Asteroider - Kometer - Meteorer 1

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Asteroider - Kometer - Meteorer 1"

Transkript

1 Smålegemene i solsystemet, asteroider, kometer og meteorer, utgjør i seg selv et fascinerende tema. Noen av dem er blant de mest uendrede legemer i solsystemet og reflekterer de fysiske forholdene i den tidlige planetskiven. Dermed forteller de oss om hvordan solsystemet oppsto og planetene ble dannet. Over lang tid har meteornedslag dessuten innvirket avgjørende på utviklingen av livet på jorda, noe man er blitt klar over de siste 25 år. Asteroider - Kometer - Meteorer 1

2 Ser vi på avstanden fra sola for hver av planetene så er der et slående stort gap - en ekstra stor avstand - mellom Mars og Jupiter. Rimeligvis skulle man ha en planet 2.8 AU fra sola, men den er ikke der. I året 1800 organiserte derfor Frantz Xaver von Zach ( ) en gruppe på 20 astronomer i Europa som skulle lete etter den manglende planeten. Den dukket snart opp. Astronomen Giuseppe Piazzi ved Observatoriet i Palermo, som morsomt nok ikke var medlem av gruppen, rapporterte at han den 1ste januar 1801 hadde oppdaget et nytt himmellegeme, som kunne være en planet. Det tok litt tid før dette ble bekreftet, for den nye planeten ble etter få dager stående så nær sola på himmelen at den forsvant i dagslyset. Men ved hjelp av baneberegninger utført av en av de største matematikere i historien, Carl Friedrich Gauss, greide de å finne den igjen på høsten Piazzi hadde funnet den største av alle asteroider og den fikk navnet Ceres etter Sicilias korngudinne. Ceres masse er større enn massen til alle andre asteroider til sammen og dens diameter er 935 km. Så fulgt i rask rekkefølge oppdagelsene av Pallas (1802), Juno (1804) og Vesta (1807), men deretter gikk det 40 år til neste asteroide ble oppdaget. Grunnen er nok at asteroidene er små. Bare 7 asteroider har diametre større enn 300 km. I dag omfatter listen omlag 100,000 asteroider definert som himmelkropper med diameter på 1 kilometer eller mer. Asteroider - Kometer - Meteorer 2

3 Hvordan fordeler asteroidene seg i solsystemet? De fleste ligger i asteroidebeltet mellom 2 og 4 AU fra sola. Især er der mange mellom 2.2 og 3.3 AU. Asteroidene i asteroidebeltet fordeler seg ikke jevnt utover i dette området. Der er åpne områder hvor det ikke finnes mange asteroider. Åpningene i asteroidebeltet kalles Kirkwood-gapene. De ligger slik til at asteroider som går i baner i gapet utsettes for resonant påvirkning fra Jupiter og trekkes ut av sine baner. De resonante forholdstallene er gitt i figuren. Et resonant forholdstall 2:1 betyr at asteroider i denne avstanden går to ganger rundt sola i sin bane på samme tid som Jupiter bruker på ett omløp. Annenhver gang asteroiden passerer et visst punkt i sin bane står Jupiter nær utenfor og trekker på den. (Se også i forelesning 10 om tilsvarende resonanser i Saturns ringer.) Av andre grupperinger nevner vi Trojanerne. Disse to gruppene av asteroider beveger seg i samme bane som Jupiter, men i 60 graders avstand foran og bak planeten. I disse områdene virker de kombinerte tyngdekreftene fra Jupiter og sola slik at asteroidene er nokså stabile i sine posisjoner og blir værende der. Atens og Apollo asteroider ligger langt inne i solsystemet, har ofte baner som går nær jorda og kan krysse jordas bane. Da er kollisjoner en mulighet. Banene til de fleste asteroidene ligger nær jordas baneplan. Asteroider - Kometer - Meteorer 3

4 Mange asteroider er kropper av stein eller metall. I hvilken grad de også inneholder is er ikke klart. Basert på studier av overflaten synes det nå som om Ceres, den første og største asteroiden, kan inneholde større mengde is. I det følgende skal vi særlig omtale 5 vel studerte himmelkropper: Ida, Toutatis, Antiope, Vesta og Eros. De illustrerer særegenheter som finnes igjen hos andre asteroider. 1. Galileo fløy forbi Ida på sin ferd til Jupiter og nærbilder viste at Ida har en drabant. 2. Toutatis er studert ved radarteknikk og er et eksempel på en knust og fragmentert asteroide. 3. Dobbeltasteroider som Antiope 90 og flere andre er studert ved bruk av interferometri med store teleskoper som observerer i den infrarøde del av spekteret. Også blant disse finner vi knuste asteroider. 4. Vesta, en av de fire første asteroidene, er studert med Hubble Space Telescope, som har funnet at den har en interessant geologi. 5. Og man har detaljstudert og til sist besøkt Eros med romfartøyet Near. Asteroider - Kometer - Meteorer 4

5 Asteroider med drabanter. Ida er om lag 58 x 23 km og roterer rundt sin kortakse på 4 t 38 m. Vi ser at den er full av kratre laget ved meteornedslag, men ellers er den et helt legeme, som aldri har vært knust i kollisjoner med andre asteroider. Det var en sensasjon da man oppdaget at Ida hadde en liten drabant, en måne, med diameter 1.5 km. Denne ble kalt Daktyl. Man tror imidlertid at slike måner ikke er så uvanlig. Ida ble observert på nært hold av Galileo på vei til Jupiter i Asteroider - Kometer - Meteorer 5

6 Knuste asteroider. Toutatis er kartlagt ved at man har sendt radiosignaler mot asteroiden og studert strukturen av signalet som kommer i retur. Det dreier seg altså om målinger med radarteknikk hvor også Doppler-forskyvninger i det reflekterte signalet blir registrert. Bildene som er laget viser tre ting: 1. Asteroiden har en svært uregelmessig form det ser ut som om den består av i hvert fall to store biter. 2. Asteroiden roterer på en kaotisk måte, noe som klart kan sees fra tidsserier av radarbilder. Dette betyr at rotasjonsaksen hele tiden endrer retning i rommet på en helt vilkårlig måte. 3. Toutatis er antakelig fragmentert og henger bare så vidt sammen. Trolig er den knust i kollisjoner med andre asteroider. Asteroider - Kometer - Meteorer 6

7 Asteroidekollisjoner er vanlige. Her illustreres en situasjon der en asteroide blir knust i en kollisjon. Etter kollisjonen faller bitene mot hverandre i det felles tyngdefeltet og blir hengende løst sammen. Senere kan asteroiden bli smadret igjen. Dette kan skje flere ganger. At asteroider støter sammen med hverandre synes kanskje umiddelbart urimelig. Rommet er stort og asteroidene er få og små. Men det er lett å vise ved et enkelt overslag at en asteroide i hovedbeltet, hvor tettheten av asteroider er størst, trolig vil kollidere og kanskje bli knust flere ganger i løpet av solsystemets levetid. Asteroider - Kometer - Meteorer 7

8 I de senere år er det tatt i bruk nye teknikker for studiet av asteroider, som baserer seg på interferometri med optiske teleskoper i infrarødt lys. I år 2000 ble det oppdaget at Antiope var en dobbeltasteroide hvor hver av komponentene hadde diameter 86 km (± 1 km) som gikk i bane rundt hverandre i en avstand av 170 km. Perioden i banebevegelsen er 16.5 timer og fra denne informasjonen kan komponentmasser og tettheter beregnes. Verdien 1.3 g/cm 3 tyder på at legemene er porøse og at asteroiden består av to steinhauger som har kommet sammen etter en tidligere kollisjon som har knust det opprinnelige legemet. Keck-teleskopene på Hawaii ble brukt for den opprinnelige oppdagelsen av Antiope som et dobbelt -legeme. Denne serien av bilder er imidlertid laget med Very Large Telescope (VLTI). Infrarød interferometri som er brukt her, er mindre nøyaktig enn radio/radar interferometri, men observasjonsmåten mye mer effektiv og nøyaktigheten forbedres stadig. Vanlige observasjoner med ett 8 meters teleskop vil være begrenset til de 100 største asteroidene i hovedbeltet, mens radarobservasjoner er begrenset til asteroider som kommer nær jorda. Interferometri med VLTI eller Keck øker antallet asteroider som kan observeres med en faktor 100 eller mer. Det er mulig å oppdage legemer ned til 15 km diameter på 200 million km avstand. Dette svarer til å oppdage en tennisball på 1000 km avstand. Infrarød interferometri gir oss derfor tilgang til å studere mange flere asteroider enn tidligere. Asteroider - Kometer - Meteorer 8

9 Lavasletter på Vesta. Intensiteten av lyset som reflekteres fra Vesta varier. Det kommer av at den roterer samtidig som den har mørke og lyse områder på overflaten. Disse bildene er tatt med Hubble Space Telescope. Spektroskopisk analyse av refleksjonsspektrene viser at de mørke områdene må være basalter, lavasletter. Radarbilder viser videre at Vesta har en dyp uthulning nær den ene polen hvor terrenget ligger 12 km under bakkenivå for resten av asteroiden. Den har altså en gang hatt en stor kollisjon, noe som kan være verd å merke seg. Asteroider - Kometer - Meteorer 9

10 Hvordan kan en asteroide bli slik Vesta er? Vesta og andre asteroider kan ha startet som det vi kaller udifferensierte stein- og metallkropper, med alle mineraler i jevn blanding gjennom hele asteroiden, Så er den blitt varmet opp og jernet ble skilt fra silikatene og sank til sentrum av asteroiden. Under denne differensieringen steg også smeltet stein fra mantelen til overflaten og dannet lavasletter før asteroiden ble helt nedkjølt. Også Ceres synes å ha gått igjennom et stadium med oppvarming som har ført til at is og stein er blitt skilt fra hverandre Varmekilde for smeltingen har neppe vært den energien som frigjøres når asteroiden dannes, sammentrekningsvarmen. Energi som blir frigitt på denne måten gir ikke høy nok temperatur til å smelte hele asteroider. En bedre forklaring er radioaktiv oppvarming. Dette kommer vi tilbake til i slide 14. Asteroider - Kometer - Meteorer 10

11 Eros og Near. Eros er studert på nært hold fra satellitten Near-Shoemaker. Den ankom Eros i år Eros er 35x13 km og til venstre ser vi hele asteroiden fra en viss avstand under innflygingen. Der er flere kratre i kilometerstørrelser, men Eros ser ut til å være hel og uknust. Til høyre er avstanden til Eros omlag 50 km. Fra denne høyden kan man se at overflaten er dekket av knusningsprodukter, regolitt, omtrent som overflaten av månen. Near-Shoemaker endte opp med å lande på Eros. Fra dataene som den sendte tilbake, er det klart at Eros aldri var del av en planet. Den er en levning fra planetsystemets dannelse, en av de opprinnelige byggesteinen for planeter, en planetesimal. Men akkurat denne byggesteinen ble altså ikke brukt. Asteroider - Kometer - Meteorer 11

12 Lysarket oppsummerer de 5 måtene som er brukt for å studere asteroider. Radarmetoden er den som har kartlagt flest asteroider. Med radar kan man studere asteroider over lengre tid, finne deres form og rotasjon. (Husk at rotasjonshastigheter bestemmes ved Dopplermålinger i radarsignalet.) Metoden med infrarød interferometri er enda helt ny, men gjør at vi kan studere mange flere asteroider i detalj enn det som til nå har vært mulig. HST kan brukes til å observere store asteroider. Vesta er et godt eksempel. Men dersom asteroidene er under km i diameter, er det ikke mulig å skjelne form og eventuell struktur av overflater med den vinkeloppløsning Hubble Space Telescope (HST) kan gi. Et nytt romteleskop under bygging - James Webb teleskopet - vil ha større speildiameter med en faktor 2.7. Oppløsningen vil ikke øke så mye fordi observasjonene gjøres i infrarødt, men følsomheten blir en faktor 7 bedre. Asteroider lenger ute i asteroidebeltet kan da studeres. Asteroider - Kometer - Meteorer 12

13 Igjen kan den nære sammenhengen mellom asteroider og meteoritter understrekes samt den store betydning studiet av meteorittene har for vår kunnskap om solsystemet og asteroidene. Med mange av asteroidene kan det ha gått som med Toutatis. De er blitt knust, og oliviner og metallsteiner fra mantel og kjerne er kastet ut i rommet. Noen av disse har senere nådd oss i form av meteorer. Det er altså en klar sammenheng mellom asteroider og meteorer og mye av det vi vet om asteroidene har vi lært fra studiet av meteorene. Asteroider - Kometer - Meteorer 13

14 De fleste asteroider forblir trolig udifferensierte. Men S- og M-type meteorer må komme fra asteroider som har smeltet og blitt differensierte. Så hva har varmekilden vært for en slik oppvarming? Varmen fra frigjort gravitasjonsenergi da asteroiden ble dannet, har ikke vært tilstrekkelig. Men her kommer meteorene til hjelp. I meteorene finner vi større mengder av en bestemt isotop av magnesium, 26 Mg, enn vi skulle vente. 26 Mg er et spaltningsprodukt av aluminiumsisotopen 26 Al som er radioaktiv med en halveringstid på 730,000 år. I enkelte asteroider må det ha vært nok av denne aluminiumsisotopen til å varme dem opp så sterkt at de har smeltet. Hvor er så 26 Al kommet fra? Noen modeller foreslår at isotopen er laget ved bestråling fra en svært energirik proto-sol. Dette stemmer dårlig med at 26 Mg finnes jevnt fordelt i alle meteoritter, uansett hvor de kommer fra i solsystemet. Det er mer sannsynlig at det radioaktive aluminiumet er laget i den supernovaeksplosjonen som også laget sjokkbølgene som presset sammen skya som sola og solsystemet er dannet fra. Etter som halveringstiden er så kort kan det neppe ha gått mer enn 1-3 million år fra supernovaeksplosjonen skjedde og til planetesimaler var dannet. Dette er relativt kort tid sammenlignet med beregnede tider for planetdannelse. Spalting av radioaktivt aluminium forklarer hyppigheten av 26 Mg og smelting av noen av asteroidene. Videre binder forklaringen solsystemets dannelse til en supernovaeksplosjon, noe det fins flere andre grunner til å anta. Den forklarer ikke hvorfor noen asteroider har smeltet mens andre er udifferensierte, som for eksempel Ida og Eros. Likevel synes radioaktiv oppvarming å være den mest aksepterte forklaringen i dag. Asteroider - Kometer - Meteorer 14

15 Vi tar først for oss det siste spørsmålet. Asteroider - Kometer - Meteorer 15

16 Kometer har fascinert menneskene til alle tider. De store stjernene dukker plutselig opp, beveger seg raskt over himmelen i noen uker eller måneder mens de drar en lang hale etter seg. Så blir de borte. De ble sett på som budbringere og de brakte oftest bud om ulykker, for eksempel at det skulle gå kongen dårlig. Dette er utsnitt av Bayeux-teppet fra slutten av 1000-tallet, laget i Normandie i Frankrike. Vi ser den store kometen i Den latinske teksten Isti Mirant Stella betyr: De ser med undring på stjernen. Til høyre mottar Harald Godwinson, konge av England med svak arverett til tronen, budskapet om stjernen. Wilhelm av Normandie, som også krevde Englands trone, valgt å se kometen som et ulykkesbudskap for den sittende engelske kongen, Harold. Det stemte nok, for før 1066 var omme var Harald død, og Wilhelm var konge av England. Asteroider - Kometer - Meteorer 16

17 Den mest kjente av alle kometer er komet Halley. Den har brakt sine tegn til menneskene flere ganger i historien. Her ser vi hvordan den store renessansemaleren Giotto di Bondone malte komet Halley som Betlehemstjernen i Komet Halley besøkte det indre av solsystemet i 1301 og ble da sikkert sett av Giotto. Siste gang komet Halley var nær sola, i 1986, ble den studert fra et romobservatorium som fløy inn til 1000 km fra kometen og gjorde observasjoner på nært hold. Dette romobservatoriet, som var bygget og sendt opp av den europeiske romfartsorganisasjonen, ESA, fikk naturlig nok navnet Giotto. Asteroider - Kometer - Meteorer 17

18 Halleys komet er sett mange ganger i historisk tid. Den vakt enorm oppmerksomhet ved passasjen i 1910 da mange trodde at jordas atmosfære ville bli forgiftet idet vår planet ville passere gjennom komethalen. Edmund Halley (f. 1656), som var Newtons gode venn, så kometen i Han merket seg at kometene i 1533, 1607 og 1682 lignet hverandre. Fra Newtons teori beregnet han banen og forutsa at kometen skulle komme igjen i Da dette skjedde ble kometen kalt opp etter ham og har nå også betegnelsen P1, den første kortperiodiske komet. Det ble da også klart at det dreide seg om samme komet som i 1066 og i Det er verd å merke seg at Halley brukte Newtons nye teori om gravitasjon til å beregne kometens omløpstid og bane rundt sola. Dermed demonstrerte han at P1 Halley var en periodisk komet og at omløpstiden var om lag 76 år. Lengden av omløpstiden varierer litt fra gang til gang på grunn av påvirkninger fra planetene. Figuren til høyre viser banen til Halleys komet. Den er nå ute ved Neptuns bane og når sitt aphel i 2024.Vi skulle ha den tilbake nær sola omtrent i De fleste av dere studenter får da sjansen til å se den Note: Aphel er banens fjernest punkt fra sola. Asteroider - Kometer - Meteorer 18

19 Her vises skjematisk de delene kometer består av: Kjernen, hodet, halen eller halene og hydrogenskya. Kjernen er den del av kometen det er vanskeligst å se fra jorda. Den er liten og er innehyllet i en sky av gass som utgjør kometens hode eller coma. Det er hodet vi ser, men kjernen utgjør den egentlige kometen. Når kometen er langt bort fra sola, er kjernen det eneste den har. Kjerner kan imidlertid studeres med radarteknikker, og i dag også med Hubble teleskopet og med bakkebaserte teleskoper, også når de er lenger borte fra sola enn ca. 5 AU. Hodet er nemlig ikke tilstede så langt borte fra sola. Når en komet nærmer seg sola utvikler den hodet og halene. Disse består av gass og støv som sendes ut av kjernen etter hvert som den varmes opp og fordamper til rommet, ved sublimasjon. De første tegn til hode og haler får kometen etter at den har passert Jupiters bane på vei innover i solsystemet. Det finnes flere typer haler: en plasma- eller ionehale, samt haler av gass og støv. Alle halene vender bort fra sola uansett hvor kometen befinner seg i sin bane. Når kometen dreier rundt sola i sin bane, så sveiper også systemet av haler helt rundt. De strekker seg altså ut bak kometen på veien innover mot sola, men flyr foran kometen på vei bort fra sola. Ionehalen består av ladede gasspartikler og er den som står strakest ut fra sola. De ladede partiklene i halen vekselvirker med ioner og protoner i solvinden og denne vekselvirkningen er sterk fordi man har med elektrostatiske krefter å gjøre. Solvinden blåser radielt ut fra sola og retter ut ionehalen. Ionehalen er gjerne blå. Fargen kommer av fluorescence i CO +, karbonoksid som har mistet et elektron og blitt positivt ladet. Halene av nøytral gass og støv påvirkes av lystrykk fra sola. Det betyr at disse partiklene kolliderer med fotoner fra sola, som puffer til dem, for eksempel når lyset blir absorbert eller spredt. (Husk: Fotonene har en bevegelsesmengde.) Denne påvirkningen er ikke så effektiv som vekselvirkningen mellom de ladede partiklene og solvinden og disse halene blir derfor mer påvirket av kometens fart gjennom rommet. De ser derfor krumme ut. Krumningen avhenger av hvor store og massive partiklene er. Hydrogenskya kan vi betrakte som en enorm hale av nøytrale hydrogenatomer, og vi husker at hydrogen er et lett og svært hyppig grunnstoff. Asteroider - Kometer - Meteorer 19

20 Figuren til høyre viser hvordan halene alltid peker bort fra sola, også når kometen er på vei ut av solsystemet og halene flyr foran hodet. Merk hvordan ionehalen peker radielt bort fra sola, mens de andre halene er litt krumme. Til venstre ser vi komet West fra 1975 som viser en kompleks struktur av flere praktfulle haler. Den blå og smale halen nederst er ionehalen.. Asteroider - Kometer - Meteorer 20

21 Når kometene kommer nær nok til at vi kan studere dem, er de også så nær sola at kometkjernene ligger skjult inne i gasskya som omgir dem. Men tre kometkjerner er direkte observert på nært hold: 1) Komet Halley da den passerte gjennom det indre solsystemet i 1986, 2) Komet Borelly i 2001, og 3) Komet Wild 2 i Disse kometkjernene er fotografert fra romsonder som ble sendt ut for å studere dem. De beste bildene har vi fra den siste kjernen, Wild 2. Vanlige størrelser på kometkjerner er trolig noen få kilometer. Komet Halley har en avlang kjerne og som er 16 x 8 x 8 km, med høyder og groper på overflaten. Overflaten er meget mørk, albedo (refleksjonsevnen) er bare Den er med andre ord svart som tjære. Den ble observert med et kamera fra romskipet Giotto i 1986 da Halley passerte nær jorda i sin ferd gjennom solsystemet. Giotto kom så nær kjernen som 600 km. Komet Borelly ble observert av Deep Space 1 den 22. september 2001 fra en avstand på 2170 km. Den var også svært mørk og viste lite aktivitet. Sonden Stardust passerte 3. januar 2004 bare 236 km fra Wild 2. Bildet til venstre forteller om en kometkjerne som er oversådd av kratre, noen av dem ganske store, med diametre på 1 km, og opp til 150 m dype. Videre ser man en rekke spir, 100 m høye. Hele kjernen er 5 km i diameter. Kometen er svært aktiv og gass og støv strømmer ut gjennom så mye som et par dusin åpninger i overflaten. Et artistisk bilde av dette er vist til høyre i sliden. Asteroider - Kometer - Meteorer 21

22 Når kometen varmes opp av sola idet den kommer inn i de indre delene av solsystemet, vil innholdet sublimerer under overflaten og sprute ut i åpne, aktive områder. Dette ble sett på Komet Halley og Komet Wild 2 hadde også en rekke fontener med slike utblåsinger. Det vi ser er solbelyst gass og støv fra kometkjernen som blir til kometens hode og hale(r). Kometenes levetid avhenger av deres massetap som varierer både fra komet til komet og langs en komets bane. Største delen av massetapet skjer når de er nærmest sola, ved perihel. For en komet som Halley er massetapet nær sola 1000 tonn pr sekund og massetapet pr solar passasje kan være 5-10 milliarder tonn. Det gir en gjenværende levetid for kometen på omløp eller 10-20,000 år. Den overveldende delen av massetapet kommer i støvhalen, omtrent 80-90%. Kometene brukes altså opp når de kommer nær sola og bestanden av kometer må fornyes hele tiden. Vi regner med at komet Halley har hatt sin nåværende bane i bare noen få tusen år og at den tidligere har befunnet seg langt ute i solsystemet. Asteroider - Kometer - Meteorer 22

23 Kjernen - en skitten snøball. Hva består en kometkjerne av? Hvordan er den bygget opp? Den mest vanlig hypotesen er at kometkjernen er en skitten snøball, is som er blandet med silikater, støv, steiner, etc. Den er dekket av et lag masse som er like mørk som tjære. Oppvarming og sublimasjon av det indre materialet skjer under overflaten og støv og gass presses ut gjennom åpninger i kometskorpen. Det er mulig at kjernen i det indre er pakket nokså løst sammen og nærmest er porøs.kanskje er tettheten så lav som 0.25 g cm -3, en fjerdedel av tettheten for vann. Dette er imidlertid usikkert. Noen observasjoner tyder på at i hvert fall enkelte kometer har mer fast materiale i kjernen enn is. De er isdekte legemer av stein og grus. Middeltettheten av Wild 2 er målt til 0.6 g cm -3 fra observasjoner av banen til Stardust forbi kometen. Tettheter og oppbygging får vi trolig mye bedre greie på om noen få år når det europeiske romfartøyet Rosetta når fram til en komet, sender ned en lander og tar prøver og forøvrig sirkler rundt kjernen i flere år etterpå. Asteroider - Kometer - Meteorer 23

24 Kometer deles opp i kortperiodiske og langperiodiske kometer alt etter omløpstiden. Grensen settes ved 200 år. Kometene har omløpstider rundt sola som enten er kortere enn dette eller svært mye lenger. Inndelingen svarer også til en gruppering av kometene etter opprinnelse. Enten kommer de fra Kuiperbeltet, som ligger AU fra sola, eller fra Oortskya som ligger mye lenger ute, 10,000 50,000 AU fra sola. 50,000 AU svarer til om lag ett lysår. I tillegg har vi et s.k. scattered disk område noe utenfor 50 AU hvor det finnes noen få objekter av same type som i Kuiperbeltet. Slutningen om to separate hovedreservoarer for kometer dras dels fra at banene for langperiodiske kometer nesten ikke kan skjelnes fra perfekte parabler og at baneplanene ligger i alle mulige vinkler med ekliptikken, solsystemets hovedplan. Dette betyr at de kommer fra en sfærisk sky langt ute, altså fra Oortskya. Avstanden til Oortskya finnes ved å se på hvor fort de beveger seg når de er nær sola. Fra bevegelsesenergien finner vi hvor lang avstand de har falt mot sola for å få den farten vi observerer. Mange kortperiodiske kometer har aphel noe utenfor Neptuns bane, kanskje mellom omlag 40 AU og 50 AU fra sola og baneplan som ligger nær ekliptikkplanet. Dette innebærer at de kortperiodiske kometene har sitt opphav i Kuiperbeltet. Hvor mange kometer har vi det største av reservoarene, Oortskya? Anslagene er mer enn usikre men det kan dreie seg om så mange som 1000 milliard kometer. Men selv med det høyeste estimatet ville kometene i Oortskya ligge meget langt fra hverandre. I gjennomsnitt ville det være nesten 3 AU eller 400 million kilometer mellom nabokometer. Asteroider - Kometer - Meteorer 24

25 Man regner at de fleste kometene går i baner langt ute og kommer aldri nær sola. Det gjelder både i Kuiperbeltet og i Oortskya. De vil da aldri bli sett. Kometer ser vi bare når de kommer inn i de indre delene av solsystemet og der lever de ikke så lenge. De blir brukt opp, fordamper, etter omløp. Kometbanene i Kuiperbeltet ligger stort sett i ekliptikkplanet, mens kometene fra Oortskya danner alle mulige vinkler med dette hovedplanet i solsystemet. Det er vanlig å anta at kometene i Oortskya ikke er dannet der, men har sitt opphav nærmere sola. Så kan de ha blitt påvirket av en av de store gassplanetene og påvirkningen fra kollisjonen fra har slynget dem ut i Oortskya. En langperiodisk komet fra Oortskya kan så i sin tur bli omgjort til en kortperiodisk komet ved at den blir bremset opp av for eksempel Jupiter under et av sin sjeldne besøk til de indre deler av solsystemet. Slike innfanginger er påvist. Kometer i Oortskya kan også bli forstyrret når andre stjerner tilfeldigvis passerer nær oss og da bli kastet innover i solsystemet. Vår sol vil også i sin bane rundt sentrum av galaksens svinge opp og ned og krysse galakseplanet med 26 millioner års mellomrom. dette planet er der mange stjerner og gasståker som kan forstyrre Oortskya. (Jfr. slide 40) Asteroider - Kometer - Meteorer 25

26 Først definerer vi tre begreper: Meteoroide, meteor og meteoritt. En meteoroide er en naturlig gjenstand av stein eller metall som befinner seg i verdensrommet. En meteor er det lysfenomenet vi får når en meteoride kommer inn i jordas atmosfære, blir glødende av friksjonsvarmen og fordamper. Og en meteoritt er den resten av en meteoride som noen ganger når ned til bakken. De fleste meteorer overlever ikke fallet til bakken. Friksjonsvarmen er så stor at de fordamper i 50 kilometer til 80 kilometers høyde. En stor meteoride overlever til lavere høyder og den tilsvarende kraftige meteoren kalles da en bolide eller en ildkule. Noen store meteorer eksploderer med et smell, gjerne i 8-12 km høyde. Dette fenomenet kalles et airburst. Og deler av en stor meteor kan altså ende på bakken som en meteoritt, men er da redusert i omfang. Asteroider - Kometer - Meteorer 26

27 Hvor fort går meteoroidene idet de kommer inn i jordatmosfæren? Ved 1 AU har de gjerne hastigheter rundt 40 km/s i forhold til sola. Jorda går i sin bane med en hastighet på 30 km/s. Det betyr at meteoroidene kommer inn mot jorda med hastigheter på mellom 10 km/s og 70 km/s, avhengig av hvilken retning de kommer fra. De kan dessuten vinne en hastighet på maksimalt 11 km/s ved fallet til jordoverflata. Hvor kommer de fra? Hvilken retning har de når de kommer inn i jordatmosfæren? Det kan man finne ut ved å fotografere meteorer fra forskjellige steder på bakken med noen kilometers avstand. Fra slike serier av stereobilder finner man meteorens bane gjennom atmosfæren og ved å forlenge banen utover blir det klart hvilken retning de kommer fra. Det viser seg at mange av banene peker mot asteroidebeltet. Hvor mye masse kommer ned? Det dreier seg i gjennomsnitt om 200,000 tonn per år. De fleste er mikrometeoritter med masser under 1 gram. Dette ser vi fra figuren nederst til høyre, som viser massefordelingen av meteoroider som funksjon av massen til de enkelte meteoroidene. Totalt utgjør mikrometeorittene bare 40,000 tonn årlig. Det er de tyngre kroppene som drar lasset og faktisk teller kjempemeteoritter med diametre på 1 km tungt når middelet regnes ut, selv om slike meteornedslag skjer med mellomrom på 100,000 til 1 million år. Oppe til høyre ser vi en sterk meteor, en ildkule. Asteroider - Kometer - Meteorer 27

28 Man har tre opprinnelser eller kilder for meteorer: 1. kometer, som lager meteorsvermer, 2. steinbiter som er slått løs fra asteroider, og 3. steiner som er slått løs fra overflaten på månen eller Mars ved store meteornedslag, som har kommet i baner rundt sola og tilslutt falt ned på jorda. Her ser vi først på meteorsvermene. Kometer legger etter seg støv og småpartikler langs sin bane. Denne markeringen av banen holder seg over lange tider, mange tiår. Partiklene går i elliptiske baner, keplerbaner, som ligger nær banen til kometen som er opphavet til svermen. Dersom jorda passerer gjennom områder hvor disse partiklene befinner seg så vil den støte sammen med mange av dem. Det vil se ut som om alle meteorene kommer fra en bestemt retning, den retningen som ligger i forlengelsen av jordas banebevegelse akkurat når den går gjennom partikkelsvermen. Dette kan vi sammenligne med å kjøre bil i snøvær. Da synes alle snøfnuggene å komme fra et punkt rett foran oss. Slik ser også meteorene i svermen ut de synes å stråle ut fra et lite område på himmelen. Asteroider - Kometer - Meteorer 28

29 Meteorsvermene består for det meste av små kropper som brenner opp i atmosfæren. Men blant de meteorene som kommer utenom svermene, finner vi eksemplarer som er store nok til å nå ned til bakken før de brenner opp. I alt kjenner vi og har registrert ca slike meteorer. De fleste (2/3) er plukket opp på isen i Antarktis. Noe forenklet kan vi si at steiner som ligger på toppen av eller litt inne i isen, er gjerne kommet ovenfra. Klassifiseringen av meteoritter følger den tilsvarende klassifiseringen av asteroider (eller omvendt). Det betyr at om lag 85% er steinmeteoritter og 7.5% er metallobjekter. De fleste steinmeteorittene kalles kondritter og inneholder noen små runde objekter innbakt i steinen som kalles kondruler. Kondrulene er de små flekken vi ser i kondritten. De er 1-10 millimeter store. Kondritter er forholdsvis opprinnelige, uendrede siden solsystemet ble dannet for 4.56 milliarder år siden. Noen av dem kan ha blitt noe omdannet i asteroider, mens andre er primitive objekter dannet i rommet forholdsvis langt ute i solsystemet. De mest opprinnelige er kullkondritter som inneholder mye kullstoff. De synes å komme fra de områdene i asteroidebeltet som ligger lengst borte fra sola. Knappe 10% av steinmeteorittene kalles akondritter. Disse har ikke kondruler. Det betyr at materialet har vært sterkt omdannet siden de opprinnelig ble dannet. Det finnes for øvrig mange underklassifiseringer innen disse to hovedgruppene alt etter hvordan de ulike grunnstoffene i meteorittene fordeler seg, men de er alle primitive kropper. Vi ser her bestanddelene i det opprinnelige solsystem. Asteroider - Kometer - Meteorer 29

30 Kondrulene er meget gamle, gjerne fra den tiden solsystemet ble dannet. Det synes å være enighet om at de er resultat av en rask oppvarming til høye temperaturer ( C) fulgt av en svært rask avkjøling i løpet av minutter til timer. Hva som laget oppvarmingen er det derimot ikke enighet om. Gode forslag inkluderer sjokkbølger som varmer opp planetskya og kollisjoner mellom tidlige asteroider som gjerne tenkes forårsaket av varierende resonanser i asteroidebeltet mens Jupiter er i ferd med å dannes. Sjokkbølgeteorier synes å være de vanligste. Etter at de er dannet, er kondrulene blitt innbakt i kondrittene. Kondruler kan være flere millioner år eldre enn de tilsvarende kondrittene - meteorene de befinner seg som en del av. Akondrittene kan opprinnelig være kondritter som senere er blitt sterkt omformet. Kondrulene er blitt ødelagt og deres masse blandet med resten av meteorsteinen. Asteroider - Kometer - Meteorer 30

31 Til venstre er en meteoritt av jern og til høyre et fragment av en lavastein som man mener kan være fra Vesta. Metallmeteoritter må komme fra asteroider som har fått en jernkjerne gjennom oppvarming og differensiering og hvor denne jernkjernen er blitt eksponert mot rommet etter at asteroiden har kollidert med andre asteroider. Det finnes også så kalte stein-jern meteoritter. Asteroider - Kometer - Meteorer 31

32 At jernmeteorittene opprinnelig kommer fra det indre av asteroider som har vært smeltet slik at jern- og steinmaterialet har skilt lag, støttes av de så kalte Widmanstätten-mønstrene. Dette er krystallmønstre som kommer fram når en jernmeteor deles i to og flatene behandles med syre og poleres. Mønstrene som kommer fram, kan bare være laget ved langsom avkjøling, K pr million år, og under trykk som tilsvarer det vi har i det indre av asteroider. Deretter må disse differensierte asteroidene ha kollidert med andre kropper og kollisjonene har vært kraftige nok til å slå bort steinmaterialet og eksponere metallkjernene. Asteroider - Kometer - Meteorer 32

33 Store meteorer kan etterlate seg store nedslagskratre og være årsak til omfattende skader. Vi har tidligere vist et skjematisk kart over de om lag 160 nedslagskratrene vi kjenner på jorda. Her viser vi de europeiske kratrene til venstre. To bekreftede kratre finnes på norsk område. Mjølnir-krateret ligger i Barentshavet. Det ble funnet under kartlegging av havbunnen i forbindelse med oljeleting. Mjølnir har en diameter på 40 km og ble laget for 143 million år siden. Vi finner spor av ødeleggelsene etter Mjølnir-nedslaget rundt hele Barentshavbassenget. Vi får alltid bruddsoner rundt kratrene. Små kratre har form av en enkel skål, uten topp i midten. Men i kratre etter store nedslag, for eksempel i Mjølnir, finner vi topper og ringstrukturer (flere konsentriske ringer) inne i krateret, akkurat som i de store kratrene på månen. Det andre aksepterte norske kratret er Garnos i Hallingdal (se neste slide). Et tredje norsk krater, Ritlandkratret i Rogaland er sannsynlig, men er ennå ikke bekreftet. Asteroider - Kometer - Meteorer 33

34 Garnos-krateret i Hallingdal er omlag 5 km i diameter (sirkelen) og ble laget for 500 million år siden. Det ligger oppe i dalsiden, og er ikke så lett å kjenne igjen som et meteorkrater. Men vi kan fastslå at så er tilfelle på grunn av de store mengdene av knust stein i bakken under formasjonen. Asteroider - Kometer - Meteorer 34

35 Manicouagan krateret er et av verdens store nedslagskratre. Det ligger i Canada, nord for munningen av St Lawrence River. Vi ser det som en ringformet sjø, omlag 100 km i diameter. Krateret er litt over 200 millioner år gammelt. Det har være utsatt for kraftig erosjon, og det er ikke så mye igjen av det som en gang var et dypt krater. Den sentral øya er laget av hardere bergarter og er ikke så erodert. Dette bildet er tatt fra en satellitt. De mange meteorkratrene som finnes på jorda ble oppdaget ble først oppdaget da man begynte med kartlegging av bakken fra fly og satellitter. Omfattende leting etter olje på havbunnen har også bidratt. Asteroider - Kometer - Meteorer 35

36 Dersom en meteor er porøs, for eksempel ved at den er full av hulrom i det indre, er laget av løst steinmateriale eller kanskje er del av en komet, så kan selv en stor meteoritt brytes opp i jordas atmosfære. Den vil da eksplodere i stor høyde, kanskje 10 km over bakken. Dette kan bli analogt med å sprenge en stor hydrogenbombe i samme høyde. Det gir en effektiv eksplosjon som lager store ødeleggelser i et vidstrakt område. Et stort meteorfall av denne sorten skjedde i Sibir i 1908, over Stony Tunguska elva. Asteroider - Kometer - Meteorer 36

37 Tidlig om morgenen den 30 juni 1908 kunne beboerne i den vesle byen Vanavara og tunguserstammene i distriktene rundt Tunguska elva, høre en voldsom smell og de så et kjempemessig lysglimt. Så vidt man vet ble ingen mennesker drept der og da. Det kom nok av at området var svært tynt befolket, den gangen og også i dag. Bare noen reinsdyr omkom av oppvarmingen. Derfor kom lite informasjon om hendelsen ut til omverdenen. I 1921, etter revolusjonen, fikk mineralogen Leonid Kulik i oppdrag å kartlegge alle meteornedfall over sovjetisk område, lokalisere meteorsteinene og ta steinprøver. Han kom over gamle avismeldinger om meteorfallet fra lokale aviser i Sibir og forsto at dette kunne være en enorm og enestående hendelse. Han lokaliserte området under en ekspedisjon i 1921 og intervjuet noen tungusere som hadde overnattet i en hytte bare 40 km fra nedslags-området. De fortalte at de ble slått bevisstløse og da de våknet, var trær blåst ned og skogen sto i flammer rundt dem. På sin første ekspedisjon inn i området i 1927 fant ikke Kulik noe krater. Men i et stort område, km i diameter, var trærne blåst overende og skog og torv var svidd og oppbrent. Trærne lå med stammene pekende ut fra episentret. De var forbrent, men bare på den siden som snudde mot episentret. Det var som om brannen hadde startet på grunn av varmestrålingen fra den enorme ildkula og så blitt blåst ut av lufttrykket fra eksplosjonen, omtrent som man blåser ut en fyrstikk. Videre sto stammene fremdeles oppreist i et område rett under sentrum for eksplosjonen. I dag tror vi at eksplosjonen varmet opp bakken til 1000 C og satte fyr på et område med våtmark, ei myr. Asteroider - Kometer - Meteorer 37

38 Tunguska-meteoren var kanskje meter i diameter, med en energi på 20 Megatonn TNT sprengkraft. Vi bruker en slik bombemålestokk som energimål fra nå av. Virkelig store nedslag med kontinentale og globale konsekvenser får vi når meteorer som er 1-10 kilometer i diameter, slår ned. En 10 kilometer stor meteor, som vel må kalles en liten asteroide, traff jorda for omlag 65 millioner år siden. Dette falt sammen med tidspunktet da dinosaurene ble utslettet og teorien er at denne hendelsen var årsaken til at så skjedde. Hva er det som taler for dette? Asteroider - Kometer - Meteorer 38

39 KT-overgangen. Jordas historie deles inn i epoker og overgangene markeres av store endringer i dyre- og planteliv. Overgangen fra Kritt til Tertiær faller sammen med avslutningen på dinosaurenes tidebolk for 65 millioner år siden. Det er en svært brå overgang. Mange steder er den markert med et tynt lag i sedimentær stein, ofte bare et par centimeter tykt. Hvorfor regner de fleste fagfolk i dag at denne overgangen skjedde da en kjempemeteor som trolig var 10 km diameter, slo ned på jorda? Den viktigste indikasjonen er nok den som ble framhevet av de 4 forskerne som opprinnelig satte fram teorien: Luis og Walter Alvarez (far og sønn, far med Nobelpris i fysikk), Frank Asaro og Helen Michels i De fant en stor andel av det sjeldne metallet iridium i det tynne overgangslaget som markerer grensen mellom Kritt og Tertiær. Det finnes lite iridium i jordskorpa, men vi finner iridium i de ytre delene av solsystemet og dessuten i det indre av jorda, i kjernen. Dette har å gjøre med at iridium er siderofilt, det følger jernet. Da jordas jernkjerne ble dannet fulgte iridium med til det indre og mens det ble lite iridium igjen i mantel og skorpe. Siden asteroidene er dannet nokså langt ute i solsystemet, vil de inneholde iridium i slike mengder som man hadde i gass skya som sol og planeter er dannet fra. Hypotesen er at iridiumet var i meteoritten og ble spredd over hele jordkloden i den kjempemessige eksplosjonen som fulgte nedslaget. Figuren til høyre viser variasjonen i mengden av iridium gjennom overgangslaget mellom Kritt- og Tertiær-epokene. Vi har en økning i relativ iridiummengde med en faktor 30. At meteornedslag kunne være årsak til drastiske endringer i plante- og dyreliv over hele jorda, og kanskje også endre geologiske forhold, var en radikal teori i Den møtte mye motstand, og av gode grunner. Katastrofeteorier er ikke populære i geologien. Det er for lettkjøpt å forklare alle merkelige hendinger og formasjoner på den måten. Prosessene som formet jorda i fortiden, er de samme vi ser rundt oss i dag. Effektene kan synes svake og det går sent, men de har til gjengjeld så lang tid å virke over. Geologene sa derfor rimelig nok: Vis oss krateret. Og i 1990 ble Chicxulub krateret på Yucatán påvist, faktisk i geologiske data fra ti år tidligere. Krateret hadde akkurat den rette alder, bestemt med radioaktiv datering. Det var komplekst, hadde multiple ringer og hadde en diameter på 180 km. Kanskje var det opprinnelig atskillig større. I dag er meteorteorien akseptert, men mange liker en kombinasjon av både meteornedslag og supervulkansk virksomhet. Asteroider - Kometer - Meteorer 39

40 Meteorfall og jordas tidsaldrer. Hva så med andre overganger mellom epoker i jordas paleontologiske historie? Har disse også med meteornedfall å gjøre? Det kan meget vel være tilfelle uten at det er bevist. Figuren viser flere sammenfall mellom store meteornedslag med tilhørende nedslagskratre, og overganger mellom tidsaldrer, markert av store endringer i jordas plante- og dyreliv. Sammenfallet er klart for Chicxulub og Kritt/Tertiær. Det er også sammenfall mellom overgangene Perm/Trias og Bedout krateret, Trias/Jura med Manicouagan, og Jura/Kritt kanskje med Mjølnir og noen andre store kratre. Men et meteornedslag kan også ha skjedd i områder som er borte for lenge siden i platetektonsk fornyelse av jordskorpen. Mange har lett etter regelmessige tidsavsnitt mellom nedslagene eller utslettelsene og mener å ha påvist en periode på millioner år. Denne perioden er satt i forbindelse med solas gang rundt senteret i Melkeveien. Siden sola i denne banen svinger opp og ned er vi snart over og snart under det galaktiske plan. Vi krysser Melkeveiens plan med omlag 26 millioner års mellomrom. Gravitasjons-påvirkning fra tette og massive gass-skyer nær Melkevei-skiven skulle da perturbere (forstyrre) Oortskya, som er solsystemets store reservoar av kometer med lang omløpstid. En skur av slike langperiodiske kometer kunne da bli sendt innover i solsystemet og sjansene for at jorda blir truffet øker. I en annen teori har sola en kompanjong, en veldig svak stjerne omlag 1 lysår borte. Denne stjernen perturberer kometskya med millioner års mellomrom. Begge disse teoriene er imidlertid svært spekulative. I diagrammet legger vi også merke til tidene for vulkanutbrudd over store områder, så kalt superplume vulkanisme, som er merket med oransje firkanter. Disse tidene stemmer også godt med epokegrensene. Slike enorme vulkanområder er en alternativ geologisk forklaring på forandringene. En dypt forankret vulkanisme ville også kunne bringe store mengder iridium til overflaten. I dag ser mange det slik at vulkanutbruddene, erupsjonene, kan blir utløst av eller forsterket av asteroidenedslagene, som kan gi jordskjelv med styrke 12.5 på Richters skala. Asteroider - Kometer - Meteorer 40

41 Globale katastrofer. Nedslaget for 65 million år siden løftet milliarder tonn masse til en høyde på 100 km. Dette gav et regn av sekundære meteorer over hele jordkloden. Vegetasjonen ble påtent i store områder, dels fra friksjonsvarmen som strålte ned fra himmelen både fra den primære og de sekundære meteorene. Det skjedde også elektrisk påtenning, fra utladinger indusert i en atmosfære full av støv. Røyk fra branner gav kjernefysisk vinter med avkjøling på grunn av at sollyset ble redusert. En slik fase varte kanskje i 1-10 år og senket temperaturen på jorda med C. Forbrenningen av biomasse laget store mengder CO 2, karbondioksid. Når sotet falt ut av atmosfæren trengte sollyset atter ned til bakken. Den ble varmet opp og drivhuseffekten tok til å virke, forsterket fordi det var laget så mye CO 2. Dermed fikk man en kraftig oppvarming som trolig varte i 1000 til år. Sot og støvlaget i KT grensesjiktet kan man klart skjelne. Foruten nedkjøling i den første fasen ble fotosyntesen også stoppet fordi sollys ikke trengte ned til plantelivet, verken i havet eller på land. Store deler av plantelivet forsvant fordi flere vekstsesonger ble borte. Deler av oksygenet brant opp. Ozonlaget forsvant også, med de biologiske skadeeffekter det må ha gitt på grunn av øket ultrafiolett stråling. 45% av alle arter i havet ble bort ved KT overgangen. På landjorda nådde brøkdelen av utryddede arter 70%. Prosentdelen av individer var naturligvis mye høyere enn dette. Katastrofen var global, den omfattet hele jorda! Asteroider - Kometer - Meteorer 41

42 Meteorer som frigjør energimengder på størrelse med atombomber (fisjon) har vi ganske ofte. Dette er gjerne airburst meteorer som eksploderer i 8 km høyde. Smellene kan høres, men skadene er små og det er lite å merke med mindre meteoren treffer i bebygde strøk. Zamanshin krateret ligger i Kasakhstan, N, E. Krateret er 13.5 km i diameter og omtrent år gammelt. Det ble laget av en meteor med sprengkraft 100,000 megatonn TNT. Et slikt nedslag kommer i gjennomsnitt med 1 million års mellomrom. Vi har sagt lite om nedslag av denne størrelsen, 10, ,000 megatonn TNT, som kommer med mellomrom på 100 tusen til 1 million år. Det er likevel nedslagene i dette energiområdet som i en viss forstand er de farligste. Ødeleggelsene dekker hele kontinenter og virkningene er globale. Med et befolkings-mønster som det vi har i vår tid vil tallet på døde ligge rundt 1-3 milliarder som følge av en slik katastrofe. Menneskearten vil overleve, men sterkt redusert, og vi vil neppe leve i en sivilisert verden etter en slik hendelse. Videre ser vi at nedslag av Tunguskas størrelse kan komme så ofte som hvert 300 år i snitt. (Nyere estimater gir 1000 år mellom slike nedslag.) Kanskje er Tunguska eksplosjonen undervurdert i styrke fordi den ikke laget et krater. Men 100 megatonn TNT er av samme størrelse som de største hydrogenbomber menneskene i sin galskap har produsert. Man kan også sammenligne med den sprengkraft som skal til for å lage kjernefysisk vinter, 7000 megatonn TNT, og med sprengkraften i det totale arsenal av hydrogenbomber i verden, 50,000 megatonn TNT. Katastrofen ville være global. Vi ser at vi kan lage vår egen Tunguska eller Zhamanshin katastrofe. Selv etter at den kalde krigen over er nok dette en atskillig større risiko enn muligheten for tilsvarende meteornedslag. Asteroider - Kometer - Meteorer 42

43 Vi kan varsle store meteorer og asteroider som kan legge jorda øde dersom de kolliderer med oss. Slike varsel kan gi oss 100 år til å forberede tiltak som berger oss. Tiltakene kan bestå i at vi sprenger asteroidene med termonukleære bomber, eller får de til å endre kurs ved å montere fast rakettmotorer. De asteroidene det er vanskeligst å oppdage er de som for det meste har sine baner innenfor jordbanen og som så og si kommer snikende inn på oss i motlys. Men om år kan alle slike problem være løst. Videre har vi i dag beregningskapasitet og metoder til å forutsi baner 100 år inn i framtida. Trolig blir dette enda mye forbedret om bare noen få år. Langperiodiske kometer fra Oortskya er mye vanskeligere å varsle. Disse ser vi ikke før de er langt inne i solsystemet med kanskje bare 2 til 5 års flygetid igjen før de eventuelt treffer oss. Men disse kometene kommer ikke så ofte. I alle fall vil minst 70 prosent av potensielt farlige legemer være asteroider i baner som krysser jordbanen. Asteroider - Kometer - Meteorer 43

44 Asteroider - Kometer - Meteorer 44

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteorider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoritter Dvergplaneter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Asteroider 9/15/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Io (Jupiter) vs. Månen Nesten samme masse Nesten samme radius Io bare

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteorijer Dvergplaneter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. TiLus- Bodes lov 22/02/16

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. TiLus- Bodes lov 22/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Innhold Asteroidebeltet mellom Mars og Jupiter De to hovedtypene av meteoriher Dvergplaneter

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. I dag (blant annet): Hva er asteroider? Hva er meteorer? Hva er kometer? 1 TiKus- Bodes

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Rusk og rask i solsystemet: Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. Kilde: xkcd.com Midtveisevaluering: Eksamen Må man kunne alle planetdata fra tabellen

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Eksamen i AST101 Grunnkurs i astronomi Eksamensdag: Onsdag 14. mai, 2003 Tid for eksamen: 09.00 15.00 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Et par viktige detaljer fra sist Asteroider: 100 års forvarsel Baner kan regnes ut Kometer: 1-5 års forvarsel Kommer fra det ytre solsystemet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Gassplanetene Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer.

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 10: Gassplanetene Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. AST1010 En kosmisk reise Forelesning 10: Gassplanetene Dvergplaneter, asteroider, meteoroider, kometer. I dag Vårt solsystem: Gassplanetene (Saturn, Uranus, Neptun) Dvergplaneter Asteroider Meteorer Kometer

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter

AST1010 En kosmisk reise. I dag 2/16/2017. Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet. Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter AST1010 En kosmisk reise Forelesning 11: Dannelsen av solsystemet I dag Planetene i grove trekk Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relative mengder av metaller og silikater forhold

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, tidevann

Detaljer

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se

1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se Ison (video) --- Noen kommentarer 1. Kometen Ison har fått mye oppmerksomhet i media den siste tiden. Hvorfor? 2. UiA teleskopet har fulgt kometen, se http://www.verdensrommet.org 6. nov 2013, den har

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: Dannelsen av solsystemet Obligatorisk Oppgave Kommer på fredag. Følg med på semestersidene. Skal også sende e-post. Elektronisk oppgave Kun 15 oppgaver. Skal ikke

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav til en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien Litt om eksoplaneter Solsystemet: Varierende

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 28/02/16. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Cl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiG om eksoplaneter Solsystemet: Varierende relacve

Detaljer

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur

Planetene. Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur Planetene Neptun Uranus Saturn Jupiter Mars Jorda Venus Merkur De indre planetene De ytre planetene Kepler s 3 lover Planetene beveger seg i elipseformede baner med sola i det ene brennpunktet. Den rette

Detaljer

De mindre kjente stedene i solsystemet

De mindre kjente stedene i solsystemet De mindre kjente stedene i solsystemet Klasseromressurs for skoleelever Kort om aktiviteten De fleste elever kjenner nok til planetene i solsystemet vårt, kanskje de også kan rekkefølgen på dem, og de

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 12: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

De vikdgste punktene i dag:

De vikdgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikdgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magneielt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sett fra jorda Herschels kart over Melkeveien Merk at

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikcgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnehelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære

Detaljer

AST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars.

AST En Kosmisk reise. Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars. AST1010 - En Kosmisk reise Forelesning 8: Jorda, Månen og Mars. Jordas alder 4.5 milliarder år Hvordan bestemmer vi alderen på jorden? Visse isotoper er radioaktive. Atomer deler seg, like stor brøkdel

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter 1 Solsystemet: Varierende

Detaljer

Melkeveien sett fra jorda

Melkeveien sett fra jorda AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien sett fra jorda (sydlige halvkule) Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å plotte stjerners

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 9/27/15. Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet AST1010 En kosmisk reise Forelesning 12: Dannelsen av solsystemet Innhold Planetene i grove trekk Krav Dl en teori for solsystemets dannelse Kollapsteorien LiH om eksoplaneter Solsystemet: Varierende reladve

Detaljer

ASTEROIDER OG METEORER

ASTEROIDER OG METEORER ASTEROIDER OG METEORER Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten Kanskje har noen barn sett på stjernehimmelen og sett lysglimt som beveger seg raskt over himmelen, dette kalles stjerneskudd eller

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De viktigste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnetfelt. Månen: Faser og formørkelser.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus AST1010 En kosmisk reise Forelesning 6: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

Kometen vagabonden i Solsystemet

Kometen vagabonden i Solsystemet Kometen vagabonden i Solsystemet Av Tarald Peersen Innledning Den periodiske kometen 17P/Holmes blusset kraftig opp og ble synlig med det blotte øyet 24. oktober 2007. For kometjegerne var 2007 et stort

Detaljer

LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER...

LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER... Innhold 1 LEKSJON 8: KOMETER OG ASTEROIDER... 1 1.1 KOMETEN 17P/HOLMES... 3 1.2 HVA ER EN KOMET?... 4 1.3 HVORDAN ER DEN BLITT TIL?... 5 1.4 KOMETSTRUKTUREN... 6 1.5 ET UV-BILDE AV HYDROGENSKYEN... 8 1.6

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull HR-diagram: Logaritmisk skala for både L og T (Ikke glem at temperaturen øker mot venstre.) Karbondetonasjon vs. kjernekollaps Fusjon

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen av bakgrunnsstrålingen Universets historie

Detaljer

Hvor kommer magnetarstråling fra?

Hvor kommer magnetarstråling fra? Hvor kommer magnetarstråling fra? Fig 1 En nøytronstjerne Jeg kom over en interessant artikkel i januar 2008 nummeret av det norske bladet Astronomi (1) om magnetarstråling. Magnetarer er roterende nøytronstjerner

Detaljer

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien

Innhold. AST1010 En kosmisk reise. Melkeveien sed fra jorda 10/19/15. Forelesning 17: Melkeveien 10/19/15 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 Melkeveien sed fra jorda 1 Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 15. novemer 2017 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006)

2/7/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: IAUs definisjon av en planet i solsystemet (2006) AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De viktigste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet til dvergplanet. Hvordan kan vi finne ut

Detaljer

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie

10/23/14. AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 17: Melkeveien. Innhold. Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie AST1010 En kosmisk reise Forelesning 17: Melkeveien Innhold Melkeveiens struktur Det sorte hullet i sentrum av Melkeveien Mørk materie 2 1 10/23/14 Melkeveien sed fra jorda Herschels kart over Melkeveien

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017

AST1010 En kosmisk reise. Andromeda. Avstand: 2.55 millioner lysår. Hubbles klassifikasjon av galakser 3/20/2017 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Eksoplaneter og jakten på liv 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper 1 p for sola 1 p

Detaljer

EksameniASTlolo 13 mai2

EksameniASTlolo 13 mai2 EksameniASTlolo 13 mai2 tl Ptoleneisk system Sentrum i defentene til Merkur og Venus ligger alltid på linje med jorder og Cmiddelbsolen En kunstig forklaring e OM Kopernikansk system Merkur jordens Venus

Detaljer

De vikcgste punktene i dag:

De vikcgste punktene i dag: 07/02/16 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus De vikcgste punktene i dag: Hva er en planet? Plutos ferd fra planet Cl dvergplanet. Hvordan kan vi finne

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs

ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs ESERO AKTIVITET Grunnskole og vgs Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læremål Nødvendige materialer 90 min Lære hvordan magnetfelt oppfører seg Lære om magnetfelt på andre planeter og himmellegemer

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 7: De indre planetene og månen del 1: Merkur og Venus Innhold Hva ønsker vi å vite om de indre planetene? Hvordan kan vi finne det ut? Oversikt over Merkur: Bane, geologi

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10 27

Detaljer

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004

Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 Oppgaver med fasit for AST1010 våren 2004 1. Hva er et lysår? Hva måler vi med enheten lysår? Et lysår er den avstand som lyset tilbakelegger i løpet av ett år. Lysår brukes når man skal angi avstanden

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold Betingelser for liv Den beboelige sonen Metoder til å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hittil? AST1010 - Liv i universet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Nøytronstjerner og sorte hull Dagens tema Navn Kommer fra Lysstyrke E2erlater seg Karbon- detonasjon Type 1a Hvit dverg (1.4 M sol ) Stort sen allod lik IngenOng

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Hvite dverger, supernovaer og nøytronstjerner Små stjerner (< 2 solmasser): Heliumglimt Gassen er degenerert Degenerert gass Oppstår ved svært høytetthet (hvis

Detaljer

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit

Eksamen AST november 2007 Oppgaver med fasit Eksamen AST1010 15 november 2007 Oppgaver med fasit Oppgave 1. Hva er himmelekvator og hva er ekliptikken? Hva er grunnen til at himmelekvator og ekliptikken ikke faller sammen på himmelkula, men danner

Detaljer

Solsystemet, 5.-7. trinn

Solsystemet, 5.-7. trinn Lærerveiledning Solsystemet, 5.-7. trinn Viktig informasjon om Solsystemet Vi ønsker at lærere og elever er forberedt når de kommer til VilVite. Lærerveiledningen inneholder viktig informasjon om læringsprogrammet

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 19: Kosmologi, del I AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi, del I Astronomiske avstander Hvordan vet vi at nærmeste stjerne er 4 lysår unna? Parallakse (kun nære stjerner) Hvordan vet vi at galaksen vår er 100

Detaljer

Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå.

Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». Bruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Teksten under er hentet fra «Illustrert Vitenskap». ruk teksten når du svarer på oppgavene som kommer etterpå. Jorda hadde to måner En gang hadde vår måne en liten makker som også kretset rundt jorda,

Detaljer

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse

Svarte hull kaster lys over galaksedannelse Svarte hull kaster lys over galaksedannelse I 1960-årene introduserte astronomene hypotesen om at det eksisterer supermassive svarte hull med masser fra en million til over en milliard solmasser i sentrum

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser: elliptiske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper og superhoper.

Detaljer

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015

Supernovaer. Øyvind Grøn. Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Supernovaer Øyvind Grøn Trondheim Astronomiske Forening 16. april 2015 Type I: Ingen hydrogenlinjer i spekteret. Type II: hydrogenlinjer i spekteret. Type Ia: Markerte absorpsjonslinjer fra ionisert

Detaljer

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker

Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Vi er stjernestøv. Om galakser og stjernetåker Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten «Vi er alle stjernestøv» er noe de fleste har hørt. Og faktisk så stemmer det. I galaksene og i stjernetåkene

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Innhold. Jupiter 9/15/15. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun Jupiter 3 1 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

Fasit og Sensurveiledning for AST101 Våren 2003.

Fasit og Sensurveiledning for AST101 Våren 2003. Fasit og Sensurveiledning for AST101 Våren 2003. 1. Asteroider, meteorer og kometer a) Omtrent hvor store er asteroidene og hvor mange er de? Hva består de av? Ceres, den største, er nesten 1000 km i diameter,

Detaljer

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

FASIT UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet FASIT UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 18. mai 2016 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

En reise i solsystemet

En reise i solsystemet En reise i solsystemet Klasseromressurs for skoleelever på småtrinn Kort om aktiviteten Solsystemet er et fascinerende sted. Ta elevene med på en spennende reise til de viktigste delene av vårt galaktiske

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Solen De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Solen - ytre lag Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus:

Detaljer

Hva er alle ting laget av?

Hva er alle ting laget av? Hva er alle ting laget av? Mange har lenge lurt på hva alle ting er laget av. I hele menneskets historie har man lurt på dette. Noen filosofer og forskere i gamle antikken trodde at alt var laget av vann.

Detaljer

Store og små planeter

Store og små planeter Store og små planeter Prosjektarbeid for barnehage Kort om aktiviteten Vi har bygget et romskip og stiller spørsmålet Hvor skal vi reise? Ofte er første respons på dette en eller annen planet. I denne

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Kosmologi Einsteins universmodell Friedmann, Lemaitre, Hubble og Big Bang Bondi, Gold, Hoyle og Steady State Gamow, Alpher, Herman og bakgrunnsstrålingen Oppdagelsen

Detaljer

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider

Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, Oppgavesettet er på 6 sider UNIVERSITETET I OSLO Det matetmatisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveis -eksamen i AST1100, 10 oktober 2007, 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 6 sider Konstanter og uttrykk som kan være nyttige: Lyshastigheten:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner Innhold Jupiter og de fire galileiske månene Saturn og Titan Uranus Neptun 1 Jupiter 3 Sentrale mål Masse 1.9 x 10

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/13/15. Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet

Detaljer

Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda

Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda Superbeboelige planeter Planetersom er enda mer egnet for utvikling av komplekst liv enn jorda Øyvind Grøn TAF 1. februar 2016 1 Begrepet superbeboelige planeter ble introdusert i astrobiologien av René

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 9. mai Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider Vedlegg:

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 16: Eksoplaneter og jakten på liv Innhold BeCngelser for liv Den beboelige sonen Metoder Cl å finne eksoplaneter Hva har vi funnet hill? 1 AST1010 - Liv i universet

Detaljer

Perseidene 2015 fra Norge

Perseidene 2015 fra Norge Perseidene 2015 fra Norge Av Birger Andresen, Trondheim Astronomiske Forening (www.taf-astro.no) 2015 antas å bli et godt år for den flotte meteorsvermen Perseidene, i hvert fall for de som bor så langt

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise 20/10/17 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Melkeveien Melkeveien se* fra jorda (sydlige halvkule) 1 Herschels kart over Melkeveien Merk at for Herschel er vi i sentrum. Dette fant Herschel ved å

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: FYS00 Eksamensdag: 5. juni 08 Tid for eksamen: 09.00-3.00, 4 timer Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Formelark (3 sider).

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De store gassplanetene og noen av deres måner Et par ting fra forrige gang Månens alder: 4.5 milliarder år Jorden var ung da månen ble dannet Hvorfor tror vi månen

Detaljer

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter

En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: En reise i solsystemet 5. - 7. trinn 60-75 minutter En reise i solsystemet er et skoleprogram der elevene får lære om planetene i vårt solsystem og fenomener som stjerneskudd

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola AST1010 En kosmisk reise Forelesning 13: Sola I dag Hva består Sola av? Hvor får den energien fra? Hvordan er Sola bygd opp? + solflekker, utbrudd, solvind og andre rariteter 1 Hva består Sola av? Hydrogen

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise

AST1010 En kosmisk reise AST1010 En kosmisk reise Forelesning 19: Galakser og galaksehoper Andromeda Avstand: 2.55 millioner lysår AST1010 - Galakser 2 1 Hubbles klassifikasjon av galakser Spiralgalakser vanlige spiraler og stangspiraler

Detaljer

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: 15. november 2012 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 12. november 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2

Detaljer

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner

2/12/2017. AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Jupiter. Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: De store gassplanetene og noen av deres måner De viktigste punktene i dag: Jupiter: Struktur, måner. Saturn: Struktur, ringer, måner. Uranus: Struktur, helning.

Detaljer

AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009

AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009 1 AST1010 den kosmiske reisen: Torsdag 23 april 2009 Det anbefales å gi korte svar på hvert spørsmål, men å svare på så mange av spørsmålene som mulig. Hvert spørsmål teller likt ved bedømmelsen, men det

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 5: Fysikken i astrofysikk, del 2 Innhold Synkrotronstråling Bohrs atommodell og Kirchhoffs lover Optikk: Refleksjon, brytning og diffraksjon Relativitetsteori, spesiell

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Tirsdag 22. mai 2018 Tid for eksamen:1430-1730 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

ESERO AKTIVITET Grunnskole

ESERO AKTIVITET Grunnskole ESERO AKTIVITET Grunnskole Lærerveiledning og elevaktivitet Oversikt Tid Læringsmål Nødvendige materialer 135 min Solsystemet vårt består av 8 planeter som går i bane rundt sola vår Jorda går rundt sola

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Side 1 UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 Astronomi en kosmisk reise Eksamensdag: Fredag 7. april 2017 Tid for eksamen: 09:00 12:00 Oppgavesettet er på

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: AST1010 - Astronomi - en kosmisk reise Eksamensdag: Onsdag 14. mai 2014 Tid for eksamen:0900-1200 Oppgavesettet er på 2 sider

Detaljer

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen,

Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. i Bergen, I partikkelfysikken (CERN) studeres materiens minste byggestener og alle kreftene som virker mellom dem. I astrofysikken studeres universets sammensetting (stjerner og galakser) og utviklingen fra Big

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer

AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer AST1010 En kosmisk reise Forelesning 15: Hvite dverger og supernovaer Dagens eksamensoppgave 3 p for enheter 2 p for størrelser (OBAFGKM teller som en størrelse her) 2 p for hovedserien 1 p for røde kjemper

Detaljer

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne?

Stjerner & Galakser. Gruppe 2. Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjerner & Galakser Gruppe 2 Innhold: Hva er en stjerne og hvilke egenskaper har en stjerne? Stjernebilder Hva skjer når en stjerne dør? Gravitasjonskraften Hva er en galakse og hvilke egenskaper har en

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling

AST1010 En kosmisk reise. De viktigste punktene i dag: Elektromagnetisk bølge 1/23/2017. Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling AST1010 En kosmisk reise Forelesning 4: Elektromagnetisk stråling De viktigste punktene i dag: Sorte legemer og sort stråling. Emisjons- og absorpsjonslinjer. Kirchhoffs lover. Synkrotronstråling Bohrs

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper

AST1010 En kosmisk reise. Forelesning 9: Teleskoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 9: Teleskoper De viktigste punktene i dag: Optikk og teleskop Linse- og speilteleskop De viktigste egenskapene til et teleskop Detektorer og spektrometre Teleskop for

Detaljer

Livets utvikling. på en snor

Livets utvikling. på en snor Livets utvikling på en snor Det første livet Bakterienes tidsalder 3 milliarder år siden Det første livet på jorda var bakterier. De levde i havet. De har levd på jorda i 3 milliarder år. På bildet ser

Detaljer

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper

AST1010 En kosmisk reise. Innhold 10/19/15. Forelesning 18: Galakser og galaksehoper AST1010 En kosmisk reise Forelesning 18: Galakser og galaksehoper Innhold Klasser av galakser: ellipaske, spiraler og irregulære Egenskaper antall, oppbygging. Spiralarmene hvordan de dannes. Galaksehoper

Detaljer