AST1010 En kosmisk reise

Transkript

1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. I dag (blant annet): Hva er asteroider? Hva er meteorer? Hva er kometer? 1

2 TiKus- Bodes lov Ikke basis i fysiske argument, men en ren numerologisk sammenheng (ren kuriositet) Lov IRL ? Avstanden fra sola Kl planetene i AU giv ved a = x 2 n, n=-, 0, 1, 2, TiKus- Bodes lov Manglende planet mellom Mars og Jupiter: Lov IRL ? Oppdagelsen av Ceres (asteroide/dvergplanet) 2

3 TiKus- Bodes lov Viser seg å stemme svært dårlig for Pluto og Eris Lov IRL Dvergplaneter From Wikimedia Commons. PloVed by a program wriven by Eurocommuter. License: CC- BY- SA migrated 3

4 Asteroider Ceres oppdaget av Piazzi i 1801: Den største asteroiden (større enn massen Kl alle andre asteroider Kl sammen). Pallas (1802), Juno (1804), Vesta (1807) derever 40 år Kl neste oppdagelse. Består av stein og metall Baner bestemt for 25,000 asteroider og 100,000 funnet. à Universe Sandbox Fordeling i rommet AST Smålegemer 8 4

5 Ceres Pallas 5

6 Vesta Ida og Daktyl AST Smålegemer 12 6

7 Asteroider og meteoriver Asteroider og meteoriver har samme kjemiske sammensetning og klassifiseres på lik måte. Meteorer Meteoroide stein eller metallgjenstand i verdensrommet. Meteor lysfenomen: en meteoroide kommer inn i jordas atmosfære, blir glødende av friksjonsvarmen og fordamper. MeteoriV den resten av meteoroiden som man kan finne på bakken. 7

8 Fart og mengde Jordas haskghet i banen er 30 km/s. Meteorene kommer inn med haskgheter på km/s avh. av vinkelen. 200,000 tonn meteor- materiale faller ned hvert år de fleste er mikrometeoriver. Tre kilder for meteorer Kometer gir svermer av meteorer (se figur). Asteroidebeltet Mars og månen: Steiner slåv løs for lenge siden ved store meteornedslag (kan ses på sammensetningen) 8

9 Meteornedslag Nedslagskratre i Europa. ca. 160 finnes på verdensbasis Tre i Norge: Garnos, Mjølnir og Ritlandskrateret. Meteornedslag Små skålformede og store kratre med topp i sentrum, bruddsoner i ringer rundt. 9

10 14/09/17 Garnos- krateret Ligger i Hallingdal. - Alder ca 500 mill. år Diameter 5 km. Chicxulub- krateret 10

11 Ikke alle store meteorer lager hull i bakken noen eksploderer i stor høyde 21 Meteor eksploderte over Tsjeljabinsk 15. februar 2013 hvps:// watch?v=znunoulv1la 11

12 Tunguskameteoren 30 juni 1908 På sin første ekspedisjon inn i nedslagsfeltet i 1927 fant Kulik et stort område, km i diameter, der trærne var blåst ned og skog og torv var svidd og oppbrent. Trærne lå med stammene pekende ut fra episentret. 23 De virkelig STORE meteornedslagene 1-10 km i diameter (Tunguska: m) 12

13 Hvor oxe og hvor sterke? AST Smålegemer 25 Hva kan vi gjøre? To kilder: asteroider og kometer: Asteroider: Kan oppdages i Kde, baner regnes ut, vi har omtrent 100 års forvarsel. Kometer: Kommer fra det ytre solsystem, vi har bare 1-5 års forvarsel, og de er store. Kartlegging av små legemer i solsystemet er en nøkkeloppgave. 13

14 Hva kan vi gjøre? NASA Spaceguard kartlegger alle nære asteroider større enn 1km, ca objekter. Kartlegging av alle asteroider ned Kl 50 m er mulig i løpet av noen få Kår. Det dreier seg om ca. 1 mill. objekter. Tunguska var en 60 m steinmeteor. Akseptabel skade? Men kanskje unngåelig. Kuiperbeltet Vanlig oppfatning fram Kl tallet: Området rundt og utenfor Pluto er tomt. Men: I 1992 oppdaget Jane Luu og David JewiV et objekt i deve området (Kuiperbeltet). 2002: Mike Brown fant stadig større objekter i deve området, kulminerte med Eris i 2005: Større enn Pluto. à Universe Sandbox 14

15 14/09/17 Eris med månen Dysnomia Pluto 15

16 New Horizons (juli 2015) hvps:// v=aky9ffj4ybe Bilder tav av New Horizons (NASA) hvps:// 16

17 14/09/17 Pluto sammenlignet med jorden 18.6 % av jordens radius 0.24 % av jordens masse Ca. 1/5 av månens masse! OmløpsKd rundt solen ca. 248 år Temperatur (sniv): C (under 50 K) 17

18 Kometer 35 Edmund Halley og Halleys komet Edmund Halley (f. 1656), så kometen i Han merket seg at kometene i 1533, 1607 og 1682 lignet hverandre. Beregnet banen og forutsa at kometen skulle komme igjen i DeVe skjedde og kometen fikk siv navn. Sist nær sola i

19 Kjerne ~ 1-10 km. Komethodet rundt 100 km. Hydrogensky. To haler: Ionehale. Støvhale Halene peker bort fra sola. Komet West (t.v.) og komethaler 38 19

20 Typiske kometegenskaper Dimensjon: noen kilometer med ujevn overflate, høyder, groper, kratre. Massetapsraten nær sola er 1000 tonn pr sekund, men varierer fra komet Kl komet. Totalt massetap per solarpassasje er 0.1% - 1%, det meste i form av støv. Begrenset levekd på tusen år. Kjernen en skiven snøball? AST Smålegemer 40 20

21 RoseVa Landeren Philae hvps:// v=hd2zrf3i_ii&t=11m41s (se gjerne hele om du vil) 21

22 Komet 67P/C- G fotografert av RoseVa Kort- og langperiodiske kometer Kometer har omløpskder som enten er kortere enn ca 200 år eller mye lenger enn 200 år flere tusen Kl 1 million år. To reservoarer for kometer: Kuiperbeltet AU fra sola. Oort- skyen 10,000 50,000 AU fra sola. Kometer fra Kuiperbeltet har baner nær eklipkkkplanet; fra Oortskya er banene likt fordelt i alle vinkler. Regner med milliarder kometer. 22

23 Kuiperbelte og Oortsky AST Smålegemer 45 Neste forelesning: Dannelsen av solsystemet 23