Er naturkonstantene konstante?
|
|
- Thomas Andersson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Er naturkonstantene konstante? Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 18. mars 2009
2 Er naturkonstantene konstante? 1. Unnskyld hva var spørsmålet? To eksempler: lyshastigheten, Newtons 2. lov 2. Enhetssystemet vårt: SI, også kalt MKSA 3. Finstrukturkonstanten Energiavhengighet Tidsvariasjon over et par år? Tidsvariasjon over milliarder av år?
3 Lyshastigheten i vakuum Er definert til c = m/s men betyr det at den er konstant? Lyshastigheten c opptrer i mer enn en rolle Den er en absolutt fartsgrense i universet, fordi energien til en partikkel med masse m og hastighet v er E = mc2 1 v2 c 2 Et foton kan ha lyshastigheten v = c fordi det har masse m = 0 Når v = 0, er c en omregningsfaktor mellom masse og energi: E = mc 2
4 Mange spørsmål Er lyshastigheten i vakuum eksakt lik den absolutte fartsgrensen? Er den konstant, eller varierer den med tid? sted? retning? hvordan lyskilden beveger seg? hvordan observatøren beveger seg? bølgelengden av lyset? (i så fall kaller vi det dispersjon) Michelson Morley-eksperimentet (1887) viste at lyshastigheten ikke avhenger av retningen (de observerte en lyskilde i ro) MEN: Det er lett å finne på bortforklaringer! Vi må bruke en meterstav for å måle lyshastigheten kanskje lengden av meterstaven varierer med retningen?
5 Et annet eksempel: Newtons 2. lov Kraft K er lik masse m ganger akselerasjon a: K = m a K kan måles med fjærvekt m måles med fjærvekt eller skålvekt a måles med meterstav og klokke Her kunne Newton ha innført en «treghetskonstant» T: Han valgte å definere T = 1 K = Tm a Men da har han definert T til å være konstant. Er det tillatt? Er det ikke et eksperimentelt spørsmål om T er konstant?
6 Sakens kjerne Fysikken er full av konstanter De fleste er usynlige, fordi vi har satt dem lik 1, eller lik 0 Den påstanden at en naturkonstant er konstant, er en vesentlig del av de naturlovene der konstanten opptrer Hvis det viser seg at naturkonstantene ikke er konstante, så må vi revidere naturlovene Da er 101 ute vi står på skjelvende grunn Og uante muligheter åpner seg!
7 SI-systemet MKSA = meter, kilogram, sekund, ampere 1 s = 1 sekund = svingninger av radiobølger i resonans med atomer av cesium m = 1 meter = 1/ av lengden som lyset beveger seg i vakuum på ett sekund 1 kg = 1 kilogram = massen av kilogramprototypen i Paris 1 A = 1 ampere = den elektriske strømmen i hver av to tynne, uendelig lange parallelle ledere i en meters avstand, i vakuum, når kraften på hver meter av hver leder er N Enheten for elektrisk ladning er C = coulomb = A s = ampere sekund
8 Kraft og energi Enheten for kraft er N = newton = kg m / s 2 i samsvar med Newtons 2. lov K = m a Arbeid er en form for energi, Derfor er enheten for energi arbeid = kraft vei J = joule = N m = newton meter = kg m 2 / s 2 i samsvar med Einsteins ligning E = mc 2
9 Newtons gravitasjonslov Tiltrekningskraften mellom to punktmasser m 1 og m 2 i avstand r er K = Gm 1m 2 r 2 der G er Newtons gravitasjonskonstant, G = 6, m 3 /(kg s 2 ) Den er faktisk ikke mer nøyaktig kjent! Kraftloven tilsvarer at de to punktmassene har en potensiell energi V = Gm 1m 2 r Minustegnet betyr at kraften er tiltrekkende (alle masser er positive)
10 Coulombs lov Kraften mellom to punktladninger q 1 og q 2 i avstand r er K = q 1q 2 4πɛ 0 r 2 der ɛ 0 er permittiviteten i vakuum, som har en definert verdi, ɛ 0 = 1 4π 10 7 (N/A 2 ) c 2 = 8, C 2 s 2 /(kg m 3 ) Kraftloven tilsvarer at den potensielle energien er V = q 1q 2 4πɛ 0 r Kraften er tiltrekkende mellom en positiv og en negativ ladning, frastøtende mellom to positive og mellom to negative ladninger
11 Kvantefysikk Frekvens er antall svingninger pr. tid, og enheten for frekvens er Hz = hertz = 1 / s Et system som svinger (oscillerer) med frekvens f, tar opp og gir fra seg energi i et helt antall energikvanter Et energikvant er der h er Plancks konstant, E = hf h = 6, J s Ofte har vi bruk for Plancks konstant dividert med 2π, så vi definerer = h 2π = 1, J s
12 Naturlige enheter Plancks konstant h (eller ) er en omregningsfaktor mellom frekvens og energi, eller mellom tid og energi Lyshastigheten c er en omregningsfaktor mellom masse og energi, eller mellom tid og lengde I partikkelfysikken brukes naturlige enheter, der omregningsfaktorene settes lik 1: c = m/s = 1 = 1, J s = 1 Av de tre enhetene m, kg og s blir det da bare en igjen
13 Planck-enheter I kosmologien er det praktisk å sette gravitasjonskonstanten lik 1, G = 6, m 3 /(kg s 2 ) = 1 Dermed har vi eliminert alle enhetene m, kg, s Det betyr at vi bruker Planck-enheter, nemlig: G Planck-lengden L P = c 3 = 1, m c Planck-massen m P = G = 2, kg G Planck-tiden t P = c 5 = 5, s
14 Elementærladningen Elektrisk ladning er kvantisert i enheter av elementærladningen e = 1, C Et proton har ladning e, et elektron har ladning e Kvantiseringen er svært nøyaktig, for eksempel: et nøytralt atom har nettoladning mindre enn e (i følge Piccard & Kessler 1925) En passende enhet for energi i partikkelfysikken er elektronvolt = ev = 1, J der V = volt er enheten for elektrisk potensial: coulomb volt = joule : C V = J
15 Er enheter og konstanter konstante? Enhver måling er en sammenligning av sammenlignbare størrelser Skal vi undersøke for eksempel om lyshastigheten er konstant, må vi ha en annen hastighet å sammenligne med Det har mening å spørre om en størrelse er konstant bare dersom den er et dimensjonsløst forhold mellom to størrelser Eksempel: { 1 år 365, 25 nå 1 døgn = 425 for 370 millioner år siden (geologer har telt årringer og døgnringer i veksten av fossile koraller) Er året blitt kortere eller døgnet lenger? Spørsmålet er meningsløst om vi ikke har en tredje klokke å sammenligne med
16 Finstrukturkonstanten α = e2 4πɛ 0 c = 1 137, Grovstrukturen i spektret fra et hydrogenatom: bølgelengden λ til en spektrallinje er gitt av formelen hc λ = E n+k E n, der n = 1, 2, 3,... og k = 1, 2, 3,... Kvantetallet n bestemmer omtrentlig et energinivå til atomet som E n = α2 2n 2 m ec 2 der m e er elektronmassen, og m e c 2 er hvileenergien til elektronet Så kommer alle korreksjonene til energien E n (finstrukturen)
17 Redusert masse Atomkjernen i hydrogenatomet (protonet) ligger ikke helt i ro Derfor må elektronmassen m e i energiformelen erstattes med den reduserte massen m = m e 1 + m e m p Hydrogenspektret avhenger av det dimensjonsløse forholdet mellom elektronmassen og protonmassen, m e m p = , For tyngre atomer er den tilsvarende korreksjonen enda mindre
18 Relativistisk finstruktur Hastigheten til elektronet i hydrogenatomet er ikke helt neglisjerbar sammenlignet med lyshastigheten, derfor kommer relativitetsteorien inn og gir små korreksjoner til energinivåene I stedet for Schrödinger-ligningen må vi ta i bruk Dirac-ligningen, den gir energinivåer E n,j = m e c α 2 (n δ j ) 2 som avhenger av to kvantetall, δ j = j ( j + 1 2) 2 α 2 n = 1, 2, 3,... og j = 1 2, 3 2, 5 2,..., n 1 2 j er den totale dreieimpulsen til elektronet, inkludert egenspinnet
19 Relativistisk finstruktur Dirac-formelen blir mer forståelig når vi rekkeutvikler etter potenser av finstrukturkonstanten α: ( E n,j = m e c 2 α2 2n 2 m ec 2 α4 n n 4 2j ) m e c Første ledd er hvileenergien til elektronet Andre ledd, med α 2, er den ikke-relativistiske bindingsenergien Tredje ledd, med α 4, er den relativistiske finstrukturen I tillegg har hydrogenspektret en hyperfinstruktur, som skyldes at protonet omgir seg med et magnetfelt. Hyperfinstrukturen til hydrogen er opphav til 21 cm radiobølger, som gjør det mulig å observere nøytralt hydrogen i verdensrommet
20 Er finstrukturkonstanten konstant? Mange har prøvd å gjette på eksakte matematiske formler James Gilson ga en formel i 2006, med to primtall a = 137 og b = 29: ( ) α = cos( π ) tan πab a 1 a π = 137, ab Den stemte bra med den eksperimentelle verdien i 2006: 1 = 137, (94) α (der tallet i parentes er usikkerheten i de to siste sifrene) Uheldigvis ble den eksperimentelle verdien senere korrigert til 1 = 137, (98) α
21 Er finstrukturkonstanten konstant? Nei, for den avhenger av energien, på grunn av vakuumpolarisasjon Og av avstanden mellom ladningene: Coulombs lov er ikke eksakt! Eksempel: i akseleratoren LEP i CERN (nå nedlagt til fordel for LHC) frontkolliderte elektroner mot positroner Bhabha-spredning er en prosess der elektronet og positronet kolliderer elastisk og forandrer retning med en vinkel θ Det utveksles et foton, γ, som har energi E γ og impuls p γ Vi definerer en negativ størrelse Q 2, kalt impulsoverføring, ved at Q 2 = E 2 γ c 2 p γ 2 = 2p 2 (1 cos θ) p er størrelsen av impulsen til hver av partiklene som kolliderer Finstrukturkonstanten avhenger av Q 2, og følgelig av θ Den verdien som er så nøyaktig målt, er ved Q 2 = 0
22 To CERN-eksperimenter: OPAL og L3
23
24
25
26 Er finstrukturkonstanten tidsavhengig? Det kan vi undersøke ved å sammenligne spektrallinjer, gjerne linjer fra flere forskjellige atomer Bølgelengden λ til en spektrallinje avhenger av α som 1 λ = Aα2 + Bα 4 Konstantene A og B karakteriserer den ene spektrallinjen, og kan beregnes teoretisk Når B 0, skyldes det den relativistiske finstrukturen Forholdet mellom bølgelengdene for to spektrallinjer avhenger av finstrukturkonstanten på en kjent måte, λ 2 = A 1 + B 1 α 2 λ 1 A 2 + B 2 α 2
27 Nøyaktig måling av frekvens (og bølgelengde) John Hall og Theodor Hänsch fikk Nobel-prisen i fysikk i 2005 (på deling med Roy Glauber) for å ha utviklet en teknikk der frekvensen av lys måles med ekstrem presisjon Idéen er, svært kort fortalt, å lage en frekvenskam (se figur): hvitt laserlys som består av hundretusenvis av spektrallinjer, hver med en nøyaktig definert frekvens, som så den ukjente frekvensen kan sammenlignes mot Figur fra årbok 2003, Max-Planck-Institutt for kvanteoptikk, Garching
28 Apparatur
29 Noen frekvenser Målt ved sammenligning av frekvenser, i forhold til hyperfinstrukturen i cesium, som definerer sekundet Tallene i parentes er usikkerheten i to siste (eller siste) siffer Atom Årstall Frekvens hertz H (46) (34) Ca (26) (8) Yb (6) (6) Hg (10) (11) Konklusjon: Ingen målbar tidsvariasjon
30 Varierer finstrukturkonstanten over lang tid? Vi observerer milliarder år gammelt lys fra kvasarer med absorpsjonslinjer fra forskjellige grunnstoffer Linjene skyldes gass-skyer som lyset har passert gjennom på vei hit Gass-skyene har forskjellig avstand og forskjellig rødforskyvning, men to linjer fra samme gass-sky har samme rødforskyvning, slik at rødforskyvningen forkortes bort når vi dividerer den ene bølgelengden på den andre Hvis forholdet mellom bølgelengdene var et annet for noen milliarder år siden enn det vi observerer i laboratoriet i dag, så må (?) det skyldes at finstrukturkonstanten har forandret verdi
31 Fra en artikkel av John K. Webb Physics World, April 2003, s. 33
32 Fra samme artikkel Hvordan noen spektrallinjer forandres hvis finstrukturkonstanten blir (mye!) mindre
33 Finstrukturkonstanten var litt mindre før (?) α α α(da) α(nå) = = ( 0, 54 ± 0, 12) 10 5 α(nå)
34 Finstrukturkonstanten var litt mindre før (?) Fra et foredrag av Michael Murphy
35 Oklo en merkelig historie I 1972 oppdaget den franske atomenergikommisjonen at uran fra Oklo i Gabon (i Vest-Afrika) inneholdt 0,717 % uran 235 Den normale verdien er (0,720 ± 0,001) % (resten er uran 238) Nærmere undersøkelser ga verdier ned mot halvparten av det normale Naturen bygde kjernefysiske reaktorer for 1,8 milliarder år siden I alt 16 reaktorsoner er identifisert i Oklo Den gangen var innholdet av uran 235 på 3 % (halveringstidene er 700 millioner år for 235 U og 4,5 milliarder år for 238 U) 3 % passer akkurat for en reaktor med vann som moderator
36 Oklo en enda merkeligere historie I 1976 fant Alexander Shlyakhter ut at Oklo-reaktoren gir en test på om finstrukturkonstanten hadde samme verdi dengang som nå Grunnstoffet samarium, atomnummer 62, har mange isotoper Malmen fra Oklo er fattig på isotopen samarium 149, andelen er 45 ganger mindre enn normalt, fordi nøytroner fra kjernereaksjonene omdannet samarium 149 til samarium 150 Nøytroninnfanging i samarium 149 er spesielt effektiv på grunn av en resonanstilstand i kjernen, og resonansenergien er kritisk avhengig av finstrukturkonstanten I følge Shlyakhters analyse (og senere analyser) betyr det at den relative forandringen i verdien av finstrukturkonstanten er α α = ( 0, 8 ± 1, 0) 10 8
37 Kort oppsummering Mange har prøvd på å observere tidsvariasjon av naturkonstanter For eksempel finstrukturkonstanten, eller masseforholdet mellom elektronet og protonet Noen mener å ha observert tidsvariasjoner, men ingen slike observasjoner er ennå alminnelig akseptert Observasjonene av spektra fra kvasarer, som tyder på at finstrukturkonstanten kan ha forandret seg siden det tidlige universet, er det nærmeste vi har kommet, så langt
FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2
FYS2140 Kvantefysikk, Løsningsforslag for Oblig 2 12. februar 2018 Her finner dere løsningsforslag for Oblig 2 som bestod av Oppgave 2.6, 2.10 og 3.4 fra Kompendiet. Til slutt finner dere også løsningen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerEksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Fredag 30. mai 2008 Tid: a 0 = 4πǫ 0 h 2 /(e 2 m e ) = 5, m
Side av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53 (mobil 90 07 5 7 Sensurfrist: Fredag 0 juni 008 Eksamen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerKreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten
Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et
DetaljerElektrisk og Magnetisk felt
Elektrisk og Magnetisk felt Kjetil Liestøl Nielsen 1 Emner for i dag Coulombs lov Elektrisk felt Ladet partikkel i elektrisk felt Magnetisk felt Magnetisk kraft på elektrisk eladninger Elektromagnetiske
DetaljerSenter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus
proton Senter for Nukleærmedisin/PET Haukeland Universitetssykehus nøytron Anriket oksygen (O-18) i vann Fysiker Odd Harald Odland (Dr. Scient. kjernefysikk, UiB, 2000) Radioaktivt fluor PET/CT scanner
DetaljerLøsningsforslag til øving 12
FY1001/TFY4145 Mekanisk fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 014. Løsningsforslag til øving 1 Oppgave 1 a) I følge Galileo: (S = Sam, S = Siv, T = Toget) I følge Einstein: Dermed: Her har vi brukt
DetaljerNTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning
NTNU Fakultet for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005 Emnenavn: Naturfag 2 5-10, emne 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 20. mai 2016 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer: (navn og telefonnr
DetaljerFysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste
DetaljerLøsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt.
Lørdagsverksted i fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 27. Veiledning: 29. september kl 12:15 15:. Løsningsforslag til øving 4: Coulombs lov. Elektrisk felt. Magnetfelt. Oppgave 1 a) C. Elektrisk
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerEksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010
NTNU Institutt for Fysikk Eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Torsdag 3. juni 2010 Kontakt under eksamen: Tor Nordam Telefon: 47022879 / 73593648 Eksamenstid: 4 timer (09.00-13.00) Hjelpemidler: Tabeller
DetaljerTheory Norwegian (Norway)
Q3-1 Large Hadron Collider (10 poeng) Vær vennlig å lese de generelle instruksjonene i den separate konvolutten før du begynner på denne oppgaven. I denne oppgaven blir fysikken ved partikkelakseleratoren
DetaljerEksamen i fag FY1004 Innføring i kvantemekanikk Tirsdag 22. mai 2007 Tid:
Side 1 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53 (mobil 90 07 51 72) Sensurfrist: Tirsdag 12. juni 2007
DetaljerEksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 10. mai 2004, kl. 14.00-17.00 (3 timer)
1 NORGES LANDBRUKSHØGSKOLE Institutt for matematiske realfag og teknologi Eksamen i: FYS145 - Kvantefysikk og relativitetsteori Eksamensdag: Mandag 1. mai 24, kl. 14.-17. (3 timer) Tillatte hjelpemidler:
DetaljerHiggspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?
Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015
Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en
DetaljerFjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd med dempningskoeffisient b til en harmonisk oscillator.
Oppgave 1 a) Ei ideell fjær har fjærkonstant k = 2.60 10 3 [N/m]. Finn hvilken kraft en må bruke for å trykke sammen denne fjæra 0.15 [m]. Fjæra i a) kobles sammen med massen m = 100 [kg] og et dempeledd
DetaljerDen franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov.
4.5 KREFTER I ET ELEKTRISK FELT ELEKTRISK FELT - COLOMBS LOV Den franske fysikeren Charles de Columb er opphavet til Colombs lov. Kraften mellom to punktladninger er proporsjonal med produktet av kulenes
DetaljerOskar Klein og den femte dimensjon
Oskar Klein og den femte dimensjon Finn Ravndal Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo. Abstract Etter en kort oppsummering av det vitenskapelige liv til Oskar Klein, blir en mer detaljert utledning av
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3
FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2 Sindre Rannem Bilden, Gruppe 3 6. februar 2015 Obliger i FYS2140 merkes med navn og gruppenummer! Denne obligen har oppgaver som tar for seg fotoelektrisk eekt, Comptonspredning
DetaljerMandag 04.09.06. Institutt for fysikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefysikk Høsten 2006, uke 36
Institutt for fsikk, NTNU TFY4160/FY1002: Bølgefsikk Høsten 2006, uke 36 Mandag 04.09.06 Del II: BØLGER Innledning Bølger er forplantning av svingninger. Når en bølge forplanter seg i et materielt medium,
DetaljerEksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2
Institutt for grunnskolelærerutdanning 5-10 og bachelor i tegnspråk og tolking Eksamensoppgave i LGU53005 Naturfag 2 (5-10) emne 2 Faglig kontakt under eksamen: Rodrigo de Miguel (93805362), Jan Tore Malmo
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Viktig detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2
Detaljer( ) Masse-energiekvivalens
Masse-energiekvivalens NAROM I klassisk mekanikk er det en forutsetning at massen ikke endrer seg i fysiske prosesser. Når vi varmer opp 1 kg vann i en lukket beholder så forutsetter vi at det er fortsatt
DetaljerLøsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013
Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 013 Oppgave 1 a) I ligningen for hyostatisk likevekt er P trykket, M(r) massen innenfor en avstand r fra sentrum og ρ(r) er tettheten i en avstand
DetaljerLHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?
LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerEksamen i fag FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Tid:
Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 73 59 36 53, mobil 90 07 51 72 Sensurfrist: Fredag 11. juni 2010
DetaljerKrefter, Newtons lover, dreiemoment
Krefter, Newtons lover, dreiemoment Tor Nordam 13. september 2007 Krefter er vektorer En ting som beveger seg har en hastighet. Hastighet er en vektor, som vi vanligvis skriver v. Hastighetsvektoren har
DetaljerHØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning
HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emnekode(r): LGU53005-A (Utsatt) Emnenavn: Naturfag 2, EMNE 2 Studiepoeng: 15 Eksamensdato: 13.05.2015 Varighet/Timer: Målform: Kontaktperson/faglærer:
Detaljer1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene
Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...
DetaljerFYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2. Lars Kristian Henriksen Gruppe 3
FYS2140 Kvantefysikk, Oblig 2 Lars Kristian Henriksen Gruppe 3 6. februar 2015 Obliger i FYS2140 merkes med navn og gruppenummer! Denne obligen har oppgaver som tar for seg fotoelektrisk effekt, Comptonspredning
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert
DetaljerMAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN
Institutt for fysikk, NTNU 5. april 2005 FY003/TFY455 Elektromagnetisme MAGNETFELT OG MAGNETISME SOM RELATIVISTISK FENOMEN (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen) Utgangspunkt: Anta at i kjenner til
DetaljerVELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO
VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO SOSIALE MEDIA facebook/fysikk fysikkunioslo @fysikkunioslo Fysikk_UniOslo INTRODUKSJON TIL PARTIKKELFYSIKK INTERNATIONAL
DetaljerOppgave 1. Svaralternativer. Oppgave 2. Svaralternativer
Oppgave 1 To biljardkuler med samme masse m kolliderer elastisk. Den ene kulen er blå og ligger i ro før kollisjonen, den andre er rød og beveger seg med en fart v 0,r = 5 m s mot sentrum av den blå kula
DetaljerMasterclass i partikkelfysikk
Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til
DetaljerEirik Gramstad (UiO) 2
Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan
DetaljerLøsningsforslag til oppgavene 1 8 fra spesiell relativitetsteori.
FY100/TFY4160 Bølgefysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Desember 008. Løsningsforslag til oppgavene 1 8 fra spesiell relativitetsteori. Oppgave 1 Vi lar x 1 = x være posisjonen for hendelsene i inertialsystemet
DetaljerNaturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10
Individuell skriftlig eksamen i Naturfag 2 Fysikk og teknologi, 4NA220R510 2R 5-10 ORDINÆR EKSAMEN 13.12.2010. Sensur faller innen 06.01.2011. BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag
DetaljerFlervalgsoppgaver. Gruppeøving 1 Elektrisitet og magnetisme
Gruppeøving Elektrisitet og magnetisme Flervalgsoppgaver Ei svært tynn sirkulær skive av kobber har radius R = 000 m og tykkelse d = 00 mm Hva er total masse? A 0560 kg B 0580 kg C 0630 kg D 0650 kg E
DetaljerCERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55
DetaljerOm flo og fjære og kunsten å veie Månen
Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover OpJkk: Refleksjon, brytning og diffraksjon RelaJvitetsteori, spesiell
DetaljerKONTIUNASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ide 1 av 7 Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk Institutt for fysikalsk elektronikk Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt under eksamen:
DetaljerLøsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel 11
Løsningsforslag for øvningsoppgaver: Kapittel Jon Walter Lundberg 07.04.205 Viktige formler: N øytrontall = N ukleontall P rotontall E = mc 2 A = N t A = A 0 ( 2 ) t t /2 N = N 0 ( 2 ) t t /2 Konstanter:
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,
I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big
DetaljerEnkel introduksjon til kvantemekanikken
Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks
DetaljerD i e l e ktri ku m (i s o l a s j o n s s to ff) L a d n i n g i e t e l e ktri s k fe l t. E l e ktri s ke fe l tl i n j e r
1 4.1 FELTVIRKNINGER I ET ELEKTRISK FELT Mellom to ledere eller to plater med forskjellig potensial vil det virke krefter. Når ladningen i platene eller lederne er forskjellige vil platene tiltrekke hverandre
DetaljerKONTIUNASJONSEKSAMEN I EMNE TFE 4120 ELEKTROMAGNETISME
NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ide 1 av 7 Fakultet for informatikk, matematikk og elektroteknikk Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Bokmål/Nynorsk Faglig/fagleg kontakt
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerKapittel 21 Kjernekjemi
Kapittel 21 Kjernekjemi 1. Radioaktivitet 2. Ulike typer radioaktivitet (i) alfa, α (ii) beta, β (iii) gamma, γ (iv) positron (v) elektron innfangning (vi) avgivelse av nøytron 3. Radioaktiv spaltingsserie
DetaljerFysikk 3FY AA6227. (ny læreplan) Elever og privatister. 28. mai 1999
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 (ny læreplan) Elever og privatister 28. mai 1999 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene
DetaljerTFY4104 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 2015. Øving 11. Veiledning: 9. - 13. november.
TFY0 Fysikk. Institutt for fysikk, NTNU. Høsten 05. Øving. Veiledning: 9. -. november. Opplysninger: Noe av dette kan du få bruk for: /πε 0 = 9 0 9 Nm /, e =.6 0 9, m e = 9. 0 kg, m p =.67 0 7 kg, g =
DetaljerLøsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010
Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning
DetaljerIntroduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes
Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Institutt for teoretisk astrofysikk Nær Solliplass Blindern Harestua Opprettet i 1934 av professor Svein Rosseland
DetaljerEKSAMEN I FAG SIF4065 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap og teknologi 13. august 2002 Tid:
Side 1 av 5 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Ola Hunderi Tlf.: 93411 EKSAMEN I FAG SIF465 ATOM- OG MOLEKYLFYSIKK Fakultet for naturvitenskap
DetaljerAtommodeller i et historisk perspektiv
Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Innhold Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang AvstandssCgen Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman
DetaljerERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff. Innholdsfortegnelse
ERGO Fysikk. 3FY. AA (Reform 94) - 8. Relativitetsteori - 8.4 Tid - Fagstoff Innholdsfortegnelse Tvillingparadokset-8.4 2 Simulering Relativitetsteori 3 Veiledning til simulering Relativitetsteori 4 Oppgavetekst
DetaljerLøsningsforslag. for. eksamen. fysikk forkurs. 3 juni 2002
Løsningsforslag for eksamen fysikk forkurs juni 00 Løsningsforslag eksamen forkurs juni 00 Oppgave 1 1 7 a) Kinetisk energi Ek = mv, v er farten i m/s. Vi får v= m/s= 0m/s, 6 1 1 6 slik at Ek = mv = 900kg
DetaljerFLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK
FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)
DetaljerDe vikagste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:
DetaljerMidtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober :15 16:00
NTNU Side 1 av 6 Institutt for fysikk Midtsemesterprøve i FY3403 PARTIKKELFYSIKK Onsdag 22. oktober 2008 14:15 16:00 Tillatte hjelpemidler: Vanlig kalkulator Husk å skrive studentnummeret ditt på hvert
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerMÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON
1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket
DetaljerLøsningsforslag til eksamen i FY8401/FY8410/VUF4001 IONISERENDE STRÅLINGS VEKSELVIRKNING MED MATERIE Onsdag 15. desember 2004
NTNU Side 1 av 6 Institutt for fysikk Løsningsforslag til eksamen i FY8401/FY8410/VUF4001 IONISERENDE STRÅLINGS VEKSELVIRKNING MED MATERIE Onsdag 15. desember 2004 Dette løsningsforslaget er på 6 sider.
DetaljerFYS 2150.ØVELSE 17 BRAGGDIFFRAKSJON
FYS 2150.ØVELSE 17 BRAGGDIFFRAKSJON Fysisk institutt, UiO 17.1 Røntgenstråling 17.1.1 Bremsestråling og karakteristisk stråling Røntgenstråling er elektromagnetisk stråling med bølgelengde i området 10
DetaljerKontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk
Side 1 av 10 Bokmål Institutt for fysikk Kontinuasjonseksamensoppgave i TFY4120 Fysikk Faglig kontakt under eksamen: Ragnvald Mathiesen Tlf.: 97692132 Eksamensdato: 13.08.2014 Eksamenstid (fra-til): 09:00-13:00
DetaljerFYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014
FYS-MEK 1110 Løsningsforslag Eksamen Vår 2014 Oppgave 1 (4 poeng) Forklar hvorfor Charles Blondin tok med seg en lang og fleksibel stang når han balanserte på stram line over Niagara fossen i 1859. Han
DetaljerLøsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011
NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 011 Oppgave 1 a) Figur A. Tyngdeakselerasjonen er konstant, altså den endrer seg ikke med tiden. b) Vi finner farten
DetaljerBESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL
Labratorieøvelse i FYSIKK Høst 1994 Institutt for fysisk, NTH BESTEMMELSE AV TYNGDENS AKSELERASJON VED FYSISK PENDEL av Ola Olsen En lett revidert og anonymisert versjon til eksempel for skriving av lab.-rapport
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Temaer Mørk energi Inflasjon Hvordan startet det hele? Universet akselerer Ytterligere evidens for mørk energi fra avansert matematikk 1 0.32
DetaljerEksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag 20. mai 2009 Tid:
Side 1 av 6 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for fysikk Faglig kontakt under eksamen: Navn: Jan Myrheim Telefon: 93653, mobil 90 07 51 72 Eksamen i fag FY2450 Astrofysikk Onsdag
DetaljerLHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?
LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?
DetaljerVAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden er full av noe.
URVAKUUM OG SKAPELSEN KAN BIG BANG HISTORIEN PRØVES EKSPERIMENTELT? VAKUUM: INGENTING? GAMLE GREKERE: INTET finnes ikke fordi verden må forklares. INTET kan ikke forklares. Heller er det slik at verden
DetaljerKONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE TFY 4102 FYSIKK
BOKMÅL NORGES TEKNISK-NATURVITENSKAPELIGE UNIVERSITET INSTITUTT FOR FYSIKK Faglig kontakt under eksamen: Magnus Borstad Lilledahl Telefon: 73591873 (kontor) 92851014 (mobil) KONTINUASJONSEKSAMEN I EMNE
DetaljerSpesiell relativitetsteori
Spesiell relativitetsteori 13.05.015 FYS-MEK 1110 13.05.015 1 Spesiell relativitetsteori Einsteins mirakelår 1905 6 år gammel patentbehandler ved det sveitsiske patentbyrået i Bern i 1905 publiserte han
DetaljerEksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger
Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger 1a) Hva er det som begrenser vinkeloppløsningen i et teleskop? Forklar kort hvorfor. Vinkeloppløsningen begrenses av diameteren
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1001 Eksamensdag: 12. juni 2019 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Kosmologi, del 2 https://www.youtube.com/watch? v=xbr4gkrny04 1 Ca. 68% frastøtende energi Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner
DetaljerLøsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX Privatister 3. mai 2005. eksamensoppgaver.org
Løsningsforslag AA6526 Matematikk 3MX Privatister 3. mai 2005 eksamensoppgaver.org eksamensoppgaver.org 2 Om løsningsforslaget Løsningsforslaget for matematikk eksamen i 3MX er gratis, og det er lastet
DetaljerTFY4215_S2018_Forside
Kandidat I Tilkoblet TFY4215_S2018_Forside Institutt for fysikk ksamensoppgave i TFY4215 Innføring i kvantefysikk Faglig kontakt under eksamen: Jon ndreas Støvneng Tlf.: 45 45 55 33 ksamensdato: 6. august
DetaljerFysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)
Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...
DetaljerMandag Institutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12
nstitutt for fysikk, NTNU TFY4155/FY1003: Elektrisitet og magnetisme Vår 2007, uke12 Mandag 19.03.07 Likestrømkretser [FGT 27; YF 26; TM 25; AF 24.7; LHL 22] Eksempel: lommelykt + a d b c + m Likespenningskilde
DetaljerNotat 3: Magnetfelt og magnetisme som relativistisk fenomen (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen)
nst. for fysikk 202 TY455/Y003 Elektr. & magnetisme Notat 3: Magnetfelt og magnetisme som relatiistisk fenomen (orienteringsstoff; ikke pensum til eksamen) Utgangspunkt: Anta at i kjenner til Coulombs
DetaljerKapittel 2. Tall på standardform
Kapittel 2. Tall på standardform Standardform er en metode som er nyttig for raskt å kunne skrive tall som er mye større enn 1 eller mye mindre enn 1. Du må kunne potensregning for å forstå regning med
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 12. juni 2017 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).
DetaljerNorges Informasjonstekonlogiske Høgskole
Oppgavesettet består av 10 (ti) sider. Norges Informasjonstekonlogiske Høgskole RF3100 Matematikk og fysikk Side 1 av 10 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator, vedlagt formelark Varighet: 3 timer Dato: 11.desember
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerTokamakreaktoren JET.
Fusjon Problemstilling: «Hvor er vi i dag og er det reelt å se for seg en fremtid hvor fusjonsreaktorer står for en betydelig del av vår energiproduksjon?» Grunnleggende Teori Som i all kjent atom kraft,
DetaljerLøsningsforslag Fysikk 2 V2016
Løsningsforslag Fysikk, Vår 016 Løsningsforslag Fysikk V016 Oppgave Svar Forklaring a) B Faradays induksjonslov: ε = Φ, so gir at Φ = ε t t Det betyr at Φ åles i V s b) D L in = 0,99 10 = 9,9 L aks = 1,04
Detaljer