Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)"

Transkript

1 Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( ) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km lang sirkulær tunnel 100 meter under jorda. I løpet av 2011 er det samlet inn store mengder data fra alle de store eksperimentene ved LHC, deriblant ATLAS og ALICE, og dette har resultert i en lang rekke vitenskapelige publikasjoner. Gjennom disse eksperimentene har fysikerne gjenoppdaget alle de kjente elementærpartiklene, og de har startet søket etter nye partikler (slik som det mye omtalte Higgs-bosonet) og ny fysikk. LHC forventes å gi viktige data i mange år. KJERNPAR-programmet finansierer norsk deltagelse i ATLAS og ALICE, og rundt 120 personer fra miljøer ved UiB, UiO, NTNU og en rekke høgskoler utfører sin forskning ved CERN. Dette inkluderer teknologistudenter, masterstudenter, stipendiater og forskere. I løpet av 2011 er det nedlagt et stort arbeid av norske studenter og forskere med operasjon og overvåking av ATLAS- og ALICE-detektorene, samt utvikling av den elektroniske infrastrukturen som kreves for å håndtere, analysere og lagre de enorme datamengdene som genereres fra eksperimentene. De norske aktivitetene evalueres av et internasjonalt ekspertpanel, som gir anbefalinger for programmets videre innretning. Antall nordmenn (13) som er fast ansatt ved organisasjonens hovedkvarter i Genève er lavere enn hva man burde forvente i forhold til størrelsen på medlemskontingenten. Imidlertid har Norge 11 teknologistudenter, 4 doktorgradsstudenter og 4 fellows finansiert av CERN, og dette antallet er langt høyere enn medlemskontingenten skulle tilsi. Gjennom målrettet Industry Liason Officer-arbeid har Norges industrielle retur for leveranser til CERN gradvis økt fra et bunnivå på 2% i 2005 til 19% i Programmets mål KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den forskning som foregår på CERN (European Organization for Nuclear Research) i Genève. For å sikre best mulig vitenskapelig utnyttelse av Norges medlemskap i CERN og gjøre det mulig for norske forskere å delta i store eksperimentelle konsortier er følgeforskningen organisert som et langsiktig program. Forskningsrådet har underskrevet en Memorandum of Understanding (MoU) med CERN, hvor det forplikter seg til å delta med støtte til ferdigstillelse, drift og vedlikehold av de store eksperimentene ATLAS og ALICE. Det forrige KJERNPAR-programmet ( ) var spesielt innrettet mot konstruksjonsfasen til akseleratoren LHC (Large Hadron Collider), som skulle ha blitt avsluttet i år Det oppsto forsinkelser i byggeprosessen, slik at tidspunktet for ferdigstilling ble forskjøvet til I 2004 fattet Divisjonsstyret for Vitenskap vedtak om nye bevilgninger til den norske CERN-virksomheten for perioden Bevilgningene startet på 18 mill. kroner det første året og øker deretter med beløp tilsvarende prisstigningen ut programperioden. Forskerne fremla i 2005 et forslag til organisering av CERN-virksomheten i årene , og dette ble lagt til grunn for den nye bevilgningsperioden, basert på anbefalinger fra et internasjonalt ekspertpanel. Ekspertene møter Forskningsrådet og forskerne til et årlig seminar og evalueringsmøte. Budsjettprofiler for hele perioden inngår i prosjektenes kontrakter. Programmets forskningstema er gitt i og med at det er et følgeforskningsprogram, som har som mål å medvirke til bygging, drift og vedlikehold av to av de seks eksperimentene ved LHC -

2 ATLAS og ALICE. Norge har gitt viktige bidrag til å bygge enkelte eksperimentmoduler, og man har også forberedt norske stipendiater og forskerrekrutter for forskningen som LHC nå gir mulighet til å utføre. Ved siden av direkte støtte til de tre prosjektene gis støtte til at norske teknologistudenter skal oppholde seg på CERN, til en norsk Industry Liaison Officer (ILO), som skal fremme norsk industri ved organisasjonen, samt deltakelse i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. I perioden er aktivitetene konsentrert om tre hovedprosjekter, som må sees som videreføring og utvidelse av de tidligere fire prosjekter: Høyenergi partikkelfysikk (inkl. ATLAS og Grid-aktiviteter); prosjektleder Farid Ould-Saada (UiO) Høyenergi kjernefysikk (inkl. ALICE og Grid-aktiviteter); prosjektleder Dieter Röhrich (UiB) Avansert instrumentering (inkl. ILO og teknologistudenter); prosjektleder Steinar Stapnes (UiO). Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 25,2 MNOK Forbruk i 2011: 18,5 MNOK (lønns- og prisjusteringer for 2011 utbetales i 2012) Programmets finansieringskilder i 2011: KD Antall og type prosjekter i 2011: Totalt 3 forskerprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Det norske ATLAS-prosjektet har bygget ferdig, testet og installert silisiumdetektorer og deltatt aktivt i driften av eksperimentet. ALICE-prosjektet har også kommet med betydelige bidrag til det internasjonale samarbeidet om bygging og drift av dette eksperimentet. Prosjektene har utdannet betydelig flere stipendiater enn det som var målsettingen. Forskningen har et sterkt internasjonalt preg og gir studenter og forskere verdifull erfaring i å arbeide i et utenlandsk forskningsmiljø av meget høy kvalitet. De norske forskerne på CERN publiserer oftest sammen med de internasjonale gruppene de arbeider i. I disse publikasjonene, som kommer i noen av verdens fremste fysikktidsskrifter, kan det ofte være flere hundre medforfattere. I løpet av året var det også flere formidlingsaktiviteter hvor norske CERNforskere deltok. Alt i alt har programmet en meget god framdrift, og dette bekreftes i rapportene fra det internasjonale ekspertpanelet. På enkelte områder kan man faktisk bedømme de oppnådde resultater som langt over måloppnåelse. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 3 Dr.gradsstipendiater: 9,2 årsverk, herav 1,3 kvinner Postdoktorstipendiater: 6,6 årsverk, herav 1,0 kvinner Prosjektledere: 3, alle menn (ATLAS-prosjektet har kvinnelig med-prosjektleder) 2

3 Kommentarer til tallene: Med tanke på mulighetene som data fra LHC gir i årene fremover, er det sterkt ønskelig å øke antallet dr. stipend på prosjektene og spesielt stipender som allokeres fra fakultetene til instituttene ved UiO og UiB, for å høste mest mulig av de store investeringene som er gjort i eksperimentene ATLAS og ALICE. Antall kvinner som arbeider innenfor dette fagfeltet er forholdsvis lavt. Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 253 Publisert artikkel i antologi 299 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 8 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 28 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 28 Kommentarer til tallene: CERN-prosjektene kan vise til betydelig vitenskapelig publisering på høyt internasjonalt nivå og stor utadrettet virksomhet. Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige: Hovedvekten av aktivitetene finansiert av programmet har vært operasjon, overvåking og analyse av fysikkdata fra eksperimentene ATLAS og ALICE på LHC, samt rekruttering av studenter og forskere. Det er viktig å ha nødvendig ekspertise og mange rekrutter til å høste av de nye og fundamentalt viktige data som kommer fra den nye akseleratoren. Analyse av LHCdataene har allerede resultert i en lang rekke vitenskapelige publikasjoner. Gjennom disse eksperimentene har fysikerne gjenoppdaget alle de kjente elementærpartiklene, og de har startet søket etter nye partikler (slik som det mye omtalte Higgs-bosonet) og ny fysikk. LHC forventes å gi viktige data i mange år. I 2011 har 10 dr. stipendiater (2 kvinne og 8 menn) og 7 postdocs (1 kvinne og 6 menn) vært finansiert av programmet. I tillegg arbeider et like stort antall dr. stipendiater finansiert av Frittstående prosjekter eller universitetene selv på CERN-prosjektene. CERN-forskningen foregår i det vesentlige ved de to universitetene UiB og UiO, men også Høgskolen i Bergen deltar til en viss grad i eksperimentet ALICE. 12 norske studenter fra NTNU og en rekke høgskoler (Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør- Trøndelag, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Gjøvik) har i løpet av 2011 arbeidet som teknologistudenter ved CERN, - her bidrar Forskningsrådet og studentens hjemmeinstitusjon med 50 % hver av kostnadene. Noen av disse er i tillegg fullfinansiert av CERN. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: De norske CERN-miljøene har tatt del i en rekke tiltak rettet mot formidling av denne forskningen, blant annet Master Classes i partikkelfysikk for elever i videregående skoler. Driftsrelaterte aktiviteter: Divisjonsstyret for vitenskap vedtok i juni 2011 at Program for CERN-relatert forskning videreføres i ny periode fra 2012 til 2019 med ny programplan. Ved oppstart av ny periode er årlig budsjett 22,5 mill. kr. Dette skal inkludere finansiering av Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier-1/Tier-2) som igjen inngår i CERNs datanettverk Worldwide LHC 3

4 Computing Grid for prosessering, analyse og lagring av data fra LHC-eksperimentene. Programmet skal evalueres etter 4 år. Utlysning av midler for , med søknadsfrist 12. oktober 2011, har resultert i bevilgning til tre nye prosjekter, samt dekning av kontingent til norske forskningsgruppers deltagelse i ISOLDE-konsortiet (kjernefysikk/kjernekjemi). Det er i 2011 avholdt to møter i styringsgruppen for de norske CERN-aktivitetene. I mars 2011 ble det arrangert et seminar der de norske CERN-forskningsmiljøene presenterte sine resultater og planer for neste programperiode for et internasjonalt ekspertpanel, som evaluerte aktivitetene og gav anbefalinger for programmets videre innretning. Norge-CERN-arbeidsgruppen (med representanter fra CERNs administrasjon, de norske delegater og ILO, Norges permanente delegasjon i Genève, samt norske CERN-ansatte og brukere) hadde to møter i De viktigste oppgavene for denne arbeidsgruppen er å finne felles tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen av nordmenn til CERN og forbedre norsk industriretur og teknologioverføring. Høydepunkter og funn Den store hadron-kollisjonsmaskinen LHC (Large Hadron Collider) ved CERN-laboratoriet i Genève er den første partikkelakseleratoren som er i stand til å utforske direkte TeV 1 -skalaen, en ny energigrense. Ved å kollidere stråler av protoner eller blykjerner og slik gjenskape forholdene i de første pikosekundene av universets levetid, har LHC for alvor begynt å undersøke dypere inn i materien enn noen gang tidligere har vært et svært godt år, og vi har opplevd den egentlige starten av LHCs fysikkprogram. LHC nådde et viktig mål med hensyn til antall kollisjoner per sekund. En topp luminositet på 40% av LHCs designluminositet ble oppnådd. Ved slutten av 2011 hadde ATLAS samlet 5 fb-1 integrert luminositet. Det er 3-5 ganger mer enn forventet og 150 ganger mer proton-proton kollisjonsdata enn hva som var tilgjengelig i Mengden bly-bly kollisjonsdata ble økt med en faktor 20. ATLAS var det første eksperimentet som observerte jet-demping i tungione kollisjoner, et mulig hint om kvark-gluon plasma. 1 En elektronvolt (ev) er mengden energi som tilføres et elektron når det akseleres gjennom en spenning på en volt. GeV= et tusen millioner ev, TeV= en million millioner ev. 4

5 ALICE-eksperimentet er designet spesielt for å måle egenskapene til den ekstremt tette og hete kjernematerien generert i tungionekollisjoner ved ultrarelativistiske energier, og var det første eksperimentet som publiserte måledata fra LHC i november 2010 inntok LHC førsteplassen blant verdens tungione-akseleratorer da blykjerner kolliderte ved en massesenterenergi på 2.76 GeV/nukleonpar (Figur 1). Det var begynnelsen av en ny æra på LHC undersøkelsen av mikroskopiske Big Bang. Figur 1: Pb+Pb kollisjon registrert i ALICE. Urstoffet som eksisterte i det første mikrosekund etter Big Bang, universets fødsel, antas å ha vært et kvark-gluon-plasma med nær perfekt balanse mellom materie og antimaterie. Når blykjernene kolliderer i LHC, konsentreres så enorme energitettheter innen ørsmå volum at det skapes små dråper av urstoffet, som så gir seg til kjenne gjennom et bredt utvalg av målbare signaler. Plasmaet produsert ved LHC oppfører seg som en nesten perfekt, ikke-viskøs væske. Viskositeten kan studeres ved å faktorisere plasmaets eksplosive, kollektive ekspansjon i Fourier-komponenter, der høyere komponenter blir mer synlige ved lavere viskositet (Figur 2). Videre viser plasmaet seg å være vanskelig gjennomtrengelig for hurtige kvarker og gluoner, som materialiserer seg som konsentrerte partikkelskurer, jets, fra kollisjonene. Graden av nedbremsningen av jets tjener som en tomografisk probe for plasmaets tetthetsfordeling (Figur 2). 5

6 Figur 2: Emisjonsmønsteret av partikler fra kvark-gluon-plasmaet har en kompleks, anisotrop form. Fourier-analyse av denne formen viser en spesifikk fordeling av multipol-momenter vn som gjenspeiler den ekspanderende væskedråpens hydrodynamiske egenskaper (venstre). Hurtige (pt > 3 GeV/c) partikler fra jets som traverserer den tette materien blir bremset ned og dette resulterer i undertrykkelse av forventet antall av partikler. Forholdet mellom partikkelspektra fra bly-bly og proton-protonkollisjoner kvantifiserer undertrykkelse: om RAA = 1er ingen effekt observert, mens RAA < 1 indikerer energitap i plasmaet (høyre). Søket etter Higgs-partikkelen førte til at området hvor den kunne gjemme seg ble innskrenket til et smalt vindu (Figur 3). Både ATLAS og CMS-eksperimentet på LHC rapporterte indikasjoner på et mulig signal rundt en masse på 125 GeV. ATLAS har annonsert sin første oppdagelse av en ny partikkel, en bundet tilstand av bunnkvark og antikvark. Figur 3 ATLAS gjorde mange presisjonsmålinger av Standardmodellen for partikkelfysikk og forbedret de fleste grensene for ny fysikk som til nå har vært satt av Tevatron-eksperimentet ved Fermilab (USA). 6

7 HEPP-prosjektets medlemmer ved UiO og UiB tok ansvar innenfor forskjellige områder: driften av innerdetektoren, online monitorering, datakvalitet, datadistribusjon og analyse. På ulike måter oppfylte de sin del av skiftforpliktelsene i ATLAS-kontrollrommet, som utgjør 22 skift per år per vitenskapelig forfatter, og annet servicearbeid. Partikkelspor i 7 TeV-kollisjoner som er rekonstruert i silisiumdetektorene demonstrerte at sporingssystemet, som har et viktig norsk bidrag, fungerer svært godt. Standardmodellprosesser er godt rekonstruert også i situasjoner med mer enn 20 kollisjoner per proton-stråle vekselvirkning (Figur 4). Bly tungionekollisjoner som leder til mer enn 1000 spor er også godt rekonstruert (Figur 5). Figur 4 Figur 5 ATLAS har produsert mange vitenskapelige resultater basert på både proton-proton og bly-bly kollisjoner. Fram til utgangen av januar 2012 hadde ATLAS-konsortiet publisert 105 artikler i tidsskrifter med referee-ordning; HEPP-prosjektets medlemmer bidro til 20 % av disse. Fysikkpublikasjonene dekker målinger av Standardmodell-prosesser, søk etter Higgs-bosonet, og søk etter ny fysikk. Noen eksempler fra disse resultatene: Måling av egenskaper til topp-kvarken, for eksempel den elektriske ladningen, og beregning av grenser for eksistensen av eksotiske kvarker. 7

8 Rekonstruksjon av bunn-kvark partikler og søk etter sjeldne henfall av B-mesoner. Disse henfallene er følsomme for ny fysikk ved en høyere skala og komplementerer forskjellige direkte søk ved høy energi. Søk etter Higgs-henfall til to fotoner (Figur 6) eller tau-lepton par og bidrag til en kombinasjon av ATLAS Higgs-resultater data er avgjørende med tanke på en bekreftelse av en mulig observasjon av Higgs-bosonet. Søk etter forskjellige tegn på ny fysikk i sluttilstander med elektroner, myoner og tauleptoner, som utvider eksisterende grenser for mulige scenarier: - forskjellig supersymmetriske partikler - nye ladde og nøytrale gauge bosoner, som ville kunne formidle nye vekselvirkninger og således legge grunnen for en forening av de fundamentale kreftene - ekstra dimensjoner gjennom gravitonet, den hypotetiske partikkelen som formidler gravitasjonen, eller mikroskopiske sorte hull. De eksperimentelle bidragene er komplementert med teoretiske beregninger og prediksjoner, spesielt innen supersymmetri, Higgs og henfall av bunn-kvark partikler. Figur 6: Foton-foton invariant masse og søk etter Higgs-bosonet. LHC data- og analyse-utfordringen er ikke lenger en utfordring. De nyeste ATLAS-analysene ble gjennomført i løpet av noen få uker. Siden ATLAS begynte å ta data har NorduGridressursene for ATLAS simulering og data-prosessering fungert med utmerket effektivitet, mens analyseaktiviteten økte dramatisk, både på grunn av en samlet økning av analyse grid-jobber motivert av tilgang til kollisjonsdata, og takket være enklere tilgang til ressursene. Det norske hovedbidraget til dette har vært utstrakt brukerstøtte, øvingsmateriell, samt monitorering og vedlikehold av systemet. Bruken av det nordiske Tier 1-senteret og det norske Tier 2-senteret er i samarbeid med USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi, IT-avdelingen ved UiO) innen prosjektet Nordic Data Grid Facility (NDGF). I 2011 fortsatte HEPP-prosjektet gjennom International Particle Physics Outreach Group, å lede utviklingen av undervisningsmateriale og metoder bygd på nye LHC-data. Vi har utviklet ATLAS Z0 pakken som for første gang tillater elever fra videregående skole å arbeide med virkelige LHC-data (Figur 7). Nå som ATLAS har samplet store mengder data og begynner å 8

9 produsere interessante resultater, vil fokus dreies fra å dele vår entusiasme ved oppstarten til å forklare elever, studenter og det brede publikum hvordan tingene virkelig fungerer! Figur 7 For å holde hva som er lovet vil LHC i framtiden kjøre med høyere energi og høyere kollisjonsrate. Dette krever oppgraderinger av ATLAS-detektoren, som vil øke sensitiviteten overfor ny fysikk. HEPP-prosjektets team av eksperter i fysikkanalyse, databehandling, detektorteknologi og statistikk, bidrar med forslag til ulike tiltak for å forbedre ATLASdetektoren, styrke databehandlingsinfrastruktur og verktøy, og utvikle nye metoder i analysen, og dermed kunne ta del i en revolusjon i forståelsen av de fundamentale naturlovene. Sist men ikke minst, vi skal utdanne flere master og PhD studenter morgendagens eksperter, dele spenningen med studenter ved universiteter og videregående skoler og videreformidle ny viten til et bredere publikum. Industrikontrakter Norske bedrifter har i 2011 fått noe færre kontraktene ved CERN enn i Hovedårsaken til dette er at Norge for de fleste varer og tjenester har for høye priser, særlig sammenlignet med bedrifter fra Øst- og Sør-Europa. Finanskrisen som flere europeiske land har blitt sterkt berørt av i 2011 har forsterket kostnadsforskjellene. Den industrielle returen til Norge er for lav i forhold til CERNs mål. I 2011 var kun 4 av CERNs 20 medlemsland velbalanserte med tanke på industrikontrakter, og CERN arbeider med å få en mer rettferdig retur mellom medlemslandene. Samtidig er det store utfordringer knyttet til at en stor andel av industrikontraktene tilfaller vertsnasjonene. Denne skjevfordelingen blir forsterket av at LHC nå er i en driftsfase med færre industrileveranser og flere servicekontrakter som i stor grad betjenes av lokale bedrifter. For å utjevne den industrielle returen har CERN opprettet bilaterale arbeidsgrupper i den hensikt å bedre returen til land med særlig dårlig industriell retur. Norge er med i en slik arbeidsgruppe som består av medlemmer fra CERNs ledelse, den norske CERN delegasjonen og norske CERN ansatte. Arbeidsgruppen ble etablert i 2008 og vil fortsette sitt arbeide i I 2011 har den norske industriliaisonen fungert som styreformann for ILO-forum. Dette forumet består av medlemmer fra alle medlemsland, og et av hovedtemaene som har blitt tatt 9

10 opp i dette forumet er forslag til endringer i CERNs prosedyrer og regelverk for å sikre en mer balansert industriell retur mellom medlemsland. Norske bedrifter leverer varer og tjenester innenfor mange ulike områder. Av sentrale leveranser kan det nevnes metallmaskinering (Jakta Metall), stålkonstruksjoner fra smelteverk (Scana), videokonferanseutstyr (Cisco, tidligere Tandberg), søkemotor (Microsoft, tidligere FAST), strømforsyninger (Craftec og Eltek) og kraner (Munck Cranes). I tillegg hadde norske bedrifter store leveranser innenfor kontor og konferansemøbler, et område der en skulle tro norske bedrifter ikke var konkurransedyktige. Aarsland Møbelfabrikk, som leverer kontormøbler, og Håg, som leverer kontorstoler, har i løpet av året skaffet seg rammeavtaler for de neste 4 årene for å levere alt av kontormøbler til CERN. I tillegg har Skeie, som er spesialisert på auditoriemøbler, hatt store leveranser til CERN. Årsakene til at disse møbelprodusentene klarer å konkurrere er robotiserte produksjonslinjer, optimalisert «supply chain» og god ergonomi, kvalitet og garantiordninger. CERN startet i 2011 en offentlig anskaffelsesprosess for etablering av et nytt datasenter. Norge har hatt en aktiv rolle i denne prosessen siden Totalt har 9 norske datasentertilbydere vært involvert i å undersøke mulighetene til å legge et slikt senter til Norge. Norge har klare konkurransefortrinn i forhold til de fleste europeiske land ved å kunne tilby lav energikostnad og effektiv kjøling ved bruk av sjøvann, ferskvann eller frikjøling, som medfører svært god energieffektivitet. En stor konkurranseulempe for Norge har vært svært høye datatransportkostnader på fibernettet. Dette skyldes liten konkurranse mellom tilbydere og for lav kapasitet i eksisterende infrastruktur. Ved anbudsfristen valgte 5 norske tilbydere å levere tilbud. Rekruttering og teknisk studentprogram I 2011 var det 13 norske faste ansatte på CERN. Det er i løpet av året blitt tilsatt en ny nordmann. Det har vært en negativ trend i antall norske ansatte over en årrekke, og tallet er nå bekymringsfullt lavt. Viktige årsaker til dette er høy sysselsetting og høye lønninger i Norge. En annen årsak er at mange norske ansatte ved CERN velger å flytte hjem når de planlegger å få barn. De sosiale rettighetene for familier er langt bedre i Norge enn i Sveits og Frankrike. Det er dessuten vanskelig for par å få jobb til begge i Genève-området. Hovedstrategien for å øke antallet norske fast ansatte er å få et høyt antall tekniske studenter og fellows (traineer) til CERN, og deretter få noen av disse over i faste stillinger. Norge har øremerket midler for å øke antallet tekniske studenter ved at en del av oppholdet på CERN dekkes av Norge. I 2011 hadde Norge 11 tekniske studenter, 4 doktorgradsstudenter og 4 fellows ved CERN. Antallet nordmenn i studentprogrammene gir langt høyere uttelling enn vårt medlemsbidrag skulle tilsi, og det er forventet at et høyt antall nordmenn i disse programmene på sikt vil føre til et høyere antall nordmenn i faste stillinger. Rekrutteringsstrategien til CERN har vært et sentralt emne som har blitt diskutert i de bilaterale møtene mellom CERN og Norge. I 2011 ble det bestemt å benytte flere mediakanaler for å informere om jobber på CERN i Norge. Mediakanaler som har vært vurdert er Teknisk Ukeblad, norske friluftsmagasiner og finn.no. To journalister fra Under Dusken, studentavisa til Trondheimsstudentene, fikk sponset en reise til CERN som resulterte i en forside og en lengre reportasje. CERN har i løpet av året deltatt på rekrutteringsarrangement på NTNU, UiO og Høyskolen i Sør-Trøndelag. På disse arrangementene har nordmenn som jobber på CERN sammen med ansatte fra CERNs HR-avdeling deltatt for å presentere arbeidsmulighetene ved CERN. CERN har ikke mulighet til å besøke alle læresteder i Norge i løpet av et år og har valgt å satse på læresteder som har relevante utdanningstilbud med tanke på CERNs behov. Lærestedene CERN satser på fremover er: NTNU, Universitetet i Agder, Høyskolen i Gjøvik, Høyskolen i 10

11 Bergen, Høyskolen i Sør-Trøndelag og Høyskolen i Narvik. Det er planlagt rekrutteringsarrangementer ved flere av disse lærestedene på nyåret Teknologioverføring I 2008 ble det underskrevet en MoU mellom NTNU og CERN, som gir NTNU mulighet til å sende hele kullet fra mastergradsprogrammet i entreprenørskap til CERN for et årlig idésøksseminar. I tillegg gis NTNU Entreprenørskap mulighet til å sende 1 til 2 studenter for ett års opphold ved CERNs avdeling for teknologioverføring. Idésøkseminaret innebærer at studenter i samarbeid med forelesere og forretningsutviklere identifiserer egnede CERNteknologier som utgangspunkt for å starte opp en bedrift. Det utføres teknologiundersøkelser og markedsundersøkelser, og disse resultatene sammenfattes i en rapport. Idésøkseminaret i 2011 ble utsatt til februar 2012 på grunn av plassmangel på CERN. En norsk bedrift arbeider med å utvikle et produkt basert på en CERN-teknologi til bruk innenfor medisinsk billedbehandling. 11

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( )

Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) ( ) Årsrapport 2012 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2012 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2009 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2007 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Kjerne- og partikkelforskning (KJERNPAR) Virkeperiode: 2006-2011 Programmets hovedmål: KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den

Detaljer

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode Plan for Program for CERN-relatert forskning Programperiode 2012-2019 1. Sammendrag Forskning innenfor partikkelfysikk og kjernefysikk gir kunnskap om materiens minste byggesteiner og vekselvirkningene

Detaljer

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2008 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode

Plan for Program for CERN-relatert forskning. Programperiode Plan for Program for CERN-relatert forskning Programperiode 2012-2019 1. Sammendrag Forskning innenfor partikkelfysikk og kjernefysikk gir kunnskap om materiens minste byggesteiner og vekselvirkningene

Detaljer

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk

Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater

Detaljer

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?

Detaljer

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?

Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det

Detaljer

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?

LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

Eirik Gramstad (UiO) 2

Eirik Gramstad (UiO) 2 Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan

Detaljer

Modell, Cold Dark Matter, Normal text - click to edit

Modell, Cold Dark Matter, Normal text - click to edit Modell, Cold Dark Matter, og kosmologisk konstant Hvorfor har universet bare materie? Sakharovs tre betingelser: Brudd på bevaring av baryontall Brudd på partikkel-antipartikkelsymmetriantipartikkelsymmetri

Detaljer

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?

Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Etterutdanningskurs for lærere 4. november 2011 Oversikt Partikkelfysikkteori - Standardmodellen Hva er det som ikke beskrives/forklares av Standardmodellen?

Detaljer

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?

Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;

Detaljer

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES?

MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? MELLOM MIKRO - OG MAKROKOSMOS KAN BIG BANG HISTORIEN ETTERPRØVES? VAKUUM QED- VAKUUM QCD- VAKUUM Thomas Aquinas (1260 AD): Creatio ex nihilo NIELS HENRIK ABEL (1802-1829) VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE:

Detaljer

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn

Detaljer

Theory Norwegian (Norway)

Theory Norwegian (Norway) Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. , CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC

Detaljer

Normal text - click to edit

Normal text - click to edit Utfordringer for partikkelfysikken Hva består den mørke materien av? Hva er mørk energi? Kan kreftene i naturen beskrives under samme lest? Er Higgs-mekanismen forklaringen på hvordan partiklene får masse?

Detaljer

Vitenskap åpner grenser

Vitenskap åpner grenser Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne

Detaljer

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:

Detaljer

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi UT I VERDENSROMMET! Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi Universe 1907 Equivalence Principle Acceleration (inertial mass) is indistinguishable from gravitation (gravitational mass) Einsteins

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( )

Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE ( ) Årsrapport 2015 Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse - BALANSE (2013-2022) Kjønnsbalanse i faglige toppstillinger og forskningsledelse (BALANSE) er et tiltaksrettet program i Norges

Detaljer

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( )

Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) ( ) Årsrapport 2014 Skatteøkonomisk forskning (SKATT) (2011-16) Året 2014 Programstyrets viktigste oppgave i 2014 har vært å følge opp de to sentrene for offentlig økonomi og de tre enkeltstående forskerprosjektene

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( )

Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller ( ) Årsrapport 2008 Program for stamcelleforskning/stamceller (2008 20012) Året 2008 Programplanen ble godkjent av divisjonsstyret for Vitenskap i juni 2008. Programmet har gitt en bevilgning til Nasjonalt

Detaljer

Årsrapport 2015 IKTPLUSS

Årsrapport 2015 IKTPLUSS Årsrapport 2015 IKTPLUSS Store investeringer i Big Data, informasjonssikkerhet og helse i 2015 I 2015 har IKTPLUSS gjennomført store utlysninger på de to satsingene Et trygt informasjonssamfunn og IKT

Detaljer

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no Higgspartikkelen 1 Higgspartikkelen (Hva er den?) 2 Mythbusting! 3 Higgspartikkelen Fysikkens fortapte sønn 4 Dette blir et foredrag om partikler i mange former og farger Hva er Higgspartikkelen? Hvorfor

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe. URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden

Detaljer

Årsrapport 2009 Folkehelse

Årsrapport 2009 Folkehelse Årsrapport 2009 Folkehelse Året 2009 2009 har vært i formidlingens tegn for Folkehelseprogrammet. Det har vært arrangert to miniseminarer særlig rettet mot departementer og direktorater med temaene Sosial

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Steinar Stapnes og Erik Adli 5. april 2006 05 Novembre 2003 1 CERN-området CERN fransk

Detaljer

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( )

Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks ( ) Årsrapport 2012 Økt verdiskaping i naturgasskjeden/gassmaks (2007-2016) Året 2012 Året 2012 er programmets femte fulle driftsår. Programmets økonomi har vært den samme som for de fire siste årene med et

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( )

Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) ( ) Årsrapport 2009 Risiko og sikkerhet i transportsektoren (RISIT) (2003-2009) Året 2009 Programmet har i 2009 vært i en avsluttende fase. Ved årets utgang er alle prosjektene enten avsluttet eller under

Detaljer

Årsrapport 2012 PETROSAM ( )

Årsrapport 2012 PETROSAM ( ) Årsrapport 2012 PETROSAM (2007 2012) Året 2012 2012 var siste år i programperioden for PETROSAM. Programmet har bestått av tre hovedprosjekter, to av dem kom i gang fra oppstartsåret 2007. Disse to ble

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( )

Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet ( ) Årsrapport 2011 Folkehelseprogrammet (2011-2015) Året 2011 Programmet er en videreføring av Folkehelseprogrammet fra 2006-2010. Sammenlignet med det foregående programmet er programplanen dreiet mer mot

Detaljer

Universet som forsvant. Are Raklev

Universet som forsvant. Are Raklev Universet som forsvant Are Raklev Slutten på fysikken? Det finnes ikke noe nytt å oppdage i fysikk nå. Alt som gjenstår er mere og mere presise målinger. [1900] Lord Kelvin 2/365 3/365 Isaac Newton (1643

Detaljer

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009

Fornying av universitetets strategi forskning og forskerutdanning. Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Fornying av universitetets strategi 2011-15 - forskning og forskerutdanning Prorektor Berit Rokne Arbeidsgruppen - strategi februar 2009 Strategi - forskning Føringer Klima for forskning Noen tall Hva

Detaljer

Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler. Nyhetsklipp

Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler. Nyhetsklipp Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler Nyhetsklipp Nå vet vi litt mer om intetheten VG 29.12.2011 6 Vitenskapshistorier: Fortere enn lyset? På Høyden 16.12.2011 08:17 7 Morgenbladet 2011-12-16

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING

TILTAK FOR FAGLIG STYRKING Institutt for medier og kommunikasjon Det humanistiske fakultet Vedtatt av IMKs styre 10. september 2013 TILTAK FOR FAGLIG STYRKING IMKS MÅL OG UTFORDRINGER Utgangspunktet for prosess faglig styrking er

Detaljer

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( )

Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk ( ) Årsrapport 2015 Program for transportsikkerhet/transikk (2010-2015) TRANSIKK hadde sitt siste virkeår i 2015. Programmet hadde da ekstra fokus på formidling av resultater til de viktigste målgruppene;

Detaljer

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA)

Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA) Rekrutteringsstrategi for SFI-SIMLab (og SFI-CASA) Tore Børvik SIMLab / Institutt for konstruksjonsteknikk, NTNU SFI-Forum, Norges forskningsråd, torsdag 18. juni 2015 1 Structural IMpact Laboratory SFI

Detaljer

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -)

Årsrapport Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Årsrapport 2012 - Polarforskningsprogrammet / POLARPROG (2012 -) Året 2012 Norske interesser i Arktis og Antarktis, samt nasjonale og internasjonale forpliktelser, gjør at vi har et særlig ansvar for å

Detaljer

UNIVERSITETET I BERGEN

UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 92/16 25.08.2016 Dato: 12.08.2016 Arkivsaksnr: 2014/11584 Universitetet i Bergens infrastrukturutvalg, aktiviteter og planer Henvisning

Detaljer

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter

Detaljer

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2007 Folkehelseprogrammet /FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2007 Programmet har hatt svært få søknader og prosjekter knyttet til et av programmets prioriterte temaer fysisk aktivitet og hadde derfor

Detaljer

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV )

Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV ) Årsrapport 2013 Evalueringen av NAV-reformen (EVA-NAV 2006-2014) Året 2013 Evalueringen er i sluttfasen. Viktige resultater fra første fase gjennomføringen av reformen ble rapportert for 2011 og 2012.

Detaljer

Utviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014

Utviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014 NY RAMMEFORDELINGSMODELL (RFM) UNDERLAGSNOTAT 2 Utviklingstrekk i virksomhetene fra 2004 til 2014 Dagens finansieringssystem for universiteter og høgskoler (UHsektoren) ble innført i 2002, som ett av flere

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( )

Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE ( ) Årsrapport 2008 Folkehelseprogrammet/FOLKEHELSE (2006-2010) Året 2008 Programmet hadde en hovedutlysning som dekket hele programmets bredde. Det var noe færre søknader enn tidligere, totalt 31 søknader

Detaljer

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan

Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Handlingsplan Revidert mars 2003 1. Innledning Forskningsrådet startet forskningsprogrammet Grunnleggende IKT forskning (IKT- 2010) i år 2000. Programperioden er

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020

Detaljer

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T. Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,

Detaljer

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016

Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 Nasjonal satsing på forskningsinfrastruktur (INFRASTRUKTUR) Informasjon om søknadsprosess 2016 I kjernen av kunnskapstriangelet Utdanning Forskning Forsknings infrastruktur Innovasjon UiB Strategi «Universitetet

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( )

Årsrapport Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV ( ) Årsrapport 2007 - Evaluering av NAV-reformen/EVA-NAV (2006-2013) Året 2007 Evalueringen av NAV-reformen gjennomføres i form av et uvanlig stort og krevende prosjekt, med forskere fra 11 miljøer, og organisert

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016

Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter. Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Ny utlysning av forskerprosjekter Spesialrådgiver Øystein Rønning, 17. august 2016 Centre for Digital Life Norway (DLN) Existing Projects DigiSal: Towards the Digital

Detaljer

Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009

Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009 Notat Emne: Behandling av søknader om finansiering av forskningsinfrastruktur 2009 Dato: 25. august 2009 Innledning Med forankring i strategien Verktøy for forskning, 1 og på grunnlag av statsbudsjettet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

Prosjektoppfølging i Forskningsrådet Program for Klinisk forskning Forskerseminar 3. september 2013

Prosjektoppfølging i Forskningsrådet Program for Klinisk forskning Forskerseminar 3. september 2013 Prosjektoppfølging i Forskningsrådet Program for Klinisk forskning Forskerseminar 3. september 2013 Program for Klinisk forskning Oppstart Kontrakt/kontraktsendring Rapportering og utbetaling av midler

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter Oppstartmøte 19. mai 2015 Nye BALANSE-prosjekter Agenda Velkommen Presentasjonsrunde Hvorfor dette møtet? Litt om BALANSE Kontrakt, endringer og rapportering Spørsmål og svar Presentasjon av BALANSE-prosjektene

Detaljer

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( )

Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT ( ) Årsrapport 2015 Transport 2025/TRANSPORT (2015-2024) Transport 2025 hadde i 2015 sitt første virkeår og har dermed foreløpig ikke resultater å vise til. Det er allerede igangsatt prosjekter fra tre utlysninger.

Detaljer

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016)

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Året 2011 Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 en ny periode. Det nye programstyret har utarbeidet programplan (2011-16) og lyst

Detaljer

Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS ( )

Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS ( ) Årsrapport 2015 Demokratisk og effektiv styring, planlegging og forvaltning - DEMOS (2015-2024) Året 2015 har vært det første året for programmet DEMOS. Det har vært et innholdsrikt år, med oppstart av

Detaljer

Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( )

Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg ( ) Årsrapport 2013 Demokrati, styring og regionalitet/demosreg (2005-2014) Året 2013 Programmet er i driftsfase med 13 aktive forskerprosjekter. Et av prosjektene avsluttes ved nyttår. Gjennom disse prosjektene

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen.

Problemstillingene i samfunnssikkerhet berører mange disipliner og innebærer dermed tverrfaglighet i forskningen. Årsrapport 2015 Program for samfunnssikkerhet - SAMRISK II (2013-2018) SAMRISK II startet opp i 2013 for fem år og med et totalt budsjett på 100 mill. kroner. Programmet har til nå gjennomført tre utlysninger

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2017-2022 (Rev. 9.2.2017) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2017-2022... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi... 2

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 18/12/2007

Styret Helse Sør-Øst RHF 18/12/2007 Saksframlegg Referanse Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 18/12/2007 SAK NR 076-2007 Fordeling av forskningsmidler for 2008 Forslag til vedtak: 1. Styret tar til etterretning vedtak fattet

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen.

Det er for tidlig å rapportere fra programmet siden alle prosjektene er i startfasen. cuvudssruw,qqohgqlqj Som en oppfølging av evalueringen av norsk kjemisk forskning, som ble avsluttet høsten 1997, ble en fagplan for kjemi ferdigstilt høsten 1999. Fagplanen skulle være rådgivende for

Detaljer

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015

4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 Oppdatert versjon november 2016 4 Tabeller med nøkkeltall for 2015 NIFES har gjennomgått og oppdatert sine tall for årsverk. Det er endringer i følgende seks tabeller: 1, 8, 11, 12, 14 og 24. Nøkkeltall

Detaljer

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB OPPDATERT JUNI 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt

Detaljer

Viktige læringsaktiviteter

Viktige læringsaktiviteter Viktige læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som dekkes av Aktiviteter Stille spørsmål. Utvikle og bruke modeller. = dekkes Planlegge og gjennomføre undersøkelser. Analysere og tolke data. Bruke matematikk,

Detaljer

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager

Centre for environmental design of renewable energy. Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Centre for environmental design of renewable energy Arnt Ove Eggen CEDREN Centre Manager Industrial partners Associated research partners The main objective of CEDREN is to develop and communicate design

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Fysikk 50 år frem i tid

Fysikk 50 år frem i tid Jubileumsmiddag, 15.11.2003 Fysikk 50 år frem i tid Gaute T. Einevoll Norges landbrukshøgskole Fysikkens handlingsrom 20. århundre: Naturlover avdekket Analyse vs. syntese 1900: Mye indirekte bevis for

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson

HAVBRUK en næring i vekst Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Programstyreleder Anna Sonesson HAVBRUK en næring i vekst 2006-2015 Visjon Norge verdens fremste havbruksnasjon Mål Framskaffe kunnskap for å oppnå økonomisk, miljømessig

Detaljer

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( )

Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam ( ) Årsrapport 2009 Program for velferd, arbeid og migrasjon/vam (2009-2018) Året 2009 Programstyret ble oppnevnt i februar for fire år. Programplanen ble vedtatt av divisjonsstyret i november 2009. Planen

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

VEDTAKSSAK: HFS FAGLIGE PRIORITERINGER STILLINGER PÅ IMK

VEDTAKSSAK: HFS FAGLIGE PRIORITERINGER STILLINGER PÅ IMK Institutt for medier og Det humanistiske fakultet Til: Instituttstyret ved IMK Sak 13/2014 Fra: Instituttleder Tanja Storsul Møtedato: 11.3.2014 Sakstype: Vedtakssak Notat: Tanja Storsul VEDTAKSSAK: HFS

Detaljer

SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi. Professor Bjørn Tore Hjertaker

SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi. Professor Bjørn Tore Hjertaker SFU-søknad fra Institutt for fysikk og teknologi Professor Bjørn Tore Hjertaker Institutt for fysikk og teknologi i et nøtteskall Subatomær fysikk Romfysikk Teori, energi og prosessteknologi Akustikk Optikk

Detaljer