Vestre Viken HF. Utviklingsplan delutredning Kvalitetsikring av Mulighetsanalysen

Transkript

1 Vestre Viken HF Utviklingsplan 2025 delutredning Kvalitetsikring av Mulighetsanalysen

2 Dokumentkontroll Revisjon: Revisjonen gjelder: Godkjent: Dato: 2 Justert areal for alt 1a under pkt. 1.1 SPR Justert tekst i/vedr. tabell pkt 1.1 SPR Prosjektnr: Arkivnr.: Saksbeh.: STES Kontroll: AL/OR/SPR Dato: Dokumenttittel: Vestre Viken HF Utviklingsplan 2025 delutredning «Kvalitetsikring av Mulighetsanalysen» Hospitalitet as Lysaker Torg Lysaker Telefon Hospitalitet as Side i av ii

3 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn Alternativer som belyses i utviklingsplanen Mål med denne rapporten Hovedtrekk fra «Mulighetsanalysen» Om de to alternativene i Mulighetsanalysen De konkrete spørsmål som belyses i denne delutredningen Premisser for spørsmålene Vurdering av ekspropriasjonstiden for å overta alle eiendommene rundt sykehuset Vurdering av gjennomføringstiden til byggeprosjektet i forhold til bygging på areal utenfor sykehusområdet Oppsummering Eksempel overordnet tidsplan Tidligfase Ekspropriasjon tiltrede til tomten Byggefase Vurdering av provisoriene som må gjennomføres Nybyggsalternativet (1B-4) Alternativ med bruk av høyblokka (2E-2) Vurdering av merkostnadene for byggeriet for å ta hensyn til et sykehus i drift. Produktivitetsforstyrrelser Nybyggalternativet (1B-4) Alternativ med bruk av høyblokka (2E-2) Vurdering av støy- og støvplagene samt provisorier og begrensninger i driften av sykehuset mens byggearbeidene pågår Vurdering av trafikkproblemene i området i byggetiden Beskrivelse av trafikksituasjonen Vurdering av løsningene Oppsummering Vedlegg Ekspropriasjonstid Notat fra Multiconsult Trafikkavvikling i byggeperioden Notat fra Multiconsult Hospitalitet as Side ii av ii

4 1 Bakgrunn I perioden mars oktober 2011 ble det gjennomført en utredning for å belyse muligheter og begrensninger knyttet til eventuell lokalisering av nytt sykehus på tomten hvor Drammen sykehus ligger i dag. Utredningen viser at det er mulig men at det vil kreve en utvidelse av tomten, muligens gjennom ekspropriasjon. I forbindelse med at det høsten 2012 pågår et arbeid med å etablere en utviklingsplan for Vestre Viken HF har det blitt stilt spørsmål ved enkelte konkrete problemsstillinger knyttet til eventuell bygging av nytt sykehus på tomten som Drammen sykehus ligger på i dag. Denne delutredningen inngår som del av grunnlaget knyttet til arbeid med utviklingsplan for Vestre Viken og behandler noen konkrete spørsmål knyttet til eventuell bygging av nytt sykehus i Drammen, lokalisert på tomten hvor Drammen sykehus ligger i dag, og med erverv av eiendommer i tilknytning til tomten som i dag er i bruk til sykehus. Arbeidet er utført i perioden august-oktober 2012 med bidrag fra Bygganalyse as, Multiconsult as og Hospitalitet as. 1.1 Alternativer som belyses i utviklingsplanen Nedenstående tabell viser de alternativene som blir belyst i arbeidet med utviklingsplanen. Navn på alternativ «Drammensykehuset» (jf. «Mulighetsanalysen) «Buskerudsykehuset» «Vestre Vikensykehuset a» Somatikk håndteres slik Somatikk ved dagens fire sykehus Somatikk ved dagens fire sykehus Drammen og Kongsberg samlokalisert. Bærum og Ringerike er lokalsykehus Drammen og Kongsberg og Bærum samlokalisert. Ringerike er lokalsykehus Psykiatri håndteres slik All sykehus-psykiatri legges til «Drammensykehuset» Som 1A men psykoseog sikkerhet legges til Blakstad All sykehuspsykiatri legges til «Buskerudsykeuset» Som 2A men psykoseog sikkerhet legges til Blakstad All sykehuspsykiatri legges til «Vestre Viken-sykehuset» Nr. *Beregnet størrelse i 2025 (Kvm BTA) 1A B A B A Som 3A men psykoseog sikkerhet legges til Blakstad 3B «Vestre Vikensykehuset b» Null-alternativet Alle dagens somatiske sykehus samlet Somatikk ved dagens fire sykehus All sykehuspsykiatri legges til «Vestre Viken-sykehuset» Som 4A men psykoseog sikkerhet legges til Blakstad Lier lagt ned. Fortsatt drift ved Blakstad 4A B alt (ikke nytt «prosjekt») * Arealbehovet relaterer seg til det benevnte «alternativ/prosjekt» og viser ikke arealbehovet for de andre sykehusene som skal bestå i det enkelte alternativ. Mulighetsanalysen angir (s.39) at det kan bygges ca kvm sykehus pluss parkering gitt de forutsetninger som denne baserer seg på. Høyblokka og eksisterende syke- Hospitalitet as Side 1 av 14

5 husbebyggelse kan da anses som fremtidig utvidelsesmulighet enten som ombygde arealer eller som revet og nybygd. Dette betyr at alternativene 1A, 1B, 2A og 2B kan realiseres innenfor forutsetningene i Mulighetsanalysen selv om resterende potensiale da er mindre enn ønskelig. Alternativene 3A, 3B, 4A og 4B antas å kreve større tomteareal enn det som er beregnet å kunne bli tilgjengelig i Drammen. Arealbehovet for hvert alternativ er hentet fra beregningene gjort i arbeid med utviklingsplanen, dvs. arealbehov framskrevet til 2025 basert på data innhentet høsten Mål med denne rapporten Kvalitetssikringen av Mulighetsanalysen skal ha følgende hovedfokus: Vurdere ekspropriasjonstiden for å overta alle eiendommene rundt sykehuset. Analysere gjennomføringstiden til byggeprosjektet i forhold til bygging på areal utenfor sykehusområdet. Analysere alle provisoriene som må gjennomføres og kostnadsberegne disse. Analysere merkostnadene for byggeriet som skal ta hensyn til et sykehus i drift. Produktivitetsforstyrrelser. Økning av byggekostnadene i %. Analysere støy og støvplagene samt provisorier og begrensninger i driften av sykehuset mens byggearbeidene pågår. Konsekvensene for de totale forstyrrelsene skal beregnes i % i forhold til dagens normale driftskostnader per år. Kostnadene vil stige og inntektene gå ned. Vurdere trafikk problemene i området i byggetiden. 3 Hovedtrekk fra «Mulighetsanalysen» Mulighetsanalysen behandler muligheter for, og konsekvenser av å bygge nytt sykehus på området hvor Drammen sykehus ligger i dag. Dagens sykehus i Drammen disponerer ca kvm brutto areal på et tomteareal på ca 53 mål. Det nye sykehuset som analyseres er en videreføring av dagens virksomhet i Drammen, tillagt arealer for psykiatri. Arealbehovet er beregnet ut fra en framskrivning av dagens virksomhet til 2025 og viser et arealbehov i 2025 på tilsammen ca kvm brutto areal fordelt på kvm for somatikk og kvm for psykiatri. Videre legges det til grunn at det i et langsiktig perspektiv kan bygges minimum kvm brutto areal på området som gir en arealreserve på kvm brutto areal utover planlagt og at eksisterende Drammen sykehus i prinsippet kan anses som areal- eller tomtereserver. Det legges til grunn at arealer rundt sykehuset eksproprieres for å skaffe nødvendig areal for det nye sykehuset og for framtidig utvidelse. Trafikksituasjonen forventes å øke fra en virkedøgnstrafikk (VDT) på ca til ca ved den virksomheten som beregnes i 2025, og med en økning til mellom og på en vanlig virkedag forutsatt en utvidelse til kvm brutto areal. 3.1 Om de to alternativene i Mulighetsanalysen Mulighetsanalysen beskriver to ulike måter å bygge ett nytt sykehus i Drammen: I alternativ «1B-4» beskrives en utbygging med et helt nytt sykehus bygget foran og ved siden av eksisterende sykehus. Konsekvensene for sykehusvirksomheten ved gjennom- Hospitalitet as Side 2 av 14

6 føring av dette alternativet er moderate, og vesentlig mindre enn ved det alternativet alt «2E-2» hvor Høyblokka skal benyttes. I alternativ «2E-2» beskrives et nytt sykehus i Drammen som etableres ved å bygge nytt inntil dagens sykehus og å bygge om høyblokka til sengeposter i det nye sykehuset. Alternativet medfører behov for erstatningslokaler, rokeringsarealer og provisorier og vil være belastende for virksomheten i sykehuset mens byggeriet pågår. 4 De konkrete spørsmål som belyses i denne delutredningen I det videre belyses de seks konkrete spørsmål som nevnt foran. 4.1 Premisser for spørsmålene Mulighetsanalysen i 2011 konkluderte med at nytt sykehus kan bygges på og inntil dagens eksisterende sykehus i Drammen. Denne konklusjonen var basert på en forutsetning om at det nye sykehuset skulle videreføre dagens virksomhet på Drammen sykehus, tillagt dagens sykehus-psykiatri, dvs. alternativet benevnt med 1A i tabellen foran. Dette ble beregnet til å utgjøre en aktivitet som i 2025 ville ha behov for ca kvm brutto areal. Arealbehovene som er beregnet basert på framskrivning av aktivitetstall som er tilgjengelige høsten 2012 viser at arealbehovet for dette alternativet er ca kvm høyere enn beregnet i 2011 men denne økningen endrer ikke premisser for, eller konklusjoner gitt i denne utredningen. Begge alternativene som er behandlet i «Mulighetsanalysen» anses for å være gjennomførbare men begge alternativene medfører ulemper som påvirker både effektiviteten i selve byggeprosessen, og som gir driftsforstyrrelser for sykehusets virksomhet i den perioden som byggeaktiviteten pågår. Dette skiller bygging på dette tomtealternativet fra bygging på andre mer frittliggende tomter. Mulighetsanalysen har ikke etablert tidsplan for noen av de alternativene som belyses selv om hovedelementene i en tidsplan er vist og drøftet. For å besvare enkelte av spørsmålene i denne rapporten har vi etablert et eksempel på en grov tidsplan som forutsetning for vurderingene. Grov tidsplan er vist under punkt 4.3. Hospitalitet as Side 3 av 14

7 4.2 Vurdering av ekspropriasjonstiden for å overta alle eiendommene rundt sykehuset. Mulighetsanalysen har ikke vurdert tidsbruk til ekspropriasjon konkret. Imidlertid fremgår det av rapporten at det ble lagt til grunn at eiendomserverv «forventes å ta rundt 3 år (når konseptfasen er godkjent og vedtak om forprosjekt foreligger)». I denne rapporten er følgende vurderinger gjort: Erverv av eiendom kan skje ved 3 ulike løp, avhengig av grunneiers innstilling. Grunnervervet kan begynne samtidig med planprosessen. Dette er tilfelle for de eiendommene hvor eier er interessert i innløsning og avtale om erstatning. For de fleste grunneierne vil frivillig avståelse først være aktuelt når planarbeidet nærmer seg vedtak, slik at man har sikkerhet for at prosjektet blir gjennomført. Frivillige avtaler kan inngås fortløpende, men antas som et gjennomsnitt å være på plass ca. 1 år etter planvedtak. Dersom man er enige i areal- og boligavståelse, men ikke i erstatningssummen, må skjønnsretten fastsette erstatningsbeløpet. Det antas at en slik prosess kan ta 1 ½ - 2 år etter planvedtak. Ved ekspropriasjon antas det en tidsbruk på minst 2 år. Ekspropriasjonstiden vil øke dersom alle klagemuligheter i systemet benyttes. Avgjørende i forhold til anleggsstart er vedtak om forhåndstiltrede til eiendommen. Dette gis av Fylkesmannen, og gir adgang til å begynne anleggsarbeidet før skjønnssaken eller ekspropriasjonssaken er avgjort. Det er stor usikkerhet i tidsangivelsen. Alle ekspropriasjonsprosesser forløper ulikt, avhengig av den enkelte grunneiers samarbeidsvilje, tidsbruk, og bruk av klagemuligheter. Det er også usikkerhet knyttet til forvaltningsorganenes tidsbruk ved behandling av søknad om forhåndstiltrede og eventuelle konsekvenser ved klage på disses avgjørelser. I denne saken, som gjelder realisering av en så viktig og nødvendig samfunnsinstitusjon, er det sannsynlig at offentlige organer vil bidra til en raskest mulig realisering i alle trinn i ervervsprosessen. Figuren nedenfor angir sannsynlig tidsforløp. Figur 8: Sannsynlige tidsforløp for de tre alternative ervervsløp vist i figur 7, grovt skissert. Rød strek representerer tilgang til eiendommen for oppstart av byggearbeid, f. eks. gjennom forhåndstiltredelse. Resonnementene ovenfor er utdypet i notat fra Multiconsult as, vedlagt. Hospitalitet as Side 4 av 14

8 4.3 Vurdering av gjennomføringstiden til byggeprosjektet i forhold til bygging på areal utenfor sykehusområdet Oppsummering Eventuell bygging av nytt sykehus i Drammen er i denne delutredningen vurdert mot tre utfordringer som skiller bygging ved Drammen sykehus fra bygging på jomfruelig mark: Tidligfase: Kan regulering starte allerede i konseptfasen? Ekspropriasjon: Kan tiltrede til byggegrunn bli forsinket ved bruk av ankemuligheter? Byggefase: Byggetiden kan bli påvirket av bygging inntil sykehus i drift, og i tettbygd strøk. Mulighetsanalysen angir at gjennomføringstiden fra oppstart utviklingsplan til ferdig anlegg vil være i størrelsesorden 8 10 år for alternativet med bare nybygg, og år ved alternativet hvor høyblokka benyttes. Det er vår vurdering at forventet byggetid vil øke med ca ett år i forhold til bygging på jomfruelig mark. I tillegg er det en risiko for at ekspropriasjonsprosessen medfører at tiltrede til byggegrunn kan bli forsinket inntil to år i forhold til en forventet plan. Det vil si at forventet gjennomføringstid vil kunne øke med 1 3 år i forhold til den gjennomføringstid som er anslått i mulighetsanalysen. Faser Eksempel overordnet tidsplan For å visualisere noen av utfordringene som drøftes i det etterfølgende har vi nedenfor vist et eksempel på hvordan en overordnet tidsplan for nytt sykehus i Drammen kan se ut. Ved eventuell forsinket tiltrede til byggegrunn kan byggefasen måtte utsettes inntil 2 år i forhold til nedenstående plan. Tidligfase 3 Idefase 1/2 Konseptfase 1 KSK 1/4 "B3" Forprosjekt 1 Regulering 2 Eiendomserhverv 3 "B4" 1/4 Byggefase 6 (8) Detaljprosjekt 2 Bygging 5 Ibruktakelse 1/2 Varighet år År 1 År 2 År 3 År 4 År 5 År 6 År 7 År 8 År 9 År 10 År 11 År 12 I det etter følgende drøftes utfordringer i de ulike fasene. Hospitalitet as Side 5 av 14

9 4.3.3 Tidligfase De ulike aktiviteter, faser og beslutningspunkter i henhold til tidligfaseveilederen er i Mulighetsanalysen vist som følger: Mulighetsanalysen forutsetter at regulering kan starte allerede i konseptfasen og at eiendomserverv kan starte midtveis i reguleringsbehandlingen, samtidig med oppstart forprosjekt. Vi er i tvil om dette er realistisk og tror at oppstart regulering må avvente til etter oppstart forprosjekt. Som vist i eksempel på tidsplan ovenfor antar vi derfor at samlet tidsbilde vil bli ca ett år lenger enn angitt i mulighetsanalysen. Årsaken til dette er at veilederen forutsetter at minst 2 alternativer (i tillegg til nullalternativet) skal behandles i konseptfasen, og at alternativene skal likebehandles. Hvis regulering skal starte allerede i konseptfasen må man følgelig starte reguleringsarbeid på to forskjellige tomteområder, antagelig i to forskjellige kommuner. Sykehuset skal bygges bare ett sted, og en av prosessene er følgelig bortkastet. Vi er ikke kjent med at det tidligere er startet regulering av store områder, samtidig, for samme formål, og tror ikke dette er gjennomførbart i denne saken heller. Hvis regulering skal kunne starte allerede i konseptfasen er det vår vurdering at de alternativ som skal utredes må kunne gjennomføres på samme tomteområde. På tomten i Drammen som er betegnet som analyseområdet i Mulighetsanalysen, er det bare de minste alternativene som kan innpasses hvis tomten skal ha akseptable muligheter for senere utvidelse. Vi antar følgelig at forventet gjennomføringstid på grunn av utsatt oppstart regulering, må økes med ca ett år i forhold til estimatene i mulighetsanalysen. Uten hensyn til usikkerhet knyttet til ekspropriasjon og forhåndstiltrede til byggegrunn (neste avsnitt) betyr dette at hvis idefasen starter januar 2013, kan ibruktakelse skje ca ved nybyggsalternativet og ca hvis høyblokka skal bygges om. De angitte varighetene må ses på som grove anslag og erfaringsmessig er tidsusikkerheten større oppover en nedover, det vil si at det er større risiko for at samlet tidsbilde vil øke enn reduseres i forhold til ovenstående estimater Ekspropriasjon tiltrede til tomten Som vist under punkt 4.2 foran, er det usikkerhet ved om bygging kan starte etter antatt ekspropriasjonstid på 3 år, eller om bruk av klagemuligheter kan medføre at tiltrede til Hospitalitet as Side 6 av 14

10 deler av byggeområdet først kan skje inntil 5 år etter at arbeide med eiendomserverv kan starte. I ovenstående skisse av mulig tidsplan er dette vist ved at eiendomserverv kan strekke seg to år lenger enn planlagt. Konsekvensen hvis tiltrede til deler av byggegrunn blir utsatt kan følgelig bli at byggestart for deler av byggeområdet må utsettes inntil 2 år. Dette er ikke vist grafisk i tidsplanen Byggefase Tidspunkt for oppstart av byggearbeider kan helt, eller delvis bli påvirket av eventuell bruk av klagemuligheter i ekspropriasjonsprosessen. Usikkerhet ved dette er ikke vist i grafisk i tidsplanen Byggetiden ved bygging av nytt sykehus inntil eksisterende Drammen sykehus medfører utfordringer på en rekke områder som kan påvirke byggetiden i forhold til om det nye sykehuset bygges på jomfruelig mark. Bygging midt i Drammen sentrum gir dessuten også utfordringer som kan påvirke byggetiden negativt. I nedenstående tabell listes opp en del utfordringer som er vurdert: Type utfordring Tidlig byggefase Sen byggefase Hele byggetid Kommentar Støy Grunn, fundament og tett hus Rystelser Grunn Støv Grunn, utomhus Riggbegrensninger Økende i byggetid Trafikk Økende i byggetid Transport og parkering Økende i byggetid Infrastruktur-etablering Korte avstander Mange angrepspunkter Noen begrensninger Spesielt vedr ombygging av høyblokka til ombygging av høyblokka Hele byggeprosessen knyttet Tabellen viser type utfordringer og angir grovt om disse kan påvirke byggetid Bygging i området rundt og inn til Drammen sykehus vurderes hverken som spesielt vanskelig eller spesielt risikofylt. Dette skyldes først og fremst at begge de to løsningsforslagene som er vist i Mulighetsanalysen har hoveddelen av rigg og bygging i en akseptabel avstand fra sykehuset. Nylige erfaringer fra bygging av nytt Regjeringsbygg 6 midt i Oslo sentrum, og nytt akuttbygg på Ullevål sykehus viser at de fleste utfordringer ved bygging i tettbygd strøk, og inntil sykehus i drift løses godt med god planlegging og god kommunikasjon, men at man må påregne noe forlenget byggetid i den grad nærhet til tilstøtende virksomhet hindrer effektiv produksjon og begrenser antall angrepspunkter til huset som skal bygges. Bygging midt i Drammen by er heller ikke vurdert som spesielt utfordrende på en slik måte at det i særlig grad påvirker byggetiden. Kapasiteten på veisystemet i området er Hospitalitet as Side 7 av 14

11 god og byggeplassen vil være tilgjengelig fra flere retninger. Det vil la seg gjøre til en viss grad å separere anleggstrafikk fra vanlig trafikk til og fra sykehuset. Riggareal vil alltid være begrenset ved bygging i tettbygd strøk. Slik er det også ved alternativene som er vist i mulighetsanalysen, særlig i de senere fasene hvor psykiatribygget er tatt i bruk. Men tilgjengelig areal for rigging er likevel vesentlig bedre enn man er vant med i, eksempelvis ved bygging i Oslo. Samlet sett er det vår vurdering at fysisk byggetid må økes anslagsvis ca ett år i forhold til bygging på jomfruelig mark, til anslagsvis 5,5 år. Til sammenligning bygges Nytt østfoldsykehus (PNØ) etter en fremdriftsplan som viser at byggetiden på ca kvm sykehus er ca 3,5 år pluss ca 1 år til medisinsk utstyr og idriftsetting, til sammen 4,5 år Nye Ahus har ca kvm nybygg og ca kvm rehab, tilsammen ca kvm som ble bygget på ca 4 4,5 år. 4.4 Vurdering av provisoriene som må gjennomføres De to alternativene som beskrives i mulighetsanalysen er vesentlig forskjellige hva gjelder behov for provisorier. Med provisorier menes her midlertidige tiltak for omlegging, flytting eller reetablering av bygning, vei eller anlegg. Behov for riving av eksisterende bygg og anlegg og eventuell behov for etablering av erstatningsarealer behandles ikke her da dette ikke påvirker kostnader eller tidsbruk under selve byggeprosessen Nybyggsalternativet (1B-4) Alternativet med bare nybygg har prinsipielt bare midlertidig flytting av helikopterplassen som provisorium under byggeperioden. Midlertidig plassering av denne må påregnes når nybygg for somatikk skal etableres. Det er ikke identifisert hvor dette kan gjøres men en mulighet er å etablere midlertidig helikopterplass på del av den tomten som forsyningsbygningen står på i dag, etter at denne rives. Kostnader til provisorier er medtatt i kalkylen for alternativ 1B-4 og vurderes som tilstrekkelig Alternativ med bruk av høyblokka (2E-2) Alternativet med bruk av høyblokka trenger derimot provisorier i større omfang. Det antas at 2 typer provisorier vil bli nødvendig: Provisoriske bygningsmessige tiltak for at klinisk drift skal kunne tilpasse seg mens høyblokka ombygges. o Ombygging i fraflyttede arealer i eksisterende bygg for etablering av 2 midlertidige sengeposter. (2000 kvm x ,-/m2 = 30 mill. +/- 25 %) o Etablere midlertidig adkomst i 2. etasje til den nye behandlingsbygningen (RS: 3 mill +/- 2 mill) o Flytte støttesystemer/ikt /annet (Medtatt i ovenstående) Provisoriske bygningsmessige tiltak for at byggeprosessen må tilpasse seg til virksomheten o Etablere midlertidig helkopterplass (RS: 5 mill +/- 2 mill) o midlertidig parkering (RS: 3 mill +/- 2 mill) o Flytting av riggplass gjennom faser (RS: 3 mill +/- 2 mill) Følgende er ikke medtatt under vurdering av provisorier fordi kostnadene til dette er medtatt i kalkylen for alternativet: Trinnvis ombygging av høyblokka er medtatt I kostnadskalkylen for disse arealer. Hospitalitet as Side 8 av 14

12 Kostnadene til midlertidige lokaler som følge av byggesaken er tatt med i kostnadskalkylen i Mulighetsanalysen. Drift av rigg i forlenget byggetid. Dette er medtatt i kostnadskalkylen for ombygging av høyblokka Veiomlegging Oppdeling av byggevirksomheten / trinnvis bygging av nybygg I kalkylene i mulighetsanalysen er det satt av 40 mill til provisorier. Vår gjennomgang, oppsummert ovenfor, tyder på at dette beløpet er lavt for alternativet hvor høyblokka skal beholdes. Imidlertid er usikkerheten stor både ved estimater på det som faktisk er identifisert, avgrensning av kostnader mot konkrete poster i kalkylen, og om omfanget av nødvendige tiltak faktisk er større enn det som er identifisert. Vi ville derfor anbefale en dobling til 80 mill for posten provisorier for alternativ med ombygging av høyblokka. Hospitalitet as Side 9 av 14

13 4.5 Vurdering av merkostnadene for byggeriet for å ta hensyn til et sykehus i drift. Produktivitetsforstyrrelser. Bygging av nytt sykehus inn til eksisterende Drammen sykehus medfører utfordringer på en rekke områder som vil påvirke byggetid og effektivitet i forhold til om det nye sykehuset bygges på jomfruelig mark. Under punkt 4.3 om byggetid foran er nedenstående tabell benyttet. For vurdering av merkostnader for byggeriet som konsekvens av å bygge inntil sykehus i drift er de samme punktene relevante da de beskriver hvilke utfordringer som oppstår i møtet mellom byggeplass og klinisk drift. I denne omgang benyttes tabellen for å identifisere i hvilket omfang disse utfordringene medfører endrede kostnader i byggeprosessen. Type utfordring Tidlig byggefase Sen byggefase Hele byggetid Kommentar Støy Grunn, fundament og tett hus Rystelser Grunn Støv Grunn, utomhus Riggbegrensninger Økende i byggetid Trafikk Økende i byggetid Transport og parkering Økende i byggetid Infrastruktur-etablering Korte avstander Mange angrepspunkter Noen begrensninger Spesielt vedr ombygging av høyblokka Hele byggeprosessen knyttet til ombygging av høyblokka Som anført under punkt om byggetid foran i notatet er bygging i området rundt og inn til Drammen sykehus ikke vurdert å være hverken spesielt vanskelig eller spesielt risikofylt. Imidlertid vil byggeprosessen måtte tas hensyn til sykehus i drift. Konsekvensene av dette drøftes i etterfølgende punkter Nybyggalternativet (1B-4) Støy. I alternativet med bare nybygg er den nye bygningsmassen plassert så langt unna eksisterende sykehus at det ikke må tas særlige hensyn ved bygging utover de normale begrensninger til støy og arbeidstid som følger av kommunale bestemmelser. Drammen kommune oppgir på sine nettsider at de følger Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen). For anleggsperioder på over 2 år er disse retningslinjene strenge. Dette betyr at byggeprosessen må utføres med strenge krav til avgivelse av støy og med streng praktisering av arbeidstidsbestemmelser i betydning hvor mange timer i døgnet det kan produseres med støyende arbeid. Det er særlig fasen fram til tett hus som produserer støy på en slik måte at det må tas hensyn til støyforskriften. Berørte arbeider er ca kvm og verdien av produksjonen fram til tett bygg anslås til ca 500 mill.kr. Vi antar at merkostnadene ved å ta hensyn til sykehus i drift utgjør 5 10 % av dette, det vil si ca mill. Hospitalitet as Side 10 av 14

14 Rystelser genereres i et slikt omfang at det kan påvirke virksomheten på sykehuset normalt bare ved pelling og spunting. Erfaringstall fra eksempelvis bygging av de senere sentra på St. Olavs hospital og for bygging av nytt akuttbygg på Ullevål sykehus har allerede merkostnadene ved dette i seg, og det er grunn til å tro at usikkerheten i tallene er større enn at disse kan identifiseres særskilt. Andre forhold. De øvrige punktene som er listet opp er forhold som i større eller mindre grad er fanget opp i erfaringstall fra andre sykehus. Eksempelvis er byggeprosessen på St. Olavs hospital gjennomført med større nærhet til sykehus i drift enn det store deler av nybyggsalternativet i Mulighetsanalysen vil ha Alternativ med bruk av høyblokka (2E-2) I alternativet med høyblokka vil byggeplassen for deler av somatikkbygget ligge helt inntil høyblokka. Dette betyr at man ved bygging av somatisk behandlingsbygning må forholde seg til, og ta hensyn til at man bygger inntil et sykehus i drift. Kalkylene i mulighetsanalysen benytter samme kvm-pris for nybygg i begge alternativ og synes derfor ikke å ha tatt hensyn til dette. Det er i perioden med grave- og anleggsarbeider og fram til tett hus at byggeplassen først og fremst har støyende arbeider hvor det må tas hensyn til sykehus i drift. Det er vår vurdering at de skjerpede kravene som følger av støyforskriften også ivaretar hvilke hensyn som må tas til sykehus i drift hva gjelder støy. Resonnementet blir følgelig det samme som for nybyggsalternativet hva gjelder merkostnader: Berørte arbeider er ca kvm og verdien av produksjonen fram til tett bygg anslås til ca 500 mill.kr. Vi antar at merkostnadene ved å ta hensyn til sykehus i drift utgjør 5 10 % av dette, det vil si ca mill. Hospitalitet as Side 11 av 14

15 4.6 Vurdering av støy- og støvplagene samt provisorier og begrensninger i driften av sykehuset mens byggearbeidene pågår. Bygging av nytt sykehus i Drammen vil i noen grad påvirke driftskostnader og produksjon i sykehusets virksomhet. Konsekvensene for virksomheten er imidlertid ikke vurdert som vesentlige for nybyggsalternativet hvor det i realiteten bygges et nytt sykehus et stykke unna dagens virksomhet. Eksempelvis vil psykiatribygget bli plassert vest for Konggata, altså fra meter unna fasaden på høyblokka. Somatikkbygget vil være bare meter unna gavlen på høyblokka, men vil ikke berøre denne. For alternativet hvor høyblokka skal bevares vil det nye somatikkbygget bli bygget inn til høyblokka og berøre denne. Berøringspunktet skjer likevel på et sted hvor bare begrensede deler av virksomheten vil bli berørt. Det er når høyblokka skal bygges om at deler av virksomheten vil bli vesentlig berørt. Vi har ikke erfaringsdata fra lignende situasjoner men legger til grunn at det etableres som en forutsetning at byggearbeidene i størst mulig grad unngår å skape merkostnader for virksomheten. Imidlertid vil det være grenser for hvor stor effekt slike kompenserende tiltak vil ha og virksomheten vil derfor i noen grad måtte bære belastningene gjennom redusert effektivitet/produksjon, og direkte økte kostnader, først og fremst knyttet til økt bemanning for å kompensere for utfordringer knyttet til byggesaken. Nedenstående vurderinger må leses i lys av ovenstående generelle betraktninger. Ombyggingsperioden er vurdert til å vare i ca 2 år og vil berøre virksomheten i 13 etasjer. 2. og 3. etasje benyttes til laboratorier og øvrige støttefunksjoner og sengepostene i etasje 4 13 utgjøres av 11 administrative enheter. Etter ombygging reduseres tallet til 9 administrative enheter. Antall årsverk per post er oppgitt å være 13, det vil si at antall årsverk på sengepostene utgjør ca 117 årsverk. Vi antar at ombyggingsprosessen vil gi behov for 1 2 årsverk ekstra per sengepost per år, dvs ca årsverk à kr = mill. I tillegg til økt bemanning på sengepostene antas at følgende deler av virksomheten må ha økt bemanning i ombyggingsperioden: Portør IKT Sikkerhet/vakt Renhold Det antas en økning på i snitt 2-5 årsverk per år for hver, det vil si årsverk ekstra à kr ,-, til sammen 8 20 mill. Til sammen utgjør ovennevnte vurderinger fra ca mill. Usikkerheten ved vurderingene er store. Likeledes viser erfaringer ved ombyggingsprosjekter at belastning på ansatte kan være høy, og det må derfor påregnes økt sykefravær i berørte avdelinger. Vi har ikke tall på hva dette kan medføre av kostnader og har følgelig ikke vurdert dette. Hospitalitet as Side 12 av 14

16 4.7 Vurdering av trafikkproblemene i området i byggetiden. Mulighetsanalysen angir 2 mulige utbyggingsalternativ for et fremtidig sykehus i Drammen. Alternativene er benevnt 2E-2 og 1B-4. Alternativene er vist prinsipielt i figurer, nedenfor Beskrivelse av trafikksituasjonen I begge alternativer avskjæres Dronninggata og Konggata og derved trafikk fra vestre del av Bragernesåsen via Bergstien og Hans Hansens vei. Det er derfor foreslått ny hovedforbindelse fra Hans Hansens vei til Rosenkrantzgata i vestre avgrensningen av utbyggingsområdet for nytt sykehus. Denne knyttes direkte til Vinjes gate og ned i rundkjøringen ved Øvre Sund bru. Området ved Dronninggata forblir hovedadkomst fra Hauges gate til sykehuset. Denne nye vesttangentforbindelsen er lik i begge utbyggingsalternativer som vist i figurene nedenfor. Alt. 2E-2 i Mulighetsanalysen Alt. 1B-4 i Mulighetsanalysen Vurdering av løsningene Løsningen er etter vår vurdering den naturlige og riktige trafikale løsningen og vil gi et ryddig veg- og adkomstsystem for det nye sykehuset. Den nye vesttangenten må være etablert i fase 6 som vist i mulighetsstudiens foreslåtte trinnvise utbyggingsplan. Etter komplett gjennomføring av veiløsningen vil en få en trafikkavlastning av Hauges gate forbi adkomstsonen til sykehuset både i resterende byggeperiode og etter fullføring. En eventuell forsering av veiutbyggingen til tidligere fase, vil kunne forenkle trafikksituasjonen i byggeperioden, da gjennomkjørende trafikk i Dronninggata fjernes på et tidligere tidspunkt. Dette kan evt vurderes, men er ikke nødvendig. Eventuelle gjennomføringsproblemer som eksempelvis avvikling i nytt kryss med Rosenkrantzgata og horisontal- og vertikalgeometri for den nye vestforbindelsen er ikke vurdert på nåværende tidspunkt Hospitalitet as Side 13 av 14

17 5 Oppsummering Mulighetsanalysen beskriver to alternative måter å realisere nytt sykehus i Drammen. De vurderinger vi har gjort bekrefter i store trekk at de beskrevne alternativ er gjennomførbare men at de vurderinger som er gjort av gjennomføringstid og kostnader er noe lavt anslått. Gjennomføringstid Det er vår vurdering at forventet byggetid vil øke med ca ett år i forhold til bygging på jomfruelig mark. I tillegg er det en risiko for at ekspropriasjonsprosessen medfører at tiltrede til byggegrunn kan bli forsinket inntil to år i forhold til en forventet plan. Det vil si at forventet gjennomføringstid vil kunne øke med 1-3 år ifht den gjennomføringstid som er anslått i Mulighetsanalysen. Påvirkning på kostnader Kostnader til provisorier bør etter vår dobles til ca 80 mill. Merkostnader for å ta hensyn til sykehus i drift er anslått til ca mill, likt begge alternativ Økte kostnader til drift av sykehuset i byggeperioden er anslått til ca mill. I tillegg må det påregnes økt sykefravær men dette er usikkert og vi har ikke grunnlag for å tallfeste dette. Trafikkavvikling I byggeperioden Veisystemet til og rundt sykehuset er vurdert som godt og det forventes ikke vesentlige problemer knyttet til eventuell trafikkavvikling i en byggeperiode utover normal økning og normale utfordringer knyttet til bygging i tettbygd strøk. 6 Vedlegg 6.1 Ekspropriasjonstid Notat fra Multiconsult 6.2 Trafikkavvikling i byggeperioden Notat fra Multiconsult Hospitalitet as Side 14 av 14