Vestfold Fylkeskommune. Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat. Utgave: 3 Dato:

Transkript

1 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Utgave: 3 Dato:

2 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Utgave/dato: 2 / 8. mai Arkivreferanse: - Oppdrag: Kunnskapsgrunnlag folkehelse - oversiktarbeid Oppdragsleder: Sigrid Stokke Fag: Plan og urbanisme Skrevet av: Sven Haugberg og Paal Grini Kvalitetskontroll: Sigrid Stokke

3 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 2 FORORD Vestfold fylkeskommune deltar sammen med kommunene Svelvik, Tønsberg og Nøtterøy i et folkehelseprosjekt om erfaringer med oversiktsarbeid støttet av Helsedirektoratet. Asplan Viak er engasjert av for å utrede to hovedtema i denne forbindelse. I dette notatet presenteres demomografiske data og vurderinger knyttet til arealer, boliger og boligbygging i de tre kommunene. Temaene og konklusjonene bygger danner ingen helhet, men er innspill til et større arbeid. Sigrid Stokke er oppdragsleder for Asplan Viak, mens foreliggende arbeidsnotat er skrevet av Sven Haugberg og Paal Grini. Sven Haugberg har gjennomført de demografiske beregningene. Som hovedregel er kilden for beregningene fylkeskommunenes Pandamodell og modellens statistikkmodul. Paal Grini har utført analysene knyttet til boligbyggingen. For dette arbeidet er data fra SSB benyttet sammen med matrikkeldata. Tønsberg, Sigrid Stokke Oppdragsleder Sven Haugberg Fagansvarlig

4 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Bestillingen Eldrebølgen, yrkesdeltakelse og helse Folketallsutvikling Utviklingen i de eldre årsklassene Eldrebølgens aldersstruktur Endringer i pensjoneringsalder Yrkesfrekvens Utdanningsnivå Hushold og boligbehov Bo og arealstruktur i Svelvik, Nøtterøy og Tønsberg Datasett Svelvik Nøtterøy Tønsberg Prisutvikling bolig Endring av boligstørrelse... 49

5 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 4 1 BESTILLINGEN Vestfold fylkeskommune deltar sammen med kommunene Svelvik, Tønsberg og Nøtterøy i et folkehelseprosjekt om erfaringer med oversiktsarbeid støttet av Helsedirektoratet. Hensikten med prosjektet er å utvikle kommuners erfaringer med oversiktsarbeid (learning by doing), dokumentere erfaringene slik at de har overføringsverdi til andre, og så dele dette på en nasjonal erfaringskonferanse i Sandefjord juni Hovedprosjektet dreier seg om å utvikle et oversiktsdokument med en disposisjon og presentasjonsstruktur som er egnet som mal for andre tilsvarende arbeider. Et delprosjekt er å se på hvordan oversiktsdokumentet skal bli særlig nyttig som kunnskapsgrunnlag for kommuners arbeid med planstrategi (ny runde skal være ferdig innen 2016) og for videre kommunal planlegging. VFK og samarbeidskommunene har i en egen prosess blinket ut de temaene som er særlig viktige i oversiktsdokumentet med tanke på å gjøre det relevant for planstrategiarbeidet. To temaer ser ut til å bli felles for de tre: bolig og demografisk analyse innrettet mot virkning av eldrebølgen. I epost fra har fylkeskommunen blant annet bedt om: Vi ønsker å få utført noen analyser av virkninger av alternative utviklingsforløp (scenarier) sammenlignet med en «mainstream»-framskrivning. Dette skal tjene til å illustrere mulige virkninger av strategier for å påvirke utviklingen. Det tas utgangspunkt i en standard framskrivning, f.eks. SSBs MMMM fram til Alternativ alderssammensetning. a. Framskrivning med noe eldre profil på tilflyttere. Hvor mange flere eldre (over 70 år, men differensiert i grupper) b. Framskrivning med noe yngre profil på tilflyttere. Hvor mange færre eldre? 2. Høyere yrkesdeltakelse virkning av at folk blir lenger i jobb Hvordan påvirkes forholdet mellom yrkesaktive og yrkespassive ved gjennomsnittlig to års (eller?) høyere pensjonsalder i 2040? 3. Friskere lengre Hvordan påvirkes det samlede pleie- og omsorgsbehovet ved at gjennomsnittlig alder for behov for omsorgsbolig/sykehjemsplass øker med to år (eller?) For spørsmål 2 og 3 tar vi utgangspunkt i hovedframskrivningen for kommunene med de resultater det gir for antall personer i ulike aldersgrupper. Dette relateres til nasjonale gjennomsnittstall for pensjonsalder og pleie- og omsorgsbehov, ikke lokale. Dette som et utgangspunkt for det faglige. Videre har Vestfold fylkeskommune bedt om analyser knyttet til boliger når det gjelder lokalisering, sammensetning og endringer over tid - i dette notatet kalt bo og arealstruktur.

6 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 5 2 ELDREBØLGEN, YRKESDELTAKELSE OG HELSE 2.1 Folketallsutvikling SSB s sist publiserte befolkningsprognose kom i juni Vi har lagt til grunn samme årlige vekst i folketallet i samtlige Vestfold-kommuner som SSBs alternativ 4 M. SSB omtaler dette alternativet (4M) som det mest sannsynlige av de alternativer de presenterer. Det kan godt tenkes at utviklingen i kommunene på kort og på lang sikt blir vesentlig forskjellig fra SSBs 4M. I dette notatet presenteres kun resultater for de tre casekommunene Tønsberg, Nøtterøy og Svelvik Befolkningutvikling 2001 til 2040 Alternativ 4M Tønsberg Svelvik 0722 Nøtterøy Figur 1 Befolkningsutvikling SSBs alternativ 4M prognose 2014 Befolkningsveksten har vært ulik for de tre kommune og kan forventes å fortsatt være ulik: Tabell 1 Folketallet per i 2001, 2013 og i 2040 i de tre kommunene Radetiketter 0704 Tønsberg 0711 Svelvik 0722 Nøtterøy

7 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Utviklingen i de eldre årsklassene I det etterfølgende skal vi særlig rette oppmerksomheten mot de eldre årsklassene. I tillegg til SSBs alternativ 4 M har vi utarbeidet et prognosealternativ med større innflytting av de eldre årsklassene og tilsvarende mindre i de yngre årsklassene, men slik at det samlede folketallet er det samme som alternativ 4 M. Videre har vi et alternativ der det er større innflytting blant de unge og mindre blant de eldre. På denne måten illustreres tre ulike nivåer på «eldrebølgen» uten at ulikhetene kan festes til bestemte hendelser eller tiltak. For de tre kommunene får vi følgende tre alternative eldrebølger: Befolkningutvikling sum aldersgruppene 70 år og over 0704 Tønsberg Alternativ sterk eldrebølge Alternativ 4M Alternativ lav eldrebølge Figur 2 Tre alternative eldrebølger i Tønsberg fram til 2040.

8 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Befolkningutvikling sum aldersgruppene 70 år og over 0722 Nøtterøy Alternativ sterk eldrebølge Alternativ 4M 2000 Alternativ lav eldrebølge Figur 3 Tre alternative eldrebølger i Nøtterøy fram til Befolkningutvikling sum aldersgruppene 70 år og over 0711 Svelvik Alternativ sterk eldrebølge Alternativ 4M 600 Alternativ lav eldrebølge Figur 4 Tre alternative eldrebølger i Svelvik fram til 2040.

9 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 8 Kommentarer til ulikhetene for kommuene, forskjellen i 2040 i antall innbyggere over 70 år er: Tabell 2 Antall innbyggere over 70 år ved alternativ høy og alternativ lav eldrebølge Kommune Lav Høy Differanse Differanse i prosent Svelvik % Tønsberg % Nøtterøy % Vi anser at forskjellen mellom alternativene er «passende» store slik at regneeksemplene blir «realistiske», dvs. innenfor mulig utvikling. 2.3 Eldrebølgens aldersstruktur Kjønnssammensetningen i den kommende eldrebølgen vil ha stor betydning bla for antall husholdninger. Ser vi på alle kommunene samlet og på alle 65 år og eldre: Aldersgruppe 65+ Befolkningutvikling 2001 til 2040 (Alle) Kvinner Menn Figur 5 Antall kvinner og antall menn 65 + som sum i de tre kommunene.

10 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 9 Fra 2001 til 2015 blir antall eldre kvinner i forhold til eldre menn noe mindre. Grovt sett beholdes denne relative forskjellen. Diagrammet illustrerer at kvinner har høyere levealder enn menn. Ennå tydeligere er dette om vi ser på de høyeste aldersgruppene: Aldersgruppe 90+ Befolkningutvikling 2001 til 2040 (Alle) Kvinner Menn Figur 6 Antall kvinner og antall menn 90+ som sum i de tre kommunene. I gruppene over 90 år er det nær dobbelt så mange kvinner som menn.

11 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 10 Aldersgruppe 90+ Befolkningutvikling 2001 til Svelvik Kvinner Menn Figur 7 Antall kvinner og antall menn 90+ i Svelvik Diagrammet over viser at i Svelvik er skjevheten mellom kjønnene stor. Forskjellen er større større her enn i kommunene Tønsberg og Nøtterøy. 2.4 Endringer i pensjoneringsalder Fra 2011 har det vært mulig for store andeler av de yrkesaktive å ta ut pensjon samtidig som en fortsetter i lønnet arbeid. Vanlig pensjonsalder er nå 62 år, det vil si at man kan ta ut helt eller delvis pensjon fra fyllte 62 år. Aldersgrensen i følge arbeidsmiljøloven har lenge vært på 67 år, men er nylig vedtatt økt til 72 år. Om vi antar at vi her først og fremst ønsker å studere nærmere virkningen av at yrkesaktive gjennomsnittlig står to år mer i arbeid uavhengig av om en tar ut pensjon eller ikke, vil det påvirke inntektsnivået for store aldersgrupper og derigjennom både øke arbeidskraftressursen og øke de kommunale skatteinntektene. Denne alderen kan vi omtale som pensjoneringsalder altså tidspunkt for når en slutter å være yrkesaktiv. Vi har tidligere beregnet effekten av en tenkt økning av pensjoneringsalder fra 66 år til 70 år for hele Norge. Kurvene i diagrammet under representerer to indekser for forholdet mellom antall innbyggere i de yrkesaktive aldersgrupper med henholdsvis 66 år og 70 år som pensjoneringsalder.

12 Antall i yrkesaktiv alder i forhold til pensjonsalder Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 11 Indekser ulike pensjoneringsaldre i Norge Gevinst ved å øke gjennomsnittlig pensjoneringsalder med fire år Lav pensjonsalder Høy pensjonsalder = 70 år Indeks = forholdet mellom yrkesaktiv alder (24+) og = 66 år 7,0 6,0 5,0 4,0 Indeks høy 3,0 pensjoneringssalder (70år) 2,0 Indeks lav pensjoneringsalder (66år) 1,0 0, Figur 8 Indekser for ulike pensjoneringsalder i Norge. Rød kurve representerer gjennomsnittlig pensjonereringsalder lik 66 år, blå kurve representerer gjennomsnittlig pensjoneringsalder lik70 år. I begge tilfellene var forholdet svært gunstig i 1980 for deretter først å falle og så nå en ny topp i Fra nå av vil forholdstallet synke dramatisk. Vi ser imidlertid at om vi f.eks. antar at forholdstallet 4 er viktig, (at det er 4 yrkesaktive bak hver pensjonist), nådde en med 66 år som pensjoneringsalder dette forholdstallet i Om vi fikk hevet pensjoneringsalderen til 70 år, vil vi kunne utsette dette skjæringspunktet til ca Vi vil vise hvordan dette vil slå ut samlet for de tre kommunene om pensjoneringsalderen der økes med 2 år. Kvinner og menn har hatt ulik yrkesdeltakelse. Kvinnene i den kommende eldrebølgen består av kvinner med høyere utdanning og med betydelig høyere yrkesdeltakelse enn forrige generasjon. Vi vil kople yrkesdeltakelse til kvinner med veksten i de yngre aldersgruppene, og vise hvordan det kan slå ut på mulig tilfang av arbeidskraft. Her settes søkelyset på gruppene midt i 60-årene. Eldrebølgen vil på sikt bli et finansielt problem for landet. Det er derfor ønskelig at stadig flere står i jobb lengre.

13 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Befolkningutvikling 2001 til 2040 Sum casekommuner år og mer 63 og 64 år 21 til 62 år Figur 9 Antall innbyggere i de vanligvis yrkesaktive aldre, de over pensjonsalder og to alderstrinn i pensjoneringsalderen Diagrammet over viser et regneeksempel der de to aldersklassene 63 og 64 år trekkes ut. De blå søylene representerer de vanligvis yrkesaktive aldersklassene, mens de grønne viser «pensjonistene». De røde andelene av søylene viser de aldersgrupper som går fra å være pensjonister til å bli yrkesaktive. Om man lykkes med å heve den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen fra 63 til 65 år, hva vil det kunne bety for forholdet yrkesaktive pensjonister?

14 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 13 Yrkesaktive per pensjonist ved to ulike pensjoneringsaldre 0704 Tønsberg 4 3,5 3 2,5 Yrkesaktive per pensjonist pensjoneringsalder 63 år 2 1,5 Yrkesaktive per pensjonist pensjoneringsalder 65 år 1 0, Figur 10 Yrkesaktive per pensjonist ved to ulike pensjoneringsaldre illustrert ved Tønsberg kommune. Diagrammet viser at om en lykkes med å øke den gjennomsnittlige pensjoneringsalderen med to år, f.eks. fra 63 til 65 år, vil forholdstallet mellom yrkesaktive og pensjonister endres. Om vi antar at forholdstallet bør være 3 (tenkt eksempel, ikke faglig begrunnet), ser vi at det var tilfellet i Tønsberg i Om vi gradvis fram til 2022 klarer å øke pensjoneringsalderen til 65, vil en gradvis skifte fra den blå kurven til den røde kurven og nå forholdstallet 3 i «Belastningen» på hver yrkesaktiv vil holde seg stabil samtidig som vi må forvente en viss form for produktivitetsutvikling. Forutsetningene for å kunne «forsørge» den stadig voksende eldrebølgen vil dermed bli forbedret, og utfordringene vil bli skjøvet ut i tid. Den samme tendensen vil gjøre seg gjeldende i alle kommunene selv om nivåene vil variere. Om eldrebølgen blir svak eller sterk betyr lite et bestemt forholdstall forskyves med et år eller to i andre kommuner, men stort sett vil utfordringene kunne utsettes med 8 10 år.

15 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Yrkesfrekvens Den faktiske yrkesfrekvensen avhenger av kjønn og alder, og over tid, også av konjunkturer. Nedenfor vises utviklingen i yrkesfrekvens for ulike aldersgrupper. Tabell 3 Yrkesfrekvens (faktisk yrkesdeltaking) for utvalgte år for 5-årsgrupper, sum Tønsberg og Nøtterøy År år 62 % 60 % 56 % 67 % 71 % 69 % 66 % år 71 % 74 % 74 % 77 % 79 % 78 % 76 % år 76 % 79 % 80 % 80 % 84 % 83 % 83 % år 79 % 80 % 82 % 82 % 85 % 87 % 86 % år 82 % 83 % 83 % 83 % 83 % 85 % 86 % år 80 % 83 % 84 % 83 % 83 % 84 % 84 % år 74 % 78 % 80 % 81 % 81 % 82 % 83 % år 66 % 67 % 71 % 74 % 75 % 78 % 79 % år 52 % 51 % 51 % 51 % 56 % 62 % 66 % år 26 % 23 % 17 % 19 % 25 % 33 % 33 % sum % 46 % 47 % 50 % 56 % 60 % 60 % For de yngste gruppene har det skjedd endringer dels på grunn av deltakelse i utdanning, dels som følge av ulike former for deltid under utdanning. For de eldste aldersgruppene har det skjedd en betydelig økning i yrkesdeltakelse. Fra 1986 til 2013 har yrkesdeltakelsen økt fra 48 til 60 % for gruppene over 55 år. Tabell 4 Yrkesfrekvens for utvalgte år befolkningen 55 år og mer fordelt på menn og kvinner og for to kommuner Tønsberg Svelvik År Menn Kvinner Menn Kvinner % 37 % 67 % 33 % % 40 % 55 % 39 % % 49 % 60 % 51 % % 54 % 61 % 53 % Særlig for kvinner har yrkesfrekvensen økt kraftig etter 1995 for de over 55 år. Det har trolig flere årsaker. Etterspørselen etter arbeidskraft har stort sett vært høy i landet på denne tiden. Videre vet vi at yrkesfrekvens også henger sammen med utdanningsnivå. I denne tiden har andelen kvinner med høyere utdanning økt «68 terne» har høy utdanning og er kvinnegenerasjonen i fullt arbeid og svært liten andel i tradisjonell «hjemmeværende» posisjon. Den generelle yrkesfrekvensen kan fortsette å øke så lenge generasjoner med lavere yrkesfrekvens går ut av yrkeslivet og erstattes med grupper med høyere gjennomsnittlig yrkesfrekvens. Forskjeller mellom kommuner gjenspeiler ulikt utdanningsnivå og ulik næringssammensetning i kommunene.

16 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Utdanningsnivå Etterkrigsgenerasjonen har et betydelig høyere utdanningsnivå enn generasjonen som er født under de harde «tredveåra» eller tidligere. Andelen av befolkningen over 45 år med høyere utdanning 0722 Nøtterøy år år år 0711 Svelvik år år år år år 0704 Tønsberg 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% 50% Andel med høyere utdanning Figur 11 Utdanningsnivå andel av befolkningen over 40 år med universitets- eller høyskoleutdanning. Den øverste liggende søylen for hver av kommunene viser andelen av dem som er over 80 år og hvor stor andel av dem som har høyere utdanning. Den nederste søylen er utdanningsnivået for gruppen 40 til 45 år. Vi ser det er store forskjeller mellom kommunene Tønsberg og Nøtterøy er nokså like. I Svelvik derimot, er det en lavere andel av befolkningen som har høyere utdanning. Om vi forutsetter at det ikke er flytting mellom kommuner som forrykker utdanningsnivået, og forutsetter at alle utdanningsgrupper har samme levealder, kan vi fremskrive andelen med høyere utdanning fra 2015 til 2040.

17 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 16 Andel med høyere utdanning i dag (2015) og forventet andel i % 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 0704 Tønsberg 0711 Svelvik 0722 Nøtterøy Utdanningsandel 75+ i 2015 Utdanningsandel 75+ i 2040 Figur 12 Andelen over 75 år med høyere utdanning fremskrevet til Prosentandelen med høyere utdanning vil nær fordobles fra 2015 til 2040 i de fleste kommuner i landet. Samtidig har vi sett at antall eldre også øker kraftig. Antall eldre innbyggere med høyere utdanning vil derfor mer enn fordobles på 25 år. Det er videre kjent at personer med høyere utdanning har høyere gjennomsnittlig levealder enn personer uten høyere utdanning. Forskjellen mellom dagens andel og den fremtidige andelen kan derfor bli noe større enn beregningene over viser. Eldrebølgen består langt på veg av de store fødselskullene fra 40 og tidlig 50-tall omtalt som «68-ere». Denne generasjonen har et betydelig høyere utdanningsnivå enn generasjonene som er født i «de harde tredveårene». Gjennomgående høyere utdanningsnivå betyr som regel høyere lønn og høyere opptjent pensjonspoeng. Eldrebølgen er derfor også en bølge av pensjonister med betydelig høyere kjøpekraft. 2.7 Den friske eldrebølgen Eldrebølgen har to hovedårsaker: For det første er det de stadig økende fødselkullene fra 1936 og fram til 1946 da det var en foreløpig topp. Men de høye fødselstallene holdt seg i alle fall fram til Dette er årsaken til den kraftige veksten i antall eldre. Levealderen i Norge går opp noe mer for menn enn for kvinner slik at forskjellen mellom kjønnene avtar noe. For hvert årskull som har fylt 62 år øker forventet levealder med mellom 2 og 2,4 mnd. Levealderveksten avhenger av kjønn, utdanning og andre sosioøkonomiske faktorer.

18 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 17 Slik sett vil særlig den yngre delen av eldrebølgen forventes å være friskere og mer ressurssterk enn forrige generasjon. Denne effekten vil bli stadig mer gjeldende også for høyere aldre. Den stadig økende levealder i landet skyldes sunnere levesett og generell forbedring av folkehelse og omsorgs- og helsesektoren. Et viktig bidrag til økt levealder er høyere utdanning, ikke bare målt som flere med høyere universitetsutdanning, men også målt som stadig færre som kun har grunnskolen. I de senere årene har det skjedd endringer i sykdomspanoramaet og i dødsåraker. Hvordan dette vil slå ut i behovet for omsorgstjenester og etterspørsel etter helsetjenester er uvisst. I modellen vår ligger inne en forventet levealdervekst. Det er ulike hypoteser om hvordan økt levealder vil påvirke omsorgsbehovet. Grovt sett kan en dele hypotesene i tre hovedteser som kan spissformulere som vist nedenfor: 1. Uansett levealder, vil den samme andelen av eldre kreve samme omsorgsnivå som tidligere mot slutten av livet. 2. Med økende levealder vil eldre være friske lengre og tiden som en trenger omsorg før en dør, vil bli kortere. Behovet for eldreomsorg vil gå relativt ned. 3. Med generell økende levealder som følge av bedre somatisk helse, vil stadig flere bli plaget av redusert psykisk helse og følgelig kreve langvarig omsorg. Det fryktes også at mange vil være demente i flere år enn tilfellet i dag. Også det vil kreve omsorg. Uansett er det grunn til å anta at med velfungerende og riktig eldrepolitikk, vil en kunne utsette tidspunktet for omsorgsbehov og redusere den enkeltes behov for tung omsorg. Eldrebølgen betyr også at vi vil få et stadig større antall med eldre aleneboende. Ensomhet er et betydelig problem for mange eldre. Utforming av boliger og boområder for eldre blir derfor viktig. 2.8 Hushold og boligbehov Modellen vår beregner framtidig behov for boliger under bestemte forutsetninger. De viktigste forutsetninger er: Når alder og kjønn er gitt, er tendensen til å tilhøre en bestemt husholdningstype (=«familietype») uendret fra i dag og i framtida. Når husholdstype er gitt, så fordeler modellen disse ut på boligtyper ut fra dagens boform. Det betyr videre at om befolkningsmengde eller aldersstruktur endres over år, vil behovet for visse typer boliger endres i takt med disse faktorene. Vi skal vise hvordan husholdningstype og boligtype endres fram til 2040 i de tre casekommunene under disse forutsetningene. Vi viser kun situasjonen for gruppene over 60 år. Nevnte forutsetninger kan endres i modellen, men det kan være like nyttig å studere hva som kan bli situasjonen om ingen vaner endres over tid, om det fører til en ønsket eller en uønsket situasjon.

19 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 18 Husholdstype personer over 60 år (Alle) Alternativ 4 M Par uten barn Flerfamiliehusholdninger uten barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn Aleneboende Figur 13 Husholdstype for 60+ i casekommunene. Med par uten barn menes to personer (et par) som ikke har hjemmeboende barn. Med flerfamiliehusholdning menes en husholdning som består av flere familier. Det er aldri mer enn to generasjoner i en familie. Flerfamilie kan derfor være tre generasjoner som inngår i samme husholdning. Enfamiliehusholdning med voksne barn består av to generasjoner der yngste generasjon er voksne, altså voksne som ikke har flyttet hjemmefra. Aleneboende er enpersonshusholdning. Diagrammet over viser at antall husholdninger for eldre over 60 år øker fra knapt i 2015 til ca i 2040 i alt i casekommunene. Det skaper igjen behov for boliger. Beregninger av hushold bygger på faktisk sammensetning av hushold i hver av de aktuelle kommunene i et bestemt år før prognoseperioden (2010). Veksten i antall aleneboende over 60 år er betydelig.

20 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 19 Boligbehov etter boligtype (Alle) Alternativ 4 M Tomannsbolig Rekkehus Enebolig Boligblokk Bofellesskap Figur 14 Boligbehov etter boligtype sum casekommuner for aldersgruppene over 60 år fram mot 2040 Hva med de aller eldste? Beregningene her bygger på frekvenssett fra 2010 for hver av kommunene. For hver type hushold beregnes behov for en bestemt type bolig ut fra faktisk situasjon i I modellen forutsettes at dette forholdet er fast i hele prognoseperioden. Det er ikke realistisk, men benyttes for å beregne hva som kan skje om det kun er folketallet og aldersog kjønnsstrukturen som gir effekter på boligbehovet. Vi går altså ut fra at de kommende generasjoner har samme vaner og prioriteringer for boligvalg som nåværende generasjoner.

21 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 20 Husholdstype personer over 80 år 0704 Tønsberg Alternativ 4 M Par uten barn Flerfamiliehusholdninger uten barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn Aleneboende Figur 15 Husholdstype for 80+ i Tønsberg Vi ser at stadig flere vil tilhøre kategorien «aleneboende» når de har passert 80 år. Om denne gruppen skal bo i samme type bolig som i dag for hver adersgruppe, vil det medføre større vekst i behov for boliger enn den relative veksten i folketallet isolert sett skulle tilsi.

22 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 21 Boligbehov etter boligtype 0704 Tønsberg Alternativ 4 M Tomannsbolig Rekkehus Enebolig Boligblokk Bofellesskap Figur 16 Boligbehov etter boligtype for Tønsberg for aldersgruppene over 80 år fram mot 2040 Figuren over viser boligbehovet for personer over 80 år med Tønsberg kommune som eksempel. Mange vil fortsette å bo i eneboliger og tomannsboliger i Tønsberg. Vi ser at fram til 2020 er ikke veksten i boligbehovet for 80+-generasjone stor, men fra da og fram til 2030 øker boligbehovet betydelig. Årsaken er at når eldrebølgen «skyller» innover Tønsberg, vil boligbehovet øke sterkt i takt med veksten i antall eldre over 80 år. De vil i stor grad være enpersonshusholdninger.

23 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 22 Husholdstype personer over 80 år 0711 Svelvik Alternativ 4 M Par uten barn Flerfamiliehusholdninger uten barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn 100 Aleneboende Figur 17 Husholdstype for 80+ i Svelvik I Svelvik kan det bli enda flere eldre relativt sett som tilhører kategorien aleneboende enn tilfellet i Tønsberg. Det skyldes at Svelvik har en annen aldersstruktur enn Tønsberg i utgangspunktet en mye større eldreandel.

24 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 23 Boligbehov etter boligtype 0711 Svelvik Alternativ 4 M Tomannsbolig Rekkehus Enebolig Boligblokk Bofellesskap Figur 18 Boligbehov etter boligtype for Svelvik for aldersgruppene over 80 år fram mot 2040 Om de eldre i Svelvik skal fortsette å bo som de eldre gjør i dag, vil det bli et stort behov for eneboliger siden det er den mest vanlige boligformen for eldre i Svelvik i dag. Samtidig vet vi at det vil være mange aleneboende i Svelvik. Et stort problem for mange eldre er ensomhet. Boligpolitikken bør derfor utformes slik at stadig flere av dem som tilhører enpersonshusholdninger og som er eldre, bor i nærheten av andre i bomiljøer med fysiske og sosiale møtepunkter. Ulike former for bofellesskap bør utvikles. Diagrammet over viser derfor en prognose som ikke er ønskelig at skjer, men hva som kan skje om «det som er vanlig til nå», blir styrende for boligpolitikken framover.

25 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 24 Konklusjoner basert på demografi En nær forestående 70-årsbølge en utdanningsbølge en kjøpekraftbølge en sunnhetsbølge en bølge av andre verdier og vaner en vekst i antall pensjonister STATLIG FINANSIELT ANSVAR En fjernere 90-årsbølge en omsorgsbølge en utdanningsbølge en kjøpekraftbølge en bølge av andre vaner en omsorgsbølge samtidig med avtakende forsørgerindeks KOMMUNALT OMSORGSANSVAR Hvilken vei vender kroken? Eldrebølgen Figur 19 Eldrebølgener ikke en enkeltståenede effekt, men vil gi en rekke virkninger

26 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 25 3 BO OG AREALSTRUKTUR I SVELVIK, NØTTERØY OG TØNSBERG 3.1 Datasett Utgangspunktet for beskrivelse av boligstruktur er basert på SSB s definisjoner av tettsted 1 og sentrumssoner 2. Dette gir et greit utgangspunkt som bakteppe for å beskrive boligsituasjonen i henhold til arealstruktur og tilgang på servicetjenester. Kildene som benyttes er; SSBs digitale tettstedsavgrensninger. SSBs digitale avgrensninger av sentrumssoner. SSBs befolkning på 250 x 250 meter store ruter. Bygningsmasse basert på Matrikkeldata fra kommunene. SSBs omsetningstatstikk for bolig 1 SSBs Tettstedsdefinsjon er som følger: En hussamling skal registreres som et tettsted dersom det bor minst 200 personer der (ca boliger). Avstanden mellom husene skal normalt ikke overstige 50 meter. Det er tillatt med et skjønnsmessig avvik utover 50 meter mellom husene i områder som ikke skal eller kan bebygges. Dette kan f.eks. være parker, idrettsanlegg, industriområder eller naturlige hindringer som elver eller dyrkbare områder. Husklynger som naturlig hører med til tettstedet tas med inntil en avstand på 400 meter fra tettstedskjernen. 2 SSBs sentrumsdefinisjoner er som følger: Et sentrum er et område satt sammen av en eller flere sentrumskjerner og ei sone på 100 meter omkring. En sentrumskjerne er et område med mer enn 3 ulike hovednæringsgrupper med sentrumsfunksjoner. I tillegg til detaljvarehandel, må offentleg administrasjon eller helse og sosiale tjenester eller annen sosial og personlig service være representert. Avstanden mellom bedriftene skal ikke være mer enn 50 meter.

27 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Svelvik Svelvik har tettstedsdannelser i både sør og nord uten senterdannelser som står opp til kravene i SSB s definisjon 3. Det største tettstedet ligger midt i kommunen, med kommunesenteret som definert hovedsenter. 3 muligens pga. registerkvalitet. Definsjonen av sentrumssoner er avhengig av god stedfesting av bedrifter, det er imidlertid en del bedrifter som ikke er stedfestet, spesielt i rurale områder med svak adderssering. I disse områdene vil ikke sentrumssoner bli aggregert.

28 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 27 Figur.20 Viser arealstrukturen i Svelvik, basert på SSBs tettsteder og sentrumssoner Generelt er bosettingsmønsteret relativt spredt. 25 % bor utenfor definert tettsted, og 41 % bor i tettsted med mer enn 1 km til definert senter. Bosatte pr. bolig ligger om lag på landsgjennomsnittet. Det er imidlertid en del områder som peker seg ut med relativt lave bosettingstall i forhold til boligtall. Det kan ha flere årsaker. 1. Småhusholdninger 2. Fraflytta boliger

29 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Boliger benyttet som fritidshytter/deltidsbosted Tabell 5 Viser hovedtrekk i boligmasse og antall bosatte pr. bolig etter arealstruktur i kommunen. Svelvik Bosatte 2014 Boliger Bosatte pr bolig Andel av bosatte Andel av boligmasse Hovedsenter ,7 0 % 0 % Influens - Hovedsenter-500 meter ,2 3 % 3 % Influens - Hovedsenter-1000 meter ,3 2 % 2 % Tettstedsområde ,4 6 % 6 % Spredt ,3 4 % 4 % Totalsum ,1 100 % 100 % Befolkningsutviklingen viser imidlertid en klar sentralisering, selv om bosatte i selve senteret går ned. Befolkningen bor klart tettest i sentrumsnære områder. Tabell 6 Viser utvikling i bosatte basert på arealstruktur, Kilde, SSB/Asplan Viak Svelvik % endring Hovedsenter ,9 % Influens - Hovedsenter-500 meter ,4 % Influens - Hovedsenter-1000 meter ,5 % Tettstedsområde ,0 % Spredt ,3 % Totalsum ,4 %

30 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 29 Boligmassen fra før 2005 i Svelvik, består i overveiende grad av eneboliger. Hele 65 % av boligmassen, 67,5 % dersom vi tar med enebolig med hybel. Bolig nummer to i eneboligen regnes da som leilighet. Tabell 7 Viser fordeling av boligmasse bygd før 2005 basert på arealstruktur, Kilde, SSB/Infoland/Asplan Viak Svelvik - boligmasse før 2005 Annet Blokk/større leilighetshus Enebolig med/hybel Rekkehus etc Tomanns bolig Enebolig Totalsum Hovedsenter 22 % 12 % 46 % 0 % 5 % 15 % 100 % Influens - Hovedsenter 3 % 2 % 73 % 5 % 11 % 5 % 100 % Influens - Hovedsenter-500 meter 5 % 6 % 57 % 2 % 20 % 11 % 100 % Influens - Hovedsenter meter 1 % 0 % 76 % 4 % 10 % 9 % 100 % Tettstedsområde 1 % 0 % 64 % 7 % 17 % 12 % 100 % Spredt 8 % 0 % 81 % 1 % 2 % 9 % 100 % Fordeling hele kommunen 3 % 2 % 65 % 5 % 14 % 11 % 100 % Boligmassen etter 2005 har i økende grad bestått av blokk og leilighetsbygg. Dette har i all hovedsak skjedd i sentrum. Under halvparten av boligmassen yngre enn 2005 er enebolig. Tabell 8 Viser utvikling av bygningsmasse bygd etter 2005, etter arealstruktur, Kilde: SSB/Infoland/ Asplan Viak Svelvik etter 2005 Annet Enebolig med/hybel Rekkehus etc Blokk/størreleilighetshus Enebolig Tomannsbolig Totalsum Hovedsenter 0 % 90 % 2 % 0 % 0 % 8 % 100 % Influens - Hovedsenter 0 % 0 % 60 % 5 % 20 % 15 % 100 % Influens - Hovedsenter-500 meter 35 % 11 % 30 % 9 % 0 % 15 % 100 % Influens - Hovedsenter meter 0 % 0 % 52 % 0 % 48 % 0 % 100 % Tettstedsområde 1 % 3 % 48 % 15 % 13 % 21 % 100 % Spredt 2 % 0 % 49 % 11 % 0 % 38 % 100 % Fordeling hele kommunen 7 % 13 % 41 % 10 % 11 % 18 % 100 % Selv om endringen i boligbyggingen i kommunene har endret seg sterkt i de siste 10 årene, tar det relatativt lang tid å endre bolisammensetningen. Tabell 9 Boligsammesammensetning pr. mars 2015 Enebolig med/hybel Rekkehus etc Annet Boligsammensetning pr % 4 % 62 % 5 % 14 % 12 % Blokk/størreleilighetshus Enebolig Tomannsbolig Totalsum De løpende kartpresentasjonene viser på kart det som er beskrevet i tabellene, men gir bilder på hvordan de ulike variablene fordeler seg geografisk. Kartene står ukommentert.

31 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 30 Figur.21 Viser bosatte pr. bolig i Svelvik (bebodde og ubebodde) innenfor tettstedsbebyggelse. Kilde: SSB/Infoland/Asplan Viak

32 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 31 Figur 22 Viser gjennomsnittlig boligstørrelse (bygg med registrert Boareal) i kvm BRA, Kilde Infoland/Asplan Viak Kommentert [SS1]: M2

33 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 32 Figur 23 Viser boligtypologi i Svelvik, Kilde Infoland/ Asplan Viak Kommentert [SS2]: Om vi har timer igjen så bytte rekkefølge på tekst i tegnforklaring

34 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 33 Figur.24 Viser botetthet i Svelvik, Kilde SSB.

35 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 34 Figur 25 Viser boligtetthet i Svelvik, Kilde: Infoland/Asplan Viak

36 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Nøtterøy Nøtterøy har kun et definert hovedsenter jf SSBs definisjon. Teie ligger som en konurbanisering med Tønsberg tettsted. Hverken kommunsenter (Borgheim) eller andre mindre senterdannelser er definert som sentrumssone jf SSBs definisjoner. Slik sett er det naturlig å se disse to kommunene i sammenheng. Kartene er derfor presentert med begge kommuner. Den mest åpenbare forskjellen på de to kommunene, er at i Tønsberg har det vokst fram sekundære sentra, mens Nøtterøy kun har et hovedsenter.

37 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 36 Figur 26 Viser hovedtrekk i arealstrukturen for Nøtterøy og Tønsberg. Kilde SSB Kommentert [SS3]: Sjekk figurtekstene mer like.

38 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 37 I likhet med Svelvik er Nøtterøy i liten grad «urbanisert» til tross for nærheten til Tønsberg. Hele 75 % av befolkningen bor enten i tettstedsområde uten tilknytning til hovedsenteret eller i spredt bebygde områder. Den laveste andel bosatte pr. bolig finner vi spredt bebygde områder. Årsaken kan være flere slik som beskrevet i Svelvik. Det er ingenting som tyder på at andelen mindre husholdninger øker i desentrumsnære områdene. Tabell 10 Viser bo- og boligstruktur på Nøtterøy knyttet opp mot arealstrukturen, Kilde, SSB/ Infoland/ Asplan Viak Nøtterøy Bosatte 2014 Sumboliger Bosatte pr bolig Andel av bosatte Andel av boligmasse Hovedsenter ,2 3,4 % 3,3 % Influens - Hovedsenter-500 meter ,2 12,3 % 12,3 % Influens - Hovedsenter meter ,5 7,7 % 6,8 % Tettstedsområde ,2 51,4 % 51,8 % Spredt ,1 25,2 % 25,8 % Totalsum ,2 100 % 100 % Veksten i befolkningen skjer i all hovedsak enten spredt eller i tilknytning til sentrum. Tabell 11 Viser befolkningsutvikling på Nøtterøy etter arealstruktur, Kilde: SBB/ Asplan Viak Nøtterøy % endring Hovedsenter ,3 % Influens - Hovedsenter-500 meter ,7 % Influens - Hovedsenter-1000 meter ,2 % Tettstedsområde ,2 % Spredt ,7 % Totalsum ,2 % Boligmassen fra før 2005 domineres også her av eneboliger. Tabell 12 Viser bygningsmasse på Nøtterøy eldre enn 2005, Kilde: SSB/Infoland/Asplan Viak Nøtterøy - Bygningsmasse før 2005 Ann et Blokk/større leilighetshus Enebolig Enebolig med/hybel Rekkehus etc Tomannsbolig Totalsum Hovedsenter 17 % 11 % 35 % 2 % 25 % 10 % 100 % Influens - Hovedsenter-500 meter 1 % 2 % 53 % 7 % 21 % 16 % 100 % Influens - Hovedsenter-1000 meter 2 % 0 % 66 % 11 % 9 % 12 % 100 % Tettstedsområde 3 % 8 % 61 % 9 % 12 % 7 % 100 % Spredt 11 % 0 % 77 % 6 % 0 % 5 % 100 % Fordeling hele kommunen 4 % 6 % 62 % 8 % 12 % 9 % 100 %

39 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 38 Dette er imidlertid kraftig endret etter 2005, hvor andelen blokk/leilighetsbygg er oppe i 20 % av de nye boligene. Her ser en tegn til tydelig urbansiering i tilknytning til Teie. Men også i tettstedsområder er andelen høy, 20 %. Mye av dette skjer i tilknytning til flere områder med gryende «urbanisering», dvs. områder som utvikler tetthet i tilknytning til en servicestruktur. Tabell 13 Viser boligmasse yngre enn 2005 på Nøtterøy, Kilde: SBB/Infoland/Asplan Viak Nøtterøy etter 2005 Annet Blokk/større leilighetshus Enebolig med/hybel Rekkehus etc. Enebolig Tomannsbolig Totalsum Hovedsenter 0 % 95 % 0 % 0 % 5 % 0 % 100 % Influens - Hovedsenter-500 meter 0 % 50 % 21 % 4 % 19 % 7 % 100 % Influens - Hovedsenter meter 0 % 0 % 43 % 20 % 13 % 24 % 100 % Tettstedsområde 3 % 19 % 33 % 11 % 20 % 14 % 100 % Spredt 8 % 0 % 65 % 6 % 7 % 14 % 100 % Fordeling hele kommunen 3 % 20 % 34 % 10 % 19 % 14 % 100 % Relativt høy boligbygging gir en rask endring i boligmasse. Spesielt for enebolig, andelen blokk/større leilighetsbygg har imidlertid ikke økt med mer enn 2 %. Tabell 14 sammesntning av boligmassen pr mars 2015, Kilde: Infoland/Asplan Viak Blokk/større leilighetsbygg etc Enebolig Enebolig m/hybel Rekkehus etc. Annet Tomannsbolig Boligsammensetning pr. mars % 8 % 57 % 9 % 13 % 10 %

40 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Tønsberg Tønsberg har en klart tydeligere urbanisering enn de øvrige kommunene, naturlig nok med en 1000årig bytradisjon. Tønsberg har også såpass sterk senterutvikling at kommunene også har utviklet sekundære servicesentra, spesielt i et bånd østover, men også i nord. Hele 12 % av boligmassen er knyttet til sentrumssonen, og om lag 2/3 deler er knyttet relativt tett opp til en definert sentrumssone ( max 1 km). Men disse husholdningene er små, slik at de bare utgjør 8 % andel av befolkningen i kommunen. Det er et ganske tydelig mønster med småhusholdninger i sentrum, og økende størrelser på husholdningene jo mer perifert en beveger seg. Tabell 15 Viser bo og boligstruktur i Tønsberg, Kilde: SSB/ Infoland / Asplan Viak Tønsberg Bosatte 2014 Boliger Bosatte pr bolig Andel av bosatte Andel av boligmasse Hovedsenter ,4 8 % 12 % Sekundærsenter ,8 2 % 2 % Influens - Hovedsenter-500 meter ,8 11 % 13 % Influens - Hovedsenter-1000 meter ,0 2 % 2 % Influens - Sekundært senter- 500 meter ,1 20 % 20 % Influens - Sekundært senter meter ,4 10 % 9 % Tettstedsområde ,4 31 % 28 % Spredt ,4 17 % 15 % Totalsum ,1 100 % 100 % Dette reflekteres i boligmassen. En svært høy andel (relativt sett) består av blokk/leilighetsbygg, samt «Annet»(dvs. boliger i forretningsbygg etc. i sentrum). Vi ser også at andelen blokk/leilighetsbygg er relativt stor i sekundærsentrene. Tabell 16 Viser bygningsmasse eldre enn 2005 i Tønsberg. Kilde: SSB / Infoland/ Asplan Viak Tønsberg før 2005 Annet Blokk/større leilighetshus Enebolig med/hybel Rekkehus etc Enebolig Tomannsbolig Totalsum Hovedsenter 23 % 41 % 7 % 1 % 16 % 11 % 100 % Influens - Hovedsenter-500 meter 2 % 14 % 21 % 2 % 35 % 27 % 100 % Influens - Hovedsenter-1000 meter 0 % 4 % 41 % 2 % 34 % 19 % 100 % Influens - Sekundært senter meter 1 % 8 % 57 % 5 % 18 % 12 % 100 % Influens - Sekundært senter- 500 meter 2 % 16 % 43 % 3 % 24 % 13 % 100 % Sekundærsenter 13 % 17 % 32 % 3 % 25 % 10 % 100 % Tettstedsområde 2 % 4 % 65 % 6 % 11 % 12 % 100 % Spredt 3 % 1 % 78 % 6 % 0 % 12 % 100 % Fordeling hele kommunen 4 % 13 % 46 % 4 % 19 % 14 % 100 %

41 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 40 Denne urbaniseringsgraden har blitt klart forsterket de siste 10 årene. En ytterligere større andel av boligbyggingen består av leilighetsbygg. Inntil 1 km fra Tønsberg sentrum kan drøyt 90 % av boligbygginga relateres til ulike former for leilighetsbygg. Tabell 17 Viser bygningsmasse yngre enn 2005 i Tønsberg. Kilde: SSB / Infoland/ Asplan Viak Tønsberg etter 2005 Annet Blokk/større leilighetshus Enebolig med/hybel Rekkehus etc Enebolig Tomannsbolig Totalsum Hovedsenter 27 % 70 % 1 % 0 % 2 % 0 % 100 % Influens - Hovedsenter-500 meter 34 % 50 % 6 % 1 % 4 % 5 % 100 % Influens - Hovedsenter-1000 meter 0 % 95 % 0 % 0 % 0 % 5 % 100 % Influens - Sekundært senter meter 1 % 26 % 36 % 7 % 17 % 13 % 100 % Influens - Sekundært senter- 500 meter 8 % 27 % 17 % 5 % 29 % 15 % 100 % Sekundærsenter 23 % 34 % 11 % 6 % 0 % 25 % 100 % Tettstedsområde 2 % 24 % 40 % 10 % 13 % 10 % 100 % Spredt 6 % 9 % 62 % 8 % 0 % 14 % 100 % Fordeling hele kommunen 9 % 34 % 28 % 7 % 13 % 10 % 100 % Tabell 18 Boligsammenstning pr. mars 2015, Kilde: Infoland/Asplan Viak Blokk/større leilighetshus Enebolig Enebolig med/hybel Rekkehus etc. Annet Tomannsbolig Boligsammensetning pr. mars % 17 % 42 % 4 % 17 % 13 % Befolkningsveksten i Tønsberg er markant større enn de øvrige kommunene. Dette gjelder spesielt i sentrum, men også tettstedsområdet. Tabell 19 Viser endring i bosatte etter arealstruktur, Kilde: SSB / Asplan Viak Tønsberg % endring Hovedsenter ,9 % Influens - Hovedsenter-500 meter ,0 % Influens - Hovedsenter-1000 meter ,6 % Sekundærsenter ,1 % Influens - Sekundært senter-500 meter ,3 % Influens - Sekundært senter-1000 meter ,9 % Tettstedsområde ,7 % Spredt ,6 % Totalsum ,4 %

42 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 41 Figur 27 Viser bosatte pr bolig (bebodde og ubebodde) i Tønsberg og på Nøtterøy, Kilde: SSB/Infoland/Asplan Viak

43 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 42 Figur 28 Viser boligstørrelser (bygg med registrert boligareal) i Tønsberg og på Nøtterøy, Kilde; SSB

44 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 43 Figur 29 Boligtypologi i Tønsberg og på Nøtterøy, Kilde: Infoland/Asplan Viak

45 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 44 Figur 30 Viser befolkningstetthet i Tønsberg og på Nøtterøy, Kilde: SBB

46 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 45 Figur 31 Viser boligtetthet i Tønsberg og på Nøtterøy, Kilde: Infoland/Asplan Viak

47 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Prisutvikling bolig Statistikken er hentet fra SSB s boligstatistikk, basert på data fra Finn.no. Prisene gjelder primærareal bolig, og tar ikke hensyn til variasjoner i standard, beliggenhet m.m. Prisutviklingen gjelder alle selveierboliger uansett alder. Prisene er høyest i Tønsberg og lavest i Svelvik. Enebolig og småhus er imidlertid like dyre på Nøtterøy som i Tønsberg, mens leilighetsprisene er lavere på Nøtterøy. Årsaken til dette er imidlertid uviss, noe kan muligens skyldes at boligene er bygget mot ulike markeder. F.eks. finner en ikke samme grad av sjønærhet for leilighetsbygg på Nøtterøy som det som i det siste er bygd i Tønsberg. Kommentert [SS4]: rettt Figur 32 Utvikling i gjennomsnittlig kvadratmeterpris for boliger, Kilde: SSB, 2015 Prisveksten slår imidlertid noe forskjellig ut. På enebolig er prisveksten størst på Nøtterøy, lavest i Svelvik, mens prisveksten på småhus er faktisk like høy i Svelvik som på Nøtterøy. Også her har Tønsberg svakere prisvekst. For leiligheter har imidlertid prisveksten vært svært stor i Tønsberg, mens den har vært lavest på Nøtterøy.

48 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 47 Figur 33 Viser %-vis utvikling i kvadratmeterpris, Kilde SSB, 2015 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for småhus og eneboliger følger hverandre tett i Tønsberg/Nøtterøy. Det samme kan sies om leilighetspriser, selv om disse hadde en noe svak utvikling i 2014 på Nøtterøy. I all hovedsak har Tønsberg og Nøtterøy et relativt likt boligmarked, med relativt lik utvikling i pris.

49 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat 48 Figur 34 Viser utvikling i kvadratmeterpris for boliger i Tønsberg og på Nøtterøy, Kilde: SSB,2015

50 Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat Endring av boligstørrelse Størrelsen på boligene endrere seg også over tid. Boligstørrelsen går generelt ned på Nøtterøy og Svelvik, men er stabil i Tønsberg. På Nøtterøy øker størrelsen på leilighetene i blokk, men størrelsen på eneboligene går ned. Gjennomsnittlig BRA - boareal Bygd før 2005 Bygd etter 2005 NØTTERØY -Totalt Annet Blokk/større leilighetshus Enebolig Enebolig med/hybel Rekkehus etc Tomannsbolig SVELVIK - Totalt Annet Blokk/større leilighetshus Enebolig Enebolig med/hybel Rekkehus etc Tomannsbolig TØNSBERG - Totalt Annet Blokk/større leilighetshus Enebolig Enebolig med/hybel Rekkehus etc Tomannsbolig