Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)"

Transkript

1 Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( ) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km lang sirkulær tunnel 100 meter under jorda. I løpet av 2011 er det samlet inn store mengder data fra alle de store eksperimentene ved LHC, deriblant ATLAS og ALICE, og dette har resultert i en lang rekke vitenskapelige publikasjoner. Gjennom disse eksperimentene har fysikerne gjenoppdaget alle de kjente elementærpartiklene, og de har startet søket etter nye partikler (slik som det mye omtalte Higgs-bosonet) og ny fysikk. LHC forventes å gi viktige data i mange år. KJERNPAR-programmet finansierer norsk deltagelse i ATLAS og ALICE, og rundt 120 personer fra miljøer ved UiB, UiO, NTNU og en rekke høgskoler utfører sin forskning ved CERN. Dette inkluderer teknologistudenter, masterstudenter, stipendiater og forskere. I løpet av 2011 er det nedlagt et stort arbeid av norske studenter og forskere med operasjon og overvåking av ATLAS- og ALICE-detektorene, samt utvikling av den elektroniske infrastrukturen som kreves for å håndtere, analysere og lagre de enorme datamengdene som genereres fra eksperimentene. De norske aktivitetene evalueres av et internasjonalt ekspertpanel, som gir anbefalinger for programmets videre innretning. Antall nordmenn (13) som er fast ansatt ved organisasjonens hovedkvarter i Genève er lavere enn hva man burde forvente i forhold til størrelsen på medlemskontingenten. Imidlertid har Norge 11 teknologistudenter, 4 doktorgradsstudenter og 4 fellows finansiert av CERN, og dette antallet er langt høyere enn medlemskontingenten skulle tilsi. Gjennom målrettet Industry Liason Officer-arbeid har Norges industrielle retur for leveranser til CERN gradvis økt fra et bunnivå på 2% i 2005 til 19% i Programmets mål KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den forskning som foregår på CERN (European Organization for Nuclear Research) i Genève. For å sikre best mulig vitenskapelig utnyttelse av Norges medlemskap i CERN og gjøre det mulig for norske forskere å delta i store eksperimentelle konsortier er følgeforskningen organisert som et langsiktig program. Forskningsrådet har underskrevet en Memorandum of Understanding (MoU) med CERN, hvor det forplikter seg til å delta med støtte til ferdigstillelse, drift og vedlikehold av de store eksperimentene ATLAS og ALICE. Det forrige KJERNPAR-programmet ( ) var spesielt innrettet mot konstruksjonsfasen til akseleratoren LHC (Large Hadron Collider), som skulle ha blitt avsluttet i år Det oppsto forsinkelser i byggeprosessen, slik at tidspunktet for ferdigstilling ble forskjøvet til I 2004 fattet Divisjonsstyret for Vitenskap vedtak om nye bevilgninger til den norske CERN-virksomheten for perioden Bevilgningene startet på 18 mill. kroner det første året og øker deretter med beløp tilsvarende prisstigningen ut programperioden. Forskerne fremla i 2005 et forslag til organisering av CERN-virksomheten i årene , og dette ble lagt til grunn for den nye bevilgningsperioden, basert på anbefalinger fra et internasjonalt ekspertpanel. Ekspertene møter Forskningsrådet og forskerne til et årlig seminar og evalueringsmøte. Budsjettprofiler for hele perioden inngår i prosjektenes kontrakter. Programmets forskningstema er gitt i og med at det er et følgeforskningsprogram, som har som mål å medvirke til bygging, drift og vedlikehold av to av de seks eksperimentene ved LHC -

2 ATLAS og ALICE. Norge har gitt viktige bidrag til å bygge enkelte eksperimentmoduler, og man har også forberedt norske stipendiater og forskerrekrutter for forskningen som LHC nå gir mulighet til å utføre. Ved siden av direkte støtte til de tre prosjektene gis støtte til at norske teknologistudenter skal oppholde seg på CERN, til en norsk Industry Liaison Officer (ILO), som skal fremme norsk industri ved organisasjonen, samt deltakelse i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. I perioden er aktivitetene konsentrert om tre hovedprosjekter, som må sees som videreføring og utvidelse av de tidligere fire prosjekter: Høyenergi partikkelfysikk (inkl. ATLAS og Grid-aktiviteter); prosjektleder Farid Ould-Saada (UiO) Høyenergi kjernefysikk (inkl. ALICE og Grid-aktiviteter); prosjektleder Dieter Röhrich (UiB) Avansert instrumentering (inkl. ILO og teknologistudenter); prosjektleder Steinar Stapnes (UiO). Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 25,2 MNOK Forbruk i 2011: 18,5 MNOK (lønns- og prisjusteringer for 2011 utbetales i 2012) Programmets finansieringskilder i 2011: KD Antall og type prosjekter i 2011: Totalt 3 forskerprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Det norske ATLAS-prosjektet har bygget ferdig, testet og installert silisiumdetektorer og deltatt aktivt i driften av eksperimentet. ALICE-prosjektet har også kommet med betydelige bidrag til det internasjonale samarbeidet om bygging og drift av dette eksperimentet. Prosjektene har utdannet betydelig flere stipendiater enn det som var målsettingen. Forskningen har et sterkt internasjonalt preg og gir studenter og forskere verdifull erfaring i å arbeide i et utenlandsk forskningsmiljø av meget høy kvalitet. De norske forskerne på CERN publiserer oftest sammen med de internasjonale gruppene de arbeider i. I disse publikasjonene, som kommer i noen av verdens fremste fysikktidsskrifter, kan det ofte være flere hundre medforfattere. I løpet av året var det også flere formidlingsaktiviteter hvor norske CERNforskere deltok. Alt i alt har programmet en meget god framdrift, og dette bekreftes i rapportene fra det internasjonale ekspertpanelet. På enkelte områder kan man faktisk bedømme de oppnådde resultater som langt over måloppnåelse. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 3 Dr.gradsstipendiater: 9,2 årsverk, herav 1,3 kvinner Postdoktorstipendiater: 6,6 årsverk, herav 1,0 kvinner Prosjektledere: 3, alle menn (ATLAS-prosjektet har kvinnelig med-prosjektleder) 2

3 Kommentarer til tallene: Med tanke på mulighetene som data fra LHC gir i årene fremover, er det sterkt ønskelig å øke antallet dr. stipend på prosjektene og spesielt stipender som allokeres fra fakultetene til instituttene ved UiO og UiB, for å høste mest mulig av de store investeringene som er gjort i eksperimentene ATLAS og ALICE. Antall kvinner som arbeider innenfor dette fagfeltet er forholdsvis lavt. Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 253 Publisert artikkel i antologi 299 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 8 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 28 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 28 Kommentarer til tallene: CERN-prosjektene kan vise til betydelig vitenskapelig publisering på høyt internasjonalt nivå og stor utadrettet virksomhet. Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige: Hovedvekten av aktivitetene finansiert av programmet har vært operasjon, overvåking og analyse av fysikkdata fra eksperimentene ATLAS og ALICE på LHC, samt rekruttering av studenter og forskere. Det er viktig å ha nødvendig ekspertise og mange rekrutter til å høste av de nye og fundamentalt viktige data som kommer fra den nye akseleratoren. Analyse av LHCdataene har allerede resultert i en lang rekke vitenskapelige publikasjoner. Gjennom disse eksperimentene har fysikerne gjenoppdaget alle de kjente elementærpartiklene, og de har startet søket etter nye partikler (slik som det mye omtalte Higgs-bosonet) og ny fysikk. LHC forventes å gi viktige data i mange år. I 2011 har 10 dr. stipendiater (2 kvinne og 8 menn) og 7 postdocs (1 kvinne og 6 menn) vært finansiert av programmet. I tillegg arbeider et like stort antall dr. stipendiater finansiert av Frittstående prosjekter eller universitetene selv på CERN-prosjektene. CERN-forskningen foregår i det vesentlige ved de to universitetene UiB og UiO, men også Høgskolen i Bergen deltar til en viss grad i eksperimentet ALICE. 12 norske studenter fra NTNU og en rekke høgskoler (Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør- Trøndelag, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Gjøvik) har i løpet av 2011 arbeidet som teknologistudenter ved CERN, - her bidrar Forskningsrådet og studentens hjemmeinstitusjon med 50 % hver av kostnadene. Noen av disse er i tillegg fullfinansiert av CERN. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: De norske CERN-miljøene har tatt del i en rekke tiltak rettet mot formidling av denne forskningen, blant annet Master Classes i partikkelfysikk for elever i videregående skoler. Driftsrelaterte aktiviteter: Divisjonsstyret for vitenskap vedtok i juni 2011 at Program for CERN-relatert forskning videreføres i ny periode fra 2012 til 2019 med ny programplan. Ved oppstart av ny periode er årlig budsjett 22,5 mill. kr. Dette skal inkludere finansiering av Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier-1/Tier-2) som igjen inngår i CERNs datanettverk Worldwide LHC 3

4 Computing Grid for prosessering, analyse og lagring av data fra LHC-eksperimentene. Programmet skal evalueres etter 4 år. Utlysning av midler for , med søknadsfrist 12. oktober 2011, har resultert i bevilgning til tre nye prosjekter, samt dekning av kontingent til norske forskningsgruppers deltagelse i ISOLDE-konsortiet (kjernefysikk/kjernekjemi). Det er i 2011 avholdt to møter i styringsgruppen for de norske CERN-aktivitetene. I mars 2011 ble det arrangert et seminar der de norske CERN-forskningsmiljøene presenterte sine resultater og planer for neste programperiode for et internasjonalt ekspertpanel, som evaluerte aktivitetene og gav anbefalinger for programmets videre innretning. Norge-CERN-arbeidsgruppen (med representanter fra CERNs administrasjon, de norske delegater og ILO, Norges permanente delegasjon i Genève, samt norske CERN-ansatte og brukere) hadde to møter i De viktigste oppgavene for denne arbeidsgruppen er å finne felles tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen av nordmenn til CERN og forbedre norsk industriretur og teknologioverføring. Høydepunkter og funn Den store hadron-kollisjonsmaskinen LHC (Large Hadron Collider) ved CERN-laboratoriet i Genève er den første partikkelakseleratoren som er i stand til å utforske direkte TeV 1 -skalaen, en ny energigrense. Ved å kollidere stråler av protoner eller blykjerner og slik gjenskape forholdene i de første pikosekundene av universets levetid, har LHC for alvor begynt å undersøke dypere inn i materien enn noen gang tidligere har vært et svært godt år, og vi har opplevd den egentlige starten av LHCs fysikkprogram. LHC nådde et viktig mål med hensyn til antall kollisjoner per sekund. En topp luminositet på 40% av LHCs designluminositet ble oppnådd. Ved slutten av 2011 hadde ATLAS samlet 5 fb-1 integrert luminositet. Det er 3-5 ganger mer enn forventet og 150 ganger mer proton-proton kollisjonsdata enn hva som var tilgjengelig i Mengden bly-bly kollisjonsdata ble økt med en faktor 20. ATLAS var det første eksperimentet som observerte jet-demping i tungione kollisjoner, et mulig hint om kvark-gluon plasma. 1 En elektronvolt (ev) er mengden energi som tilføres et elektron når det akseleres gjennom en spenning på en volt. GeV= et tusen millioner ev, TeV= en million millioner ev. 4

5 ALICE-eksperimentet er designet spesielt for å måle egenskapene til den ekstremt tette og hete kjernematerien generert i tungionekollisjoner ved ultrarelativistiske energier, og var det første eksperimentet som publiserte måledata fra LHC i november 2010 inntok LHC førsteplassen blant verdens tungione-akseleratorer da blykjerner kolliderte ved en massesenterenergi på 2.76 GeV/nukleonpar (Figur 1). Det var begynnelsen av en ny æra på LHC undersøkelsen av mikroskopiske Big Bang. Figur 1: Pb+Pb kollisjon registrert i ALICE. Urstoffet som eksisterte i det første mikrosekund etter Big Bang, universets fødsel, antas å ha vært et kvark-gluon-plasma med nær perfekt balanse mellom materie og antimaterie. Når blykjernene kolliderer i LHC, konsentreres så enorme energitettheter innen ørsmå volum at det skapes små dråper av urstoffet, som så gir seg til kjenne gjennom et bredt utvalg av målbare signaler. Plasmaet produsert ved LHC oppfører seg som en nesten perfekt, ikke-viskøs væske. Viskositeten kan studeres ved å faktorisere plasmaets eksplosive, kollektive ekspansjon i Fourier-komponenter, der høyere komponenter blir mer synlige ved lavere viskositet (Figur 2). Videre viser plasmaet seg å være vanskelig gjennomtrengelig for hurtige kvarker og gluoner, som materialiserer seg som konsentrerte partikkelskurer, jets, fra kollisjonene. Graden av nedbremsningen av jets tjener som en tomografisk probe for plasmaets tetthetsfordeling (Figur 2). 5

6 Figur 2: Emisjonsmønsteret av partikler fra kvark-gluon-plasmaet har en kompleks, anisotrop form. Fourier-analyse av denne formen viser en spesifikk fordeling av multipol-momenter vn som gjenspeiler den ekspanderende væskedråpens hydrodynamiske egenskaper (venstre). Hurtige (pt > 3 GeV/c) partikler fra jets som traverserer den tette materien blir bremset ned og dette resulterer i undertrykkelse av forventet antall av partikler. Forholdet mellom partikkelspektra fra bly-bly og proton-protonkollisjoner kvantifiserer undertrykkelse: om RAA = 1er ingen effekt observert, mens RAA < 1 indikerer energitap i plasmaet (høyre). Søket etter Higgs-partikkelen førte til at området hvor den kunne gjemme seg ble innskrenket til et smalt vindu (Figur 3). Både ATLAS og CMS-eksperimentet på LHC rapporterte indikasjoner på et mulig signal rundt en masse på 125 GeV. ATLAS har annonsert sin første oppdagelse av en ny partikkel, en bundet tilstand av bunnkvark og antikvark. Figur 3 ATLAS gjorde mange presisjonsmålinger av Standardmodellen for partikkelfysikk og forbedret de fleste grensene for ny fysikk som til nå har vært satt av Tevatron-eksperimentet ved Fermilab (USA). 6

7 HEPP-prosjektets medlemmer ved UiO og UiB tok ansvar innenfor forskjellige områder: driften av innerdetektoren, online monitorering, datakvalitet, datadistribusjon og analyse. På ulike måter oppfylte de sin del av skiftforpliktelsene i ATLAS-kontrollrommet, som utgjør 22 skift per år per vitenskapelig forfatter, og annet servicearbeid. Partikkelspor i 7 TeV-kollisjoner som er rekonstruert i silisiumdetektorene demonstrerte at sporingssystemet, som har et viktig norsk bidrag, fungerer svært godt. Standardmodellprosesser er godt rekonstruert også i situasjoner med mer enn 20 kollisjoner per proton-stråle vekselvirkning (Figur 4). Bly tungionekollisjoner som leder til mer enn 1000 spor er også godt rekonstruert (Figur 5). Figur 4 Figur 5 ATLAS har produsert mange vitenskapelige resultater basert på både proton-proton og bly-bly kollisjoner. Fram til utgangen av januar 2012 hadde ATLAS-konsortiet publisert 105 artikler i tidsskrifter med referee-ordning; HEPP-prosjektets medlemmer bidro til 20 % av disse. Fysikkpublikasjonene dekker målinger av Standardmodell-prosesser, søk etter Higgs-bosonet, og søk etter ny fysikk. Noen eksempler fra disse resultatene: Måling av egenskaper til topp-kvarken, for eksempel den elektriske ladningen, og beregning av grenser for eksistensen av eksotiske kvarker. 7

8 Rekonstruksjon av bunn-kvark partikler og søk etter sjeldne henfall av B-mesoner. Disse henfallene er følsomme for ny fysikk ved en høyere skala og komplementerer forskjellige direkte søk ved høy energi. Søk etter Higgs-henfall til to fotoner (Figur 6) eller tau-lepton par og bidrag til en kombinasjon av ATLAS Higgs-resultater data er avgjørende med tanke på en bekreftelse av en mulig observasjon av Higgs-bosonet. Søk etter forskjellige tegn på ny fysikk i sluttilstander med elektroner, myoner og tauleptoner, som utvider eksisterende grenser for mulige scenarier: - forskjellig supersymmetriske partikler - nye ladde og nøytrale gauge bosoner, som ville kunne formidle nye vekselvirkninger og således legge grunnen for en forening av de fundamentale kreftene - ekstra dimensjoner gjennom gravitonet, den hypotetiske partikkelen som formidler gravitasjonen, eller mikroskopiske sorte hull. De eksperimentelle bidragene er komplementert med teoretiske beregninger og prediksjoner, spesielt innen supersymmetri, Higgs og henfall av bunn-kvark partikler. Figur 6: Foton-foton invariant masse og søk etter Higgs-bosonet. LHC data- og analyse-utfordringen er ikke lenger en utfordring. De nyeste ATLAS-analysene ble gjennomført i løpet av noen få uker. Siden ATLAS begynte å ta data har NorduGridressursene for ATLAS simulering og data-prosessering fungert med utmerket effektivitet, mens analyseaktiviteten økte dramatisk, både på grunn av en samlet økning av analyse grid-jobber motivert av tilgang til kollisjonsdata, og takket være enklere tilgang til ressursene. Det norske hovedbidraget til dette har vært utstrakt brukerstøtte, øvingsmateriell, samt monitorering og vedlikehold av systemet. Bruken av det nordiske Tier 1-senteret og det norske Tier 2-senteret er i samarbeid med USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi, IT-avdelingen ved UiO) innen prosjektet Nordic Data Grid Facility (NDGF). I 2011 fortsatte HEPP-prosjektet gjennom International Particle Physics Outreach Group, å lede utviklingen av undervisningsmateriale og metoder bygd på nye LHC-data. Vi har utviklet ATLAS Z0 pakken som for første gang tillater elever fra videregående skole å arbeide med virkelige LHC-data (Figur 7). Nå som ATLAS har samplet store mengder data og begynner å 8

9 produsere interessante resultater, vil fokus dreies fra å dele vår entusiasme ved oppstarten til å forklare elever, studenter og det brede publikum hvordan tingene virkelig fungerer! Figur 7 For å holde hva som er lovet vil LHC i framtiden kjøre med høyere energi og høyere kollisjonsrate. Dette krever oppgraderinger av ATLAS-detektoren, som vil øke sensitiviteten overfor ny fysikk. HEPP-prosjektets team av eksperter i fysikkanalyse, databehandling, detektorteknologi og statistikk, bidrar med forslag til ulike tiltak for å forbedre ATLASdetektoren, styrke databehandlingsinfrastruktur og verktøy, og utvikle nye metoder i analysen, og dermed kunne ta del i en revolusjon i forståelsen av de fundamentale naturlovene. Sist men ikke minst, vi skal utdanne flere master og PhD studenter morgendagens eksperter, dele spenningen med studenter ved universiteter og videregående skoler og videreformidle ny viten til et bredere publikum. Industrikontrakter Norske bedrifter har i 2011 fått noe færre kontraktene ved CERN enn i Hovedårsaken til dette er at Norge for de fleste varer og tjenester har for høye priser, særlig sammenlignet med bedrifter fra Øst- og Sør-Europa. Finanskrisen som flere europeiske land har blitt sterkt berørt av i 2011 har forsterket kostnadsforskjellene. Den industrielle returen til Norge er for lav i forhold til CERNs mål. I 2011 var kun 4 av CERNs 20 medlemsland velbalanserte med tanke på industrikontrakter, og CERN arbeider med å få en mer rettferdig retur mellom medlemslandene. Samtidig er det store utfordringer knyttet til at en stor andel av industrikontraktene tilfaller vertsnasjonene. Denne skjevfordelingen blir forsterket av at LHC nå er i en driftsfase med færre industrileveranser og flere servicekontrakter som i stor grad betjenes av lokale bedrifter. For å utjevne den industrielle returen har CERN opprettet bilaterale arbeidsgrupper i den hensikt å bedre returen til land med særlig dårlig industriell retur. Norge er med i en slik arbeidsgruppe som består av medlemmer fra CERNs ledelse, den norske CERN delegasjonen og norske CERN ansatte. Arbeidsgruppen ble etablert i 2008 og vil fortsette sitt arbeide i I 2011 har den norske industriliaisonen fungert som styreformann for ILO-forum. Dette forumet består av medlemmer fra alle medlemsland, og et av hovedtemaene som har blitt tatt 9

10 opp i dette forumet er forslag til endringer i CERNs prosedyrer og regelverk for å sikre en mer balansert industriell retur mellom medlemsland. Norske bedrifter leverer varer og tjenester innenfor mange ulike områder. Av sentrale leveranser kan det nevnes metallmaskinering (Jakta Metall), stålkonstruksjoner fra smelteverk (Scana), videokonferanseutstyr (Cisco, tidligere Tandberg), søkemotor (Microsoft, tidligere FAST), strømforsyninger (Craftec og Eltek) og kraner (Munck Cranes). I tillegg hadde norske bedrifter store leveranser innenfor kontor og konferansemøbler, et område der en skulle tro norske bedrifter ikke var konkurransedyktige. Aarsland Møbelfabrikk, som leverer kontormøbler, og Håg, som leverer kontorstoler, har i løpet av året skaffet seg rammeavtaler for de neste 4 årene for å levere alt av kontormøbler til CERN. I tillegg har Skeie, som er spesialisert på auditoriemøbler, hatt store leveranser til CERN. Årsakene til at disse møbelprodusentene klarer å konkurrere er robotiserte produksjonslinjer, optimalisert «supply chain» og god ergonomi, kvalitet og garantiordninger. CERN startet i 2011 en offentlig anskaffelsesprosess for etablering av et nytt datasenter. Norge har hatt en aktiv rolle i denne prosessen siden Totalt har 9 norske datasentertilbydere vært involvert i å undersøke mulighetene til å legge et slikt senter til Norge. Norge har klare konkurransefortrinn i forhold til de fleste europeiske land ved å kunne tilby lav energikostnad og effektiv kjøling ved bruk av sjøvann, ferskvann eller frikjøling, som medfører svært god energieffektivitet. En stor konkurranseulempe for Norge har vært svært høye datatransportkostnader på fibernettet. Dette skyldes liten konkurranse mellom tilbydere og for lav kapasitet i eksisterende infrastruktur. Ved anbudsfristen valgte 5 norske tilbydere å levere tilbud. Rekruttering og teknisk studentprogram I 2011 var det 13 norske faste ansatte på CERN. Det er i løpet av året blitt tilsatt en ny nordmann. Det har vært en negativ trend i antall norske ansatte over en årrekke, og tallet er nå bekymringsfullt lavt. Viktige årsaker til dette er høy sysselsetting og høye lønninger i Norge. En annen årsak er at mange norske ansatte ved CERN velger å flytte hjem når de planlegger å få barn. De sosiale rettighetene for familier er langt bedre i Norge enn i Sveits og Frankrike. Det er dessuten vanskelig for par å få jobb til begge i Genève-området. Hovedstrategien for å øke antallet norske fast ansatte er å få et høyt antall tekniske studenter og fellows (traineer) til CERN, og deretter få noen av disse over i faste stillinger. Norge har øremerket midler for å øke antallet tekniske studenter ved at en del av oppholdet på CERN dekkes av Norge. I 2011 hadde Norge 11 tekniske studenter, 4 doktorgradsstudenter og 4 fellows ved CERN. Antallet nordmenn i studentprogrammene gir langt høyere uttelling enn vårt medlemsbidrag skulle tilsi, og det er forventet at et høyt antall nordmenn i disse programmene på sikt vil føre til et høyere antall nordmenn i faste stillinger. Rekrutteringsstrategien til CERN har vært et sentralt emne som har blitt diskutert i de bilaterale møtene mellom CERN og Norge. I 2011 ble det bestemt å benytte flere mediakanaler for å informere om jobber på CERN i Norge. Mediakanaler som har vært vurdert er Teknisk Ukeblad, norske friluftsmagasiner og finn.no. To journalister fra Under Dusken, studentavisa til Trondheimsstudentene, fikk sponset en reise til CERN som resulterte i en forside og en lengre reportasje. CERN har i løpet av året deltatt på rekrutteringsarrangement på NTNU, UiO og Høyskolen i Sør-Trøndelag. På disse arrangementene har nordmenn som jobber på CERN sammen med ansatte fra CERNs HR-avdeling deltatt for å presentere arbeidsmulighetene ved CERN. CERN har ikke mulighet til å besøke alle læresteder i Norge i løpet av et år og har valgt å satse på læresteder som har relevante utdanningstilbud med tanke på CERNs behov. Lærestedene CERN satser på fremover er: NTNU, Universitetet i Agder, Høyskolen i Gjøvik, Høyskolen i 10

11 Bergen, Høyskolen i Sør-Trøndelag og Høyskolen i Narvik. Det er planlagt rekrutteringsarrangementer ved flere av disse lærestedene på nyåret Teknologioverføring I 2008 ble det underskrevet en MoU mellom NTNU og CERN, som gir NTNU mulighet til å sende hele kullet fra mastergradsprogrammet i entreprenørskap til CERN for et årlig idésøksseminar. I tillegg gis NTNU Entreprenørskap mulighet til å sende 1 til 2 studenter for ett års opphold ved CERNs avdeling for teknologioverføring. Idésøkseminaret innebærer at studenter i samarbeid med forelesere og forretningsutviklere identifiserer egnede CERNteknologier som utgangspunkt for å starte opp en bedrift. Det utføres teknologiundersøkelser og markedsundersøkelser, og disse resultatene sammenfattes i en rapport. Idésøkseminaret i 2011 ble utsatt til februar 2012 på grunn av plassmangel på CERN. En norsk bedrift arbeider med å utvikle et produkt basert på en CERN-teknologi til bruk innenfor medisinsk billedbehandling. 11

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2010 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2010 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en

Detaljer

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2009 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2009 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2007 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2007 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter

Årsrapport 2006. Innledning. Aktiviteter Årsrapport 2006 Innledning Navn på programmet: Kjerne- og partikkelforskning (KJERNPAR) Virkeperiode: 2006-2011 Programmets hovedmål: KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den

Detaljer

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011)

Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Årsrapport 2008 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar (2006-2011) Året 2008 I 1996 vedtok CERNs råd å bygge verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC), som skal studere naturens

Detaljer

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019)

Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Årsrapport 2014 CERN-relatert forskning (CERN) (2012-2019) Året 2014 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes

Introduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn

Detaljer

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010)

Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Årsrapport 2009 Klinisk forskning/klinisk (2006-2010) Året 2009 Programmet har særlig jobbet for å stimulere til god og relevant forskning innenfor allmennmedisin i 2009. Som et ledd i dette arbeidet arrangerte

Detaljer

European Organization for Nuclear Research. , "CERN for Videregående"

European Organization for Nuclear Research. , CERN for Videregående European Organization for Nuclear Research, "CERN for Videregående" Fysikken Akseleratoren Detektorene Presentasjon av Erik Adli og Steinar Stapnes 2009 05 Novembre 2003 1 CERN-området Lake Geneva LHC

Detaljer

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015)

Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Årsrapport 2013 evitenskap Infrastruktur, Teori og Anvendelser/eVITA (2006-2015) Året 2013 Aktiviteten i programmet er preget av at det meste av midlene er fordelt og at de sist innvilgede forskerprosjektene

Detaljer

Normal text - click to edit

Normal text - click to edit Utfordringer for partikkelfysikken Hva består den mørke materien av? Hva er mørk energi? Kan kreftene i naturen beskrives under samme lest? Er Higgs-mekanismen forklaringen på hvordan partiklene får masse?

Detaljer

Vitenskap åpner grenser

Vitenskap åpner grenser Vitenskap åpner grenser av per aahlin og marit dahl Aktiviteten ved forskningssenteret CERN er interessant for flere enn de fysikerne og ingeniørene som arbeider der. Virksomheten dreier seg om å finne

Detaljer

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1

LHC - FYSIKK. 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 LHC - FYSIKK 10/22/2010 F. Ould-Saada: LHC - Fysikk 1 Hvor Hva Hordan Hvorfor Hva mer? En ny energiskala: Terra elektron Volt (TeV) 1 TeV = 1000 GeV ~ massen til 1000 protoner 10/22/2010 F. Ould-Saada:

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi

UT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi UT I VERDENSROMMET! Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi Universe 1907 Equivalence Principle Acceleration (inertial mass) is indistinguishable from gravitation (gravitational mass) Einsteins

Detaljer

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014)

Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Årsrapport 2013 SMARTRANS (2007-2014) Året 2013 Nye metoder som skal beregne den smarteste transportruten i rekordfart (COLLAB II) og presisjon i jernbanetrafikken (PRESIS) har vært sentrale forskningsområder

Detaljer

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no

Higgspartikkelen. Bjørn H. Samset, UiO bjornhs@fys.uio.no Higgspartikkelen 1 Higgspartikkelen (Hva er den?) 2 Mythbusting! 3 Higgspartikkelen Fysikkens fortapte sønn 4 Dette blir et foredrag om partikler i mange former og farger Hva er Higgspartikkelen? Hvorfor

Detaljer

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010)

Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Årsrapport 2008 Program for klinisk forskning (2006-2010) Året 2008 Programmet har hatt en utlysning i 2008. Denne dekket hele programmets bredde. Av 16 søknader til behandling, ble 3 søknader innstilt

Detaljer

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.

VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe. URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler. Nyhetsklipp

Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler. Nyhetsklipp Universitetet i Oslo Uttak 31.01.2012 244 artikler Nyhetsklipp Nå vet vi litt mer om intetheten VG 29.12.2011 6 Vitenskapshistorier: Fortere enn lyset? På Høyden 16.12.2011 08:17 7 Morgenbladet 2011-12-16

Detaljer

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design.

Budsjettforslag 2015. Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. Budsjettforslag 2015 Berit Katrine Aasbø - Tilstand av natur - flyte, stige, sveve. Substans 2013, Masterutstillingen i design. INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning... 2 2. Nytt bygg og brukerutstyr... 2

Detaljer

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet

Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Masterclass partikkelfysikk i klasserommet Hva er det? Presentasjon av prosjektet og undervisningsmaterialet Evaluering av tidligere Masterclass Masterclass 2008 Hva er det? Et dagsprosjekt for elever

Detaljer

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem

Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Oppdatert: 2009-10-27 Til: Styremøte 2009-11-02 Saksdokument S-2009/57 Anskaffelse av nytt Biblioteksystem Det vises til vedlagte notat om anskaffelsen. Notatet ble brukt da KD ble orientert på etatsstyringsmøtet

Detaljer

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.

Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08. Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T. Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, 11.8.08 Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no,

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016)

Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Årsrapport 2014 Sykefravær, arbeid og helse SYKEFRAVÆR (2007-2016) Året 2014 Programmet har til nå bevilget midler til totalt 42 forskerprosjekter, ett kompetanseprosjekt i næringslivet, to postdoktorprosjekter

Detaljer

NorStore - StoreBioInfo

NorStore - StoreBioInfo - StoreBioInfo Agenda:! NorStore 2010-2013 (introduksjon)! StoreBioInfo " Målsetting " Eksisterende ressurser/systemer planlagt integrert " Lagring av sensitive data " Aktuell bemanning/rekruttering (avansert

Detaljer

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus

Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner

Detaljer

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her.

Hvorfor. (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 1 Hvorfor (har NTNU valgt å gå inn i EU Researchers Charter & Code)? Om du ønsker, kan du sette inn navn, tittel på foredraget, o.l. her. 2 Utgangspunkt Vår visjon: NTNU internasjonalt fremragende i 2020

Detaljer

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter

Oppstartmøte 19. mai 2015. Nye BALANSE-prosjekter Oppstartmøte 19. mai 2015 Nye BALANSE-prosjekter Agenda Velkommen Presentasjonsrunde Hvorfor dette møtet? Litt om BALANSE Kontrakt, endringer og rapportering Spørsmål og svar Presentasjon av BALANSE-prosjektene

Detaljer

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB

Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB OPPDATERT JUNI 2010 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Systembeskrivelse for lagring av primærdata ved UMB Denne systembeskrivelsen er gjeldende fra 1. mai 2008 for alle institutter ved UMB. 1. Oversikt

Detaljer

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse

Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid. Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse Kvalitet i doktorgradsutdanningen erfaringer med grunnlag i NOKUTs tilsynsarbeid Stein Erik Lid NOKUT - Avdeling for utredning og analyse NOKUTs rolle NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan med

Detaljer

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016)

Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Årsrapport 2011 Skatteøkonomisk forskning/skatt (2011-2016) Året 2011 Programmet har blitt omorganisert og startet i 2011 en ny periode. Det nye programstyret har utarbeidet programplan (2011-16) og lyst

Detaljer

Fysikk 50 år frem i tid

Fysikk 50 år frem i tid Jubileumsmiddag, 15.11.2003 Fysikk 50 år frem i tid Gaute T. Einevoll Norges landbrukshøgskole Fysikkens handlingsrom 20. århundre: Naturlover avdekket Analyse vs. syntese 1900: Mye indirekte bevis for

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015)

Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) Strategisk plan for Handelshøyskolen i Trondheim 2016-2020 Vedtatt i fakultetsstyret (11.12.2015) 1 Visjon Handelshøyskolen i Trondheim skal være en selvstendig, anerkjent handelshøyskole med internasjonal

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSSTRATEGISK UTVALG Sted: Mandag 9.3.15 klokka 1400-1530. ADM B124 Møterom Hiet Saksliste: Sak 2-15 Overordnet koordinering av SFF-søknader fra UIT. Sak 3-15 Verdensledende

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Kvoteordningen ved UiO. FFF-møte 22.10.16 Anette Løken

Kvoteordningen ved UiO. FFF-møte 22.10.16 Anette Løken Kvoteordningen ved UiO FFF-møte 22.10.16 Anette Løken Fokus for presentasjonen: Historikk Kvoteordningen ved UiO Statistikk Evaluering og høringssvar fra UiO Forlengelse av programperiode og nytt rundskriv

Detaljer

ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo

ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo ARENA - Senter for europaforskning Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo Årsplan for 2012 Årsplanen for 2012 bygger videre på et kontinuerlig arbeid med videreutvikling av ARENA innenfor

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. 2015-02-05) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten

Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et

Detaljer

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg

Vindu mot vest eller mot øst. Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Vindu mot vest eller mot øst Russisk-norsk samarbeid gjennom Det norske universitetssenteret i St. Petersburg Det norske universitetssenter i St. Petersburg - Grunnlagt i 1998 - Et tverrfaglig forsknings-

Detaljer

Viktige læringsaktiviteter

Viktige læringsaktiviteter Viktige læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som dekkes av Aktiviteter Stille spørsmål. Utvikle og bruke modeller. = dekkes Planlegge og gjennomføre undersøkelser. Analysere og tolke data. Bruke matematikk,

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt

Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt Finansieringsmuligheter for FoU-prosjekt SMARTLOG informasjonsmøte 2. september 2005 1 Agenda 1. Brukerstyrte Innovasjonsprosjekt (BIP) 2. Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning (KMB) 3. Skattefunn 4.

Detaljer

Nærings-ph.d. mars, 2011

Nærings-ph.d. mars, 2011 Nærings-ph.d. mars, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning - finansieres av NHD og KD

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Søknadsstøtte. ved eksternfinansiering ved MOF

Søknadsstøtte. ved eksternfinansiering ved MOF Søknadsstøtte ved eksternfinansiering ved MOF Det medisinsk-odontologiske fakultet er svært glad for å bistå deg både med søknader og drift av eksternt finansierte prosjekt. Vårt fakultet er avhengig av

Detaljer

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING

VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING VEDLEGG 1: PROSJEKTBESKRIVELSE FORNYBAR ENERGI, INNOVASJON OG REGIONAL UTVIKLING Sogndal, 15. juli 2010 Bakgrunn Syv energiselskap i Sogn og Fjordane 1, Sparebanken Sogn og Fjordane og Forskningsrådet

Detaljer

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård

Fag styrker Tekna. Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag styrker Tekna Faglig Årsmøte 2010, 19-20.februar Visepresident Mads Nygård Fag er viktig del av Tekna Var grunnlaget for foreningen fra opprettelsen Er i dag en hovedpilar sammen med lønnssiden Har

Detaljer

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS

Referat. Møte i styret for Cristin 17. november 2010. Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Blindern, 30.11.2010 Cristin-10-070 AFS Referat Møte i styret for Cristin 17. november 2010 Til stede: Leder Curt Rice, UiT Nestleder Ernst Omenaas, Haukeland universitetssykehus Styremedlemmer Trond Singsaas,

Detaljer

- Må vente før vi dreper raskere enn lyset-partiklene Dagbladet 23.02.2012 17:42

- Må vente før vi dreper raskere enn lyset-partiklene Dagbladet 23.02.2012 17:42 HEPP medieklipp 2012 Uttak 27.09.2012 41 artikler Nyhetsklipp - Må vente før vi dreper raskere enn lyset-partiklene Dagbladet 23.02.2012 17:42 Må vente før Einstein-teori AVVISES RELATIVT SETT Dagbladet

Detaljer

Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021)

Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021) Årsrapport 2014 Bioteknologi for verdiskaping-biotek2021 (2012-2021) Året 2014 I 2014 ble det bevilget nye prosjekter med en total ramme på 120 mill kr. Av disse ble 84 mill kr bevilget til optimaliseringsprosjekter.

Detaljer

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU

Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet. Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Praktisk tilrettelegging for ph.d mobilitet Kathrine Vangen, seniorrådgiver, NTNU NTNU International Researcher Support Euraxess Servicesenter NTNU Det periodiske system basert på hvilket land som oppdaget

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Solceller. Josefine Helene Selj

Solceller. Josefine Helene Selj Solceller Josefine Helene Selj Silisium Solceller omdanner lys til strøm Bohrs atommodell Silisium er et grunnstoff med 14 protoner og 14 elektroner Elektronene går i bane rundt kjernen som består av protoner

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017

HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 HANDLINGSPLAN FOR NFOGM NORSK FORENING FOR OLJE - OG GASSMÅLING 2012-2017 (Rev. av 27. feb. 2012) Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 2 2. MÅL FOR PERIODEN 2012-2017... 2 2.1 Medlemmene... 2 2.2 Økonomi...

Detaljer

Verdensledende kunnskapsmiljøer

Verdensledende kunnskapsmiljøer Verdensledende kunnskapsmiljøer Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Mari Sundli Tveit Rektor Forskningsavdelingen Internasjonalt samarbeid som virkemiddel Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover

Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Nye NTNU Norges største universitet - veien dit og mulighetene fremover Professor Are Strandlie, HiG Medlem i HiG-styret siden 2007 Teknologi- og Polymerdagene 23/09/2015 HiG 3500 studenter Foto: Espen

Detaljer

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310

N O T A T. NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 30.05.2013/ Arkiv: 2013/7310 NTNU O-sak 5/13 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.5.13/ Arkiv: 13/73 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Status rekruttering av kvinner i vitenskapelige stillinger 1. Mål og status For å

Detaljer

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500

1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Innhold Del 1 Budsjett 1.1 Budsjett 2013 Fakultetets prioriteringer i 2013: 1.000 kroner Budsjetterte ubrukte midler/avsetninger (i hht budsjett) som overføres fra 2012 8 500 Samlet basis 2013 30 372

Detaljer

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK

FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK FAGMILJØ OG STUDIETILBUD I TYSK 1. OVERSIKT OVER FAGMILJØ 1 a. Fast ansatte Født Stilling 1962 Professor 1964 Førsteamanuensis 1952 Professor 1943 Professor (60%) b. Midlertidig ansatte/rekrutteringsstillinger

Detaljer

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning NSO ønsker en konkret og

Detaljer

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen

Formidling den tredje oppgaven. Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Formidling den tredje oppgaven Forskerforbundet 31. mars 2006 Siv Holen Den tredje oppgaven Universitets- og høgskoleloven Departementet Formidlingsindikatorer Formidling ved høgskolen Universitets- og

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO

Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO O Hvordan skrive en god søknad om eksterne midler? Lena C Endresen, UiO Forskningspolitiske rammer Økt krav til ekstern finansiering Mer tverrfaglighet, krav til relevans Forskningen skal gi samfunnet

Detaljer

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår

Søknadsfrist 10. desember for påfølgende budsjettår SØKNAD TIL REINDRIFTENS UTVIKLINGSFOND OM MIDLER TIL FORSKNING OG FORMIDLING ADR. REINDRIFTSFORVALTNINGEN I ALTA TEL. 78 45 70 20 FAX. 78 45 70 49 Internettadresse: www.reindrift.no Søknadsfrist 10. desember

Detaljer

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014

CRIStin 2.0 Prosjekter og annet. Oslo 5.6.2014 CRIStin 2.0 Prosjekter og annet Oslo 5.6.2014 Agenda Hva skal og skal ikke CRIStin være Integrasjon med andre institusjoner Status prosjektkatalogen Planer for videre fremdrift Mål for CRIStin-systemet

Detaljer

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK

AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK AUTOMATISERT OG ROBOTISERT INDUSTRIFABRIKK - Oppsummering Forprosjekt og planer for Fase 1 FORMÅL: Å STYRKE KONKURRANSESITUASJONEN I INDUSTRIEN INNHOLD 1. Situasjon, utfordringer og status for Norsk og

Detaljer

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter.

Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Profileringsseminaret 2011 Strategisk arbeid ved UiB: Rekruttering av internasjonale studenter. Hilde Haaland-Kramer Studieadministrativ avdeling, UiB Innhold Strategi rammer for rekruttering og profilering

Detaljer

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2012. 74. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad

Fra Fysikkens Verden. Nr. 3 2012. 74. årgang. Innhold. Utgiver: Norsk Fysisk Selskap. Redaktører: Øyvind Grøn Marit Sandstad Fra Fysikkens Verden De største objektene i Kuiperbeltet i relasjon til jorda (Se artikkel om kavliprisen i astrofysikk) Nr. 3 2012 74. årgang Utgiver: Norsk Fysisk Selskap Redaktører: Øyvind Grøn Marit

Detaljer

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012

Eierstrategi for Lindum AS. Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 Eierstrategi for Lindum AS Godkjent av Drammen bystyre 18.12.2012 1 Innledning Drammen kommune eier 100 % av Lindum AS («Lindum»), et selskap med virksomhet i en rekke ulike områder innenfor avfallsbransjen.

Detaljer

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010)

Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) Årsrapport for 2002 - Grunnleggende IKT-forskning (IKT-2010) 1. Sammendrag Forskningsprogrammet har som målsetning å frembringe og gjøre tilgjengelig ny viten innenfor vitale deler av IKT- faget med sikte

Detaljer

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen

Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Forskning for fremtiden - en fremtid for forskningen Teamet Ottersen/Bostad med viserektorkandidatene Hennum og Jorde Demokrati Faglighet Synlighet - i utdanning og forskning Teamet Ottersen/Bostad vil

Detaljer

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO?

Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Presentasjon for SiN 28.mai 2010 Hvordan redusere midlertidighet og øke gjennomstrømming ved UiO? Viserektor Ragnhild Hennum UiOs ambisjoner - midlertidighet Strategi 2020 om midlertidig ansatte: I strategiperioden

Detaljer

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat

Forskerlinje i helseog sosialfag. En presentasjon av arbeidsgruppens notat Forskerlinje i helseog sosialfag En presentasjon av arbeidsgruppens notat Bakgrunn Forskerlinje igangsatt i 2002 ved de 4 medisinske fakultetene for å motvirke sviktende forskerrekruttering Ordningen ble

Detaljer

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger

Norsk institutt for skog og landskap. Publiseringsstrategi. Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger Norsk institutt for skog og landskap Publiseringsstrategi Forankring, begrunnelser, behov og problemstillinger 23. Okt 2008 Direktør Arne Bardalen www.skogoglandskap.no Norsk institutt for skog og landskap:

Detaljer

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene

Margareth Bentsen, Kristin Fossum Stene UiO : Universitetet i Oslo Universitetsdirektøren Til Fra Universitetsstyret Universitetsdirektøren Sakstype: Møtesaksnr.: Møtenr.: Møtedato: Notatdato: Arkivsaksnr.: Saksbehandler: Vedtakssak V-sakS 7/2014

Detaljer

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014

Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Journalpost.: 13/41986 FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 003/14 Fylkesrådet 14.01.2014 Stipendiatprogram Nordland Sammendrag I FR-sak 154/13 om stimuleringsmidlene for FoU-aktivitet i Nordland

Detaljer

Årsrapport 2011 Forskningssamarbeidsprogrammet Norge Sør- Afrika (S-AFRIKA)

Årsrapport 2011 Forskningssamarbeidsprogrammet Norge Sør- Afrika (S-AFRIKA) Årsrapport 2011 Forskningssamarbeidsprogrammet Norge Sør- Afrika (S-AFRIKA) Året 2011 Programmet skulle ha blitt formelt avsluttet i 2010, men etter vedtak i programmets høyeste styringsorgan Årsmøtet

Detaljer

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd

Samarbeid om doktorgradsutdanning. Hege Torp, Norges forskningsråd Samarbeid om doktorgradsutdanning Hege Torp, Norges forskningsråd FM 2009 «Klima for forskning»: Kvalitet i doktorgradsutdanningen Nye utfordringer: Flere gradsgivende institusjoner, flere phd-programmer

Detaljer

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren

Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren Programrevisjonen(e) - status og framdrift fram mot sommeren p.t. 1. mai Ferdigstillelse av Program (læringsutbytte)beskrivelsene i henhold til FELLES MAL 4. mai 2015 Innsending av Reviderte Programbeskrivelser

Detaljer

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) Handlingsplan for forskning 2014-2016 Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH) MÅL: Styrke tjenestenær helsetjenesteforskning Tiltak 6 Sende inn minimum sju søknader om forskningsfinansiering årlig under

Detaljer

1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet til. (institutt)

1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet til. (institutt) SØKNAD OM OPPTAK TIL ORGANISERT FORSKERUTDANNING (PhD-GRADEN) VED UNIVERSITETET I BERGEN 1. Forskerutdanning: Søknaden gjelder opptak til organisert forskerutdanning ved. (fakultet) Ønsker å bli knyttet

Detaljer

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse

Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse Styrket konkurransekraft ved rekruttering av flerkulturell kompetanse www.alarga.org Partnerbedrifter: Den globale kunnskapsøkonomien handler om tre hovedfaktorer slik professor Richard Florida har påpekt

Detaljer

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011

Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Nærings-ph.d. Universitetet i Bergen Februar, 2011 Hva er nærings-ph.d? En ordning der NFR gir støtte til en bedrift som har en ansatt som ønsker å ta en doktorgrad Startet i 2008 som en pilotordning -

Detaljer

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09)

Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Årsrapport 2008 Vitensenterprogrammet/VITEN (2007-09) Året 2008 Oppnådde resultater og viktige hendelser i 2008: 1. Besøkstallene for de regionale vitensentrene har i 2008 økt med vel 100.000 til 520.000

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning

Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning Bibliotek og informasjonsvitenskaplig utdanning Utviklingstrekk, perspektiver og utfordringer Ragnar Audunson, Bergen 6.mars 2008 Høgskolen i Oslo Utdanning - avgjørende for bibliotekfagets framtid Digitaliseringen

Detaljer

Konsortieavtale mellom samarbeidende institusjoner i nasjonal forskerskole Nanoteknologi for mikrosystem

Konsortieavtale mellom samarbeidende institusjoner i nasjonal forskerskole Nanoteknologi for mikrosystem Konsortieavtale mellom samarbeidende institusjoner i nasjonal forskerskole Nanoteknologi for mikrosystem Følgende dokument angir rammen for bestemmelsene i konsortieavtalen: Kontrakten som inngås mellom

Detaljer

Mal for årsplan ved HiST

Mal for årsplan ved HiST Mal for årsplan ved HiST 1. Årsplan/årsbudsjett: (årstall) For: (avdeling) 2. Sammendrag: Sammendraget skal gi en profilert kortversjon av målsettinger og de viktigste tiltakene innenfor strategiområdene:

Detaljer

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier

Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier Siri Brorstad Borlaug NIFU 29.05.2015 Kultur for kommersialisering? Politikk, virkemidler og universitetenes strategier NIFUs Årskonferanse 2015, Sesjon 1 Publisering 10% mest siterte ERC Patenter Bedriftsetablering

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Mål og målgrupper for ny UiO-web

Mål og målgrupper for ny UiO-web Mål og målgrupper for ny UiO-web UiOs virksomhetsidé fra kommunikasjonsplattformen Universitetet i Oslo skal være et vitenskapelig kraftsenter på høyt internasjonalt nivå, som gjennom utvikling og deling

Detaljer

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet

Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Utviklingsprosjekt: Ny organisasjonsmodell for Biomaterial-laboratoriet Nasjonalt topplederprogram Kjell Matre Bergen 29.oktober 2014 Bakgrunn og organisatorisk forankring for prosjektet Introduksjon:

Detaljer

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år

Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Endringskompetanse i Ingeniørfaget HiÅ 17.08.2015 50 år med Moore s lov Loven som har skapt innovasjon i 50 år Prof. Harald Yndestad Hva er endringskompetanse? Budskap: Marked, teknologi og metode - Ny

Detaljer