Månedsbrev for Nysgjerrigperan og Oppfinneran. Vinteren 2019

Transkript

1 Månedsbrev for Nysgjerrigperan og Oppfinneran Vinteren 2019 Hei igjen. Nå er vi kommet godt inn i det nye året, sola har snudd, sprengkulden hatt gjort sitt inntog og vi har til og med vært gjennom en heftig forkjølelsesperiode. Nysgjerrigperan er allerede kommet halvveis i sin tid på storavdelinga, og er blitt skikkelige varme i trøya. Oppfinneran har startet på det siste halvåret før skolestart, et halvår som nok kommer til å inneholde litt gruing, mye gleding og masse spenning. Felles for begge gruppene er at ungene både er opptatt av og har stort utbytte av hverandre og gruppa. Både inne og ute bruker de mye tid på rollelek. For noen er det av og til litt vanskelig å akseptere de ikke kan bestemme alle reglene i leken, eller at det er andre som ønsker å ha den samme rollen som de selv ønsker, men som regel finner de en løsning.

2 Oppfinneran og bevegelse. Som dere vet er vi «hekta» på bevegelse. Ungene har fritt laget sine bevegelser, vist dem fram for hverandre, hermet og forandret og utviklet dem. Nå har Oppfinneran fått i oppgave å bruke kroppen, enten alene eller sammen med andre, til å lage den fineste, kuleste, vanskeligste eller morsomste bevegelsen de greier. Gruppa skal jo lage årets permanente bidrag til skulpturparken, og dette er da en begynnelse på å snevre oss inn mot denne skulpturen og velge hvordan den skal se ut. Foreløpig er det den «fineste» bevegelsen som har fått flest bidrag. Det også her de gjerne prøver seg sammen to og to. Vi prøver også å påvirke hverandres bevegelser. Da lager to barn en felles bevegelse som et utgangspunkt, deretter kommer de andre med forslag til hvordan bevegelsen kan endres. Det virker som om ungene syns dette er spennende og samtidig ganske utfordrende. Å komme frem til et utgangspunkt som de klarte å «fryse i» lenge nok til at de andre kunne foreslå endringer, viste seg å være vanskelig. Noen ble også litt flau og forlegen over at andre skulle si hvordan de skulle vri og vende på armer og bein. Men etter litt oppmuntring gikk det ganske smertefritt.

3 Noe av det som har blitt foreslått: Olea: «Du må vri foten sånn, så tåa kommer borti!» Eira: «Handa ska vær opp sånn». Sven Kristian «Åsså må dåkk vær ilag! Bevegelsen skal jo vær ilag. Den skal jo det!» Linnea: «Kordan skal eg klar å stå no? Eg lægg meg ned» Tiril: «Kanskje hånda på foten?» Timuras: «Sånn! Foten dit!» Tindra: «Dåkk ser ut som bokstaven tell ho Linnea, men da må ho ligg meir!» Vi vet at skulpturen vår skal ha utgangspunkt i ungenes interesse for bevegelse. Nå er vi kommet så langt at vi snart må velge hva slags bevegelse vi vil framstille skulpturelt og så perfeksjonere og bearbeide den videre ut fra dette valget. Vi skal lage en prototype i liten størrelse ved hjelp av de uttrykksmidlene ungene behersker, som f.eks. tegning, leire, streng og eventuelle andre aktuelle materialer. Nysgjerrigperan Siden sist har Nysgjerrigperan satt stort fokus på detaljene i en hel bevegelse som består av flere sekvenser (f.eks. stupe hodekråke). Vi har stykket opp «å stupe hodekråke» i mange still bilder som til sammen utgjør hele bevegelsen. Så har vi valgt ut fire av disse bildene og studert alle detaljer, som for eksempel hvordan foten ser ut gjennom hele bevegelsen. Deretter har ungene tegnet bevegelsene, laget en «tegneserie» I dette arbeidet oppdager de mange nye detaljer og får mange a-ha opplevelser. I tillegg påtar de seg utrolig vanskelige tegneoppgaver som de løser på strak arm. Ungene diskuterer, prøver ut, undres og studerer mens de tegner «tegneserier» basert på de utvalgte bildene. De hjelper hverandre med å forstå hvordan bevegelsen skapes og hvordan de skal kunne tegne den bevegelsen de ser på bildet. Hvordan vrir Kristian føttene når han stuper kråke? Hva gjør Nikolai med armene? Hvorfor bøyes hodet til Ingrid sånn?

4 En samtale gikk slik: Tilde: «Kor ska hode vær? Her nede på gulvet!» Kristian: «Ho har hode og fotan i gulvet.» Live: «Som en sving.» Kristian : «Kor ska rompa vær?» Kristian : «Ja! Rett opp og rett ned med sving på.» Live: «Kor ska fotan vær?» Kristian (viser Live sin egen tegning): «Eg har tægna sånn her eg»). Karoline: «Se, fotan e halvt over magen.» Kristian: «Ja sånn her. Fotan bøyd bak over hodet.» Live: «Vanskelig å få fotan rett.» Tilde: «No ligg ryggen på gulvet..» Live: «Fotan e ut i lufta». Tilde: «Armen ligg ned her.» Det et utrolig spennende å følge ungenes undring, problemstillinger og oppdagelser underveis. Det er også fascinerende hvor direkte og ærlige de kan være med hverandres tegninger, uten at noen blir såret eller fornærmet. I dette arbeidet virker

5 de genuint opptatt av å forstå og få til, og ingen oppfatter at de blir vurdert. Det blir på en måte bare en konstatering av fakta og ikke noen vurdering av tegningen. Vi kommer til å fortsette med «bildeserie/tegneserie» en stund fremover. Vi kommer også til å bruke en del tid på å la ungene fortsette å diskutere det de ser og hva de mener er interessant med både bevegelsene og hverandres tegninger. Utelivet til Nysgjerrigperan og Oppfinneran har selvsagt vært preget av den strenge kulda som har vært etter nyttår. Vi har blant annet blandet både maling og granbar med vann, for å lage isblokker som vi har kunnet bruke til både bygging, skulpturering og pynting ute. Ungene syns det er vanskelig å få ulike isblokker til å stå oppå hverandre. Første gangen fikk de i oppgave å lage en skulptur ut av isen, og at den helst skulle stå litt opp fra bakken. Etter en del frustrasjon og mange forsøk endte de opp med å samle blokkene sammen uten å bygge i høyden. Dette var en løsning de selv mente var ganske god. Neste gang brukte vi vann sammen med isen. Siden det var såpass kaldt frøs dette ganske rask og fungerte faktisk som et slags lim. Nå ble det fart i sakene, og på et øyeblikk spratt det opp to store islykter utenfor kjøkkenet Vi sjekker jevnlig om noen er kalde, og både vaktmesterbua og grillkøta er flittig brukte varmestuer. Kulden har gjort at vi har utsatt en langtur vi skulle ha i januar, så nå håper vi på mildere vær fremover slik at vi skal få dratt på en aketur/skitur.

6 Solfest Tirsdag 29. januar fikk vi endelig se sola igjen! «No ser eg sola på haugen! Den e dær!» sa Anna Kamilla da hun oppdaget at solstrålene krøp nedover Selforsfjellet, og litt senere skinte inn vinduene. Oppfinneran hadde ansvaret for å arrangere solfesten, og hadde laget gelé og pyntet. Selve festen ble feiret med musikk, sang og dans ute før det ble kafé med pølser og gul saft inne på kjøkkenet. Oppfinneran styrte sjappa og serverte. Det gikk naturligvis strålende og med bravur. Deretter måtte det ryddes og vaskes, før det litt utpå ettermiddagens ble servert både gul og oransje gelé fra kaféen. Det virket som om ungene syntes det var stas å få være ansvarlig, og for å få skikkelige arbeidsoppgaver. Morra-aktivitetene er de aktivitetene (forming, konstruksjon, musikk/drama, uteliv) vi tilbyr ungene om morgenen mellom 8.30 og , før gruppetiden starter. Ungene er ca. en uke på hver aktivitet før de bytter til en ny. Her får ungene erfaringer med ulike materialer, blir kjent med unger fra andre grupper og med de voksne som er ansvarlige for aktiviteten og rommet. Uteliv: Aking er også i år kjempepopulært. Ungene bruker akematter eller akebrett alt etter hvor mange som ønsker å ake sammen. Noen hiver seg utfor med hodet først og satser på dette skal gå bra, andre venter pent til det ikke er noen i bakken før de drister seg til å ake forsiktig ned, med føttene som bremser. Med alle utfordrer sine egne grenser. Vi har fått store fine snødunger både i og utenfor barnehagen. Disse gir oss fantastiske muligheter for bruke kroppen. Ungene finner stadig nye veier og måter for å komme til toppen og ikke minst for å komme seg ned. Visste dere at det er mulig å stupe kråke ned fra en snødunge? Vi skal fortsette å klatre i dunger, ake og bruke alle muligheter snøen gir oss. Vi håper spesielt på at sprengkulden skal gi seg slik at snøen blir kram og gir oss enda bedre muligheter for å lage snøskulpturer, snøborger, kuler/hopp i akebakken og lignende.

7 Konstruksjon: I januar har vi bygd alle slags hus inne på byggerommet. Vi har latt oss inspirere av bilder av hus vi har bygd før, av spennende hus vi fant på nettet, av figurer ungene har hatt med seg og av historier og eventyr. Vi har bygd hus til prinser og prinsesser, borger til konger og hus til figurene barna har hatt med seg. Når vi har bygd til figurene har husene blitt små, men med mange materialer i kombinasjon som for eksempel treklosser og gjennomskinnelig materialer. Ungene leter fram nye materialer etter hvert som de bygger. De store klossene og materialene er tatt i bruk når de bygger hus til seg selv, hus de skal «bo» i og som passer til de ulike rollene de tar. Vi har i lag erfart og diskutert hva som må til for at husene skal bli stødige og funnet løsninger og forbedringer når vegger og tak falt ned. Nå skal vi snart ta fatt på brubygging, og det vet vi gir store tekniske utfordringer, her skal vi sørge for at lange byggverk som går bortover også er stødige. Vi skal bruke bilder av ulike bruer fra fjern og nær, store bruer, imponerende bruer eller kjente bruer. Vi kan snakke om hvor de er, hva de brukes til og studere hvordan de er konstruert. Vi kan prøve å kopiere bruene, hente elementer fra dem som vi setter sammen på nytt eller vi kan lage vår egen fantasibru. Kanskje en bru til Bukkene Bruse eller en bru som hjelper Ladybug over en elv, eller en bru inspirert av minecraft. Hovedsaken er at ungene har lyst til å bygge, opplever mestring og utvider byggeferdighetene sine.

8 Musikk/dans/drama: Etter jul har vi lekt oss med lys og skygge, vi har danset og dramatisert. Vi har brukt mange forskjellige typer danseleker, vi har tullet og tøyset med rollelek og miming. Vi har danset til mini røris, som ungene liker veldig godt. Nå skal vi lage våre egne papirdukker. Ungene skal sjøl finne ut hva deres dukke skal forestille, og det kan bli alt mulig, dinosaururer, prinsesser, troll eller superhelter. Dukkene skal ungene bruke når de dramatiserer, leker eller lager teater. Inne på «musikkrommet» har vi laget skyggekulisser for å skape en 3D- verden som ungene kan flytte rundt for å forandre «verden» og skape nye miljøer. Når omgivelsene forandres ser vi at leken og aktivitetene blir nye og får ny energi. Forming: Vi leker oss med leire. Ungene bygger borger, hus, slott, labyrinter og tårn i «murstein» av leire. Noen har figurer av leire som bor i borgen eller slottet sitt. Ungene lager sko og babyer også. Noen. Vi har plassert ferdige leirekonstruksjoner i glass-skapet utenfor formingsrommet, så stopp opp og ta en titt på ungenes fantastiske kreasjoner. Etter hvert skal de som vil male byggverkene og lage figurer som kan bo i dem. Figurene skal vi lage av leire eller annet materiale som små pinner, steiner og andre duppeditter ungene har tilgjengelig på formingsrommet. I tillegg tilbyr vi tegning og maling. Vi skal også tove med ull, lage dekorasjoner til karneval og påske.

9 Huskeliste: - Karneval onsdag 27. februar - Foreldresamtaler uke 7. Tidspunkt for den enkelte ungen kommer på døra. - Unger som har utemorgen, og kommer etter klokken må være ferdig påkledd. Utemorgen er annenhver uke. Bursdager fremover: Marius 5 år 7.februar og Olea 6 år 13. februar. Vi gratulerer! Gruppenes telefonnummer er (Nysjerrigperan) og (Oppfinneran) Barnehagens hjemmeside er: /side.aspx Hilsen Tone Helen, Kathrine, Lise og Thomas