MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 57/10 10/2512 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL BUDSJETTREGULERINGER

Transkript

1 Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes snarest. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 57/10 10/2512 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL BUDSJETTREGULERINGER 58/10 10/2513 TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL ALSTAHAUG ASYLMOTTAK KF 59/10 10/ TERTIALRAPPORT ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF 60/10 10/346 FORMALISERING AV LEGEVAKTSAMARBEID MELLOM ALSTAHAUG OG LEIRFJORD KOMMUNER 61/10 10/2315 FORSLAG TIL HØRINGSSVAR FOR FORSLAG TIL REGIONALT TRAUMESYSTEM I HELSE NORD FRA ALSTAHAUG KOMMUNE 62/10 10/2080 FORESPØRSEL OM NYE TOMTER PÅ HORVNES 63/10 10/1617 TV-AKSJONEN NRK FLYKTNINGEHJELPEN 64/10 10/2307 FRATREDELSE SOM FOLKEVALGT - SØKNAD FRA FREDRIK SUND Sakspapirene er sendt medlemmer og varamedlemmer pr. mail. Saksframleggene vil bli utdelt i møtet.

2 Sakspapirene er i tillegg lagt ut på Austbø Samvirkelag, bibliotekene på Tjøtta, Søvik og Sandnessjøen, samt på Sandnessjøen, Stig Sørra ordfører

3 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 57/10 Formannskapet Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Klageadgang: x Ja Nei. Hjemmel: Etter FVL: Ja Nei Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2512 Arkivnr.: 153 SAK: TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL BUDSJETTREGULERINGER I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv 2. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 110 Rådmannens kontor 3. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 112 IKT 4. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 120 Personalkontor 5. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 130 Økonomiavdeling 6. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 170 Kultursektor 7. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 200 Undervisningsadministrasjon 8. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 242 Sandnes Barnehage 9. Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 243 Stamnes Barnehage 10.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 248 Ura barnehage 11.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 261 Austbø oppvekstsenter 12.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 262 Bjarnetjønna skole 13.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 264 Mindland oppvekstsenter 14.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 265 Sandnes skole 15.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 266 Sandnessjøen ungdomsskole 16.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 267 Søvik oppvekstsenter 17.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 268 Tjøtta oppvekstsenter 18.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 269 Ura skole 19.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 280 Voksenopplæringen 20.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 290 Kulturskolen 21.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 300 Helsesektor 22.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 310 NAV Alstahaug 23.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 316 Barne og ungdomsvern 24.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 330 Pleie og omsorgsektor 25.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 340 Tjeneste for funkjsonshemmede 26.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 400 Bygg og eiendom 27.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 410 Brann og beredskap 28.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 420 Kommunalteknisk sektor 3

4 Sak 57/10 29.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 460 Plansektor 30.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 470 Landbruk og miljø 31.Regnskapsrapport pr for gruppeansvar 500 Finans 32. Sak 03/10 og sak 04/10 fra Kontrollutvalget II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Bakgrunn Økonomireglementets pk.6.1 legger opp til at i løpet av året skal kommunestyret behandle følgende regnskapsrapporter: 1. Tertialrapport pr. 30. april 2. Tertialrapport pr. 31. august Økonomireglementet legger opp til at det for økonomirapportering 2 tertial, også skal foretas regulering av budsjettet. Saksutredning: Rapportering skjer på gruppeansvarsnivå gjennom at ansvarlig sektorleder rapporterer til administrasjonssjefen. Fra 2010 har administrasjonssjefen valgt å gjøre endringer i oppbyggingen av tertialrapporten. Hvert enkelte gruppeansvarsområde skal rapportere fra lik mal/skjema utarbeidet for regnskapsrapportering. Rapporteringsskjema inneholder en talldel og en kommentardel. Talldel skal inneholde forbruk, budsjett og forbruk i prosent. Verbaldelen skal inneholde kommentarer, samt konklusjon/tilråding. Det skal også rapporteres anslag avvik ved årets slutt i kroner. Forbruk fastlønn bør ligge på ca 61 % pr Det er justert for lønnsvekst på 3.5 % som ligger i budsjett for Det sentrale lønnsoppgjøret vil gjøres gjeldene i regnskapet fra september De lokale forhandlinger vil ikke gi effekt før desember Hovedtallene i prosent for rammeområdet er slik: Rammeområder Samlet forbruk netto utgift i % Lønnskostnader i % Sentrale styrings organer Undervisning og barnehager Helse- og velferd Plan og utvikling Finansiering inntekter/-utgifter 65 Administrasjonssjefen viser til vedlagte rapporter fra det enkelte gruppeansvarsområde, jfr. saksvedlegg. Vurdering: 4

5 Sak 57/10 Administrasjonssjefen viser til gitte konklusjoner/tilrådinger for det enkelte gruppeansvarsområde, og ut fra dette gir følgende kommentarer: Rammeområde Sentrale styringsorganer Gruppeansvar 100 Sekretariat/info/arkiv, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 110 Rådmannens kontor, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 112 IKT, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 120 Personal, Mattilsynet har gitt Alstahaug kommune pålegg om utbedring av kantina på rådhuset. Kostnadene for utbedringene er foreløpig usikre. Enhetsleder ber om at manglende budsjettering av lønn for hovedtillitsvalgt blir justert sentralt. Målet er å få budsjettet i balanse ved årets slutt, men ser at det kan bli problematisk. Gruppeansvar 130 Økonomiavdelingen, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 170 Kultursektor, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Rammeområde Undervisning og barnehage Gruppeansvar 200 Undervisningsadministrasjon, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 242 Sandnes barnehage. Sektorleder rapporterer om usikkerhet hvorvidt post for lønn og sosiale utgifter vil holde. Sandnes barnehage har fått overført en 70 % stilling som det ikke er budsjettert for, men sparer noe da de for tiden er uten førskolelærer og pedagogisk leder. Gruppeart. 12 kommer til å bli kraftig overskredet. Dette skyldes driftsstans i ventilasjonsanlegg og sammenbrudd i brannvarslingssystem. Kostnadene for reparasjon av anleggene er foreløpig usikkert. Anslag avvik ved årsslutt kr Gruppeansvar 243 Stamnes barnehage, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 248 Ura barnehage, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 260 Skoler generelt, har ett negativt avvik på kr som ikke er blitt dekket inn. Gruppeansvar 261 Austbø oppvekstsenter, Sektorleder rapporterer om for lavt budsjettert lønn. Anslag avvik ved årsslutt ca. kr

6 Sak 57/10 Gruppeansvar 262 Bjarnetjønna skole, forbruk lønn ligger høyt sammenlignet med fjorårets tall. Budsjettet tar ikke høyde for utgifter til GNIST-videreutdanning. Det er ikke budsjettert med midler for ombygging av bibliotek kostnader kr ,-. Videre har man fått en del utgifter i forbindelse med rundvask som bør belastes bygg og eiendom. Det vil bli belastet mer til fremmedspråk enn det det er budsjettert for da man har fått tilført flere fremmedspråkelige enn forventet i høst. Anslag avvik ved årsslutt ned mot 1% dvs.ca kr Gruppeansvar 264 Mindland oppvekstsenter. her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 265 Sandnes skole, Refusjonskrav til fylket for asylressursen er ikke innbetalt. Dette er etterspurt og det jobbes videre for å finne ut av det. Det er ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 266 Sandnessjøen ungdomsskole, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 267 Søvik oppvekstsenter, Sektorleder melder om nedgang i antall enslige, mindreårige asylsøkere. Budsjettet for refusjon reduseres med kr ,- Gruppeansvar 268 Tjøtta oppvekstsenter, det er ikke budsjettert for videreutdanning GNIST for 2 lærere i 60 % redusert stilling. Sektorleder ber om at dette blir budsjettregulert fra og ut året. Gruppeansvar 269 Ura skole, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Gruppeansvar 280 Voksenopplæringen. Det er opprettet en 100 % stilling fra og ut skoleåret for å etablere et samarbeid med Leirfjord kommune for drift av voksenopplæringen. Det forventes inntekter fra Leirfjord for dette samarbeidet. Sektorleder vil redusere vikarbruken til et minimum. Gruppeansvar 290 Kulturskolen, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Rammeområde Helse og velferd Gruppeansvar 300 Helsesektor, utviklingen fra tidligere rapporteringer fortsetter. Det er satt i gang tiltak for å begrense underskuddet., men en total skadebegrensning synes ikke være mulig uten drastiske kutt i tilbudet. Etterslep på overføringer og refusjoner vil gi mer inntekter mot slutten av året. Som en tilråding ønsker sektorleder å kutte i ikke lovpålagte oppgaver, konkretisere nedbemanningstiltak, samt holde ledige stillinger vakant ut året. Anslag avvik ved årsslutt kr Gruppeansvar 310 NAV, Nav leder rapporter at ansvarsted 3100 sosialkontor må tilføres 4 mill.kroner for at budsjettet skal balansere ved årets slutt. Det er uventet mange personer som har søkt om- og fått innvilget økonomisk sosialhjelp. Årets budsjett på 6 mill. er allerede oppbrukt. Alstahaug kommune har ikke skrevet under og returner avtale om KVN. Dette utgjør for første halvår kr ,- og for andre halvår Til sammen for

7 Sak 57/10 kr ,- Det er fortsatt forhåpninger om å nå måltallet med å bosette inntil 30 flyktninger i Anslag avvik ved årsslutt kr Gruppeansvar 316 Barne- og ungdomsvern, her synes ikke være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt. Gruppeansvar 330 Pleie omsorg, har forbrukt 72 % av lønnsutgiftene. Her drar Tjøtta eldresenter opp forbruket. Ikke budsjettert med videre drift fra mai-des Høye driftsutgifter skylder delvis ikke budjettert videre drift av Tjøtta eldresenter. Renholdsutstyr fellesareal er belastes pleie-omsorg, skal belastes bygg og eiendom. Det er nødvendig å få tilført økonomi for faktisk drift for Tjøtta eldresenter. Det er ingen mulighet for omdisponering innenfor eget budsjettområde. Anslag avvik ved årsslutt ca. kr Gruppeansvar 340 Tjeneste for funksjonshemmede, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt Rammeområde Plan og utvikling Gruppeansvar 400 Bygg eiendom, avvik grunnet manglende budsjettering av lønn er på vei til å bli dekket inn via redusert aktivitet og sykelønnsrefusjoner. Det anslås fortsatt et merforbruk utover budsjett på i alt kr for utgiftspostene strøm og renovasjon (Shmil) Dette vil ikke kunne dekkes inn ved reduksjon av andre poster og det bes om tilleggsbevilgning for å dekke opp merforbruket. Nye pålagte oppgaver knyttet til brannsikring av Åsheim, kinoen og alarmanlegg til sykehjemmet er det ikke budsjettdekning for. Kostnadene for dette er ikke endelig beregnet, men anslås til ca ,-. Sektorleder ber om tilleggsbevilgning for disse kostnadene på kr ,- Budsjettregulering av fondsavsetninger som gjelder statsmidler tiltakspakke og tilskudd fra enova - inntektsføres ansvar Tilsammen kr Anslag avvik ved årsslutt kr Gruppeansvar 410 Brann og beredskap, Gruppeart 10, lønn og soiale utgifter er noe høyt. Lønn/overtid brannmannskaper kjøres 2 ganger i året og er svært hendelssestyrt, men med lite utrykkinger kan det være en mulighet for å spare inn noe. Anslag avvik ved årsslutt kr ,- Gruppeansvar 420 Kommunalteknisk sektor, Nødvendig akutt veivedlikehold i sommer har spist opp reservene for ansvar 6400(Veger) Tilråding fra sektorleder er å videreføre veivedlikehold på minimum ut året. Vinterberedskap og vintervedlikehold vurderes fortløpende. Gruppeansvar 460 Plansektor, ekstra ressurser på eiendomsskatt innebærer et overforbruk på bl.a gruppeart 12. Fra er all ekstra ressursbruk på retaksering opphørt. Som det framgår av rapport fra lå det an til et negativt avvik på kr som følge av ekstra ressursinnsats på retaksering. Det jobbes fortsatt med å begrense dette mest mulig, og har pr.dato lykkes i å ta inn deler av avviket. Gruppeansvar 470 Landbruk miljø, her synes ikke å være behov for oppfølgingstiltak på nåværende tidspunkt 7

8 Sak 57/10 Rammeområde 499 Tilskudd. For gjennomføring av forvaltningsrevisjonsprosjekt i Alstahaug kommune ber kontrollutvalget om å få tilført kr ,- Jfr.vedlagte sak fra kontrollutvalget. På grunn av Alstahaug kommunes økonomiske situasjon p.t foreslås det at kr blir lagt inn som tiltak i budsjett Alstahaug kirkelige fellsråd har bedt om å få utbetalt kr ,- for mva investering fra Dette er en bevilgningssak og det foreslås at kr blir lagt inn som tiltak i budsjett Rammeområde 500 Finansieringstransaksjoner Skatt- rammetilskudd. Anslaget tilsier at budsjettet holder. Kommunen har mottatt kr i skjønnsmidler til to prosjekter, henholdsvis digitalt servicetorg i Hald og evaluering av kommunens interkommunale ordninger og gjeldsportefølje som foreslås regulert inn på rammeområde 112 og 100. Eiendomsskatt. Budsjettmålsettingen på 11,8 ml. kr. ser ut til å holde. Momskompensasjon. Det forutsettes at budsjettet holder. Renter Bruttobudsjettet er på kr. 18,4 mill. Styringsrenten fra Noregs Bank er økende siden i fjor høst og ligger nå på 2,25 %. Kommunen har flytende rente på alle sine lån. Pr. dato betaler kommunen ca. 2,6 % i rente i snitt på sine lån. Forutsetter en en snittrente på 2,6 % i 2010 mot budsjettert 4,0 %, vil dette isolert sett gi brutto innsparing i forhold til budsjett på ca. kr. 4,6 mill. kr. Dette vil imidlertidtid også påvirke inntektsanslaget når det gjelder renteinntekter, rentekompensasjon fra Staten på investeringer innen eldreomsorg og skole samt kommunens egne gebyrinntekter fra VAområdet. Lav rente kan også påvirke kommunens pensjonskostnader. Det er derfor neppe realistisk å påregne mer enn 50 % virkning på budsjettet, dvs. 3,2 mill. kr. i netto innsparing i forhold til budsjett. Kommunalbanken tilbyr, i.h.t. markedsrapport pr , følgende betingelser på rentebinding: 1 år 2,72 % 3 år 3,35 % 5 år 3,72 % 10 år 4,30 % Administrasjonssjefen vurderer forløpende rentebinding på deler av låneporteføljen. Tilleggsbevilgninger 8

9 Sak 57/10 På grunn av kommunens økonomiske situasjon er det ikke budsjettert med tilleggsbevilgninger for budsjettåret Følgende gruppeansvar har bedt om tilleggsbevilgninger jfr.vedlagte regnskapsrapport fra sektorledere/enhetsledere. 1. Gruppeansvar 120 Personal Ikke budsjettert med 20 % lønn til hovedvernombud. Det vil være behov for tilleggsbevilgning på kr ,- 2. Gruppeansvar 261 Austbø oppvekstsenter For lite budsjettert lønn Det vil være behov for tilleggsbevilgning på ca. kr ,- 3. Gruppeansvar 268 Tjøtta oppvekstsenter Det er ikke budsjettert for videreutdanning gjennom GNIST. Gjelder 2 lærere som har 60 % redusert post fra Gruppeansvar 310 NAV Alstahaug Ber om en tilleggsbevilgning på 4.mill. til dekning av utgifter til økonomisk sosialhjelp 5. Gruppeansvar 330 Pleie og omsorg Ber om å få tilført økonomi for faktisk drift av Tjøtta eldresenter. 6. Gruppeansvar 400 Bygg og eiendom. Ber om tilleggsbevilgning for å dekke merutgifter til strøm. Kr Investeringsbudsjettet Til dekning av alarmsystem på sykehjemmet foreslås det en reduksjon av prosjekt 900 egenkapitalinnskudd KLP på kr ,- fra kr til ,- Prosjekt 305 alarmsystem sykehjemmet får tilført kr Budsjettreguleringer BUDSJETTREGULERINGER 2. TERTIAL -DRIFT Gruppeansvar Opprinnelig Utgifter opp/ Utgifter ned/ Revidert budsjett budsjettramme Inntekter ned Inntekter opp ramme SEKR/INFO/ARKIV RÅDMANNENS KONTOR IKT HELSE BYGG OG EIENDOM FINANS

10 Sak 57/10 SUM ) Det foreslås økt budsjettramme på kr for gruppeansvar 100 sekr/info/arkiv. Alstahaug kommune har mottatt kr i skjønnsmidler for evalueringa av kommunens interkommunale ordninger og gjeldsportefølje 2) Det foreslås økt budsjettramme på kr. 250 for gruppeansvar 112 IKT. Alstahaug kommune har mottatt kr ,- i skjønnsmidler for digitalt servicetorg i HALD 3.) Nytt ansvarsted fra høst mindreårige flyktninger. Dette er organisert under rådmannens kontor. Det er ikke utarbeidet budsjett for 2010, men det foreslås en opprettelse av nytt ansvarsted med en inntekts og utgiftsramme på kr ,- 4a) Helsesektor ber om budsjettregulering innenfor eget område.kr ,- art flyttes fra ansvar 3446 Dagsenter til 3445 Psykiatri. Dagsenter bruker bare leasingbil. Psykiatritjenesten betaler reiseregningene for støttekontakter. b) Kr ,- art flyttes fra ansvar 3075 Fysak til 3021 Helsestasjon. Prosjektstilling finansiert av vakante stillinger. 5) Det foreslås en økt ramme for bygg og eiendom på kr for vedlikeholdsutgifter knyttet til tiltakspakke. Dette gjøres mot fondsavsetning av statlige midler(tiltakspakke) kr , samt tilskudd/midler fra enova på kr ,- 6) Rammetilskudd økes med kr for mottatte skjønnsmidler vedrørende digitalt servicetorg og evaluering av kommunens interkommunale ordning. BUDSJETTREGULERINGER 2. TERTIAL - INVESTERING PROSJEKT Opprinnelig Utgifter opp/ Utgifter ned/ Revidert budsjett budsjettramme Inntekter ned Inntekter opp ramme 1.PROSJEKT EGENKAPITALINNSKUDD KLP 2.PROSJEKT ALARMSYSTEM SYKEHJEM Sum ) Til dekning av alarmsystem på sykehjemmet foreslås det en reduksjon av prosjekt 900 egenkapitalinnskudd KLP på kr ,- fra kr til ,- 2) Prosjekt 305 alarmsystem sykehjemmet får tilført kr Administrasjonssjefens kommentarer: 10

11 Sak 57/10 Utviklingen fra 1.tertilalrapportering fortsetter. Kommunens økonomiske situasjon er kritisk og ved årsslutt kan man forventet et merforbruk på ca.12 mill. Av de 12 mill.vil rundt 3 mill. veies opp mot reduserte rentekostnader. Det er primært rammeområdet for helse og velferd som sliter med å få sine respektive budsjett i balanse. Viser til kommentarer fra 1.tertialrapport der administrasjonssjefen ser det som tvingende nødvendig å redusere kommunens tjenestenivå, herunder reduksjon i antall årsverk. Kommunen må dekke inn underskudd på ca. 4,7 mill. fra 2008, klarer vi ikke det, medfører det at kommunen blir oppført på ROBEK fra årsavslutning

12 Sak 57/10 IV Saksbehandlers innstilling: Foreliggende regnskaprapport for 2.tertial 2010 tas til etterretning. Følgende budsjettreguleringer vedtas: BUDSJETTREGULERINGER 2. TERTIAL -DRIFT Gruppeansvar Opprinnelig Utgifter opp/ Utgifter ned/ Revidert budsjett budsjettramme Inntekter ned Inntekter opp ramme SEKR/INFO/ARKIV RÅDMANNENS KONTOR IKT HELSE BYGG OG EIENDOM FINANS SUM BUDSJETTREGULERINGER 2. TERTIAL - INVESTERING PROSJEKT Opprinnelig Utgifter opp/ Utgifter ned/ Revidert budsjett budsjettramme Inntekter ned Inntekter opp ramme 1.PROSJEKT EGENKAPITALINNSKUDD KLP 2.PROSJEKT ALARMSYSTEM SYKEHJEM Sum Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Heidi Mathisen Økonomikonsulent Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Frank Pedersen Økonomileder 12

13 Sak 57/10 Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 13

14 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: / Kommunestyret 58/10 Formannskapet Saksbehandler: Heidi Mathisen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2513 Arkivnr.: 153 SAK: TERTIALRAPPORT 2. TERTIAL ALSTAHAUG ASYLMOTTAK KF I Saksdokumenter (vedlagt): 1. Regnskapsrapport pr for Alstahaug asylmottak KF II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Økonomireglementet pk.6.1 legger opp til at i løpet av årets skal kommunestyret behandle følgende regnskapsrapporter. 1. Tertialrapport pr. 30.april 2. Tertialrapport pr. 31.august Administrasjonssjefen viser til vedlagte regnskapsrapport fra leder ved Alstahaug asylmottak KF IV Saksbehandlers innstilling: Foreliggende regnskapsrapport for 2.tertial 2010 tas til etteretning Sandnessjøen, den V Sektorleders innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Heidi Mathisen Økonomikonsulent Frank Pedersen Økonomileder 14

15 Sak 58/10 Sektorleders innstilling tiltres Sandnessjøen den Børge Toft Administrasjonssjef 15

16 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 59/10 Formannskapet Saksbehandler: Evy Hesjedal Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2546 Arkivnr.: 153 SAK: 2. TERTIALRAPPORT ALSTAHAUG HAVNEVESEN KF I Saksdokumenter (vedlagt): Havnestyrets behandling av sak 22/10 Tertialrapport pr 2. tertial 2010 II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Det henvises til sakens dokumenter. IV Havnestyrets innstilling: Alstahaug kommunestyre tar fremlagte regnskapsrapport pr 2. tertial 2010Alstahaug Havnevesen KF, til etterretning. 16

17 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 60/10 Formannskapet Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/346 Arkivnr.: G21 SAK: FORMALISERING AV LEGEVAKTSAMARBEID MELLOM ALSTAHAUG OG LEIRFJORD KOMMUNER I Saksdokumenter (vedlagt): Legeuttalelse fra lokalt samarbeidsutvalg (LSU) Drøftingsprotokoll Legeforeningen med vedlegg II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Legevakt er i følge lov og avtaleverk kommunens ansvar å organisere og drifte, mens legene med noen unntak, i følge avtaleverket er forpliktet til å delta i kommunal legevakt. Det er opp til kommunen å organisere legevakten slik kommunen finner dette formålstjenelig, også når det gjelder deltakelse i eventuelt interkommunalt legevaktssamarbeid. Alstahaug og Leirfjord har hatt et legevaktssamarbeid siden første halvdel av 2000-tallet. Ordningen kom i gang etter et initiativ fra Leirfjord ved daværende kommuneoverlege Svein Arne Monsen. Bakgrunnen for samarbeidet var et forsøk på å stabilisere legedekningen i Leirfjord kommune ved å innføre en vaktordning med lavere vaktfrekvens for den enkelte lege. Ved å samarbeide ble den felles vaktfrekvensen 11-delt, Alstahaug hadde tidligere 8-delt vakt, Leirfjord 3-delt vaktturnus. Legevaktssamarbeidet med Leirfjord er ikke politisk behandlet, og er ikke behandlet formelt i noe avtaleverk mellom kommunene administrativt. Uten formaliserte samarbeidsavtaler, er ansvarsforholdene i samarbeidet uavklart. Det understrekes at det i denne omgang ikke legges opp til en total endring av legevaktsorganiseringen i kommunene, men at kommunen tar sitt ansvar og formalisere det allerede årelange samarbeidet som har fungert etter initiativ av legene. Kommunene bør imidlertid på sikt tilstrebe en legevakt fra bemannet legevaktsentral. Ny forskrift som regulerer legevaktskvalitet forventes i nær framtid. En omlegging av 17

18 Sak 60/10 legevaktsordningen til en framtidsrettet, moderne tjeneste, vil sannsynligvis kreve en lengre prosess og en betydelig økning i driftsmidlene. I forkant av utarbeidelsen av denne avtalen er det holdt flere møte på Rådmannsnivå. Saken er drøftet i lokalt samarbeidsutvalg (LSU) mellom Alstahaug kommune og fastlegene, og det er også gjennomført en drøfting mellom Alstahaug kommune og Legeforeningen etter Hovedavtalen, drøftingsprotokoll vedlagt. Legeforeningen hadde til drøftingsmøtet laget en punktlig oversikt over momenter i forhold til gjeldende arbeidsdokument til diskusjon. Saksbehandler oppfatter flere av disse innspillene som konstruktive, og har brukt innspillene aktivt i fremstillingen av dette saksdokumentet. Leirfjord kommune har per tiden ingen leger i fast ansettelse, slik at drøftinger med leger i denne kommunen av naturlige grunner faller bort. Helse- og sosialsjef Kjell Olav Lund har vært aktivt inne i prosessen fra Leirfjord kommune. PRAKTISK ORGANISERING - Legevakten i Alstahaug/Leirfjord blir et interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen, 28 a-b i kommuneloven. Alstahaug er vertskommune. Dette medfører at det overordnede administrative ansvaret ligger i Alstahaug kommune. - Legevakten organiseres etter en 11-delt vaktturnus. Turnuslegene må påregne mulighet for hyppigere vaktbelastning enn 11-delt vakt. - Det opprettes en 20 % kommunal legestilling som daglig leder for legevakten. Daglig leder skal arbeide i klinikk og selv gå i vaktturnus. Daglig leder har blant annet ansvar for å utarbeide prosedyrer og internkontroll gjeldende for legevakten, organisere akuttøvelser, påse at utstyr er tilfredsstillende, føre statistikk over fravær, oppdekning av vakante vakter og skrive årsmelding for legevakten. - Det skal opprettes et samarbeidsorgan for legevakt bestående av administrativ ledelse i begge kommuner, faglig ledelse fra begge kommuner i tillegg til daglig leder for legevakten. Formålet med organet er å beholde administrativ kontakt med den akuttmedisinske beredskapen i kommunene. Det fastsettes møteplan med møter ett til to ganger årlig i samarbeidsorganet. Det utarbeides årsrapport fra daglig leder som skal godkjennes i samarbeidsorganet. Vaktfritak for enkeltleger skal diskuteres i samarbeidsorganet før det fattes endelig beslutning om dette i vertskommunen. - Tidspunkt for start av legevakt følger den kommunen med tidligst avvikende arbeidstid. Dvs at når Leirfjord starter sommertid en måned før Alstahaug, starter legevakten kl 15 også i Alstahaug denne måneden. - Hver kommune organiserer transport for sine legevaktsleger, det vil i praksis si at allerede leasede leasingbiler benyttes. - Det skal avklares spesialordninger for de kommunale sykehjemmene innenfor normering av legetjenesten på sykehjemmene i den enkelte kommune. Det er en fordel for pasientene om sykehjem kan benytte sykehjemslegen også ved akutte behov utenom tilsynstid. Begge kommuner praktiserer dette per i dag. - Per i dag forekommer det et visst samarbeid også med Hemnes og Vevelstad kommuner vedrørende legevakt. Disse kommunene er forespurt om å videreføre samarbeidet ved formalisering. Dette er ikke avklart. Imidlertid vil dette ikke ha faglige eller organisatoriske konsekvenser for avtalen mellom Leirfjord og Alstahaug, og dermed anses dette sikke til hinder for inngåelse av en forpliktende avtale mellom Alstahaug og Leirfjord. - Det utarbeides en konkret funksjonsbeskrivelse av legevakten som godkjennes administrativt. ØKONOMI: 18

19 Sak 60/10 En formalisert legevakt vil være mindre økonomisk belastende enn dagens ordning for begge kommuner. Det vil være et innsparingspotensial samlet for begge kommuner ved en formalisering på ca kr Dersom Vevelstad og Hemnes ønsker å fortsette samarbeidet om legevakt, forventes det en inntektsøkning på kr grunnet salg av tjenesten. Det er på Rådmannsnivå forhandlet frem en prosentmessig fordelingsnøkkel på utgifter mellom Alstahaug og Leirfjord på 55/45. Estimerte utgifter Estimerte utgifter dagens ordning (omtrentlige tall): tjeneste Utgift Alstahaug i kr Utgift Leirfjord i kr vaktberedskap legevaktsformidling ambulansebåt Daglig leder Inntekt Vevelstad 0 0 Inntekt Hemnes 0 0 sum Sum Alstahaug + Leirfjord Estimerte utgifter gitt formalisert legevakt (omtrentlige tall) tjeneste Samlet utgift kr vaktberedskap legevaktsformidling ambulansebåt Daglig leder Sum samlet utgift Utgift Leirfjord Utgift Alstahaug IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar at det inngås en forpliktende samarbeidsavtale om legevakt mellom kommunene Alstahaug og Leirfjord. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å utarbeide denne samarbeidsavtalen. Samarbeidet skal organiseres etter vertskommunemodellen, kommuneloven 28 a-b. Prosentvis utgiftsfordeling mellom Leirfjord/Alstahaug blir på 45/55. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Kirsten Toft kommuneoverlege Børge Toft Administrasjonssjef 19

20 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 61/10 Formannskapet Saksbehandler: Kirsten Toft Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2315 Arkivnr.: G01 SAK: FORSLAG TIL HØRINGSSVAR FOR FORSLAG TIL REGIONALT TRAUMESYSTEM I HELSE NORD FRA ALSTAHAUG KOMMUNE I Saksdokumenter (vedlagt): Regional traumerapport Høringsbrev (publisert elektronisk på Helse Nords hjemmesider) II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) Alstahaug kommune støtter Helse Nords intensjon om å innfri de nasjonale kravene skissert i nasjonalt traumesystem. Vi ønsker at pasientene i Nord Norge skal tilbys et likeverdig helsetilbud sammenliknet med resten av landet. Dette bør være premissgivende for Helse Nords arbeid med organisering av spesialisthelsetjenesten i regionen. Imidlertid bør landsdelens geografi og spredte befolkningsgrunnlag tilsi at et likeverdig tilbud i Helse Nord ikke kan være et likt tilbud som i landet for øvrig. Alstahaug kommune tror at lokale tilpasninger og alternative løsninger er en forutsetning for å lykkes med utviklingen av en fortsatt god helsetjeneste i vår region. Alstahaug kommune mener at traumeutvalget har lagt fram en god og gjennomarbeidet regional traumerapport. Kommunen er også glad for at Helse Nord til slutt besluttet å sende saken ut på bred høring før det fattes vedtak i en så viktig sak. Alstahaug kommune mener imidlertid at spørsmålene som er stilt i høringsbrevet er svært omfattende og til dels svært vanskelig å svare på. Spørsmålene som er stilt gjengis under: Hvordan skal vi sikre optimale pasientforløp for traumepasienter, slik at pasienten raskest mulig kommer fra skadested til definitiv behandling? Hvordan skal kompetansebygging av personellet på skadested (både legevakt, bil- og luftambulanse) gjennomføres i praksis? Hvor mange traumesykehus skal det være i Helse Nord? Hvilke sykehus bør oppgraderes til traumesykehus? 20

21 Sak 61/10 Hvordan skal kriterier for valg av traumesykehus vektlegges (eks. faglig, aktivitet, organisatorisk, transport, befolkning)? Hvilke krav med hensyn til tilgjengelighet/utrykningstid og kompetanse må stilles til luftambulansetjenesten ved et endret traumesystem? Kom gjerne med en konkret beskrivelse av hvordan behandlingen av en alvorlig skadd pasient, etter høringsinstansens mening, bør forløpe, fra skadested til definitiv behandling. I det følgende vil Alstahaug kommune bestrebe seg på å svare på disse spørsmålene sett fra kommunens side. Alstahaug kommune ligger på Helgeland, og kommunens hovedfokus er derfor situasjonen for Helgeland som region og Helgelandssykehuset HF,. Hvordan skal vi sikre optimale pasientforløp for traumepasienter, slik at pasienten raskest mulig kommer fra skadested til definitiv behandling? Alstahaug kommune mener at det viktigste for å sikre optimale pasientforløp for traumepasienter er at behandlingskjeden er samkjørt og drillet, og at ansvarsforhold er avklart og ikke til å misforstå. Dette er det kommunen oppfatter at traumeutvalget har ment å understreke ved å påpeke at det å ha akuttfunksjoner uten traumestatus ikke kan la seg kombinere i praksis. Da oppstår situasjoner som vil forvirre behandlingskjeden og skape uoversiktlighet og i verste fall pasientfeller. Dette er til en viss grad allerede utprøvd, ved at sykehuset i Mosjøen lenge har hatt en redusert akuttfunksjon på kirurgisiden. Etter omleggingen i Mosjøen har man i enkelte akutte situasjoner sett at pasienter har havnet feil i behandlingskjeden. Dette har medført at alvorlig syke pasienter har havnet på sykehuset uten at sykehuset har hatt kompetanse til å behandle pasienten. Dette har medført forsinkelser og potensielt farlige situasjoner. Alstahaug kommune er kjent med at slike tilfeller nå er under behandling av Helsetilsynet. Alstahaug kommune mener Helse Nord ikke bør lage flere tilsvarende sykehus med uavklarte vaktberedskapssystemer. Alstahaug kommune mener det er Helse Nords ansvar å påse at ambulansetjenesten er utbygd godt nok både når det gjelder bil, båt, helikopter og fly til at pasienter kan fraktes til nærmeste traumesykehus fra skadested innen rimelig tid, fortrinnsvis innen to timers transport. Helse Nord må etter Alstahaug kommunes mening ta hensyn til landsdelens langstrakte geografi, voldsomme natur og skiftende værforhold når dette skal vurderes. Dette vil medføre at transportkapasiteten må være god, eller at flere sykehus enn ett i hvert foretak må oppgraderes til traumesykehus. På Helgeland er det vist at helikopterregulariteten mellom innland og kyst på vinterstid er nede i ca 40 %. Dette bør etter Alstahaug kommunes mening være en viktig premiss når avgjørelse om traumesykehus skal taes i vårt område. Hvordan skal kompetansebygging av personellet på skadested (både legevakt, bil- og luftambulanse) gjennomføres i praksis? Alstahaug kommune mener den beste måten å bygge kompetanse er gjennom realistiske, målrettede obligatoriske øvelser med alle involverte parter tilstede. BEST-metoden utviklet i Helse Nord kan videreutvikles, utvides og gjøres obligatorisk for å imøtekomme dette behovet. Det er viktig at ansvaret for gjennomføring av øvelsene ligger hos Helse Nord, slik at gjennomføringen av øvelsene ikke blir opp til tilfeldigheter i den enkelte kommune. Hvor mange traumesykehus skal det være i Helse Nord? Alstahaug kommune mener at dette spørsmålet er meningsløst slik det stilles i denne høringen. Hvor mange traumesykehus som skal være i den nordlige landsdelen avhenger av en rekke faktorer, ikke minst forholdet til kommunehelsetjenesten. Hvor mange sykehus som skal være i landsdelen bør avgjøres av befolkningens behov. Likeledes er det kommunens oppfatning at det er helsemyndighetene, eventuelt Helse Nords oppgave å utrede dette behovet grundig og faglig fundamentert før eventuelle vedtak fattes. Et spørsmål om hvor mange sykehus en hel landsdel skal inneholde, kan ikke besvares i en høringsrunde til landsdelens kommuner. 21

22 Sak 61/10 Alstahaug kommune ønsker en vurdering av funksjonene til lokalsykehusene i regionen basert på helhetlige vurderinger og faglige premisser. Alstahaug kommune mener det ikke er mulig å vurdere funksjonsfordeling av ulike spesialiteter uavhengig av hverandre, men må sees på i en samlet helhet. Vi savner derfor en helhetlig sykehusplan fra Helse Nords side. Hvilke sykehus bør oppgraderes til traumesykehus Alstahaug kommune mener at anbefalingene fra det regionale traumeutvalget så langt som mulig bør følges. Slik vi leser rapporten er det tre områder som er noe uavklarte. Dette gjelder områdene Vesterålen, Harstad/Narvik og Helgeland. Da Alstahaug kommune ikke har noe grunnlag til å mene noe om de to førstnevnte områdene, velger kommunen bare å uttale seg om situasjonen på Helgeland. Alstahaug kommune ønsker ikke å gå inn i lokaliseringsdebatten omkring beliggenhet av sykehus og funksjoner verken regionalt eller lokalt. Vi registrerer at traumeutvalget i sin rapport legger til grunn at både Helgelandssykehuset Sandnessjøen og Mo i Rana per i dag har gode rutiner og forutsetninger for å oppgraderes til fullverdige traumesykehus. Det estimeres at vedlikeholdskostnaden for å opprettholde kompetansenivået ved begge sykehus er på om lag kr Rapporten legger ingen føring på hvilket av disse sykehusene som eventuelt bør foretrekkes fremfor det andre dersom en funksjonsfordeling på traumehåndtering skal gjennomføres. Alstahaug kommune kan derfor ikke se at det ligger faglige begrunnelser for en eventuell beslutning om at et av Helgelandssykehuset enheter skal oppgraderes til Helgelandssykehusets traumesykehus. Dette finner vi sterkt beklagelig. At Helse Nord forventer at høringsinstansene skal trekke en slik konklusjon på sviktende beslutningsgrunnlag er svært beklagelig. Dette bygger opp under den tradisjonelle følelsesladde lokaliseringsdiskusjonen som sykehusdebatten tidligere har vært preget av. Dette bryter ned tillit, forankring og samhandling lokalt. Alstahaug kommune mener det er framtidsrettet å vurdere mulighetene for ett fullverdig sykehus på Helgeland, men inntil grundig utredning omkring dette foreligger, bør traumebehandling foregå på både Sandnessjøen sykehus og Rana sykehus. Med de beskjedne kostnadene dette medfører, mener vi dette også er økonomisk forsvarlig. Traumerapporten slår også fast at en funksjonsfordeling av traumebehandling på Helgeland vil kunne medføre behov for ny ambulansebil som vil gi årlige driftskostnader på vel 3 millioner. Slik sett vil en funksjonsfordeling medføre en netto kostnad for det regionale foretaket. Hvordan skal kriterier for valg av traumesykehus vektlegges (eks. faglig, aktivitet, organisatorisk, transport, befolkning)? Alstahaug kommune mener Helse Nords eget traumeutvalg har vurdert dette godt i rapporten som er på høring. Kommunen anser seg ikke kompetent til å overprøve de vurderingene som er gjort angående kompetanse som er vurdert i rapporten. Kommunen mener å oppfylle faglige krav er det aller viktigste for alle deler av helsetjenesten. Imidlertid mener Alstahaug kommune at helse Nord har så spesielle utfordringer når det gjelder transport, at man på dette området må vurdere å ha andre løsningsmodeller enn resten av landet. Alstahaug kommune mener at potensielle traumepasienter i Helse Nord ikke skal ha mer enn omtrent to timers transporttid til traumesykehus, på lik linje med resten av landet. Transport er derfor Alstahaug kommunes 2. kriterium for vurdering av traumesykehus. Det er mindre interessant for kommunen å basere vurderinger av traumeberedskapslokalisering basert på befolkningsgrunnlag og aktivitet alene. Hvilke krav med hensyn til tilgjengelighet/utrykningstid og kompetanse må stilles til luftambulansetjenesten ved et endret traumesystem? Alstahaug kommune mener dette spørsmålet er Helse Nords ansvar å utrede og besvare basert på faglige vurderinger av fagfolk. Det er åpenbart for Alstahaug kommune at en eventuell endring i traumesystem i regionen vil måtte medføre en oppgradering og kapasitetsøkning i 22

23 Sak 61/10 ambulansetjenesten. Imidlertid vil aldri en økt kapasitet fult ut kunne kompensere for lang avstand til sykehuset når ulykken er ute. I områder med lav flyregularitet vil man uavhengig av tilgjengelighet til luftambulanse risikerer lang bakketransport med alvorlig skadde pasienter. Alstahaug kommune forventer at man før en eventuell omlegging av traumesystemet i regionen Vårens hendelser med askesky fra Island viser også at det er risikabelt dersom hele behandlingskjeden er avhengig av luftambulanse alene. Anestesilege er den viktigste kompetansen i luftambulansen. Kom gjerne med en konkret beskrivelse av hvordan behandlingen av en alvorlig skadd pasient, etter høringsinstansens mening, bør forløpe, fra skadested til definitiv behandling. Alstahaug kommune anser seg ikke kompetent til å besvare dette spørsmålet gjennom denne høringsuttalelsen. Imidlertid mener kommunen dette spørsmålet er et godt utgangspunkt for diskusjon mellom fagmiljøene på begge nivåer for å formalisere behandlingskjeder ved bruk av prosedyrer og kjedebeskrivelser. Diskusjon på tvers av forvaltningsnivåene er hensiktsmessig og nødvendig for å få gode behandlingskjeder. Avslutningsvis vil Alstahaug kommune stille spørsmål ved at Helse Nord ser ut til å ville innføre endringer i sykehusstrukturen basert på endret ansvars- og oppgavefordeling for kommunehelsetjenesten. Slik vi ser det vil en endret traumehåndtering gi kommunehelsetjenesten i mange områder store utfordringer. Det vil være hensiktsmessig å se på helsevesenet som et helhetlig vesen, der man ikke kan endre enkeltdeler uten å forvente endringer i alle ledd som uunngåelig konsekvens. Det er ikke mulig for kommunen å se at Helse Nord har til intensjon å sette seg inn i de utfordringer kommunehelsetjenesten står overfor den neste tiden. Alstahaug kommune er redd for at Helse Nord med dette ønsker å skyve ansvar og kostnader over på kommunene med denne planlagte omleggingen. Alstahaug kommune håper våre innspill til saken oppleves som nyttige og gode. Vi ønsker Helse Nord lykke til i den videre prosessen. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug kommunestyre vedtar vedlagte høringssvar vedr. Regionalt traumesystem for Helse Nord Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Kirsten Toft kommuneoverlege Børge Toft Administrasjonssjef 23

24 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 62/10 Formannskapet Saksbehandler: Hans Løvmo Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/2080 Arkivnr.: GNR 39/5 SAK: FORESPØRSEL OM NYE TOMTER PÅ HORVNES - JORDLOVSVURDERING GNR 29 BNR 5 I Saksdokumenter (vedlagt): -Oversendelse fra Plansektor av Gårdskart -Plankart (kommunedelplan Sandnessjøen) for område II Saksdokumenter (ikke vedlagt): III Saksutredning: Utbyggingen av Horvnes Industriområde har gått fortere enn først antatt. Så langt har utbyggingen skjedd i forståelse med beboerne i området. Det har fra havnevesenets side tidligere signalisert at det foreløpig ikke var ønskelig å innløse boligene, men at beboerne selv måtte si fra når de mente smertegrensen var nådd. Kommunen har i forbindelse med innløsning tidligere sagt seg villig til å se på alternativ plassering av boliger i området. Helgelandsbase Eiendom AS har nå kommet i en fase der omtalte boliger ønskes innløst. To av husstandene ønsker å flytte ut av området, mens de resterende to, hjemmelshaver og hans sønn, ønsker en alternativ plassering i området. Det er fremsatt ønske om å etablere to nye våningshus på eiendommen som erstatning for eksisterende våningshus samt bolig på egen tomt. Plansektor har bedt om en vurdering i h.h.t. jordloven og spesielt om en vurdering av hvorvidt begrepet våningshus på landbrukseiendom i dette tilfellet er reelt. Det aktuelle området er i kommunedelplan for Sandnessjøen disponert til landbruks-, natur- og friluftsområde. Dette innebærer at det i disse områdene kun tillates bolig og ervervsbebyggelse i tilknytning til stedbunden næring. Den aktuelle landbrukseiendommen gnr. 39 bnr. 5, var før baseetablering 18,3 dekar fulldyrket mark, 14,4 dekar innmarksbeite og 80,3 dekar annet areal (grunnlendt areal/fjell i dagen). Total 113 dekar. 24

25 Sak 62/10 Lovgrunnlag og vurdering I Rundskriv M-4/2003 defineres landbrukseiendom som følger av Landbruks og matdepartementet: eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk Bestemmelsen omfatter bebygde og ubebygde eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk. Det er uten betydning om eiendommen består av kun dyrka jord eller kun skog. Inn under bestemmelsen kommer også eiendommer som brukes til hagebruk. Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den objektivt sett kan gi grunnlag for lønnsom drift. En må imidlertid ved vurderingen av bestemmelsen ikke bare ta hensyn til den delen av formålet som går på å sikre og samle ressursene på bruket for nåværende og framtidige eiere, men også den delen som gjelder jordvern. Sistnevnte forhold kan medføre at eiendommer med et relativt lite totalareal faller inn under bestemmelsen. En liten eiendom kan omfattes av delingsforbudet dersom det hører dyrka jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med totalareal på 5 daa blitt ansett tilstrekkelig ettersom den hadde 3 daa fulldyrka jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig. Den eiendommen som søkes delt skal betraktes isolert. Det forhold at eiendommen egner seg som tilleggsjord, har ikke betydning for spørsmålet om eiendommen faller inn under loven. Fylkesmannens i Nordland Landbruksavdelingen v/ seniorrådgiver Margrethe Benson er konsultert i saken. Dvs. om fritakskrav til konsesjon evt. kan være egnet som definisjon på landbrukseiendom her. Dvs. konsesjonsloven 4-4 om at konsesjon ved erverv ikke er nødvendig på bebygd eiendom som ikke er over 100 dekar og der fulldyrka og overflate dyrka jord ikke er mer enn 25 dekar. På generelt grunnlag opplyser M. Benson (pers. medd. saksbehandler ) at det ikke er skjønnsomt pr. dags dato og bruke 4 4 i konsesjonsloven og at en eiendom på for eksempel 15 dekar fulldyrket jordbruksareal, fortsatt er å anse som en jordbrukseiendom i nordlandssammenheng. Mellom Rv 17 og områder som er avsatt til industri i kommunedelplan i dag er det igjen ca. 88 dekar totalt på gnr. 39 bnr. 5. Herav ca. 6,9 dekar fulldyrket mark. Etter landbruks- og miljøvernsjefs vurdering bør en innføring av et evt. dele- og byggeforbud i det aktuelle område, begrunnes i behovet for utvidelse av Horvnes Industriområde (samfunnsinteresser av stor betydning) og ikke om gnr. 39 bnr. 5 fortsatt vurderes til å være en landbrukseiendom. 25

26 Sak 62/10 V Sektorleders innstilling: Gnr. 39 bnr. 5 i Alstahaug anses med gjeldende kommunedelplan for Sandnessjøen, fortsatt som en landbrukseiendom. Sandnessjøen den VI Administrasjonssjefens innstilling: Sektorleders innstilling tiltres. Sandnessjøen den Hans Løvmo Landbruks- og miljøvernsjef Børge Toft Administrasjonssjef 26

27 Alstahaug kommune Sak nr.: Behandlende organ i saken: Dato: 49/10 Formannskapet /10 Formannskapet Saksbehandler: Grethe Tønder Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: Ja Nei Etter Særlov: Ja Nei x Ikke klageadgang Arkivsaksnr.: 10/1617 Arkivnr.: X03 SAK: TV-AKSJONEN NRK FLYKTNINGEHJELPEN I II III Saksdokumenter (vedlagt): Søknad fra NRK flyktningehjelpen, datert Saksdokumenter (ikke vedlagt): Saksutredning: (Bakgrunn / Fakta / LA21/ Beredskapsforhold/ Økonomi/ Vurdering / Konklusjon) TV-aksjonen er NRKs årlige innsamlingsaksjon, og avvikles i år søndag 24. oktober Årets TV-aksjon er tildelt Flyktningehjelpen. Om lag 42 millioner mennesker er i dag på flukt på grunn av krig og konflikt. De trenger hjelp og beskyttelse. Pengene fra årets aksjon skal gå til mat og husly, drift av flyktningleiere, utdanning og fri rettshjelp. Flyktningehjelpen er en norsk nødhjelpsorganisasjon som ledes av generalsekretær Elisabeth Rasmussen. Organisasjonen har hovedkontor i Oslo, 2600 ansatte verden over, og har drevet med nødhjelp i 60 år. Utenfor Norge er Flyktningehjelpen kjent som NRC (Norwegian Refugee Council). Kommunekomite ble oppnevnt av Alstahaug formannskap Varaordfører Siv Helen Sigerstad ble valgt som leder. Alstahaug kommune har mottatt anmodning fra aksjonskomiteen i Nordland v/leder Roger Andreassen om å gi et økonomisk bidrag til aksjonen på kr Alstahaug formannskap har de siste årene; 2005, 2006, 2007, 2008 og 2009 bevilget kr til de årlige innsamlingsaksjonene. Saksbehandler tilrår at formannskapet bevilger samme beløp i år. 27

28 Sak 63/10 Beløpet belastes posten for tilfeldige utgifter. IV Saksbehandlers innstilling: Alstahaug formannskap bevilger kr til årets TV-innsamlingsaksjon Flyktningehjelpen. Beløpet belastes posten for tilfeldige utgifter. Sandnessjøen, den V Administrasjonssjefens innstilling: Saksbehandlers innstilling tiltres. Sandnessjøen den Grethe Tønder Sekretariatsleder Børge Toft Administrasjonssjef 28