Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( )

Transkript

1 Årsrapport 2011 Kjerne- og partikkelforskning/kjernpar ( ) Året 2011 I 2009 startet verdens kraftigste partikkelakselerator, Large Hadron Collider (LHC) opp på CERN-laboratoriet nær Genève, i en 27 km lang sirkulær tunnel 100 meter under jorda. I løpet av 2011 er det samlet inn store mengder data fra alle de store eksperimentene ved LHC, deriblant ATLAS og ALICE, og dette har resultert i en lang rekke vitenskapelige publikasjoner. Gjennom disse eksperimentene har fysikerne gjenoppdaget alle de kjente elementærpartiklene, og de har startet søket etter nye partikler (slik som det mye omtalte Higgs-bosonet) og ny fysikk. LHC forventes å gi viktige data i mange år. KJERNPAR-programmet finansierer norsk deltagelse i ATLAS og ALICE, og rundt 120 personer fra miljøer ved UiB, UiO, NTNU og en rekke høgskoler utfører sin forskning ved CERN. Dette inkluderer teknologistudenter, masterstudenter, stipendiater og forskere. I løpet av 2011 er det nedlagt et stort arbeid av norske studenter og forskere med operasjon og overvåking av ATLAS- og ALICE-detektorene, samt utvikling av den elektroniske infrastrukturen som kreves for å håndtere, analysere og lagre de enorme datamengdene som genereres fra eksperimentene. De norske aktivitetene evalueres av et internasjonalt ekspertpanel, som gir anbefalinger for programmets videre innretning. Antall nordmenn (13) som er fast ansatt ved organisasjonens hovedkvarter i Genève er lavere enn hva man burde forvente i forhold til størrelsen på medlemskontingenten. Imidlertid har Norge 11 teknologistudenter, 4 doktorgradsstudenter og 4 fellows finansiert av CERN, og dette antallet er langt høyere enn medlemskontingenten skulle tilsi. Gjennom målrettet Industry Liason Officer-arbeid har Norges industrielle retur for leveranser til CERN gradvis økt fra et bunnivå på 2% i 2005 til 19% i Programmets mål KJERNPAR er en samling av tre prosjekter som alle er relatert til den forskning som foregår på CERN (European Organization for Nuclear Research) i Genève. For å sikre best mulig vitenskapelig utnyttelse av Norges medlemskap i CERN og gjøre det mulig for norske forskere å delta i store eksperimentelle konsortier er følgeforskningen organisert som et langsiktig program. Forskningsrådet har underskrevet en Memorandum of Understanding (MoU) med CERN, hvor det forplikter seg til å delta med støtte til ferdigstillelse, drift og vedlikehold av de store eksperimentene ATLAS og ALICE. Det forrige KJERNPAR-programmet ( ) var spesielt innrettet mot konstruksjonsfasen til akseleratoren LHC (Large Hadron Collider), som skulle ha blitt avsluttet i år Det oppsto forsinkelser i byggeprosessen, slik at tidspunktet for ferdigstilling ble forskjøvet til I 2004 fattet Divisjonsstyret for Vitenskap vedtak om nye bevilgninger til den norske CERN-virksomheten for perioden Bevilgningene startet på 18 mill. kroner det første året og øker deretter med beløp tilsvarende prisstigningen ut programperioden. Forskerne fremla i 2005 et forslag til organisering av CERN-virksomheten i årene , og dette ble lagt til grunn for den nye bevilgningsperioden, basert på anbefalinger fra et internasjonalt ekspertpanel. Ekspertene møter Forskningsrådet og forskerne til et årlig seminar og evalueringsmøte. Budsjettprofiler for hele perioden inngår i prosjektenes kontrakter. Programmets forskningstema er gitt i og med at det er et følgeforskningsprogram, som har som mål å medvirke til bygging, drift og vedlikehold av to av de seks eksperimentene ved LHC -

2 ATLAS og ALICE. Norge har gitt viktige bidrag til å bygge enkelte eksperimentmoduler, og man har også forberedt norske stipendiater og forskerrekrutter for forskningen som LHC nå gir mulighet til å utføre. Ved siden av direkte støtte til de tre prosjektene gis støtte til at norske teknologistudenter skal oppholde seg på CERN, til en norsk Industry Liaison Officer (ILO), som skal fremme norsk industri ved organisasjonen, samt deltakelse i CERNs styrende organer og vitenskapelige komiteer. I perioden er aktivitetene konsentrert om tre hovedprosjekter, som må sees som videreføring og utvidelse av de tidligere fire prosjekter: Høyenergi partikkelfysikk (inkl. ATLAS og Grid-aktiviteter); prosjektleder Farid Ould-Saada (UiO) Høyenergi kjernefysikk (inkl. ALICE og Grid-aktiviteter); prosjektleder Dieter Röhrich (UiB) Avansert instrumentering (inkl. ILO og teknologistudenter); prosjektleder Steinar Stapnes (UiO). Økonomi og prosjektomfang Disponibelt budsjett i 2011: 25,2 MNOK Forbruk i 2011: 18,5 MNOK (lønns- og prisjusteringer for 2011 utbetales i 2012) Programmets finansieringskilder i 2011: KD Antall og type prosjekter i 2011: Totalt 3 forskerprosjekter Vurdering av måloppnåelse og faglige utfordringer Det norske ATLAS-prosjektet har bygget ferdig, testet og installert silisiumdetektorer og deltatt aktivt i driften av eksperimentet. ALICE-prosjektet har også kommet med betydelige bidrag til det internasjonale samarbeidet om bygging og drift av dette eksperimentet. Prosjektene har utdannet betydelig flere stipendiater enn det som var målsettingen. Forskningen har et sterkt internasjonalt preg og gir studenter og forskere verdifull erfaring i å arbeide i et utenlandsk forskningsmiljø av meget høy kvalitet. De norske forskerne på CERN publiserer oftest sammen med de internasjonale gruppene de arbeider i. I disse publikasjonene, som kommer i noen av verdens fremste fysikktidsskrifter, kan det ofte være flere hundre medforfattere. I løpet av året var det også flere formidlingsaktiviteter hvor norske CERNforskere deltok. Alt i alt har programmet en meget god framdrift, og dette bekreftes i rapportene fra det internasjonale ekspertpanelet. På enkelte områder kan man faktisk bedømme de oppnådde resultater som langt over måloppnåelse. Nøkkeltall, 2011 Antall prosjekter: 3 Dr.gradsstipendiater: 9,2 årsverk, herav 1,3 kvinner Postdoktorstipendiater: 6,6 årsverk, herav 1,0 kvinner Prosjektledere: 3, alle menn (ATLAS-prosjektet har kvinnelig med-prosjektleder) 2

3 Kommentarer til tallene: Med tanke på mulighetene som data fra LHC gir i årene fremover, er det sterkt ønskelig å øke antallet dr. stipend på prosjektene og spesielt stipender som allokeres fra fakultetene til instituttene ved UiO og UiB, for å høste mest mulig av de store investeringene som er gjort i eksperimentene ATLAS og ALICE. Antall kvinner som arbeider innenfor dette fagfeltet er forholdsvis lavt. Resultatindikatorer, 2011 Resultatindikatorer Antall Publisert artikkel i periodika og serier 253 Publisert artikkel i antologi 299 Rapporter, notater, artikler, foredrag på møter/konferanser rettet mot prosjektets målgrupper 8 Populærvitenskapelige publikasjoner (artikler/bøker, debattbøker/-artikler, høringer, utstillinger, skjønnlitteratur etc) 28 Oppslag i massemedia (aviser, radio, TV ) 28 Kommentarer til tallene: CERN-prosjektene kan vise til betydelig vitenskapelig publisering på høyt internasjonalt nivå og stor utadrettet virksomhet. Viktigste aktiviteter i 2011 Forskningsfaglige: Hovedvekten av aktivitetene finansiert av programmet har vært operasjon, overvåking og analyse av fysikkdata fra eksperimentene ATLAS og ALICE på LHC, samt rekruttering av studenter og forskere. Det er viktig å ha nødvendig ekspertise og mange rekrutter til å høste av de nye og fundamentalt viktige data som kommer fra den nye akseleratoren. Analyse av LHCdataene har allerede resultert i en lang rekke vitenskapelige publikasjoner. Gjennom disse eksperimentene har fysikerne gjenoppdaget alle de kjente elementærpartiklene, og de har startet søket etter nye partikler (slik som det mye omtalte Higgs-bosonet) og ny fysikk. LHC forventes å gi viktige data i mange år. I 2011 har 10 dr. stipendiater (2 kvinne og 8 menn) og 7 postdocs (1 kvinne og 6 menn) vært finansiert av programmet. I tillegg arbeider et like stort antall dr. stipendiater finansiert av Frittstående prosjekter eller universitetene selv på CERN-prosjektene. CERN-forskningen foregår i det vesentlige ved de to universitetene UiB og UiO, men også Høgskolen i Bergen deltar til en viss grad i eksperimentet ALICE. 12 norske studenter fra NTNU og en rekke høgskoler (Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør- Trøndelag, Høgskolen i Molde, Høgskolen i Gjøvik) har i løpet av 2011 arbeidet som teknologistudenter ved CERN, - her bidrar Forskningsrådet og studentens hjemmeinstitusjon med 50 % hver av kostnadene. Noen av disse er i tillegg fullfinansiert av CERN. Kommunikasjons- og formidlingstiltak: De norske CERN-miljøene har tatt del i en rekke tiltak rettet mot formidling av denne forskningen, blant annet Master Classes i partikkelfysikk for elever i videregående skoler. Driftsrelaterte aktiviteter: Divisjonsstyret for vitenskap vedtok i juni 2011 at Program for CERN-relatert forskning videreføres i ny periode fra 2012 til 2019 med ny programplan. Ved oppstart av ny periode er årlig budsjett 22,5 mill. kr. Dette skal inkludere finansiering av Norges deltagelse i felles nordisk datasenter (Tier-1/Tier-2) som igjen inngår i CERNs datanettverk Worldwide LHC 3

4 Computing Grid for prosessering, analyse og lagring av data fra LHC-eksperimentene. Programmet skal evalueres etter 4 år. Utlysning av midler for , med søknadsfrist 12. oktober 2011, har resultert i bevilgning til tre nye prosjekter, samt dekning av kontingent til norske forskningsgruppers deltagelse i ISOLDE-konsortiet (kjernefysikk/kjernekjemi). Det er i 2011 avholdt to møter i styringsgruppen for de norske CERN-aktivitetene. I mars 2011 ble det arrangert et seminar der de norske CERN-forskningsmiljøene presenterte sine resultater og planer for neste programperiode for et internasjonalt ekspertpanel, som evaluerte aktivitetene og gav anbefalinger for programmets videre innretning. Norge-CERN-arbeidsgruppen (med representanter fra CERNs administrasjon, de norske delegater og ILO, Norges permanente delegasjon i Genève, samt norske CERN-ansatte og brukere) hadde to møter i De viktigste oppgavene for denne arbeidsgruppen er å finne felles tiltak som kan bidra til å øke rekrutteringen av nordmenn til CERN og forbedre norsk industriretur og teknologioverføring. Høydepunkter og funn Den store hadron-kollisjonsmaskinen LHC (Large Hadron Collider) ved CERN-laboratoriet i Genève er den første partikkelakseleratoren som er i stand til å utforske direkte TeV 1 -skalaen, en ny energigrense. Ved å kollidere stråler av protoner eller blykjerner og slik gjenskape forholdene i de første pikosekundene av universets levetid, har LHC for alvor begynt å undersøke dypere inn i materien enn noen gang tidligere har vært et svært godt år, og vi har opplevd den egentlige starten av LHCs fysikkprogram. LHC nådde et viktig mål med hensyn til antall kollisjoner per sekund. En topp luminositet på 40% av LHCs designluminositet ble oppnådd. Ved slutten av 2011 hadde ATLAS samlet 5 fb-1 integrert luminositet. Det er 3-5 ganger mer enn forventet og 150 ganger mer proton-proton kollisjonsdata enn hva som var tilgjengelig i Mengden bly-bly kollisjonsdata ble økt med en faktor 20. ATLAS var det første eksperimentet som observerte jet-demping i tungione kollisjoner, et mulig hint om kvark-gluon plasma. 1 En elektronvolt (ev) er mengden energi som tilføres et elektron når det akseleres gjennom en spenning på en volt. GeV= et tusen millioner ev, TeV= en million millioner ev. 4

5 ALICE-eksperimentet er designet spesielt for å måle egenskapene til den ekstremt tette og hete kjernematerien generert i tungionekollisjoner ved ultrarelativistiske energier, og var det første eksperimentet som publiserte måledata fra LHC i november 2010 inntok LHC førsteplassen blant verdens tungione-akseleratorer da blykjerner kolliderte ved en massesenterenergi på 2.76 GeV/nukleonpar (Figur 1). Det var begynnelsen av en ny æra på LHC undersøkelsen av mikroskopiske Big Bang. Figur 1: Pb+Pb kollisjon registrert i ALICE. Urstoffet som eksisterte i det første mikrosekund etter Big Bang, universets fødsel, antas å ha vært et kvark-gluon-plasma med nær perfekt balanse mellom materie og antimaterie. Når blykjernene kolliderer i LHC, konsentreres så enorme energitettheter innen ørsmå volum at det skapes små dråper av urstoffet, som så gir seg til kjenne gjennom et bredt utvalg av målbare signaler. Plasmaet produsert ved LHC oppfører seg som en nesten perfekt, ikke-viskøs væske. Viskositeten kan studeres ved å faktorisere plasmaets eksplosive, kollektive ekspansjon i Fourier-komponenter, der høyere komponenter blir mer synlige ved lavere viskositet (Figur 2). Videre viser plasmaet seg å være vanskelig gjennomtrengelig for hurtige kvarker og gluoner, som materialiserer seg som konsentrerte partikkelskurer, jets, fra kollisjonene. Graden av nedbremsningen av jets tjener som en tomografisk probe for plasmaets tetthetsfordeling (Figur 2). 5

6 Figur 2: Emisjonsmønsteret av partikler fra kvark-gluon-plasmaet har en kompleks, anisotrop form. Fourier-analyse av denne formen viser en spesifikk fordeling av multipol-momenter vn som gjenspeiler den ekspanderende væskedråpens hydrodynamiske egenskaper (venstre). Hurtige (pt > 3 GeV/c) partikler fra jets som traverserer den tette materien blir bremset ned og dette resulterer i undertrykkelse av forventet antall av partikler. Forholdet mellom partikkelspektra fra bly-bly og proton-protonkollisjoner kvantifiserer undertrykkelse: om RAA = 1er ingen effekt observert, mens RAA < 1 indikerer energitap i plasmaet (høyre). Søket etter Higgs-partikkelen førte til at området hvor den kunne gjemme seg ble innskrenket til et smalt vindu (Figur 3). Både ATLAS og CMS-eksperimentet på LHC rapporterte indikasjoner på et mulig signal rundt en masse på 125 GeV. ATLAS har annonsert sin første oppdagelse av en ny partikkel, en bundet tilstand av bunnkvark og antikvark. Figur 3 ATLAS gjorde mange presisjonsmålinger av Standardmodellen for partikkelfysikk og forbedret de fleste grensene for ny fysikk som til nå har vært satt av Tevatron-eksperimentet ved Fermilab (USA). 6

7 HEPP-prosjektets medlemmer ved UiO og UiB tok ansvar innenfor forskjellige områder: driften av innerdetektoren, online monitorering, datakvalitet, datadistribusjon og analyse. På ulike måter oppfylte de sin del av skiftforpliktelsene i ATLAS-kontrollrommet, som utgjør 22 skift per år per vitenskapelig forfatter, og annet servicearbeid. Partikkelspor i 7 TeV-kollisjoner som er rekonstruert i silisiumdetektorene demonstrerte at sporingssystemet, som har et viktig norsk bidrag, fungerer svært godt. Standardmodellprosesser er godt rekonstruert også i situasjoner med mer enn 20 kollisjoner per proton-stråle vekselvirkning (Figur 4). Bly tungionekollisjoner som leder til mer enn 1000 spor er også godt rekonstruert (Figur 5). Figur 4 Figur 5 ATLAS har produsert mange vitenskapelige resultater basert på både proton-proton og bly-bly kollisjoner. Fram til utgangen av januar 2012 hadde ATLAS-konsortiet publisert 105 artikler i tidsskrifter med referee-ordning; HEPP-prosjektets medlemmer bidro til 20 % av disse. Fysikkpublikasjonene dekker målinger av Standardmodell-prosesser, søk etter Higgs-bosonet, og søk etter ny fysikk. Noen eksempler fra disse resultatene: Måling av egenskaper til topp-kvarken, for eksempel den elektriske ladningen, og beregning av grenser for eksistensen av eksotiske kvarker. 7

8 Rekonstruksjon av bunn-kvark partikler og søk etter sjeldne henfall av B-mesoner. Disse henfallene er følsomme for ny fysikk ved en høyere skala og komplementerer forskjellige direkte søk ved høy energi. Søk etter Higgs-henfall til to fotoner (Figur 6) eller tau-lepton par og bidrag til en kombinasjon av ATLAS Higgs-resultater data er avgjørende med tanke på en bekreftelse av en mulig observasjon av Higgs-bosonet. Søk etter forskjellige tegn på ny fysikk i sluttilstander med elektroner, myoner og tauleptoner, som utvider eksisterende grenser for mulige scenarier: - forskjellig supersymmetriske partikler - nye ladde og nøytrale gauge bosoner, som ville kunne formidle nye vekselvirkninger og således legge grunnen for en forening av de fundamentale kreftene - ekstra dimensjoner gjennom gravitonet, den hypotetiske partikkelen som formidler gravitasjonen, eller mikroskopiske sorte hull. De eksperimentelle bidragene er komplementert med teoretiske beregninger og prediksjoner, spesielt innen supersymmetri, Higgs og henfall av bunn-kvark partikler. Figur 6: Foton-foton invariant masse og søk etter Higgs-bosonet. LHC data- og analyse-utfordringen er ikke lenger en utfordring. De nyeste ATLAS-analysene ble gjennomført i løpet av noen få uker. Siden ATLAS begynte å ta data har NorduGridressursene for ATLAS simulering og data-prosessering fungert med utmerket effektivitet, mens analyseaktiviteten økte dramatisk, både på grunn av en samlet økning av analyse grid-jobber motivert av tilgang til kollisjonsdata, og takket være enklere tilgang til ressursene. Det norske hovedbidraget til dette har vært utstrakt brukerstøtte, øvingsmateriell, samt monitorering og vedlikehold av systemet. Bruken av det nordiske Tier 1-senteret og det norske Tier 2-senteret er i samarbeid med USIT (Universitetets senter for informasjonsteknologi, IT-avdelingen ved UiO) innen prosjektet Nordic Data Grid Facility (NDGF). I 2011 fortsatte HEPP-prosjektet gjennom International Particle Physics Outreach Group, å lede utviklingen av undervisningsmateriale og metoder bygd på nye LHC-data. Vi har utviklet ATLAS Z0 pakken som for første gang tillater elever fra videregående skole å arbeide med virkelige LHC-data (Figur 7). Nå som ATLAS har samplet store mengder data og begynner å 8

9 produsere interessante resultater, vil fokus dreies fra å dele vår entusiasme ved oppstarten til å forklare elever, studenter og det brede publikum hvordan tingene virkelig fungerer! Figur 7 For å holde hva som er lovet vil LHC i framtiden kjøre med høyere energi og høyere kollisjonsrate. Dette krever oppgraderinger av ATLAS-detektoren, som vil øke sensitiviteten overfor ny fysikk. HEPP-prosjektets team av eksperter i fysikkanalyse, databehandling, detektorteknologi og statistikk, bidrar med forslag til ulike tiltak for å forbedre ATLASdetektoren, styrke databehandlingsinfrastruktur og verktøy, og utvikle nye metoder i analysen, og dermed kunne ta del i en revolusjon i forståelsen av de fundamentale naturlovene. Sist men ikke minst, vi skal utdanne flere master og PhD studenter morgendagens eksperter, dele spenningen med studenter ved universiteter og videregående skoler og videreformidle ny viten til et bredere publikum. Industrikontrakter Norske bedrifter har i 2011 fått noe færre kontraktene ved CERN enn i Hovedårsaken til dette er at Norge for de fleste varer og tjenester har for høye priser, særlig sammenlignet med bedrifter fra Øst- og Sør-Europa. Finanskrisen som flere europeiske land har blitt sterkt berørt av i 2011 har forsterket kostnadsforskjellene. Den industrielle returen til Norge er for lav i forhold til CERNs mål. I 2011 var kun 4 av CERNs 20 medlemsland velbalanserte med tanke på industrikontrakter, og CERN arbeider med å få en mer rettferdig retur mellom medlemslandene. Samtidig er det store utfordringer knyttet til at en stor andel av industrikontraktene tilfaller vertsnasjonene. Denne skjevfordelingen blir forsterket av at LHC nå er i en driftsfase med færre industrileveranser og flere servicekontrakter som i stor grad betjenes av lokale bedrifter. For å utjevne den industrielle returen har CERN opprettet bilaterale arbeidsgrupper i den hensikt å bedre returen til land med særlig dårlig industriell retur. Norge er med i en slik arbeidsgruppe som består av medlemmer fra CERNs ledelse, den norske CERN delegasjonen og norske CERN ansatte. Arbeidsgruppen ble etablert i 2008 og vil fortsette sitt arbeide i I 2011 har den norske industriliaisonen fungert som styreformann for ILO-forum. Dette forumet består av medlemmer fra alle medlemsland, og et av hovedtemaene som har blitt tatt 9

10 opp i dette forumet er forslag til endringer i CERNs prosedyrer og regelverk for å sikre en mer balansert industriell retur mellom medlemsland. Norske bedrifter leverer varer og tjenester innenfor mange ulike områder. Av sentrale leveranser kan det nevnes metallmaskinering (Jakta Metall), stålkonstruksjoner fra smelteverk (Scana), videokonferanseutstyr (Cisco, tidligere Tandberg), søkemotor (Microsoft, tidligere FAST), strømforsyninger (Craftec og Eltek) og kraner (Munck Cranes). I tillegg hadde norske bedrifter store leveranser innenfor kontor og konferansemøbler, et område der en skulle tro norske bedrifter ikke var konkurransedyktige. Aarsland Møbelfabrikk, som leverer kontormøbler, og Håg, som leverer kontorstoler, har i løpet av året skaffet seg rammeavtaler for de neste 4 årene for å levere alt av kontormøbler til CERN. I tillegg har Skeie, som er spesialisert på auditoriemøbler, hatt store leveranser til CERN. Årsakene til at disse møbelprodusentene klarer å konkurrere er robotiserte produksjonslinjer, optimalisert «supply chain» og god ergonomi, kvalitet og garantiordninger. CERN startet i 2011 en offentlig anskaffelsesprosess for etablering av et nytt datasenter. Norge har hatt en aktiv rolle i denne prosessen siden Totalt har 9 norske datasentertilbydere vært involvert i å undersøke mulighetene til å legge et slikt senter til Norge. Norge har klare konkurransefortrinn i forhold til de fleste europeiske land ved å kunne tilby lav energikostnad og effektiv kjøling ved bruk av sjøvann, ferskvann eller frikjøling, som medfører svært god energieffektivitet. En stor konkurranseulempe for Norge har vært svært høye datatransportkostnader på fibernettet. Dette skyldes liten konkurranse mellom tilbydere og for lav kapasitet i eksisterende infrastruktur. Ved anbudsfristen valgte 5 norske tilbydere å levere tilbud. Rekruttering og teknisk studentprogram I 2011 var det 13 norske faste ansatte på CERN. Det er i løpet av året blitt tilsatt en ny nordmann. Det har vært en negativ trend i antall norske ansatte over en årrekke, og tallet er nå bekymringsfullt lavt. Viktige årsaker til dette er høy sysselsetting og høye lønninger i Norge. En annen årsak er at mange norske ansatte ved CERN velger å flytte hjem når de planlegger å få barn. De sosiale rettighetene for familier er langt bedre i Norge enn i Sveits og Frankrike. Det er dessuten vanskelig for par å få jobb til begge i Genève-området. Hovedstrategien for å øke antallet norske fast ansatte er å få et høyt antall tekniske studenter og fellows (traineer) til CERN, og deretter få noen av disse over i faste stillinger. Norge har øremerket midler for å øke antallet tekniske studenter ved at en del av oppholdet på CERN dekkes av Norge. I 2011 hadde Norge 11 tekniske studenter, 4 doktorgradsstudenter og 4 fellows ved CERN. Antallet nordmenn i studentprogrammene gir langt høyere uttelling enn vårt medlemsbidrag skulle tilsi, og det er forventet at et høyt antall nordmenn i disse programmene på sikt vil føre til et høyere antall nordmenn i faste stillinger. Rekrutteringsstrategien til CERN har vært et sentralt emne som har blitt diskutert i de bilaterale møtene mellom CERN og Norge. I 2011 ble det bestemt å benytte flere mediakanaler for å informere om jobber på CERN i Norge. Mediakanaler som har vært vurdert er Teknisk Ukeblad, norske friluftsmagasiner og finn.no. To journalister fra Under Dusken, studentavisa til Trondheimsstudentene, fikk sponset en reise til CERN som resulterte i en forside og en lengre reportasje. CERN har i løpet av året deltatt på rekrutteringsarrangement på NTNU, UiO og Høyskolen i Sør-Trøndelag. På disse arrangementene har nordmenn som jobber på CERN sammen med ansatte fra CERNs HR-avdeling deltatt for å presentere arbeidsmulighetene ved CERN. CERN har ikke mulighet til å besøke alle læresteder i Norge i løpet av et år og har valgt å satse på læresteder som har relevante utdanningstilbud med tanke på CERNs behov. Lærestedene CERN satser på fremover er: NTNU, Universitetet i Agder, Høyskolen i Gjøvik, Høyskolen i 10

11 Bergen, Høyskolen i Sør-Trøndelag og Høyskolen i Narvik. Det er planlagt rekrutteringsarrangementer ved flere av disse lærestedene på nyåret Teknologioverføring I 2008 ble det underskrevet en MoU mellom NTNU og CERN, som gir NTNU mulighet til å sende hele kullet fra mastergradsprogrammet i entreprenørskap til CERN for et årlig idésøksseminar. I tillegg gis NTNU Entreprenørskap mulighet til å sende 1 til 2 studenter for ett års opphold ved CERNs avdeling for teknologioverføring. Idésøkseminaret innebærer at studenter i samarbeid med forelesere og forretningsutviklere identifiserer egnede CERNteknologier som utgangspunkt for å starte opp en bedrift. Det utføres teknologiundersøkelser og markedsundersøkelser, og disse resultatene sammenfattes i en rapport. Idésøkseminaret i 2011 ble utsatt til februar 2012 på grunn av plassmangel på CERN. En norsk bedrift arbeider med å utvikle et produkt basert på en CERN-teknologi til bruk innenfor medisinsk billedbehandling. 11