Implementering ta i bruk og iverksette Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2017

Transkript

1 Implementering ta i bruk og iverksette Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Trondheim 22. august 2017 ved Kari Kvistad førstelektor ved DMMH

2 Steen Rønning betrakter arbeid med rp: 1. For det første må de ansatte forstå hva rp egentlig går ut på, hvilke mål og hvilket innhold det er snakk om 2. For det andre må de også på en eller annen måte sette planen ut i livet. De må tilpasse den sentrale rp til lokale forhold i egen barnehage 3. Et tredje forhold er personalets evne og vilje til å løse de utfordringene de står overfor. Hva slags kompetanse kreves av den enkelte?

3 Plan for mitt innlegg Sentrale føringer som har betydning for å ta i bruk RP Faser i en læreplan/rammeplan i arbeidet med å ta den i bruk Langsiktige, prosessuelle pedagogiske utviklingsarbeid med vekt på pedagogisk ledelse som forutsetning for å ta den i bruk Erfaringer som ekstern veileder i tidligere arbeid

4 Et overordnet perspektiv på all ledelse: Å oppfylle barnehagens samfunnsmandat med ny formålsparagraf og implementering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver krever tydelig og bevisst faglig ledelse som ser langsiktig og prosessuelt på dette arbeidet Schei og Kvistad (2012) 4

5 Ansvar og roller- s. 15 «Barnehagelærere er den profesjonen som utdannes spesielt for å kunne ivareta barnehagens oppgaver. Barnehagen er en lærende organisasjon der hele personalet skal reflektere rundt faglige og etiske problemstillinger, oppdatere seg og være tydelige rollemodeller. De skal ivareta relasjoner mellom barna i grupper, mellom barn og personalet og mellom personalet og foreldre» (s. 15)

6 Framtidens barnehage som lærende organisasjon Et kjennetegn ved den lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen (s. 11)

7 Føringer i barnehagesektoren Barne- og familiedepartementet. St. meld. nr. 27 ( ) Barnehager til beste for barn og foreldre. Barne- og familiedepartementet (2005). Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små. Rapport fra en arbeidsgruppe om kvalitet i barnehagesektoren Kunnskapsdepartementet: (2006) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet (2007) Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Høgskolen i Vestfold (2009) Alle teller mer. Evaluering av implementering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

8 Bostadutvalget og Kunnskapsdepartementet revisjon av formålsparagrafen til Lov om barnehager - endring fra Kunnskapsdepartementet St. meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) NOU (2012:1) Til barnas beste ny lovgivning for barnehagene Meld.St.24 ( ) Framtidens barnehage Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering ( ) Meld.St.19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

9 Kompetansestrategien ( ) Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna. Styrerne og de pedagogiske lederne er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme disse verdiene.

10 Kompetanse for framtidens barnehage ( ): Strategien omfatter følgende fire tematiske satsningsområder: Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Pedagogisk ledelse

11 Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være en lærende organisasjon med kunnskapsbasert ledelse (Framtidens barnehage) Godt lederskap bidrar til at de ansatte tar i bruk og utvider sin kompetanse. Mål i rammeplanen realiseres, og kvaliteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagen kan sikres 11

12 Vi er samlet rundt bordet med matpakkene våre. Noen av de store barna snakker spent om den turen de skal på. Noen av de små finner glede i å trille en drue mellom seg. En og annen velger denne gangen en tilbaketrukket holdning, men følger mer eller mindre interessert med på det som utspiller seg foran dem. En helt vanlig frokost i barnehagen. Eller er der mer? Kan måltidet være mulighetenes arena? Med den andres ansikt, fullt av tanker du kan smake på, ideer du kan la deg påvirke av og ikke minst et rom for din egen stemme. Et rom for møter mellom mennesker. Vi tror det. I vår barnehage kaller vi det matglede. I det ligger det en anerkjennelse av at måltidet er mer enn ernæring, det er en mellommenneskelig møteplass. Og vi er interessert i betydningen den voksne har for hvilke muligheter som oppstår og blir grepet. Leangen Kultur barnehage er navnet vårt. Problemstilling: Hvordan kan vi best fremme meningsfulle samhandlinger mellom voksne og barn i måltidet i barnehagen?

13 agogikk/barnehagen%20som%20l%c3%a 6ringsdanningsarena/Artikkelsamling_Sortrond _Ostf_web.pdf?epslanguage=no nnet/

14 Barnehagens verdigrunnlag (s. 7) «Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen» «Barns liv påvirkes av omgivelsene, men barn påvirker også sine egne liv. Barnehagen skal gi rom for barnas ulike forutsetninger, perspektiver og erfaringer og bidra til at barna, i felleskap med andre utvikler et positivt forhold til seg selv og tro på egne evner».

15 Rp? Fra praksis/utviklingsarbeid til plan? Under pkt om mangfold og gjensidig respekt: Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal få oppleve at det er mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap (s. 9) Under pkt om livmestring og helse: Måltider og matlaging skal gi barna grunnlag for å utvikle matglede og sunne helsevaner (s. 11)

16 Fra pkt om bærekraftig utvikling: barna skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Bærekraftig utvikling omfatter natur, økonomi og sosiale forhold og er en forutsetning for å ta vare på livet på jorden slik vi kjenner det.barnehagen skal legge grunnlag for barnas evne til å tenke kritisk, handle etisk og vise solidaritet (s. 10)

17 Barnehagens fagområder Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn

18 Kvalitet kompetanse vurdering Sammenhenger: Sammenhengen mellom kvalitet og Kompetanseutvikling og Langsiktig pedagogisk utviklingsarbeid Den lærende barnehage Implementering av rp. Refleksjon og (egen)vurdering av eksisterende praksis Artikulering av taus kunnskap

19 Nypvang barnehage - kvalitetskjennetegn Jeg som voksen skal ha fokus på samtaler, ikke nødvendigvis en lærende agenda: Det vil si: observant på barnas innspill Jeg som voksen skal ha blikk-kontakt med barnet og gi det en opplevelse av at jeg ser deg tilstedeværelse Jeg som voksen skal gi barnet tid til å fortelle ferdig Jeg som voksen skal justere meg etter barnet og følge dets initiativ være der barnet er Jeg som voksen har et åpent blikk og sitter slik at ting ligger til rette for at jeg kan se alle barna rundt bordet mitt Fra artikkelsamlingen: Systematisk, pedagogisk utviklingsarbeid i Trondheimsbarnehagene

20 «Pedagogisk ledelse kan defineres som den ledelsen som kreves for å initiere og lede refleksjons- og læringsprosesser i organisasjoner. Denne type ledelse spiller en vesentlig rolle for utvikling og endring av læringssystemer og læringskulturer» Wadel 1997, s. 39

21 Ledelse Lederens rolle i en lærende organisasjon ut fra ulike dimensjoner på ledelse: å skape rammer å fremme dialog som utfordrer og utvikler handlingsteorier å påvirke rådende verdier og normer gjennom egen adferd Å redusere andres opplevde usikkerhet Klev og Levin

22 Utviklingsarbeid kjennetegnes ved en strategi for å forandre og fornye (Stundal 2006) Langsiktig, prosessuelt, målrettet, planlagt og systematisk samtidig som uforutsigbart Tilrettelegging for læring stå i det uforutsigbare Organisasjonsutvikling og dypdykk i kultur En tydelig begynnelse og avslutning videreføring en læringsform Schei og Kvistad 2012, s. 53

23 Spiralen som symbol på en dynamisk utviklingsprosess: Etableringsfasen Planleggingsfasen Utviklingsfasen Implementeringsfasen Videreføringsfasen (Kvistad og Søbstad 2005, s.129)

24 Problemstillinger (Trondheim) Flatåsen: Hvordan kan voksne hjelpe barn i leken? Gartneriet: Hva kjennetegner en sensitiv voksen ved Gartneriet barnehage? Presthusgård/Vikåsen: Hvordan skaper vi gode medopplevelser og nære relasjoner mellom barn og voksne i utetiden? Nypvang: Hvordan kan den voksne legge til rette for den gode samtalen med enkeltbarnet i måltid/lek? Vestkanten: Hvordan ivaretar den voksne barns kroppslige og verbale uttrykk i overgangssituasjoner? Vårres: Hvordan kan vi skape inkluderende voksne i uteleken?

25 Rammeplanen funksjon (Steen Rønning 2013) Et redskap for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering Samfunnsmandat og verdisyn med utgangspunkt i lover, menneskerettigheter, tradisjon, kulturarv, samfunnsendring, forskning og diskurser Det er en forpliktende ramme som henvender seg til ulike aktører

26 Læreplanteori og fortolkning Ut fra læreplanteori er det å lese og fortolke nye planer et profesjonelt ansvar. Det er et ansvar i fortolkningsprosessen å være i stand til å se det pedagogiske handlingsrommet som planene gir, ifølge Bjørnsrud (2005, s. 17). Hvilken kompetanse og tradisjon har ledere og pedagogisk medarbeidere i skole og barnehage på disse oppgavene?

27 Implementering ifølge Goodlad (Gundem 1990) Ideenes læreplan Den formelle læreplan Den oppfattede læreplan Den operasjonaliserte læreplan Den erfarte læreplan

28 Ideenes læreplan Hvem sine ideer? Politisk? Tradisjonell videreføring? Samfunnsendringer? Forskning? Motstridende idegrunnlag? Hvilke kompromiss?

29 Den formelle læreplan Det endelige produkt etter høring, debatt, etc Et samfunnsmandat i tråd med lov og formålsparagraf Hvorfor revisjon? Helhetlig og samlende? Eller motsigende? Preget av flere stemmer og kompromisser? Prinsipiell? Overordnet grunnlag for mange fortolkninger?

30 Den oppfattede læreplan Fortolkning både i media, akademia, praksisfelt, myndigheter, KD, direktorat og FM, interesseorganisasjoner, etc. Hvilke erfaringer har vi med denne prosessen tre ganger tidligere? Legger grunnlag for å ta den i bruk individuell og felleskapsfortolkninger Kritisk perspektiv på plan og praksis Fra plan til praksis fra praksis til plan Hvordan fortolkes rp i barnehagen parallelt med å ta den i bruk/videreføring? Knyttes som kjennetegn på kvalitet? Refleksjon og egenvurdering? Barns stemmer? Innhold-vurdering? Fortolke verdisyn samfunnsmandat begrep ledelse - årsplan

31 Den operasjonaliserte iverksatte læreplan Nye områder å fordype seg i? Hvordan lage langsiktige planer om relasjoner og innhold knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid? Nye begrep å forstå, fortolke, lære, kunnsskaping? Skape refleksjoner Fra bør til skal forpliktelser ad kompetanse. Etableringsfasen i et utviklingsarbeid nye tiltak nye væremåter Snu steiner se tilbake velge nye fokusområder og nye utfordringer Refleksjoner over handlinger

32 Den erfarte læreplan Barns erfaringer stemmer perspektiv? Foreldres medvirkning og erfaringer? Eier og barnehagefaglig myndighet i ledelse og forpliktelse Hvordan gå dypere i plan og praksis? Hvordan lære å lære og bygge den lærende organisasjonen? Forutsetninger for kompetanseløft blant ledere? Fra refleksjon til aksjon Ansattes motivasjon for å jobbe med den lærende barnehagen egenvurderingsprosesser og refleksjoner også om innholdet

33 Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011, s. 56

34 Ny kunnskap og endring av praksis? B- status og fakta Erfarings sløyfe A her og nå Handlings sløyfe D- mål og visjon C innsikt og forståelse E tiltak og handling 34

35 To sider ved læreplanteori Ifølge Bjørnsrud (2005) innebærer læreplanteori i dag å se både på det planlagte og intenderte samtidig som en ser det uforutsigbare. Pedagogisk ledelse av utviklingsarbeid innebærer både å tenke og planlegge langsiktig og systematisk og våge å stå i uforutsigbare prosesser. Forskning på dette feltet skal både løfte fram bredde, kompleksitet og dilemmaer, sier Bjørnsrud.

36 LITTERATUR Bjørnsrud, H (2005) Rom for aksjonslæring. Om tilpasset opplæring, inkludering og læreplanarbeid. Oslo: Gyldendal Bjørnsrud, H, Hole, I, Steiro,H og Stenshorne, E (2014) Skolebasert kompetanseutvikling en strategi for læreres læring I: Bedre Skole nr. 4/2014 Gundem, B.B. (1990) Læreplanpraksis og læreplanteori. Oslo: Universitetsforlaget Kunnskapsdepartementet. Meld.St.24 ( ) Framtidens barnehage. Kunnskapsdepartementet. Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering Kvistad, K. og Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Cappelen. Kvistad, K., Nissen, K. og Schei, S.H. (2013). Danning og læring i det levende livet. Om pilotprosjektet Barnehagens læringsmiljø og danningsarena. Utdanningsdirektoratet. Klev, R. & Levin, M. (2009). Forandring som praksis. Læring og utvikling i organisasjoner. Fagbokforlaget. Schei, S.H. og Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Universitetsforlaget. Skau, G.M. (2011). God fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Cappelen. 4.utg. Steen Rønning, G. (2013) Rammeplan for barnehagen, hva så? Oslo: Cappelen Akademisk forlag Stundal, A. M. (2006). «Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen kva skal til for å lukkast?» I: Befring, E. og Helland, S. (red.): Barnehagepedagogikk (s ). Samlaget. Tobiassen, R (2006) å lære lærere å lære kompetanseutvikling gjennom en narrativ orientert aksjonslæring. I: Bjørnsrud, H, Monsen, L og Overland, B (red.) (2006) Utdanning for utvikling av skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk Tveiten, S. (2013). Veiledning mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. 4. utg. Wadel, C. (1997). Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I: Fuglestad, O.L. og S.Lillejord (red.): Pedagogisk ledelse et relasjonelt perspektiv (s.39-56). Fagbokforlaget.