Virksomhetsplan for Solstrålen barnehage. Vår Visjon: Her får eg visa kem eg e! Planperiode:

Transkript

1 Virksomhetsplan for Solstrålen barnehage Vår Visjon: Her får eg visa kem eg e! Planperiode:

2 Innholdsliste: Velkommen til Solstrålen barnehage s.3 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver s.3 Barnehagenes formålsbestemmelse s.3 Barnehagens verdigrunnlag og pedagogisk virksomhet s.3-4 Omsorg s.5 Tilvenning s.5-6 Samarbeid mellom liten og stor s.6 Barns medvirkning s.6 Lek s.7 Læring s.8 Fagområdene s.9 Kommunikasjon, språk og tekst s.9 Kropp, bevegelse og helse s.9 Kunst, kultur og kreativitet s.10 Natur, miljø og teknikk s.10 Etikk, religion og filosofi s Nærmiljø og samfunn s s.11 Antall, rom og form s.11 Bruk av IKT s Overgang barnehage skole s.12 Observasjon og planlegging s

3 Dokumentasjon og vurdering s.13 Reggio Emilia Filosofien s Vi håper at barna i løpet av barnehagetiden har fått en god basiskompetanse gjennom: s.15 Velkommen til Solstrålen barnehage. Dette er en virksomhetsplan som skisserer det pedagogiske innholdet i barnehagen. Virksomhetsplanen er felle for hele barnehagen, og har en overordnet karakter i forhold til den enkelte avdelings semester- /- årsplaner. Praktisk informasjon finnes i et eget Informasjonshefte. årsplan er et dokument som henger sammen med virksomhetsplanen, der vi har der har beskrevet årets satsing. Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Barnehagens pedagogiske virksomhet er regulert gjennom Barnehageloven som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er en forskrift til Barnehageloven. Vår virksomhetsplan er en lokal tilpasning til denne. Barnehagens formålsbestemmelse Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg, lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. 3

4 (Barnehageloven 1. Barnehagens formål) Barnehagens verdigrunnlag og pedagogisk virksomhet Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, i likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. (Barnehageloven 2. Barnehagens innhold) I Solstrålen barnehage skal barn og foreldre møte de samme grunnleggende verdier på alle avdelinger. Menneskene som jobber her vil bære med seg sine egne holdninger, erfaringer og verdier, men i praksis må disse være forenlige med barnehagens grunnholdning: Vi tar utgangspunkt i at barna har mange ressurser og er fødte forskere. Vi ser på barnet som en person med ytringer og handlinger som uttrykk for hensikter, følelser og ønsker. Vi verdsetter barns erfaringer, tanker og egne teorier Mennesket er unikt med iboende evner til kommunikasjon. Vi mener at utvikling og læring skjer i gode samspill med andre barn og voksne. Her får eg visa kem eg e innebærer at barna skal bli sett og møtt med respekt og anerkjennelse av observante voksne, som tar hvert enkelt barn på alvor. De voksne i Solstrålen barnehage har tid til hvert enkelt barn og gir dem positiv oppmerksomhet i løpet av dagen. Barna er vårt fokus, og vi løfter enkeltbarna frem for å styrke barns selvbilde og troen på dem selv! Hos oss står samspillet sentralt. Vi ønsker at vår hverdag skal preges av at alle føler seg sett og imøtekommet som den de er. Barna har et naturlig forhold til humor og glede som vi voksne skal imøtekomme, oppmuntre og ivareta. Vi ønsker at glede og humor skal ha en sentral plass i samspills relasjoner i barnehagen. I et fellesskap som barnehagen er, kan barna både lære å ta hensyn til de andres ønsker og intensjoner, samtidig som de skal få mulighet til å påvirke sin egen hverdag, ved å få gi sin stemme og bli lyttet til. Samspillet og fellesskapet vil preges av de voksnes syn på omsorg, medvirkning, lek og læring. Dette vil utdypes i de følgende kapitlene. 4

5 Barnehagen skal ivareta barnas behov for Omsorg Vi ønsker å se det enkelte barn i gruppen, gi det nærhet, være lydhøre, vise anerkjennelse og innlevelse. Hvert barn skal ha mulighet til å få tilfredstilt viktige behov, slik at barnets egenverdi blir ivaretatt. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet. Barna skal få den oppmuntring, hjelp, trøst og beskyttelse de har behov for, slik at den nødvendige tilliten både til voksne og til de andre barna etableres. Dette handler ikke bare om relasjoner mellom barn og voksne, men også om barnas omsorg for hverandre. Dette kan komme til uttrykk gjennom at vi gir de rom for å hjelpe hverandre med daglige gjøremål eller trøste når noen er lei seg. Barna gir ofte uttrykk for hvordan de har det, både kroppslig og verbalt. Vi vil ta barnas følelsesmessige uttrykk på alvor, vi må akseptere sinne og frustrasjon, så vel som glede og humor. Dette krever voksne som viser varhet og forståelse og som har fokus på barneperspektivet. Dette mener vi er viktig og grunnleggende for å styrke barnets selvfølelse. Tilvenning Jåttmodellen. Vi legger vekt på at barna skal oppleve trygghet og tillit i forhold til voksne, barn og barnehagens omgivelser. For å gjøre overgangen til barnehagen så god som mulig, vil barnet få en primærkontakt blant personalet på avdelingen. Så langt det er praktisk mulig, vil denne voksne ta imot barnet om morgenen, leke med det, være sammen med barnet ved av- og påkledning, stell og i legge situasjon. Dette praktiserer vi sterkt i starten. Etter hvert skal primærkontakten være bindeledd til kontakt med flere voksne og med de andre barna. Primærkontakten vil også være et bindeledd mellom hjem og barnehage, der viktig informasjon kan utveksles. Det er forskjell på hvor lang tid en tilvenningsperiode varer, dette vil variere fra barn til barn. Minimum 5 dager på barn under 3 år. Vi har også en tilvenningsperiode i overgangen mellom Litlaberget/Berget/Tunet til stor avdeling. Utpå våren, når det er avklart hvilke barn som skal over til Kjerrberget, Vardaberget og Krogen, besøker barna sine respektive avdelinger i en bestemt periode. Dette gjør de sammen med en av de voksne de kjenner fra Litlaberget/BergetTunet. Dette er med på å skape trygghet og forutsigbarhet. På denne måten vil barna få god tid til å bli kjent med voksne og barn, rutiner og gjøremål på den avdelingen de skal begynne på til høsten Samarbeid mellom små og store Vi ønsker å se på barnehagen som helhet, selv om den er fysisk delt i to hus. Vi har besøksordninger mellom avdelingene. Dette kan være både spontane og planlagte besøk; individuelle og i grupper. Gjennom dette ønsker vi å styrke vi-følelsen i barnehagen, Vedlikeholde etablerte bånd og skape nye. Førskoleklubben er felles, da det veksles på å gå på besøk til hverandre, samt å treffes på tur. Gjennom dette kan det også skapes relasjoner 5

6 på tvers av aldersgruppene. Samarbeidet mellom små og store skal også gi rom for at søsken kan treffes i barnehagehverdagen. Barns medvirkning FNs barnekonvensjon ble inkorporert i norsk lovgivning i Barnehageloven ble revidert av stortinget i 2005 og vi fikk da en ny bestemmelse, gjeldende fra 01. januar 2006, som er formulert slik: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehage dagens daglige virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3 Barns rett til medvirkning Å assistere, bidra, hjelpe, influere og spille en rolle er synonymt med det å medvirke. Begrepene viser at medvirkning ikke handler om at hvert enkelt barn alltid skal kunne bestemme til det beste for seg selv. Medvirkning har en bredere betydning enn at barna gis ulike valgmuligheter. De voksne må arbeide for å gi barna et fysisk og psykisk rom, slik at de blir synlige i en sosial sammenheng. Barna skal få være med å påvirke barnehagens innhold i kraft av sine ideer, interesser, kunnskaper og ferdigheter. De skal få følelsen av at de har en betydning for fellesskapet og at deres erfaringer skal gjelde. Slik kan vi støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær. Å la barna få medvirke innebærer at barna både må ta hensyn til andres valg og meninger, samtidig som de får erfaring med de selv er av betydning og har påvirkningskraft. Det å la barna medvirke innebærer ikke at vi som voksne skal vike og være uforpliktende, slik at barna alene får ansvar for barnehagens innhold. Vi skal komme med innspill og ideer, men hele tiden i nært samarbeid med barna. Da skal vi ikke bare se barna, men også forsøke å forstå barnas intensjoner. Vi må ta utgangspunkt i barnas egne uttrykksmåter, som vil være ulike fra person til person. Vi må lytte og prøve å tolke deres kroppsspråk og være observante i forhold til deres interesser, handlinger, ulike uttrykk og etter hvert også deres verbale språk. Når vi arbeider med å få frem barnas synspunkter, er det viktig at deres uttrykk får konsekvenser for vårt pedagogiske arbeid. Gjennom et nært samspill mellom barn og voksne, kan vi finne frem til felles mål, innhold og metoder for det pedagogiske arbeidet. Det er med andre ord ikke bare de voksne som skal sitte med regien i forhold til barnehagens innhold og metoder. Det å la barna få virke med innebærer voksne som viser empati, respekt og toleranse. Dette vil gi et godt utgangspunkt for at disse verdiene gjenspeiler seg i relasjoner mellom barna. Vi må være bevisste at barna ikke blir tvunget til å bestemme når de er usikre. Dersom dette blir praksis, vil barna få liten plass til å uttrykke usikkerhet, eller de kan bli stilt til ansvar for avgjørelser de ikke har forutsetninger for å se konsekvenser av. Vi voksne må bruke kritisk refleksjon i vårt arbeid med barn og deres medvirkning og dette krever at vi må gi rom for fleksibilitet i vår planlegging. 6

7 Lek Leken er barnas viktigste uttrykksform og den skal derfor ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. I Barnehageloven 2 står det: Barnehagen skal gi barn mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Leken er et allment, menneskelig fenomen der barna har høy kompetanse og engasjement. Leken kan romme glede og humor og er en grunnleggende livs- og læringsform som kan styrke barnas pågangsmot. Allerede ved ett års alderen, viser barna gjennom kroppslige handlinger at de forstår hverandres hensikt og mening i felles lek. De roper og ler, danser og klapper seg inn i relasjoner, vennskap og felleskap. Samtidig som leken er barnas eget estetiske uttrykk, som har egenverdi, har den også en instrumentell funksjon ved at man lærer gjennom lek. Gjennom leken kan barna utfordre seg selv fysisk, både finmotorisk og grovmotorisk. De lærer dessuten å vente på tur, vise omsorg for eller motta omsorg fra andre, gjenkjenne og forstå, takle konflikter, ta initiativ, delta, hevde egne meninger og behov, føle glede og avslapping, forstå lekesignaler og ta ulike roller. Barn kan også uttrykke og bearbeide impulser og inntrykk gjennom lek. Gjennom å legge til rette for et godt lekefelleskap, gir vi mulighet for at barna kan etablere vennskap. Å få delta i lek og få vennskap er grunnleggende for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. Vi anser leken som den viktigste arena for læring, derfor jobber vi målrettet med å utvikle vennskapsrelasjoner og gi alle barna lekeerfaring. Barnehagens innhold bør inspirere til fantasi, skaperglede og utfoldelse. Vi vil gi tid og rom slik at leken kan få utfolde seg kreativt. Det å synliggjøre hva som finnes av muligheter bli viktig, slik at barna får anledning til å kunne uttrykke seg til å kunne mestre. Vi mener at dette blir påvirket av voksnes raushet og at rommene gir fleksibilitet. Å gi rom for den fysiske leken på lik linje med annen form for lek, opplever vi som en forutsetning for å imøtekomme alle barna, så vel jenter som gutter. Dagens sammensatte samfunn gir mange inntrykk for barn. I leken har de mulighet til å utfolde seg på egne premisser, uten at voksne setter for snevre rammer for hvordan man skal gjennomføre en aktivitet eller uttrykke seg i leken Vi ønsker å gi barna erfaringer med å kunne løse konflikter, eller få veiledning fra voksne til å løse problemer som oppstår i leken. Dette krever aktive voksne, som vurderer situasjonene og sin egen rolle. Læring Læring skjer hele livet gjennom og i de fleste sammenhenger vi inngår i, og er en grunnleggende forutsetning for vår utvikling som menneske. 7

8 Barnehagen skal gi grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehageloven 2 Barnehagens innhold Læring som skjer i barnehagen gir barns både en uformell og formell kunnskap som gjenspeiles i deres relasjoner, kunnskaper og ferdigheter. Barna lærer gjennom å være aktivt deltakende i ulike læringsprosesser, ikke minst ser vi at hverdagssituasjonene gir rom for mye læring. Vi ønsker å skape et motiverende læringsmiljø der barna lærer av og blir inspirert av andre barn og voksne. Barn er vitebegjærlige, nysgjerrige og har ofte et genuint ønske om å lære. For oss er det derfor sentralt at de voksne møter hvert enkelt barn der det er, følger opp barnas nysgjerrighet og deres forskertrang. Dette krever at det ikke er altfor mange planlagte aktiviteter. Det må være tid til undring og filosofering, ikke minst i her og nå situasjoner. Vi vil presentere ulike prosjekter, der vi gir barna rom til å kunne påvirke innholdet. Dette kan være i forhold til de ulike fagområdene, eller mer spesifikke områder som vi ønsker å gi barna kunnskap om erfaring med. Parallelt med dette kan det pågå kortere og lengre prosjekter som oppstår ut fra barnas interesser, enten noe vi observerer i barnegruppa eller noe som enkeltbarn gir uttrykk for. Som voksne skal vi dele av vår kunnskap og erfaring, men vi ønsker også å ha fokus på hvordan læring mellom barna skjer. Vi vet at barna motiverer og imiterer hverandre gjennom leken, og vi vil lage rammer for at de kan veilede og lære av hverandre. Barna har ulike kompetanser som jevnaldrede kan nyttiggjøre seg, og de bruker ofte innfallsvinkler som kan være tydeligere og mer konkrete enn det voksne kan. Dette krever at vi gir barna tid, rom og trygghet i barnehagehverdagen slik at læringssituasjoner barna kan få gode vilkår. Vi ønsker å skape et trygt og anerkjennende miljø, slik at barna utvikler respekt og toleranse for egne og andres ferdigheter og kompetanse, og er trygge nok til å spørre om det de lurer på. Gjennom å opptre oppmuntre og støttende, vil vi motivere barna i å øve på det de strever med. Vi ønsker at det enkelte barn skal oppleve mestring og se på seg selv som et verdifullt medlem av barnehagens felleskap. Fagområdene Rammeplan for barnehager (KUD 2006) skisserer syv ulike fagområder. Formålet med å jobbe med disser fagområdene er: 8

9 Barnehagen skal gi barna kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter. Barnehageloven 2 Barnehagens innhold Områdene dekker over vide felt og vil sjeldent opptre isolert. Flere fag kan dessuten være representert samtidig i et prosjekt eller i barnehagehverdagen. Rammeplanen gir ingen føringer for hvordan dette skal gjennomføres, det er vide rammer for alternative prosesser. Gjennom sosialt samspill i lek og i hverdagsaktiviteter skjer det ofte handlinger og refleksjoner knyttet til fagområdene. Tilpassingen av fagområdene skal skje i sammenheng med barnas forutsetninger, interesser og det lokale samfunnet. Dette mener vi også er et ledd i barns medvirkning. Kommunikasjon, språk og tekst Å utvikle et godt språk anses som en sentral del av innholdet i barnehagen. Kommunikasjon vil foregå som et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og selv å være avsender at et budskap. Både den verbale og nonverbale kommunikasjonen er sentral for å utvikle et rikt språk. For å forstå begreper og sammenhenger er det avgjørende med variert og rike erfaringer. Vi ønsker å gi rom og tid for høytlesning, samtaler, sang, rim og regler. Vi vil gi barna varierte opplevelser i språkets verden, både ved å legge til rette for aktivt bruk av språk og samtidig være gode språkmodeller, som er lyttende, fabulerende og åpne for barnas innspill til språklige reiser. I tillegg jobber vi med skriftspråk og med tekstskaping, hvor barna får erfaring med skriftliggjøring av tanker og opplevelser, ved hjelp av den voksen. Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg ofte gjennom kroppen. Gjennom fysisks aktivitet lærer barna verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barna seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på ulike områder. Barns kontakt med andre starter ofte med kroppslige signaler. De løper, klatrer, danser og har ofte et felles språk gjennom kroppen. Vi vil inspirere barna til å søke fysiske utfordringer gjennom tilrettelegging av miljøet. Det å dra på turer og tilbringe tid ute i barnehagen er en viktig del av vår hverdag. Det å møte andre i fysisk aktivitet, mener vi gir økt toleranse for det å være nære hverandre. Gjennom at barna får mulighet til å utforske og utfordre sine egne fysiske ferdigheter ønsker vi at de skal få oppleve glede og mestring ved bevegelse. Hvile i veksling med aktivitet, er sammen med et godt kosthold viktig for å utvikle en sunn kropp. Kunst, kultur og kreativitet Vi legger vekt på at barna gis mulighet til å oppleve kultur og til selv å få utrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles mener vi bidrar til 9

10 samhørighet. Gjennom at barna får rike erfaringer med kunst, kultur og estetikk vil de få et mangfold av muligheter for sansing, opplevelser, eksperimentering, skapende virksomhet, tenkning og kommunikasjon. Barn skaper sin egen kultur, dette kan være lekformer, kommunikasjonsformer og humor. Slike uttrykksformer ønsker vi å være bevisste og imøtekommende overfor. Vi er en barnehage som Vi mener estetisk og kulturell virksomhet er viktig å ta tak i, både fordi det gir mye glede og felleskap, og inspirasjon til lek og læring. Det er viktig å se hele mennesket, som skapende og med mange muligheter til å kunne uttrykke seg. Natur, miljø og teknikk Naturen gir rom for mange opplevelser og aktiviteter til alle årstider i all slags vær. Naturen er en kilde til variert opplevelser som kan skape grunnlag for positive relasjoner. Videre kan natur opplevelser gi inspirasjon til estetisk uttrykk. Natur, miljø og teknikk skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter, dyr, landskap, årstider og miljøvern. Vi motiverer barna til å undre seg, eksperimentere og systematisere, i tillegg til at vi samtaler om hvordan det som omgir oss henger sammen og virker. På turer i skogen og på oppdagelsesreiser på uteområdet vårt så er det rom for opplevelser og undring. Vi studerer alt fra hundebæsj, snegler, skrukketroll vi finner under steiner, søppel, forråtnelse og til vannet som fryser til is. Barn og voksne skal inspirere hverandre til å utforske naturens mangfold. Vi reflekterer og samtaler også om hvordan vi kan ta vare på naturen. I hverdagen driver vi enkel kildesortering sammen med barna. Etikk, religion og filosofi Disse emnene er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på, og preger våre verdier og holdninger. Barn og voksne skal reflektere over og skape opplevelser av mangfold som er representert i barnehagen. Vi ønsker å se på ulikheter som en ressurs for fellesskapet. Ulikheter kan komme til uttrykk både språklig og kulturelle forskjeller, i tillegg til den enkeltes personlighet og særpreg. Barnehagen skal bidra til at barna tilegner seg samfunnets grunnleggende normer og verdier, og at de utvikler toleranse og respekt for hverandres kultur og religion. Vi må gi rom for undrende samtaler, la barna filosofere over emner de lurer på og spørsmål som dukker opp. Vi mener det blir viktig å lytte til barnas tanker, og være imøtekommende og aktive medspillere i filosoferingen sammen med dem. Vi må ha en etisk tilnærming i samspillet med barna. Dette innebærer en aktiv voksenrolle, hvor vi reflekterer over og er bevisst hvor stor påvirkningskraft vi har som modeller. 10

11 Nærmiljø og samfunn Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i og erfaring med deltakelse i et demokratisk samfunn. Barna skal få erfaring med at alle mennesker, uansett alder og forutsetninger, inngår i og bidrar til barnehagens felleskap. Barnhagen skal videre være med på at barna møter verden utenfor familien og hjemmet med tillit og nysgjerrighet. Vi legger vekt på å utforske barnehagens nærmiljø, krossen samt Skadberg sør. Likestilling i det pedagogiske arbeidet er et sentralt punkt i dette fagområdet. Vi vil at barna skal få opplevelsen av at gutter og jenter har like stor betydning for fellesskapet, og at alle skal få likeverdige muligheter. Dette krever en bevisst personalgruppe som kan støtte barna til å handle på tvers av tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Antall, rom og form Barn er opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og er på jakt etter sammenhenger. Gjennom lek, eksperimentering og hverdagsaktiviteter utvikler barn sin matematisk kompetanse. Barnehagen har derfor et ansvar for å oppmuntre barna til egen utforsking og legge til rette for tidlig og god stimulering. De voksnes oppgave blir å styrke og støtte opp under barns nysgjerrighet, matematikkglede og lyst til å utforske matematiske sammenhenger. Vi kan bruke matematiske begreper i hverdagen; større enn, mindre enn, hvor mange, hvor stor, hvilken form m.m. Slike begreper kan flettes inn i sanger, samtaler, rim og regler og litteratur. I tillegg kan vi bruke spill, klosser og annet materiale som passer til kategorisering, sortering og lignende. Variert bruk av IKT kan videre stimulere interessen for antall rom og form. Bruk av IKT I følge rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, bør barna i barnehagen få oppleve at digitale verktøy kan være kilden til lek, kommunikasjon og innhenting av kunnskap. Vi er bevisste på at alle mennesker har ulike måter å lære på, og vi vil støtte barnas lærelyst gjennom bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi). Vi ønsker å gi barna en digital kompetanse slik at de kan i bruk digitale verktøy og medier på en kreativ og kritisk måte. Hvordan bruker vi IKT hos oss? I gode dataspill er barnet aktiv gjennom ulike utfordringer, og barnet får en mulighet til å oppleve glede, kreativitet og mestring. Ulike tegneprogram, bildefortellinger, små animasjonsfilmer eller musikkprogram gir barna slike muligheter, der de gir hverandre motivasjon og veiledning. I barnehagen har vi også digitale kameraer og fargeskrivere som vi tar i bruk sammen med barna. Nye nettbrett, samt smart telefoner er kjøpt inn sommeren

12 Mange ser på ulike typer medieteknologi som en trussel i forhold til den frie leken. Vi ser på den som noe vi har i tillegg og som et nytt språk som vi må lære å mestre. For at barna skal tilegne seg nye ferdigheter eller nye måter å tenke på, trenger de støtte fra voksne, først og fremst for at programvarene ikke skal virke passiviserende i det lange løp. IKT i barnehagen er i kontinuerlig utvikling og dette krever at de voksne hele tiden forholder seg kritisk til bruk av og innhold i de digitale verktøy. Overgang barnehage/ skole Sola Kommune har i samarbeid med barnehagene og skolene utarbeidet et års hjul for overgang barnehage- skole. Dette innebærer blant annet alle barnehager i Sola kommune har skolestart som tema om våren for alle som skal begynne på skolen til høsten. Det vil i denne perioden bli arrangert besøksdager til de aktuelle skolene. Det blir fokusert på trygghet og forutsigbarhet. Vi ønsker at hovedfokuset skal være å skape et godt sosialt felleskap, samarbeid og god læring gjennom lek, undring og utforsking. Barna skal få bruke sine kreative sider i å løse ulike utfordringer. Mål: Sosial kompetanse og selvstendighetstrening Barns medvirkning God overgang mellom barnehage og skole Læring gjennom lek og undring Bli kjent med nærmiljøet Problemløsning Nytt i fra dette året blir at førskolegruppa har to dager i uka der de er sammen. Den ene dagen blir det gjerne et felles opplegg for ungene i begge husene. Det kan være en tur, et spennende besøk og lignende. Den andre dagen kan variere på om de er hver for seg eller sammen. Her er i alle fall tanken at ungene skal få bearbeidet inntrykk og opplevelser de har hatt på tur. Dette kan komme til uttrykk i ulike kreative prosesser der ungene får teste ut ulike materialer, lage konstruksjoner, se sammenhenger osv. Dette for å bidra til å styrke de sosiale relasjonene i gruppen.hele siste barnehageår har vi en førskoleklubb, som skal psykisk og fysisk forberede barna på skolestart. Gjennom dette vil vi gi barna en basiskompetanse slik at de kan møte nye utfordringer på en best mulig måte. Dette er blant annet aktiviteter som innebærer skapende, estetisk virksomhet. Her får barna mulighet til å utvikle egen kreativitet, oppleve mestring og det sosiale fellesskapet i kreative prosesser. Barna får i tilegg utvikle sine finmotoriske ferdigheter gjennom å prøve ulike male og tegne teknikker. Trening i å motta informasjon i gruppe, og utføre konkrete oppgaver i ulike situasjoner Regel leker; være i fokus, forholde seg til gitte regler, vente på tur, samarbeid 12

13 Aktiviteter som krever bruk av språket; tørre å stå frem med egne tanker og meninger Matematiske og språklige begreper gjennom lek Vi ønsker et trygt læringsmiljø, hvor det er rom for at barna får uttrykke sin egen individualitet, Vi motiverer barna til å opptre støttende og oppmuntrende overfor hverandre. Gjennom disse møtene håper vi at barna vil være godt forberedt til skolestart. Selv om mange ikke vil oppleve å komme på skolen sammen, mener vi at positive erfaringer med vennskap er et godt utgangspunkt når nye vennskapsrelasjoner skal dannes. Observasjon og planlegging En av våre viktigste metoder for å gjennomføre god planlegging er å delta, lytte og observere i barnegruppen. Informasjon får vi gjennom samtaler med barna og gjennom observasjoner. For at vi skal ha mulighet til å forstå, må vi øve opp evnen til å lytte. Det vil si at vi må ha tid til å stoppe opp her og nå; hva er det barnet ønsker å formidle til meg, hva er barnets intensjoner? Gjennom observasjoner og planlegging kan vi få en hensiktsmessig bruk av barnehagen menneskelige og materielle ressurser. Vi bruker avdelingsmøter, personalmøter og planleggingsdager til å planlegge det pedagogiske innholdet i barnehagen. I tillegg har vi felles personalmøter der vi diskuterer og reflekterer rundt ulike pedagogiske tema. Avdelingsleder på den enkelte avdeling har hovedansvar for gjennomføring av planene på sin avdeling, i nært samarbeid med avdelingens øvrige personale. I den nye Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver er også foreldre blitt tillagt en større mulighet til medvirkning enn tidligere. I tillegg til en åpen kommunikasjon i det daglige, kan foreldremøtende være en fin arena til å komme med synspunkter, ønsker og tilbakemeldinger på det pedagogiske arbeidet. På denne måten kan foreldrene bidra i planleggingsarbeidet. Vi ønsker også å kunne bruke foreldrenes kunnskap og kompetanse i barnehagehverdagen, f.eks i prosjektarbeid. Dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering, i tillegg til samtaler med barn og foreldre er også med på å danne grunnlaget for planleggingen. Dokumentasjon og vurdering Barnehagens dokumentasjon kan gi foreldre, barna og politikere som barnehagemyndighet informasjon om barnehagens innhold. Et etisk perspektiv må legges til grunn ved dokumentasjon av barnas lek, læring og arbeid. Vi skal være sensitive og respektfulle i forhold til det enkelte barns uttrykk og hva som skal dokumenteres. Barnet skal få mulighet til å påvirke dokumentasjonsformer. Observasjon, planlegging, vurdering og dokumentasjon skal danne grunnlag for et kritisk og reflekterende praksis, slik at vi kan skape faglig utvikling og endring. 13

14 Metoder for dokumentasjon og vurdering vil kunne variere fra avdeling og fra år til år. Eksempler kan være; barnesamtaler, barnas egne uttrykk i form av ulike utstillinger, laging av eventyr / tegninger og barnas egne refleksjoner rundt en fortelling/eventyr/opplevelse. I tillegg utarbeides det ukeplaner/månedsbrev, årsplaner og handlingsplan. Vi anser likevel den daglige kontakten mellom barna og personalet, og mellom foreldre og personalet som det mest grunnleggende for vår dokumentasjon og vurdering. Vi evaluerer fortløpende på avdelingsmøter og ledermøter. I kvalitetsteam og i SU evalueres årsplan samt handlingsplan årlig. Reggio Emilia Barnehageåret bestemte leder teamet i Dravhaug å ha en felles pedagogisk plattform å arbeide etter. Etter utforsking, og diskusjoner falt vi på avgjørelsen av å la oss inspirere av Reggio Emilia filosofien. Reggio Emilia er en by i Nord Italia. De har siden slutten av 1940 årene utviklet en pedagogisk tenkemåte og væremåte ovenfor barn som er blitt internasjonalt anerkjent. Grunnleggeren av Reggio Emilia filosofien het Loris Mallaguzzi. Han utviklet et syn på barnet som gjør demokrati og delaktighet til to svært viktige begrep i denne filosofien. Reggio Emilia bygger på et syn på barn hvor en i hovedsak ser på barnet som kompetent og som medskaper av kultur og kunnskap. Denne filosofien formuleres som Å stimulere til kunnskap ved å anspore barna til selv å oppdage mulighetene til forandring. Dette skjer ved at alle sansene, fornuften, fantasien og kreativiteten oppøves ved stadig stimulering. 14

15 Det man hører glemmer man, det man ser husker man, det man gjør forstår man (Loris Malaguzzi) Vi voksne tilrettelegger for best mulig utvikling ved å la barnet få utforske og tolke omgivelsene rundt seg. Vi voksne må være i en nær dialog og samhandling med barnet. Det er viktig å holde barnets spørsmål, tanker og teorier levende, samtidig som vi studerer måten barnet leter etter svar og skaper mening i verden på. Dokumentasjon er svært viktig. Spesielt fordi vi voksne, sammen med barna, kan bruke denne dokumentasjonen til å reflektere over oppdagelser, erfaringer, videre læring og løsninger. Dokumentasjoner er også synlige for foreldre slik at de kan følge opp prosessene ungene gjennomgår. Reggio Emilia i Solstrålen barnehage: Har fokus på demokrati og delaktighet Tar utgangspunkt i barnas ressurser og kompetanse og bygger videre på dem Arbeider prosjektrettet ut fra barnas funderinger og søken etter stadig ny kunnskap Tenker tverrfaglig i prosjektarbeidet vårt Er opptatt av de estetiske fagene og betydningen de har for ungenes utvikling av kreativitet Har et gjennomtenkt lek - og læringsmiljø som stimulerer alle sansene Ungene har stor medvirkning i sin hverdag Dokumenterer ungenes prosesser og opplevelser Reflekterer sammen med ungene, foreldre og de andre i personalet 15

16 Vi håper at barna i løpet av barnehagetiden har fått en god basiskompetanse gjennom: Positive erfaringer med etablering av vennskap og gode relasjoner Fleksibilitet og empati Toleranse, hensynsfullhet og kunne utøve respekt Opplevelse av mestring Kreative og skapende prosesser Sang og musikk Erfaringer med å ta valg Selvstendiggjøring Fortellinger, eventyr og samtaler Begynnende bokstav og tallforståelse Utforsking og nysgjerrighet Opplevelse og glede ved ute aktiviteter og forståelse for miljøvern Lek, glede og humor i et motiverende læringsmiljø! Vårt syn på barns lek, læring og medvirkning. Vi mener at : 1. Alle barn er kompetente, nysgjerrige og kreative. Barns undring er starten på en prosess som er felles for alle barn. De er drevet av nysgjerrighet, evne til å teste ut og til å lage seg egne teorier om hvordan verden rundt dem fungerer. 2. At all læring skjer i relasjon til andre og til omgivelsene. Barn lærer gjennom lek. I samhandling med andre så legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. 3. At barns spørsmål og undring er grunnlaget for alle læreprosesser. Disse spørsmålene og undringen bli utgangspunktet for tema som en gjerne vil finne mer ut av sammen. De voksne kan og legge ut spor ved for eksempel å stille åpne spørsmål som : Hva skjer hvis vi.? 4. At barn uttrykker seg gjennom mange ulike språk (sang, musikk, forming, utforsking, bevegelse osv.) 5. At dokumentasjon gir barn og voksne en mulighet til å huske og reflektere omkring læringsprosessene. 16

17 Gjennom hele læringsprosessene så tar de voksne bilder og notater. Fokuset er hovedsakelig på prosessene og ikke de ferdige produktene. Dette er sentrale punkt i Reggio Emilia filosofien. Dette kan det leses mer om i eget hefte som blir delt ut til alle foreldre. 17

18 ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE Slik arbeider vi for å fremme sosial kompetanse hos barna. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering. (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd) Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap. (Barnehageloven 2 Barnehagens innhold, 4. ledd) Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser. Dette skjer i alle situasjoner i løpet av dagen. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige opplevelser. Glede, humor og estetiske opplevelser må være kjennetegn ved barns tilværelse i barnehagen. I omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og viser medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De kan ta hensyn og vise omsorg. Dette skjer både gjennom kroppslige og språklige handlinger. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Barnehagen skal bidra til at barn utvikler trygghet på og stolthet over egen tilhørighet og respekt for andres kulturelle verdier og ytringer. Barn blir utfordret gjennom samhandling til å kunne mestre balansen mellom selvhevdelse og å se andres behov. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området. Barnehagen skal arbeide kontinuerlig med å støtte og fremme enkeltbarns og barnegruppens sosiale ferdigheter. Personalet er rollemodeller og bidrar gjennom egen væremåte til barns læring av sosiale ferdigheter. Et aktivt og tydelig personale er nødvendig for å skape et varmt og inkluderende sosialt miljø. Anerkjennende og støttende relasjoner er et grunnlag for utvikling av sosial kompetanse. 18

19 Vi definerer sosial kompetanse som: De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og motivasjoner mennesker trenger for å mestre de miljøer de oppholder seg i, eller trolig kommer til å ta kontakt med, samtidig som de trives og kan opprettholde et positivt selvbilde. (Garbarion 1985, Lamer 1996) Dimensjoner innenfor sosial kompetanse: 1. Empati (gjenkjenne og skille mellom egne og andres følelser, kunne lytte, se ting fra andres ståsted, og ta hensyn) 2. Selvhevdelse (kunne ta kontakt på en passende måte, lese sosiale situasjoner og innrette seg, akseptere og be om hjelp, hevde sine rettigheter på en akseptabel måte, og skaffe seg venner) 3. Selvkontroll (takle uenighet, kunne tilgi, kunne takle og oppgi eget sinne, takle frustrasjon og egne feil, og opptre forsonende) 4. Prososial atferd (gjøre nytte for seg og rose andre, glede seg over andres prestasjoner, beherske kommunikasjon, og vise høflighet) 5. Glede og humor (kunne glede seg over ting i hverdagen, og se det humoristiske i en del situasjoner alene og sammen med andre) 6. Ansvarsfølelse (føle og ta ansvar for egne og andres ting, kunne rydde og holde orden, ta ansvar for egen læring og for sin del av fellesoppgaver) 7. Arbeidsvaner (kunne holde arbeidsro, vente på ordet, følge beskjeder, arbeide selvstendig, planlegge og gjennomføre eget arbeid, kunne avslutte/få ting ferdig) Disse 7 dimensjonene ligger til grunn for vårt arbeid med utvikling av sosial kompetanse hos barna. Vi tror at barn lærer praktisk gjennom: Imitering av modeller Positive og negative erfaringer Speiling hjelp til å se sin egen atferd gjennom andres øyne Forsterkning av atferd påførte konsekvenser av handlinger som kan oppleves positive og negative Arbeid med sosial kompetanse skjer: Arbeidet med de sosiale målene skal være integrert i arbeidet i alle situasjoner og skje gjennom hele året. Det skal inngå i den jevne dialogen med barna og foresatte. 1. Respekt Jeg gjør mot andre det jeg ønsker at andre skal gjøre mot meg Vi aksepterer at vi er forskjellige og har forskjellige meninger Vi er alle like viktige Vi er ærlige mot hverandre Vi lytter til hverandre Vi er høflige mot hverandre 19

20 Vi hilser på hverandre 2. Trygghet Alle er innenfor, ingen er utenfor Vi støtter og hjelper hverandre Vi bryr oss om hverandre Vi er mobbefrie Vi har voksne som vi stoler på Vi har voksne som passer på oss i til en hver tid. 3. Utfordringer Øvelse gjør mester Jeg tør å prøve noe nytt Jeg vil strekke meg Jeg tar sjanser Jeg tør å si det jeg mener Jeg tør å feile og tape Foreldremedvirkning Når barn begynner i barnehagen utvides deres verden. De blir kjent med flere barn og flere voksne. For mange barn er barnehagen stedet der de får den første erfaringen i å delta i et fellesskap med jevnaldrende. Alle foreldre har det grunnleggende ansvaret for barna sine. Barnehagepersonalet har et hovedansvar i å fremme god kontakt og samarbeid med foreldre, men foreldre er og ansvarlige for den kontakten som oppstår. Som foresatt hos oss skal du : oppleve barnehagen som et trygt sted for barna være, med et pedagogisk tilbud som foregår i nært samarbeid med deg. oppleve et miljø der personale og foreldre har et realistisk forventningsnivå til hverandre. oppleve en hverdag som er preget av trivsel, glede, humor og trygghet. oppleve et miljø der foresatte møtes, og barnehagen er en arena for nettverksbygging. Dette oppnår vi gjennom: Foreldremøter. Det blir avholdt to foreldremøter i året. Foreldresamtaler. Vi har vanligvis to ordinære samtaler i året. Ved ønsker og behov så avtaler vi samtaler utover disse. 20

21 Daglig informasjon: at foreldre og personale tar seg tid til den lille praten ved levering og henting. Hjemmesiden: Vi legger ut månedsplaner/ brev og annen viktig informasjon på vår hjemmeside. Her kommer og dokumentasjon i fra ulike aktiviteter og prosjekter. Uformelle treff i løpet av året som felles frokost/ kaffe og lignende. Foresatte er velkommen til å delta på aktiviteter i barnehagen, eller bare å komme innom og være sammen med oss i en periode av dagen. Barnehagens samarbeidsutvalg: Samarbeidsutvalget skal være et rådgivende, kontakt skapende og samordnende organ. Barnehagens eier (Sola kommune) er representert. Barnehageeieren skal sørge for at saker av viktighet forelegges foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Barnehagens foreldreråd: Foreldrerådet består av foreldre/ foresatte til alle barna og skal fremme deres felles interesser og bidra til samarbeidet mellom barnehagen og foreldregruppen for å skape et godt barnehagemiljø. På det første foreldremøtet velges det representanter som danner foreldrenes arbeidsutvalg (FAU). 4årsplanen: : Fokus på: : Reggio Emilia, Prosjekt arbeid : VI i Sola : Barnehagen som flerkulturell : Jåttåmodellen Ny tilvennings modell : Fokus på: : Materiell :Flerkultur : Fokus på: : : Fokus på: : 21

22 22