MARS 2016 SMÅSCENA. Et tilbakeblikk på februar, og veien videre i mars

Transkript

1 MARS 2016 SMÅSCENA Et tilbakeblikk på februar, og veien videre i mars 1

2 Å være gode mot hverandre Vi ser at det å være gode mot hverandre har blitt viktig i gruppa. De gir hverandre klemmer og holder i handa. Dersom noen er lei seg, strømmer det til med andre barn som vil stryke over håret for å trøste. De blir tydelig berørt av at andre er triste. De er også opptatte av hva som er rett og galt. Barna sier selv tydelig i fra hvis noen gjør noe de ikke liker som for eksempel å dytte. De hjelper hverandre å finne fram klær når vi skal ut, og rekker hverandre melkekoppen dersom den er utenfor rekkevidde. De hjelper hverandre opp og ned sklia, og trekker hverandre så godt de kan på akebrett. Det er tydelig at de har stor glede av hverandre. 2

3 Lys og skygge Vi startet februar med å finne frem overheaden. Vi prosjekterte opp ulike farger, former og figurer på et stort lerret. Barna syntes det var spennende å se hvordan det de la på overheaden kom opp på lerretet. De utforsket også skyggene det sterke lyset ga. De så spesielt hvordan de ulike hårfrisyrene ga ulike skygger, og kjente igjen hverandres skygge på håret. 3

4 FORMING Midt i måneden feiret vi karneval i barnehagen. I forkant av dette lagde vi karnevalskatter for å pynte opp på avdelinga til karnevalet. Barna fikk lime silkepapir og fjær på kattene, før vi hang de opp i taket. Det å lime oppleves fremdeles som litt uvant. Hvorfor fester silkepapiret seg noen plasser, mens det andre plasser faller rett av igjen? Vi har også jobbet videre med pastellkritt i februar. Vi har nå begynt å lage større bilder, sammen. Det er tydelig at det å jobbe sammen med andre på et felles bilde gir mye glede. De utforsker krittets muligheter sammen, lærer av hverandre og hjelper hverandre når det er behov for det. De må også øve seg på å dele og på å gi hverandre spillerom når de tegner sammen på samme ark. 4

5 Uteliv og fysisk aktivitet Lyset begynner å komme tilbake, og temperaturene har også gjort sitt til at det i februar har vært vesentlig mye mer tid ute enn det var i januar. Barna begynner å bli komfortable med store dresser, votter og lue, og ser ut til å trives godt ute. De finner glede i lek med hverandre og barn fra andre avdelinger, og hjelper hverandre når det er behov for det. Barna får mange motoriske utfordringer når de leker ute. Det kan være glatt, og balansen må da jobbe på høygir slik at de ikke faller. Dersom de gjør det, må de finne riktig teknikk for å komme seg opp på føttene igjen. Snøen gjør terrenget ulendt, og gir en ekstra utfordring for små føtter som nettopp har lært seg å gå. Inne utfordres også barna motorisk. Vi hopper, klatrer og kommer oss forbi ulike hindringer. Barna danser mye til musikk, og får på denne måten god puls og mye latter. 5

6 KONSTRUKSJON Vi ser at mange nå virkelig har begynt å få et grep på konstruksjonsmaterialene. De har forstått hvordan klossene settes sammen, og hvordan det lett raser ned igjen hvis man ikke passer veldig godt på. Noen vokter byggverkene sine for å passe på at det ikke rives ned, mens nedrivingen er det morsomste med byggingen for andre. Vi opplever også en økt interesse for sortering blant barna. De tømmer klosser ut, for så å sortere de tilbake i rett kurv igjen. Vi kommer i tiden som kommer til å jobbe med det å bygge sammen. Det kan være vanskeligere å bygge sammen med noen, da man både må dele på byggematerialene, og være forsiktige så man ikke river ned for hverandre. Dette kan derfor bli en spennende utfordring i mars. 6

7 MUSIKK, DANS OG DRAMA Når karnevalet kom feiret vi med dans og musikk sammen med 2-åringene. Vi hørte på samba, og annen musikk med fine danserytmer i. Dette er musikk vi har hørt mye på både for og etter karneval også. Vi har ei gruppe som er veldig glad i å danse, og de danser både hver for seg og sammen. I samlingsstundene er det både sang og drama. Vi dramatiserer de ulike sangene vi synger, og barna er spesielt glad i regla om de fem små apekattene som blir spist av en krokodille. Vi bruker også hånddukkene mye, både i samlingsstund og til dramatisering gjennom dagen. Barna bruker også disse mye i egen lek. Fem små apekatter sitter i et tre. Erter krokodillen Du kan ikke få oss ned. Så kom krokodillen, så farlig og så stor. Fire apekatter igjen! Fire små apekatter sitter i et tre. Erter krokodillen Du kan ikke få oss ned. Så kom krokodillen, så farlig og så stor. Tre apekatter igjen! Tre små apekatter sitter i et tre. Erter krokodillen Du kan ikke få oss ned. Så kom krokodillen, så farlig og så stor. To apekatter igjen! To små apekatter sitter i et tre. Erter krokodillen Du kan ikke få oss ned. Så kom krokodillen, så farlig og så stor. En apekatt igjen! En liten apekatt sitter i et tre. Erter krokodillen Du kan ikke få meg ned. Så kom krokodillen, så farlig og så stor. Ingen apekatter igjen! A-A-A-TSJO! Fem små apekatter sitter i et tre. 7

8 Mat og helse Vi ønsker å gi barna varierte, sunne og spennende matopplevelser i barnehagen. Som ettåring introduseres man jevnlig for nye smaker og konsistenser. Vi serverer ulike grønnsaker til brødmåltidene, som for eksempel agurk, paprika eller tomat, mens de til fruktmåltidet får bli kjent med ulike frukter. Eple, pære, banan og klementiner har vært spesielt poplulære smaker. Vi spiser havregrøt til frokost en dag i uken. Av og til serveres den med litt sukker på toppen, mens vi andre ganger serverer den med oppskjærte eple eller bananbiter. Når det gjelder pålegg til brødmat har vi en gjeng som er glad i mange ulike påleggstyper, og vi opplever at de slik får varierte smaksopplevelser i måltidene. Smørepålegg, som skinkeost, kaviar og leverpostei går ned på høykant, og barna har i løpet av de månendene de har vært i barnehagen også lært seg å like andre typer pålegg, som ost, salami, pølse og ulike former for egg. Vi koker egg, eller lager omelett eller eggerøre. En dag i uka spiser vi varm lunsj. Dette er som oftest på fredager. Da har vi fokus på god, sunn og hjemmelaget mat. Barna får ta del i matlagingen, og synes derfor også det blir spennende å smake på maten. Noen liker de nye smakene med en gang, mens andre trenger å smake flere ganger før de blir trygg på det nye. 8

9 Mars 2016 Tema: Sansing ma ti on to fr På sanserommet kommer vi i mars til å jobbe videre med lys og skygge. Hvordan endres rommet i det man lyssetter der? Hva er en skygge, og hvordan kan vi påvirke lyset og Felles uteaktivitet 4 skyggen? Vi kommer også til å utforske vann videre. Flere barn kommer nå til å introduseres for 7 Felles uteaktivitet Felles uteaktivitet 11 aktiviteten, og det blir spennende å se hvor-. dan møtet mellom de som har jobbet mye med vann, og de som er ferske i aktiviteten blir. På formingsrommet vil vi fortsette med pastellkritt, og også benytte oss av litt maling for å pynte opp avdelingen mot at vi skal feire at sola kommer tilbake til oss, og mot påske. Vi vil også i mars sannsynligvis bruke mye tid ute. Her kan vi forske på hvordan snøen kan brukes, fart i sklia og hvordan naturen går igjennom endringer nå når det nærmer seg vår. Felles uteaktivitet Barnehagen åpen påskedag. Aktivitetsdag og foreldrekaffe 24 Skjærtorsdag. Barnehagen stengt. 31 Felles uteaktivitet 25 Langfredag. Barnehagen stengt. Barnehagen stengt.. 9