Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kosmos SF. Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste."

Transkript

1 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 239 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

2 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 240 Oversikt over de viktigste begrepene som har med bølger å gjøre. Størrelse Forklaring Illustrasjoner og eksempler Bølge Forplantning av en svingebevegelse. I dagligtale sier vi at en bølge brer seg. Vannbølger, lydbølger, bølger fra ekkolodd og lysbølger. Tid Svingebevegelse En regelmessig bevegelse av noe fram og tilbake eller opp og ned. Kalles også en periodisk bevegelse. Pendel som svinger, gitarstreng som vibrerer. En svingning En enkelt bevegelse fram og tilbake eller ned og opp igjen. På én svingning forflytter en bølgetopp seg en bølgelengde. Tid Bølgelengde Avstanden mellom to bølgetopper. En bølgelengde Tid Frekvens Tallet på svingninger per sekund, dvs. hvor mange bølgetopper som passerer et punkt per sekund. Radiobølger og varmestråling har lav frekvens, UV-lys og røntgenstråling har høy frekvens. Tid

3 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 241 Farge Bølgelengde Fiolett Indigo Blå Grønn Gul Oransje Rød

4 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 242 ENERGI Frekvens (Hz) Bølgelengde (m) Synlig lys Ultrafiolett stråling Infrarød stråling Gammastråling Røntgenstråling Mikrobølger Radiobølger 400 nm 800 nm Fiolett Indigo Blått Grønt Gult Oransje Rødt I det elektromagnetiske spekteret deler vi inn i forskjellige typer av bølger etter bølgelengdene. Den synlige delen av spekteret er forstørret og viser regnbuefargene rød, oransje, gul, grønn, blå, indigo (= blåfiolett) og fiolett. Huskeregel: ROGGBIF.

5 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 244 Jernstang Gassbrenner Når jernstangen varmes opp går fargen over mot den kortbølgede siden av lysspekteret.

6 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 246 Den elektromagnetiske strålingen fra himmellegemene kan fortelle mye om forholdene i universet. Tabellen gir en liten oversikt. Egenskaper hos EM-strålingen Hva vi kan finne ut Eksempler Hvor sterk EM-strålingen er Hvilken EM-stråling som dominerer Sammensetningen av EM-strålingen (linjespektrene) EM-bølgene kan være forskjøvet mot lengre eller kortere bølgelengder Elektromagnetisk stråling utenfor det synlige lyset Radiobølger Infrarød stråling UV-stråling Røntgenstråling Gammastråling A) Kan si noe om størrelsen til himmellegemene (stjerner med stor masse lyser sterkere). B) Kan si noe om avstanden til himmellegemene (nære stjerner lyser sterkere). Fargen sier noe om temperaturen på overflaten av stjernene. Sier noe om hvilke grunnstoffer himmellegemet er bygd opp av. Sier noe bevegelsen i forhold til jorda og om avstanden til himmellegemer. Gir informasjon om gasskyer og fjerne galakser. Den sterkeste stjernen i Melkeveien er Rigel en ung, blåhvit kjempestjerne. Rigel stråler ganger sterkere enn sola. En av de sterkeste stjernene på himmelen er Sirius, og Sirius er den nærmeste stjernen av dem vi kan se med det blotte øye. Betelgeuse er en rød kjempestjerne i Melkeveien. Den har en temperatur på 4000 ºC, 2000 grader lavere enn temperaturen på vår sol. Sola består av 74 % hydrogen, 25 % helium og 1 % andre stoffer. Andromeda er vår nabogalakse. Den roterer. EM-strålingen fra den delen som roterer mot oss, er kortere enn dem som roterer fra oss. Skyer av hydrogengass i Melkeveien. De eldste stjernene i universet (kvasarer). 410 nm 434 nm 486 nm 656 nm Figuren viser emisjonsspekteret for hydrogengass.

7 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 247 Energi 1) 2) 3) E 1 E 1 E 1 EM-stråling E 2 E 2 E 2 Figuren viser et atom som tar opp (absorberer) energi. Et elektron blir da sparket opp på et høyere energinivå (atomet blir eksitert). Denne energien blir avgitt når elektronet går tilbake til et lavere energinivå, og atomet sender da ut EM-stråling.

8 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 248 Infrarød stråling Synlig lys i blålig del av emisjonsspekteret Synlig lys i rødlig del av emisjonsspekteret E 5 E 4 E 3 E 2 E 1 + UV-bølger Figuren viser hvordan man tenker seg at forskjellige typer EM-stråling kan komme fra et hydrogenatom. Elektronet kan bringes til flere mulige energinivåer. Elektroner som går tilbake til E 1, sender ut UV-bølger. Elektroner som går tilbake til E 2 sender ut bølger i den synlige delen av spekteret, og elektroner som går til E 3 og E 4 sender ut infrarød stråling.

9 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s nm 434 nm 486 nm 656 nm Figuren viser absorpsjonsspekteret vi får når hvitt lys sendes gjennom hydrogengass. Hvitt lys med alle farger R Prisme, fargene splittes opp Hvitt lys spaltes i et prisme og vi får et kontinuerlig spekter. O G G B I F Kontinuerlig spekter Lys med noen bestemte bølgelengder Hvitt lys med alle farger Glødende hydrogengass Prisme, fargene splittes opp Prisme, fargene splittes opp Kald hydrogengass Emisjonsspekter Varm, glødende hydrogengass sender ut lys med bestemte bølgelengder. Vi får et emisjonsspekter. Absorpsjonsspekter Når hvitt lys sendes gjennom kald hydrogengass, vil lys med noen bølgelengder bli absorbert og dermed mangle i spekteret. Vi får et absorpsjonsspekter.

10 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s C 373 K Strålingstetthet Blåhvit stjerne med temperaturen C 0 C 273 K Gul stjerne med temperaturen C Rød stjerne med temperaturen C Bølgelengde 273 C 0 K Blå farge Rød farge Når temperaturen til lyskilden øker, blir kurven høyere og forskjøvet mot venstre.

11 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 252 Betelgeuse 429 lysår Bellatrix 243 lysår Mintaka Alnitak 920 lysår 830 lysår Alnilam 1360 lysår Saiph 725 lysår Rigel 780 lysår Stjernebildet Orion består av stjerner med forskjellig avstand til jorda.

12 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s Dopplereffekten. Lyden fra sirenen høres lysere ut når ambulansen kommer mot oss fordi lydbølgene blir klemt sammen foran ambulansen. Her ser vi bevegelsene til en galakse sett fra siden. De blå områdene beveger seg mot oss (lyset er blåforskjøvet). De røde områdene beveger seg bort fra oss (lyset er rødforskjøvet). Dette viser at galaksen roterer. Farten er størst nær sentrum.

13 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 254 Strikk cm 20 cm cm 30 cm På figuren ser du tre nummererte kuler som henger på en strikk. Legg merke til at kule nr. 3 fjerner seg mer fra kule nr. 1 enn det kule nr. 2 gjør når vi strekker strikken ut. Det er fordi kule nr. 3 er lenger borte. Kule nr. 2 har beveget seg 5 cm mens kule nr. 3 har beveget seg 10 cm.

14 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 257 Fakta om sola Størrelse Diameter på 1,4 millioner km som tilsvarer 109 ganger diameteren til jorda. Temperatur på overflaten 5500 C Temperatur i sentrum 15 millioner C Alder Forventet gjenværende levetid 4,5 milliarder år 5 milliarder år Sammensetning av stoffer Hydrogen 74 %, helium 25 %, andre grunnstoffer 1 % Plasma Energiproduksjon Solvind Solflekker I gassene i sola er elektronene revet løs fra atomene slik at de blir ionisert. Denne stofftilstanden kalles plasma. Hydrogen fusjonerer til helium og frigjør kjerneenergi. Partikkelstrøm av protoner og elektroner. Kraftige og ustabile magnetfelter skaper mindre varme områder på 3500 C og bidrar til eksplosjoner på overflaten. Da blir det sendt ut solvind.

15 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 258 Jordas magnetfelt. Nordlys + Sola Solvind Sørlys Magnetfelt + Solvinden består av protoner, elektroner og heliumkjerner. Magnetfeltet er tettere på jordas solside enn på skyggesiden. Partiklene i solvinden blir lettere fanget inn i det utstrakte magnetfeltet på skyggesiden og styres ned mot polområdene. Her får vi nordlys og sørlys når solvindpartiklene treffer atomer og molekyler i atmosfæren.

16 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 259 Atmosfærens betydning for livsvilkårene på jorda Nitrogen, oksygen og karbondioksid, samt vann Naturlig drivhuseffekt Beskyttelse Meteoroider fra verdensrommet Er viktige gasser for livet på jorda. I fotosyntesen brukes CO 2. Nitrogen i atmosfæren er en viktig kilde til dannelsen av aminosyrer hos mange planter. Oksygen er nødvendig for celleåndingen. Bringer temperaturen opp fra 18 grader til 15 grader. Utjevner temperaturforskjeller mellom natt og dag. Danner et filter mot farlig UV-stråling farlig kosmisk stråling De fleste meteoroider brenner opp i atmosfæren og gjør derfor de gjør skade på bakken.

17 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 260 UV-A UV-B Døde hudceller Levende hudceller UV-A går lenger ned i huden enn UV-B. UV-B er mer energirik, og det er denne strålingen som gjør oss solbrent.

18 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 261 Minus Er det sunt Hudkreft Aldring av huden Solbrenthet Svekking av immunsystemet Øyeskader å sole Pluss seg? Dannelse av D-vitamin Velvære Solbrun Er det sunt å sole seg?

19 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s Lite Høydefordeling av ozon Fordelingen av ozon i forskjellige høyder i atmosfæren. Høyde (km) Mye 10 5 Lite Stratosfære Troposfære UV-stråling deler et oksygengassmolekyl i to atomer 117 O 3 Modell av ozonmolekylet. Når et oksygenatom treffer et annet oksygenmolekyl dannes et ozonmolekyl Ozonmolekylet absorberer UV-stråling Ozon dannes ved hjelp av ultrafiolett stråling.

20 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 263 UV-A UV-B UV-C Ionosfæren Mesosfæren Stratosfæren Mest ozon Troposfæren Jorda 50 km 25 km 10 km Mye av den ultrafiolette strålingen blir stoppet av ozonlaget.

21 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 264 NO x 3 % Metan 6 % KFKgasser 10 % CO 2 23 % H 2 O 58 % Fordeling av klimagasser i atmosfæren. Varmestråling EM-stråling Drivhusgasser Drivhuseffekten.

22 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s ,4 nm 427,8 nm 557,7 nm 630 nm N + 636,4 nm 2 O N 2 + O + N 2N2 2 O N 2 N2 O 2 + N O 2N2 Nordlys Bølgelengde (nm) Sollys

23 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s % 3 % 10 % 23 % 58 %

24 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 272 Lyskilde Spalte Prisme Skjerm

25 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 273 Pose nr. Solfaktor Tid før fargereaksjon (sekunder) 1 Solkrem med lav faktor faktor 3 2 Solkrem med middels høy faktor faktor 10 3 Solkrem med høy faktor faktor 30 4 Uten solkrem faktor 0

26 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 274 UV-lys Solkrem på gjennomsiktig plast UV-måler

27 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s. 275 UV-indeks Intensitet Tilsvarer Solingsråd 12 Lav Vinter i Norge. Du kan trygt være ute uten solbeskyttelse. 35 Moderat Aprilmai og augustseptember i Sør-Norge. Maiaugust i Nord-Norge. 67 Høy Junijuli i Sør-Norge. Mai i høyfjellet. 810 Svært høy Junijuli i høyfjellet. Sommer i Syden. >11 Ekstrem Områder nær ekvator og i Alpene om sommeren. Ta pauser fra sola. Klær, solhatt og solbriller gir god beskyttelse, og husk solkrem. Ta pause fra sola kl Klær, solhatt og solbriller gir god beskyttelse. Bruk solkrem med høy faktor (15) og UV-A-beskyttelse. Unngå sola kl og søk skygge. Bruk klær, solhatt og solbriller. Unngå sola kl og søk skygge. Klær, solhatt og solbriller er absolutt nødvendig. NORD Norsk sommer UV-indeks Svært høy Høy Moderat Lav

28 Figurer kapittel 9 Stråling fra sola og universet Figur s Vann CO 2 -rikt: HCl + CaCO 3

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp.

KOSMOS. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Bølgelengde Bølgetopp. 9: Stråling fra sola og universet Figur side 267 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen har lavere frekvens

Detaljer

Kosmos SF. Figur 11.1. Figurer kapittel 9: Stråling fra sola og universet Figur s. 259. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste.

Kosmos SF. Figur 11.1. Figurer kapittel 9: Stråling fra sola og universet Figur s. 259. Den øverste bølgen har lavere frekvens enn den nederste. Figurer kapittel 9: Stråling fra sola og universet Figur s. 259 Bølgelengde Bølgetopp Bølgeretning Figur 11.1 Bølgelengde Bølgetopp Lav frekvens Bølgelengde Høy frekvens 1 2 3 4 5 Tid (s) Den øverste bølgen

Detaljer

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131

Kosmos YF Naturfag 2. Stråling og radioaktivitet Nordlys. Figur side 131 Stråling og radioaktivitet Nordlys Figur side 131 Antallet solflekker varierer med en periode på ca. elleve år. Vi hadde et maksimum i 2001, og vi venter et nytt rundt 2011 2012. Stråling og radioaktivitet

Detaljer

Strålenes verden! Navn: Klasse:

Strålenes verden! Navn: Klasse: Strålenes verden! Navn: Klasse: 1 Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende utdanningsprogram Forskerspiren Mål for opplæringen er at eleven skal kunne planlegge og gjennomføre ulike typer undersøkelser

Detaljer

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson

Romfart - verdensrommet. 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Romfart - verdensrommet 9.-10. januar 2007 Kjartan Olafsson Smått og stort i naturen Protonets diameter Yttergrensen til det synlige univers 10-37 10-15 10-10 10-5 10 0 10 5 10 10 10 15 10 20 10 26 m Hva

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10

RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 RST Fysikk 1 lysark kapittel 10 Klikk på sidetallet for å komme til det enkelte lysark. De svarte sidetallene viser hvor illustrasjonen står i læreboka. Kapittel 10 Utstrålingstetthet og innstrålingstetthet,

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 2 ØNINGFORAG, KAPITTE REVIEW QUETION: Hva er forskjellen på konduksjon og konveksjon? Konduksjon: Varme overføres på molekylært nivå uten at molekylene flytter på seg. Tenk deg at du holder en spiseskje

Detaljer

Stråling fra rommet. 10. November 2006

Stråling fra rommet. 10. November 2006 Stråling fra rommet 10. November 2006 Tema Stråling fra Solen og andre himmellegemer. Hvilke deler av strålingen slipper gjennom atmosfæren? Eksempler på informasjon som kan leses fra strålingen, bl.a.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Klima, is og forskerfeil

Klima, is og forskerfeil Klima, is og forskerfeil Per Jan Langerud pjl Eget forlag Innhold 0 Forord...5 1 Sola, atmosfæren og drivhuseffekten...7 Jordens atmosfære...9 Drivhuseffekten...11 Absorpsjonsdiagrammet...14 2 CO 2 -kretsløpet...23

Detaljer

Strålenes verden! Navn: 1 av 12

Strålenes verden! Navn: 1 av 12 Strålenes verden! Navn: 1 av 12 Stråler fra sola Elektromagnetisk stråling omgir oss hvor vi enn går. Lyset og varmestrålene fra solen er elektromagnetiske bølger. Elektromagnetiske bølger når oss fra

Detaljer

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.

Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR. v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange. Arctic Lidar Observatory for Middle Atmosphere Research - ALOMAR v/ Barbara Lahnor, prosjektingeniør ALOMAR barbara@rocketrange.no Hvorfor studere den øvre atmosfæren? ALOMAR forskningsinfrastruktur til

Detaljer

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK

FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK FLERVALGSOPPGAVER I NATURFAG - FYSIKK Naturfag fysikk 1 Hvor mye strøm går det i en leder når man belaster lysnettet som har en spenning på 220 V med en effekt på 2 200 W? A) 100 A B) 10 A C) 1,0 A D)

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 3 REVIEW QUESTIONS: 1 Hvordan påvirker absorpsjon og spredning i atmosfæren hvor mye sollys som når ned til bakken? Når solstråling treffer et molekyl eller en partikkel skjer

Detaljer

Løsningsforslag til ukeoppgave 15

Løsningsforslag til ukeoppgave 15 Oppgaver FYS1001 Vår 2018 1 Løsningsforslag til ukeoppgave 15 Oppgave 18.11 Se. s. 544 Oppgave 18.12 a) Klorofyll a absorberer fiolett og rødt lys: i figuren ser vi at absorpsjonstoppene er ved 425 nm

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis

Detaljer

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole

FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Naturfag 8. trinn Kompetansemål Operasjonaliserte læringsmål Tema/opplegg (eksempler, forslag), ikke obligatorisk Vurderingskriterier vedleggsnummer Demonstrere

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper

Detaljer

Det Vaknar. Arne Garborg

Det Vaknar. Arne Garborg Det Vaknar Vinterljoset vaknar i nord, tøyer dei grøne bogar, jagar med sus under kvelven stor fram sine frosne lògar, skimrar som sølv og perlemor over fjellom. Arne Garborg 3 Kvanter og atomer 37 3 Kvanter

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

Fullstendig fasit 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 7.1.2 7.1.3 7.1.4 7.1.5 7.1.6 7.1.7 7.1.8 7.1.9 7.1.10 7.1.11 7.1.12 7.2 Lyd 7.2.

Fullstendig fasit 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 7.1.2 7.1.3 7.1.4 7.1.5 7.1.6 7.1.7 7.1.8 7.1.9 7.1.10 7.1.11 7.1.12 7.2 Lyd 7.2. 7 Bølger og stråler rundt oss 7.1 Bølger 7.1.1 En bølgebevegelse er svingninger som brer seg. Når en lydbølge brer seg, er det molekylene i det stoffet bølgen brer seg i, som svinger. 7.1.2 Se figuren

Detaljer

EksameniASTlolo 13 mai2

EksameniASTlolo 13 mai2 EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus

Detaljer

Stjernens livssyklus mandag 2. februar

Stjernens livssyklus mandag 2. februar Stjernens livssyklus 1 Stjernefødsel Materie er ujevnt fordelt, noen steder tykkere tåker. Gravitasjon tiltrekker, gasstrykk frastøter. Masse som faller frigjør potensiell energi, trykk og temperatur øker.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 19. august 2016 Tid for eksamen: 9.00-13.00, 4 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

Hva er stråling? Klasseromressurs for skoleelever

Hva er stråling? Klasseromressurs for skoleelever Hva er stråling? Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten Elektromagnetisk stråling, kosmisk stråling, partikkelstråling, radioaktiv stråling Hva er stråling? Og hva er forskjellen på alle

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB)

Fysikkdag for Sørreisa sentralskole. Lys og elektronikk. Presentert av: Fysikk 1. Teknologi og forskningslære. Physics SL/HL (IB) Fysikkdag for Sørreisa sentralskole Tema Lys og elektronikk Presentert av: Fysikk 1 Teknologi og forskningslære Og Physics SL/HL (IB) Innhold Tidsplan... 3 Post 1: Elektrisk motor... 4 Post 2: Diode...

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagne;sk stråling De vik;gste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs atommodell

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Astronomiske avstander https://www.youtube.com/watch? v=vsl-jncjak0. Forelesning 20: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 20: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

Soleksponering, UV, solariebruk og solvettregler

Soleksponering, UV, solariebruk og solvettregler Soleksponering, UV, solariebruk og solvettregler Foto: Lill Tove Nilsen Foto: Lill Tove Nilsen Foto: Jofrid Egeland, Statens strålevern Lill Tove N. Nilsen, Statens strålevern Nasjonalt melanommøte, 30.

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNVERSTETET OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS1000 Eksamensdag: 14. august 2015 Tid for eksamen: 14.30-18.30, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (2 sider).

Detaljer

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014

PARTIKKELMODELLEN. Nøkler til naturfag. Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU. 27.Mars 2014 PARTIKKELMODELLEN Nøkler til naturfag 27.Mars 2014 Ellen Andersson og Nina Aalberg, NTNU Læreplan - kompetansemål Fenomener og stoffer Mål for opplæringen er at eleven skal kunne beskrive sentrale egenskaper

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Stjerners utvikling 101 Utviklingen av stjerner bestemmes av en kamp mellom gravitasjons og trykk krefter Gravitasjon trekker ting

Detaljer

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Supernovaer Øyvind Grøn Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Type I: Ingen hydrogenlinjer i spekteret. Type II: hydrogenlinjer i spekteret. Type Ia: Markerte absorpsjonslinjer fra ionisert

Detaljer

FYS1010-eksamen Løsningsforslag

FYS1010-eksamen Løsningsforslag FYS1010-eksamen 2017. Løsningsforslag Oppgave 1 a) En drivhusgass absorberer varmestråling (infrarødt) fra jorda. De viktigste drivhusgassene er: Vanndamp, CO 2 og metan (CH 4 ) Når mengden av en drivhusgass

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått.

Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og skjer når metallet blir vått. "Hvem har rett?" - Kjemi 1. Om rust - Gull ruster ikke. - Rust er lett å fjerne. - Stål ruster ikke. Rust er et produkt av en kjemisk reaksjon mellom jern og oksygen i lufta. Dette kalles korrosjon, og

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet Solas overflate og atmosfære Kromosfæren er ikke en vertikalt ordnet lagdeling, men består

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

OM SOLBESKYTTELSE NYT SOLA UNNGÅ Å BLI SOLBRENT

OM SOLBESKYTTELSE NYT SOLA UNNGÅ Å BLI SOLBRENT OM SOLBESKYTTELSE NYT SOLA UNNGÅ Å BLI SOLBRENT NYT SOLA 4. Unngå solarium det øker risikoen for føflekkreft 3. Bruk solkrem med minst faktor 15 UNNGÅ Å BLI SOLBRENT SOLVETT- REGLER 1. Ta pauser fra sola

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016

Løsningsforslag eksamen i FYS1010, 2016 Løsningsforslag eksamen i FYS00, 06 Oppgave a) Ved tiden t = 0 er aktiviteten A 0. Når det har gått en halveringstid, t /, er aktiviteten redusert til det halve, dvs. A = A 0. Da er A 0 = A 0 e λ t / =

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene

1 Leksjon 8 - Kjerneenergi på Jorda, i Sola og i stjernene Innhold 1 LEKSJON 8 - KJERNEENERGI PÅ JORDA, I SOLA OG I STJERNENE... 1 1.1 KJERNEENERGI PÅ JORDA... 2 1.2 SOLENS UTVIKLING DE NESTE 8 MILLIARDER ÅR... 4 1.3 ENERGIPRODUKSJONEN I GAMLE SUPERKJEMPER...

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: Sola Høst 2019 Sola Diameter av Sola: 1.4 millioner km Omtrent 109 ganger jordens diameter Masse: 333 000 jordmasser! (1/3 million) Tyngdekraft ved overflaten:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

Flervalgsoppgaver: fotosyntese

Flervalgsoppgaver: fotosyntese Flervalgsoppgaver fotosyntese Hver oppgave har ett riktig svaralternativ. Fotosyntese 1 Hvilke to lysfarger blir best absorbert av klorofyll-a-molekylene? A) rødt og gult B) grønt og blått C) rødt og grønt

Detaljer

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015

Løsningsforslag til eksamen i FYS1000, 14/8 2015 Løsningsforslag til eksamen i FYS000, 4/8 205 Oppgave a) For den første: t = 4 km 0 km/t For den andre: t 2 = = 0.4 t. 2 km 5 km/t + 2 km 5 km/t Den første kommer fortest fram. = 0.53 t. b) Dette er en

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVEITETET I OLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveisksamen i: FY1000 Eksamensdag: 17. mars 2016 Tid for eksamen: 15.00-18.00, 3 timer Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Formelark (2

Detaljer

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv

Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Observasjon av universet ved ulike bølgelengder fra radiobølger til gammastråling. Terje Bjerkgård og Erlend Rønnekleiv Innhold Elektromagnetisk stråling Det elektromagnetiske spektrum Gammastråling Røntgenstråling

Detaljer

Ideer til aktiviteter som gjør det gøy å lære om solstrålene.

Ideer til aktiviteter som gjør det gøy å lære om solstrålene. r æ l g o Lek la o s om Ideer til aktiviteter som gjør det gøy å lære om solstrålene. Beskytt barna mot sola Solbeskyttelse har betydning hele livet, men sørg likevel for at barn er ekstra beskyttet. Ved

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter

Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Blikk mot himmelen 8. - 10. trinn Inntil 90 minutter Blikk mot himmelen er et skoleprogram der elevene får bli kjent med dannelsen av universet, vårt solsystem og

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1 Innhold Mekanikk Termodynamikk Elektrisitet og magnetisme Elektromagnetiske bølger Mekanikk Newtons bevegelseslover Et legeme som ikke

Detaljer

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen

CERN og The Large Hadron Collider. Tidsmaskinen CERN og The Large Hadron Collider Tidsmaskinen Hva er CERN Cern ligger på grensen mellom Sveits og Frankrike CERN er verdens største forskningssenter Både i antall folk og i størrelse 8000 forskere, 55

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo

Supermassive sorte hull og galakser..margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Supermassive sorte hull og galakser.margrethe Wold. Institutt for teoretisk astrofysikk, Universitetet i Oslo Melkeveien er en spiralgalakse utbuling, skive, halo 200-400 milliarder stjerner støv, gass

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017

AST1010 En kosmisk reise. I dag. Astronomiske avstander 2/24/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Innledende stoff om stjerner: Avstander, størrelsesklasser, HRdiagrammet I dag Hvordan finne avstand til stjerner? Hvorfor har stjerner (på hovedserien) forskjellige

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

Calibration of E Davis værstasjon Hvordan sikre gode UV-data og bruk av data av Bjørn Johnsen og Lill Tove Nilsen

Calibration of E Davis værstasjon Hvordan sikre gode UV-data og bruk av data av Bjørn Johnsen og Lill Tove Nilsen Calibration of E Davis værstasjon Hvordan sikre gode UV-data og bruk av data av Bjørn Johnsen og Lill Tove Nilsen 14 Årstidsvariasjon i UVI fra Ekvator til Svalbard 1 Ekvator N 1 Addis Ababa 9 UV indeks

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole ESERO AKTIVITET Grunnskole -et unikt fingeravtrykk for en eksoplanet- Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 80 min Erfare at hvitt lys består av mange farger Lære

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen

Detaljer

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM

EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM EN STJERNES LIV AV: SHERMILA THILLAIAMPALAM 26.01.2010 FORORD En stjerne er ikke mer enn én liten prikk med lys på nattehimmelen for oss. Men som alt liv på jorden har faktisk stjernen også en fast prosess

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Spektroskopi. Veiledning for lærere

Spektroskopi. Veiledning for lærere Spektroskopi Veiledning for lærere Kort om aktiviteten I romkofferten finner dere to typer spektroskoper. Denne ressursen hjelper elevene til å forstå hva som skjer med lyset når vi ser på det gjennom

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

Strender Kanariøyene. Trykk på bildene for å få status.

Strender Kanariøyene. Trykk på bildene for å få status. Strender Kanariøyene Trykk på bildene for å få status. Informasjon om de enkelte Kanariøyer Siden om Strender Kanariøyene omhandler: Sikkerhetsinformasjon Blått flagg Oversikt over strender og vannkvalitet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise 20/10/17 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien se* fra jorda (sydlige halvkule) 1 Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å

Detaljer

Hovedområde: Stråling og radioaktivitet Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 14 V2008 Hva er årsak til nordlys?

Hovedområde: Stråling og radioaktivitet Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 14 V2008 Hva er årsak til nordlys? Hovedområde: Stråling og radioaktivitet Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 14 V2008 Hva er årsak til nordlys? A) Månelys skinner på skyer. B) Ladde partikler fra sola kommer

Detaljer

Lysets natur. Universitetet i Agder / Tarald Peersen

Lysets natur. Universitetet i Agder / Tarald Peersen Lysets natur Universitetet i Agder / Tarald Peersen Elektromagnetisk stråling fra verdensrommet Ringtåken ( The Ring Nebula) er et skall av glødende gas med en døende stjerne i midten. Spekteret av lyset

Detaljer

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av

Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede. på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av SOLSYSTEMET og UNIVERSET Jorda Jorda er rund som en ball. Gravitasjonskraften holder oss nede på bakken, uansett om vi bor i Norge eller på den andre siden av kloden. Jorda roterer, én runde på ca. 24

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011

Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Referat fra medlemsmøte i TAF 5. oktober 2011 Generelt Møtet ble holdt i Leirfossveien 27. Det var 20 personer til stede. Birger Andresen var møteleder for medlemsmøtet. Stein Ommund Wasbø var kjøkkensjef.

Detaljer

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med!

Drivhuseffekten & ozonproblem. Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten & ozonproblem Nå kommer det noen spørsmål og svar... Følg med! Drivhuseffekten Hva er drivhuseffekten? - Det er en global oppvarming. Det er ozonlaget som holder på varmen. Ozonlaget tar

Detaljer