1. INNLEDNING 2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE

Transkript

1 ÅS KOMMUNE

2 1. INNLEDNING Godt nytt år til dere alle! Og takk for de fine stundene vi har fått med barna deres i året som er gått. Nå er vi godt i gang med 2011 og vi er blitt 22 barn på avdeling Furua: 12 gutter og 10 jenter. Det er en flott gjeng! I perioden november/ desember/ januar begynte det 4 nye barn hos oss; ett nytt barn som ikke har gått i Frydenhaug barnehage tidligere og 3 barn som kom over fra avdeling Eika. Det ser ut til at det går veldig bra med alle sammen. De nye barna har allerede funnet seg fint til rette på avdelingen, har fått seg flere lekekamerater og ser ut til å trives veldig godt. 2. EVALUERING AV FORRIGE PERIODE I desember hadde vi fokus på at barna skulle få oppleve ro i en ellers for mange travel juletid. Barna syntes det var spennende at vi tente adventslys hver morgen og fortalte julehistorier. Særlig populært var det å få lære flere julesanger, og vi gikk rundt juletreet (som var en grønn leke- kasse ) nesten hver dag! Vi fikk også laget julegaver, julepynt, pepperkaker og både barn og voksne koste seg med dette. Brevet fra julenissen (i forbindelse med at barna hver dag fikk henge opp et hjerte på adventskalenderen) var også veldig spennende. Takk til dere som var med oss på julegrantenning og feiring av Lucia. Dette har blitt fine tradisjoner og det er hyggelig å få prate litt mer med dere foreldre enn bare i levere/hente situasjon. Ellers så ble nissefesten en spennende dag med besøk av nissen både ute og inne Mange av barna hadde også pyntet seg så fint i rødt. Besøk i kirken har også blitt en tradisjon i desember for de eldste barna (Furua og Grana). Dette er en fin anledning for barna til å få se hvordan det er inne i det store kirkebygget og synge julesanger sammen med barn fra de andre barnehagene i Ås. PROSJEKTER Vi hadde to prosjekter i forrige periode. familien min gjorde det mulig for barna å presentere seg og sin familie overfor de andre barna. Barna var opptatt av bildene vi tok i prosjekttiden (baking, tur til kiwi, biblioteket etc.) og dokumentasjon av familiene som vi har fått hengt opp på veggen er fremdeles en møteplass for barna. Vi vil prøve å få laget en presentasjon av resten av barna i barnegruppen også. På slutten av forrige periode så vi at barna i disse gruppene ble mer opptatt av andre tema enn familien. Vi hadde også planer om å få hjelp av barna til å innrede familierommet, men vi klarte ikke å motivere dem for oppgaven og fikk få innspill av dem på dette, og valgte derfor å ikke gå videre på dette. Neste periode vil vi imidlertid se på hva dette rommet kan brukes til (dvs. hvilken lek barna leker der) og videreutvikle dette læringsmiljøet. Når det gjelder prosjekt matematikk og mat, så var målet at barna skulle bli bedre kjent med geometriske former og antall. Barna fikk holde på med ulike aktiviteter som baking av pizza, pådekking til måltid og ulike matematikkoppgaver. Barna viste stort engasjement og fikk erfare at det finnes form og antall overalt. De var også opptatt av å fortelle dette til de andre barna. Begge prosjektene hadde et felles fokus: samarbeid. Vi har reflektert over prosjektene vi hadde forrige periode og kommet frem til at vi ikke vil fordype oss mer i disse temaene i kommende periode. Barna viser nå interesse for andre temaer og gjennom observasjon har vi fått kartlagt noen av disse ytterligere. Dette vi vil ta utgangspunkt i når vi i neste periode begynner med nye prosjekter. Vi har også endret litt på sammensetningene av gruppene på grunnlag av erfaringer fra forrige periode, samt større barnegruppe. BARNS MEDVIRKNING Vi ser at ved å dele barnegruppen i mindre grupper gjør det lettere å lytte til barna og se hva de tar initiativ til. Ved organisering av dagen har vi prøvd å legge til rette for barnas medvirkning. Det er viktig at barna kan være med på å bestemme hva de vil holde på med og at vi voksne er lyttende til barnas tanker og aktiviteter og at vi også kan undre oss sammen med barna. På morgenen har vi samlet barna for å kort informere om dagens planer (prosjekter) og gi barna mulighet for å velge seg en aktivitet. Dette vil vi videreutvikle i perioden som kommer. 2

3 SPRÅK Vi har denne perioden hatt fokus på språk ved å gi barna varierte erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel og som uttrykk for egne tanker og følelser. Dette ser vi noen ganger kan være vanskelig for enkelte barn. Vi har snakket om det å bruke språket istedenfor å bli fysisk og er tydelig voksne som er tilstede i de ulike situasjonene. Vi prøver også å være gode språklige modeller og setter ord på det barnet og vi gjør. Særlig viktig er dette for de minoritetsspråklige barna. I perioden som har vært, har vi sett en økt interesse for bøker og derfor vil vi i neste periode fortsette å bruke tid på lesing og dramatisering av bøker/eventyr. Det er viktig at de voksne deltar i samspill med barna, og dette ser ut til å fungere bra på Furua. Et annet virkemiddel er at vi er tydelige og lyttende voksne noe vi prøver å innarbeide i hverdagssituasjoner. Vi setter fokus på det positive og det er svært viktig å bygge gode relasjoner i fredstid. ØVRIGE FAGOMRÅDER Vi har prøvd å gjenspeile de ulike fagområdene i det fysiske miljøet på avdelingen: Vi har fortsatt å utvikle kunst og uttrykks rommet med mulighet for ulike formingsaktiviteter (tegning, maling, plastilina, bruk av kritt på tavle). Bygging med ulike treklosser har vi flyttet inn på avdelingens fellesrom. Dette gjør det mulig å kombinere bygging (treklosser og lego) med f.eks bil- lek og leking med dyr. Konstruksjonskroken har vært svært populær og samler mange av barna i felles lek. Det er viktig at både de eldste og de yngste barna får utfordringer. Flere av de eldste barna har stor interesse av å holde på med ulike bordaktiviteter som spill, veiing etc. og vi har derfor ulike typer memo, lotto og puslespill tilgjengelig, samt en vekt som er svært populær. Vi har sett at det er viktig med en ryddig og innbydende oppbevaring av lekene og har fortsatt å merke hyller og oppbevaringsbokser med bilder av det som er oppi. Vi har også sett på ulike muligheter for å dele opp avdelingen slik at barn kan leke sammen i mindre grupper uten å bli forstyrret av andre. Det er mye fin lek på familie- rommet også, men vi ser at barna ikke bruker rommet på samme måte som tidligere. Barna gjør ulike utflukter til andre områder på avdelingen, og vi vil derfor prøve å utvikle dette videre. Kanskje kan dette være et utgangspunkt for et prosjekt i perioden som kommer? Når det gjelder utemiljø har barna i denne perioden akt mye og ellers gravd med gravemaskiner i snøen, samt lekt butikk utenfor skuret. Det har ikke vært så altfor mye snø hittil i vinter, og dette har gjort det litt lettere for barna å bevege seg rundt på uteområdet. Flere av barna har hatt med seg ski også, og det er flott å se hvor flinke de er, og hvor moro de har det sammen. 3

4 3. NESTE PERIODE DAGSRYTME Kjernetid kl kl (Det vil si at alle barn må være kommet til 9.30, da vil dagens aktiviteter starte. Vær oppmerksom på at de barna som går på tur muligens ikke vil være tilbake i barnehagen før kl 14.15) Kl Barnehagen åpner Vi vil at foreldre og barn kommer inn på avdelingen, og vi ønsker de velkommen der. Kl Frokost De barna som trenger det, spiser medbrakt matpakke på felleskjøkkenet mellom kl 8 og kl 9. Her samles alle avd. på huset til felles frokost. Lek på avdelingen. Kl Morgensamling med barna En gruppe med barn går på tur/ut. En gruppe med barn er inne. grupper/lekegrupper. Kl Sang/eventyr samling og lunsj Vi serverer mat og drikke. Kl Ute-lek / soving Kl Fruktmåltid Barna spiser medbrakt mat og får drikke og frukt. Lek inne eller ute. Kl Barnehagen stenger Barn og foreldre må være ute av barnehagen innen Bot blir gitt ved for sen henting. * ORGANISERING Vi har denne perioden delt barna i fire grupper (gul, blå, rød og grønn). Små grupper er bra når en skal jobbe i prosjekt og gå på tur. Barna blir da godt kjent med hverandre og læringsutbyttet blir større i mindre grupper. Solveig og Aase Bereth har ansvar for gul og blå gruppe. Heidi og Marius har ansvar for rød og grønn gruppe. Oversikt over gruppene blir hengt opp på avdelingen. De barna som ikke har prosjektdag eller turdag vil få velge mellom noen gitte aktiviteter som vi voksne har tilrettelagt. UKESRYTME MED PROSJEKT, TURER, OG ANDRE FASTE AKTIVITETER Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Avdelingsmøter gul gruppe blå gruppe rød gruppe Tur grønn gruppe (vi går 9.30) Biblioteket, Eventyrstund grønn gruppe Tur rød, blå og gul gruppe 4

5 * MÅL, MENING/BEGRUNNELSE FOR DET VI GJØR Vi vil i denne perioden fortsatt legge vekt på å få en god og oversiktlig dagsrytme for barna. Vi vil også ha hovedvekt på at barn leker, jobber med prosjekt og fungerer godt i sine grupper. Vi vil bruke skjermen i fingarderoben til visning av bilder og refleksjon sammen med barna. På onsdager vil vi gå på biblioteket med noen barn for å delta på eventyrstund. Dette er et bra tilbud for de største barna men også for de litt yngre. Når Alf (førskolelærer og bibliotekar) har høytlesning sitter alle barna helt i ro og følger spent med. Det er fortrinnsvis nye bilde- og pekebøker som blir lest. SATSINGSOMRÅDER/FOKUSOMRÅDER Mål: Alle barn får varierte erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel og som uttrykk for egne tanker og følelser. Virkemidler: Vi er gode språklige forbilder og særlig bevisste ved matbordet og under påkledning Vi bruker overgangssituasjoner (etter lunch f.eks) til lesing og godt samarbeid mellom barna ved påkledning Vi er voksne som er tilstede i barnas lek og kan veilede dem i konflikter Vi hjelper barna til å sette ord på følelser og bekrefter barnet Vi knytter ord til handling og har fokus på en god kommunikasjon som barnet forstår Vi bruker konkreter i samlingsstund, leser bøker med barna og har språkgrupper Vi bruker pedagogisk dokumentasjon i form av kollegaveiledning for å reflekterer over hvordan vi bruker språket. Mål: Alle barn opplever et læringsmiljø som utfordrer, inspirerer og skaper nysgjerrighet. Virkemidler: Vi lager prosjektplan på det fysiske rommet der fagområdene synliggjøres på avdelingen. Vi fokuserer på progresjon i de materialer som tilbys barna slik at disse er tilpasset deres utvikling. Deler miljøer opp i ansvarsområder. Vi skaper sammenhenger og struktur. Barna er med på å lage felles regler for bruk av det fysiske rom ved at de voksne observerer barnas lek og tilbyr materiale og leker som inspirerer dem i deres lek. Vi bruker barnegruppa som ressurs i det pedagogiske arbeidet ved å synliggjøre at barn hjelper hverandre/samarbeider og lærer av hverandre. Vi lager et utemiljø der barna får testet sine grenser og kan oppleve mestring. Vi bruker prosjektarbeid som metode. FAGOMRÅDER Rammeplanen inneholder 7 fagområder (se barnehagens årsplan) som vi i løpet av året vil ha vært innom. Flere fagområder vil som regel være representert i prosjekter, i forbindelse med hverdagsaktiviteter og turer i nærmiljøet. Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt, og vi vil i 2011 ha et ekstra fokus på følgende to fagområder: 5

6 Kunst, kultur og kreativitet Det er viktig at barna ikke bare får oppleve kunst og kultur, men også gis muligheten til selv å uttrykke seg estetisk. Vi vil legge til rette for dette ved videreutvikling av formingsrommet og materialet som tilbys barna. Vi vil også ha et bevisst forhold til samspillet mellom kunst, kultur og barnas lek. Det er viktig å skape rom for barnestyrte aktiviteter i tillegg til de voksenledete, og at barna har tilgang til variert materiale og verktøy for skapende virksomhet. Vi vil prøve å motivere barna til å uttrykke seg vha. visuelt språk, musikk, sang, dans og drama og gi dem mulighet for å finne sine egne uttrykksformer. Vi ser at barna synes det er gøy med rytme (tromme) og kan mange sanger og regler allerede. Neste periode vil vi videreutvikle dette og bli kjent med flere musikkinstrumenter, samt kanskje lage noen selv også Vi ønsker også at barna skal bli kjent med kunst og kultur i lokalmiljøet, og få oppleve at det å være sammen om kulturelle opplevelser bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne opplevelser (Rammeplanen, 2006). Vi vil i løpet av året finne et kunstverk i nærmiljøet som vi vil utforske nærmere. Barna leker mye rollelek, og synes det er gøy å kle seg ut. Derfor vil vi legge til rette for denne leken og gi dem muligheter for å uttrykke seg gjennom bl.a drama som har mye til felles med barns lek. En utfordring for oss voksne blir å sørge for en estetisk dimensjon i fysisk miljø og innhold slik at barna blir inspirert til å ta i bruk sin fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslige aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Vi ser at mange av barna på avdelingen har et stort behov for mye bevegelse i løpet av dagen. Vi ønsker derfor å gi barna gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer (både ute og inne) og vil legge til rette for aktiviteter som kan gi dem dette. Vi vil benytte oss mer av vannrommet i barnehagen, og ta med en mindre gruppe av barn til lek med store skumgummi-puter. Vi vil også gjennom ulike musikk leker videreutvikle barnas kroppsbeherskelse, grov/fin- motorikk, rytme og opplevelse av kontraster i musikken. Godt kosthold og god veksling mellom aktivitet og hvile er av betydning for å utvikle en sunn kropp. Variert fysisk aktivitet både inne og ute er av stor betydning for utvikling av motoriske ferdigheter og kroppsbeherskelse. Vi vil i denne perioden særlig bruke både natur og nærmiljø aktivt. Vi vil også organisere hverdagen slik at barna har mulighet for å tilegne seg gode vaner, holdninger og kunnskaper når det gjelder kost og hygiene. Vi ønsker at barna skal oppleve glede gjennom mestring og fellesskap. Derfor er måltidene viktige for oss både som læringsarena og i forhold til fellesskapsfølelsen for barnegruppen. I løpet av året ønsker vi også at barna skal få mer kunnskap om prosessen med mat fra dyrking til servering. PROSJEKTER Vi har denne perioden delt barnegruppen inn i 4 grupper: gul, blå, rød og grønn. En pedagog og en assistent er knyttet til hver gruppe. Gruppene er satt sammen på grunnlag av barnas alder, utvikling og det er også tatt hensyn til barnas interesser og lekekamerater. Bilder fra dagens aktiviteter vil bli lagt ut på skjermen i fingarderoben, sammen med evt. en dagsrapport. arbeid brukes i barnehagen som arbeidsmetode. I prosjektarbeid innehar de voksne en undrende og medforskende rolle sammen med barna. Barns spørsmål og hypoteser dokumenteres for at voksne skal kunne reflektere sammen og lære av dem med tanke på videre framdrift. Tema for de fire prosjektgruppene er ikke helt avklart enda. Det er viktig å ikke forhaste seg i denne prosessen, men observere barnas lek og se hva de er interessert i for på den måten å kunne bygge videre på dette. Det kan imidlertid se ut til at gul og blå gruppe vurderer et prosjekt om eventyr (tema=språkrelatert) og at rød og grønn gruppe finner et tema rundt barns læringsmiljø, evt. konkret innreder familierommet etter barnas ønsker og innspill 6

7 4. VIKTIGE DATOER EV, ANNEN INFO Etter ønske fra foreldrene (FAU) vil vi i tillegg til dagens periodeplaner lage månedsplaner som sendes ut til dere foreldre pr. E-post. Disse vil i hovedsak være lik ukesrytmen som har vært hengt opp på avdelingen samt at vi har lagt til aktiviteter hver måned fra årskalenderen i Årsplanen for Vi lager ikke mer detaljerte planer enn dette så lang tid i forveien, men vil ha fokus på å forbedre dagsrapporten slik at dere får et innblikk i hvordan dagen har vært for barna deres. Følg med på skjermen i garderoben! For neste perioden er det følgende viktige datoer: Søndag 9.1: Fredag 11.2: Fredag 18.2: Juletrefest (FAU arr) Karneval Vinteraktivitetsdag Uke 12, i mars: Foreldremøte (info om tema kommer seinere) Torsdag 17.3: Plandag/ Barnehagen stengt Fredag 18.3: Plandag/ Barnehagen stengt 7