved LHC Higgs forklarer masse Massen til elementærpartiklene er gitt av hvor sterkt de kopler til Higgs Produksjon av Higgs vil primært skje via en tung partikkel, for eksempel topp-kvarken Tverrsnittet er lavt - sjelden prosess u Z 0 u

43 Higgs-søk ved LHC Dersom vi observerer Higgs-bosonet, vil det være via henfallsproduktene siden levetiden til Higgsbosonet er svært liten Igjen vil disse primært være tunge partikler

44 Søk-kanaler En søk-kanals egnethet avhenger ikke bare av hvor ofte Higgs henfaller i denne kanalen, men også hvor lett det er å skille Higgs-eventene fra andre eventer (bakgrunn) Henfall til leptoner eller fotoner er gunstig Lav Higgs-masse er et vanskelig område e H b b H Z 0 Z 0 e + µ g b µ + g b H t γ t γ

45 ATLAS-resultater Plottene over viser fordelinger av invariant masse for kanalene H γ γ og H Z 0 Z 0 l + l l + l En statistisk analyse er nødvendig for å forstå hva disse fordelingene forteller oss om hvorvidt Higgs eksisterer

46 ATLAS- og CMS-resultater Plottet viser statistiske eksklusjonsgrenser Dersom heltrukken linje går under 1 forteller det oss at en gitt Higgs-masse er ekskludert med 95% konfidensnivå Statistisk kombinasjon av ATLAS- og CMS-resultater har ikke blitt gjort med disse data Ikke mange steder igjen for Higgs å gjemme seg

47 ATLAS- og CMS-resultater Plottet viser statistiske eksklusjonsgrenser Dersom heltrukken linje går under 1 forteller det oss at en gitt Higgs-masse er ekskludert med 95% konfidensnivå Statistisk kombinasjon av ATLAS- og CMS-resultater har ikke blitt gjort med disse data Har snart samlet nok data til å ekskludere Higgs helt ned til LEP-grensen dersom den ikke finnes

48 Søk etter supersymmetri Supersymmetri er tiltalende blant annet på grunn av en god kandidat for mørk materie Mørk materie må bestå av ladningsnøytrale partikler med lavt tverrsnitt for å vekselvirke med andre partikler Vil dermed observeres indirekte som manglende balanse i bevegelsesmengden i det transverse planet synlig p manglende T p T + p T = 0 = usynlig usynlig p T = synlig p T

49 Søk etter supersymmetri Tunge partikler henfaller til lettere partikler i en kaskade, mange partikler med mye energi synlig i sluttilstanden I tillegg manglende bevegelsesmengde p.g.a. den stabile letteste supersymmetriske partikkel Bakgrunn fra topp-kvarken - tyngste partikkel i Standardmodellen

50 Søk etter supersymmetri Ingen overskudd observeres i forhold til forventningene fra Standardmodellen Kan ekskludere supersymmetri i et lite område av parameterrommet - fortsatt god plass Kun ett eksempel blant mange SUSY-søk

51 ATLAS - status for søk etter ny fysikk

52 Oppsummering LHC går så det suser - vi har allerede samlet masse data, og kommer til å samle mye mer i løpet av neste år Higgs-bosonet er foreløpig ikke oppdaget, men heller ikke utelukket Har snart nok data til å utelukke Higgs-bosonet dersom det ikke finnes Foreløpig ingen resultater som er i uoverensstemmelse med Standardmodellen

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no Higgspartikkelen 1 Higgspartikkelen (Hva er den?) 2 Mythbusting! 3 Higgspartikkelen Fysikkens fortapte sønn 4 Dette blir et foredrag om partikler i mange former og farger Hva er Higgspartikkelen? Hvorfor

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. , CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC

Detaljer

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:

Detaljer

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe. URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden

Detaljer

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi UT I VERDENSROMMET! Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi Universe 1907 Equivalence Principle Acceleration (inertial mass) is indistinguishable from gravitation (gravitational mass) Einsteins

Detaljer

Vitenskap åpner grenser

Vitenskap åpner grenser Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T. Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,

Detaljer

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2012. 74. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2012. 74. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad Fra Fysikkens Verden De største objektene i Kuiperbeltet i relasjon til jorda (Se artikkel om kavliprisen i astrofysikk) Nr. 3 2012 74. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øyvind Grøn Marit

Detaljer

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Er naturkonstantene konstante?

Er naturkonstantene konstante? Er naturkonstantene konstante? Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 18. mars 2009 Er naturkonstantene konstante? 1. Unnskyld hva var spørsmålet? To eksempler: lyshastigheten, Newtons 2. lov 2. Enhetssystemet

Detaljer

Enkel introduksjon til kvantemekanikken

Enkel introduksjon til kvantemekanikken Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Fysikk 50 år frem i tid

Fysikk 50 år frem i tid Jubileumsmiddag, 15.11.2003 Fysikk 50 år frem i tid Gaute T. Einevoll Norges landbrukshøgskole Fysikkens handlingsrom 20. århundre: Naturlover avdekket Analyse vs. syntese 1900: Mye indirekte bevis for

Detaljer

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014

FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han

Detaljer

REPORT SERIES. TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Tau-nøytrinoet. Lars Bugge og Farid Ould-Saada

REPORT SERIES. TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Tau-nøytrinoet. Lars Bugge og Farid Ould-Saada TJjnTVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Tau-nøytrinoet Lars Bugge og Farid Ould-Saada Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norge UIO/PH YS/2001-04 ISSN-0332-5571

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Ioniserende stråling. 10. November 2006

Ioniserende stråling. 10. November 2006 Ioniserende stråling 10. November 2006 Tema: Hva mener vi med ioniserende stråling? Hvordan produseres den? Hvordan kan ioniserende stråling stoppes? Virkning av ioniserende stråling på levende vesener

Detaljer

Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler. Nyhetsklipp

Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler. Nyhetsklipp Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler Nyhetsklipp Nå vet vi litt mer om intetheten VG 29.12.2011 6 Vitenskapshistorier: Fortere enn lyset? På Høyden 16.12.2011 08:17 7 Morgenbladet 2011-12-16

Detaljer

Hvorfor mørk materie er bare tull

Hvorfor mørk materie er bare tull Hvorfor mørk materie er bare tull En sammenligning av MOND og CDM Karsten Kvalsund 1 2 1 Institutt for fysikk NTNU 2 Trondheim Astronomiske Forening 28 oktober 2008 Kepler Kepler beskriver planetbanene

Detaljer

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10

Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene

Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene Oppgaver i naturfag 19-åringer, fysikkspesialistene I TIMSS 95 var elever i siste klasse på videregående skole den eldste populasjonen som ble testet. I naturfag ble det laget to oppgavetyper: en for alle

Detaljer

Normal text - click to edit Partikkelfysikk og kosmologi

Normal text - click to edit Partikkelfysikk og kosmologi Partikkelfysikk og kosmologi Bjarne Stugu Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i Bergen Disposisjon 1) Hva vi vet i partikkelfysikk (historisk oversikt). 2) Link til astrofysikk/kosmologi i

Detaljer

Læreplan for videregående opplæring Fysikk Studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Oslo, september 1996 Kirke- utdannings-, og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket

Detaljer

5:2 Tre strålingstyper

5:2 Tre strålingstyper 58 5 Radioaktivitet 5:2 Tre strålingstyper alfa, beta, gamma AKTIVITET Rekkevidden til strålingen Undersøk rekkevidden til gammastråling i luft. Bruk en geigerteller og framstill aktiviteten som funksjon

Detaljer

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

REPORT SERIES UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken.

REPORT SERIES UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS. Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken. UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Er rom-tid symmetrisk? Diskrete rom-tids symmetrier i partikkelfysikken. Torleiv Buran Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo,

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Hvilken av enhetene under er

Detaljer

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013 Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 013 Oppgave 1 a) I ligningen for hyostatisk likevekt er P trykket, M(r) massen innenfor en avstand r fra sentrum og ρ(r) er tettheten i en avstand

Detaljer

SENSURVEILEDNING. Velg mellom: masser, statiske elektriske ladninger, bevegelige elektriske ladninger, fotoner

SENSURVEILEDNING. Velg mellom: masser, statiske elektriske ladninger, bevegelige elektriske ladninger, fotoner SENSURVEILEDNING EMNEKODE OG NAVN Naturfag 2, EMNE 2, LGU53005-A. Fysikk er 51 %, SEMESTER/ ÅR/ EKSAMENSTYPE 4 timers skriftlig eksamen, ORDINÆR EKSAMEN 07.05.2014 vår 2014 OPPGAVETEKSTEN Oppgave 1 (20%)

Detaljer

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)

elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall

Detaljer

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER

+ - 2.1 ELEKTRISK STRØM 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER 1 2.1 ELEKTRISK STRØM ATOMER Molekyler er den minste delen av et stoff som har alt som kjennetegner det enkelte stoffet. Vannmolekylet H 2 O består av 2 hydrogenatomer og et oksygenatom. Deles molekylet,

Detaljer

- Må vente før vi dreper raskere enn lyset-partiklene Dagbladet 23.02.2012 17:42

- Må vente før vi dreper raskere enn lyset-partiklene Dagbladet 23.02.2012 17:42 HEPP medieklipp 2012 Uttak 27.09.2012 41 artikler Nyhetsklipp - Må vente før vi dreper raskere enn lyset-partiklene Dagbladet 23.02.2012 17:42 Må vente før Einstein-teori AVVISES RELATIVT SETT Dagbladet

Detaljer

Oskar Klein og den femte dimensjon

Oskar Klein og den femte dimensjon Oskar Klein og den femte dimensjon Finn Ravndal Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo. Abstract Etter en kort oppsummering av det vitenskapelige liv til Oskar Klein, blir en mer detaljert utledning av

Detaljer

1 Universet, designet og fininnstilt

1 Universet, designet og fininnstilt 1 1 Universet, designet og fininnstilt Universet har forundret mennesker, så lenge de har eksistert, med sitt overveldende prakt og utstrekning. Så lenge det bare fantes dyr, var de vel mest opptatt av

Detaljer

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag

Fysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS

UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS UNIVERSITY OF OSLO DEPARTMENT OF PHYSICS Diskrete symmetrier i rom og tid Farid Ould-Saada Fysisk institutt, Universitetet i Oslo, P.O. Box 1048 Blindern N-0316 Oslo, Norge UIO/PHYS/2001-03 ISSN-0332-5571

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Tre partikler er plassert i hvert

Detaljer

Vi er Guds verk og det er. mulig å erkjenne det. hans fantasi er det uendelig mange kommandoer. (lover for hvordan programmet skal fungere)

Vi er Guds verk og det er. mulig å erkjenne det. hans fantasi er det uendelig mange kommandoer. (lover for hvordan programmet skal fungere) Ubeviselige sannheter Vi er Guds verk og det er mulig å erkjenne det Av Øyvind A. Voie Paulus sier det slik i Romerbrevet 1,19-20: For det en kan vite om Gud ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart

Detaljer

Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har

Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har Skissen som er vist nedenfor viser hvordan to ulike atomer kan binde seg sammen. Atom A har 7 elektroner i sitt ytterste elektronskall, og atom B har 2 elektroner i sitt ytterste elektronskall. Atom A

Detaljer

Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal?

Begrep. Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Kommunikasjon. Hoveddeler. Eksempel: Hydrogen. Hvordan få et signal? Begrep Protoner - eller Hvordan få et MR-signal? Rune Sylvarnes NORUT Informasjonsteknologi Høgskolen i Tromsø MR - fenomenet magnetisk resonans NMR - kjerne MR, vanligvis brukt om MR på lab (karakterisering

Detaljer

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK

KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Magnus Borstad Lilledahl Telefon: 73591873 (kontor) 92851014 (mobil) KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE

Detaljer

LHC-eksperiment ved CERN. Pal Even Gaarder

LHC-eksperiment ved CERN. Pal Even Gaarder Spesikasjon og design av et utlesningssystem for et LHC-eksperiment ved CERN. Pal Even Gaarder 11. november 1994 Hovedfagsoppgave til Cand. Scient. graden ved Universitet i Oslo, Fysisk Institutt. i ii

Detaljer

Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl. 14.00-17.00 (3 timer)

Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl. 14.00-17.00 (3 timer) 1 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 1. mai 24, kl. 14.-17. (3 timer) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning

Detaljer

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2009 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI

Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI Virkemåte og ytelse til de fleste elektroniske og optoelektroniske komponenter bestemmes av ladningsbærerdynamikken i ulike

Detaljer

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.

Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. 4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes

Detaljer

Sammendrag, uke 13 (30. mars)

Sammendrag, uke 13 (30. mars) nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2005 Sammendrag, uke 13 (30. mars) Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Spenningskilde

Detaljer

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Kjerne- og partikkelforskning (KJERNPAR) Virkeperiode: 2006-2011 Programmets hovedmål: KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den

Detaljer

Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI

Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI Prosjekt- og masteroppgaver innen modellering av halvledermaterialer ved FFI FFI har i dag en betydelig aktivitet innen fremstilling av halvledere. På teorisiden studerer vi ladningsbærerdynamikk både

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS-MEK 0 Eksamensdag: 3 juni 205 Tid for eksamen: 4:30 8:30 (4 timer) Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark Tillatte

Detaljer

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.

Del 1. Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten. Del 1 Oppgave 1 Flervalgsoppgaver Skriv svarene for oppgave 1 på eget svarskjema i vedlegg 3. (Du skal altså ikke levere inn selve eksamensoppgaven med oppgaveteksten.) a) Figuren viser to partikler med

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer

PET. Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag. Detektorer. Positron. g-kvant 511 kev. Radioaktiv tracer Detektorer PET Medisinsk verktøy med radioaktivitet som grunnlag Detektorer g-kvant 511 kev g-kvant 511 kev Positron Radioaktiv tracer Detektorer Illustrasjon hentet fra Internett 1 PET det nye innen medisinsk diagnostikk

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

Fra Fysikkens Verden. Nr. 4 2013. 75. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Emil J. Samuelsen

Fra Fysikkens Verden. Nr. 4 2013. 75. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Emil J. Samuelsen Fra Fysikkens Verden Nr. 4 2013 75. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øyvind Grøn Emil J. Samuelsen Redaksjonssekretær: Karl Måseide Innhold Ould-Saada, Raklev og Read: Nobelprisen i fysikk

Detaljer

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter

Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter Auditorieoppgave nr. 1 Svar 45 minutter 1 Hvilken ladning har et proton? +1 2 Hvor mange protoner inneholder element nr. 11 Natrium? 11 3 En isotop inneholder 17 protoner og 18 nøytroner. Hva er massetallet?

Detaljer

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.

TFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november. TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI

Eksamen i FYS-0100. Oppgavesettet, inklusiv ark med formler, er på 8 sider, inkludert forside. FAKULTET FOR NATURVITENSKAP OG TEKNOLOGI Eksamen i FYS-0100 Eksamen i : Fys-0100 Generell fysikk Eksamensdag : 23. februar, 2012 Tid for eksamen : kl. 9.00-13.00 Sted : Administrasjonsbygget, Rom B154 Hjelpemidler : K. Rottmann: Matematisk Formelsamling,

Detaljer

Elektrisk og Magnetisk felt

Elektrisk og Magnetisk felt Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske

Detaljer

NØYTRINOER OG UNIVERSET

NØYTRINOER OG UNIVERSET NØYTRINOER OG UNIVERSET foredrag på fellesmøte den 6. desember 2012 av professor Øystein Elgarøy Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Nøytrinoer hører til blant elementærpartiklene,

Detaljer

Lyshastighet=30 cm per milliardels sekund

Lyshastighet=30 cm per milliardels sekund Teknisk grunnlag for PET/CT Fysiske prinsipper, teknologi, bildedannelse og molekylær avbildning Forelesning ved universitetskurset: Radiologiske modaliteter fysikk, teknologi, biologi og strålehygiene

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Oppgave 1. Svaralternativer. Oppgave 2. Svaralternativer

Oppgave 1. Svaralternativer. Oppgave 2. Svaralternativer Oppgave 1 To biljardkuler med samme masse m kolliderer elastisk. Den ene kulen er blå og ligger i ro før kollisjonen, den andre er rød og beveger seg med en fart v 0,r = 5 m s mot sentrum av den blå kula

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen!

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Jeg burde starte med noen blomstrende ord om at målet med å ta et kurs er å lære mest mulig og å utvikle seg personlig, ikke å gjøre

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Fysikk. Privatister

Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Fysikk. Privatister Gjennomføring av muntlig-praktisk eksamen i Fysikk Privatister Utdanningsprogram: Studiespesialisering Realfag, programfag Fagkode og fagnavn: REA3004 Fysikk 1 REA3006 Fysikk 2 Oppgaveproduksjon: Eksaminator

Detaljer

Naturvitenskapelige indisier på at verden er skapt

Naturvitenskapelige indisier på at verden er skapt Naturvitenskapelige indisier på at verden er skapt Ingolf Kanestrøm Den kjente franske biokjemikeren og nobelprisvinneren Jacques Monod har sagt; Livet i dag og i begynnelsen er et hendelig uhell. Prof.

Detaljer

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk

Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Side 1 av 10 Bokmål Institutt for fysikk Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnvald Mathiesen Tlf.: 97692132 Eksamensdato: 13.08.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00

Detaljer

Løsningsforslag til øving 12

Løsningsforslag til øving 12 FY1001/TFY4145 Mekanisk fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 014. Løsningsforslag til øving 1 Oppgave 1 a) I følge Galileo: (S = Sam, S = Siv, T = Toget) I følge Einstein: Dermed: Her har vi brukt

Detaljer

Artikler. 32 Påviser ukjente partikler. 16 Finner ursuppen etter Big Bang. 26 Moderne kreftbehandling? 42-49 gjenskaper Big Bang

Artikler. 32 Påviser ukjente partikler. 16 Finner ursuppen etter Big Bang. 26 Moderne kreftbehandling? 42-49 gjenskaper Big Bang LEDER] INNHOLD]Apollon fysikk 2010 Fysikkens vidunderlige verden Fysikk er en av grunnpilarene til naturvitenskapene. Fysikken beskriver naturens lover og fenomener. Beskrivelsene må være så gode at vi

Detaljer

Husbjørnen April 2008 Årgang 59 Nr. 3

Husbjørnen April 2008 Årgang 59 Nr. 3 Realistenes studentavis Husbjørnen April 2008 Årgang 59 Nr. 3 CERN - De klokes lekegrind Side 12 Diamanter i universet Side 18 Sex på TG Side 20 Bilde: Øyvind Hatleid 2 10 = 00010 2 = II R Redaksjonen

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002

EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Side 1 av 5 sider EKSAMENSOPPGAVE I FYS-1002 Eksamen i : Fys-1002 Elektromagnetisme Eksamensdato : 29. september, 2011 Tid : 09:00 13:00 Sted : Administrasjonsbygget B154 Tillatte hjelpemidler : K. Rottmann:

Detaljer

Figuren viser svingninger i vokalen a talt med mannsstemme.

Figuren viser svingninger i vokalen a talt med mannsstemme. 1 Forklaring: De stående m-bølgene i magnetens magnetfelt mellom + polen og polen er vist på skissen ovenfor. Disse stående m-bølgene befinner seg slett ikke i så ordnede posisjoner i forhold til hverandre

Detaljer

Rapport Kraft på strømførende leder i statisk magnetfelt

Rapport Kraft på strømførende leder i statisk magnetfelt Rapport Kraft på strømførende leder i statisk magnetfelt Kristian S Sagmo 1 ved Institutt for fysikk, NTNU, N-7491 Trondheim, Norge 4. april 2011 Sammendrag Vi undersøkte magnetiske krefter i et homogent

Detaljer

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2008 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans

Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens. - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans Denne uken: kap. 6.1-6.2-6.3: Introduksjon til statistisk inferens - Konfidensintervall - Hypotesetesting - P-verdier - Statistisk signifikans VG 25/9 2011 Statistisk inferens Mål: Trekke konklusjoner

Detaljer

HUBRO. Big Bang. Tilbake til. TemA: Nye horisontar i fysikken. Fysikkens åndelige søster Modige menn ofrar stamceller Kina: Open dør for vestleg teori

HUBRO. Big Bang. Tilbake til. TemA: Nye horisontar i fysikken. Fysikkens åndelige søster Modige menn ofrar stamceller Kina: Open dør for vestleg teori HUBRO magasin fra Universitetet i Bergen 1/2005 12. årgang Tilbake til Big Bang TemA: Nye horisontar i fysikken Fysikkens åndelige søster Modige menn ofrar stamceller Kina: Open dør for vestleg teori TemA

Detaljer

ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse

ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff Innholdsfortegnelse Tvillingparadokset-8.4 2 Simulering Relativitetsteori 3 Veiledning til simulering Relativitetsteori 4 Oppgavetekst

Detaljer

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese)

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese) Grunnstoffdannelse (Nukleosyntese) Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Litt grunnleggende kjemi Dannelsen av de første grunnstoffene Solas oppbygning og struktur Forbrenning i de lette

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 høsten 2007

Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek1110/Fys-mef1110 høsten 2007 Løsningsforslag Eksamen i Fys-mek0/Fys-mef0 høsten 007 Side av 9 Oppgave a) En kule ruller med konstant hastighet bortover et horisontalt bord Gjør rede for og tegn inn kreftene som virker på kulen Det

Detaljer

Solenergi og solceller- teori

Solenergi og solceller- teori Solenergi og solceller- teori Innholdsfortegnelse Solenergi er fornybart men hvorfor?... 1 Sola -Energikilde nummer én... 1 Solceller - Slik funker det... 3 Strøm, spenning og effekt ampere, volt og watt...

Detaljer

TFY4115 Fysikk. Nettside: Laboratoriekurs: 13 regneøvinger Minst 8 må innleveres og godkjennes

TFY4115 Fysikk. Nettside: Laboratoriekurs: 13 regneøvinger Minst 8 må innleveres og godkjennes TFY4115 Fysikk Emneoersyn: Mekanikk ( 50 %) Newtons loer Energi, beegelsesmengde, kollisjoner Rotasjon, spinn Statisk likeekt Singninger Termodynamikk ( 50 %): Def. Temperatur og arme. Termodynamikkens

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer