Arbeidsevneindeks ARBEIDSEVNEFORBEDRING 20.. I samarbeid med

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Arbeidsevneindeks ARBEIDSEVNEFORBEDRING 20.. I samarbeid med"

Transkript

1 Arbeidsevneindeks l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l l ARBEIDSEVNEFORBEDRING I samarbeid med

2 For nærmere opplysninger: Prosjektleder Terje Pedersen Øverby Helsesportsenter Øverbyvn. 95, 2825 Gjøvik Tlf /telefaks Mobil: E-post: Besøk oss på: Overlege/rådgiver Arve Lie Statens arbeidsmiljøinstitutt Fagsekretariatet for bedriftshelsetjenesten Pb 8149 Dep, N-0033 Oslo Tlf /telefaks e-post: Overlege Jan Vilhelm Bakke Arbeidstilsynet, Gjøvik Teknologivn. 22, 2815 Gjøvik Tlf /telefaks e-post:

3 Arbeidsevneindeks En metode for å vurdere og følge opp arbeidsevne 1. norske utgave Redaktører: Grafisk design: Oversetter: Terje Pedersen og Rune Nordbye Tuula Solasaari-Pekki og Aage Paulsen Jan Espen Andresen ISBN Øverby Helsesportsenter Øverby Helsesportsenter Gjøvik

4 Forord Den amerikanske Marshallhjelpen etter 2. verdenskrig stilte vilkår om rasjonalisering i den europeiske industrien. Siden har forbedring av samarbeidsforhold og arbeidets organisering vært på det norske arbeidslivets dagsorden. Et resultat av dette var samarbeidsforsøkene i regi av LO og Norsk Arbeidsgiverforening på 1950-tallet, ledet av Einar Thorsrud. Forsøkene resulterte bla. i det vi kjenner som selvstyrte grupper, som faktisk ble en norsk eksportartikkel innenfor internasjonal arbeidslivs- og bedriftsutvikling, og særlig innenfor TQM (Total Quality Management). Siden har ikke norsk forsknings- og utviklingsarbeid innenfor feltet eksportert særlig mye - det meste har blitt importert, særlig fra amerikanske fagmiljøer. Så også når det gjelder dette heftes tema: Arbeidsevnemetodikk og arbeidsevneindeks. Ikke fra USA denne gangen, men fra Finland. Overraskende for noen, men ikke for de som har fulgt finsk næringsliv, arbeidsliv og forskningen rundt arbeidsmiljøets og lederes betydning for helse og utstøting de siste tiårene. I 1998 ble Øverby Helsesportsenter gjennom sitt faglige kontaktnett kjent med det arbeidet som finnene hadde gjort på området, ved professor Juhani Ilmarinen ved det finske Arbeidsmiljøinstituttet i Helsingfors i spissen. Etter et omfattende søk, viste det seg at den finske forskningen på årsaker til utstøting fra arbeidslivet og Arbeidsevneindeksen (Work Ability Index), var lite kjent i norske fagmiljøer. På bakgrunn av sin helhetlige og forebyggende tilnærmingsmåte og veldokumenterte resultater, initierte Øverby Helsesportsenter et utviklingsprosjekt for utprøving av modell og indeks for norske forhold, og i 2000 startet implementeringen av det treårige prosjektet "Arbeidskontrakt for bedret arbeidsevne og redusert sykefravær. Et Intervensjons- og dokumentasjonsprosjekt". Prosjektet ble utviklet og gjennomført i nært samarbeid med det regionale apparatet til NHO, LO, Arbeidstilsynet og trygdevesenet. Bedriftene Hunton Fiber AS (ca. 60 ansatte) og O. Mustad & Søn AS (ca. 400 ansatte) stilte seg disponible som pilotbedrifter, og prosjektet ble finansiert i et spleiselag av NHOs Arbeidsmiljøfond, Hovedorganisasjonenes Fellestiltak og Rikstrygdeverkets Forsøksvirksomhet. Gjennom bekjentgjøring av prosjektet har interessen for metodikken blitt vakt, og derfor ble vi våren 2002 enige med finnene om å utgi den norske standardiserte versjonen av arbeidsevneindeksen basert på den finske 2. utgaven av 1998* i engelsk og svensk versjon, tilpasset norsk lovgivning, og oppdatert mht. modeller og illustrasjoner. Den norske utgaven har blitt oversatt og tilpasset av Øverby Helsesportsenter, og kvalitetsikret av en arbeidsgruppe bestående av: Overlege Jan Vilhelm Bakke, Direktoratet for Arbeidstilsynet Overlege Arve Lie, Fagsekretariatet for Bedriftshelsetjenesten, Statens Arbeidsmiljøinstitutt, Rådgiver Hans Haavind, jurist, Direktoratet for Arbeidstilsynet Fagleder Rune Nordbye, Øverby Helsesportsenter Prosjektleder Terje Pedersen, Øverby Helsesportsenter Da vi seinhøsten 2001 ble kjent med "Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv" (IA-avtalen), så vi muligheten for at arbeidsevnemodellen og arbeidsevneindeksen med sin funksjonsevnetilnærming kunne bli et godt virkemiddel i arbeidet med å gjøre virksomheter mer inkluderende. I denne omgang er ikke Arbeidsevnemanualen tilpasset en norsk IA-virkelighet, men arbeidet med å utvikle en praktisk tilrettelagt IAmanual basert på Arbeidsevnemodellen er i gang. IA-avtalen kan ses på som et unikt nasjonalt eksperiment og dugnad i samarbeid mellom partene i arbeidslivet og myndighetene. Dersom en lykkes kan det bli en ny norsk eksportartikkel innenfor internasjonal arbeidslivs- og bedriftsutvikling. Så kan en kanskje spørre seg om ringen er sluttet? 2

5 Manualen utgis i et samarbeid med Statens Arbeidsmiljøinstitutt. Idébanken for sykefraværsarbeidet vil være behjelpelig med å distribuere den. Vi retter en hjertelig takk for innsatsen til deltakerne i arbeidsgruppa, og for velvillig hjelp fra Direktoratet for Arbeidstilsynet, Statens Arbeidsmiljøinstitutt ved Fagsekretariatet og Idébanken. Enten en benytter modellen kvalitativt eller indeksen kvantitativt i sitt utviklingsarbeid, ønsker vi alle som er interessert i arbeidsevnemodellen, lykke til i arbeidet med å opprettholde og forbedre de norske arbeidstakeres arbeidsevne i framtida! Gjøvik, 01. januar 2003 Terje Pedersen Prosjektleder, Øverby Helsesportsenter * Den finske utgaven ble i sin tid utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: Professor Juhani Ilmarinen, avdelingssjef, Det finske arbeidsmiljøinstituttet (FIOH) Bedriftsoverlege Arntti Jahkola, Posten Finland AB Undervisningsleder Lea Katajarinne, FIOH Yrkeshygieniker Arto Tulkki, PTs pensjonsstiftelse Forsker Kaija Tuomi, FIOH 3

6 Opprettholdelse av arbeidsevne - en utfordring for bedriftsledelsen i samarbeid med de ansatte og bedriftshelsetjenesten (BHT) Evne og mulighet til å arbeide danner grunnlaget for trivsel, vekst og velvære hos oss alle. Arbeidsevnen holder seg ikke konstant med mindre vi tar vare på den. Mange faktorer påvirker arbeidsevnen, og mange av dem kan vi påvirke gjennom egen aktivitet, livsstil og arbeidsmiljø. Det er likevel møtepunktet mellom arbeidets krav og egne ressurser som er avgjørende for vår arbeidsevne. Arbeidsevne kan ikke måles på en objektiv måte med et enkelt verktøy. Det kreves alltid en evaluering basert på data fra flere forskjellige kilder. Arbeidstakerens egen vurdering av sin arbeidsevne er like viktig som ekspertenes. Til sammen vil disse vurderingene gi den beste helhetsoversikten over arbeidsevne. Arbeidsevneindeksen er en kvantitativ metode som bygger på mange års finsk og internasjonal forskning. I Finland er den ment til praktisk bruk innen BHT, som et hjelpemiddel for å fremme arbeidsevne. Den beskriver arbeidstakerens egen vurdering av sin arbeidsevne. Det har vist seg å være bra samsvar mellom de svar indeksen gir og kliniske undersøkelser (Eskelinen et al. 1991). Oppfølgingsundersøkelser foretatt av det finske arbeidsmiljøinstituttet i Finland viser at arbeidsevneindeksen har kunnet forutsi forandringer i arbeidsevne innen forskjellige yrkesgrupper. På bakgrunn av erfaringene fra intervensjonsprosjekter der arbeidsevneindeksen er benyttet, er det utviklet en teoretisk kvalitativ modell for forbedring av arbeidsevne som er delt inn i fire tiltaksområder: Individet og dets funksjonelle kapasitet, fysisk arbeidsmiljø, ledelse/organisasjon og profesjonell kompetanse: I Finland er alle bedrifter pålagt å ha bedriftshelsetjeneste. Derfor tillegges bedriftshelsetjenesten en sentral rolle både i bruk av selve arbeidsevneindeksen og i oppfølgingsarbeidet. I Norge er ikke BHT tilsvarende utbygd og arbeidslivet er karakterisert av svært mange små bedrifter. Vi må derfor anta at særlig det praktiske oppfølgingsansvaret vil måtte bli rettet mot bedriftens ledelse og linjeledere. Teksten i denne manualen er derfor forsøkt tilpasset disse norsk forholdene. 4

7 Overordnet målsetning med den norske satsingen på et mer inkluderende arbeidsliv er mer målrettet og effektiv bruk av trygdemidler. For å få til dette er det behov for både kvalitative og kvantitative metoder for å kartlegge risikoforhold i arbeidsmiljøet og hos arbeidstageren, slik at virkemidler kan settes inn så tidlig og treffsikkert som mulig. I siste instans er det kun fokus på tidlig og kontinuerlig forebygging internt i virksomheten som kan resultere i helsefremmende arbeidsplasser. I sin tur kan det bidra til at arbeidstagere både har helse og ressurser til og ønsker å stå lengre i jobb. Det gir også rom for å ansette mennesker med redusert arbeidsevne. Arbeidsevneindeksen er laget for å være til støtte for arbeidstakeren. Den kan anvendes på et tidlig stadium for å sikre at de rette tiltak blir truffet for å opprettholde arbeidsevne. Arbeidsevneindeksen hjelper til å finne de arbeidstakere som trenger støtte fra bedriften i samarbeid med BHT. På denne måten kan optimale forhold etableres for å unngå for tidlig svekkelse av arbeidsevnen. Mens arbeidsevnemodellen er en helhetsmodell for bedriftsutvikling, som kan benyttes som et fundament for bedriftens utviklingsstrategi, er selve arbeidsevneindeksen et verktøy som skal brukes innen BHT. Den er enkel og rask å bruke, har god validitet og kan anvendes for oppfølging både individuelt og på gruppenivå. De individuelle data er konfidensielle og skal bare brukes innen BHT. Arbeidsevneindeksen danner grunnlaget for ytterligere tiltak. Om nødvendig kan BHT, i samarbeid med arbeidstakeren og arbeidsgiveren, lage en individuell plan for å fremme arbeidsevnen. Faglig dyktighet hos HMS-personell og ledelse er nødvendig for å minske risikofaktorer på arbeidsplassen. Arbeidsgiverens støtte er nødvendig, eventuelt i samarbeid med det offentlige hjelpeapparatet,. Tiltak for å fremme arbeidsevne kommer både arbeidsgiver og arbeidstaker til gode. Det lønner seg å satse på å opprettholde og å arbeide for å fremme arbeidsevne i alle faser av yrkeskarrieren. De faktorer som svekker arbeidsevnen begynner særlig å gjøre seg gjeldende for arbeidstagere over 45 år. Satsning på opprettholdelse av arbeidsevne og funksjonell kapasitet kan gi resultater allerede innen få år. Forbedret arbeidsevne vil kunne beholdes av arbeidstageren til han eller hun går av med pensjon. Det betyr at man kan få år med meningsfullt, uavhengig, og aktivt liv etter oppnådd pensjonsalder. Livskvaliteten hos pensjonisten forblir høy, og samfunnet vil ha nytte av dette i form av lavere utgifter til helsetjenester. 5

8 Innholdsfortegnelse 1. Hva går arbeidsevneindeksen ut på? 7 2. Beregne arbeidsevneindeks 9 3. Eksempler på hvordan man fastslår arbeidsevneindeksen Referanseverdier Praktiske oppfølgingstiltak Tilbakemeldinger og oppfølging 22 Bibliografi 26 Vedlegg 28 Spørreskjema 29 Oppfølging av arbeidstaker 33 Tilbakemelding til arbeidstaker 34 Oppfølging av anbefalinger 35 Gruppeoppfølging 36 6

9 Hva går arbeidsevneindeksen ut på? 1 Arbeidsevneindeks er et verktøy som skal brukes innen BHT. Den påviser hvor godt en arbeidstaker fungerer i sitt arbeid. Arbeidsevneindeksen kan bli brukt som en av flere metoder for å evaluere arbeidsevne i helseundersøkelser og arbeidsmiljøstudier. Arbeidsevneindeksen blir bestemt ut i fra svarene som gis på en serie spørsmål (se vedlegg for skjemaer på sidene 29-32)) som berører arbeidets fysiske og mentale krav samt arbeidstakerens status når det gjelder helsetilstand og ressurser. Arbeidstakeren fyller ut skjemaet før han eller hun blir intervjuet av BHT, som vil innhente manglende opplysninger i samråd med arbeidstakeren når dette er nødvendig. BHT vurderer svarene i samsvar med instruksen, resultatet vil være et poengtall mellom Dette poengtallet vil vise arbeidstakerens egen oppfatning av sin arbeidsevne, i henhold til dette kan nivået for arbeidsevnen og målene bak nødvendige tiltak klassifiseres på følgende måte: poeng arbeidsevne tiltaksmål 7-27 svak gjenopprette arbeidsevne moderat forbedre arbeidsevne god styrke arbeidsevne utmerket opprettholde arbeidsevne Ved hjelp av indeksen vil BHT være i stand til å identifisere arbeidstakere og arbeidsmiljøer som trenger støttetiltak på et tidlig stadium. Støttetiltak eller ytterligere evaluering av arbeidsevne vil være nødvendig overfor de som har dårlig arbeidsevne (maksimum poengtall 27). For de som har moderat arbeidsevne (poengtall 28-36) vil tiltak for å forbedre arbeidsevnen anbefales. Arbeidstakere med god arbeidsevneindeks (poengtall 37-43) bør få rede på hvordan de kan opprettholde sin arbeidsevne. De som har utmerket arbeidsevne (44-49) bør også informeres om hvilke arbeids- og livsstilsfaktorer som fremmer og hvilke som svekker arbeidsevnen. Effekten av tiltakene kan etterprøves ved å la arbeidstakerne fylle ut spørreskjemaet igjen i forbindelse med periodiske helseundersøkelser eller ved annen oppfølging. Indeksen kan også brukes til å forutsi trussel om arbeidsuførhet i nær framtid. Arbeidsevneindeksen ble utviklet av det finske arbeidsmiljøinstituttet som ledd i en oppfølgingsstudie av aldrende kommunearbeidere. Det viste seg at den kunne forutsi tilfeller av arbeidsuførhet hos en gruppe 50-år gamle arbeidstakere. Nesten to tredjedeler av personene i gruppen som hadde dårlig arbeidsevne ifølge indeksen ble innvilget uførepensjon i løpet av 11 års oppfølging (tabell 1). Imidlertid hadde mer enn en tredjedel av de som hadde fortsatt i samme yrke i oppfølgingstiden, og som til å begynne med hadde dårlig arbeidsevne, greid å forbedre sin arbeidsevne (tabell 2). Arbeidsevneindeksen er laget slik at de 15% av arbeidstagerne med den laveste arbeidsevnen blir plassert i "svak" kategorien og de 15% med den beste arbeidsevnen blir plassert i "utmerket" kategorien. Kategoriene "moderat" og "god" blir delt av median, dvs det poengtallet som halverer fordelingen i arbeidsevneindeksen. 7

10 Arbeidsevne- Antall arbeidstakere Uføretrygded indeks for 50- åringer Antall % Menn svak ,2 moderat ,4 god ,9 utmerket ,8 TABELL 1. Uføretrygding av finske kommunearbeidere mellom 50 og 62 år i henhold til deres AE-indeks ved ca 50 årsalderen (Tuomi 1995, 1997) alle ,6 Kvinner svak ,9 moderat ,3 god ,6 utmerket ,8 alle ,6 Arbeidsevne- Ca 55 år Ca 58 år indeks for de som var 50 år Undersøkte % forbedret Undersøkte % forbedret i 1981 arbeidsevne arbeidsevne i Kvinner svak , moderat , ,1 god 542 6, ,8 utmerket 288 a 104 a TABELL 2 E-indeks ved ca 50- årsalder og forbedring av arbeidsevne hos finske kommunearbeidere som fortsatte å arbeide i samme jobb i løpet av 4 års oppfølging og 11 års oppfølging mellom Menn svak ,5 moderat ,2 god ,7 utmerket 359 a 159 a a Ikke mulig å flytte til en høyere klasse 8

11 Beregne arbeidsevneindeks 2 Arbeidsevneindeksen dekker 7 punkter, som hvert evalueres ut ifra ett eller flere spørsmål (Tabell 3). Den blir beregnet ved å summere gitt poengsum for hvert punkt i henhold til tabell 3. Tabell 3. Punkter dekket av arbeidsevneindeksen, antall spørsmål brukt til å evaluere hvert punkt, samt poengtall for gitte svar Punkt 1. Nåværende arbeidsevne sammenlignet med det man har hatt på sitt beste 2. Arbeidsevne i relasjon til krav som stilles i jobben 3. Tall på nåværende sykdommer diagnostisert av en lege 4. Beregnet arbeidsuførhet som skyldes sykdom 5. Sykefravær i løpet av det siste året 6. Egen prognose for arbeidsevne 2 år fra nå 7. Mentale ressurser (NB! Punkt 7 refererer til arbeidstakerens liv generelt sett, både på arbeid og i fritiden) Antall spørsmål (liste på 51 sykdommer) Poengtall for gitte svar 0-10 poeng (verdi merket av på spørreskjemaet) Poengtall vektet i forhold til arbeidets art (formel for beregning finnes på neste side) Minst 5 sykdommer = 1 poeng 3 sykdommer = 3 poeng 4 sykdommer = 2 poeng 2 sykdommer = 4 poeng 1 sykdom = 5 poeng ingen sykdom = 7 poeng (bare sykdommer diagnostisert av lege regnes med i denne sammenhengen) 1-6 poeng (verdi merket av i spørreskjemaet; den laveste verdien vil bli valgt) 1-5 poeng (verdi merket av på spørreskjemaet) 1, 4 eller 7 poeng (verdi merket av på spørreskjemaet) Poengene for denne spørsmålsserien blir lagt sammen og summen blir modifisert på følgende måte: sum 0-3 = 1 poeng sum 4-6 = 2 poeng sum 7-9 = 3 poeng sum = 4 poeng 9

12 I beregningen er det særlig viktig at poengsummen for punkt 2 (evne i forhold til krav som stilles i jobben) blir vektet i henhold til følgende instruksjoner og at sluttsummen for punkt 3 (antall diagnostiserte sykdommer) og 7 (psykiske ressurser) blir bestemt ut ifra instruksjonene i tabell 3. Det best mulige resultat i indeksen er 49 og det dårligste er 7 poeng. Alle spørsmålene i spørreskjemaet må besvares før indeksen kan beregnes. Halve poeng i sluttsummen skal avrundes oppover til nærmeste hele tall (f. eks. 28,5 avrundes til 29 poeng). Punkt 2 (Arbeidsevnes i forhold til krav som stilles i jobben): vekting av svar Under post 2 blir arbeidsevne bedømt ut ifra både de fysiske og mentale krav som jobben stiller. Svaret på spørsmålet blir bedømt forskjellig ut i fra om arbeidet først og fremst er fysisk eller mentalt. Begrepet "arbeidsevnetall" henviser til nummeret for svaralternativet som er avmerket i spørreskjemaet. For fysisk krevende arbeid, for eksempel, hjelpemann, installasjonsarbeid og hjemmehjelp q skal arbeidsevnetallet for fysiske krav ved jobben multipliseres med 1,5 q skal arbeidsevnetallet for mentale krav ved jobben multipliseres med 0,5 For mentalt krevende arbeid, for eksempel, kontor, undervisning og administrativt arbeid q skal arbeidsevnetallet for fysiske krav ved jobben multipliseres med 0,5 q skal arbeidsevnetallet for mentale krav ved jobben multipliseres med 1,5 For arbeid som er både fysisk og mentalt krevende, for eksempel, sykepleie, transport, tannhelse og kjøkkenledelse, skal arbeidsevnetallet forbli uforandret. Eksempel på vekting av svarene Sett at respondenten merket av alternativ 3 for de fysiske krav ved hans eller hennes arbeid og alternativ 5 for de mentale krav: Hvis han eller hun har et fysisk krevende arbeid, skal punkt 2 beregnes som følger: ( 3 x 1,5) + (5 x 0,5) det blir 4,5 + 2,5 = 7. Hvis han eller hun har et psykisk krevende arbeid, skal punkt 2 beregnes som følger: ( 3 x 0,5) + (5 x 1,5) det blir 1,5 + 7,5 = 9. Hvis han eller hun har et arbeid som er både fysisk og psykisk krevende, skal punkt 2 beregnes som følger: = 8. 10

13 Eksempler på hvordan man fastslår arbeidsevneindeksen 3 En byggmester, som først og fremst har en mentalt krevende jobb, kan tjene som eksempel. Da han fylte ut spørreskjemaet for første gang, var han 50 år og ble separert fra sin kone den foregående høsten. En lege hadde gitt ham diagnosen "for høyt blodtrykk", og han hadde skadet ryggen sin på en byggeplass foregående vinter. Han betraktet seg selv som litt overvektig, og han hadde periodevis mageproblemer. Til tross for problemene var hans arbeidsevneindeks moderat, poengtall 38. Byggmesterens arbeidsevneindeks ble fastsatt på bakgrunn av svarene han ga på følgende spørsmål: Punkt: 1. Nåværende arbeidsevne sammenlignet med det man har hatt på sitt beste 2. Arbeidsevne i relasjon til krav som stilles i jobben 3. Tall på nåværende sykdommer diagnostisert av lege 4. Beregnet arbeidsuførhet som skyldes sykdom 5. Sykefravær i løpet av det siste året (12 måneder) 6. Egen prognose for arbeidsevne 2 år fra nå 7. Mentale ressurser Svar: poengtall 7 arbeidsevne i forhold til fysiske krav: 2 arbeidsevne i forhold til mentale krav: 4 diagnostisert ryggskade og for høyt blodtrykk (2 sykdommer = poengtall 4) (egen vurdering: magebesvær og overvekt, men disse ga ikke poeng pga at de ikke var diagnostisert av lege) poengtall 5 ( i stand til å arbeide, men det utløser symptomer) poengtall 4 (mindre enn 9 dager) poengtall 7 (ganske sikker) setter pris på daglige oppgaver: 3 aktiv og våken: 4 full av håp for framtida : 3 Sum: 10 poengtall blir da 4 Poengtall: 7 7 fordi arbeidet primært er mentalt krevende: (2 x 0,5) + (4x 1,5) = = Totalsum Arbeidsevneindeks 38, moderat 38 11

14 To år senere, neste gang spørreskjemaet ble fylt ut, hadde den 52-år gamle byggmesteren fått smerter i brystet og EKG pekte i retning av at han hadde hatt et mindre infarkt. Han hadde fremdeles symptomer på sin tidligere ryggskade selv om han ikke oppsøkte lege for dette. Han hadde også magebesvær. Hans arbeidsevneindeks hadde forverret seg. Den var nå på bare 29,5, og den nærmet seg "svak". Hans arbeidsevne og de faktorene som hadde ført til at den var svakere ble undersøkt nøyere ved BHT, og det ble oppdaget at ryggproblemene hans ble forårsaket av forandringer i nakken. Han fikk medikamenter både for ryggen og magebesværet. Han fikk utarbeidet treningsøvelser med utgangspunkt i plagene sine, og det ble gjort noen lettelser i arbeidsoppgavene hans. Etter enda to år var det skjedd en liten forbedring av den 54-år gamle byggmesterens arbeidsevneindeks. BHT kan bruke arbeidsevneindeksen for å fastslå en arbeidstakers nåværende arbeidsevne og behov for støttetiltak. Den kan også brukes for å følge med arbeidstakeren og forholdene han eller hun jobber under. Se eksemplet med formannens dataark fra bedriftshelseklinikken på s

15 Fylles ut av BHT Arbeidsevneindeks Oppfølging av arbeidstager Etternavn og fornavn: Per Olsen Fødselsdato: 15/ Yrke og arbeidsoppgave: Byggmester Arbeidsevneindeksens delområder, poengtall og tidspunkt for fastsettelse i år og måneder (år/måned) Delområde: 1. Nåværende arbeidsevne sammenlignet med det man har hatt på sitt beste 2. Arbeidsevne i relasjon til krav som stilles i jobben 3. Tall på nåværende sykdommer diagnostisert av lege 4. Beregnet arbeidsuførhet som skyldes sykdom 5. Sykefravær i løpet av det siste året (12 måneder) 6. Egen prognose for arbeidsevne 2 år fra nå 7. Mentale ressurser Poeng sammenlagt/ae-indeksverdi Dato: alder, år 44-49= utmerket 37-43= god 28-36= moderat 7-27= dårlig , , år/m år/m år/m år/m år/m år/m år/m Tidspunkt Alder, år år/m år/m år/m år/m år/m år/m

16 Referanseverdier 4 Hvordan skal referanseverdiene anvendes? Arbeidsevneindeksens referanseverdier har blitt samlet inn gjennom flere undersøkelser, og ytterligere data samles inn kontinuerlig. Referanseverdiene gitt på s 15 til 17 presenterer gjennomsnitt og prosentsatser innen arbeidsevneindeksens forskjellige kategorier i henhold til kjønn, alder og yrke (tabell 4-7, figur 1). Referanseverdiene kan, for eksempel, anvendes som grunnlag for følgende sammenligninger: q Hva er arbeidsevnen til ansatte ved din egen bedrift for aldersgruppene 50, 55 and 58 år sammenlignet med gjennomsnittlig arbeidsevne for kommunearbeidere og andre yrkesgrupper i samme alder? q Hva er prosentandelen for arbeidstakere med svak arbeidsevneindeks ved din egen arbeidsplass sammenlignet med resultatene fra kommunearbeiderne, bygningsarbeidere og metallarbeidere? På bakgrunn av denne sammenligningen, kan du slå fast om arbeidsevnen til arbeidstakerne ved din egen arbeidsplass avviker fra referanseverdiene. Det viktigste er å fastslå hvor mange arbeidstakere som har en svak arbeidsevneindeks i forskjellige yrker i forhold til aldersgruppe. Tiltak bør i første rekke rettes mot arbeidstakere med svak arbeidsevne fordi en større andel av disse vil kunne ende opp som uføre innen de neste 5 år hvis ikke tilstrekkelige støttetiltak settes i verk. Når arbeidsevneindeksen blir sjekket og støttetiltak vurdert bør forskjellige yrkes- og stillingsgrupper bli tatt med i betraktning. Som et resultat av arbeidsevneoppfølging, kan BHT etablere sine egne referanseverdier for klienter basert på disse oppfølgingsstudiene (oppfølgingsskjema for personalgrupper). Fordelingen når det gjelder klientenes arbeidsevne i forhold til alder og yrke vil danne grunnlaget for de viktigste referanseverdiene for BHT. De viktigste oppgavene for BHT er å følge med på forandringer i arbeidsevne på individ- og gruppenivå (for eksempel, avdelings-, alders- eller yrkesgruppe) og å evaluere hvor virksomme iverksatte tiltak egentlig er. Skjemaet som brukes for oppfølging av arbeidstakere på gruppenivå er vist på s

17 Tabell 4. Gjennomsnittlig arbeidsevneindeks for 50, 55 og 58-år gamle finske menn og kvinner som for øyeblikket arbeider innen kommunesektoren i forhold til jobbinnhold (fysisk krevende, mentalt krevende eller kombinasjon av begge) og yrkesgruppe Kjønn/arbeidsinnhold/profilgruppe 50 år 55 år 58 år Kjønn/arbeidsinnhold/profilgruppe 50 år 55 år 58 år Menn Kvinner Fysisk krevende arbeid Fysisk krevende arbeid hjelpearbeid hjelpearbeid ufaglærte assistenter rengjørere malere hjelpepleiere bygningsarbeidere kjøkkenpersonell gatefeiere bygningsarbeidere parkarbeidere gatefeiere kroppsarbeidere parkarbeidere installasjonsarbeid hjemmehjelp brannmenn badepersonell vaktmestere husassistenter og mekanikere og rørleggere hushjelp bilmekanikere snekkere elektrikere Kombinasjon av fysisk og mentalt krevende arbeid transportarbeid maskinoperatører bussjåfører andre transportarbeidere avfallshåndtering tannhelse pleiearbeid psykiatriske pleiere Mentalt krevende arbeid Mentalt krevende arbeid administrativt arbeid kontorarbeid sosialarbeidere sesjonspersonell (forsvaret) kontorledere sekretærer tekniske ledere kontorpersonell brannsjefer administrativt arbeid byggeledere sosialarbeidere legearbeid avdelingssykepleiere undervisning oversykepleiere yrkesskolelærere kontorledere allmennfaglærere legearbeid undervisning yrkesskolelærere allmennfaglærere førskolelærere 15

18 Alder/kjønn/ Fysisk krevnede Kombiasjon av fysisk Meltalt krevnede arbeidsevneindeks * arbeid og meltalt krevnede arbeid arbeid 50 år Menn svak moderat god utmerket Kvinner svak moderat god utmerket Tabell 5 Prosentandel for 50, 55 og 58-år gamle finske kommunearbeidere i de fire arbeidsevne-kategoriene i forhold til arbeidstakernes kjønn og i forhold til om arbeidet er fysisk og mentalt krevende eller en kombinasjon av de to (Ilmarinen 1988, Ilmarinen et al. 1997) 55 år Menn svak moderat god utmerket Kvinner svak moderat god utmerket år Menn svak moderat god utmerket Kvinner svak moderat god utmerket Arbeidsevne- Alder indeks * svak 2,4 2,8 7,0 13,5 15,7 moderat 13,1 13,8 29,3 34,6 41,2 god 60,3 64,9 52,1 44,2 35,3 utmerket 24,2 18,5 11,6 7,7 7,8 Tabell 6. Prosentandel for finske bygningsarbeidere 1 i de fire arbeidsevnekategoriene i forhold til alder (basert på materiale fra Matikainen et al. 1993) total, % total, n Yrkesgrupper: snekkere, bygningsarbeidere, målingssnekkere, sement- og betongarbeidere, renovatører, rørleggere, murere, flisleggere, lastebilsjåfører. 16

19 TABELL 7 Prosentandel for finske arbeidere i en mellomstor industribedrift i de fire arbeidsevnekategoriene i forhold til alder (basert på data fra Ilmarinen et al. 1996) Arbeidsevne-* Alder indeks Sum svak - - 1,2 8,3 25 2,8 moderat 1,6 6,3 11,3 21,7 37,5 12,2 god 26,5 41,3 40,9 43, ,1 utmerket 71,9 52,4 46,6 26,1 12,5 44,9 Sum, % Sum, t FIGUR 1 Forandringer i arbeidsevneindeks for finske bygningsarbeidere over 4 år: prosentandel av arbeidere i årene 1991 og 1995 innen arbeidsevneindeks- kategoriene svak/moderat (7-36 poeng) (basert på data fra Matikainen et al. 1993) (N=94) (N=89) (N=54) (N=14) Alder (år) i 1991 *Arbeidsevneindekskategorier: svak = 7-27 poeng moderat = poeng god = poeng utmerket = poeng 17

20 Arbeidsevneindeks Gruppeoppfølging Gruppe av ansatte: NN / Produksjonsavdeling Prosentandel av ansatte i gruppen i hver arbeidsevnekategori % arbeidsevne svak poengs moderat poengs god poengs utmerket poengs Gjennomsnitt av arbeidstagernes arbeidsevneindeks innen gruppen, poeng Dato gj.sn. alder i gruppen år/m år/m år/m år/m år/m år/m

21 Praktiske oppfølgingstiltak 5 BHT kan anvende arbeidsevneindeksen som et verktøy til å bedømme en arbeidstakers arbeidsevne og funksjonelle kapasitet. I tillegg til arbeidsevneindeksen kan andre undersøkelser, som for eksempel fysisk eller mental test av yteevne eller laboratorietester, være nødvendig. I det øyeblikk en tilstrekkelig pålitelig bedømmelse av en arbeidstakers arbeidsevne er blitt utført, kan bedriftshelsepersonalet foreslå tiltak og anbefalinger for å støtte opp om arbeidstakerens arbeidsevne og forbedre vedkommendes arbeidsforhold. Behovet for støttetiltak avhenger av arbeidstakerens arbeidsevne, funksjonelle kapasitet og vedkommendes arbeidsforhold. Selv om arbeidstakerens arbeidsevne er utmerket, bør BHT forklare hvilke arbeids- og livsstilfaktorer som støtter opp om og hvilke som svekker hans eller hennes arbeidsevne. Arbeidstakeren oppfordres til å unngå det som svekker og øke de faktorer som fremmer arbeidsevnen. Forsøk på å styrke en god arbeidsevne blir støttet, og det fastslås om arbeidstakerens arbeidssituasjon eller livsstil har sider som styrker eller svekker arbeidsevnen. Hvis arbeidsevnen er moderat, bør tiltak først treffes for å øke vedkommendes eget initiativ for å opprettholde og styrke sin arbeidsevne (kosthold, trim, søvn og hvile, sosiale aktiviteter, hobbyer og studier). I tillegg kan en arbeidstaker ha behov for medisinsk rehabilitering. Ofte kan en arbeidstaker også ha behov for å utvikle sin profesjonelle kompetanse for å bli dyktigere i utøvelsen av yrket. I tillegg bør alle risikomomenter ved arbeidet, arbeidsmiljøet, måten arbeidet er organisert på og problemer med overordnede bli rettet på. Hvis arbeidsevnen er svak bør forutsetningene og mulighetene for rehabilitering undersøkes. Det bør også undersøkes om arbeidstakerens arbeidsevne kan gjenopprettes ved å rette på de faremomenter som avdekkes ved hans eller hennes arbeid, arbeidsmiljø, eller ved å omorganisere arbeidet for å gjøre det mer effektivt. Muligheter slik som jobbrotasjon, endrede arbeidsoppgaver, friskift, og andre individuelle løsninger bør vurderes. Arbeidsevneindeksen gir konkret hjelp til å tegne et overordnet bilde av en arbeidstakers arbeidsevne og funksjonelle kapasitet og de faktorer som påvirker dem. En arbeidstakers arbeidsevneindeks eller gjennomsnittlig indeks for en gruppe kan undersøkes med jevne mellomrom. På denne måten vil forutsetningene for å støtte opp om en arbeidstakers arbeidsevne og funksjonelle kapasitet kunne forbedres, og gjennom dette arbeidet vil, blant annet, bedriftens produktivitet kunne økes. Utviklingen av arbeid og arbeidsforhold krever samarbeid mellom alle berørte parter. 19

22 Følgende systemskjema til støtte for arbeidsevne kan brukes ved oppfølging av arbeidsevne og vurdering av tilknyttede støttetiltak: fastsetting av arbeidsevneindeks og undersøkelse utført av BHT q arbeidsevneindeks q intervju av helsepersonell, undersøkelse av generell helsetilstand, etc. supplerende undersøkelser q laboratorie- og andre undersøkelser q andre undersøkelser, f. eks. fokusering på fysisk og mental funksjonskapasitet helhetlig funksjonsvurdering q på det individuelle plan q på arbeidsplassnivå, for eksempel i forhold til avdeling, alders- eller yrkesgruppe tiltak oppfølging q tilbakemelding om arbeidsevne og funksjonell kapasitet q instruksjon for å opprettholde og styrke arbeidsevne q tiltak for å opprettholde og styrke arbeidsevne: Å minske arbeidsmengde og forbedre arbeidsmiljø: - bruk av muskler - vanskelige arbeidsstillinger - monotone bevegelser - verktøy og arbeidsrom - klimatiske forhold - bruk av maskiner - farlige stoffer Å forbedring av arbeidsmiljø og organisering av arbeidet: - muligheter for utvikling - ansvar - ledelse og formannsarbeid - tilbakemelding og støtte - anvendelse av kunnskap - arbeidsplaner - mangel på frihet - inspirerende arbeid Å forbedring av funksjonell kapasitet og fremming av profesjonell dyktighet - øvelse - søvn og hvile - kosthold og spisevaner - røyking of alkoholforbruk - hobbier og andre styrkende aktiviteter - opprettholdelse og fremming av yrkesferdigheter - yrkes- og medisinsk rehabilitering q andre støttetjenester q oppfølging av arbeidsevne q oppfølging av arbeid og arbeidsforhold q oppfølging av aktivitetene til BHT Å oppfølging av tilbakemelding og igangsetting av aktiviteter 20

23 Oppbevaring og behandling av konfidensielle data Data som skaffes til veie gjennom arbeidsevneindeksens spørreskjema er helseopplysninger som omfattes av samme regler om taushetsplikt som gjelder for helsepersonell rent generelt. Det er ikke tillatt å gi slike data til noen som ikke er ansatt i bedriftens bedriftshelsetjeneste, for eksempel arbeidstakerens arbeidsgiver, på en slik måte at personen eller personene det gjelder kan identifiseres. Å fylle ut arbeidsevneindeksens spørreskjemaer må alltid være frivillig. Hvis man ikke ønsker å fylle ut skjemaene må ikke dette på noen måte virke negativt inn på den måten en arbeidstaker blir behandlet på av BHT eller av arbeidsgiveren. BHT kan bruke arbeidsevneindeksen for å fremme og opprettholde arbeidsevne og for å følge opp arbeidstakere som opplever funksjonshemming eller sykdom på jobben. Den kan også brukes ved rådgivning om rehabilitering, i forhold til behandling eller tilby deltagelse i arbeidsplassaktiviteter som opprettholder arbeidsevne. Når skjemaet deles ut til en arbeidstaker for utfylling, må arbeidstakeren informeres om hva de gitte opplysningene skal brukes til og også om hvordan han eller hun skal gå frem hvis behov for behandling eller annen helsetjeneste blir avdekket. I henhold til etiske regler, bør informasjon gis i skriftlig form, men den skal også gis muntlig. 21

24 Tilbakemelding og oppfølging 6 For lettere å kunne gi tilbakemelding til arbeidstakeren har det blitt laget et skjema som både forklarer og gir instruksjon om aktiviteter man kan gjøre for å opprettholde og fremme arbeidsevne. På s 24 er det fylt ut et eksempelskjema for en byggmester. I sammenheng med tilbakemeldingen, vil du nedenfor finne en liste over anbefalte aktiviteter som fremmer arbeidsevne. Baksiden av oppfølgingsskjemaet for arbeidstakere inneholder et skjema som er ment for BHT (s. 25), som er laget for å legge til rette for oppfølging av anbefalte tiltak. Liste over eksempler på tiltak for å bedre arbeidsevne Teknisk/hygienisk arbeidsmiljø (ergonomi, sikkerhet, etc.) Minsking av muskelarbeid - manuell bæring, løfting og flytting - stående arbeid - arbeidsrotasjon - annet muskelarbeid Minsking av vanskelige arbeidsstillinger og bevegelser - fremoverbøyd og vridd og andre vanskelig arbeidsstillinger - lignende repetitive bevegelser andre vanskelig arbeidsstillinger og bevegelser Forbedringer av verktøy og arbeidsrom - hvilke verktøy? - hvilke arbeidsrom? Minsking av farer forbundet med ventilasjon og inneklima - varme, kulde eller temperaturforandringer - tørrhet, fuktighet, væte - andre klimatiske faremomenter Minsking av faremomenter ved maskiner - støy - vibrasjoner - ulykkesrisiko - andre farer forbundet med bruk av maskiner - beskyttelse mot farlige stoffer - mugg eller støv - farlige stoffer, skitt - andre farlige stoffer - minsking av annen farlig arbeidsbelastning eller farlige arbeidsforhold 22

25 Forbedring av organisering og ledelse (organisasjonskultur, psykososialt arbeidsmiljø, etc.) Økning i utviklingsmuligheter - muligheter for deltagelse i planlegging av eget arbeid - muligheter for å få opplæring/instruksjon i arbeidsoppgaver - andre utviklingsmuligheter Økning eller minsking av arbeidsrelatert ansvar - muligheter for kontroll over eget arbeid - ansvar for andre personer - muligheter for å mislykkes eller gjøre feil - annet arbeidsrelatert ansvar Utvikling av lederskap og formannsferdigheter - holdning hos overordnede til aldring - kommunikasjon - avklaring av rollebeskrivelse - utvikling av andre ledelses- og formannsferdigheter Utvikling av tilbakemelding og andre støttesystemer - oppmuntring og verdsetting - støtte fra overordnede - annen utvikling av ledelses- og formannsferdigheter Økning eller minsking av kunnskap - presisjon i mottak av informasjon - forhastede beslutninger - annen bruk av kunnskap Forbedring av arbeidstidsmodeller - hvilepauser - deltidsarbeid - andre arbeidstidsmodeller Minsking av bundethet i arbeidet - travelhet og stramme tidsskjemaer - tempoarbeid - annen bundethet til arbeidet Økning av inspirasjon i arbeidet - variasjon og berikelse av arbeidet - minsking av isolasjon og ensomhet - økning av kontakt og sosiale relasjoner - økning av andre former for inspirasjon Annen utvikling av arbeidsfellesskap og organisering Forbedring av individets helse og funksjonelle kapasitet (fysisk aktivitet, sunn og stimulerende livsstil, etc) Økning i fysisk aktivitet - forbedring i personens allmenntilstand - forbedring av styrke og utholdenhet i muskler og støtteorganer - forbedring av motorikk og kroppskontroll - forbedring av spenst - avslappningsøvelser - andre fysiske aktiviteter Forbedring av søvn og hvile Forbedring av kosthold og spisevaner - måltider på arbeidsplassen (anbefalinger) - anbefalinger om kosthold (fett, salt, sukker) - slanking (mål) - andre kostholds- og spisevaner (grupper, etc.) Minsking av røking og alkoholforbruk - røykestopp - begrensning av alkoholinntak - andre anbefalinger i forhold til tobakk og alkoholbruk (grupper, etc.) Fremming av fritidsinteresser - kulturelle aktiviteter (for eksempel, musikk, film, kunst) - klubb og foreningsvirksomhet - håndarbeid, tresløyd, o.a. - andre muligheter for å fremme fritidsaktiviteter Opprettholdelse og fremming av yrkesferdigheter - opplæring og opprettholdelse av yrkesferdigheter - kompletteringskurs - støtte til tilleggsutdannelse - andre metoder for å fremme yrkesferdigheter Yrkesmessig og medisinsk rehabilitering - omskolering - yrkesrettet medisinsk rehabilitering - opplæring for å opprettholde arbeidsevne - opplæring for å forbedre arbeidsevne - andre rehabiliteringsaktiviteter Annen utvikling av arbeidstakerens arbeidsevne og funksjonelle kapasitet 23

26 Arbeidsevneindeks Tilbakemelding til arbeidstaker Etternavn og alle fornavn: Per Olsen Dato 15 / Skal fylles av BHT Arbeidsevneindeks poengsum kategori mål for tiltak 7-27 svak gjennomrette arbeidsevne moderat forbrede arbeidsevne god styrke arbeidsevne utmerket opprettholde arbeidsevne Teknisk/hygienisk arbeidsmiljø (ergonomi, sikkerhet, etc.) utbedre/tilrettelegge vanskelige arbeidsstillinger evaluere dataskjermarbeidsplasser forbedre arbeidstidsordning Individ Helse og funksjonell kapasitet (fysisk aktivitet, helsefremmende og stimulerende livsstil) forbedre allmenntilstanden GOD PRODUKTIVITET OG KVALITET Fremming av arbeidsevne GOD ARBEIDSEVNE OG HELSE Organisasjon og ledelse (organisasjonskultur, psykososialt arbeidsmiljø, etc.) minske tidspress Profesjonell kompetanse (opplæring og kompetanseutvikling) lese- og skriveopplæring fremme beherskelse av IKT GOD PENSJONERINGSEVNE MENINGSFULL OG AKTIV PENSJONSALDER GOD LIVSKVALITET OG TRIVSEL Planlagt dato for neste oppfølging: 05 /

27 Arbeidsevneindeks Oppfølging av anbefalinger Etternavn og alle fornavn: Per Olsen Arbeidsplass/arbeidssted: Nødvendighet: 1. innen 1 måned 2. innen ½ år 3. innen 1 år gjennomføring: 1. helt gjennomført 2. delvis gjennomført 3. ikke gjennomført Skal fylles av BHT Anbefalinger Innhold Nød- Gjennom- Grad Midler gjort (tid) vendighet føring (dato) (nr) (eller grunn til at det ikke var vellykket) rette vanskelige arbeidsstillinger ny pult skaffet til veie sjekke dataarbeidsplass arbeidsplass forbedret minske tidspress arbeidet omorganisert forbedre arbeidstidsmodell byttet til dagskift forbedre generelle forhold mer gåing anbefalt fremme IKT ferdigheter arrangert 1 ukes kurs fremme lese- og skriveferdigheter arrangert 2 ukers urs/ anskaffet dataprog. 25

28 Bibliografi Group. WHO Technical Report Series 835. World Health Organization, Geneva Elo A-L et al.: Occupational stress questionnaire: user's instructions. Institute of Occupational Health, Helsinki Eskelinen L, Kohvakka A, Merisalo T et al.: Relationship between the self-assessment and clinical assessment of the health status and work ability. Scand J Work Environ Health 17 (1991):suppl 1, Huuhtanen P. Nygård C-H, Tuomi K eta).: Changes in stress symptoms and their relationship to changes at work in among elderly workers in municipal occupations. Scand J Work Environ Health 23(1 997):suppl 1, Ilmarinen J (ed.): Työ, terveys ja eläkeikä kunta-alalla [Work, health and retirement age in municipal occupations]. Iyöterveyslaitoksen tutkimuksia 3 (1 985):2. Ilmarinen J (ed.): Työ, terveys ja eläkeikä: seurantatutkimus ikääntyvillä kunta-alan työntekijöillä [Work, health and retirement age: follow-up study of ageing municipal workers]. Työ ja ihminen 2 (1988):4. Ilmarinen J (ed.): The aging worker. Scand J Work Environ Health 17 (1991):suppl 1. Ilmarinen J, Leppänen A, Louhevaara V et al.: Työkyky tukee mahdollisuuksien toteutumista. MAHIS projektin alkumittausten tuloksia. [Work ability makes posibilities come true]. Työterveyslaitos, Helsinki Ilmarinen J, Tuomi K: Work ability of aging workers. Scand J Work Environ Health 18 (1992):suppl 2, Ilmarinen J, Tuomi K: Work ability index for aging workers. In: Aging and work. Ed. by J Ilmarinen. Proceedings 4. Institute of Occupational Health, Helsinki Ilmarinen J, Tuomi K, Klockars M: Aging and work ability index: a 10-year follow-up of municipal employees. In: The paths of productive aging. Proceedings of the XlVth UOEH IlES International Symposium and the IEA Technical Group for Safety and Health Conference, October Taulor & Francis, Kitakyushu 1995, Ilmarinen J, Tuomi K, Klockars M: Changes in the work ability of active employees over an 11-year period. Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl 1, Matikainen E, Malmivaara A, Müller K eta).: Rakentajien työkyky. Kyselytutkimus rakennustyöntekijöiden terveydentilasta, työkyvystä ja eläkeasenteista [Work ability of construction workers]. lkääntyvä arvoonsa 10. Työterveyslaitos, Työsuojelurahasto, Helsinki Nygård C-H, Eskelinen L, Suvanto S et al.: Associations between functional capacity and work ability among elderly municipal employees. Scand J Work Environ Health 17 (1991):suppl 1, Nygård C-H, Huuhtanen P, Tuomi K et al. : Perceived work changes between 1981 and 1992 among aging workers in Finland. Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl 1, Seitsamo J, Ilmarinen J: Life-style, aging and work ability among active Finnish workers in Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl 1, Seitsamo J, Klockars M: Aging and changes in health. Scand J Work Environ Health 23(1 997):suppl 1, Tuomi K (ed.): lkääntyvä työntekijä v [Aging worker in ]. Työ ja ihminen, tutkimusraportti 2. Finnish Institute of Occupational Health, Helsinki Tuomi K (ed.): Eleven-year follow-up of aging workers. Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl 1,

29 Tuomi K, Eskelinen L, Toikkanen J et al.: Work load and individual factors affecting work ability among aging municipal employees. Scand J Work Environ Health 17 (1991):suppl 1, Tuomi K, Ilmarinen J, Eskelinen [ et al.: Prevalence and incidence rates of diseases and work ability in different work categories of municipal occupations. Scand J Work Environ Health 17 (1991):suppl 1, Tuomi K, Ilmarinen J, Martikainen R et al.: Aging, work, lifestyle and work ability among Finnish municipal workers in Scand J Work Environ Health 23 (1997):suppl 1, Tuomi K, Toikkanen J, Eskelinen L et al.: Mortality, disability and changes in occupation among aging municipal employees. Scand J Work Environ Health 17 (1991):suppl 1,

30 Vedlegg Skjemaer og modeller 28

31 Arbeidsevneindeks - spørreskjema I henhold til 14 i arbeidsmiljøloven plikter arbeidsgiver å sørge for kartlegging av arbeidsmiljøet og iverksette nødvendige tiltak. I denne forbindelse er arbeidsgiveren plikter å organisere og tilrettelegge arbeidet med hensyn til bl.a ansattes arbeidsevne. I henhold til 16 plikter arbeidstakeren på sin side å medvirke i de tiltak som blir satt i verk for å fremme et sunt og trygt arbeidsmiljø. Følgende spørreskjema skal brukes til de nevnte formål. Her kan du si din mening om din arbeidsevne og de faktorer som virker inn på din arbeidsevne. Med hjelp av svarene kan BHT sammen med deg vurdere eventuelle støttetiltak og behov for å forbedre arbeidsforholdene. Det er naturligvis frivillig å fylle ut dette skjemaet. Svarene dine vil bli brukt til å lage et sammendrag og for å fastslå din arbeidsevneindeks. Både sammendraget og indekspoengsummen kan bli ført inn i din journal hos BHT. For at sammendraget og indeksen skal føres inn i din journal kreves alltid ditt samtykke, vel og merke hvis opplysningene er samlet inn for det generelle formål å fremme aktiviteter som opprettholder og støtter opp om arbeidsevne. Du vil bli spurt om ditt samtykke på slutten av skjemaet. Men hvis opplysningene blir samlet inn for å følge opp en sykdom eller dårlig helse eller til bruk ved veiledning om behandling eller rehabilitering, kan data legges til dine helseopplysninger uten å innhente tillatelse fra deg. Svarene dine vil bli tatt vare på av bedriftens bedriftshelsetjeneste. Bedriftshelsetjenestepersonell vil bruke skjemaet for å fremme din trivsel på arbeidsplassen. Vær nøye med utfyllingen og svar på alle spørsmål. Du svarer på spørsmålet ved å lage en sirkel rundt det alternativet du føler best reflekterer din mening eller ved å skrive ditt svar på gitt plass. Dato / / 200 Etternavn og alle fornavn Fødselsdato / / 19 BAKGRUNN KJØNN kvinne mann ALDER år SIVILSTAND Ugift Gift Ugift men samboer Separert Skilt Enke/enkemann GRUNNUTDANNING Barneskole Ungdomsskole Mellomskole Videregående skole Annen utdanning YRKE ARBEIDSOPPGAVER ARBEIDSPLASS AVDELING ER KRAVENE I DITT ARBEID HOVEDSAKELIG? Psykiske Fysiske Både psykiske og fysiske YRKESUTDANNING/SPESIALISERING Yrkesopplæringskurs (min. 4mnd.) Andre yrkesopplæringskurs Yrkesskole Yrkes institutt/høyskole Universitet Annen opplæring

32 ARBEIDSEVNEINDEKS 1. Den nåværende arbeidsevnen sammenlignet med når den var på sitt beste Vi går ut ifra at din arbeidsevne på sitt beste verdsettes med 10 poeng. Hvor mange poeng vil du gi din nåværende arbeidsevne? (0 betyr at du ikke er i stand til å arbeide for øyeblikket) helt uten evne til å arbeide arbeidsevne på sitt beste 2. Arbeidsevne i forhold til de krav som stilles i jobben Hvordan vurderer du din egen arbeidsevne i forhold til fysiske krav ved jobben? meget god ganske god moderat ganske dårlig meget dårlig Hvordan vurderer du din egen arbeidsevne i forhold til psykiske krav ved jobben? meget god ganske god moderat ganske dårlig meget dårlig Antall nåværende sykdommer diagnostisert av lege I den påfølgende listen, merk av de sykdommer du lider av eller skader du har. Merk også av om sykdommene har blitt diagnostisert eller behandlet av lege. Følgelig kan 2, 1 eller ingen alternativer være sirklet av. ja egen legens mening diagnose Skade fra ulykke 01 rygg arm/hånd ben/fot andre kroppsdeler, hvor og hva slags skade? ja egen mening legens diagnose Sykdom i støtte- og bevegelsesorganer 05 slitasjeskade i ryggens øvre del, halsvirvlene, gjentatt smerte slitasjeskade i ryggens nedre del, gjentatt smerte (isjias) smerte som stråler ut fra ryggen ned gjennom bena slitasjeskader i lemmer (hender, føtter) gjentatt smerte leddbetennelse/gikt annen sykdom i støtteog bevegelsesorganer, hvilke? 2 1 Sykdom i hjerte- og blodsirkulasjonsorganer 11 høyt blodtrykk koronar sykdom, brystsmerter ved belastning (angina pectoris) blodpropp i hjertet, hjerteinfarkt hjerteinsuffisiens/hjertesvikt annen sykdom i blodsirkulasjonsorganer, hvilke? Sykdom i åndedrettsorganer 16 gjentatte betennelser i luftveiene (også halsbetennelse, akutt nesehulebetennelse, akutt bronkitt) kronisk bronkitt kronisk nesehulebetennelse lungeastma emfysem lungetuberkulose annen sykdom i åndedrettsorganer, hvilke?

For nærmere opplysninger:

For nærmere opplysninger: For nærmere opplysninger: Prosjektleder Terje Pedersen Øverby Helsesportsenter Øverbyvn. 95, 2825 Gjøvik Tlf.+47611891 03/telefaks +4761189101 Mobil: + 47 920 90 881 E-post: terje.pedersenêoverby.no Besøk

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse

Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse Bedriftshelsetjeneste utgjør en positiv forskjell for arbeidshelse * Hva er bedriftshelsetjeneste(bht)? - lov og forskrift * Hvorfor BHT? - forebygge og overvåke arbeidsmiljø og arbeidshelse * Hvordan

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og

Detaljer

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822).

Endret ved lov 19 juni 2009 nr. 39 (i kraft 1 jan 2010 iflg. res. 19 juni 2009 nr. 822). Arbeidsmiljøloven 3-1. Krav til systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (1) For å sikre at hensynet til arbeidstakers helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, skal arbeidsgiver sørge for at det

Detaljer

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste

Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste Kapittel II. Bruk av bedriftshelsetjenesten 4. Arbeidsgivers bruk av bedriftshelsetjenesten

Detaljer

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg

Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT. v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Helseundersøkelser/Helseovervåking BHT v. Jon Efskind, spesialist i arbeidsmedisin, Norsk Industris Arbeidsmedisinske Utvalg Bakgrunn Bedriftshelsetjeneste er obligatorisk for store deler av næringslivet

Detaljer

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering Arbeidsevnevurderinger - perspektiver, modeller og verktøy Del 1: Tore N. Braathen, fysioterapeut og stipendiat ved UiO og AiR ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet

Detaljer

Rutiner for oppfølging av sykemeldte

Rutiner for oppfølging av sykemeldte Rutiner for oppfølging av sykemeldte Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune Vedtatt i AMU sak 7/14 den 3.12.2014 1 Innholdsfortegnelse 1.0 Formål 1.1 Ansvar 2.0 Roller i sykefraværsoppfølgingen 2.1 Arbeidsgiver

Detaljer

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19

Innholdsfortegnelse s. 4 s. 6 s. 7 s. 8 s. 9 s. 10 s. 11 s. 12 s. 13 s. 14 s. 15 s. 16 s. 17 s. 18 s. 19 Tiltaksoversikt Innholdsfortegnelse Om Aksis s. 4 Avklaring s. 6 Arbeidspraksis i skjermet virksomhet (APS) s. 7 Arbeid med bistand s. 8 Kvalifisering s. 9 Tilrettelagt arbeid s. 10 Varig tilrettelagt

Detaljer

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN

FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN FYSIOTERAPI PÅ ARBEIDSPLASSEN Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til?

Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13. Bedriftshelsetjeneste. Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Arbeidsmiljø nr. 3-11 Oppdatert 09/13 Bedriftshelsetjeneste Hvorfor skal vi ha det, og hva kan den brukes til? Formål: Denne brosjyren er rettet mot deg som verneombud og tillitsvalgt og dere som er medlemmer

Detaljer

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009

Funksjonsvurdering. Attføringsbedriftenes bransjestandard. Revidert august 2009 Funksjonsvurdering Attføringsbedriftenes bransjestandard Revidert august 2009 Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv ble inngått mellom regjeringen og partene i arbeidslivet høsten 2001 og

Detaljer

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland

Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland Rådgiver Kari-Marie Sandvik NAV Arbeidslivssenter Nordland IA, 17.04.2015 Side 1 3 parts avtale Arbeidsgiverne, arbeidstakerne og myndighetene Ledelsen, tillitsvalgte og NAV arbeidslivssenter Alle parter

Detaljer

Stamina HOT. Helse og Trening

Stamina HOT. Helse og Trening Stamina HOT Helse og Trening 1 Stamina HOT - Helse og Trening Sammenslåing av tidligere Hjelp24 HMS og Friskhuset Et profesjonelt, faglig og helhetlig tilbud innen bedriftshelse, trening og fysioterapi

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen. !" # $%& '&% %" ("%) % % *+",(*!" #$%&'$($%)#%*!!" +#+)%&))$ Prosjektet er finansiert gjennom støtte fra NHOs Arbeidsmiljøfond med bidrag fra Automobilbransjens forening i Bergen og Universitetet i Bergen.

Detaljer

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste

Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste Kap.ll 4 Regelverk som ligger til grunn for ordningen Arbeidsmiljøloven 3-3 Forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om

Detaljer

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud

Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Endringer i NAV Fibromyalgiforbundet 2009 v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv Nye sykefraværsregler og ulike roller

Detaljer

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag

Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Bente Adsen, Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Sør-Trøndelag Ny IA-avtale. Avtaleperiode: 010310 311213. NB: Avtalen må ses i sammenheng med protokoll mellom partene Avtalen: Protokoll: mål,

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Helsearbeiderfag (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Helse- og sosialfag Helsefremmende arbeid Kode: HSF1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Er det farlig å arbeide?

Er det farlig å arbeide? Er det farlig å arbeide? Helsefremmende arbeidsplasser Lillestrøm 6-7 nov 2002 Hans Torvatn SINTEF 1 Presentasjon av foredragsholder! Seniorforsker ved SINTEF, Ny praksis! Jeg har forsket på! Arbeidsmiljø!

Detaljer

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE

Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE Fremtidens Bedriftshelsetjeneste MARIUS FINSÆTHER ØKSENVÅG REGIONSDIREKTØR STAMINA NORGE MOLDE / APRIL 2016 / / SIDE 1 Bedriftshelsetjenestene i Møre og Romsdal i 2016: TITTEL PÅ PRESENTASJONEN / SIDE

Detaljer

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov

GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN. Arbeidsmiljøloven. En vernelov GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2 TILLITSVALGTROLLEN Arbeidsmiljøloven En vernelov Hovedtemaer 1. Innledende bestemmelser 2. Plikter etter loven 3. Krav til arbeidsmiljøet Tema 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no

Gravid og i arbeid. Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gravid og i arbeid Gran kommune, Rådhusvegen 39, 2770 Jaren Telefon 61 33 84 00 post@gran.kommune.no www.gran.kommune.no Gran kommune vil som din arbeidsgiver gratulere med graviditeten. Kommunen håper

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø NORSK FORENING FOR KIRKEGÅRDSKULTUR 2015.12.02 / SIDE 1 Tema for dagen Hvorfor bedriftshelsetjeneste Fysisk arbeidsmiljø Psykososialt arbeidsmiljø Oppfølging av sykemeldte

Detaljer

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge

Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet. Bristol Energi Norge Roller i IA-arbeidet - Partssamarbeidet Bristol Energi Norge ved Sigmund Hauge NAV Arbeidslivssenter Oslo IA, 18.01.2012 Side 1 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) 2010-2013

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste Bedriftshelsetjeneste M3 Helse har en høy og tverrfaglig kompetanse og er et av de ledende miljøene innen HMS i Innlandet. Vi ønsker å bidra til bedriftenes helsefremmende arbeid gjennom målrettede tiltak

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk

Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Oppfølging av sykmeldte nytt regelverk Hva skal vi snakke om Hva er IA avtalen og bakgrunn Sykefravær og leders rolle Tilretteleggingsplikten Virkemidler fra NAV IA, 27.01.15 Side 2 "Den norske modellen"

Detaljer

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten

NATT OG SKIFTARBEID. Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATT OG SKIFTARBEID Ragnhild Skålbones Bedriftshelsetjenesten NATTARBEID Risikofaktor som kan gi fysiske psykiske sosiale helseeffekter LANGTIDSFRISK Helse TURNUS Effektivitet Produktivitet / Kvalitet

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Bedriftshelsetjeneste. «En nødvendighet eller en mulighet?

Bedriftshelsetjeneste. «En nødvendighet eller en mulighet? «En nødvendighet eller en mulighet? Hva bruker dere den til i dag? Aktiv Helse fakta Etablert i 2002 En del av FALCK konsernet pr. juli 2014 Kontor på Vennesla, Oslo, Arendal & Kristiansand 20 ansatte

Detaljer

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi

Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014. Jobbfokusert terapi Psykolog Torkil Berge Rask Psykisk Helsehjelp 17. juni 2014 Jobbfokusert terapi Arbeid for alle! Alle moderne reformer bygger opp under Arbeidslinja Oppretthold en høy arbeidsstyrke og hjelp grupper som

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud.

NAV og legenes rolle. v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. NAV og legenes rolle v/ Jarl Jønland, rådgivende overlege NAV Buskerud Anne Ovenstad Lohne, rådgiver NAV Arbeidslivssenter Buskerud. Hva vi skal snakke om Sykefraværsoppfølging og et inkluderende arbeidsliv

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter

IA-funksjonsvurdering. En samtale om arbeidsmuligheter IA-funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter // IA - Funksjonsvurdering En samtale om arbeidsmuligheter Målet med et inkluderende arbeidsliv (IA) er å gi plass til alle som kan og vil arbeide.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for

Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for Rapport - Helseprofil (Overvåkning og kontroll av ansattes helse) for 02.05.2013 Møre og Romsdal Fylkeskommune, avdeling Fræna VGS, M&R Fylkeskommune 26.11.2012-02.05.2013 Att: Ansvarlig for rapporten

Detaljer

Rusmiddeltesting i arbeidslivet

Rusmiddeltesting i arbeidslivet Rusmiddeltesting i arbeidslivet Adgang og begrensninger til generell rusmiddeltesting Advokat Nina Melsom, NHO 20. september 2007 Bruk av rusmidler. Bruk av rusmidler i arbeidslivet kan representere risiko

Detaljer

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID

Holmen fjordhotell 18/10-2012 KVALITET RESPEKT SAMARBEID HMS-system og HMSarbeid hånd i hånd. Holmen fjordhotell 18/10-2012 HMS: Håpløst Mye Stress eller noe å kunne leve med HMS er forkortelsen for Helse, Miljø og Sikkerhet. Alle faktorer som på alle mulige

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake

PROSJEKTBESKRIVELSE. Aktiv og Trygt Tilbake PROSJEKTBESKRIVELSE Aktiv og Trygt Tilbake - Et prøve- og samarbeidsprosjekt for sykemeldte ansatte og ansatte som helt eller delvis står i fare for å bli sykemeldt. Prosjektet er på initiativ fra Mandal

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON

SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON STOKKE KOMMUNALE Sist ajourholdt: 04.04.2014 Unntatt offentlighet 13 SØKNAD OM UFØREPENSJON / MIDLERTIDIG UFØREPENSJON Søknaden vil bli behandlet konfidensielt. Dersom søknaden ikke er fullstendig utfylt

Detaljer

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER

RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER RAPPORT ETTER ARBEIDSHELSESAMTALER Bedrift: Sykehusapoteket Dato: 9.-19. juni Kopi: Verneombud UTFØRT AV: ANNE KRISTINE MACDOUGALL TIDSROM FOR SAMTALER: 9-19.januar AVDELING: Alle TOTALT ANT. SAMTALER:

Detaljer

Fibromyalgipasienter og NAV

Fibromyalgipasienter og NAV Fagkonferanse om fibromyalgi 10. mars 2012 Fibromyalgipasienter og NAV Overlege Anne Haugen, Arbeids- og velferdsdirektoratet Disposisjon Om NAV Hvordan forholder NAV seg til sykdommen fibromyalgi? Hva

Detaljer

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING

FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING FOREBYGGING OG TILRETTELEGGING -TO SIDER AV SAMME SAK- 9.juni 2010 Irene B. Dahle, Petroleumstilsynet Elin Bergsholm, NAV Arbeidslivssenter Rogaland Alt jeg spurte etter var to hjelpsomme hender, men jeg

Detaljer

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD

RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD RUTINER FOR OPPFØLGING AV SYKEMELDTE I STAVANGER KIRKELIGE FELLESRÅD Hovedmålene ved sykefraværsoppfølgingsarbeidet Oppfølging av sykefraværet skal bidra til å finne løsninger og tilpasninger slik at den

Detaljer

Inkluderende arbeidsliv

Inkluderende arbeidsliv Inkluderende arbeidsliv Håkon Hide Rådgiver NAV Arbeidslivssenter Oppland Tlf. 61 41 77 50 - Mobil 99 23 44 61 hakon.hide@nav.no Arbeidslivssenter Oppland Agenda Inkluderende arbeidsliv Roller i IA-arbeidet

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt og arbeidstakers medvirkningsplikt Hilde Jappe Skjærmoen, Sidsel Dobak og Ingrid Kalfoss AV Arbeidslivssenter Oslo 06.12.11 Inkluderende arbeidsliv. Dette vet vi virker!

Detaljer

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD

KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD KRISTIANSUND KOMMUNE RYGGOMBUD Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven). Kapittel 1. Innledende bestemmelser 1-1. Lovens formål Lovens formål er: a) å sikre et arbeidsmiljø

Detaljer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer

Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS HMS. En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer Regulering av arbeidstid for besetningsmedlemmer CHC HELIKOPTER SERVICE AS En arbeidsmiljøveiledning for besetningsmedlemmer HMS I 1986 ble deler av arbeidsmiljøloven gjort gjeldende for besetningsmedlemmer

Detaljer

HMS-regelverket og Ptils rolle

HMS-regelverket og Ptils rolle Ptils rolle Ptils mandat og rolle innebærer tilsyns- og veiledningsaktiviteter rettet mot virksomhetenes systematiske og forebyggende arbeid med sykefravær og tilrettelegging. Dette gjøres hovedsakelig

Detaljer

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold

Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold Det psykososiale arbeidsmiljøet. Viktigheten av systematisk HMS-arbeid for å sikre trygge og gode psykososiale arbeidsforhold v/generalsekretær Geir Riise Side 1 Disposisjon Noen sammenhenger - innledningsvis

Detaljer

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne

Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt for arbeidstakere som er sykemeldte eller har redusert arbeidsevne Historisk sett var arbeidsforhold et kontraktsforhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, hvor arbeidstakers

Detaljer

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra!

Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! bennett AS Har pasienten din blitt syk på grunn av forhold på jobben? Meld ifra! www.colourbox.com Arbeidstilsynet kan sette i verk tiltak på pasientens arbeidsplass samt hindre at også andre arbeidstakere

Detaljer

Veiledning til risikovurdering

Veiledning til risikovurdering Veiledning til risikovurdering 1. Innledning På bakgrunn av henvendelse fra NLT, har NHO Mat og Landbruk utarbeidet en veiledning for gjennomføring av risikovurdering. Veiledningen tar utgangspunkt i Arbeidstilsynets

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten ved NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Fakta om psykisk helse

Fakta om psykisk helse Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.

Detaljer

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010

Arbeidsmiljø i barnehagen. Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Arbeidsmiljø i barnehagen Modul 4 Kurs for arbeidsplasstillitsvalde Utdanningsforbundet Hordaland 2010 Vårt mål Barnehagen skal være en god arbeidsplass som ivaretar hver enkelt arbeidstaker på en forsvarlig

Detaljer

MEDARBEIDER- SAMTALER

MEDARBEIDER- SAMTALER MEDARBEIDER- SAMTALER I MANDAL KOMMUNE Medarbeidersamtaler i Mandal kommune Side 1 Medarbeidersamtaler skal gjennomføres på alle arbeidsplasser i Mandal kommune. God arbeidsgiverpolitikk er evnen til å

Detaljer

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012

Arbeidstilsynet. Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager. Hovedfunn 2010-2012 Arbeidstilsynet Føre var! Forebygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelettplager Hovedfunn 2010-2012 Oktober 2013 Fotos: Colourbox Direktoratet for arbeidstilsynet Statens Hus, Trondheim «Føre var!»

Detaljer

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte

Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte Forskriftenes krav til helseovervåkning av støy- og vibrasjonseksponerte FARLIG FREKVENS Konferanse 5.-6. mai 2010 Ingrid Sivesind Mehlum, overlege ph.d. Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljølovgivningen

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune

Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune Saksnr: 201533154-1 Saksbehandler: MAAN Delarkiv: ESARK-0383 Avtale om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste i Bergen kommune 1.0 Partene Det er inngått avtale om leveranse av bedriftshelsetjenester

Detaljer

Hvor skal vi fremme den ansattes helse?

Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Hvor skal vi fremme den ansattes helse? Skal vi ha helsefremmende aktiviteter på arbeidsplassen eller skal vi ha arbeidsplasser som fremmer den ansattes helse? arbejdsmiljøkonferencen 20.-21. oktober 2008

Detaljer

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv

Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv Samarbeidsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv mellom. (virksomheten) og Arbeids- og velferdsetaten v/ NAV Arbeidslivssenter i. Denne samarbeidsavtalen bygger på Intensjonsavtale om et mer inkluderende

Detaljer

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:..

Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune. Skole:. Dato:.. Risikovurdering av lærerarbeidsplasser i Akershus Fylkeskommune Skole:. Dato:.. Veiledere: Ansvarlig leder: Verneombud: Tillitsvalgt: Øvrige deltakere: Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2. Bakgrunn 3.

Detaljer

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening

Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Inkluderende Arbeidsliv Samling for Landbrukets Arbeidsgiverforening Harald Morten Utness NAV Arbeidslivssenter Oppland Mobiltelefon: 45 27 05 50 harald.morten.utness@nav.no Mål Redusere sykefraværet Ansette

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen?

Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Muskler og ledd i arbeidslivet Hva sier forskningen? Stein Knardahl Avd for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt 5. september 2012 Årsaker er ikke så lett å påvise som vi tror Attribusjon

Detaljer

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring

Alltid best med arbeid. Arbeidsmiljø. Arbeidsmiljø II 14.11.2012. Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Alltid best med arbeid Ledelse, medarbeiderskap og arbeidsmiljø som felles utfordring Peter Chr Koren Arendal 13. november 2012. Uansett hvor man er i arbeidslivet: om man sammenlikner helsa i en gruppe

Detaljer

IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf

IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf IA-avtalen veien å gå for å få ned sykefraværet? Kristian Vetlesen Namf Fra Legeforeningens Prinsipp og arbeidsprogram 2007-2009: Forebyggende og helsefremmende arbeid : - å arbeide for et mer inkluderende

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 21. april 2016 etter delegasjon i brev av 13. september 2013 fra Kunnskapsdepartementet med hjemmel

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 578 Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Foto på side 1: Colourbox.no Utgitt juni 2004 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens hus, 7468 Trondheim

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet

Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Implementering av et godt arbeidsmiljø - fra strategi til virkelighet Geir R. Karlsen, ISS, UiT Arbeidsmiljøets rettslige pilarer Arbeidsmiljøloven, sist revidert i 2006. Opprinnelig fra 1977 og ofte omtalt

Detaljer

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid

Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Elektriker: Sjekkliste/Arbeidsplassvurdering: Kartlegging og risikovurdering av tungt og ensformig arbeid Alle virksomheter med ansatte skal gjennomføre en ergonomisk arbeidsplassvurdering. Denne sjekklisten

Detaljer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Per Erik Solem NOVA/ HiOA Seminar i Pensjonsforum, Fafo 16. Oktober 2015 Aldring er vekst og svekkelser med ulik sammensetning i ulike faser Fase Vekst,

Detaljer

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune

HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE. Meldal kommune Meldal kommune 4. april 2006, versjon 3, redigert 18.06.13 HÅNDBOK I OPPFØLGING AV SYKMELDTE Meldal kommune Planstatus Fagplan Arkivsak og dato År/saksnummer 13/759 Vedtatt av Administrativt vedtatt 19.06.2013

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen

Helsekontroller som metode. Tor Erik Danielsen Helsekontroller som metode Tor Erik Danielsen Viktig? Helsekontroller: plasseres høyt blant lederes prioriteringer plasseres høyest blant oppgaver BHT bistår med plasseres høyest blant oppgaver som ønskes

Detaljer

Nye arbeidsmiljøforskrifter

Nye arbeidsmiljøforskrifter Nye HMS forskrifter Nye arbeidsmiljøforskrifter Del 3 Organisering, ledelse og medvirkning, nye arbeidsmiljøforskrifter 2013, Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning Bestilling 701 Fastsatt av

Detaljer

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for helsearbeiderfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK

Ke ska e jær når at. Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid. Vefsn kommune et steg foran SYK Ke ska e jær når at Et informasjonshefte for medarbeidere i Vefsn kommune om sykefraværsarbeid Heftet er ment for at du som medarbeider på en enkel måte skal kunne orientere deg om krav, forventninger

Detaljer

Bedriftshelsetjenesten

Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten en god hjelper for din bedrift Best.nr. 578 Bruk og bedriftshelsetjenesten bruk den riktig! Bedriftshelsetjeneste er noe annet enn helsesjekk... 2 En bedriftshelsetjeneste består

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET

KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET KONVENSJON NR. 155 OM SIKKERHET OG HELSE OG ARBEIDSMILJØET Den internasjonale arbeidsorganisasjons generalkonferanse, som av Styret for Det internasjonale arbeidsbyrået er blitt sammenkalt i Genève og

Detaljer

ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE

ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE ARBEIDSPLASSBESKRIVELSE ET NYTTIG HJELPEMIDDEL I OPPFØLGINGEN AV SYKMELDTE Inger Helene Gudding Seniorrådgiver/fysioterapeut, Statens arbeidsmiljøinstitutt God samhandling mellom ulike aktører er viktig

Detaljer