Danning og læring i lys av implementering av ny formålsparagraf i barnehagen

Transkript

1 Danning og læring i lys av implementering av ny formålsparagraf i barnehagen Innlandets utdanningskonferanse Hamar 12. mars Kari Kvistad. Høgskolelektor DMMH

2 Ord for dagen - til ettertanke Å spørre og å legge noe åpent og plassere det i det åpne Å være undrende ikke på søk etter den ene sannhet Å være grepet før vi begriper fenomenet Å være oppmerksom Å være vár og ydmyk fordrer en stillhet og langsommelighet en tilbakeholdenhet og lyttende holdning Finn Thorbjørn Hansen 2008

3 Føringer i barnehagesektoren Kunnskapsdepartementet: (2006) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet (2007) Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Høgskolen i Vestfold (2009) Alle teller mer. Evaluering av implementering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Bostadutvalget og Kunnskapsdepartementet revisjon av formålsparagrafen til Lov om barnehager - endring fra Kunnskapsdepartementet St. meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) NOU (2012:1) Til barnas beste ny lovgivning for barnehagene Fremtidens barnehage blogg hos KD

4 Barnehagens nye formålsparagraf Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering.

5 Barnehagen som læringsmiljø og danningsarena Pilotprosjekt initiert av Kunnskapsdepartementet, iverksatt gjennom fylkesmannen i seks fylker, og gjennomført i samarbeid mellom barnehager og høgskoler året Målet er å få kunnskap om hvordan læring og danning skjer i barnehagens hverdagsliv. Pilotprosjektet skulle bidra til klargjøring av hvordan danningsbegrepet kan forstås inn i barnehagens praksis Pilotprosjektet skulle ha form av utviklingsarbeid Hver barnehage skulle skrive en fagartikkel til Udir. Ses som implementering og vurdering (vår fortolkning av mandatet)

6 Presentasjon av pilotprosjektet Barnehagens læringsmiljø og danningsarena i Sør-Trøndelag Mandatet fra KD Fylkesmannens rolle kriterier for valg av pilotbarnehager Valg av barnehager 4 kommuner 11 barnehager Samarbeid med Dronning Mauds Minne høgskolen organisering som aksjonsforskning og samskapte prosesser ORGANISERING: Skrivekurs og fagdager og erfaringsdeling til slutt Veiledning av prosjektledere Veiledning av prosjektgruppene i barnehagen Veiledning av skriveprosess Presentasjon av 11 artikler og vår vitenskapelige artikkel vid Videre presentasjoner av prosjektet på fagdager for førskolelærere og assistenter/fagarbeidere

7 Samskapte læringsprosesser (Klev og Levin 2009)

8 Samskapte læringsprosesser (Klev og Levin 2009) Samarbeid mellom høgskole og barnehage (aksjonsforskning) En kontinuerlig læringsprosess hvor vi sammen har skapt mening og kunnskap(ing) Deltakelse forpliktelse eierforhold Dokumentasjon og struktur Et kompetanseløft med fokus på bevisstgjøring av relasjonskompetanse og barnehagens innhold

9 Implementering ifølge Goodlad (Gundem 1990): Ideenes læreplan Den formelle læreplan Den oppfattede læreplan Den operasjonaliserte læreplan Den erfarte læreplan

10 Implementering Å lese og fortolke læreplaner er et profesjonelt ansvar (Bjørnsrud 2005). Målet var å beskrive bli bevisst god praksis. Kritisk refleksjon våget å fokusere på praksis som ikke var god resultat: overskridende praksis, endring, løsning, befestning Det rutiniserte og taus kunnskap ble gjenstand for artikulasjon Læreplanteori er se både det planlagte og intenderte samtidig som en våger å stå i uforutsigbare prosesser (Bjørnsrud 2005)

11 Et forpliktende, systematisk og målrettet utviklingsarbeid Innramming avgrensning valg av fokusområde Problemstilling Planlegging skape arenaer velge inn og velge bort Prosjektansvarlig gode møtestrukturer rom for veiledning Forankring ansvarliggjøring myndiggjøring Valg av grunnlag for refleksjon og endring - praksisfortellinger Dokumentasjon skriftliggjøring

12 Vår problemstilling i vår vitenskapelige artikkel sendt Udir. (Kvistad, Nissen og Schei 2013): Hvordan forstå barnehagen som læringsmiljø og danningsarena gjennom et utviklingsarbeid? 3 deler - som grunnlag for analyse av resultat: 1. Overordnede aspekter med utviklingsarbeidet 2. Danning og læring i et relasjonelt perspektiv 3. Danning og læring i møte med kultur, innhold og omgivelser

13 Danning eller dannelse? En livslang prosess knyttet til det daglige og hverdagslige En forløsningskunst Forutsetter aktør og subjekt i eget liv ansvar og medvirkning - troen på et ansvarlig og aktivt menneske som evner å reflektere over egne handlinger En vekselvirkning - noe en er og blir (mulighet til å bli) Gjensidige prosesser = vekselvirkning Noe forbilledlig noe forløsende knyttet til innhold Innebærer kritisk og erkjennende refleksjonsprosesser

14 Danning som prosess, innhold og mål Dannelsesprosessen vil si den virksomheten som aktøren danner seg gjennom. Dannelsesinnholdet er det stoffet som antas å ha en dannende virkning. Dannelsesmålet oppfattes som en utopi, som et pedagogisk ideal, som ikke er innfridd, men som angir kursen, som virker innpå valget av dannelsesinnhold og som regulerer dannelsesprosessen. Broström og Hansen 2004, s. 26

15 Forståelse av danning Selvdanning - Allmenndanning Danningsbegrepet må forstås som en vekselvirkning og interaksjon mellom individ og samfunn, mellom subjektet og det tredje (Løvlie 2011). Danning omfatter både selvbestemmelse, medbestemmelse og solidaritet (Klafki i Broström, 2011) Danning er å være myndig og modig, ha evne til kritikk og delta i demokratiets, øve innflytelse, kunne argumentere og kunne lytte (Brostöm, 2011, s.42).

16 Inte bara är ett sätt att veta, utan också ett sätt att vara (Gustavsson) Væremåte og tenkemåte Ansattes væremåte og tenkemåte skaper forutsetning for barns væremåte og tenkemåte Dette berører barnehagens innhold og relasjoner

17 Danning «Dannelse begynner hjemme hos oss selv og beskriver en reise ut i verden, ut i det ukjente og fremmede og tilbake hjem igjen» Danning handler om å være (aktivt til stede) i motsetning til passivt å tilpasse seg Hellesnes 1992 Gustavsson (2001, s. 32) Danning er en livslang prosess: - utvikle evnen til å forholde seg nysgjerrig til omverden og - se seg selv som verdifullt medlem av et større fellesskap

18 Danning i spennet mellom individ - fellesskap Danning er å tre inn i fellesskapet og å bli en del av det, men og å tre ut av det og å bli forskjellig. Det er både en selvdannende, personlig prosess, men og en vekselvirkning med en større helhet; barnehagen som organisasjon, kulturen i samfunnet og samfunnsmessige rammer på et overordnet nivå (Kvistad, 2008).

19 Læringens prosesser, dimensjoner og sammenheng (Illeris 2013) Læringstrekantens dimensjoner: Den innholdsmessige Innsikt, forståelse og evner Mening og mestring Den drivkraftsmessige Motivasjon, følelser og vilje Mobilisering av mental energi på bakgrunn av nysgjerrighet Den sosiale og samfunnsmessige Handling, kommunikasjon, samarbeid

20 En treledda relasjon Et likeverdig møte mellom to subjekt er avhengig av at man møtes i noe felles tredje. Et møte hvor saksforholdet står i sentrum for kommunikasjonen (Østrem 2012). Gjensidige relasjoner etableres gjennom et felles engasjement for noe utenfor relasjonen mellom oss (Torjussen 2012). Den treledda relasjonen mellom et du og et jeg og et saksforhold vi deler, blir en viktig forståelsesramme for barns læring.

21 Barnehagen - en arena for danning og et miljø for læring Barnehagen som en offentlig møteplass med rom for mangfoldige menneskemøter. En arena, hvor mennesker samles for å gjøre noe meningsfullt. Arenabegrepet leder oppmerksomheten mot et sted hvor viktige tema synliggjøres og debatteres (Ødegaard og Krüger 2012) Et læringsmiljø betegner de omgivelser som påvirker og gir vilkår for menneskers liv.

22 Danning og læring i relasjonelt perspektiv Pilotprosjektet viser gjennom materialet følgende kjennetegn på samspill barn /voksen: Gjensidighet mellom voksen og barn er avhengig av voksnes bevisste tenke- og væremåter Å se barn som subjekt stiller krav til voksnes relasjonskompetanse og grunnholdninger Barns medvirkning krever voksne som er: Tilstedeværende og engasjerte Sensitive og nære Evne til å vise omsorg Åpenhet for barns behov for tilknytning og trygghet Lyttende voksne som undrer seg sammen med barn som får tre tydelig fram

23 Kompetanseløft Hverdagsfortellingen dokumentasjon av praksis Refleksjonen starter i fortellingen Gruppetenkningssyndromet kan bekrefte ikke utfordre hverandre Fortellingen har et potensial for refleksjon og læring Lytteren må anerkjenne fortellerens perspektiv, men ærlig tydeliggjøre eget perspektiv. Dette kan bidra til kontrast og konfrontasjon som igjen kan skape forandring og forbedring. Dette gir liv til refleksjon Bruner 1997

24 Suksess kriterier: Utviklingsarbeid både for kunnskap om ledelse av faglige prosesser og et aktørperspektiv (forankring) Fortolkning av begrep knyttet til egen praksis viktig for å forstå implementering (teori praksis) Skriving av faglig artikkel artikulasjon av yrkeskunnskap kritisk refleksjon endringskompetanse Samskapte prosesser mellom høgskole og pilotbarnehager på deres premisser myndiggjøring Grunnlag for refleksjon over egen praksis betydning av ulike metoder som praksisfortellinger, dokumentasjoner, egenvurderinger, observasjoner, skriftliggjøring etc.

25 Ord til ettertanke Hver ansatt bærer på sin personlige kompetanse som del av en større faglig helhet. Hver ansatt er unik i sin måte å utøve sin kompetanse i handling. Å bli møtt av lederen som den du Er, i et større kompetansebyggende tiltak, må være utgangspunkt for all endring og utvikling Schei og Kvistad 2012

26 Bjørnsrud, H. (2005) Rom for akjsonslæring. Oslo: Gyldendal Broström S. (2000). Sosial kompetanse og samvær. Vi er venner, ikke sant? Kommuneforlaget AS. Broström, S. og Hansen, M. (2004). Didaktikk og dannelse. N.W. DAMM & SØN AS Broström, S. og Vejleskov, H. (2009). Didaktikk i børnehavne. Planer, principper og praksis. Dafolo A/S. Broström, S. (2011). Børnehavens formål et kritisk blik. I Glaser m.fler (red.) Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Universitetsforlaget Bruner, J. (1997). Utdanningskultur og læring. Gyldendal. Buber, M. (1992). Jeg og Du. Cappelen. (Ich und Du. 1923) Gustavsson, B. (2001). Dannelse som reise og eventyr. I Kvernbekk, T. (red.). Pedagogikk og Lærerprofesjonalitet. Gyldendal forlag.

27 Forts. litteratur Hansen, F.T. (2008). At stå i det åbne. Dannelse gennem filosofisk undren og nærvær. Hans Reitzels forlag. Hellesnes, J. (1992). Ein utdana mann og eit dana menneske. Framlegg til eit utvida daningsomgrep. I Dale (red.) Pedagogisk filosofi. Gyldendal. Illeris, K. (2013). Transformativ læring & identitet. Samfundslitteratur. Klev, R. og Levin, M. (2009). Forandring som praksis. Endringsledelse gjennom læring og utvikling. Fagbokforlaget. Løvlie, L. (2011). Det er i barnehagen vi finner dannelsesperspektivet i våre dager. Første sted 2011/1. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. (2006). (Revidert utgave, 2011) Kunnskapsdepartementet. Schei, S.H. og Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Universitetsforlaget. Østrem, S. (2012). Barnet som subjekt. Etikk, demokrati og pedagogisk ansvar. Cappelen. Østrem, S. m.fl (2009). Alle teller mer. Høgskolen i Vestfold.