AST1010 En kosmisk reise

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "AST1010 En kosmisk reise"

Transkript

1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet I dag Hvordan finne avstand Hl stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige farger? Hva er hovedserien? Hvor går grensen mellom stjerne og planet? 1

2 Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Hvordan vet vi at galaksen vår er lysår i diameter? Hvordan vet vi at nabogalaksen (Andromeda) er 2.5 millioner lysår unna? Hvordan vet vi at de Werneste objektene vi observerer er over 10 milliarder lysår unna? (OBS: Ingen av de 4 svarene er like.) Parallaksevinkel 2 A U 2

3 Parallaksevinkel Det er snakk om små vinkler 1 grad = 60 bueminu^er = buesekunder 1 =60 =3600 Parsec (pc): En parallaksevinkel på 1 buesekund 1 pc = AU = 3.26 ly (se tavle) Øvre grense (Gaia- satelli^en: pc) By NASA/Penn State University - h^p://photojournal.jpl.nasa.gov/catalog/pia18003 (image link), Public Domain, h^ps://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=

4 28/09/17 Proxima Centauri By ESA/Hubble, CC BY 3.0, h^ps://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid= Proxima Centauri Parallaksevinkel: Avstand: 𝑑= 1 pc/0.768 =1.302 pc OBS: Mindre vinkel à større avstand! 1 pc=3.26 ly pc= ly 4.24 ly 4

5 By FrancescoA - File:Near- stars- past- future- de.svg, CC BY- SA 3.0, h^ps://commons.wikimedia.org/w/index.php?curid= Et problem Parallaksemetoden har en øvre grense Hva gjør vi når objekter er for langt unna Hl at vi kan måle parallaksevinkel? 5

6 Effekt: Energi/Hd Fluks: Effekt/areal Fluks (energifluks) Hvor mye energi (fra stråling) per sekund treffer en detektor med overflate 1 m 2? Enhet: Wa^ per kvadratmeter (W/ m 2 ) Tilsynelatende størrelsesklasse Hvor sterkt lyser stjernen på na^ehimmelen? Kan sammenligne fluksen fra ulike stjerner m 1 m 2 = 2.5 log 10 ( F 1 / F 2 ) Ikke pensum 6

7 Tilsynelatende størrelsesklasse Objekt m M d (pc) Solen Fullmånen Sirius (mest lyssterke stjerne) Proxima Centauri (nærmeste stjerne) Maksgrense (teleskop): m +30 OBS: Mindre (mer negahv) m à større lysstyrke Absolu^ størrelsesklasse Tilsynelatende størrelsesklasse: Hvor sterkt lyser stjernen se^ fra jorden? Absolu^ størrelsesklasse: Hvor sterkt lyser stjernen egentlig? Definisjon: Absolu^ størrelsesklasse M er lik den Hlsynelatende størrelsesklassen 10 pc unna stjernen 7

8 Absolu^ størrelsesklasse Objekt m M d (pc) Solen Fullmånen Sirius (mest lyssterke stjerne) Proxima Centauri (nærmeste stjerne) Månen ikke synlig i en avstand på 10 pc (m>30) Igjen: Mindre M à større lysstyrke Hva har de^e med avstand å gjøre? Objekt m M m - M Solen Fullmånen Sirius (mest lyssterke stjerne) Proxima Centauri (nærmeste stjerne)

9 Hva har de^e med avstand å gjøre? Objekt m M m - M Solen Fullmånen Sirius (mest lyssterke stjerne) Proxima Centauri (nærmeste stjerne) Mindre m M betyr kortere avstand! (Større = lenger avstand) Avstandene i parsec Objekt m M d (pc) Solen Fullmånen Sirius (mest lyssterke stjerne) Proxima Centauri (nærmeste stjerne) m M=5 log 10 (d) 5 9

10 Logaritme: 10 log 10 (x) =x Logaritmen Hl et tall er det du må opphøye 10 i for å få de^e tallet som svar m M=5 log 10 (d) 5 d=100 Hvilket tall skal jeg opphøye 10 I for å få 100 som svar? log 10 (100) =2 10

11 Lineær skala Logaritmisk skala

12 Logaritmisk skala Gir plass Hl veldig små og veldig store størrelser i samme graf Hvordan vet vi absolu^ størrelsesklasse? Objekt m M d (pc) Sirius (mest lyssterke stjerne) Proxima Centauri (nærmeste stjerne) pc unna er for langt å reise for mennesker/satelli^er (foreløpig) 12

13 Hertzsprung- Russell- diagram Vi vet temperaturen Hl stjernen Leser av Sirius A: M=

14 Men hvordan visste vi temperaturen? Stjernas fargespekter (sort legeme: Wiens lov) Kan også ser e^er ioner/molekyler (spektrallinjer) 14

15 Hvordan finne avstand Hl en stjerne? Ved å se på den dominerende fargen finner vi Hl stjernen med Wiens lov Med et Hertzsprung- Russel- diagram finner vi dere^er Ved å måle lysstyrken Hl stjerna se^ fra jorden finner vi Formelen m M=5 log 10 ( d/10 pc ) har nå bare én ukjent størrelse: (Fyll inn ordene som mangler.) Vi leste av langs kurven i diagrammet 15

16 80-90% av stjernene (inkl. Solen) er her Men ikke alle! Hovedserien: Fusjonerer H à He 16

17 Avlesningen vår forutse^er at Sirius A er en hovedserie- stjerne (noe den er) Røde kjemper: He à C, N, O 17

18 Superkjemper: Enda senere fase Hvite dverger (lik av små stjerner) 18

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene AST1010 En kosmisk reise Forelesning 14: En første 23 på stjernene Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolu3 størrelsesklasse. Avstandsmodulen. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen!

Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Professor Elgarøy avslører: Hva DU bør repetere før AST1100-eksamen! Jeg burde starte med noen blomstrende ord om at målet med å ta et kurs er å lære mest mulig og å utvikle seg personlig, ikke å gjøre

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til

Detaljer

1 Leksjon 14 Stjerners natur

1 Leksjon 14 Stjerners natur Innhold 1 LEKSJON 14 STJERNERS NATUR... 1 1.1 SAMMENHENGEN MELLOM STJERNEAVSTANDEN (PC) OG PARALLAKSEN (P)... 2 1.2 TILSYNELATENDE LYSSTYRKE (B) OG STJERNENS LUMINOSITET (L)... 3 1.3 OVERFLATETEMPERATUR

Detaljer

Matematikk i astronomien

Matematikk i astronomien Matematikk i astronomien KULTURPROSJEKT MAT4010 - VÅR 2014 ASTRI STRAND LINDBÆCK CAMILLA HELVIG PIA LINDSTRØM Date: 7. mai 2014. 1 2 1. Teorier om vårt solsystem Det har vært utviklet svært mange teorier

Detaljer

Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven

Konstanter og formelsamling for kurset finner du bakerst Merk: Figurene til oppgavene er ofte på en annen side enn selve oppgaven UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Avsluttende eksamen i AST1100, 1. desember 2009, 14.30 17.30 Oppgavesettet inkludert formelsamling er på 15 sider Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Galakser, stjernehoper og avstander i universet

Galakser, stjernehoper og avstander i universet Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 14. mai 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Generelt Møtet ble holdt i Leirfossveien 27. Det var 20 personer til stede. Birger Andresen var møteleder for medlemsmøtet. Stein Ommund Wasbø var kjøkkensjef.

Detaljer

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger

Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger 1a) Hva er det som begrenser vinkeloppløsningen i et teleskop? Forklar kort hvorfor. Vinkeloppløsningen begrenses av diameteren

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper Innhold Op>kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik>gste egenskapene >l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre bølgelengder enn

Detaljer

Innhold. Innledning. En oppdatering av leksjonene i dette kurset finner du på nettstedet http://verdensrommet.org

Innhold. Innledning. En oppdatering av leksjonene i dette kurset finner du på nettstedet http://verdensrommet.org Innhold Innhold 1 LEKSJON 1: BLI KJENT PÅ STJERNEHIMMELEN... 2 1.1 STJERNEFORSKEREN TYCHO BRAHE... 2 1.2 OBSERVASJON OG UNDRING... 4 1.3 INFORMASJON OM STJERNENE VI KAN OBSERVERE PÅ HIMMELEN... 8 1.4 STJERNENE

Detaljer

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet.

Q = ΔU W = -150J. En varmeenergi på 150J blir ført ut av systemet. Prøve i Fysikk 1 Fredag 13.03.15 Kap 9 Termofysikk: 1. Hva er temperaturen til et stoff egentlig et mål på, og hvorfor er det vanskelig å snakke om temperaturen i vakuum? Temperatur er et mål for den gjennomsnittlige

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere

Detaljer

De vik=gste punktene i dag:

De vik=gste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: Teleskoper De vik=gste punktene i dag: Op=kk og teleskop Linse- og speilteleskop De vik=gste egenskapene =l et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for andre

Detaljer

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Supermassive sorte hull og galakser.margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Melkeveien er en spiralgalakse utbuling, skive, halo 200-400 milliarder stjerner støv, gass

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit

Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen

Detaljer

Vi tar teleskopene i buk

Vi tar teleskopene i buk Vi tar teleskopene i buk Galilei teleskopet Galileo Galilei var den første astronomen som utførte vitenskaplige observasjoner av solsystemet med et teleskop. I 1609 oppdaget han detaljer på Månen og mørke

Detaljer

Leksjon 1: Avstander i Universet

Leksjon 1: Avstander i Universet Leksjon 1: Avstander i Universet 1 Stjerneforskeren Tycho Brahe I dette avsnittet skal vi gå helt tilbake til 11. november 1572, stedet er Herrevads kloster i Skåne. Her bodde en dansk adelsmann, han oppdaget

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

Supernova - en stjerne som dør

Supernova - en stjerne som dør Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. Skalaen til venstre

Detaljer

Stjerneutvikling 2008 Lars, Morten, Åsgeir, Erlend. Stjerneutvikling. Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11

Stjerneutvikling 2008 Lars, Morten, Åsgeir, Erlend. Stjerneutvikling. Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11 Stjerneutvikling Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11 Innhaldsliste Bakgrunn og føremål 3 Utstyr/hjelpemiddel/kjelder 4 Fødsel og ungdom 5 Stabilt vaksenliv 5 Alderdom og død 6 Alfa Centauri (Rigil Kentaurus)

Detaljer

.HODE..TEGNSETT ISO8859-1..SOSI-VERSJON 8.1..SOSI-NIV 2!!!!!!!!!!!..TRANSPAR...KOORDSYS 23...ORIGO-Nÿ 6650937 265448...ENHET 0.010..OMR DE...

.HODE..TEGNSETT ISO8859-1..SOSI-VERSJON 8.1..SOSI-NIV 2!!!!!!!!!!!..TRANSPAR...KOORDSYS 23...ORIGO-Nÿ 6650937 265448...ENHET 0.010..OMR DE... .HODE..TEGNSETT ISO8859-1..SOSI-VERSJON 8.1..SOSI-NIV 2!!!!!!!!!!!..TRANSPAR...KOORDSYS 23...ORIGO-Nÿ 6650937 265448...ENHET 0.010..OMR DE...MIN-Nÿ 6650937 265448!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!...MAX-Nÿ 6651128 265688!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!.PUNKT

Detaljer

Eksamen UNIVERSITETET I AGDER. Enmekode: Fys 112. Emnenavn: Astrofysikk. Dato: I. desember 2011. Varighet: 4 timer: 0900-1300

Eksamen UNIVERSITETET I AGDER. Enmekode: Fys 112. Emnenavn: Astrofysikk. Dato: I. desember 2011. Varighet: 4 timer: 0900-1300 UNIVERSITETET I AGDER Eksamen Enmekode: Emnenavn: Dato: Fys 112 Astrofysikk I. desember 2011 Varighet: 4 timer: 0900-1300 Antall sider inkludert forside: 2 (oppgaven) + 16 (formelsamlingen) Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Lysets natur. Universitetet i Agder / Tarald Peersen

Lysets natur. Universitetet i Agder / Tarald Peersen Lysets natur Universitetet i Agder / Tarald Peersen Elektromagnetisk stråling fra verdensrommet Ringtåken ( The Ring Nebula) er et skall av glødende gas med en døende stjerne i midten. Spekteret av lyset

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør

Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. En stjerne

Detaljer

Hvorfor mørk materie er bare tull

Hvorfor mørk materie er bare tull Hvorfor mørk materie er bare tull En sammenligning av MOND og CDM Karsten Kvalsund 1 2 1 Institutt for fysikk NTNU 2 Trondheim Astronomiske Forening 28 oktober 2008 Kepler Kepler beskriver planetbanene

Detaljer

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004

Woodcraft Spørsmål NR 5-Kamp 2004 Oppgave 1 Astronomisk enhet (AU) er enheten som benyttes til å beskrive avstander til planeter. 1 AU er = 1,49597870 x 109. Hvilken avstand tilsvarer denne enheten? a) Omtrent lik gjennomsnittsavstanden

Detaljer

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet

Quiz fra kapittel 2. The global energy balance. Høsten 2015 GEF1100 - Klimasystemet The global energy balance Høsten 2015 2.1 Planetary emission temperature 2.2 The atmospheric absorption spectrum 2.3 The greenhouse effect Spørsmål #1 Hva stemmer IKKE om solarkonstanten? a) På jorda er

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006.

Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006. 1 Oppgaver med fasit høstsemesteret 2006. Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt

Detaljer

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl

Stjernehimmelen i November. Av: Alexander D. Opsahl Stjernehimmelen i November Av: Alexander D. Opsahl Innhold OBSERVASJONSTIDER 4 SOLSYSTEMET 5 MÅNEN 5 MÅNEFASEKALENDER NOVEMBER 2005 5 BEGIVENHETER 5 MERKUR 6 EFEMERIDER FOR MERKUR 6 VENUS 7 EFEMERIDER

Detaljer

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse

1 Leksjon 2: Sol og måneformørkelse Innhold 1 LEKSJON 2: SOL OG MÅNEFORMØRKELSE... 1 1.1 SOLFORMØRKELSEN I MANAVGAT I TYRKIA 29. MARS 2006... 1 1.2 DELVIS SOLFORMØRKELSE I KRISTIANSAND 31. MAI 2003... 4 1.3 SOLFORMØRKELSE VED NYMÅNE MÅNEFORMØRKELSE

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013

Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 2013 Løsningsforslag til avsluttende eksamen i AST1100, høsten 013 Oppgave 1 a) I ligningen for hyostatisk likevekt er P trykket, M(r) massen innenfor en avstand r fra sentrum og ρ(r) er tettheten i en avstand

Detaljer

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25

Laboratorieøvelse 2 N 63 58 51 46 42 37 35 30 27 25 Laboratorieøvelse Fys Ioniserende stråling Innledning I denne oppgaven skal du måle noen egenskaper ved ioniserende stråling ved hjelp av en Geiger Müller(GM) detektor. Du skal studere strålingens statistiske

Detaljer

Bli kjent på stjernehimmelen

Bli kjent på stjernehimmelen Bli kjent på stjernehimmelen Universitetet i Agder / Tarald Peersen Stjernehimmelen mot syd over Kristiansand/Grimstad 17.januar 2011 klokken 2100 Starry Night Astrophoto Suit (UiA:TP) 1 Hele stjernehimmelen

Detaljer

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010

Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Fredag 21. mai 2010 1a) Et stort teleskop (som har lysåpning med diameter D) samler mye lys (lysmengden pr. tid er proporsjonal med D 2 ), og har god vinkeloppløsning

Detaljer

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død

Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på himmelen Innhold 1 DE FIRE UTVIKLINGSTRINNENE...

Detaljer

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM 26.01.2010 FORORD En stjerne er ikke mer enn én liten prikk med lys på nattehimmelen for oss. Men som alt liv på jorden har faktisk stjernen også en fast prosess

Detaljer

Svanen - sensommerens og høstens juvel

Svanen - sensommerens og høstens juvel Svanen - sensommerens og høstens juvel Av Birger Andresen Sommertriangelet, som utgjøres av Deneb i Svanen (Cygnus), Vega i Lyren (Lyra) og Altair i Ørnen (Aquila), legger vi lett merke til i sør så fort

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. novemer 2013 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin

Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner. En observasjonskveld i Archenhold observatoriet - Berlin Praktisk Astronomi: Visuell observasjon av multiple stjerner UIA studenter og besøkende blir ofte positivt overrasket når de ser multiple stjerner lyser i teleskopets synsfelt, stjernene oppleves av enkelte

Detaljer

Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger)

Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger) Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger) Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på

Detaljer

Datastrukturer og Algoritmer

Datastrukturer og Algoritmer TOD 063 Datastrukturer og Algoritmer Forside fra lærebokens Nord Amerikanske utgave Tar for seg praktisk problemstilling: Hvordan håndtere containere som blir lastet fra containerskip i en travel havn

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag

Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag Den grunnleggende ferdigheten å regne i naturfag Utarbeidet av Audun Rojhan Olafsen Høgskolen i Østfold Per Arne Birkeland Universitetet i Agder 8. 11. trinn Å regne i naturfag Å regne i naturfag er å

Detaljer

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 2011 Derivasjon Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 2. september 20 Kapittel 3.7. Derivasjon av inverse funksjoner 3 Derivasjon av inverse til deriverbare funksjoner

Detaljer

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011

Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011 Derivasjon Forelesning i Matematikk 1 TMA4100 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 30. august 2011 Kapittel 3.3. Enringsrate 3 Enrings rate hastighet og akselersjon Definisjon Hvis s(t) er

Detaljer

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6

ESERO AKTIVITET STORE OG SMÅ PLANETER. Lærerveiledning og elevaktivitet. Klassetrinn 5-6 ESERO AKTIVITET Klassetrinn 5-6 Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 50 minutter Å: vite at de åtte planetene har forskjellige størrelser lære navnene på planetene

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

Matematikk for yrkesfag

Matematikk for yrkesfag John Eneeth Odd Heir Håvard Moe fo re nk BOKMÅL l t e Matematikk for yrkefa BOKMÅL 6 Pytaoraetninen I en rettvinklet trekant er den ene vinkelen 90. katet hypotenu Den lente iden kaller vi hypotenu. De

Detaljer

Modul nr Verdensrommet

Modul nr Verdensrommet Modul nr. 1235 Verdensrommet Tilknyttet rom: Ikke tilknyttet til et rom 1235 Newton håndbok - Verdensrommet Side 2 Kort om denne modulen Elevene lærer om verdensrommet, tilpasset læreplanmålene for de

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

Repetisjon 20.05.2015

Repetisjon 20.05.2015 Repeisjon 0.05.015 FYS-MEK 1110 0.05.015 1 Eksamen: Onsdag, 3. Juni, 14:30 18:30 Tillae hjelpemidler: Øgrim og Lian: Sørrelser og enheer i fysikk og eknikk eller* Angell, Lian, Øgrim: Fysiske sørrelser

Detaljer

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 29 Leveres mandag 24. mars 2014

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 29 Leveres mandag 24. mars 2014 Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 29 Leveres mandag 24. mars 2014 Løsningsforslag Oppgave 1. Regn ut. a) 3 2 + 5 (10 6) = 9 + 5 (4) = 9 + 20 = 29 b) -1 4 (-2) 3 + = -1 (-8) + 6 = 8 + 6 = 14 c)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Kontinuasjonseksamen i: FYS 1000 Eksamensdag: 16. august 2012 Tid for eksamen: 09.00 13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider inkludert

Detaljer

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN

Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Prosjektoppgave, FYS-MEK1110 V06 ROBERT JACOBSEN Innledning Prosjektet i FYS-MEK1110 v06 handler om å forske litt på hvordan Jupiters bane er, og hvordan denne kan sammenliknes ved andre baner i solsystemet.

Detaljer

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011

Funksjoner Forelesning i Matematikk 1 TMA4100. Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 18. august 2011 Funksjoner Forelesning i Matematikk TMA400 Hans Jakob Rivertz Institutt for matematiske fag 8. august 20 2 Definisjon av funksjon Definisjon En funksjon er en regel f som til et hvert tall i definisjonsmengden

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013

Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 Stjernehimmelen over Xristos/Metochi (39g15mN; 26g00mE) 20. juni 2013 1. Store bjørn (Karlsvogna): Veiviseren til nord (latin: Ursa Major) Veiviseren til nord: Den rette linjen mellom de bakerste hjulene

Detaljer

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen

Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Om flo og fjære og kunsten å veie Månen Jan Myrheim Institutt for fysikk NTNU 28. mars 2012 Innhold Målt flo og fjære i Trondheimsfjorden Teori for tidevannskrefter Hvordan veie Sola og Månen Friksjon

Detaljer

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015

Big Bang teorien for universets skapelse. Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Big Bang teorien for universets skapelse Steinar Thorvaldsen Universitetet i Tromsø 2015 Astronomi er den enste vitenskapsgrenen som observerer fortiden. Universet ~1-2 milliarder år etter skapelsen. Universet

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Tall og tallregning. 1.1 Tall. 1.2 Regnerekkefølge. Oppgave Marker disse intervallene på ei tallinje. a) [2, 5 b) 3, 4] c) 2, 2 d) 0, 1

Tall og tallregning. 1.1 Tall. 1.2 Regnerekkefølge. Oppgave Marker disse intervallene på ei tallinje. a) [2, 5 b) 3, 4] c) 2, 2 d) 0, 1 Tall og tallregning. Tall Oppgave.0 Sett inn eller i de tomme rutene. {,, 0,, }, {,,, } {,, 0,, } {,, 0, } Oppgave. Skriv disse intervallene med matematiske symboler og tegn dem inn på tallinjer. Alle

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 11. november 2015 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 3

Detaljer

FYS-MEK 1110 OBLIGATORISK INNLEVERING 1 ROBERT JACOBSEN ( GRUPPE 1 )

FYS-MEK 1110 OBLIGATORISK INNLEVERING 1 ROBERT JACOBSEN ( GRUPPE 1 ) FYS-MEK 1110 OBLIGATORISK INNLEVERING 1 ROBERT JACOBSEN ( GRUPPE 1 ) Hvorfor holder enkelte dropper seg oppe? Ved å benytte beregning.m på små dråpestørrelser, kan man legge til merke at for at en dråpe

Detaljer

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år.

Jorda bruker omtrent 365 og en kvart dag på en runde rundt sola. Tilsammen blir disse fire fjerdedelene til en hel dag i løpet av 4 år. "Hvem har rett?" - Jorda og verdensrommet 1. Om skuddår - I løpet av 9 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 7 år vil man oppleve 2 skuddårsdager. - I løpet av 2 år vil man oppleve 2 skuddårsdager.

Detaljer

Leksjon 18 Universet akselererer Hubbles lov

Leksjon 18 Universet akselererer Hubbles lov Leksjon 18 Universet akselererer Hubbles lov I forelesningene fram til i dag har vi fokusert på hva Universet inneholder: fra atomer til galaksehoper. I dette kapitlet skal vi se på Universet: Hvor stort

Detaljer

8 Likninger med to ukjente rette linjer

8 Likninger med to ukjente rette linjer 8 Likninger med to ukjente rette linjer 8. Likninger med to ukjente Per vil teste kameratens matematiske kunnskaper. Han forteller at han har ni mnter med en samlet verdi på 40 kroner i lommeboken sin.

Detaljer

9 Potenser. Logaritmer

9 Potenser. Logaritmer 9 Potenser. Logaritmer 9.1 Potenser Regneregler 2 3 ¼ 2 2 2 Vi kaller 2 3 for en potens. 2 kaller vi for potensens grunntall og 3 for eksponenten. En potens er per definisjon produktet av like store tall.

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No. 1 560 093_G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1

Innholdsfortegnelse. Nivå 1 kursmanual Publ. No. 1 560 093_G-en_GB, Norsk rev A-07 side 1 Innholdsfortegnelse Kapitel 1 Infrared Training Center... 6 Infrared Training Center... 7 Fra ITC... 7 Denne boken... 8 Utviklingsfilosofi... 8 Opplæringstips... 8 Sertifisering... 10 Fornyelse av sertifikat...

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012

Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole besøker stjernelaben 16. februar 2012 Holte skole er Universitets Lektor 2-partner. Lektor 2 prosjektet har som mål å øke interessen for realfagene. Elever fra Holte skole på toppen av realfagbygget,

Detaljer

Program for "Solmøte 2015"

Program for Solmøte 2015 Solmøte 2015 Program for "Solmøte 2015" Endringer kan forekomme Torsdag 15.januar Multimediashowet «Verdensrommet» kl 18.00 i Melbu samfunnshus. En kosmisk reise sammen med solforsker Pål Brekke; forbi

Detaljer

Oppgave 6. Tabellen nedenfor viser folketallet i en by fra 1960 til 2010. 1960 1970 1980 1990 2000 2010 35 000 41 000 43 000 47 000 48 000 56 000

Oppgave 6. Tabellen nedenfor viser folketallet i en by fra 1960 til 2010. 1960 1970 1980 1990 2000 2010 35 000 41 000 43 000 47 000 48 000 56 000 GS3 Forberedelse til tentamen. Ark 38 Løsninger deles ut fredag 19. april. Oppgave 1. Løs ligningene og ulikhetene. a) + = 3 b) 3x > -9 6 (x + 3) c) 3 (x - ) = 2 - d) 3x < - (1 - ) Oppgave 2. Løs ligningssettet.

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Løsningsforslag til Eksamen 2P vår 2010 14 1 0,86 100

Løsningsforslag til Eksamen 2P vår 2010 14 1 0,86 100 Delprøve 1 OPPGAVE 1 a) 41,5 liter avrundet til 40 liter. 509,6 kroner avrundet til 500 kroner. 500 50 5 1,5 40 4 Ved å gjøre overslag ser vi at Liv må ha bensinbil. b) 4 3 3 3 1 16 5 4 3 5 16 1 5 5 3

Detaljer

Nat104 / Grimstad. Forelesningsnotater. Våren 2011. Newtons 3 lover. UiA / Tarald Peersen

Nat104 / Grimstad. Forelesningsnotater. Våren 2011. Newtons 3 lover. UiA / Tarald Peersen Nat104 / Grimstad Forelesningsnotater Våren 2011 Netons 3 lover UiA / Tarald Peersen 1 Netons 3 lover 1.1 Forelesning: Netons tre fundamentale lover for bevegelse I leksjon 1 lærte vi språket som beskriver

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011

Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 2011 NTNU Institutt for Fysikk Løsningsforslag til eksamen FY0001 Brukerkurs i fysikk Juni 011 Oppgave 1 a) Figur A. Tyngdeakselerasjonen er konstant, altså den endrer seg ikke med tiden. b) Vi finner farten

Detaljer

Masterclass i partikkelfysikk

Masterclass i partikkelfysikk Masterclass i partikkelfysikk Katarina Pajchel på vegne av Maiken Pedersen, Erik Gramstad, Farid Ould-Saada Mars, 18 2011 Innholdsfortegnelse Det I: Masterklass konseptet Det II: Teori Introduksjons til

Detaljer

To forslag til Kreativ meditasjon

To forslag til Kreativ meditasjon Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag

Detaljer

Kul geometri - volum og overflate av kulen

Kul geometri - volum og overflate av kulen Kul geometri - volum og overflate av kulen Helmer Aslaksen Institutt for lærerutdanning og skoleforskning/matematisk institutt Universitetet i Oslo helmer.aslaksen@gmail.com www.math.nus.edu.sg/aslaksen/

Detaljer

Terminprøve i matematikk for Elverum læringssenter GO3

Terminprøve i matematikk for Elverum læringssenter GO3 Terminprøve i matematikk for Elverum læringssenter GO3 Høsten 2015 bokmål Del 2 Maks: 29 poeng Hjelpemidler: Alle ikke-kommuniserende hjelpemidler er tillatt Bruk sort eller blå penn. Innføring skjer på

Detaljer

STJERNEHIMMELEN I DESEMBER av Harald Eide

STJERNEHIMMELEN I DESEMBER av Harald Eide STJERNEHIMMELEN I DESEMBER av Harald Eide Venus er på sitt mest lyssterke i år akkurat desse dagane. Du kan sjå eit vakkert syn like før Sola går ned om ettermiddagen med Månen og ein lyssterk Venus tett

Detaljer

Belysning, pærer og reflekser. Baklykter CLC-888L. LED Baklykt 5 kammer. LED Baklykt 5 kammer 70 LED. Bak-/Brems-/Blink-/Tåke og ryggelys.

Belysning, pærer og reflekser. Baklykter CLC-888L. LED Baklykt 5 kammer. LED Baklykt 5 kammer 70 LED. Bak-/Brems-/Blink-/Tåke og ryggelys. Belysning, pærer og reflekser Baklykter CLC-888L LED Baklykt kammer LED Baklykt kammer 70 LED Bak-/Brems-/Blink-/Tåke og ryggelys. E-merket Mål CLC-888L Baklys, -kammer 70LED, Bak-/Brems-/Blink-/Tåke-/Ryggelys

Detaljer

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue

wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue wxmaxima Brukermanual for Matematikk 1T Bjørn Ove Thue Om wxmaxima wxmaxima er en utvidet kalkulator som i tillegg til å regne ut alt en vanlig kalkulator kan regne ut, også regner symbolsk. Det vil si

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

Artikkel 10: UiA teleskopene og deres egenskaper

Artikkel 10: UiA teleskopene og deres egenskaper Artikkel 10: UiA teleskopene og deres egenskaper Galilei teleskopet Galileo Galilei var den første astronomen som utførte vitenskaplige observasjoner av solsystemet med et teleskop. I 1609 oppdaget han

Detaljer

Jeg ber om at grensen for Villreinens leveomr de i Fyresdal Fardal Borgrend endres som inntegnet p vedlagt kart.

Jeg ber om at grensen for Villreinens leveomr de i Fyresdal Fardal Borgrend endres som inntegnet p vedlagt kart. Fra: dne Lofthus Til: John.Jastrey@rogfk.no Dato: /5/0 :0 Emne: 05 Innspill til regional plan for heiomr dene Setesdal Vesthei Ryfylkeheiene Setesdal Austhei Innspill til regional

Detaljer

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14

Manual til laboratorieøvelse. Solfanger. Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com. Versjon: 15.01.14 Manual til laboratorieøvelse Solfanger Foto: Stefan Tiesen, Flickr.com Versjon: 15.01.14 Teori Energi og arbeid Arbeid er et mål på bruk av krefter og har symbolet W. Energi er et mål på lagret arbeid

Detaljer

Øvingshefte. Geometri

Øvingshefte. Geometri Øvingshefte Matematikk Ungdomstrinn/VGS Geometri Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren øvingshefte Matematikk U-trinn/VGS Geometri 1 Geometri Seksjon 1 Oppgave 1.1 Finn omkrets (O)

Detaljer

Formelsamling i matematikk vg1 Tillatt hjelpemiddel under tentamen del 2 Bleiker vgs. 2008/2009. Hossein Rostamzadeh

Formelsamling i matematikk vg1 Tillatt hjelpemiddel under tentamen del 2 Bleiker vgs. 2008/2009. Hossein Rostamzadeh Formelsamling i matematikk vg1 Tillatt hjelpemiddel under tentamen del 2 Bleiker vgs. 2008/2009 Hossein Rostamzadeh 5. mai 2009 2 Kapittel 1 Algebra 1.1 Brøkregler 1.1.1 Addisjon av brøker a b + c d =

Detaljer

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto

Faktor. Eksamen høst 2005 SØK 1001- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr 1: -en eksamensavis utgitt av Pareto Faktor -en eksamensavis utgitt av Pareto Eksamen høst 005 SØK 00- Innføring i matematikk for økonomer Besvarelse nr : OBS!! Dette er en eksamensbevarelse, og ikke en fasit. Besvarelsene er uten endringer

Detaljer

Hvorfor speiler objekter seg i vann?

Hvorfor speiler objekter seg i vann? Hvorfor speiler objekter seg i vann? Laget av klasse 7c Løkeberg Skole 2015 1 Forord Vi er klasse 7c på Løkeberg skole. Vi har fått hjelp av fire studenter fra høyskolen i Oslo, som har hatt praksisuker

Detaljer