For nærmere opplysninger:

Transkript

1

2 For nærmere opplysninger: Prosjektleder Terje Pedersen Øverby Helsesportsenter Øverbyvn. 95, 2825 Gjøvik Tlf /telefaks Mobil: E-post: terje.pedersenêoverby.no Besøk oss på: Overlege/rådgiver Arve Lie Statens arbeidsmiljøinstitutt Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten Pb 8149 Dep, N-0033 Oslo Tlf /telefaks e-post: arve.lieêstamlno Overlege Jan Vilhelm Bakke Arbeidstisynet, Gjøvik Teknologivn. 22, 2815 Gjøvik Tlf /telefaks e-post: jan.bakkeêarbeidstilsynet.dep.no

3 ,.' ; Arbeidsevneindeks ~; En metode for ä vurdere og følge opp arbeidsevriè', ", ' d : "';',,,:';', ';"', " "",,', '., ;.,,:, ',',,.', '., :,:,",', ' " ",,5 " ",,",,,',.',',' "'.""",',',""',.',,,:,'." o'),,'.,'.~"",...,. ",,':.., '.'.' ' ",,'",. ',,''o ".,,'o, "":"" "', ',o' ',',.- ",':",',".:. ',' ;,,'. ',:,',',": '," ". ";, " "", ',:\ ",',,o,' ':,,; ""',,,',,," :' ',:' ; ',' "': : ", :,-;", ';:,:".',... ", ',:"",',0 '. : "',' ",' ";,,',, ',",, ",," '",',"',',;:, '," ','., ',,',-':. '. ' ';,,',",,:.0..,'," ''', ',: :"",,',",,, ",: "':,,, ", " "'o' " '.' ";',0;,,',, " ",', ', : ",, ", ',',.,. :.'"i' ;, ':" " " :. ':', ' " :,:,. ",o':",,', "",',,o,' 1. ',',": ~,e,;'d "" '"",,", ", :' " ' (:~~f)~~o~ '~0ig : "" :," "',:, ",",,' ",,' :'; " :..,', ",,' " ( "',,, ".",,'. ', ",': " ',:,: " "., :i:r)'\"..,: IS i,",';"'"..' " ':, (9,. '" ' '::' ".'.',,,'" ",,', " """"",, ": '",,' ',' jj,~ B,,,' " ""'''':,''," " :', " ':::',', 'o" '0': ',, ".. " " """,. :,".' ",', '.:,:,,o, ': ' ';',.',. '"~~~. " :,'",., ' "O' '):, '.0','-,:,0:,,': " ":':,;' """,',: ',', '"","', ';.,, '.., "" 'o, '..'., _"o " " '. ; ~,~J ~t.rt~~. "":, :':, ',:, ': ",; " '."" ", '.,,' i.."," " ',' 'o' :'.', ",,',',,':, "",', ",,",.,?, """,'.'.".:,"~"",,. ' '".:', ",", : ".;,:.' ';:,:,.-,' 'o;',.", ",'::"",.. """': ",,:,"::... :' ".' ",',,. " ',-''-,,: :':' "0 :,~' o,',",j,,",,",:,',,',;' " ",.;,.' 1

4 Forord Den amerikanske Marshallhjelpen etter 2. verdenskrig stilte vilkår om rasjonalisering i den europeiske industrien. Siden har forbedring av samarbeidsforhold og arbeidets organisering vært på det norske arbeidslivets dagsorden. Et resultat av dette var samarbeidsforsøkene i regi av LO og Norsk Arbeidsgiverforening på 1950-tallet, ledet av Einar Thorsrud. Forsøkene resulterte bla. i det vi kjenner som selvstyrte grupper, som faktisk ble en norsk eksportartikkel innenfor internasjonal arbeidslivs- og bedriftsutvikling, og særlig innenfor TOM (Total Ouality Management). Siden har ikke norsk forsknings- og utviklingsarbeid innenfor feltet eksportert særlig mye - det meste har blitt importert, særlig fra amerikanske fagmiljøer. Så også når det gjelder dette heftes tema: Arbeidsevnemetodikk og arbeidsevneindeks. Ikke fra USA denne gang- og forsk- en, men fra Finland. Overraskende for noen, men ikke for de som har fulgt finsk næringsliv, arbeidsliv ningen rundt arbeidsmiljøets og lederes betydning for helse og utstøing de siste tiårene. I 1998 ble Øverby Helsesportsenter gjennom sitt faglige kontaktnett kjent med det arbeidet som finnene hadde gjort på området, ved professor Juhani IImarinen ved det finske Arbeidsmiljøinstituttet i Helsingfors i spissen. Etter et omfattende søk, viste det seg at den finske forskningen på årsaker til utstøing fra arbeidslivet og Arbeidsevneindeksen (Work Abilty Index), var lite kjent i norske fagmiljøer. På bakgrunn av sin helhetlige og forebyggende tilnærmingsmåte og veldokumenterte resultater, initierte Øverby Helsesportsenter et utviklingsprosjekt for utprøving av modell og indeks for norske forhold, og i 2000 startet implementeringen av det treårige prosjektet "Arbeidskontrakt for bedret arbeidsevne og redusert sykefravær. Et Intervensjons- og dokumentasjonsprosjekt". Prosjektet ble utviklet og gjennomført i nært samarbeid med det regionale apparatet til NHO, LO, Arbeidstilsynet og trygdevesenet. Bedriftene Hunton Fiber AS (ca. 60 ansatte) og O. Mustad & Søn AS (ca. 400 ansatte) stile seg disponible som pilotbedrifter, og prosjektet ble finansiert i et spleiselag av NHOs Arbeidsmiljøfond, Hovedorganisasjonenes Fellestiltak og Rikstrygdeverkets Forsøksvirksomhet. Gjennom bekjentgjøring av prosjektet har interessen for metodikken blitt vakt, og derfor ble vi våren 2002 enige med finnene om å utgi den norske standardiserte versjonen av arbeidsevneindeksen basert på den finske 2. utgaven av 1998* i engelsk og svensk versjon, tilpasset norsk lovgivning, og oppdatert mht. modeller og ilustrasjoner. Den norske utgaven har blitt oversatt og tilpasset av Øverby Helsesportsenter, og kvalitetsikret aven arbeidsgruppe bestående av: Overlege Jan Vilhelm Bakke, Direktoratet for Arbeidstilsynet Overlege Arve Lie, Fagsekretariatet for Bedriftshelsetjenesten, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Rådgiver Hans Haavind, jurist, Direktoratet for Arbeidstilsynet Fagleder Rune Nordbye, Øverby Helsesportsenter Prosjektleder Terje Pedersen, Øverby Helsesportsenter Da vi seinhøsten 2001 ble kjent med "Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv" (la-avtalen), så vi muligheten for at arbeidsevnernodellen og arbeidsevneindeksen med sin funksjonsevnetilnærming kunne bli et godt virkemiddel i arbeidet med å gjøre virksomheter mer inkluderende. i denne omgang er ikke Arbeidsevnemanualen tilpasset en norsk la-virkelighet, men arbeidet med å utvikle en praktisk tilrettelagt IAmanual basert på Arbeidsevnernodellen er i gang. la-avtalen kan ses på som et unikt nasjonalt eksperiment og dugnad i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Dersom en lykkes kan det bli en ny norsk eksportartikkel innenfor internasjonal arbeidslivs- og bedriftsutvikling. Så kan en kanskje spørre seg om ringen er sluttet? 2

5 Manualen utgis i et samarbeid med Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Idébanken for sykefraværsarbeidet vil være behjelpelig med å distribuere den. Vi retter en hjertelig takk for innsatsen til deltakerne i arbeidsgruppa, og for velvillg hjelp fra Direktoratet for Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt ved Fagsekretariatet og Idébanken. Enten en benyter modellen kvalitativ eller indeksen kvantitativ i sitt utvklingsarbeid, ønsker vi alle som er interessert i arbeidsevnernodellen, lykke til i arbeidet med å opprettholde og forbedre de norske arbeidstakeres arbeidsevne i framtida! Gjøvik, 01. januar 2003 Terje Peder.sen Prosjektleder, Øverby Helsesportsenter * Den finske utgaven ble i sin tid utarbeidet aven arbeidsgruppe bestående av: Professor Juhani IImarinen, avdelingssjef, Det finske arbeidsmiljøinstituttet (FIOH) Bedriftsoverlege Arntti Jahkola, Posten Finland AB Undervisningsleder Lea Katajarinne, FIOH Yrkeshygieniker Arto Tulkki, PTs pensjonsstiftelse Forsker Kaija Tuomi, FIOH 3

6 Opprettholdelse av arbeidsevne - en utfordring for bedriftsledelsen i samarbeid med de ansatte og bedriftshelsetjenesten (BHT) Evne og mulighet til å arbeide danner grunnlaget for trivsel, vekst og velvære hos oss alle. Arbeidsevnen holder seg ikke konstant med mindre vi tar vare på den. Mange faktorer påvirker arbeidsevnen, og mange av dem kan vi påvirke gjennom egen aktivitet, livsstil og arbeidsmiljø. Det er likevel møtepunktet mellom arbeidets krav og egne ressurser som er avgjørende for vår arbeidsevne. Arbeidsevne kan ikke måles på en objektiv måte med et enkelt verkty. Det kreves alltid en evaluering basert på data fra flere forskjellge kilder. Arbeidstakerens egen vurdering av sin arbeidsevne er like viktig som ekspertenes. Til sammen vii disse vurderingene gi den beste helhetsoversikten over arbeidsevne. Arbeidsevneindeksen er en kvantitativ metode som bygger på mange års finsk og internasjonal forskning. I Finland er den ment til praktisk bruk innen BHT, som et hjelpemiddel for å fremme arbeidsevne. Den beskriver arbeidstakerens egen vurdering av sin arbeidsevne. Det har vist seg å være bra samsvar mellom de svar indeksen gir og kliniske undersøkelser (Eskelinen et al. 1991). Oppfølgingsundersøkelser foretatt av det finske arbeidsmiljøinstituttet i Finland viser at arbeidsevneindeksen har kunnet forutsi forandringer i arbeidsevne innen forskjellge yrkesgrupper. På bakgrunn av erfaringene fra intervensjonsprosjekter der arbeidsevneindeksen er benytet, er det utviklet en teoretisk kvalitativ modell for forbedring av arbeidsevne som er delt inn i fire tiltaksområder: Individet og dets funksjonelle kapasitet, fysisk arbeidsmiljø, ledelse/organisasjon og profesjonell kompetanse: Modell for bedret Arbeidsevne Individ Funksjonsevne, helse Tekn.! hyg. arb.miljø Ergonomi, sikkerhet Organisasjon & ledelse Org.kultur, psyk.- sos. miljø I Finland er alle bedrifter pålagt å ha bedriftshelsetjeneste. Derfor tilegges bedriftshelsetjenesten en sentral rolle både i bruk av selve arbeidsevneindeksen og i oppfølgingsarbeidet. I Norge er ikke BHT tilsvarende utbygd og arbeidslivet er karakterisert av svært mange små bedrifter. Vi må derfor anta at særlig det praktiske oppfølgingsansvaret vil måtte bli rettet mot bedriftens ledelse og linjeledere. Teksten i denne manualen er derfor forsøkt tilpasset disse norsk forholdene. 4

7 Overordnet målsetning med den norske satsingen på et mer inkluderende arbeidsliv er mer målrettet og effektiv bruk av trygdemidler. For å få til dette er det behov for både kvalitative og kvantitative metoder for å kartlegge risikoforhold i arbeidsmiljøet og hos arbeidstageren, slik at virkemidler kan settes inn så tidlig og treffsikkert som mulig. i siste instans er det kun fokus på tidlig og kontinuerlig forebygging internt i virksomheten som kan resultere i helsefremmende arbeidsplasser. I sin tur kan det bidra til at arbeidstagere både har helse og ressurser til og ønsker å stå lengre i jobb. Det gir også rom for å ansette mennesker med redusert arbeidsevne. Arbeidsevneindeksen er laget for å være til støe for arbeidstakeren. Den kan anvendes på et tidlig stadium for å sikre at de rette tiltak blir truffet for å opprettholde arbeidsevne. Arbeidsevneindeksen hjelper til å finne de arbeidstakere som trenger støe fra bedriften i samarbeid med BHT. På denne måten kan optimale forhold etableres for å 4nngå for tidlig svekkelse av arbeidsevnen. Mens arbeidsevnernodellen er en helhets modell for bedrifts utvikling, som kan benytes som et fundament for og rask å bruke, har god validitet og kan anvendes for oppfølging både individuelt og på gruppe bedriftens utvklingsstrategi, er selve arbeidsevneindeksen et verkty som skal brukes innen BHT. Den er enkel nivå. De individuelle data er konfidensielle og skal bare brukes innen BHT. Arbeidsevneindeksen danner grunnlaget for yterligere tiltak. Om nødvendig kan BHT, i samarbeid med arbeidstakeren og arbeidsgiveren, lage en individuell plan for å fremme arbeidsevnen. Faglig dyktighet hos HMS-personelI og ledelse er nødvendig for å minske risikofaktorer på arbeidsplassen. Arbeidsgiverens støe er nødvendig, eventuelt i samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet,. Tiltak for å fremme arbeidsevne kommer både arbeidsgiver og arbeidstaker til gode. Det lønner seg å satse på å opprettholde og å arbeide for å fremme arbeidsevne i alle faser av yrkeskarrieren. De faktorer som svekker arbeidsevnen begynner særlig å gjøre seg gjeldende for arbeidstagere over 45 år. Satsning på opprettholdelse av arbeidsevne, og funksjonell kapasitet kan gi resultater allerede innen få år. Forbedret arbeidsevne vii kunne beholdes av arbeidstageren til han eller hun går av med pensjon. Det betyr at man kan få år med meningsfullt, uavhengig, og aktivt liv etter oppnådd pensjonsalder. Livskvalieten hos pensjonisten forblir høy, og samfunnet vii ha nyte av dette i form av lavere utgifter til helsetjenester. 5

8 :.,-.', Innholdsfortegnelse d., ': ' ',: ',- ",,', ' d..",, c"~," "",',,c';,.', ', ":,-,,"',,c :, ~: i,',, \, ", 'd',, 1. Hva går arbeidsevneindeksen ut på? 7 2. Beregnearbeidseyneindeks 9 3. Eksempler på hvordan man fastslår arbeidsevneindeksen H. '. 4. Referanseverdier Praktiskeoppfølgingstiltak Tilbakemelaitiger og oppfølging 22. Bibliografi26 " ',"',",. " ':,', ",:" ',:"", ",', " ", :',.::, ',.','.' 'c", Vedlegg 28 " "',:' Spørreskjema 29, "..," "". Oppfølging,avarbeidstaker33 'o' ::' ':,,:..., ,.. TilbakemeldJngtii arbeidstaker.14.' "..',.". i' Oppfølgingavánbefalinge(35.: ".':' '. :...,.:.,"... '.'.'" ',., Gruppeoppfølging36 ",'" ':. ",',," ': '.", ",d'::.:.'. ',', : '"....'.".,. c.,.,.... \..,(......,~',.t,";;!'2.' ';,. ',....'.....' ',....,. ',". ',,: "",: ',',",",'.'.. ' '.'... '.::,';... "..., ".".'..., , '..,.... ".....,.., :.".. '..',;.. :'.,: :':,..... '.',.,..:'.,.,.;,..; '....'...': :)'.:', :".,...,.."," '.:' '.,....':,"". :....:..,,','...'.. ":", '::.' :...'o'.:.. ',:'... '.. '.'o.::.'",':"c '-",:,. ',",.., ",' :,:, :'".' '",". ':. ': ' " " "", :',. "..,,.:..:,.' v;...'.:'",:';, ".:" ",,", " ',':.,,',,''',,,'o' "'..,,",,', ',"... '", :.:".",.':::, "',..",': /d,::. '....'..:.:.. ': 'o'...'....,'.",""": ';", '" '.' 'o' " " d :,", ~?,:~t,,' ",, "".,,., " ",, " :':..,~W,,,,,,:,, ''-,:" :,,' C""",.:.:,':', :,',:' :'.'.:..':....,,,', '," "," ",...'.'... '.. ';',', 'o:,,"o,.:::,',.," ';.'...y ::' " ; ',,; " :',:'..".".:C., ': ',',,.,. ',d; :,'" '" ",': :, :':,'" '. :,,," " ""., ",",-'.,':: "" :: ':.....;'d, 'o:...,:,':: "'.,', '. ',.'.",,',' ",,',,.' :' ': " " ", J. ';: "'i :" ".',,:'' "." :' ",,-"':, '

9 Arbeidsevneindeks er et verkty som skal brukes innen BHT. Den påviser hvor godt en arbeidstaker fungerer i sitt arbeid. Arbeidsevneindeksen kan bli brukt som en av flere metoder for å evaluere arbeidsevne i helseundersøkelser og arbeidsmiljøstudier. Arbeidsevneindeksen blir bestemt ut i fra svarene som gis på en serie spørsmål (se vedlegg for skjemaer på sidene 29-32)) som berører arbeidets fysiske og mentale krav samt arbeidstakerens status når det gjelder helsetiistand og ressurser. Arbeidstakeren fyller ut skjemaet før han eller hun blir intervjuet av BHT, som vil innhente manglende opplysninger i samråd med arbeidstakeren når dette er nødvendig. BHT vurderer svarene i samsvar med instruksen, resultatet vil være et poengtall mellom Dette poengtallet vil vise arbeidstakerens egen oppfatning av sin arbeidsevne, i henhold til dette kan nivået for arbeidsevnen og målene bak nødvendige tiltak klassifiseres på følgende måte: poeng arbeidsevne tiltaksmål 7-27 svak gjenopprette arbeidsevne moderat forbedre arbeidsevne god styrke arbeidsevne utmerket opprettholde arbeidsevne Ved hjelp av indeksen vii BHT være i stand til å identifisere arbeidstakere og arbeidsmiljøer som trenger støetiltak på et tidlig stadium. Støetiltak eller yterligere evaluering av arbeidsevne vii være nødvendig overfor de som har dårlig arbeidsevne (maksimum poengtall 27). For de som har moderat arbeidsevne (poengtall 28-36) vii tilak for å forbedre arbeidsevnen anbefales. Arbeidstakere med god arbeidsevneindeks (poengtall 37-43) bør få rede på hvordan de kan opprettholde sin arbeidsevne. De som har utmerket arbeidsevne (44-49) bør også informeres om hvilke arbeids- og livsstilsfaktorer som fremmer og hvilke som svekker arbeidsevnen. Effekten av tiltakene kan etterprøves ved å la arbeidstakerne fylle ut spørreskjemaet igjen i forbindelse med periodiske helseundersøkelser eller ved annen oppfølging. Indeksen kan også brukes ti å forutsi trussel om arbeidsuførhet i nær framtid. Arbeidsevneindeksen ble utviklet av det finske arbeidsmiljøinstituttet som ledd i en oppfølgingsstudie av aldrende kommunearbeidere. Det viste seg at den kunne forutsi tilfeller av arbeidsuførhet hos en gruppe 50-år gamle arbeidstakere. Nesten to tredjedeler av personene i gruppen som hadde dårlig arbeidsevne ifølge indeksen ble innvilget uførepensjon i løpet av 11 års oppfølging (tabell 1). Imidlertid hadde mer enn en tredjedel av de som hadde fortsatt i samme yrke i oppfølgingstiden, og som til å begynne med hadde dårlig arbeidsevne, greid å forbedre sin arbeidsevne (tabell 2). Arbeidsevneindeksen er laget slik at de 15% av arbeidstagerne med den laveste arbeidsevnen blir plassert i "svak" kategorien og de 15% med den beste arbeidsevnen blir plassert i "utmerker' kategorien. Kategoriene "moderat" og "god" blir delt av median, dvs det poengtallet som halverer fordelingen i arbeidsevneindeksen. 7

10 Arbeidsevne- Antall arbeidstakere Uføretrygded indeks for 50- åringer Antall % Menn svak ,2 moderat ,4 god ,9 utmerket ,8 av finske.. kommellom 50 og 62 deres AE-indeks årsalderen (Tuomi alle ,6 Kvinner svak ,9 moderat ,3 god ,6 utmerket ,8 alle ,6 Arbeidsevne- Ca 55 år Ca 58 år indeks for de som var 50 år Undersøkte % forbedret Undersøkte % forbedret i 1981 arbeidsevne arbeidsevne i Kvinner svak , moderat , ,1 god 542 6, ,8 utmerket 288 a 104 a Menn svak ,5 moderat ,2 god ,7 utmerket 359 a 159 a a Ikke mulig å flyte til en høyere klasse 8

11 Arbeidsevneindeksen dekker 7 punkter, som hvert evalueres ut ifra ett eller flere spørsmål (Tabell 3). Den blir beregnet ved å summere gitt poengsum for hvert punkt i henhold til tabell 3. Punkt Antall spørsmål Poengtall for gitte svar 1. Nåværende arbeidsevne sammenlignet 1 O -10 poeng med det man har hatt på sit beste tverdi merket av på spørreskjemaet) 2. Arbeidsevne i relasjon til krav som 2 Poengtall vektet i forhold til arbeidets art stiles i jobben (formel for beregning finnes på neste side) 3. Tall på nåværende sykdommer 1 Minst 5 sykdommer = 1 poeng diagnostisert aven lege (liste på 51 3 sykdommer = 3 poeng sykdommer) 4 sykdommer = 2 poeng 4. Beregnet arbeidsuførhet som poeng skyldes sykdom 5. Sykefravær i løpet av det siste året poeng 2 sykdommer = 4 poeng 1 sykdom = 5 poeng ingen sykdom = 7 poeng (bare sykdommer diagnostisert av lege regnes med i denne sammenhengen) (verdi merket av i spørreskjemaet; den laveste verdien vil bli valgt) (verdi merket av på spørreskjemaet) 6. Egen prognose for arbeidsevne 1 1, 4 eller 7 poeng 2 år fra nå (verdi merket av på spørreskjemaet) 7. Mentale ressurser 3 Poengene for denne spørsmålsserien (NB! Punkt 7 refererer til blir lagt sammen og summen arbeidstakerens liv generelt sett, blir modifisert på følgende måte: både på arbeid og i fritiden) sum O - 3 = 1 poeng sum 4-6 = 2 poeng sum 7-9 = 3 poeng sum = 4 poeng 9

12 I beregningen er det særlig viktig at poengsummen for punkt 2 (evne i forhold til krav som stiles i jobben) blir vektet i henhold til følgende instruksjoner og at sluttsummen for punkt 3 (antall diagnostiserte sykdommer) og 7 (psykiske ressurser) blir bestemt ut ifra instruksjonene i tabell 3. Det best mulige resultat i indeksen er 49 og det dårligste er 7 poeng. Alle spørsmålene i spørreskjemaet må besvares før indeksen kan beregnes. Halve poeng i sluttsummen skal avrundes oppover til nærmeste hele tall (f. eks. 28,5 avrundes til 29 poeng). Punkt 2 (Arbeidsevnes i forhold til krav som stilles i jobben): vekting av svar Under post 2 blir arbeidsevne bedømt ut ifra både de fysiske og mentale krav som jobben stiler. Svaret på spørsmålet blir bedømt forskjellg ut i fra om arbeidet først og fremst er fysisk eller mentalt. Begrepet "arbeidsevnetall" henviser til nummeret for svaralternativet som er avmerket i spørreskjemaet. For fysisk krevende arbeid, for eksempel, hjelpemann, installasjonsarbeid og hjemmehjelp T skal arbeidsevnetallet for fysiske krav ved jobben multipliseres med 1,5 T skal arbeidsevnetallet for mentale krav ved jobben multipliseres med 0,5 For mentalt krevende arbeid, for eksempel, kontor, undervisning og administrativ arbeid T skal arbeidsevnetallet for fysiske krav ved jobben multipliseres med 0,5 T skal arbeidsevnetallet for mentale krav ved jobben multipliseres med 1,5 For arbeid som er både fysisk og mentalt krevende, for eksempel, sykepleie, transport, tannhelse og kjøkkenledelse, skal arbeidsevnetallet forbli uforandret. Eksempel på vekting av svarene Sett at respondenten merket av alternativ 3 for de fysiske krav ved hans eller hennes arbeid og alternativ 5 for de mentale krav: Hvis han eller hun har et fysisk krevende arbeid, skal punkt 2 beregnes som følger: (3 x 1,5) + (5 x 0,5) det blir 4,5 + 2,5 = 7. Hvis han eller hun har et psykisk krevende arbeid, skal punkt 2 beregnes som følger: ( 3 x 0,5) + (5 x 1,5) det blir 1,5 + 7,5 = 9. Hvis han eller hun har et arbeid som er både fysisk og psykisk krevende, skal punkt 2 beregnes som følger: = 8. 10

13 En byggmester, som først og fremst har en mentalt krevende jobb, kan tjene som eksempel. Da han fylte ut spørreskjemaet for første gang, var han 50 år og ble separert fra sin kone den foregående høsten. En lege hadde gitt ham diagnosen "for høyt blodtrykk", og han hadde skadet ryggen sin på en byggeplass foregående vinter. Han betraktet seg selv som litt overvektig, og han hadde periodevis mage hans arbeidsevneindeks moderat, poengtall 38. problemer. Til tross for problemene var Byggmesterens arbeidsevneindeks ble fastsatt på bakgrunn av svarene han ga på følgende spørsmål: Punkt: Svar: Poengtall: 1. Nåværende arbeidsevne sammenlignet poengtall 7 7 med det man har hatt på sitt beste 2. Arbeidsevne i relasjon til krav som arbeidsevne i forhold til fysiske 7 fordi arbeidet primært er mentalt stiles i jobben krav: 2 krevende: arbeidsevne i forhold til mentale (2 x 0,5) + (4x 1,5) = krav: 4 1+6=7 3. Tall på nåværende sykdommer diagnostisert ryggskade og for høyt 4 diagnostisert av lege blodtrykk (2 sykdommer = poengtall 4) (egen vurdering: magebesvær og overvekt, men disse ga ikke poeng pga at de ikke var diagnostisert av lege) 4. Beregnet arbeidsuførhet som skyldes poengtall 5 ( i stand til å arbeide, 5 sykdom men det utløser symptomer) 5. Sykefravær i løpet av det siste poengtall 4 (mindre enn 9 dager) 4 året (12 måneder) 6. Egen prognose for arbeidsevne poengtall 7 (ganske sikker) 7 2 år fra nå 7. Mentale ressurser setter pris på daglige oppgaver: 3 4 aktiv og våken: 4 full av håp for framtida : 3 Sum: 10 poengtall blir da 4 Totalsum 38 Arbeidsevneindeks 38, moderat 11

14 To år senere, neste gang spørreskjemaet ble fylt ut, hadde den 52-år gamle byggmesteren fått smerter i brystet og EKG pekte i retning av at han hadde hatt et mindre infarkt. Han hadde fremdeles symptomer på sin tidligere ryggskade selv om han ikke oppsøkte lege for dette. Han hadde også magebesvær. Hans arbeidsevneindeks hadde forverret seg. Den var nå på bare 29,5, og den nærmet seg "svak". Hans arbeidsevne og de faktorene som hadde ført til at den var svakere ble undersøkt nøyere ved BHT, og det ble oppdaget at ryggproblemene hans ble forårsaket av forandringer i nakken. Han fikk medikamenter både for ryggen og magebesværet. Han fikk utarbeidet treningsøvelser med utgangspunkt i plagene sine, og det ble gjort noen lettelser i arbeidsoppgavene hans. Etter enda to år var det skjedd en liten forbedring av den 54-år gamle byggmesterens arbeidsevneindeks. BHT kan bruke arbeidsevneindeksen for å fastslå én arbeidstakers nåværende arbeidsevne og behov for støetiltak. Den kan også brukes for å følge med arbeidstakeren og forholdene han eller hun jobber under. Se eksemplet med formannens dataark fra bedriftshelseklinikken på s

15 Fylles ut av BHT Etternavn og fornavn: pt;l' O&t;1( Fødselsdato: 15/5 1912, Yrke og arbeidsoppgave: 8m/lMte1" Arbeidsevneindeksens delområder, poengtall og tidspunkt for fastsettelse i år og måneder (år/måned) Delområde: 1. Nåværende arbeidsevne sammenliinet med det man har hatt på sitt este 2. Arbeidsevne i relasjon til krav som stiles i jobben 7 ~ Tall på nåværende sykdommer 1 1 J diagnostisert av lege 4. BereÆnet arbeidsuførhet som 5 J 1 skyl es sykdom 5. Sykefravær i I~et av det siste året (12 måne er) 6. Egen profose for arbeidsevne 2 år fra n 7. Mentale ressurser J J Poeng sammenlagt AE-indeksverdi J8 2~5 J1 Dato: alder, år ~ DJ DJ DJ DJ år/m år/m år/m år/m år/m år/m år/m = utmerket = god 28-36= moderat = dårlig 27 Tidspunkt Alder, år år/m Æ år/m år/m DJ DJ DJ år/m år/m år/m 13

16 Hvordan skal referanseverdiene anvendes? Arbeidsevneindeksens referanseverdier har blitt samlet inn gjennom flere undersøkelser, og yterligere data samles inn kontinuerlig. Referanseverdiene gitt på s 15 til 17 presenterer gjennomsnitt og prosentsatser innen arbeidsevneindeksens forskjellge kategorier i henhold til kjønn, alder og yrke (tabell 4-7, figur 1). Referanseverdiene kan, for eksempel, anvendes som grunnlag for følgende sammenligninger: T Hva er arbeidsevnen til ansatte ved din egen bedrift for aldersgruppene 50, 55 and 58 år sammenlignet med gjennomsnittlig arbeidsevne for kommunearbeidere og andre yrkesgrupper i samme alder? T Hva er prosentandelen for arbeidstakere med svak arbeidsevneindeks ved din egen arbeidsplass sammenlignet med resultatene fra kommunearbeiderne, bygningsarbeidere og metallarbeidere? På bakgrunn av denne sammenligningen, kan du slå fast om arbeidsevnen til arbeidstakerne ved din egen arbeidsplass avviker fra referanseverdiene. Det viktigste er å fastslå hvor mange arbeidstakere som har en svak arbeidsevneindeks i forskjellige yrker i forhold til aldersgruppe. Tiltak bør i første rekke rettes mot arbeidstaker.e med svak arbeidsevne fordi en større andel av disse vii kunne ende opp som uføre innen de neste 5 år hvis ikke tilstrekkelige støetiltak settes i verk. Når arbeidsevneindeksen blir sjekket og støetiltak vurdert bør forskjellge yrkes- og stilingsgrupper bli tatt med i betraktning. Som et resultat av arbeidsevneoppfølging, kan BHT etablere sine egne referanseverdier for klienter basert på disse oppfølgingsstudiene (oppfølgingsskjema for personalgrupper). Fordelingen når det gjelder klientenes arbeidsevne i forhold til alder og yrke vii danne grunnlaget for de viktigste referanseverdiene for BHT. De viktigste oppgavene for BHT er å følge med på forandringer i arbeidsevne på individ- og gruppenivå (for eksempel, avdelings-, alders- eller yrkesgruppe) og å evaluere hvor virksomme iverksatte tiltak egentlig er. Skjemaet som brukes for oppfølging av arbeidstakere på gruppenivå er vist på s

17 Kjønn/arbeidsinnhold/profilgruppe 50 år 55 år 58 år Kjønn/ arb ei dsin nhold/profilgru ppe 50 år 55 år 58 år Menn Kvinner Fysisk krevende arbeid Fysisk krevende arbeid hjelpearbeid hjelpearbeid ufaglærte assistenter rengjørere malere hjelpepleiere bygningsarbeidere kjøkkenpersonell gatefeiere bygningsarbeidere parkarbeidere gatefeiere kroppsarbeidere parkarbeidere installasjonsarbeid hjemmehjelp brannmenn badepersonell vaktmestere husassistenter og mekanikere og rørleggere hushjelp bilmekanikere snekkere elektrikere Kombinasjon av fysisk og mentalt krevende arbeid transportarbeid maskinoperatører bussjåfører andre transportarbeidere avfallshåndtering tannhelse pleiearbeid psykiatriske pleiere Mentalt krevende arbeid Mentalt krevende arbeid administrativ arbeid kontorarbeid sosialarbeidere sesjonspersonell (forsvaret) kontorledere sekretærer tekniske ledere kontorpersonell brannsjefer administrativ arbeid byggeledere sosialarbeidere legearbeid avdelingssykepleiere undervisning oversykepleiere yrkesskolelærere kontorledere allmennfaglærere legearbeid undervisning yrkesskolelærere allmennfaglærere førskolelærere 15

18 ,I il Il.; 'l '.,i..1.',1 l", '.','1,1,' : :i Ii n li Alder/kjønn/ Fysisk krevnede Kombiasjon av fysisk Meltalt krevnede arbeidsevneindeks * arbeid og meltalt krevnede arbeid arbeid 50 år Menn svak moderat god utmerket Kvinner svak moderat god utmerket i:~;;:: 5 '\~rabeu5 ~ŠRrosentandel for 50,,55 og 58-år ;i~øamle finskekommunearbeidere &l~yfire arbeidsevne-kategoriene ~1Lfprhold tilarbeidsta.kerneskjønn gij:;miforhold til om arbeidet er i-%'-",. "',-',. -',';. ' -....;. ~Jysiskog mentalt krevende eller tt~'nkombinasjon av de to r~&(irnarinen1988,limarinen et al. (,',Ø9~7) ~~~~::~,:. 1.,' i:, i er " 55 år Menn svak moderat god utmerket Kvinner svak moderat god utmerket år Menn svak moderat god utmerket Kvinner svak moderat god utmerket Arbeidsevne Alder indeks * svak 2,4 2,8 7,0 13,5 15,7 moderat 13,1 13,8 29,3 34,6 41,2 god 60,3 64,9 52,1 44,2 35,3 utmerket 24,2 18,5 11,6 7,7 7,8 total, % total, n Yrkesgrupper: snekkere, bygningsarbeidere, målingssnekkere, sement- og betongarbeidere, renovatører, rørleggere, murere, flisleggere, lastebilsjåfører. 16

19 TABELL 7 Prosentandel for finske arbeidere..... i en mellomstor industribedrift i.,.. de fire arbeidsevnekategoriene i... forhold til alder (basert på data ifra IImarinen et al. 1996) Arbeidsevne- * Alder indeks Sum svak - - 1,2 8,3 25 2,8 moderat 1,6 6,3 11,3 21,7 37,5 12,2 god 26,5 41,3 40,9 43, ,1 utmerket 71,9 52,4 46,6 26,1 12,5 44,9 Sum, % Sum, t o (N=94) (N=89) (N=54 ) (N=14) Alder (år) i

20 - O) c Ō) ls '+ c: c: oq) c: Gruppe av ansatte: AI AI / Pl"tJclf.Mi5alJ.céijff arbeidsevne Prosentandel av ansatte i gruppen i hver arbeidsevnekategorj % 100 svak moderat god utmerket ~ poengs poengs poengs poengs o Gjennomsnitt av arbeidstagernes arbeidsevneindeks innen gruppen, poeng Dato gj.sn. alder i gruppen år/m år/mæ -* ~ år/m CD CD CD år/m år/m år/m 18

21 BHT kan anvende arbeidsevneindeksen som et verkty til å bedømme en arbeidstakers arbeidsevne og funksjonelle kapasitet. I tilegg til arbeidsevneindeksen kan andre undersøkelser, som for eksempel fysisk eller mental test av yteevne eller laboratorietester, være nødvendig. i det øyeblikk en tilstrekkelig pålitelig bedømmelse aven arbeidstakers arbeidsevne er blitt utført, kan bedriftshelsepersonalet foreslå tiltak og anbefalinger for å støe opp om arbeidstakerens arbeidsevne og forbedre vedkommendes arbeidsforhold. Behovet for støetiltak avhenger av arbeidstakerens arbeidsevne, funksjonelle kapasitet og v dkommendes arbeidsforhold. Selv om arbeidstakerens arbeidsevne er utmerket, bør BHT forklare hvilke arbeids- og livsstilfaktorer som støer opp om og hvilke som svekker hans eller hennes arbeidsevne. Arbeidstakeren oppfordres til å unngå det som svekker og øke de faktorer som fremmer arbeidsevnen. Forsøk på å styrke en god arbeidsevne blir støet, og det fastslås om arbeidstakerens arbeidssituasjon eller livsstil har sider som styrker eller svekker arbeidsevnen. Hvis arbeidsevnen er moderat, bør tilak først treffes for å øke vedkommendes eget initiativ for å opprettholde og styrke sin arbeidsevne (kosthold, trim, søvn og hvile, sosiale aktiviteter, hobbyer og studier). I tilegg kan en arbeidstaker ha behov for medisinsk rehabilitering. Ofte kan en arbeidstaker også ha behov for å utvikle sin profesjonelle kompetanse for å bli dyktigere i utøvelsen av yrket. i tilegg bør alle risikomomenter ved arbeidet, arbeidsmiljøet, måten arbeidet er organisert på og problemer med overordnede bli rettet på. Hvis arbeidsevnen er svak bør forutsetningene og mulighetene for rehabiltering undersøkes. Det bør også undersøkes om arbeidstakerens arbeidsevne kan gjenopprettes ved å rette på de faremomenter som avdekkes ved hans eller hennes arbeid, arbeidsmiljø, eller ved å omorganisere arbeidet for å gjøre det mer effektivt. Muligheter slik som jobbrotasjon, endrede arbeidsoppgaver, friskift, og andre individuelle løsninger bør vurderes. Arbeidsevneindeksen gir konkret hjelp til å tegne et overordnet bilde aven arbeidstakers arbeidsevne og funksjonelle kapasitet og de faktorer som påvirker dem. En arbeidstakers arbeidsevneindeks eller gjennomsnittlig indeks for en gruppe kan undersøkes med jevne mellomrom. På denne måten vii forutsetningene for å støe opp om en arbeidstakers arbeidsevne og funksjonelle kapasitet kunne forbedres, og gjennom dette arbeidet vii, blant annet, bedriftens produktivitet kunne økes. Utviklingen av arbeid og arbeidsforhold krever samarbeid mellom alle berørte parter. 19

22 i, Ui il! il; 'li T :! Hi :11 'I: :,, Ili il W ji fli H Følgende systemskjema ti støe for arbeidsevne kan brukes ved oppfølging av arbeidsevne og vurdering av tilknytede støtetiltak:.. arbeidsevneindeks.. intervju av helsepersonell, undersøkelse av generell helsetiistand, etc... laboratorie- og andre undersøkelser.. andre undersøkelser, f. eks. fokusering på fysisk og mental funksjonskapasitet.. på det individuelle plan.. på arbeidsplassnivå, for eksempel i forhold til avdeling, alders- eller yrkesgruppe.. tilbakemelding om arbeidsevne og funksjonell kapasitet.. instruksjon for å opprettholde og styrke arbeidsevne.. tiltak for å opprettholde og styrke arbeidsevne:. minske arbeids mengde og forbedre arbeidsmiljø: - bruk av muskler - vanskelige arbeidsstillnger - monotone bevegelser - verkty og arbeidsrom - klimatiske forhold - bruk av maskiner - farlige stoffer. forbedring av arbeidsmiljø og organisering av arbeidet: - muligheter for utvikling - ansvar - ledese og formannsarbeid - tilbakemelding og støe - anvendelse av kunnskap - arbeidsplaner - mangel på frihet - inspirerende arbeid. forbedring av funksjonell kapasitet og fremming av profesjonell dyktighet - øvelse - søvn og hvile - kosthold og spisevaner - røyking of alkoholforbruk - hobbier og andre styrkende aktiviteter - opprettholdelse og fremming av yrkesferdigheter - yrkes- og medisinsk rehabiltering.. andre støetjenester.. oppfølging av arbeidsevne.. oppfølging av arbeid og arbeidsforhold.. oppfølging av aktivitetene til BHT. oppfølging av tilbakemelding og igangsetting av aktiviteter 20

23 Oppbevaring og behandling av konfidensielle data Data som skaffes til veie gjennom arbeidsevneindeksens spørreskjema er helseopplysninger som omfattes av samme regler om taushetsplikt som gjelder for helsepersonell rent generelt. Det er ikke tillatt å gi slike data til noen som ikke er ansatt i bedriftens bedriftshelsetjeneste, for eksempel arbeidstakerens arbeidsgiver, på en slik måte at personen eller personene det gjelder kan identifiseres. A fylle ut arbeidsevneindeksens spørreskjemaer må alltid være frivilig. Hvis man ikke ønsker å fylle ut skjemaene må ikke dette på noen måte virke negativt inn på den måten en arbeidstaker blir behandlet på av BHT eller av arbeidsgiveren. BHT kan bruke arbeidsevneindeksen for å fremme og opprettholde arbeidsevne og for å følge opp arbeidstakere som opplever funksjonshemming eller sykdom på jobben. Den kan også brukes ved rådgivning om rehabiltering, i forhold til behandling eller tilby deltagelse i arbeidsplassaktiviteter som opprettholder arbeidsevne. Når skjemaet deles ut til en arbeidstaker for utfyllng, må arbeidstakeren informeres om hva de gitte opplysningene skal brukes til og også om hvordan han eller hun skal gå frem hvis behov for behandling eller annen helsetjeneste blir avdekket. i henhold til etiske regler, bør informasjon gis i skriftlig form, men den skal også gis muntlig. 21

24 For lettere å kunne gi tilbakemelding til arbeidstakeren har det blitt laget et skjema som både forklarer og gir instruksjon om aktiviteter man kan gjøre for å opprettholde og fremme arbeidsevne. På s 24 er det fylt ut et eksempelskjema for en byggmester. I sammenheng med tilbakemeldingen, vii du nedenfor finne en liste over anbefalte aktiviteter som fremmer arbeidsevne. Baksiden av oppfølgingsskjemaet for arbeidstakere inneholder et skjema som er ment for BHT (s. 25), som er laget for å legge til rette for oppfølging av anbefalte tiltak. Liste over eksempler på tiltak for å bedre arbeidsevne Teknisk/hygienisk arbeidsmiljø (ergonomi, sikkerhet, etc.) Minsking av muskelarbeid - manuell bæring, løfing og flyting - stående arbeid - arbeidsrotasjon - annet muskelarbeid Minsking av vanskelige arbeidsstilinger og bevegelser fremoverbøyd og vridd og andre vanskelig arbeidsstilinger lignende repetitive bevegelser andre vanskelig arbeidsstillnger og bevegelser Forbedringer av verktøy og arbeidsrom - hvilke verkty? - hvilke arbeidsrom? Minsking av farer forbundet med ventiasjon og inneklima - varme, kulde eller temperaturforandringer - tørrhet, fuktighet, væte - andre klimatiske faremomenter Minsking av faremomenter ved maskiner - støy vibrasjoner ulykkesrisiko andre farer forbundet med bruk av maskiner beskytelse mot farlige stoffer mugg eller støv farlige stoffer, skitt andre farlige stoffer minsking av annen farlig arbeidsbelastning eller farlige arbeidsforhold 22

25 Forbedring av organisering og ledelse kultur, psykososialt arbeidsmiljø, etc.) (organisasjons Økning i utviklingsmuligheter - muligheter for deltagelse i planlegging av eget arbeid - muligheter for å få opplæring/instruksjon i arbeidsoppgaver - andre utviklingsmuligheter Økning eller minsking av arbeidsrelatert ansvar - muligheter for kontroll over eget arbeid - ansvar for andre personer - muligheter for å mislykkes eller gjøre feil - annet arbeidsrelatert ansvar Utvikling av lederskap og formannsferdigheter - holdning hos overordnede til aldring - kommunikasjon - avklaring av rollebeskrivelse - utvikling av andre ledelses- og formannsferdigheter Utvikling av tilbakemelding og andre støttesystemer - oppmuntring og verdsetting - støe fra overordnede - annen utvkling av ledelses- og formannsferdigheter Økning eller minsking av kunnskap - presisjon i mottak av informasjon - forhastede beslutninger - annen bruk av kunnskap Forbedring av arbeidstidsmodeller - hvilepauser - deltidsarbeid - andre arbeidstidsmodeller Minsking av bundethet i arbeidet - travelhet og stramme tidsskjemaer - tempoarbeid - annen bundethet til arbeidet Økning av inspirasjon i arbeidet - variasjon og berikelse av arbeidet - minsking av isolasjon og ensomhet - økning av kontakt og sosiale relasjoner - økning av andre former for inspirasjon Annen utvikling av arbeidsfellesskap og organisering Forbedring av individets helse og funksjonelle kapasitet (fysisk aktivitet, sunn og stimulerende livsstil, etc) Økning i fysisk aktivitet - forbedring i personens allmenntilstand forbedring av styrke og utholdenhet i muskler og støteorganer forbedring av motorikk og kroppskontroll forbedring av spenst avslappningsøvelser andre fysiske aktiviteter Forbedring av søvn og hvile Forbedring av kosthold og spisevaner - måltider på arbeidsplassen (anbefalinger) - anbefalinger om kosthold (fett, salt, sukker) - slanking (mål) - andre kostholds- og spisevaner (grupper, etc.) Minsking av røking og alkoholforbruk - røykestopp - begrensning av alkoholinntak - andre anbefalinger i forhold ti tobakk og alkoholbruk (grupper, etc.) Fremming av fritdsinteresser - kulturelle aktiviteter (for eksempel, musikk, film, kunst) - klubb og foreningsvirksomhet - håndarbeid, tresløyd, o.a. - andre muligheter for å fremme fritidsaktiviteter Opprettholdelse og fremming av yrkesferdigheter - opplæring og opprettholdelse av yrkesferdigheter - kompletteringskurs - støe til tileggsutdannelse - andre metoder for å fremme yrkesferdigheter Yrkesmessig og medisinsk rehabiltering - omskolering - yrkesrettet medisinsk rehabiltering - opplæring for å opprettholde arbeidsevne - opplæring for å forbedre arbeidsevne - andre rehabilteringsaktiviteter Annen utvikling av arbeidstakerens arbeidsevne og funksjonelle kapasitet 23

26 ~ Q) -l C' -a Cf --.. Q) ~C' -- -l en --- c: '" CD E CD ~ ro '...c.'-i I- ~ Cf CJ..y c:.----';.(1 c:.~ CD '" en.:-.. Q) ~ir Etternavn og alle fornavn: p&/. ()!o&/r Dato 15/ Arbeidsevneindeks 31 Teknisk/hygienisk arbeidsmiljø (ergonomi, sikkerhet, etc.) v, lol"bed~ albúrló'tió'ord/(lír l(tbedl"~/t;/~tt~/e f~ tli(æe~a,~ albukó't;lltirl" ~tlfa~~ ritaó'ijenrai"ù;rió'/jiaó'ów. Individ Helse og funksjonell kapasitet (fysisk aktivitet, helsefremmende og stimulerende livsstil) lol"bed~ alllfel/(tr'kt(iri~/( l poengsum l kategori svak moderat god utmerket Organisasjon og ledelse Skal fylles av BHT mål for tiltak gjerinomrette arbeidsevne förbredearbeidsevl)e styrke arbeidsevne opprettholde. arbeidsevrie (organisasjonskultur, psykososialt arbeidsmiljø, etc.) Iflíró'Æe tió'reó' Profesjonell kompetanse (opplæring og kompetansautvikling) leótr Of ó'il"íjo læl"ff GÖD ARBElbSEVNEbG.Hà~. GOD PRODUKTIVITET". OG KV ALlEi. ~ ~ l l~lflf~ Ùkl"ó'Æe!o~ aii I /CT l l GOD PÊNSJON,ERINGSEVNE'" MENINGSFULL OG AKTIÝ, RENSj.óNSALDËR..'.... -:._-.:..'......".-..,.--;...-':',..-'-"...'.: :...:...,.,.,..,..._...-. Planlagt dato for neste oppfølging: 05 /

27 !i CD -,- C cö O) Etternavn og alle fornavn: pl;1" Okl;1( Arbeidsplass/arbeidssted: Skal fylles av BHT '+ CD. Ċcö :: c: Anbefalinger gjort (tid) Innhold Gjennomføring (dato) -~..::,:~:(,~)));r:~' (":~ " Midler ~) (eller grunn til at det ikke var vellykket).. :./t:..u:r.~!!. :l1~!.rf~~'(ír~:,...,iil; -2 i ;.~.. r-~j r-'. ~?... );;( '2.i;;L.'!I.~r.~.r.ti~r.. ~(~:~... c:.j~:\~if.;,~i:,~i/,:y ',.'r :~;kw;r;;~' _?/~;..fi#!..r~/~~l~:~i.~r'~...,(~ 1. 1:,J;. f!!.t:r(j'~~r-l~:,le.r' ~r~~t..~lj'l:'r ,i'.l~:,le...a.ll'&.t:l~lfql:r( ,,ik,; (lbuc/d ()/f()f"qltl'l;l"t :,t~~,.-...:""""""""""""" Æ:,le. JI'!~l:~r.t!. h:.k-rl-...,.l~~~~.,( lri.~l:í:k~l: ~~~~.!l1e:.~. r-t:.(~i::!:fk-~~:..., 1 ~ f:of 2 vbl"of 25

28 Group. WHO Technical Report Series 835. World Health Organization, Geneva Elo A-L et al.: Occupational stress questionnaire: user's instructions. Institute of Occupational Health, Helsinki Eskelinen L, Kohvakka A, Merisalo T et al.: Relationship between the self-assessment and clinical assessment of the health status and work abilty. Scand J Work Environ Health 17 (1991 ):suppi1, Huuhtanen P. Nygård C-H, Tuomi K eta).: Changes in stress symptoms and their relationship to changes at work in among elderly workers in municipal occupations. Scand J Work Environ Health 23(1 997):suppI1, IImarinen J (ed.): Työ, terveys ja eläkeikä kunta-alalla (Work, health and retire ment age in municipal occupations). Iyöterveyslaitoksen tutkimuksia 3 (1 985):2. IImarinen J (ed.): Työ, terveys ja eläkeikä: seurantatutkimus ikääntyvilä kunta-alan työntekijöilä (Work, health and retirement age: follow-up study of ageing municipal workers). Työ ja ihminen 2 (1988):4.. IImarinen J (ed.): The aging worker. Scand J Work Environ Health 17 (1991) :suppi1. IImarinen J, Leppänen A, Louhevaara V et al.: Työkyky tukee mahdollisuuksien toteutumista. MAHIS projektin alkumittausten tuloksia. (Work ability makes posibilties come true). Työterveyslaitos, Helsinki IImarinen J, Tuomi K: Work abilty of aging workers. Scand J Work Environ Health 18 (1992) :suppl 2, IImarinen J, Tuomi K: Work abilty index for aging workers. In: Aging and work. Ed. by J IImarinen. Proceedings 4. Institute of Occupational Health, Helsinki IImarinen J, Tuomi K, Klockars M: Aging and work abilty index: a 1 O-year follow-up of municipal employees. In: The paths of productive aging. Proceedings of the XIVth UOEH iles International Symposium and the lea Technical Group for Safety and Health Conference, October Taulor & Francis, Kitakyushu 1995, IImarinen J, Tuomi K, Klockars M: Changes in the work abilty of active employees over an 11-year period. Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppI1, Matikainen E, Malmivaara A, Müller K eta).: Rakentajien työkyky. Kyselytutkimus rakennustyöntekijöiden terveydentilasta, työkyvystä ja eläkeasenteista (Work ability of construction workers). Ikääntyvä arvoonsa 10. Työterveyslaitos, Työsuojelurahasto, Helsinki Nygård C-H, Eskelinen L, Suvanto S et al.: Associations between functional capacity and work ability among elderly municipal employees. Scand J Work Environ Health 17 (1991 ):suppi1, Nygård C-H, Huuhtanen P, Tuomi K et al. : Perceived work changes between 1981 and 1992 among aging workers in Finland. Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl 1, Seitsamo J, IImarinen J: Life-style, aging and work abilty among active Finnish workers in Scand J Work Environ Health 23 (1997) :suppi1, Seitsamo J, Klockars M: Aging and changes in health. Scand J Work Environ Health 23(1 997):suppI1, Tuomi K (ed.): Ikääntyvä työntekijä v (Aging worker in ). Työ ja ihminen, tutkimusraporti 2. Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki Tuomi K (ed.): Eleven-year follow-up of aging workers. Scand J Work Environ Health 23 (1997) :suppi1,

29 Tuomi K, Eskelinen L, Toikkanen J et al.: Work load and individual factors affecting work abilty among aging municipal employees. Scand J Work Environ Health 17 (1991):suppI1, Tuomi K, IImarinen J, Eskelinen ( et al.: Prevalence and incidence rates of diseases and work abilty in different work categories of municipal occupations. Scand J Work Environ Health 17 (1991):suppI1, Tuomi K, IImarinen J, Martikainen R et al.: Aging, work, Iifestyle and work abilty among Finnish municipal workers in Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl 1, Tuomi K, Toikkanen J, Eskelinen L et al.: Mortality, disabilty and changes in occupation among aging municipal employees. Scand J Work Environ Health 17 (1991) :suppl1,

30 28

31 BAKGRUNN YRKE KJØNN kvinne... 1 mann... 2 ALDER år SIVILSTAND Ugift Gift Ugift men samboer... 3 Separert... 4 Skilt Enke/enkemann GRUNNUTDANNING Barneskole... 1 Ungdomsskole... 2 Mellomskole Videregående skole... 4 Annen utdanning ARBEIDSOPPGAVER ARBEIDSPLASS AVDELING ER KRAVENE I DITT ARBEID HOVEDSAKELIG? Psykiske Fysiske Både psykiske og fysiske YRKESUTDANNING/SPESIALISERING Yrkesopplæringskurs (min. 4mnd-L Andre yrkesopplæringskurs... 2 Yrkesskole... 3 Yrkes institutvhøyskole... 4 Universitet... 5 Annen opplæring

32 ARBEIDSEVNEINDEKS 1. Den nåværende arbeidsevnen sammenlignet med når den var på sitt beste Vi går ut ifra at din arbeidsevne på sitt beste verdsettes med 10 poeng. Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? (O betyr at du ikke er i stand til å arbeide for øyeblikket) o helt uten evne til å arbeide arbeidsevne på sitt beste 2. Arbeidsevne i forhold ti de krav som stiles i jobben Hvordan vurderer du din egen arbeidsevne i forhold til fysiske krav ved jobben? ja egen mening Sykdom i støtte- og bevegelsesorganer 05 slitasjeskade i ryggens øvre del, halsvirviene, gjentatt smerte slitasjeskade i ryggens nedre del, gjentatt smerte (isjias) smerte som stråler ut fra ryggen ned gjennom bena slitasjeskader i lemmer (hender, føter) gjentatt smerte 2 09 leddbetennelse/gikt annen sykdom i støeog bevegelsesorganer, hvilke? 2 legens diagnose meget god ganske god... moderat... ganske dårlig meget dårlig Sykdom i hjerte- og blodsirkulasjonsorganer 11 høyt blodtrykk koronar sykdom, 1 brystsmerter ved belastning Hvordan vurderer du din egen arbeidsevne i forhold til psykiske krav ved jobben? (angina pectoris) blodpropp i hjertet, hjerteinfarkt meget god ganske god moderat... ganske dårlig meget dårlig hjerteinsuffisiens/hjertesvikt annen sykdom i blodsirkulasjonsorganer, hvilke? Antall nåværende sykdommer diagnostisert av lege I den påfølgende listen, merk av de sykdommer du lider av eller skader du har. Merk også av om sykdommene har blitt diagnostisert eller behandlet av lege. Følgelig kan 2, 1 eller ingen alternativer være sirklet av. Sykdom i åndedrettsorganer 16 gjentatte betennelser i lufteiene (også halsbetennelse, akutt nesehuiebetennelse, akutt bronkitt).. 17 kronisk bronkitt Skade fra ulykke 01 rygg arm/hånd ben/fot andre kroppsdeler, hvor og hva slags skade?... ja egen mening legens diagnose kronisk nesehuiebetennelse lungeastma emfysem lungetuberkulose annen sykdom i åndedrettsorganer, hvilke?

33 egen legens egen legens mening diagnose mening diagnose Psykiske lidelser 23 sinnssykdom eller alvorlige Hudsykdommer psykiske problemer, (for 39 allergiske utslett / eksem eksempel alvorlig depresjon, 40 andre utslett, hva slags? psykisk ubalanse annen hudsykdom, hvilke? lettere psykiske lidelser (for eksempel lett depresjon, spenning, angst, søvnløshet) 2 Svulst 42 godartet svulst ondartet svulst (kreft), hvor? 2 1 Sykdom i nervesystem og sanseorganer 25 problemer eller skader på hørsel øyensykdom eller skade Indresekretoriske eller stoffskifesykdommer (annen enn bryningsfeil) fedme sykdom i nervesystemet 45 diabetes (for eksempel lammelser, 46 struma eller annen skjoldnervesmerter, migrene, brukskjertelsykdom epilepsi) annen indresekretorisk 28 annen sykdom i nerve- sykdom eller stoffskifteelier sanseorganer, hvilke?. 2 1 sykdom, hvilke? Sykdom i fordøyelsesorganer Blodsykdommer 29 gallesten /gallesykdom blodmangel (anemi) sykdom i lever eller 49 annen blodsykdom, hvilke?. 2 1 bukspyt~ertel magesår eller sår i tolvingertarmen katarr /irritasjon Medfødte feil av mage/tolvingertarm Medfødte feil, hvilke? katarr /irritasjon i tykktarmen annen sykdom i fordøyelsesorganer, hvilke?... 2 Annet besvær eller annen sykdom 51 annet besvær eller annen sykdom, hvilke? Urinveissykdommer eller sykdom i kjønnsorgan 35 urinveisinfeksjon nyresykdom sykdoljlkl~mnsorgan (foreks,~g:p~!j hos kvinner eggstokkbetenl1else, hos menn prostatalnfeksjoii) annen urinvelssykdom eller sykdom i kjønnsorgan.....',2 1 31