Implementering ta i bruk og iverksette Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Fm 6. juni 17 ved Kari Kvistad førstelektor ved DMMH

Transkript

1 Implementering ta i bruk og iverksette Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver 2017 Fm 6. juni 17 ved Kari Kvistad førstelektor ved DMMH

2 Steen Rønning betrakter arbeid med rp: 1. For det første må de ansatte forstå hva rp egentlig går ut på, hvilke mål og hvilket innhold det er snakk om 2. For det andre må de også på en eller annen måte sette planen ut i livet. De må tilpasse den sentrale rp til lokale forhold i egen barnehage 3. Et tredje forhold er personalets evne og vilje til å løse de utfordringene de står overfor. Hva slags kompetanse kreves av den enkelte?

3 Plan for mitt innlegg Sentrale føringer som har betydning for å ta i bruk RP Faser i en læreplan/rammeplan i arbeidet med å ta den i bruk Langsiktige, prosessuelle pedagogiske utviklingsarbeid med vekt på pedagogisk ledelse som forutsetning for å ta den i bruk Erfaringer som ekstern veileder i tidligere arbeid

4 Et overordnet perspektiv på all ledelse: Å oppfylle barnehagens samfunnsmandat med ny formålsparagraf og implementering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver krever tydelig og bevisst faglig ledelse som ser langsiktig og prosessuelt på dette arbeidet Schei og Kvistad (2012) 4

5 Føringer i barnehagesektoren Barne- og familiedepartementet. St. meld. nr. 27 ( ) Barnehager til beste for barn og foreldre. Barne- og familiedepartementet (2005). Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små. Rapport fra en arbeidsgruppe om kvalitet i barnehagesektoren Kunnskapsdepartementet: (2006) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet (2007) Kompetanse i barnehagen. Strategi for kompetanseutvikling i barnehagesektoren Høgskolen i Vestfold (2009) Alle teller mer. Evaluering av implementering av Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver

6 Bostadutvalget og Kunnskapsdepartementet revisjon av formålsparagrafen til Lov om barnehager - endring fra Kunnskapsdepartementet St. meld. nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011) NOU (2012:1) Til barnas beste ny lovgivning for barnehagene Meld.St.24 ( ) Framtidens barnehage Kompetanse for framtidens barnehage Strategi for kompetanse og rekruttering ( ) Meld.St.19 ( ) Tid for lek og læring Bedre innhold i barnehagen Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

7 Kvalitet kompetanse vurdering Sammenhenger: Sammenhengen mellom kvalitet og Kompetanseutvikling og Langsiktig pedagogisk utviklingsarbeid Den lærende barnehage Implementering av rp. Refleksjon og (egen)vurdering av eksisterende praksis Artikulering av taus kunnskap

8 Rp, 2017, s. 11 Vurderingsarbeidet skal bygge på refleksjoner som hele personalgruppen er involvert i. Felles refleksjoner over det pedagogiske arbeidet kan gi personalet et utgangspunkt for videre planlegging og gjennomføring. Det kan også bidra til en åpen diskusjon om barnehagens formål, innhold og oppgaver. Faglige og etiske problemstillinger skal inngå i vurderingsarbeidet. På denne måten kan personalet lære av egen praksis og bidra til å utvikle barnehagen som pedagogisk virksomhet.

9 «Seende ögon är ögon som tänker» sier Hammaren (2005, s. 35). «Hvorfor er du så sint Tobias? Hva var det som skjedde?» «Æ leika med løven først. Og æ va ikke sint, æ va lei mæ» (Brennås, 2012, s. 96).

10 Et kompetent pedagogisk personale er en forutsetning for et barnehagetilbud av god kvalitet. Det forutsettes derfor at barnehageeieren vektlegger de ansattes faglige og pedagogiske vurderinger i sin styring (Rp, 2017, s. 4)

11 Kompetansestrategien ( ) Styrer og pedagogisk leder har ansvar for å lede medarbeidere i det daglige arbeidet med barna. Styrerne og de pedagogiske lederne er rollemodeller med et særlig ansvar for at barnehagens verdigrunnlag og rammeplanens intensjoner etterleves i praksis. Barnehagen må systematisk vurdere om egen praksis og barnehagens kultur bidrar til å fremme disse verdiene.

12 Kompetanse for framtidens barnehage ( ): Strategien omfatter følgende fire tematiske satsningsområder: Danning og kulturelt mangfold Et godt språkmiljø for alle barn Barn med særskilte behov Pedagogisk ledelse

13 «Pedagogisk ledelse kan defineres som den ledelsen som kreves for å initiere og lede refleksjons- og læringsprosesser i organisasjoner. Denne type ledelse spiller en vesentlig rolle for utvikling og endring av læringssystemer og læringskulturer» Wadel 1997, s. 39

14 Ledelse Lederens rolle i en lærende organisasjon ut fra ulike dimensjoner på ledelse: å skape rammer å fremme dialog som utfordrer og utvikler handlingsteorier å påvirke rådende verdier og normer gjennom egen adferd Å redusere andres opplevde usikkerhet Klev og Levin

15 Framtidens barnehage som lærende organisasjon Et kjennetegn ved den lærende organisasjon er at alle ansatte er engasjert i å skape og dele kunnskap om hvordan de best kan nå organisasjonens mål. I slike organisasjoner stimuleres de ansatte til å se ting på nye måter og kontinuerlig utforske hvordan man kan lære sammen (s. 11)

16 Barnehagebasert kompetanseutvikling Barnehagebaserte kompetanseutviklingstiltak er utviklingsarbeid som involverer hele personalet og som foregår i den enkelte barnehage Som pedagogisk samfunnsinstitusjon må barnehagen være en lærende organisasjon med kunnskapsbasert ledelse (Framtidens barnehage) Godt lederskap bidrar til at de ansatte tar i bruk og utvider sin kompetanse. Mål i rammeplanen realiseres, og kvaliteten i det pedagogiske arbeidet i barnehagen kan sikres 16

17 Utviklingsarbeid kjennetegnes ved en strategi for å forandre og fornye (Stundal 2006) Langsiktig, prosessuelt, målrettet, planlagt og systematisk samtidig som uforutsigbart Tilrettelegging for læring stå i det uforutsigbare Organisasjonsutvikling og dypdykk i kultur En tydelig begynnelse og avslutning videreføring en læringsform Schei og Kvistad 2012, s. 53

18 Spiralen som symbol på en dynamisk utviklingsprosess: Etableringsfasen Planleggingsfasen Utviklingsfasen Implementeringsfasen Videreføringsfasen (Kvistad og Søbstad 2005, s.129)

19 Problemstillinger (Trondheim) Flatåsen: Hvordan kan voksne hjelpe barn i leken? Gartneriet: Hva kjennetegner en sensitiv voksen ved Gartneriet barnehage? Presthusgård/Vikåsen: Hvordan skaper vi gode medopplevelser og nære relasjoner mellom barn og voksne i utetiden? Nypvang: Hvordan kan den voksne legge til rette for den gode samtalen med enkeltbarnet i måltid/lek? Vestkanten: Hvordan ivaretar den voksne barns kroppslige og verbale uttrykk i overgangssituasjoner? Vårres: Hvordan kan vi skape inkluderende voksne i uteleken?

20 Rammeplanen funksjon (Steen Rønning 2013) Et redskap for planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering Samfunnsmandat og verdisyn med utgangspunkt i lover, menneskerettigheter, tradisjon, kulturarv, samfunnsendring, forskning og diskurser Det er en forpliktende ramme som henvender seg til ulike aktører

21 Læreplanteori og fortolkning Ut fra læreplanteori er det å lese og fortolke nye planer et profesjonelt ansvar. Det er et ansvar i fortolkningsprosessen å være i stand til å se det pedagogiske handlingsrommet som planene gir, ifølge Bjørnsrud (2005, s. 17). Hvilken kompetanse og tradisjon har ledere og pedagogisk medarbeidere i skole og barnehage på disse oppgavene?

22 Implementering ifølge Goodlad (Gundem 1990) Ideenes læreplan Den formelle læreplan Den oppfattede læreplan Den operasjonaliserte læreplan Den erfarte læreplan

23 Ideenes læreplan Hvem sine ideer? Politisk? Tradisjonell videreføring? Samfunnsendringer? Forskning? Motstridende idegrunnlag? Hvilke kompromiss?

24 Den formelle læreplan Det endelige produkt etter høring, debatt, etc Et samfunnsmandat i tråd med lov og formålsparagraf Hvorfor revisjon? Helhetlig og samlende? Eller motsigende? Preget av flere stemmer og kompromisser? Prinsipiell? Overordnet grunnlag for mange fortolkninger?

25 Den oppfattede læreplan Fortolkning både i media, akademia, praksisfelt, myndigheter, KD, direktorat og FM, interesseorganisasjoner, etc. Hvilke erfaringer har vi med denne prosessen tre ganger tidligere? Legger grunnlag for å ta den i bruk individuell og felleskapsfortolkninger Kritisk perspektiv på plan og praksis Fra plan til praksis fra praksis til plan Hvordan fortolkes rp i barnehagen parallelt med å ta den i bruk/videreføring? Knyttes som kjennetegn på kvalitet? Refleksjon og egenvurdering? Barns stemmer? Innhold-vurdering? Fortolke verdisyn samfunnsmandat begrep ledelse - årsplan

26 Den operasjonaliserte iverksatte læreplan Nye områder å fordype seg i? Hvordan lage langsiktige planer om relasjoner og innhold knyttet til pedagogisk utviklingsarbeid? Nye begrep å forstå, fortolke, lære, kunnsskaping? Fra bør til skal forpliktelser ad kompetanse. Etableringsfasen i et utviklingsarbeid nye tiltak nye væremåter Snu steiner se tilbake velge nye fokusområder og nye utfordringer Refleksjoner over handlinger

27 Den erfarte læreplan Barns erfaringer stemmer perspektiv? Foreldres medvirkning og erfaringer? Eier og barnehagefaglig myndighet i ledelse og forpliktelse Hvordan gå dypere i plan og praksis? Hvordan lære å lære og bygge den lærende organisasjonen? Forutsetninger for kompetanseløft blant ledere? Fra refleksjon til aksjon Ansattes motivasjon for å jobbe med den lærende barnehagen egenvurderingsprosesser og refleksjoner også om innholdet

28 Ny kunnskap og endring av praksis? B- status og fakta Erfarings sløyfe A her og nå Handlings sløyfe D- mål og visjon C innsikt og forståelse E tiltak og handling 28

29 Barnehagen som organisasjon bærer på tradisjoner, sammensatt kompetanse, innforståtthet og taus kunnskap som er viktig å sette ord på og reflektere over for å legge grunnlaget for videre kvalitetsutvikling. Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver 2011, s. 56

30 Læringsspiral (Klev og Levin 2009) Utviklinga er basert på kollektive refleksjoner som utvikler ny innsikt, som igjen gir grunnlag for nye, konkrete tiltak. 1. Observasjon og erfaring 2. Refleksjon i fellesskap 3. Prøve ut og gjøre erfaringer 4. Ny refleksjon i lag 5. Individuell refleksjon som 6. Spilles tilbake til ny læring på felles læringsarena 30

31 To sider ved læreplanteori Ifølge Bjørnsrud (2005) innebærer læreplanteori i dag å se både på det planlagte og intenderte samtidig som en ser det uforutsigbare. Pedagogisk ledelse av utviklingsarbeid innebærer både å tenke og planlegge langsiktig og systematisk og våge å stå i uforutsigbare prosesser. Forskning på dette feltet skal både løfte fram bredde, kompleksitet og dilemmaer, sier Bjørnsrud.

32 Personlig kompetanse er viktig i alt samspill, og særlig i yrker der møter med andre står sentralt. Vi tilegner oss slik kompetanse i skjæringspunktet mellom fag og person gjennom å utfordre våre verdier, holdninger, tenkesett og væremåter. Det å utvikle personlig kompetanse er en krevende og spennende prosess, og en viktig del av den samlede profesjonaliseringen. (Skau 2002, s.9).

33 Samskapte læringsprosesser (Klev og Levin 2009)

34 0 I en tid da raske løsninger vurderes som uttrykk for handlingskraft, er det viktig for den proaktive organisasjonen å være seg bevisst at arbeidet med kvalitet, forstått som utvikling og endring, tar tid. Utvikling og endring kan stimuleres, men sjelden eller aldri forseres. Utvikling og endring som forseres, resulterer ofte i stagnasjon. I så måte har utvikling av organisasjoner likhetstrekk med utvikling av individer (Bastøe, Dahl og Larsen 2002, s. 29).

35 LITTERATUR Bjørnsrud, H (2005) Rom for aksjonslæring. Om tilpasset opplæring, inkludering og læreplanarbeid. Oslo: Gyldendal Bjørnsrud, H, Hole, I, Steiro,H og Stenshorne, E (2014) Skolebasert kompetanseutvikling en strategi for læreres læring I: Bedre Skole nr. 4/2014 Gundem, B.B. (1990) Læreplanpraksis og læreplanteori. Oslo: Universitetsforlaget Kunnskapsdepartementet. Meld.St.24 ( ) Framtidens barnehage. Kunnskapsdepartementet. Kompetanse for framtidens barnehage. Strategi for kompetanse og rekruttering Kvistad, K. og Søbstad, F. (2005). Kvalitetsarbeid i barnehagen. Cappelen. Kvistad, K., Nissen, K. og Schei, S.H. (2013). Danning og læring i det levende livet. Om pilotprosjektet Barnehagens læringsmiljø og danningsarena. Utdanningsdirektoratet. Klev, R. & Levin, M. (2009). Forandring som praksis. Læring og utvikling i organisasjoner. Fagbokforlaget. Schei, S.H. og Kvistad, K. (2012). Kompetanseløft. Langsiktige tiltak i barnehagen. Universitetsforlaget. Skau, G.M. (2011). God fagfolk vokser. Personlig kompetanse i arbeid med mennesker. Cappelen. 4.utg. Steen Rønning, G. (2013) Rammeplan for barnehagen, hva så? Oslo: Cappelen Akademisk forlag Stundal, A. M. (2006). «Lokalt utviklingsarbeid i barnehagen kva skal til for å lukkast?» I: Befring, E. og Helland, S. (red.): Barnehagepedagogikk (s ). Samlaget. Tobiassen, R (2006) å lære lærere å lære kompetanseutvikling gjennom en narrativ orientert aksjonslæring. I: Bjørnsrud, H, Monsen, L og Overland, B (red.) (2006) Utdanning for utvikling av skolen. Oslo: Gyldendal Akademisk Tveiten, S. (2013). Veiledning mer enn ord. Bergen: Fagbokforlaget. 4. utg. Wadel, C. (1997). Pedagogisk ledelse og utvikling av læringskultur. I: Fuglestad, O.L. og S.Lillejord (red.): Pedagogisk ledelse et relasjonelt perspektiv (s.39-56). Fagbokforlaget.

36 agogikk/barnehagen%20som%20l%c3%a 6ringsdanningsarena/Artikkelsamling_Sortrond _Ostf_web.pdf?epslanguage=no nnet/