Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien"

Transkript

1 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1

2 Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners posisjon i mange retninger mot lysstyrken, som han tok som en indikator på avstand. 4 Melkeveiens deler: GalacMc nucleus galaksens kjerne. Central bulge sentral- utbulningen. Disk galakseskiven Globular clusters kule- hoper, finnes i haloen. Spiral arms spiralarmer har navn eder stjernebilder. Halo stort kuleformet område som mer enn omsluder hele galaksen. 5 Melkeveiens dimensjoner Galakseskivens diameter er ca lysår og den er 2000 lysår tykk. Sentralutbulningens diameter er 20,000 lysår og består av både populasjon I- og II- stjerner. Spiralarmene ligger i skiven og består vesentlig av populasjon I- stjerner (dvs. unge stjerner.) Kulehopene (ca. 160) finnes i galaksens halo og består av populasjon II- stjerner (gamle). Haloen har stjerner utenom kulehopene 99% av halostjernene er fridsvevende. Melkeveien har totalt milliarder stjerner. 6 2

3 Hvor i Melkeveien er vi? Harlow Shapley benydet RR Lyrae- variable som standard lyskilder Ml å måle avstanden Ml 69 kjente kulehoper Fant at senteret for kulehopenes fordeling ikke lå nær jorda, men 65,000 lysår unna (korrekt verdi 27,000 lysår). IdenMfiserte dede stedet med sentrum for galaksen 7 RR Lyare- variable Banebevegelser i galaksen Banene Ml halostjerner og kulehoper ligger i alle mulige baneplan. Stjerner, skyer og hoper i skiven går i baner som vipper under og over skivens midtplan. 9 3

4 Utviklingshistorie haloen Galaksen er dannet fra en roterende sky av gass som senere falt sammen Ml en skive i sid eget tyngdefelt. Kulehopene og de frie halostjernene ble dannet før skiva derfor er dede gamle stjerner med lavt metallinnhold (populasjon II). Kulehoper og halostjerner fikk baner med baneplan i alle mulige vinkler og har i Mdens løp forstyrret hverandre slik at banene nå er i høy grad vilkårlige. 10 Utviklingshistorie galakseskiva Melkeveiens skive inneholder gass og støv nye stjerner dannes stadig. Materialet for stjernedannelse er anriket: grunnstoffer tyngre enn helium er spredt fra supernovaer og båret med stjernevind fra kjempestjerner med karbon. Spiralarmer lages vi kommer Mlbake Ml dede. Stjerner dannes i løse assosiasjoner og i åpne hoper som varer høyst noen hundre millioner år. Populasjon II- stjerner krysser galakseskiven og beveger seg raskt relamvt Ml populasjon I- stjernene, som følger hverandre i omløpet rundt Melkeveiens sentrum. 11 Man har funnet halostjerner med ekstremt lavt metallinnhold AST Melkeveien 12 4

5 Mye gass og støv i Melkeveiens sentralplan/skive Skyer av støv og gass skygger for stjerner 13 Kartlegging av galaksen: 21 cm radiostråling fra nøytralt hydrogen AST Melkeveien 14 Skyer i armene skilles ved Doppler- effekten, da de har forskjellig hasmghet AST Melkeveien 15 5

6 AST Melkeveien 16 M83 i synlig lys. Spiralarmene markeres klart av O- og B- stjerner og HII- områder. M83 i 21 cm- stråling. Spiralarmene er mer utydelige og diffuse enn i bildet over. 17 AST Melkeveien 18 6

7 Sentralområdet i galaksen AST Melkeveien 19 Sentralområdet i større detalj 20 AST Melkeveien 21 7

8 Sort hull i sentrum av Melkeveien Massen Ml sentralobjektet er ca. 4.3 millioner solmasser. Kan ikke være større enn ca. 0.3 AU (44 milloner kilometer). Den eneste type objekt som er kompakt nok, er et sort hull! Hvordan ble det sorte hullet dannet? Alle galakser ser ut Ml å ha supermassive sorte hull i sentrum. Det forskes fremdeles på hvordan de ble dannet. En naturlig tanke er at utgangspunktet var et sort hull på solmasser som har vokst seg større ved å spise masse. Uiordring: Kvasarer viser at sorte hull med masser rundt 1 milliard solmasser fantes allerede da universet var ca. 1 milliard år gammelt. GalakMsk rotasjon Melkeveien roterer. Solas omløpsmd rundt Melkeveiens sentrum er 225 x 10 6 år som gir ~10 11 M sol innenfor en avstand av 26,000 lysår fra sentrum. Fra Keplers 3. lov har man a 3 /P 2 = M(a) hvor M(a) er massen innenfor avstand a fra senteret, målt i antall solmasser. Fordelingen av synlig masse med avstand fra galaksens sentrum, M(a), kan finnes fra stjernetellinger og masse- lysstyrke- relasjonen. 24 8

9 Rød kurve: Forventning basert på synlig masse. Blå kurve: FakMsk observert rotasjonskurve. 25 Foreløpig konklusjon på masseproblemet Vår galakse inneholder store mengder masse som ikke lyser mørk materie. 80% av massen som gir tyngdekrener er slik mørk materie. Bare 20% av massen finnes i form av stjerner og gass. Den mørke massen strekker seg lenger ut fra Melkeveiens sentrum enn den synlige massen. Galaksens totale masse er M sol mens antallet stjerner regnes Ml 2-4 x To typer kandidater for mørk masse Baryonisk masse: sorte hull, brune dvergstjerner, Jupiter- lignende fridsvevende planeter. Slike hypoteser kan sjekkes ved mikrolinsing. Ikke- baryonisk masse: nøytrinoer, WIMPs (Weakly InteracMng Massive ParMcles), axioner, 27 9

10 Hva er ikke- baryonisk masse - en ordforklaring Vanlig materie bygges opp av protoner og nøytroner. Disse er igjen baryoner bygget opp av tre kvarker. Ikke- baryonisk materie må være bygget opp av parmkler vi ennå ikke har påvist eksperimentelt. 28 MACHO 1 - mikrolinsing Man behøver et rikt stjernefelt, for eksempel den Store Magellanske Sky som her. 1 MACHO Massive Compact Halo Object 29 Mikrolinsing gir en sterk økning av lysstyrken når linsen når det beste fokus. Merk at det er et kortvarig fenomen, og sjeldent. Vanskelig å observere. Der er neppe mange nok brune dverger eller andre små himmellegemer til å svare for massen

11 Ingen av de kjente parmklene kan bygge opp all den mørke materien Axioner? 11

12 LUX: Ser eder mørk materie som treffer jorda Neste forelesning: Galakser og galaksehoper 12

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Sorte hull og galakser Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 1 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: ellip@ske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser av galakser: ellipaske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

Galakser, stjernehoper og avstander i universet

Galakser, stjernehoper og avstander i universet Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Innhold Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang AvstandssCgen Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit

AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit 1. Hvorfor har vi årstider på jorda? Lag gjerne en tegning for å illustrere din forklaring. Spiller endringer i avstanden mellom jorda og sola i løpet av året noen

Detaljer

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Supermassive sorte hull og galakser.margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Melkeveien er en spiralgalakse utbuling, skive, halo 200-400 milliarder stjerner støv, gass

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Leksjon 15: Galakser, stjernehoper og avstander i universet

Leksjon 15: Galakser, stjernehoper og avstander i universet Leksjon 15: Galakser, stjernehoper og avstander i universet 1.1 Andromeda galaksen og Kassiopeia Andromeda galaksen M31, vi ser også satellitt galaksene M21 og M110 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken

Detaljer

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

AST1010 Forlesning 14

AST1010 Forlesning 14 AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel :l død Innhold Interstellare skyer Stjernedannelse i kalde skyer. Veien :l hovedserien Tiden på hovedserien Livet eeer hovedserien for leee stjerner Livet

Detaljer

AST1010 Forlesning 14. Stjernenes liv fra fødsel til død

AST1010 Forlesning 14. Stjernenes liv fra fødsel til død AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel til død Innhold Interstellare skyer Stjernedannelse i kalde skyer. Veien til hovedserien Tiden på hovedserien Livet etter hovedserien for lette stjerner

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009

AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009 1 AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008

AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men

Detaljer

Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: Løsningsforslag. Oppgave 1

Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: Løsningsforslag. Oppgave 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST2110 Universet Eksamensdag: Fredag 9. juni 2006 Tid for eksamen: 09.00 12.00 Løsningsforslag Oppgave 1 Robertson-Walker metrikken

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er

Detaljer

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning

Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type

Detaljer

Stjernens livssyklus mandag 2. februar

Stjernens livssyklus mandag 2. februar Stjernens livssyklus 1 Stjernefødsel Materie er ujevnt fordelt, noen steder tykkere tåker. Gravitasjon tiltrekker, gasstrykk frastøter. Masse som faller frigjør potensiell energi, trykk og temperatur øker.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

Fasit for AST1010 høsten 2004.

Fasit for AST1010 høsten 2004. Fasit for AST1010 høsten 2004. 1. Hva er en astronomisk enhet (astronomical unit, AU) og hva brukes den til? En astronomisk enhet (astronomical unit - AU) svarer til middelavstanden mellom sola og jorda,

Detaljer

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO

FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai

Detaljer

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling

Detaljer

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?

LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjernedød i to varianter 10/13/15. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjernedød i to varianter 10/13/15. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type

Detaljer

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.

Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit. Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai 2006. Oppgavesett med fasit. 1. Enheter for avstander i universet: Hva forstår vi med en astronomisk enhet og hvordan defineres en parsec? Hvilke avstander

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 1a) Kuleformede stjernehoper (kulehoper) inneholder et stort antall stjerner, 10 4 til 10 6, som alle er gamle, opptil 12 milliarder år. De inneholder

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen?

AST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Side 1 AST1010 den kosmiske reisen 15 november 2005 1. Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Svar: Jordaksens presesjon er en langsom rotasjon av jordaksen rundt normalen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening

Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Galaksedannelse - og Universets utvikling Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Definisjoner Hva er en galakse? Forskjellige galaksetyper Hvordan er galaksene gruppert? Oppbygning av

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige

Detaljer

Hvorfor mørk materie er bare tull

Hvorfor mørk materie er bare tull Hvorfor mørk materie er bare tull En sammenligning av MOND og CDM Karsten Kvalsund 1 2 1 Institutt for fysikk NTNU 2 Trondheim Astronomiske Forening 28 oktober 2008 Kepler Kepler beskriver planetbanene

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning

Detaljer

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid:

Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid: Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53, mobil 90 07 51 72 Sensurfrist: Fredag 11. juni 2010

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter Solsystemet: Varierende reladve

Detaljer

Konstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven

Konstanter og formelsamling finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side en selve oppgaven UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 7. oktober 2008, 15.00 18.00 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 8 sider Konstanter og formelsamling

Detaljer

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.

Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen,

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Høsten 2011 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Hva denne forelesningen er. Hva denne forelesningen IKKE er Forelesning 22: Repetisjon

AST1010 En kosmisk reise. Hva denne forelesningen er. Hva denne forelesningen IKKE er Forelesning 22: Repetisjon AST1010 En kosmisk reise Forelesning 22: Repetisjon Hva denne forelesningen er En rask gjennomgang av hele pensum, i rekkefølge Lite detaljert (se de aktuelle forelesningene for detaljer) Et godt sted

Detaljer

Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006.

Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006. 1 Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006. Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Generelt Møtet ble holdt i Leirfossveien 27. Det var 20 personer til stede. Birger Andresen var møteleder for medlemsmøtet. Stein Ommund Wasbø var kjøkkensjef.

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011 1a) En kuleformet stjernehop kan inneholde fra ti tusen opp til flere millioner stjerner, innenfor et noenlunde kuleformet volum med radius på noen

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese)

Grunnstoffdannelse. (Nukleosyntese) Grunnstoffdannelse (Nukleosyntese) Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Litt grunnleggende kjemi Dannelsen av de første grunnstoffene Solas oppbygning og struktur Forbrenning i de lette

Detaljer

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død

AST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død AST1010 Forlesning 15 Stjernenes liv fra fødsel til død Hertzsprung-Russell-diagram Hovedserien: Fusjonerer H à He Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? Presisering: Luminositet = effekt Begge

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM 26.01.2010 FORORD En stjerne er ikke mer enn én liten prikk med lys på nattehimmelen for oss. Men som alt liv på jorden har faktisk stjernen også en fast prosess

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. Kapittel 10 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolui størrelsesklasse. Avstandsmodulen.

Detaljer

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)?

1. Hvordan definerer vi lengdeenheten parsek (parsec)? Hvilke avstander måles vanligvis i parsek eller megaparsek (Mpc - millioner parsek)? Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen Tidspunkt: 10 mai 2005 kl 09.00 (3 timer) Det anbefales å gi forholdsvis korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på himmelen Innhold 1 DE FIRE UTVIKLINGSTRINNENE...

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolul størrelsesklasse. Avstandsmodulen.

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 14. mai 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Solas overflate og atmosfære Kromosfæren er ikke en vertikalt ordnet lagdeling, men består

Detaljer