8 Første 9 Andre 10 Tredje 11 Sveitsisk fargeteoretiker.

Transkript

1 Farger Farger blir brukt til mye, både av mennesker, planter, dyr osv. Dyr bruker farger til å kamuflere seg i naturen eller for å si i fra at de er giftige. Mennesker bruker farger som virkemidler, eksempler på det er medier, film eller interiør. Farger blir brukt til mye rart og det er enkelt å gå i butikken og kjøpe seg et malingsspann for male en vegg i den fargen du vil ha. Men hva er egentlig farge? Det et menneskelig øye kan oppfatte som farger, kan være flere ting på en gang. Farget lys har et stort virkemiddel, på gjenstanden selv og omgivelsene. Ikke minst øye på personen og hjernen som oppfatter og tolker. Det finnes et stort spekter av elektromagnetiske bølger 1, som eksempel ultrafiolett og infrarødt, de to har mye tilfelles, men det som skiller dem fra hverandre er bølgelengden. Et menneskelig øye kan bare se en liten del av et stort spekter. Det som ses av det synlige lyset er elektromagnetiske bølger, med bølgelengder fra ca. 400nm opp til 800nm 2. Hjernen tolker disse elektromagnetiske bølgene som kommer inn i øye via den beskyttende hornhinnen og linsen. Det blir dannet et bilde på netthinnen og via det tolker og oppfatter hjernen det som blir sett. Hjernen kan skille farger etter hvor store bølgelengde en bølge har. I 1704 gir Isaac Newton 3 ut Optics 4. Der presenterer han hvordan man kan gjenskape regnbuen i alle farger, ved hjelp av et mørkt rom, prisme og en tynn lysstråle. Fargene ble satt opp i et fargespekter 5 og videre i til en fargesirkel 6, med hjelp av dette. Det blir arbeidet med to typer farger, vi har lysfarger og fargepigmenter. En person opplever hver dag disse to typene. Slike farger opplever en daglig hjemme foran tv-skjermen eller ute på tur i fjæra. Den ene farge typen består av lys og den andre av pigmenter. Fargen som består av lys blir kalt lysfarger, det er farget lys som kan bli blandet til å få andre farger. Rødt, grønt og blått er primærfargene i lysfarger, blander man dem sammen får man hvitt. RGB 7 er et begrep som kommer opp når man jobber med lysfarger, begrepet står for primærfargene og kan finne begrepet inne på sin egen datamaskin. Lysfarger blir ofte brukt til tv og data-skjermer eller lysdesign. Fargepigmenter blir brukt når man maler en vegg eller et maleri. Malingen består av fargestoffer, fargepigmenter og bindemiddel som fester det til et eller flere objekter. Primærfargen i pigmentfargene er rødt, gult og blått. Blander man primærfargene rødt, gult og blått får man i motsetning av lysfarger, svart. 1 Energi i bevegelse. 2 Nanometer, se liste for mere info. 3 En engelsk professor (Liste). 4 Skrevet av Isaac Newton. 5 Visning av synlig lys. 6 Farger satt opp i en sirkel form (liste). 7 Rødt, Grønt og Blått

2 Ved hjelp av fargesirkelen kan man se hvilke farger man får når de blir blandet, eller om man vil vite hvilken som er komplementærfargen til eksempel gul. Det er fargene som ligger over hverandre på fargesirkelen som er komplementærfargen. Sirkelen går i fra utgangspunktet primærfargene 8 rødt, gult og blått. Samtidig ved at vi har primærfarger har vi også sekundærfarger 9, hvis man blander to primærfarger sammen får man sekundærfarge. Det er noe som også heter tertiærfarge 10, man får det ved å blande primærfarge og sekundærfarge, ved hjelp av fargesirkel er det mulig å se dette. Ittens 11 fargesirkel ser man primærfargene, sekundærfargene og tertiærfargene, og hvordan man kan blande seg til dem. Den lyseste fargen vi har i fargesirkelen er gult og den mørkeste er fiolett, sirkelen går fra det lyse og gradvis til det mørke og tilbake til det lyse, samtidig som det går fra de varme til de kalde farger. Oppfatting og opplevelse av farger er forskjellig fra person til person, det kan være at noen har opplevd noe godt eller ondt ved en spesiell farge. Mennesker får omtrent den samme stemningen og følelsen av de samme fargene, et eksempel gult og rødt gir opplevelsen av varme farger. Det er fordi mennesker tenker på varme ting som sollys eller flammer i en peis, eller hvit og blå farge som minner om et kaldt vinterlandskap. Selv om man ser blå flammer er de ikke kalde, men fargen gjør at man opplever dem som kald. Varme og kalde farger kan også brukes til å vise noe annet om en gjenstand, enn at gjenstanden er varm eller kald. Varme farger kan også gi effekter som at noe er nært, lunet og aktivt, mens kalde kan gi opplevelse av passivitet og fjernhet. Dette blir brukt av kunstnere og designer. Det går an å duse ut en farge, ved å blande ut fargen ut med både vann og andre farger, for å fremheve effekt. En farge kan påvirket andre farger som den har rundt seg, eksempel en lys prikk på en svart bakgrunn virker lysere enn på en grå bakgrunn, eller en rød prikk virker mere grumsete med en oransje bakgrunn, enn hvis bakgrunnen var grønn. Mot en mørk bakgrunn virker den lyse prikken større en mot en lys bakgrunn, og omvendt om pikken var mørk. Farget gjenstand kan absorbere og reflektere lys. En rød gjenstand reflekterer det rødelyset og absorberer alt det andre lyset, det samme gjør blått men reflekterer bare blått lys. En hvit gjenstand reflekterer all lys som kommer mot den, mens det sorte trekker til seg alt, derfor blir en sort gjenstand fortere varm enn en hvit. En farge kan påvirke rommet, ved at det virker stort og romslig eller trangt og smalt. Et mørkt rom virker lite, fordi mørke fargene gjør at rommet virker smalere enn det i virkeligheten er. Om man maler det i lysefarger virker rommet mye større, men det kan påvirke at rommet ikke har en trygghetsfølelse, fordi veggene virker så langt i fra. Mørke farger gir mere tyngde i takk og vegger så det er lettere å føle seg trygg, men rommet kan virke mere skittent en et lyst rom. Skal man gjøre om et rom, bør man tenke litt på stilen du vil ha i rommet, hva rommet skal brukes til og stilen huset i selv er har. Det finnes forskjellige kontraster, vi har eksempel varmt mot kaldt eller mørkt mot lyst. Ved å sette en farge som er i kontrast med en annen farge, menes at man setter to farger som er i motsetning av hverandre eller forskjellig fra hverandre. Eksempel på kontraster er himmel mot jorden eller vann mot ild. En kontrast kan være sterk eller svak, det er basert på de store forskjellene som er mellom fargene. Eksempel i et bilde vil øyene bli trukket til hvor kontrasten er størst. I lys-mørke kontraster blir det målet hvor lys eller mørk en farge er, vis en mørk farge er står mot en lys farge sier man at 8 Første 9 Andre 10 Tredje 11 Sveitsisk fargeteoretiker.

3 det er stor og sterk kontrast, men hvis de to fargene har nesten den samme lyshetsgrad, er det en liten og svak kontrast mellom dem. Kontrasten varm-kaldt blir fargene målt hvor varm eller kald fargen er. Blir en kald hovedfarge brukt i et bilde, vil varmeflekkende i bildene blitt fremhevet mere en om det var en varm hovedfarge. Setter man sammen primærfargene gul, blå og rød, vil man få en egenkontrast. Det er kommer av at fargene ikke består av de andre fargene som eksempel at lilla består av både rødt og blått, men ikke gult. På fargesirkelen kan man se de fargene som er lengst fra hverandre, og tar man de farger som ligger nærmere hverandre i sirkelen, vil man oppnå en mindre kontrast. Eksempel grønn, lilla og oransje blir en stor kontrast eller hvis du tar grønnblå, grønn og gulgrønn oppnår du at kontrasten blir liten. Stor egenkontrast vil gi et bilde et livaktig utrykk mens et bilde med liten kontrast vil gi et roligere utrykk. Kontrast som finnes mellom komplementær fargerne, det kalles komplementærkontrast. Har man to farger i et bilde og fargene er komplementære til hverandre, har bilde noe man kaller komplementærkontrast. Den lyseste fargen vil lyse mot den mørkeste fargen, eksempel at rødt lyser mot grønt. Kvalitetskontrakter er hvor man måler mengden av renheten i fargen. Jo renere fargen er, jo sterkere er fargen, hvis fargen er blandet ut blir den skitten og uren. Simultankontrast er hvor fargene påvirker hverandre, dette har blitt forklart tidligere. Kvantitetskontrast er basert på fargevalører, gul har en sterk og lys fargevalør og mot den lilla som har en mørk fargevalør, lilla trenger et større fargefelt til å veie seg opp mot gult. Fra utgangspunktet kontraster, er fargeklang en fin over gang. Monokrom fargeklang har utgangspunktet i en farge. En sånn fargeklang blir kalt for ton-i-ton 12. Variasjonen i metning og lyshetsgrad som skaper klangen i fargen, utrykket vil variere etter forskjellene som enten er store eller liten. I analog fargeklang som består av nabofarger, har fargene utgangspunkt i den ene siden av fargesirkelen. I motsetning av analog fargeklang har vi komplementær fargeklang, den går ut på at fargene krysser seg over hverandre på fargesirkelen. Klangen i fargene framhever og forsterker hverandre. Delt komplementær fargeklang er ganske lik som komplementær fargeklang, men den ene fargen er byttet ut med to nabofarger og dette skaper delt komplementær fargeklang. Treklang er også ganske lik med komplementær fargeklang, forskjellen er at det er tre farger som står over hverandre. Samme med fireklang, da er det fire farger. Lys og skygge samspiller med hverandre, tar vi en gjenstand og steller den vedsiden av en lyskilde som har fargen gult i seg, vil man se at skyggene vil ha en gulaktig farge. Samme om man tar blå, får man en blålig farge. Lyset kan også gjøre at skyggene blir kraftige eller svak, det påvirkes av hvor sterk lyset er. Det sterke lyset vil gjøre skyggen kraftig og svak lys vil gjøre skyggen svak, alt avhengig av på lyset. Farget lys kan også påvirke og gi følelser, når det blir brukt til lyssetting. Ved å bruke lyse og kalde farger, skape en følelse av kulde, det er det samme som fargepigmenter. Lys kan også skape følelser av kulde eller varme, men lys er ikke noe man strekker ut handen og ta på. Det er årsaken til at skrekkfilmer ikke bruker lyse og klare farger men duse og mørke farger. Forskjellige lyskilder kan gi effekter, avhengig hvilken vinkler de kommer fra. 12 Samme fargetone

4 Farger blir brukt mye i design av eksempel klær, leketøy eller mobiler. Det er en kamp der ute, hva som er inn eller hva er det som er på vei ut. Hvert produkt som blir solgt har en designer eller flere, enten om det er et hus eller en tannbørste, er noen som har tenkt og grublet på hvordan alt skal se ut og hva det skal signalisere. Trend og mote er noe som påvirker hvilken farge et produkt kommer til å få, eller om designeren vil trekke oppmerksomhet ved en helt spesiell grunn. Ikke bare det, tenker også designeren på hvem som skal bruke produktet, og hva det skal brukes til. Det er mange elementer som blir jobbet i forkant før et produkt blir produsert og solgt i butikkene. Et fargesystem som blir brukt mye er NCS 13, det er et system som beskriver hvordan fargene ser ut og ikke hvordan man blander seg til dem. Fargene har en kode som beskriver hvordan fargen forholder seg til andre farger som er rødt, gult, blått, grønn, svart og hvit. Systemet blir brukt til å beskrive farger på div. forskjellige produkter, eksempel maling, mat, møbler og lignende. Farger har stor betydning på enkel person, alle har sin egen følelse eller minner som er knytter til farger. Farger har også forskjellige betydning i religion og kultur. Eksempel på hva fargen kan bety, hvit gir følelse av renhet, svart gir følelse av død og tristhet. Alle har en assosiasjon til en bestemt farge. Det spørs på hva de har opplevd som gir fargen en positiv følelse eller negativ. Agete-Lill Johannessen Natural Colour System

5 Liste: 1. Elektromagnetiske bølger = Energi i bevegelse 2. Nm: nanometer som er det samme som milliarddels meter. Litt mer om Nm: 3. Isaac Newton: En engelsk professor i matematikk ved universitetet i Cambridge. Han ga ut sin teori om gravitasjonen i Optics: En bok som er skrevet av Isaac Newton. Tredje utgave fra 1721: =false 5. Fargespekter: det viser all synlig lys. 6. Fargesirkel: Fargene er satt opp i en sirkel form Ittens fargesirkel: 7. RGB: Rødt, Grønt og Blått 8. Primær: Første 9. Sekundær: Andre 10. Tertiærfarge: Tredje 11. Itten Johannes: , han var en sveitsisk fargeteoretiker. 12. Ton-i-ton: At fargene ligger i samme fargetone. 13. NCS: Natural Colour System

6 Kilder: Bøker: BOK 1 Aschehougs konversasjonsleksikon F-FORU bind 6 Arthur Holmesland, Leif Størmer, Egil Tveterås, Hans Vogt Forlagt av H.Aschehoug & co. (W.Nygaard), oslo Femte utgave, oslo 1969 Side: BOK 2 Design og Arkitektur 1 Ådne Løvstad, Linda Strømme Gyldendal Norsk Forlag As utgave, 1. opplag 2006 ISBN-10: ISBN-13: Side BOK 3 Let s Draw Manga using color John Ott, You Kusano English Edition Oublished by Digital Manga Publishing, Inc ISBN: Side 8-15 og BOK 4

7 Nexus naturfag 5 Per Roar Ekeland, Odd-Ivar Johansen, Siri Busengdal Strand H. Aschenhoug & Co. (W.Nygaard) utgave / 3. Opplag 2007 ISBN Side BOK 5 Studia junior Es-Hai 3 Norsk redaktør og coordinator Jens Fredriksen Nystad Bertmark Norge AS Norsk utgave Kingfisher Publication Plc 2000 og WSOY-yhtymä Weilin+Göös Oy ISBN Side BOK 6 Studia junior Leg-Myt 6 Norsk redaktør og coordinator Jens Fredriksen Nystad Bertmark Norge AS Norsk utgave Kingfisher Publication Plc 2000 og WSOY-yhtymä Weilin+Göös Oy ISBN Side BOK 7 Visuell Kunstfag 1

8 John Elvestad, Ådne Løvstad, Linda Strømme Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag 2006 ISBN-10: ISBN-13: Side BOK 8 Visuell Kunstfag 3 John Elvestad, Ådne Løvstad, Linda Strømme Gyldendal Norsk Forlag AS utgave, 1. opplag ISBN Side BOK 9 Vitenskapen verden leksikon 1 A-K 23 Hovedredaktør: Dr. Bernard Dixon Norsk utgave Spesialbladforlaget A/S, Oslo 1991 ISBN komplett ISBN bind Side BOK 10 Vitenskapen verden leksikon 2 L-Å 24 Hovedredaktør: Dr. Bernard Dixon Norsk utgave Spesialbladforlaget A/S, Oslo 1991 ISBN komplett ISBN bind Side 15

9 BOK 11 Vitenskapen verden Mennesket 1 Hovedredaktør: Dr. Bernard Dixon Norsk utgave Spesialbladforlaget A/S, Oslo opplag 1987 ISBN komplett ISBN bind Side Nett: sett: kl 21:27 =false sett: kl 21:28 sett: kl 21:29