Månedsbrev for Eventyreran og Nysgjerrigperan januar februar 2018

Transkript

1 Månedsbrev for Eventyreran og Nysgjerrigperan januar februar 2018 Godt nytt år! Tiden flyr og vi er allerede ferdig med første halvdel av barnehageåret. Det betyr at Eventyreran nå er blitt godt kjent med storavdelingen og alt som skjer her. Nysgjerrigperan er faktisk kommet halvveis i tiden deres på storavdelinga. I hverdagen er ungene i aktivitet, leker og har venner på tvers av gruppene. De er opptatte av å hjelpe hverandre, og å få til. Førjulstiden var selvsagt preget av juleforberedelser. Julepynt og julebrev ble produsert på løpende bånd. Limpistolen ble flittig brukt av alle både, slik at brevene og julekulene til juletreet kunne bli overlesset med dekor. Noen av ungene trengte å øve seg litt før de fikk fart på limingen, men det var ikke mange forsøkene som skulle til før teknikken satt som et skudd.ungene gledet seg veldig til Luciafeiring, og var ivrige på å øve til den. Det var også stor stas å pynte til feiringen, samt lage lussekatter. Det ble ikke få øvelsesturer frem og tilbake i gangene. Vi har også sunget julesanger, hatt adventssamlinger, bakt og pynta pepperkaker. Vi fikk også et nissebrev fra selveste Julenissen. Der sto det at han hadde mistet den ene votten sin, og ville gjerne ha hjelp til å finne den igjen. Votten ble til slutt funnet på Selforsbrua, og tatt med tilbake til barnehagen og hengt opp i gangen. Der hang den en stund før den plutselig

2 var borte igjen. Etter en del undring og spørsmål ble konklusjonen at Julenissen hadde vært og hentet den. Julenissen kom også innom barnehagen en tur før jul. Han syns nok fremdeles at det kan være skummel med så mange barn samlet på en plass, for også i år nøyde han seg med å spise grøt og danse med nissekona ute. Ungene sto i vinduene for å se nissen, og de sang «På loven sitter Nissen». Som takk fikk nissekona et brev og en sekk med pakker til ungene. Hele avdelingen samlet seg inne på byggerommet, og det var stor stemning. For jul kom det jo også mer snø enn vi har hatt på et par år. Akebakken har selvsagt skapt mye aktivitet og begeistring. De aller fleste ungene tar seg gjerne en tur på et akebrett eller en akematte, men det er langt fra alle orker å ta med seg brettet eller matta opp igjen. Det gjør at de få som gidder blir populære, for da kan man jo kjøre flere turer. Det ser også ut som om ungene syns det er best å ake så mange som mulig samtidig, og ligger gjerne i dunge på akemattene. Da er de ikke nøye på om de kommer borti hverandre, hvem de ligger på siden av, eller om de har nok plass til å sitte oppreist. Så lange de kommer seg nok på plass til at de ikke faller av underveis er alt greit. De blir enda mer motivert for aking når det blir laget hopp og kuler i akebakken. Aking blir fremdeles en viktig aktivitet ute, men vi skal også lage snø- og isfigurer, samt lykter. Kanskje kan vi male eller dekorere disse også?

3 Vi har også prøvd oss så vidt på å fylle brusflasker med vann og lage enkle flaskebob-baner. Dette var både utfordrende og fengende samtidig. Hvordan skal man klare å lage banen slik at alle føler de får bidra med sine ideer, samtidig som flaskeboben klarer både hopp og svinger? Kanskje kan vi lage flere løyper ved siden av hverandre, og lage kappløp? Vi skal selvsagt også på en del turer, og har som vanlig lavvouke 1 uke i måneden. Plassen vår i Hjerteskogen skal vi også titte innom, for å se at alt er i orden. Vi skal også på en langtur i løpet av vinteren, sannsynligvis en gang i mars. Hvis noen har gode forslag til turmål er det bare å komme med dem. Før jul jobbet ungene mye med å tegne sine egne bevegelser, og de brukte mye tid og energi på å forklare og vise hverandre bevegelsene. Gjennom tegningene deres, og de samtalene de har mens

4 de tegner, viser ungenes oss helt klart at detaljene er viktige. Hvis en fot eller hånd har en tydelig form er det viktig å få det med. De blander også inn ting de mener har betydning, for eksempel hvordan det føltes å gjøre bevegelsen, eller hvordan de så for seg at den skulle se ut. Det er viktig for ungene å kunne gi navn til de som er på skyggebildene. Hvis de ser hvem det er så er det greit, men hvis de ikke ser hvem som er på bildet blir de raskt identifisert som mamma eller pappa. Vi fortsetter med bevegelse, balanse og hopping. Ungene viser fremdeles stor interesse og engasjement for dette, og vi er hele tiden på leting etter nye måter å utvikle dette videre på. Å bruke sirkus som inspirasjon for å få ungene til å prøve nye og andre bevegelser har vært en suksess, og vi kommer til å fortsette med dette. Fremover kommer vi til å bruke leire i tillegg til tegning for å forme bevegelsene. I starten ser vi for oss at vi kan tegne av en bevegelse, og at ungene bruker leirepølser til å lage bevegelsen. Det blir veldig spennende å se hvordan ungene utnytter dette. Kommer de til å være like opptatte av å vise hverandre? Kommer de til å være like opptatte av detaljer? Vil det fenge på samme måte? Vi har så vidt prøvd dette, og det er ikke tvil om at ungene syns dette var spennende. Bare det at leirepølsene ikke ligger helt i ro, var nok til at teoriene og diskusjonene var i gang. Det er også noen unger som ikke sier så mye mens de jobber med leiren, men det er ikke vanskelig å se på kroppspråket og konsentrasjonen at også de syns det er fengende og interessant.

5 Morra-aktivitetene er de aktivitetene (forming, konstruksjon, musikk/drama, uteliv) vi tilbyr ungene om morgenen mellom 8.30 og , før gruppetiden starter. Ungene er ca. en uke på hver aktivitet før de bytter til en ny. Her får ungene erfaringer med ulike materialer, blir kjent med unger fra andre grupper og med de voksne som er ansvarlige for aktiviteten og rommet. Forming: Hva tenkte jeg å lage og hva ble det? har vi valgt som overskrift på det vi gjør med leira på forminga. Ofte tenker ungene at de skal lage f.eks. en dinosaur, så plutselig mens de former beina forvandles dinosauren til ei ku. Vi fortsetter å ha leire i fokus. Ungene former ville dyr og dinosaurer, mennesker og andre figurer. Sammen får vi mer og mer kunnskap om hvordan leira oppfører seg, både når den tørker og sammen med andre materialer. Vi har erfart at det er lurt å bruke tid på å stryke ut alle sprekker i leira før den settes til tørk. Vi har laga leiregjørme og smurt den utover plater, rett og slett lekt og griset med leira. Vi har knust tørket leire og tilsatt vann for å lage «ny» leire. Vi har så vidt prøvd den lufttørkende leira, og funnet ut at den oppfører seg likedan som vanlig leire. Utover vinteren skal vi lage oss en plass der vi kan brenne leirefigurene ungene lager. Vi ser for oss en hel hærskare med leiredyr i alle fasonger som kan være med på utstilling til skulpturparkåpningen.

6 Bygg og konstruksjon: I desember lyssatte vi byggverkene til ungene og vi så på bilder av New York og London om natten. Ungene ble inspirert til å bygge sånn at lyset slapp igjennom eller de prøvde å finne materialer som slapp lyset gjennom, det kalte de å lage fargevindu. Skyggen ble en viktig del av det de bygde. De begynte også å lage «film». Da flyttet de lyskilden slik at skyggen beveget seg rundt, de tok også dyre- og menneskefigurer med og skapte liv i skyggen sin. Vi har fram til nå hatt fokus på å skape balanse. Ungene har skaffet seg mye erfaring med å bygge høyt og har testet ut mange ulike materialer som passer til det formålet. Vi fortsetter med balanse og ønsker nå å inspirere og utfordre ungene til å bygge byggverk som er over golvplan, men går bortover, f.eks. bruer og veier. Da må de bygge sånn at byggematerialene henger sammen i bredden og lengden, ikke bare i høyden. Vi skal inspirere med bilder/ film av bruer og brubygging. Ut fra det skal vi se hva som fenger ungene og gir dem ideer til å bygge.

7 Bevegelse, dans og drama: Noen av aktivitetene våre går igjen hver gang. Vi starter alltid med minirøris, en lystbetont trening som er spesielt innrettet på barn mellom tre og seks år. Programmet er oppdelt i ulike deler, med vekt på både kondisjon, styrke, bevegelighet, balanse og avspenning. Programmet har musikk og faste bevegelser som ungene etter hvert kan kjempegodt. Av og til kan vi holde på en hel time og da er de skikkelig slitne. Vi fortsetter ofte med bevegelsesleker og dramaleker. Vi later som vi er ulike idrettsutøvere, dyr e.l. og de andre skal gjette hva vi er eller gjør. Ungene kan få i oppgave å bevege seg som en slange, katt eller et troll eller å speile hverandres ansiktsuttrykk og bevegelser. Vi utforsker på ulike måter hvordan vi kan uttrykke oss og gjøre oss forstått uten å bruke ord. I det siste har vi lekt mye med å lage skygge. F.eks. skal de vise med kroppen at de sager ved, de andre ser bare skyggen og skal gjette hva de gjør. Det er ikke alltid enkelt å skjønne hvordan man skal lage en god og forståelig skygge.

8 Uteliv: Endelig har vi fått «ordentlig» vinter med masse snø. Snø som gir oss uendelige muligheter til fysisk aktivitet ute. Til å lage akebakker med hopp, kuler og svinger, eller lange, rette bakker for de som foretrekker det. Vi bygger i snødungene. Ungene er kjempeivrige og de spar og graver som bare det. Vi bruker også snødungene utenfor barnehagen til å hoppe og klatre i. Å «grynne» i lilleskogen eller andre steder det er mye snø, er slitsomt og en utfordring for mange. Vi skal bygge oss en stor snøborg av snøblokker (vi bruker kasser som presser snøen til flotte blokker), den kan vi bygge på etter behov, både i høyden og i lengden. Så oppfordrer vi ungene til å ta med ski (lurt å merke dem), vi lager løyper rundt barnehagen, og vi bruker alle bakkene. Storhoppet og kulene kan være en utfordring på ski, så litt knall og fall må vi regne med. I løpet av noen uker ser det ut som at vi får det nye grillhuset vårt opp. Det er en plass vi skal bruke som varmerom, vi fyrer opp i grua, spiser der og samler oss ilag. Vi gleder oss masse.

9 - Bursdager: Ingrid 4 år 14. jan og Marius 4 år 7. feb. Vi gratulerer! - Solfest når sola titter frem over Mofjellet, vanligvis i slutten av januar. - Karneval 14. februar - Foreldresamtaler i løpet av januar/februar - Planleggingsdag mandag 19. februar. Barnehagen er stengt. - Lavvo: o Eventyreran: uke 4 og 8 o Nysgjerrigperan: uke 3 og 7 - Utemorgen: o Eventyreran: uke 3, 6 og 9 o Nysgjerrigperan: uke 2, 5 og 8 Gruppenes telefonnummer er (Eventyreran) og (Nysgjerrigperan) Barnehagens hjemmeside er: x Hilsen Lise, Tone, Kathrine og Thomas