De vikcgste punktene i dag:

Transkript

1 AST1010 En kosmisk reise Forelesning 8: De indre planetene og månen del 2: Jorden, månen og Mars De vikcgste punktene i dag: Jorden: Bane, atmosfære, geologi, magnehelt. Månen: Faser og formørkelser. Atmosfære og geologi, Cdevann og dannelse. Mars: Bane, atmosfære, magnehelt, geologi. Er det liv på Mars? RadioakCve prosesser: 238 U à 206 Pb t = 4.5 x 10 9 år 40 K à 40 Ar t = 1.3 x 10 9 år 87 Rb à 87 Sr t = 4.7 x 10 9 år Jordas alder 3 1

2 Jordas indre AST1010 Jorda og månen 4 Vulkanisme og tektoniske plater 5 Jordskorpa fornyes AST1010 Jorda og månen 6 2

3 Oppsummering Oppbygging av jordskorpa: Mellom plater som driver bort fra hverandre, kommer masse opp fra det indre. Når plater kolliderer folder?ellkjedene seg opp: Alpene, Himalaya og Andes. NedbryBng av jordskorpa: Havbunnsplater kolliderer med konbnenter, skyves under disse, smelter og gir materiale Blbake Bl mantelen. Jordskorpa er ung! Den skiees ut hele Bden. 7 Hot spot- vulkanisme har sin rot under mantelen på grensen Cl kjernen. De varme områder ligger i ro mens plata over beveger seg. Derfor fly_er det vulkanske området seg på jordoverflata. Eks.: Hawaii. 8 AST1010 Jorda og månen 9 3

4 10/02/16 Jordas magnehelt 10 Jordas magnehelt besky_er oss mot parckler i solvinden 11 Nordlyssonen AST1010 Jorda og månen 12 4

5 10/02/16 Månen 14 Månens indre AST1010 Jorda og månen 15 5

6 10/02/16 Landskapsstrukturer Kratere diametre fra ~100 km eller mer og ned Cl noen få meter. Hav (Mare) store, mørke sle_er. Fjellkjeder foldningseell som på jorda. Riller lange (noen er flere 100 km lange), smale (1-2 km brede) kløfer på månen. Støv og stein på overflaten. Knusningsprodukter Cl noen kilometers dyp. Noen få og små utslukte vulkaner. 16 Krater Copernicus 17 Bombekratre og månekratre Bomber og tunge granater gir runde kratre med en klar relasjon mellom kraterdybde og diameter. Ralph Baldwin ( ) viste at månekratrene er i forlengelsen av denne relasjonen. Eksplosjonene skjer under bakken: det gir runde kratre. 6

7 Hvor er kratrene på jorda? Jorda må ha vært Clsvarende bombardert. Hvor er kratrene? Mindre og færre kratre fordi meteoren bremses opp og knuses av friksjon i atmosfæren. Kratrene viskes ut av koncnuerlig nyskapning av jordskorpa og sterk erosjon. Høyere tyngdekraf gir mindre virkning av eksplosjonen. Kratrene på jorda finns!! 19 Rundt 180 kjente kratre på jorda AST1010 Jorda og månen 20 Om alder av skorper Ujevn rate av kraterdannelse høyest i perioden Cdlig i solsystemets historie. På månen ser vi alle kratrene som er dannet fordi skorpen har vært stabil. På jorda har vi få kratre fordi jordskorpen fornyer seg og er i middel bare ca. 450 millioner år gammel på koncnentene. Få kratre betyr at skorpa er fornyet, og sier noe om prosesser i planetens eller månens indre. 21 7

8 10/02/16 Tidevann skyldes forskjeller i Bltrekning fra månen (og sola) AST Kopernikus Cl Newton 22 Månens bevegelse rundt jorda gir li_ mer enn 12 Cmer mellom to høyvann som følger e_er hverandre AST Kopernikus Cl Newton 23 Filmsnu_er om Cdevann h_ps:// v=5ohdg7rqq9i h_ps:// v=9rks9tj52i 8

9 Månefaser Bundet rotasjon alltid samme side mot jorda Måneformørkelser Totale og delvise måneformørkelser. Måneformørkelser bare ved fullmåne!... men ikke ved alle fullmåner. 9

10 Månen kan passere over eller under jordskyggen, idet banen heller 5 o Solformørkelser bare ved nymåne men ikke ved alle nymåner! 10

11 God video om formørkelser h_ps:// v=prgua7xceda Dannelse av månen: Kollisjonsteorien AST1010 Jorda og månen 32 Serie viser sekvens fra kollisjon Cl månen er dannet. Bygger på numerisk beregning. Prosessen kan være rask tar under e_ år. AST1010 Jorda og månen 33 11

12 Film om Theia h_ps:// v=yuksqukkj7c Mars Sentrale mål Masse x kg ganger jordas Radius (ekvator) 3396 km ganger jordas Radius (pol) 3376 km ganger jordas UnnslipningshasCghet km/s RotasjonsCd d Aksens helning grader Store halvakse km 1.52 AU Midlere banefart km/s Eksentrisitet OmløpsCd d Baneplanets helning 1.85 grader 12

13 Moderne uhorsking av Mars Mariner 4, 5 og 6 i 1965 og 1969 passerte. Mariner 9 i mai 1971 inn i bane rundt Mars. 2 x Cosmos og 2 x Mars data bare fra Cosmos. Viking 1 og 2 i aug./sept en orbiter og en lander på hver mission. Mars Global Surveyor 1997 en orbiter: Pathfinder (lander) og Surveyor (bil) Mars Odyssey Mars Rovers Spirit og Opportunity Mars Express i bane (Europa) Mars Reconnaissance Orbiter Phoenix landet i august leter e_er vann/is. Curiosity landet 6. august Skal undersøke klima og geologi, spor av vann og liv. AST De indre planetene 37 Mars: topografisk kart av overflaten AST De indre planetene 38 Fra Viking 1 i 1977 AST De indre planetene 39 13

14 10/02/16 Landingsstedet for Opportunity AST De indre planetene 40 Olympus Mons AST De indre planetene 41 Ne_verk av elver og sideelver AST Vann, liv og atmosfærer 42 14

15 15

16 Rennende vann på Mars Phobos og Deimos 47 Liv på Mars? Vann kan ikke eksistere i lengre Cd i flytende form på overflaten i dag. Tynn atmosfære og fravær av magnehelt betyr manglende besky_else mot skadelig stråling. Lite trolig at det finnes liv der nå. Men vi har mange indikasjoner på at det fantes vann på overflaten før, og at atmosfæren var tykkere. Mars har antageligvis vært beboelig Cdligere. 16

17 Neste forelesning: Gassplanetene 17