ÅS KOMMUNE. Januar mars 2011.

Transkript

1 ÅS KOMMUNE Januar mars

2 Innledning. Vi ønsker store og små på Bjørka et godt nytt år! Nå er vi i gang igjen og vi håper dere alle har hadt en deilig juleferie. Vi gleder oss til å ta fatt på et nytt år med nye og spennende oppgaver og muligheter. Vi skal nå ta i bruk vår nye årsplan som gjelder for Årsplanen og barnehagen rammeplan for barnehagen ligger alltid i grunn for det arbeidet vi gjør i tillegg til det vi velger å legge vekt på i periodeplanene. Fillip, Lise Marie og Fenan begynte å nærme seg to år og trengte litt mer utfordringer, og har derfor flyttet over til avdelingen Eika. Vi ønsker dem lykke til videre. Heldigvis er de ikke langt unna. Tobias, Bereket og Ivar er tre nye gutter som har fått plass på Bjørka. Tobias og Bereket startet opp 3. januar, mens Ivar kommer til oss 1. februar. Vi ønsker dem velkommen til Bjørka og ser fram til å knytte nye bånd. Evaluering av forrige periode. I forrige periode la vi vekt på at barna skulle bli kjent med hverandre, personalet og sin nye hverdag i barnehagen. Trygghet, omsorg og lek var kjernen i vår hverdag. Vi har jobbet hardt for at alle skal føle seg trygge og at overgangen fra hjem til barnehage skulle være tilrettelagt til det beste for hvert enkelt barn. Til tross for noe sykdom blant personalet, føler vi at vi har greid og få dette til. Noen av barna er fortsatt i en innkjøringsperiode og vi jobber kontinuerlig for at de skal få en trygg og omsorgsfull overgang til sin nye hverdag. I utgangspunktet hadde vi delt barna inn i to grupper som skulle være faste og barna skulle være fordelt i disse forskjellige gruppene på formiddagen og ettermiddagen. Vi observerte ganske raskt at dette ikke fungerte. Alle hadde de forskjellige sovebehov og matbehov når de begynte i barnehagen, og noen kom senere i barnehagen enn kl Vi har allikevel delt oss i grupper, men det har mer hvert etter hvem som var tilstede og hvem sin tur var det for eksempel til og komme på vannrommet. Å dele seg i grupper har vist seg og fungere godt. Vi får på denne måten større mulighet til å se hvert enkelt barn. Og barna får mer ro rundt seg til og være i en konstruktiv aktivitet. Vi hadde tre MÅL for forrige periode: 1. ALLE BARN OPPLEVER GLEDE OG MESTRING I ET SOSIALT FELLESSKAP. 2. ALLE BARN FÅR UTFORDRINGER OG GIS MEDVIRKNING ETTER ALDER OG MODNING. 3. ALLE BARN OPPLEVER ET LÆRINGSMILJØ SOM UTFORDRER, INSPIRERER OG SKAPER NYSGJERRIGHET. Vi har jobbet med å være tilstede i aktiviteten som utspiller seg og vi roser og setter ord på handlingen. Vi har støttet barnet der vi ser de trenger litt hjelp for og mestre oppgaven. Vi 2

3 observerer at de etter hvert har trengt mindre støtte for å mestre oppgaven. Vi har også sett at når de mestrer en oppgave selv, vil de gjerne hjelpe en som ikke mestrer oppgaven enda. Vi har vært bevisste på dette målet, og det er gøy og se hvordan blant annet barna mestrer oppgaven med og vaske sine hender før måltidene. Det hender at det kan bli litt for mye papir som går med til tørking av hender, men det er en læringsprosess. Det er nytt og spennende og trekke ut papir fra papirholderen! I leken, spesielt på fellesrommet der vi har forskjellige geometriske puter og sklie ser vi hvordan de mestrer nye fysiske utfordringer. Det er stor glede å spore når de mestrer! Gruppa har fått en god gruppefølelse og vi ser at de setter stor pris på hverandres nærvær. Alle kjenner navnene til hverandre og de er oppmerksomme på hverandre. De hilser på hverandre når de kommer og de sier hade når de går for dagen. Det er morsomt og se når de samarbeider om en lek. Stor iver og glede er å spore da. I samlingsstund har de begynt å kunne mange bevegelser til sangene vi synger og det er stor jubel (YEEE) og klapp etter hver sang. Når Hilde tar fram Djembe trommen sin, kommer de løpende og setter seg klar til samling. Vi øver på og vente på tur og det og kunne dele lekene med hverandre. Noen har begynt å skjønne dette og er flinke til å vente på tur og dele leker med hverandre. Det har i perioder vært noe slåing blant barna. Dette har vi tatt tak i og arbeidet konstruktivt med for å få endret denne adferden. Vi har lagt vekt på å gi offeret mye oppmerksomhet og barnet som slo har vært med og trøstet. Vi sier sånn ca: vi må kose. blir lei seg og får vondt, AU. Det ser ut til at dette har hjulpet. Barna viser nå større omsorg for hverandre. De inviterer til samspill med et smil og de trøster hverandre med klapp og kos. Vi er observante i slike omsorgsfulle situasjoner og sier med ord for eksempel: «Å så god du er som vil trøste... Da blir...glad». Det kan også fort bli mange med en trøstende hånd, dette kan også bli for voldsomt:)! Mange vil gjerne hjelpe med og finne fram bleier til hverandre, så litt bleiekaos kan det bli, men det takler vi fint:) De fleste spiser med skje og spiser selv. Her er de også villige til å dele med hverandre. Er det noen som gir utrykk for et ønske om litt mat eller drikke, er de raskt ute og tilbyr sin sidekamerat litt mat eller drikke. Det er så utrolig spennende og inspirerende for oss å se at de stadig mestrer nye oppgaver og utfordringer i lek og daglige rutiner. De lærer så utrolig raskt og utviklingen skjer så raskt. Prosjekt Vi har siden i høst jobbet med prosjektet: Rom i rommet. På høsten startet vi opp i skogen. Vi hadde mange fine turer med barna i skogen. De undersøkte skogens små detaljer. Skogen var et spennende og noe utfordrende sted for noen. Samtidig med dette prosjektet observerte vi at barna var opptatt av små rom i rommet. De krabbet inn i hyller, esker, skuffer og skap. Vi ønsket å bygge videre på det, og vi ville gi dem ulike opplevelser i små rom. Vi dro med oss skogen inn og bygde et lite rom i gangen som vi kalte Skogen. Her flettet vi sammen interessen for skogen og interessen for og utforske de små rom i rommet. Vi har lagt flere små rom i rommet og har gjort mange ulike aktiviteter med små rom. Lekt med store og små pappesker, bygd hytte med tepper, lagd små rom med vår geometriske puter er noen av våre aktiviteter. Desember ble en fin måned med mange hyggelige juleforberedelser. Vi fikk lagd julegaver, bakt lussekatter, hadde en kjempefin Lucia-feiring og en bra, men kald nissefest. I tillegg hadde vi adventssamling sammen med Eika hver mandag en kjempekoselig stund sammen alle sammen, hvor vi tente advents -lys og sang julesanger. I samlingene ellers brukte vi en del forskjellige 3

4 smaker fortrinnsvis smaker man forbinder med julen. Ikke alt falt i smak men moro å ha prøvd det. Vi var i desember opptatt av å formidle tradisjonene rundt julen for barna. Vi har brukt noen av tradisjonene som allerede er i barnehagen samtidig som vi har presentert noen nye tradisjoner som vi voksne har hatt lyst til å ha med. Vi syns i det store og hele det har vært en koselig og god førjulstid på Bjørka. Det fysiske miljøet. Vi hadde mange planer og ønsker om det fysiske miljøet når vi startet opp i høst. Noe har vi fått til, men her har vi fortsatt noe og gjøre. Det fysiske miljøet vil stadig være i endring, da det er prosjekter vi jobber med, barnas interesser og behov som legger føringen for det fysiske miljøet på avdelingen. Vi har observert barna og sett hvordan de bruker rommenes muligheter. Ut ifra disse faktorene legger vi planer for hvordan vi vil innrede det fysiske miljøet med riktige aktiviteter og utfordringer. Ut i fra våre observasjoner, refleksjoner og evalueringer ser vi at vi har kommet langt på vei med målene vi satte oss, men at de fortsatt er like viktige og vårt arbeid mot målene kan bedres og vil derfor fortsette inn i neste periode. 4

5 Neste periode. Ukeplan. Her er en oversikt over ukas aktiviteter. Det er ikke alltid at vi følger denne 100%. Gruppene kan variere etter hvem som er tilstede. Fint hvis dere leverer barna innen kl , slik at de får delta på dagens aktiviteter. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Frilek på avdelingen, fellesrommet og ute i grupper. Møtedag. Avdelingsmøter og teamledermøte. Vi hjelper til på Eika mellom inne/ute. Eika passer Bjørka mellom Hilde ledermøte kl Vi deler i grupper kl Gruppe 1 formingsrom og fellesrom. Gruppe 2 prosjekt inne/ute ca. KL Gruppe 1 ute Vi deler i grupper kl Gruppe 1 går på tur. Gruppe 2 er på eventyrstund og vannrom. Evt. ute ca. KL Gruppe 2 ute Vi deler i grupper kl Gruppe 1 prosjekt inne/ute Gruppe 2 formingsrom og fellesrom. ca. KL Gruppe 2 ute Vi deler i grupper kl Gruppe 1 er på eventyrstund og vannrom. Gruppe 2 går på tur ca. KL Gruppe 1 ute 5

6 Dagsrytme. Klokken Hva skjer? Barnehagen åpner. Ca Ca Ca Ca Ca 12 - Ca Ca Frokost. De barna som trenger det, spiser medbrakt matpakke etter hvert som de kommer. Lek på avdelingen. Deling i grupper. Noen går ut, resten har forskjellige aktiviteter inne. Måltid, vi serverer mat og drikke. (De som er sulten og trøtt spiser og sover før) Bleieskift og soving. Personalet avvikler pauser. Barna kan være ute/inne etter hvert som de våkner. Fruktmåltid. Barna spiser medbrakt matpakke. Drikke og frukt får de fra barnehagen. Ca Bleieskift Barnehagen stenger. Barn og foreldre må være ute av barnehagen innen 16.45, ellers vil det bli gitt bot. MÅL FOR PERIODEN. Som nevnt over ønsker vi og fortsette med de samme målene, men har valgt og legge til ett nytt mål (mål 4). MÅL 1: ALLE BARN OPPLEVER GLEDE OG MESTRING I ET SOSIALT FELLESSKAP. TILTAK: Vi tar ansvar for å skape tilhørighet og fellesskapsfølelse i barnegruppa. Voksne deltar i samspill med barn Vi legger vekt på å synliggjøre alle barna i gruppa Vi gir barna felles opplevelser. Voksne gir av seg selv ved å gjøre møtene med barn interessante MÅL 2: ALLE BARN FÅR UTFORDRINGER OG GIS MEDVIRKNING ETTER ALDER OG MODNING TILTAK: Vi organiserer og planlegger slik at barna gis tid og rom for medvirkning. Vi deler i grupper 6

7 Vi samarbeider med foreldrene for å få fram barnets personlighet og interesser (SMS, mail, samtaler ved bringe/ henting av barna, telefon m.m) Vi lytter til barna og ser hva de tar initiativ til. Vi følger opp barnas initiativ MÅL 3: ALLE BARN OPPLEVER ET LÆRINGSMILJØ SOM UTFORDRER, INSPIRERER OG SKAPER NYSGJERRIGHET. TILTAK: Vi tilrettelegger det fysiske miljøet inne og ute slik at det utfordrer alle barn, skaper sammenheng og gir struktur. MÅL 4: ALLE BARN FÅR VARIERTE ERFARINGER MED Å BRUKE SPRÅKET SOM KOMMUNIKASJONSMIDDEL OG SOM UTTRYKK FOR EGNE TANKER OG FØLELSER. TILTAK: Vi setter ord på det barna er opptatt av og knytter ord til handling. Vi er engasjerte og lyttende voksne. Voksne er til stede i situasjonen. Vi bruker konkreter i samlingsstund. Vi setter ord på emosjonelle utrykk. Språket. Barna har nå begynt og sette ord på omverdenen og de vil gjerne dele sin opplevelse. Som voksne må vi være oppmerksomme og gode rollemodeller. Vi er til stede og er rettet mot det barnet setter sin oppmerksomhet på. Vi setter ord på situasjonen og vi repeterer ordet som barnet sier i en naturlig sammenheng. Turveksling er grunnleggende for all dialog, så vi må ta oss tid til at barnet kan få komme med sitt bidrag. Rike erfaringer med å lese, fortellinger i samlingsstund med konkreter, sang og regler er bra for språkutviklingen. I forhold til leken er den en viktig arena for utvikling av barns språk og det blir viktig at det også er tid og rom for dette. Prosjekt. Vi skal fortsatt ha mye fokus på trygghet, omsorg, oppdragelse og lek. Vi ønsker å gi barna klare regler og grenser, masse kos og omsorg og rom for lek og moro. Vi har nå sett at mange barn er opptatt av lys og skygge. Vi vil fortsette med prosjektet Rom i rommet, men vi lager små rom som de kan forske på lys og skygge. Veien i prosjektet blir til mens vi går. Vi kan aldri si hva sluttresultatet blir. Da det er barnas interesser vi følger. Det er dette som gjør vår jobb så spennende. Vi må være aktive voksne som lytter og ser! Vi har gått til innkjøp av mange lommelykter, og det er spennende å se hvordan de forsker på lyset med disse lyktene! Mål for prosjektet: Barna opplever seg selv i rommet, alene og sammen med andre. Får erfaring hvordan rommet påvirker oss med ulike farger og materialer. Får erfaringer med rom i ulike størrelser. 7

8 Kom gjerne med innspill og forslag til prosjektet hvis dere vil og kan. Pedagogisk dokumentasjon. Dokumentasjon skal synliggjøre barnas hverdag i lek og aktiviteter. Den skal synliggjøre prosessen fra en ide til ny kunnskap. Dokumentasjonen blir hengt opp på veggene og senere satt inn i barnets perm. På denne måten blir prosessene synlig for barna, foreldre, personalet og andre som kommer inn i barnehagen. Dokumentasjonen vil vi blant annet bruke til og gjenkalle opplevelsen sammen med barna. Slik dokumentasjon kan skape en god dialog mellom voksne barn og barn barn. Dokumentasjonen bruker vi også for og kunne reflektere over vårt arbeide og til videre planlegging. Viktige datoer og annen informasjon. 11 februar Karneval. 18 februar Vinteraktivitetsdag. Uke 12 Foreldremøte i samarbeid med FAU 17. og 18. mars Planleggingsdager, barnehagen stengt begge dager. KLÆR: Det er ønskelig at alle merker klærne til barna sine. Dette for at dere skal slippe og miste klær og for at det blir lettere for oss og sortere klær etter avkledning. Klær som votter, luer, ullsokker og fleece eller ulltøy ønsker vi skal ligge tigjengelig i hylla. Det sparer oss tid hvis vi slipper å lete etter dette når vi skal kle på barna.!!! Er det ellers noe dere lurer på eller ønsker, så si ifra. Vi er her for dere og vi ønsker et godt og tett samarbeid. Kontaktinformasjon: Barnehagens adresse: Skogvn. 16, 1430 Ås. E- post: frydenhaug.barnehage@as.kommune.no Tlf Styrer: Randi Johannessen tlf Sekretær: Bente Larsen tlf Bjørka: tlf Teamleder og pedagogisk leder: Hilde J. Khayre, E-post: hilde.khayre@as.kommune.no mobil