Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre. Gaute T.
|
|
- Monika Lauritzen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Landskonferansen om fysikkundervisning, Gol, Hva er fysikk? Fysikk som fag og forskningsfelt i det 21. århundre Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no, 1
2 Bok nr. 24 i Universitetsforlagets hva er -serie Naturens kode, Gyldendal Akademisk,
3 Fysikkens erkjennelsesrom 3
4 Fysikkens Fysikkens erkjennelsesrom for 100 år r siden 4
5 Fysikkens erkjennelsesrom Large Hadron Collider (LHC) 5
6 6
7 20. århundre: Naturens kode avdekket MAXWELLS LIGN. MATEMATISKE NATURLOVER SCHRÖDINGERLIGN. 7
8 Status av forståelse per år r 2000 Hvordan koder DNA for et dyr/en plante? Hvordan tenker vi? KOMPLEKSITET År 1900 Pers hotell 8
9 Hvorfor -kjede 9
10 Én n felles naturvitenskap BIOLOGI FYSIKK KJEMI BIOLOGI FYSIKK KJEMI 1925 h STANDARD- TEORIEN I PARTIKKEL- FYSIKK EINSTEIN S GENERELLE RELATIVITETS- TEORI STRENGTEORI (??) 10
11 Hva er fysikk? Alternativ 1: Fysikk er læren om stoff og krefter Alternativ 2: Fysikk er det som fysikere gjør! NÅ OGSÅ: Alternativ 3: Fysikk er forskning på naturen med tanke på utvikling av matematiske modeller 11
12 Galileo Galilei ( ): Matematikk er naturens språk Reidun Renstrøm: Fysikkens historie 12
13 Isaac Newton ( ): fant den første matematiske loven for en fysisk kraft [gravitasjonskraften] fant også den første mekanikken [hvordan beveger legemer seg når det virker krefter på dem] 13
14 Strukturen til naturens matematisk kode KRAFT Gravitasjonskraft Elektromagnetisk kraft Sterk kjernekraft Svak kjernekraft MEKANIKK Klassisk mekanikk (Newton) [til vanlig bruk] Relativistisk mekanikk (Einstein) [når ting går fort] Kvantemekanikk [når ting er små] Relativistisk kvantemekanikk [når ting er små og raske] 14
15 Verden består r av atomer 100 år siden: Ingen anelse av hva atomer består av Nå: - Atomer svært godt forstått - Atomære systemer kan skreddersys; Ingeniører har 100 forskjellige legoklosser å lage duppeditter med Xenon-atomer på nikkel-overflate 15
16 Periodisk system Omtrent 100 forskjellige atomtyper ( grunnstoffer ) Grunnstoff 103: Lawrencium Ernest O. Lawrence 16
17 Einstein oppdager atomer (1905) Brownske bevegelser 1/50 millimeter 17
18 Atomer på overflaten av en silisumkrystall 18
19 Naturens minste byggesteiner I dag: Standardmodellen forklarer (nesten) alle eksperimentelle observasjoner + 3 fundamentale krefter Menneskehetens største kulturelle prestasjon!? 19
20 Forskningfront 1: Mikrokosmos Standardmodellen forventet å være ufullstendig når mindre dimensjoner/ større energier studeres Large Hadron Collider (LHC) på CERN på lufta høsten 2008 VIKTIGE SPØRSMÅL: Finner en Higgs-bosonet? Finner en supersymmetriske partikler? Finnes det én urkraft? Består naturen av ørsmå strenger? 20
21 Forskningsfront 2: Makrokosmos ( fysikkens skapelsesberetning ) 96% av energien i universet er mørk materie og mørk masse. Hva er dette? 21
22 Forskningsfront 3: Fler er annerledes En gass kan beskrives på to detaljnivå: (i) mikroskopisk (molekylmasse, fart, posisjon, ); Newtons mekanikk, ~10 23 variable (ii) makroskopisk (trykk, temperatur, volum, ); termodynamikk, ~5 variable Umulig å gjøre numeriske beregninger med ~10 23 variable! Selv om vi kunne, ville det være umulig å forstå resultatene! Tilnærmede makroskopiske modeller må til! For gasser er beskrivelsene på mikro- og makronivåer solid sammenkoblet: statistisk fysikk 22 Ludwig Boltzmann
23 Kvantemekanikk Utviklet i miljøet rundt Niels Bohr i København [blant annet] Matematisk beskrivelse (som brukes i dag): Schrödingerligningen, 1925 Utviklet for atomer; beskriver (i prinsipp) også molekyler, metaller, planter, dyr Knyttet kjemi og fysikk sammen 23
24 Kvanteteorien for faste stoffer 1947: Første transistor (i germanium) 1958: Integrert krets i silisium (åpnet for billig masseprodusering) 24
25 Moores lov Gordon Moore (1965): Antall transistorer per cm 2 på en silisiumbrikke vil dobles hvert år ( Riktig svar: 18 måneder) 25
26 Kompleksitet Naturen fremviser mange kompliserte mønstre Hvem/hva er arkitekten? 26
27 Enkle regler kan være nok! 27
28 Liv og bevissthet Viktig klasse av komplekse systemer: Levende systemer 1. Hvordan oppstod liv? 2. Hvordan koder DNA for utseende/oppførsel til en bakterie, et dyr eller en plante? 3. Hvordan tenker man? 4. Hvordan kan en gruppe atomer bli bevisst seg selv? 28
29 Bok: Critical problems in physics KOMPLEKSITET SAMMENFILT. MAKROKOSMOS MIKROKOSMOS INNHOLD 1. Introduction 2. Non-equilibrium physics 3. Dynamics, computation and neurobiology 4. Emergence and evolution of patterns 5. High-temperature superconductors 6. The on-going revolution in medical imaging 7. Cosmological challenges for the 21st century 8. Gravitation and experiment 9. Gravitational waves 10. Neutrino oscillations 11. The Tevatron 12. High energy colliders 13. Vistas in theoretical physics 14. The future of particle physics as a natural science 29
30 Avbildning av hjerneaktivitet Hjernestruktur: MRI Hjerneaktivitet: MEG/ EEG elektrisk akt. PET metabolsk akt. fmri hemodynamikk 30
31 Einsteins hjerne Normal hjerne Einsteins hjerne 31
32 Fysikk er forskning på naturen med tanke på utvikling av matematiske modeller meter millimeter mikrometer nanometer 32
33 End of Science Kristoffer Gjøtterud 33
34 Datakverning 34
35 SLUTT 35
Biologi, kjemi, fysikk samme sak, ulik tilnærming?
Faglig-pedagogisk dag, UMB, 05.01.09 Biologi, kjemi, fysikk samme sak, ulik tilnærming? Gaute T. Einevoll Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), Ås Gaute.Einevoll@umb.no, http://arken.umb.no/~gautei
DetaljerFysikk 50 år frem i tid
Jubileumsmiddag, 15.11.2003 Fysikk 50 år frem i tid Gaute T. Einevoll Norges landbrukshøgskole Fysikkens handlingsrom 20. århundre: Naturlover avdekket Analyse vs. syntese 1900: Mye indirekte bevis for
DetaljerBio- og nevroteknologi i 2040
Risiko2040, 27.01.14 Bio- og nevroteknologi i 2040 Gaute T. Einevoll Norges miljø- og biovitenskapelige universitet http://compneuro.umb.no/ 1 Muliggjørende ( enabling ) teknologier Bioteknologi avlesning
DetaljerUniversitetet i Stavanger, 12.11.09
Universitetet i Stavanger, 12.11.09 Fysikk i hjernen: Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi & Center for Integrative Genetics (CIGENE) Universitetet
DetaljerInstitutt for matematiske realfag og teknologi
Energinettverket, Jægtvolden, 08.09.11 Fysikk som kulturbærer: Hva alle bør vite om fysikk Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås
DetaljerFysikkforeningen, Univ i Oslo, 14.04.10
Fysikkforeningen, Univ i Oslo, 14.04.10 Fysikk i hjernen: Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås
DetaljerEksperimentell partikkelfysikk. Kontakt :
Eksperimentell partikkelfysikk Kontakt : alex.read@fys.uio.no farid.ould-saada@fys.uio.no Eksperimentell partikkelfysikk Hva er verden laget av, og hva holder den sammen? Studier av naturens minste byggesteiner
DetaljerVELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO
VELKOMMEN TIL INTERNATIONAL MASTERCLASSES 2017 FYSISK INSTITUTT, UNIVERSITETET I OSLO SOSIALE MEDIA facebook/fysikk fysikkunioslo @fysikkunioslo Fysikk_UniOslo INTRODUKSJON TIL PARTIKKELFYSIKK INTERNATIONAL
DetaljerEirik Gramstad (UiO) 2
Program 2 PARTIKKELFYSIKK Læren om universets minste byggesteiner 3 Vi skal lære om partikkelfysikk og hvordan vi kan forstå universet basert på helt fundamentale byggesteiner med ny kunnskap om hvordan
DetaljerLHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN?
LHC sesong 2 er i gang. Hva er det neste store for CERN? Etterutdanningskurs 20. november 2015 Fysisk institutt Post Doc i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerSuperstrenger. Teorigruppa, Fysisk institutt
Superstrenger Håkon Enger 14. november 2005 1 Superstrenger Håkon Enger Teorigruppa, Fysisk institutt Innhold Hva er strengteori? Problemer med moderne fysikk Historisk oversikt Mer om strenger Supersymmetri
DetaljerLHC girer opp er det noe mørk materie i sikte?
LHC girer opp er det noe mørk materie i sikte? Faglig pedagogisk dag 29. oktober 2015 Oversikt Partikkelfysikkteori Standardmodellen Mørk materie Mørk materie og partikkelfysikk Hvordan se etter mørk materie?
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2008 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn: Heisenberg
DetaljerAtomfysikk og kausallov
Werner Heisenberg: (1901-1976) Atomfysikk og kausallov Foredrag i Sveits 12. 2. 1952 Gjennomgang av originalartikkel oktober 2007 for ExPhil ved UiO Arnt Inge Vistnes http://folk.uio.no/arntvi/ Bakgrunn:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerCERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2008 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger sept/okt
DetaljerKan vi regne ut hvordan vi tenker?
Jægtvolden, 08.09.11 Kan vi regne ut hvordan vi tenker? Gaute T. Einevoll Institutt for matematiske realfag og teknologi Universitetet for miljø- og biovitenskap, Ås Gaute.Einevoll@umb.no http://compneuro.umb.no/
DetaljerEgil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,
I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big
DetaljerMasterclass i partikkelfysikk
Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til
DetaljerSiste resultater fra ATLAS Higgs søk
Siste resultater fra ATLAS Higgs søk Figure 1 Kandidat til Higgs-boson henfall til fire elektroner observert av ATLAS i 2012 4. juli 2012, gav ATLAS eksperimentet en forhåndsvisning av oppdaterte resultater
DetaljerTrygve Helgaker. 31 januar 2018
Trygve Helgaker Senter for grunnforskning Det Norske Videnskaps-Akademi Hylleraas Centre for Quantum Molecular Sciences Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo 31 januar 2018 Kjemi Kjemi er læren om stoffer
DetaljerHiggspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN?
Higgspartikkelen er funnet, hva blir det neste store for CERN? Skolepresentasjon 5 mars 2014 Fysisk institutt Ph.D i partikkelfysikk Hvordan er naturen skrudd sammen? 18 elementærpartikler elementære;
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerHva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt?
Hva har LHC lært oss om partikkelfysikk så langt? Etterutdanningskurs for lærere 4. november 2011 Oversikt Partikkelfysikkteori - Standardmodellen Hva er det som ikke beskrives/forklares av Standardmodellen?
DetaljerInnsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
1: Utforskingen av vår verden Figur side 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden
DetaljerAtommodeller i et historisk perspektiv
Demokrit -470 til -360 Dalton 1776-1844 Rutherford 1871-1937 Bohr 1885-1962 Schrödinger 1887-1961 Atommodeller i et historisk perspektiv Bjørn Pedersen Kjemisk institutt, UiO 31 mai 2007 1 Eleven skal
DetaljerTFY4115 Fysikk. Emneoversyn: Mekanikk ( 50 %) Newtons lover Energi, bevegelsesmengde, kollisjoner Rotasjon, spinn Statisk likevekt Svingninger
TFY4115 Fysikk Emneoversyn: Mekanikk ( 50 %) Newtons lover Energi, bevegelsesmengde, kollisjoner Rotasjon, spinn Statisk likevekt Svingninger Termodynamikk ( 50 %): Def. Temperatur og varme. Termodynamikkens
DetaljerLæreplan i fysikk 1. Formål
Læreplan i fysikk 1 185 Læreplan i fysikk 1 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet med hjemmel
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerKan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving?
Gjør dette hjemme 6 #8 Kan vi forutse en pendels bevegelse, før vi har satt den i sving? Skrevet av: Kristian Sørnes Dette eksperimentet ser på hvordan man finner en matematisk formel fra et eksperiment,
DetaljerFysikk og virkelighetsoppfatning
Fysikk og virkelighetsoppfatning Ex.Phil. forelesninger høsten 2007 Arnt Inge Vistnes a.i.vistnes@fys.uio.no http://folk.uio.no/arntvi/ MERK: Denne filen gir bare et rammeverk for mine forelesninger oktober
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerIntroduksjon til partikkelfysikk. Trygve Buanes
Introduksjon til partikkelfysikk Trygve Buanes Tidlighistorie Fundamentale byggestener gjennom historien De første partiklene 1897 Thomson oppdager elektronet 1919 Rutherford oppdager protonet 1929 Skobeltsyn
DetaljerKreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten
Kreftenes opprinnelse i rommet (Naturkreftenes prinsipp) Frode Bukten Dette er en tese som handler om egenskaper ved rommet og hvilken betydning disse har for at naturkreftene er slik vi kjenner dem. Et
DetaljerNATURENS KODE INTRODUKSJON TIL BOKA
NATURENS KODE INTRODUKSJON TIL BOKA 1 NATURENS KODE INTRODUKSJON TIL BOKA Gaute T. Einevoll Matematiske naturlover Det 20. århundret har vært et fantastisk århundre for fysikken. Når fremtidens historikere
DetaljerKap Termisk fysikk (varmelære, termodynamikk)
TFY4115 Fysikk Mekanikk: (kap.ref Young & Freedman) SI-systemet (kap. 1); Kinematikk (kap. 2+3). (Rekapitulasjon) Newtons lover (kap. 4+5) Arbeid og energi (kap. 6+7) Bevegelsesmengde, kollisjoner (kap.
DetaljerTeoretisk kjemi. Trygve Helgaker. Centre for Theoretical and Computational Chemistry. Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo. Onsdag 13.
1 Teoretisk kjemi Trygve Helgaker Centre for Theoretical and Computational Chemistry Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Onsdag 13. august 2008 2 Kjemi er komplisert! Kjemi er utrolig variert og utrolig
DetaljerTFY4115 Fysikk. Emneoversyn: Mekanikk ( 50 %) Newtons lover Energi, bevegelsesmengde, kollisjoner Rotasjon, spinn Statisk likevekt Svingninger
TFY4115 Fysikk Emneoversyn: Mekanikk ( 50 %) Newtons lover Energi, bevegelsesmengde, kollisjoner Rotasjon, spinn Statisk likevekt Svingninger Termodynamikk ( 50 %): Def. Temperatur og varme. Termodynamikkens
DetaljerLæreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram
Læreplan i fysikk - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet
DetaljerMNF, UiO 24 mars Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo
MNF, UiO 24 mars 2014 Trygve Helgaker Kjemisk institutt, Universitetet i Oslo Kjemi: et mangepar.kkelproblem Molekyler er enkle: ladete partikler i bevegelse styrt av kvantemekanikkens lover HΨ=EΨ men
DetaljerIntroduction to thermal physics - Short course in thermodynamics
Introduction to thermal physics - Short course in thermodynamics Anders Malthe-Sørenssen 19. august 2013 1 1 Introduction Vi ønsker å forstå makroskopiske objekter basert på de mikroskopiske vekselvirkningene.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.
ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om
DetaljerMatematiske naturlover
1 G.T. Einevoll: Naturens kode introduksjon til boka [Første kapittel fra boka Naturens kode har fysikken avslørt naturens hemmeligheter? av Gaute T. Einevoll og Eirik Newth (red.). Utgitt på Gyldendal
DetaljerInnsamling. Hypoteser. Utforskning. Konklusjoner. Formidling. Figur01.01
Figur s. 9??? Innsamling Hypoteser Utforskning Konklusjoner Formidling Figur01.01 Det ligger mye og nøyaktig naturvitenskapelig arbeid bak den kunnskapen vi har om verden omkring oss. Figur s. 10 Endrede
DetaljerHvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene?
Hvordan skal vi finne svar på alle spørsmålene? Vi trenger et instrument til å: studere de minste bestanddelene i naturen (partiklene) gjenskape forholdene rett etter at universet ble skapt lære om det
DetaljerKORT INTRODUKSJON TIL TENSORER
KORT INTRODUKSJON TIL TENSORER Tensorer har vi allerede møtt i form av skalarer (tall) og vektorer. En skalar kan betraktes som en tensor av rang null (en komponent), mens en vektor er en tensor av rang
DetaljerFAGPLANER Breidablikk ungdomsskole
FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere
DetaljerLys. Bølger. Partiklar Atom
Lys Bølger Partiklar Atom Atom «Atomhistoria» Gamle grekarar og indarar, ca 500 f. Kr. Materien har ei minste eining; den er bygd opp av små bitar som ikkje kan delast vidare 1800-talet: Dalton, Brown,
DetaljerLast ned Galileos finger - Peter Atkins. Last ned
Last ned Galileos finger - Peter Atkins Last ned Forfatter: Peter Atkins ISBN: 9788290425727 Antall sider: 390 Format: PDF Filstørrelse:15.86 Mb Forfatteren guider oss gjennom vitenskapens største idéer,
DetaljerLast ned Galileos finger - Peter Atkins. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Galileos finger Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi
Last ned Galileos finger - Peter Atkins Last ned Forfatter: Peter Atkins ISBN: 9788290425727 Antall sider: 390 Format: PDF Filstørrelse: 25.64 Mb Forfatteren guider oss gjennom vitenskapens største idéer,
DetaljerInnhold. Forord Prolog Del 1 HVA ER FYSIKK?... 23
Innhold Forord... 5 Fysikkdidaktikk: En innledning... 15 Fysikk i skolen: Hvorfor og for hvem?... 15 Fysikk som allmenndannende fag... 16 Fysikk som studieforberedende fag... 17 Å være fysikklærer: Kort
Detaljer1.1 Jakten på en sammenheng
1.1 Jakten på en sammenheng Viktige definisjoner fra 8. klasse: ATOMER MOLEKYL KJEMISK FORBINDELSE ENERGI TEMPERATUR MASSE VOLUM MASSETETTHET KREFTER GRAVITASJONSKRAFT (Tyngdekraft) ELEKTROMAGNETISK STRÅLING
DetaljerRetteinstrukser for midtveiseksamen i AST2000 høst 2018
Retteinstrukser for midtveiseksamen i AST2000 høst 2018 Nedenfor følger veiledende retteinstrukser for midtveiseksamen i AST2000 høst 2018. Retteinstruksene skal ikke følges slavisk men poengfordelingen
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Seksjon for Mekanikk, Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Våren 2019 Foreleser: Karsten Trulsen Gruppelærere: Susanne Støle Hentschel, Lars Magnus Valnes,
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Seksjon for Mekanikk, Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Våren 2018 Foreleser: Karsten Trulsen Gruppelærere: Susanne Støle Hentschel, Lars Magnus Valnes,
DetaljerLæreplan for videregående opplæring Fysikk Studieretningsfag i studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Oslo, september 1996 Kirke- utdannings-, og forskningsdepartementet Forord Læreplanverket
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Seksjon for Mekanikk, Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Vår 2017 Foreleser: Karsten Trulsen Gruppelærere: Susanne Støle Hentschel, Lars Magnus Valnes, Diako
DetaljerEnkel introduksjon til kvantemekanikken
Kapittel Enkel introduksjon til kvantemekanikken. Kort oppsummering. Elektromagnetiske bølger med bølgelengde og frekvens f opptrer også som partikler eller fotoner med energi E = hf, der h er Plancks
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen
DetaljerDe vikagste punktene i dag:
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 De vikagste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magneasme:
DetaljerTIMSS og Astronomi. Trude Nilsen
TIMSS og Astronomi Trude Nilsen Oversikt Om TIMSS og prestasjoner i naturfag over tid Forskningsprosjekt 1: prestasjoner i fysikk på tvers av tid og land Forskningsprosjekt 2: om holdninger og praktisering
DetaljerUniverset som forsvant. Are Raklev
Universet som forsvant Are Raklev Slutten på fysikken? Det finnes ikke noe nytt å oppdage i fysikk nå. Alt som gjenstår er mere og mere presise målinger. [1900] Lord Kelvin 2/365 3/365 Isaac Newton (1643
DetaljerModell, Cold Dark Matter, Normal text - click to edit
Modell, Cold Dark Matter, og kosmologisk konstant Hvorfor har universet bare materie? Sakharovs tre betingelser: Brudd på bevaring av baryontall Brudd på partikkel-antipartikkelsymmetriantipartikkelsymmetri
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 11. juni 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert forsiden Vedlegg:
DetaljerKap Newtons lover. Newtons 3.lov. Kraft og motkraft. kap 4+5 <file> Hvor er luftmotstanden F f størst?
TFY4115 Fysikk Mekanikk: (kap.ref Young & Freedman) SI-systemet (kap. 1); Kinematikk (kap. +3). (Rekapitulasjon) Newtons lover (kap. 4+5) Svingninger (kap. 14) Energi, bevegelsesmengde, kollisjoner (kap.
DetaljerDifferensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning
Differensiallikninger definisjoner, eksempler og litt om løsning MAT-INF1100 Differensiallikninger i MAT-INF1100 Definsjon, litt om generelle egenskaper Noen få anvendte eksempler Teknikker for løsning
DetaljerDen vitenskapelige revolusjon
Den vitenskapelige revolusjon Nicolaus Kopernikus 1473-1543 Francis Bacon 1561-1626 Gallileo Gallilei 1564-1642 Johannes Kepler 1571-1630 Thomas Hobbes 1588-1679 Descartes 1596-1650 Newton 1642-1727 Det
DetaljerKollokvium 4 Grunnlaget for Schrödingerligningen
Kollokvium 4 Grunnlaget for Scrödingerligningen 10. februar 2016 I dette kollokviet skal vi se litt på grunnlaget for Scrödingerligningen, og på når den er relevant. Den første oppgaven er en diskusjonsoppgave
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Mekanikk Termodynamikk Innhold Elektrisitet og magnecsme ElektromagneCske bølger 1 Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke
DetaljerFysikk 3FY AA6227. Elever og privatister. 26. mai 2000. Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag
E K S A M E N EKSAMENSSEKRETARIATET Fysikk 3FY AA6227 Elever og privatister 26. mai 2000 Bokmål Videregående kurs II Studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag Les opplysningene på neste
DetaljerNano, mikro og makro. Frey Publishing
Nano, mikro og makro Frey Publishing 1 Nivåer og skalaer På ångstrømnivået studere vi hvordan atomer er bygd opp med protoner, nøytroner og elektroner, og ser på hvordan atomene er bundet samen i de forskjellige
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE Våren 2016 Foreleser: Karsten Trulsen Øvingslærere: Susanne Støle Hentschel (2 grupper), Lars Magnus Valnes (2 grupper),
DetaljerInformasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk
Informasjon om studieprogrammet Beregningsorientert informatikk Beregningsorientert informatikk kombinerer kunnskaper og ferdigheter i matematikk og informatikk, og legger spesielt vekt på utvikling av
DetaljerOskar Klein og den femte dimensjon
Oskar Klein og den femte dimensjon Finn Ravndal Fysisk Institutt, Universitetet i Oslo. Abstract Etter en kort oppsummering av det vitenskapelige liv til Oskar Klein, blir en mer detaljert utledning av
DetaljerMatematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO
UMB, 20. mai 2008 Matematisk modellering av biologiske prosesser Hjerne- og sanseforskning ved UMB Samarbeid med UiO Gaute T. Einevoll Leder for Forskningsgruppen for beregningsorientert biologi Institutt
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk, termodynamikk og elektromagnetisme Beskjeder Gruppe undervisningen er flyttet. Nye rom er: Onsdag: Kjemibygningen seminarrom Berzelius. Fredag: Fysikkbygningen
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerTFY4115 Fysikk. Nettside: Laboratoriekurs: 13 regneøvinger Minst 8 må innleveres og godkjennes
TFY4115 Fysikk Emneoersyn: Mekanikk ( 50 %) Newtons loer Energi, beegelsesmengde, kollisjoner Rotasjon, spinn Statisk likeekt Singninger Termodynamikk ( 50 %): Def. Temperatur og arme. Termodynamikkens
DetaljerVelkommen til MEK1100
Velkommen til MEK1100 Matematisk institutt, UiO MEK1100 FELTTEORI OG VEKTORANALYSE våren 2015 Foreleser: Karsten Trulsen Øvingslærere: Diako Darian og Tormod Landet MEKANIKK = LÆREN OM BEVEGELSE OG KREFTER
Detaljerelementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-)
All materie, alt stoff er bygd opp av: atomer elementpartikler protoner(+) nøytroner elektroner(-) ATOMMODELL (Niels Bohr, 1913) - Atomnummer = antall protoner i kjernen - antall elektroner e- = antall
DetaljerViktige læringsaktiviteter
Viktige læringsaktiviteter Læringsaktiviteter som dekkes av Aktiviteter Stille spørsmål. Utvikle og bruke modeller. = dekkes Planlegge og gjennomføre undersøkelser. Analysere og tolke data. Bruke matematikk,
DetaljerLys, materie og kvantemekanikk. Kvinnherad senioruniversitet, 27 april 2011
Lys, materie og kvantemekanikk Kvinnherad senioruniversitet, 27 april 2011 Presisering: Teoretisk fysikk er IKKJE ontologi. Fysikk handlar berre om å skildre korleis vi opplever at materie oppfører seg.
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 31. mars 2011 Tid for eksamen: 15:00-17:00, 2 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg:
DetaljerNaturfag og dannelse hva alle bør vite om naturvitenskap
Naturfag og dannelse hva alle bør vite om naturvitenskap Av Gaute T. Einevoll Naturfagene blir gjerne oversett når man snakker om dannelse, selv om naturvitenskapene har preget de siste hundre årene mer
DetaljerProFag Realfaglig programmering
Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ProFag Realfaglig programmering Andre samling 1. september 018 Kompetansesenter for Undervisning i Realfag og Teknologi www.mn.uio.no/kurt Det matematisk-naturvitenskapelige
DetaljerBrownske bevegelser. Nicolai Kristen Solheim
Brownske bevegelser Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å lære grunnleggende statistisk fysikk, mikroskopi, avbilding og billedanalyse. Vi blir her introdusert til den mikroskopiske
DetaljerUT I VERDENSROMMET! Normal text - click to edit. Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi
UT I VERDENSROMMET! Mørk materie Universets ekspansjon Mørk energi Universe 1907 Equivalence Principle Acceleration (inertial mass) is indistinguishable from gravitation (gravitational mass) Einsteins
DetaljerInnhold. Innledning 13
Innledning 13 13 Temperatur, varme og tilstand 17 13.1 Temperatur 19 13.2 Varme 21 13.3 Ideelle gasser; tilstandsligningen 26 13.4 Reelle gasser 29 13.5 Arbeid 33 13.6 Indre energi 36 13.7 Reversible og
Detaljer2.3 BACHELORGRADSPROGRAM I FYSIKK
SIDE 43 2.3.1 INNLEDNING Faget fysikk Fysikk kommer fra det greske ordet "fysis" som betyr natur. Fysikk var derfor fra begynnelsen av studier i generell naturlære. Etter hvert har faget blitt mer spesialisert,
DetaljerKjernen i kjerneelementet. Energi og materie. Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår
Kjernen i kjerneelementet Energi og materie Maria Vetleseter Bøe, Kirsten Fiskum og Aud Ragnhild Skår Energi og materie Elevene skal forstå hvordan vi bruker sentrale teorier, lover, modeller for og begreper
DetaljerPensum og kursopplegg for FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk
FY1006/TFY4215 våren 2012 - pensum og kursopplegg 1 Pensum og kursopplegg for FY1006/TFY4215 Innføring i kvantefysikk våren 2012 Litt om de to emnene De to emnene FY1006 og TFY4215 er identiske både når
DetaljerÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN
ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN Fagets mål: kompetansemålene er beskrevet i KL og ligger innenfor emnene: - Forskerspiren - Mangfold i naturen - Kropp og helse - Verdensrommet - Fenomener og stoffer - Teknologi
DetaljerAnbefalt løp etter basisblokka for spesialisering i anvendt matematikk: MAT-3941 Master s thesis in applied physics and mathematics
ANVENDT MATEMATIKK En spesialisering innen anvendt matematikk er rettet mot utvikling av matematiske og numeriske modeller som har relevans for kjemi, biologi og fysikk. Gruppa i anvendt matematikk kan
DetaljerEKSAMENSOPPGAVE I FYS-2001
Side 1 of 7 EKSAMENSOPPGAVE I FYS-001 Eksamen i : Fys-001 Statistisk fysikk og termodynamikk Eksamensdato : Onsdag 5. desember 01 Tid : kl. 09.00 13.00 Sted : Adm.bygget, B154 Tillatte hjelpemidler: K.
DetaljerStudieplan for KJEMI
Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise
Detaljer