AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer
|
|
- Torbjørg Jansen
- 4 år siden
- Visninger:
Transkript
1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer
2 Stjerners utvikling 101 Utviklingen av stjerner bestemmes av en kamp mellom gravitasjons og trykk krefter Gravitasjon trekker ting sammen (gjør ting varmere og tettere) Trykkrefter dytter ting ut igjen (gjør ting kaldere og mindre tett) I tillegg til dette så er temperaturen og tettheten i stjernen viktig. Jo høyere temperatur jo større gasstrykk (og hvis høyt nok så kan ting fusjonere og dette lager et strålingstrykk). Hvis det er ekstremt varmt/tett så har vi også degenerasjonstrykk. Dette er alt dere trenger å ha i bakhodet for å forstå det vi skal gå igjennom i dag
3 Solens ferd på HR-diagrammet etter hovedserien
4 Solens ferd på HR-diagrammet etter hovedserien På hovedserien så lages energi fra hydrogenfusjon i kjernen. Når hydrogenet blir brukt opp så sakker fusjonen ned Mindre trykk = kjernen trekker seg sammen = høyere temperatur Starter fusjon i skall rundt kjernen. Oppvarming av ytre deler av stjernen og stjernen radius utvider seg kraftig (faktor ~100 for solen) Overflate temperaturen synker dermed så (Wiens lov) bølgelengden øker. Vi har en rød kjempe!
5 Solens ferd på HR-diagrammet etter hovedserien Kjernen fortsetter å trekke seg sammen. Temperaturen øker kraftig (100 millioner av grader) til det er mulig å fusjonere helium til karbon (og oksygen) Hvordan dette skjer avhenger av massen. Små stjerner som sola = heliumglimt Heliumfusjon får kjernen til å utvide seg (lager større trykk) Større trykk = skallene utenfor kjernen skyves lenger ut. Gassen der kjøles ned og skallfusjon av hydrogen slutter. Tap av strålingstrykk = ytre lag trekker seg sammen og overflatetemperaturen til stjerna øker. Vi er på horisontalgrenen.
6 Solens ferd på HR-diagrammet etter hovedserien Til slutt er heliumet brukt opp = tap av trykk = kjernen trekker seg sammen = økt temperatur Skallene utenfor varmes opp = skallfusjon starter igjen (helium til karbon/oksygen) Varmer opp ytre lag. Øker i størrelse. Mer effektiv transport av energi (konveksjon isteden for strålingstransport) fra stjernens indre = luminositet øker kraftig Vi når den asymptotiske kjempegrenen og stjernen er blitt en superkjempe
7 Større stjerner enn sola: mer direkte til kjempestadiet
8 Men hva skjer med solen etter asymptotisk kjempe-stadiet?
9 Asymptotisk kjempe: Enormt strålingstrykk (skallbrenning i to lag) Hydrogen (ikke fusjon) H! He Helium (ikke fusjon) C, O (ikke fusjon) He! C, O
10 Svært oppblåst stjerne: Svak gravitasjon ved overflaten (massen er jo uendret fra tidligere) Hydrogen (ikke fusjon) H! He Helium (ikke fusjon) C, O (ikke fusjon) He! C, O
11 Planetarisk tåke (< 8 solmasser) Stort strålingstrykk og lite gravitasjon De ytre lagene av stjerna slynges ut Dette foregår i flere omganger: stjerna pulserer Til slutt er nesten all stjernas masse slynget ut i rommet Gassen som slynges ut danner en planetarisk tåke
12 Varmere og varmere lag kommer til syne
13 Hva blir igjen? Når resten av stjerna slynges ut, blir trykket lavere i stjernas indre Fusjon i skallene opphører (stjerna slukkes ) Vi står igjen med en naken, varm kjerne som sakte avkjøles En HVIT DVERG
14 Luminositeten går ned når fusjonen stanser
15 Hvit dverg: Ikke stjerne (ingen fusjon), men varm stjernerest
16 Hvite dverger er kompakte Eksempel: Hvit dverg med radius lik 10 4 km og samme masse som solen. Gjennomsnittstetthet = 5 x 10 8 kg/m 3 En Iphone laget av hvit dvergstoff ville ha veid 25 tonn! Diamant kjerne. Verdt enorm mye penger!
17 Nært eksempel: Sirius B (I stjernebildet store hund )
18 De fleste hvite dverger: Sakte nedkjøling til sort dverg
19 Dvergene vi har støtt på så langt Brun dverg: For liten til å være en stjerne (ikke fusjon) Rød dverg: De minst massive hovedseriestjernene (type M) Blå dverg: Rød dverg etter hovedserien (teoretisk aldri observert) Hvit dverg: Rest av hovedseriestjerne < 8 solmasser (ikke fusjon) Sort dverg: Hvit dverg som er avkjølt (ikke fusjon)
20 De fleste hvite dverger: Sakte nedkjøling til sort dverg Men ikke alle!
21 Dobbeltstjerne: hvit dverg + rød kjempe Rød kjempe: Ytterste lag løst bundet til stjernen Hvit dverg: Svært kompakt og relativt massiv (en hvit dverg på 1 solmasse har radius 1.5 ganger jordens) Resultat: Gravitasjonskrefter fra dvergen vil suge til seg gass fra den røde kjempestjernen
22 Nova Hydrogengass fra kjempen går i en spiral (skive) innover mot den hvite dvergen Dermed varmes gassen kraftig opp Til slutt kan hydrogenet fusjonere, og den hvite dvergen øker kraftig i lysstyrke for en kort periode En stjerne, vanligvis en hvit dverg, som i løpet av en periode øker sin lysstyrke kraftig kalles en nova (betyr ny stjerne )
23 Nova Hercules 1934 AST Stjernenes sluttstadier 23
24 Novamekanismen 24
25 Repetisjon: Degenerert materie (heliumflash) Kvantemekanisk effekt (Pauli s eksklusjonsprinsipp) Oppstår ved svært høy tetthet (hvis temperaturen er lav nok) Vanlig gass utvider seg når den blir varmere bremser fusjon noe Det gjør ikke degenerert gass (trykket det har avhenger kun av tetthet ikke temperatur) ukontrollert fusjon Når løpsk fusjon får temperaturen høy nok, slutter gassen å være degenerert og begynner å oppføre seg normalt igjen
26 Hvorfor kollapser ikke den hvite dvergen? Hvorfor kollapser ikke den hvite dvergen pga. gravitasjon? Ikke strålingstrykk (ingen fusjon) I en hvit dverg er materien degenerert (svært kompakt, ikke for varmt) Elektroner i degenerert gass setter opp et trykk som balanserer tyngdekraften! Men ved ca. 1.4 solmasser (Chandrasekhar grensen) klarer ikke lenger degenerasjonstrykket fra elektronene å holde den hvite dvergen stabil: Den kollapser!
27 Supernova type 1a Hvit dverg rett under Chandrasekhar-grensen (nesten 1.4 solmasser) Suger til seg hydrogen fra rød kjempestjerne i nærheten Kommer dermed over Chandrasekhar-grensen Den hvite dvergen kollapser!
28 Supernova type 1a Den hvite dvergen kollapser! I løpet av kollapsen blir det tett og varmt nok til at C/O-kjernen begynner å fusjonere Kollapsen skjer så raskt at hele dvergen fusjonerer på en gang (som i helium-flash, pga. degenerert materie) En fusjonsbombe på 1.4 solmasser!
29 Supernova type 1a Kan også oppstå om to hvite dverger kolliderer (og til sammen veier mer enn 1.4 solmasser). Supernova type 1a er en standard lyskilde = En supernova 1a har ca lik lysstyrke uansett hvor den går av Vi kan bruke disse til å måle avstander og lære om Universet mer om dette på slutten av forelesningen
30 Supernova type 1a Vær generelt obs på at nova og supernova type 1a ikke er det samme! Alle hvite dverger kan bli en nova for en stund om det er en rød kjempestjerne i nærheten Massen til den hvite dvergen må være svært nær Chandrasekhar-grensen for at novamekanismen skal utløse en supernova!
31 Hvor sinnssyk er egentlig en supernova eksplosjon?
32 Hvor sinnssyk er egentlig en supernova eksplosjon? Fra boken What if? av Randall Munroe
33 Hvor sinnssyk er egentlig en supernova eksplosjon? Svar: Supernovaen er en MILLIARD ganger lysere på 1 AU avstand! Fra boken What if? av Randall Munroe
34 Burde vi være bekymret for Sirius A og B? SN 1006A: lysår unna Sirius: 8.6 lysår unna Så hvis Sirus eksploderer så er jorda ferdig Men: Sirius A er ikke en rød kjempe (før om 700 millioner år) Ingen grunn til panikk foreløpig By NASA, ESA, H. Bond (STScI), and M. Barstow (University of Leiceste CC BY 3.0, h commons.wikimedia.org/w/index.php?curid=477445
35 Men hva med stjerner større enn 8 solmasser? Disse stjernene er massive nok til å holde på de ytre lagene Ingen planetarisk tåke! ingen hvit dverg Fortsetter fusjon til tyngre og tyngre grunnstoffer opp til jern Tyngre enn jern: Mister energi ved fusjon. Prosessene stanser her
36 En massiv stjerne like før sin død Kjerne av jern og skallbrenning i mange lag Full av tunge grunnstoffer
37 Jernkjernen Legger stadig på seg pga. fusjon i skall rundt Men ikke strålingstrykk innenfra (ingen fusjon i jernkjernen) Resultat: Jernkjernen kollapser til slutt!
38 Jernkjernens kollaps Energien som frigjøres i kollapsen splitter kjernen i elektroner, protoner og nøytroner (tidligere fusjon reverseres) Degenererte elektroner klarer ikke å stanse denne kollapsen Elektroner fanges inn: det lages nøytroner og nøytrinoer Degenererte nøytroner klarer å stoppe kollapen brått!
39 Kollapsen bråstopper: Sjokkbølge Indre del av kjernen (som nå består av nøytroner) stanser kollapsen brått, spretter litt tilbake Starter en sjokkbølge når den ytre delen av kjernen faller ned Sjokkbølgen fra denne kollisjonen brer seg utover i stjerna Nøytrinoene som ble dannet i kjernen kolliderer med den tette materien og gir sjokkbølgen et ekstra dytt Vi får en kjernekollaps supernova!
40 Nøytrinoer (må ikke forveksles med nøytroner) Vanligvis går de nesten alltid rett gjennom annen materie (f.eks. jordkloden og mennesker). Hvert sekund så går det rundt 100 milliarder nøytrinoer gjennom kroppen din! Men hvis det er enormt mange av dem, og materien har ekstremt høy tetthet, vil vi likevel få mange kollisjoner I en kjernekollaps-supernova skjer dette: Du kan få en dødelig dose nøytrinostråling (høres absurd ut til vanlig) på en avstand av 2.3 AU!
41 Om du altså av en eller annen grunn overlever selve eksplosjonen, vil altså selv nøytrinoene kunne drepe deg! Fra boken What if? av Randall Munroe
42 Illustrasjon av SN1993 By ESA/Hubble, CC BY 3.0,
43 Tre typer supernova Navn Kommer fra Lysstyrke Etterlater seg Karbon-detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sett alltid lik Ingenting Kjernekollaps (Type 1b, 1c, 2) Stjerne > 8 M sol Varierer med stjernas masse Nøytronstjerne eller sort hull Par-ustabil Stjerne > M sol (men ikke alle) Ca. 100 x mer enn karbondetonasjon Ingenting
44 Disse er tema i neste forelesning Navn Kommer fra Lysstyrke Etterlater seg Karbon-detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sett alltid lik Ingenting Kjernekollaps (Type 1b, 1c, 2) Stjerne > 8 M sol Varierer med stjernas masse Nøytronstjerne eller sort hull Par-ustabil Stjerne > M sol (men ikke alle) Ca. 100 x mer enn karbondetonasjon Ingenting
45 Hvordan kan vi måle astronomiske avstander? Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er lysår i diameter? Absolutt og tilsynelatende magnitude til hovedseriestjerner gir avstanden til dem Hvordan vet vi at nabogalaksen (Andromeda) er 2.5 millioner lysår unna? Standardlyskilder Hvordan vet vi at de fjerneste objektene vi observerer er over 10 milliarder lysår unna?
46 Eksempel på en standardlyskilde: Supernova type 1a Navn Kommer fra Lysstyrke Etterlater seg Karbon-detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sett alltid lik Ingenting Kjernekollaps (Type 1b, 1c, 2) Stjerne > 8 M sol Varierer med stjernas masse Nøytronstjerne eller sort hull Par-ustabil Stjerne > M sol (men ikke alle) Ca. 100 x mer enn karbondetonasjon Ingenting
47 Sammenligne tilsynelatende og absolutt magnitude for å finne avstand (repetisjon) Objekt m M m - M Solen Fullmånen Sirius (mest lyssterke stjerne) Proxima Centauri (nærmeste stjerne) Mindre m M betyr kortere avstand! (Større = lenger avstand)
48 Standardlyskilde Absolutt magnitude (M) er kjent (varierer lite) Tilsynelatende magnitude (m) kan måles Dermed lett å måle avstand til lyskilden (m-m kan regnes om til avstand) Vi kan se en supernova type 1a i en annen galakse og regne ut avstanden til galaksen
49 Universet utvider seg først påvist av Supernova 1a observasjoner
50 Standardlyskilder Supernova type 1a (synlig selv i andre galakser) Kefeider (cepheider) (en type variabel stjerne absolutt magnitude henger sammen med hvor raskt variasjonene i lysstyrke går) (+ flere andre )
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis
DetaljerAST1010 Forlesning 15. Stjernenes liv fra fødsel til død
AST1010 Forlesning 15 Stjernenes liv fra fødsel til død Hertzsprung-Russell-diagram Hovedserien: Fusjonerer H à He Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? Presisering: Luminositet = effekt Begge
DetaljerAST1010 Forlesning 14. Hertzsprung-Russell-diagram. Hovedserien: Fusjonerer H He 2/24/2017. Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner?
AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel til død Hertzsprung-Russell-diagram Hovedserien: Fusjonerer H He Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? 1 Sammenheng mellom temperatur og absolutt
DetaljerStjernens livssyklus mandag 2. februar
Stjernens livssyklus 1 Stjernefødsel Materie er ujevnt fordelt, noen steder tykkere tåker. Gravitasjon tiltrekker, gasstrykk frastøter. Masse som faller frigjør potensiell energi, trykk og temperatur øker.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng
DetaljerSupernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015
Supernovaer Øyvind Grøn Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Type I: Ingen hydrogenlinjer i spekteret. Type II: hydrogenlinjer i spekteret. Type Ia: Markerte absorpsjonslinjer fra ionisert
DetaljerAST1010 Forlesning 14
AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel >l død Hertzsprung- Russell- diagram Hovedserien: Fusjonerer H à He 1 Hvorfor denne sammenhengen for hovedseriestjerner? Sammenheng mellom temperatur og
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Solas overflate og atmosfære Kromosfæren er ikke en vertikalt ordnet lagdeling, men består
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Stjernenes liv fra fødsel til død
AST1010 En kosmisk reise Stjernenes liv fra fødsel til død AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Formørkelsesvariable dobbeltstjerner Lyskurvene for dobbeltstjerner som formørker hverandre
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type
DetaljerAST1010 Forlesning 14
AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel :l død Innhold Interstellare skyer Stjernedannelse i kalde skyer. Veien :l hovedserien Tiden på hovedserien Livet eeer hovedserien for leee stjerner Livet
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjernedød i to varianter 10/13/15. Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger, nøytronstjerner og sorte hull Innhold Oppsummering av stjernedød Pauliprinsippet og degenererte gasser Hvite dverger, novaer og supernovaer av type
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Sorte hull og galakser
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Sorte hull og galakser Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår
DetaljerAST1010 Forlesning 14. Stjernenes liv fra fødsel til død
AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel til død Innhold Interstellare skyer Stjernedannelse i kalde skyer. Veien til hovedserien Tiden på hovedserien Livet etter hovedserien for lette stjerner
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 16. november 2016 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet I dag Hvordan finne avstand Hl stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100
DetaljerOppgaver, Fasit og Sensurveiledning
Oppgaver, Fasit og Sensurveiledning for AST1010 høsten 2003 1. Hva er ekliptikken? Et helt riktig svar: Solas tilsynelatende bane mellom stjernene på himmelkula i løpet av året. Et akseptabelt svar er:
DetaljerRST Fysikk 1 lysark kapittel 10
RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. Kapittel 10 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet,
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerAST1010 Forlesning 14. Innhold 06/03/16. Skyer av gass og støv. Stjernenes liv fra fødsel <l død
AST1010 Forlesning 14 Stjernenes liv fra fødsel
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerMelkeveien sett fra jorda
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners
DetaljerEksameniASTlolo 13 mai2
EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus
DetaljerInnhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien
10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien
Detaljer1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene
Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
20/10/17 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien se* fra jorda (sydlige halvkule) 1 Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å
DetaljerAST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 21: Oppsummering
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 21: Oppsummering En campus med planeter: del på 10 10 Sola Diameter 1.4 x 10 6 km 14 cm (grapefrukt) Jorda Merkur Venus Mars Jupiter Saturn Uranus Neptun Avstand til
DetaljerEksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar.
Eksamensoppgaver AST1010 våren 2008 med forslag til fasitsvar. 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
Detaljer10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absoluj størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 01/03/16
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolui størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolutt størrelsesklasse. Avstandsmodulus.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: Sola
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: Sola Høst 2019 Sola Diameter av Sola: 1.4 millioner km Omtrent 109 ganger jordens diameter Masse: 333 000 jordmasser! (1/3 million) Tyngdekraft ved overflaten:
DetaljerFASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO
FASIT Svarene trenger ikke være like utdypende som her. Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 13. mai
DetaljerLeksjon 16: Supernova - en stjerne som dør
Leksjon 16: Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. En stjerne
DetaljerReferat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011
Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Generelt Møtet ble holdt i Leirfossveien 27. Det var 20 personer til stede. Birger Andresen var møteleder for medlemsmøtet. Stein Ommund Wasbø var kjøkkensjef.
DetaljerEksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai Oppgavesett med fasit.
Eksamen i AST1010 den kosmiske reisen, 4 mai 2006. Oppgavesett med fasit. 1. Enheter for avstander i universet: Hva forstår vi med en astronomisk enhet og hvordan defineres en parsec? Hvilke avstander
DetaljerDet matematisk-naturvitenskapelige fakultet
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:
DetaljerEksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger
Eksamen i Astrofysikk, fag TFY4325 og FY2450 Torsdag 2. juni 2005 Løsninger 1a) Hva er det som begrenser vinkeloppløsningen i et teleskop? Forklar kort hvorfor. Vinkeloppløsningen begrenses av diameteren
DetaljerRomfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson
Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva
DetaljerSpørretime før eksamen AST 1010
Spørretime før eksamen AST 1010 Mer tekst på eksamen enn tidligere Mer å lese på hver oppgave Ikke nødvendigvis mer å skrive Skal være mer tydelig enn tidligere hvor detaljert svaret trenger å være Eksempeloppgave
DetaljerSupernova - en stjerne som dør
Supernova - en stjerne som dør Hvordan en isolert stjerne utvikler seg er avhengig av stjernens masse. Utviklingen skjer raskere for massive stjerner sammenliknet med letter stjerner. Skalaen til venstre
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet
AST1010 En kosmisk reise Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR-diagrammet Hva er målet? Hva er viktig? Dere trenger ikke å huske alle tall i detalj. F.eks.: Diameter til alle planetene
DetaljerAST1010 den kosmiske reisen 15 november Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen?
Side 1 AST1010 den kosmiske reisen 15 november 2005 1. Hva forstår vi med jordaksens presesjon og hva forårsaker presesjonen? Svar: Jordaksens presesjon er en langsom rotasjon av jordaksen rundt normalen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 20: Kosmologi, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del 2 Akselerasjon Observasjonene viser at universet ser flatt ut. Men: observasjoner av supernovaer (type Ia) viser at universet utvider seg fortere
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Dopplereffekten Relativitetsteori Partikkelfysikk Energisprang, bølgelengder og spektrallinjer i hydrogen Viktig detalj: Kortere bølgelengde betyr høyere energi
DetaljerHvor kommer magnetarstråling fra?
Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Innhold. Stjerners avstand og lysstyrke 9/27/15
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HR- diagrammet Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolul størrelsesklasse. Avstandsmodulen.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Mekanikk 1/19/2017. Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De viktigste punktene i dag: Mekanikk: Kraft, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnetisme:
DetaljerLeksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død
Leksjon 12: Stjerneutvikling fra fødsel til død Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på himmelen Innhold 1 DE FIRE UTVIKLINGSTRINNENE...
DetaljerGrunnstoffdannelse. (Nukleosyntese)
Grunnstoffdannelse (Nukleosyntese) Terje Bjerkgård Trondheim Astronomiske Forening Innhold Litt grunnleggende kjemi Dannelsen av de første grunnstoffene Solas oppbygning og struktur Forbrenning i de lette
DetaljerFASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Hva denne forelesningen er. Hva denne forelesningen IKKE er Forelesning 22: Repetisjon
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 22: Repetisjon Hva denne forelesningen er En rask gjennomgang av hele pensum, i rekkefølge Lite detaljert (se de aktuelle forelesningene for detaljer) Et godt sted
Detaljer2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.
DetaljerEN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM
EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM 26.01.2010 FORORD En stjerne er ikke mer enn én liten prikk med lys på nattehimmelen for oss. Men som alt liv på jorden har faktisk stjernen også en fast prosess
DetaljerOppgaver med fasit for AST1010 våren 2004
Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden
DetaljerEksamen AST1010 oppgaver med fasit
Eksamen AST1010 oppgaver med fasit Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange spørsmål som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det legges vekt på at besvarelsen
DetaljerFasit for AST1010 høsten 2004.
Fasit for AST1010 høsten 2004. 1. Hva er en astronomisk enhet (astronomical unit, AU) og hva brukes den til? En astronomisk enhet (astronomical unit - AU) svarer til middelavstanden mellom sola og jorda,
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerDet matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider
UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:
DetaljerSvarte hull kaster lys over galaksedannelse
Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum
DetaljerEksamen i Astrofysikk, fag FY 2450 (og MNFFY 250) Fredag 4. juni 2004 Løsninger
Eksamen i Astrofysikk, fag FY 2450 (og MNFFY 250) Fredag 4 juni 2004 Løsninger 1a) (Utredningen her er mye mer detaljert enn det som forlanges til eksamen, men hovedtrekkene bør kunne gjengis) Stadier
DetaljerLeksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger)
Leksjon 10 Stjerneutvikling fra fødsel (protostjerner) til død (hvite dverger) Astronomene studerer stjerner i ulike faser og setter sammen en historie som beskriver utviklingen av stjernene vi ser på
DetaljerAST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit
AST1010 våren 2010 Oppgaver med fasit 1. Hvorfor har vi årstider på jorda? Lag gjerne en tegning for å illustrere din forklaring. Spiller endringer i avstanden mellom jorda og sola i løpet av året noen
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 14: En første 23 på stjernene
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 14: En første 23 på stjernene Innhold Parallakse og avstand Tilsynelatende og absolu3 størrelsesklasse. Avstandsmodulen. Stjernetemperaturer og spektralklasser. Hertzsprung-
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2
DetaljerStjerneutvikling 2008 Lars, Morten, Åsgeir, Erlend. Stjerneutvikling. Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11
Stjerneutvikling Lars, Morten, Åsgeir og Erlend 1/11 Innhaldsliste Bakgrunn og føremål 3 Utstyr/hjelpemiddel/kjelder 4 Fødsel og ungdom 5 Stabilt vaksenliv 5 Alderdom og død 6 Alfa Centauri (Rigil Kentaurus)
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerLøsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011
Løsning, eksamen FY2450 Astrofysikk Lørdag 21. mai 2011 1a) En kuleformet stjernehop kan inneholde fra ti tusen opp til flere millioner stjerner, innenfor et noenlunde kuleformet volum med radius på noen
DetaljerGalakser, stjernehoper og avstander i universet
Galakser, stjernehoper og avstander i universet Andromeda galaksen M31 Edwin Hubble viste (1924) at spiraltåken M31 lå utenfor Melkeveien. Hubble tok mange bilder av Andromeda tåken, han sammenliknet bildene
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Hva er kosmologi? I kosmologi studerer vi hele universet under e@, ikke spesielle objekter eller prosesser (selv om disse er vikege for å forstå
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 1 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider
DetaljerCERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen
CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.
Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De vik@gste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning. Neptun:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De vik@gste punktene i dag: Mekanikk: KraD, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magne@sme:
DetaljerStråling fra rommet. 10. November 2006
Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.
DetaljerAST1010 En kosmisk reise
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 3: Mekanikk og termodynamikk De vikbgste punktene i dag: Mekanikk: KraF, akselerasjon, massesenter, spinn Termodynamikk: Temperatur og trykk Elektrisitet og magnebsme:
DetaljerAST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner
AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:
DetaljerAST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008
AST1010 den kosmiske reisen: Onsdag 19 november 2008 1 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men
Detaljer