Emner årstrinn 1. Folkehelsearbeid - HV301H. udieplaner. Kunnskap:

Transkript

1 Språk/Language: Folkehelsearbeid Grad Kortere studier/kurs Studiepoeng 30 stp. Varighet 2 semester Heltid/deltid Deltid Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen Studieprogramansvarlig Gøril Ursin E-postadresse goril.ursin@uin.no Telefon Studieveileder Gisle Pettersen Undervisningsspråk Norsk Opptakskrav Opptak til studiet kan skje på bakgrunn av fullført og bestått lavere grads utdanning (bachelor, cand. mag. eller tilsvarende) fra norsk eller utenlandsk lærested. Det er lokalt opptak til dette studiet. Realkompetanse Opptak på bakgrunn av realkompetanse etter gjeldende norske regler. Programevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser og av studieprogramansvarlig. Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Eksamen og vurderingsformer Skoleeksamen. Eksamensbestemmelser, vurdering og karakterfastsetting Eksamensbestemmelser finnes i Forskrift om studier og eksamen for Universitetet i Nordland (UiN) samt eget Reglement for eksamenskandidater ved UiN. Vurdering og karakterfastsetting skjer ut fra bokstavkarakterer A-F, der A er best og F er ikke bestått. Karakter kan også gis som bestått/ikke bestått eller godkjent/ikke godkjent. Aktuelle forskrifter og sentrale bestemmelser Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Nordland (UiN) og lokale reglement og retningslinjer på og Reglement. Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur. Avsluttende eksamen Avsluttende eksamen på studieprogrammet er eksamen. Introduksjon av studiet Folkehelsearbeid har de senere årene fått stor betydning bland annet gjennom Verdens helseorganisasjons strategi «Helse for alle år 2000». Dette studiet gir en bred tilnærming til folkehelsearbeid, det legges vekt både på helsefremmende arbeid og forebygging. Beskrivelse av studiet Studiet gir kunnskap om sammenhengen mellom fysisk og psykisk helse, miljø, ernæring, fysisk aktivitet og helsetjenester viktig. Faktorer som er viktig for å fremme helse hos individet og på forebygging av risikofaktorer som kan føre til helseskader. Studiet tar sikte på å høyne helsearbeideres kunnskap om folkehelsearbeidets betydning. Sammenhengen mellom livsstilsfaktorer og folkehelse står sentralt samt betydningen av sosiale ulikheter og kulturelle forskjeller i befolkningen. Studiet fokuserer også på hvordan folkehelsearbeidet kan integreres i planarbeidet for å sikre koordinerte og tverrfaglige forebyggende og helsefremmende tiltak. Studiet søker å gi praktisk kunnskap om hvordan drive folkehelsearbeidet. Læringsutbytte

2 Kunnskap: Kandidaten skal ha bred kunnskap om sentrale temaer og teorier innen fagområdet. Etter endt studie skal kandidaten kjenne til forsknings og utviklingsarbeid innenfor fagområdet, samt ha kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet. Ferdigheter: Kandidaten skal kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid i sitt daglige virke. Videre skal kandidaten kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, samt evne til å analysere tekstlige materialer fra et bredt spekter av kilder. Generell kompetanse: Kandidaten skal kunne planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter. Kandidaten skal kunne formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer. Kandidaten skal også kunne utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet. Studiemodell 2012 Høst 2013 Vår Folkehelsearbeid Obligatoriske emner (30 studiepoeng) HV301H Klikk på emnekode for å se emnebeskrivelse, eller trykk "Studieplan med emnebeskrivelse" (øverst på siden) for å se komplett studieplan med alle emnebeskrivelser. Utenlandsopphold: Ikke. Videre utdanning Studiet er på 30 studiepoeng og kan inngå som en del av en universitets- eller høgskolegrad. Det arbeides med sikte på å oppnå avtaler om innpasning av studiet i forhold til ulike mastergradsstudier ved Høgskolen i Bodø, senere evt. også i forhold til mastergradsstudier ved andre læresteder. Jobbmuligheter Studiet kvalifiserer til arbeid innen folkehelse på ulike arenaer hvor helsefremming og forebygging av sykdom står sentralt. Studiet gir grunnlag for faglig og administrativt arbeid i offentlige, private eller frivillige virksomheter, bl.a. innen sektorer som helse- og sosial, utdanning, arbeidsmarked- og velferd og personalforvaltning. Oppnådd kvalifikasjon Etter avsluttet 30 studiepoeng har studenten en videreutdanning, men kan studere videre til masternivå. Sist oppdatert av: Geir Fjeldavli, :02 «Tilbake Emner årstrinn 1 Språk/Language: Folkehelsearbeid - HV301H Studiepoeng 30 Nivå Mastergradsnivå Type emne Åpne forelesninger Varighet 2 semestre (50 % av normal studieprogresjon). Undervisningssemester Høst 2012 Hvilket år i studieprogrammet 1.studieår. Studiested Bodø Ansvarlig fakultet Profesjonshøgskolen

3 Undervisningsspråk Norsk Emneansvarlig Gøril Ursin E-postadresse Kostnader Ingen kostnader utover semesteravgift og pensumlitteratur Emneevaluering Studieprogrammet evalueres årlig av studentene gjennom emneundersøkelser (midtveis -evaluering og slutt - evaluering). Evalueringene inngår som en del av universitetets kvalitets sikringssystem. Innhold Emnet gir en bred introduksjon til en rekke emner som er sentrale innen folkehelsearbeid. Blant hoved emnene inngår flg. folkehelsevitenskap, samfunnsplanlegging, fysisk aktivitet, ernæring, psykososiale faktorer, arbeid og arbeidsmiljø, samt miljø og folkehelse. Læringsutbytte Studiet har som målsetting å utdanne kandidater som etter fullført studium, har kunnskaper og forståelse for folkehelsevitenskapelige problemstillinger, bl.a. sammenhenger mellom ulike årsaksfaktorer, relaterte helseeffekter og mulige tiltak. Studiet er basert på en tverrfaglig forståelse av forutsetningene for god folkehelse og hvordan samfunnsutviklingen påvirker befolkningens helse og velferd. Kandidatene skal gjennom studiet tilegne seg oversikt over grunnleggende ideologisk, politisk og strategisk tenkning på området. Studentene skal gjennom studiet utvikle ferdigheter og holdninger som sammen med kandidatenes tidligere utdanning og yrkeserfaring muliggjør deltakelse innen planlegging og iverksetting av praktisk folkehelsearbeid (helsefremmende arbeid, forebyggende arbeid eller rehabilitering) innen offentlige, private eller frivillige organisasjoner. Spesielt anbefalte valgfag Ingen. Tilbys som frittstående kurs Nei. Forkunnskapskrav Formelle forkunnskaper tilsvarende krav til opptak Anbefalte forkunnskaper Undervisningen i dette emnet forutsetter ingen bestemte forkunnskaper hos studenten, men basale kunnskaper innen et eller flere av de temaene som det fokuseres på i studiet vil være en fordel. Undervisningsform Undervisning vil foregå både med vanlig forelesningsform og nettbasert undervisning. Læringsaktiviteter og undervisningsmetoder Undervisningen vil bli organisert som 4-5 ukesamlinger med konsentrert undervisning. Hver samling vil ha en varlighet på fire eller fem dager. Undervisningen vil ha et samlet omfang på timer. Det legges opp til at en eller flere av samlingene vil være nettbasert. En må påregne noe gruppearbeid. Tidspunkt for samlingene, forelesningsoversikt og undervisningsrom vil fremgå av en timeplan som vil bli gjort tilgjengelig for studentgruppen i rimelig tid før studiestart. Undervisningen vil vanligvis foregå mellom kl og kl , og vil hovedsakelig bli organisert som forelesninger. Også andre undervisningsformer (som seminarer, gruppearbeid og ekskursjoner) kan være aktuelle. Mellom samlingene kan studentene holder kontakten med Universitetet i Nordland og hverandre ved hjelp av det elektroniske læringsverktøyet «Fronter», som vil bli benyttet som formidlingskanal for beskjeder, undervisningsnotater og annen informasjon. Den nettbaserte undervisningen vil foregår i «Fronter». Vurdering og eksamen Studentenes faglige prestasjoner vurderes i forbindelse med en avsluttende skoleeksamen med en varighet på 6 timer i det andre semesteret. Skoleeksamen teller 100 % ved fastsettelse av karakteren for studiet. Det gis bokstavkarakterer A-F. A er beste karakter og E er laveste karakter for bestått eksamen. F gis for ikke bestått eksamen. Sensureringen vil bestå av en kombinasjon av intern og ekstern sensur i henhold til Universitetet i Nordlands reglement. For å kunne gå opp til eksamen, må studentene ha levert inn og fått godkjent to obligatoriske, individuelt besvarte arbeidskrav (et i hvert av de to semestrene studiet strekker seg over). Pensum og anbefalt litteratur Pensum består av i alt 2332 sider og er sortert under sju ulike overskrifter. Disse overskriftene er de samme som benyttes på de sju forelesningsrekkene som kurset er bygd opp av. Det er imidlertid ingen vanntette skott mellom de ulike delene av pensumlisten. Inndelingen er først og fremst valgt for å gjøre det lettere for leseren å finne frem. Deler av pensum oppgis med referanse til et elektronisk dokument (internettreferanse). Pensumreferanser merket med stjerne * inngår i et kompendium som er til salgs i bokhandelen Akademika ved Universitetet i Nordland.

4 Folkehelsevitenskap (991 sider) Antonowsky A. Helbredets mysterium. Hans Reitzels forlag, Kap sider. * Blom R. Canada - en foregangsnasjon i forebyggende og helsefremmende arbeid. En studie av praktisk politikk og handling med vekt på fysisk aktivitet brukt som virkemiddel. Rapport - Nordland fylkeskommune, sider. Lov nr: 029 Lov om folkehelsearbeid (Folkehelseloven) Magnus P, Bakketeig LS. Epidemiologi. 4. utgave, Gyldendal, Kap sider. * Mæland JG. Forebyggende helsearbeid, 3. utgave, Universitetsforlaget, sider. Mæland JG, Haugland S. Det syke kjønn?. 19 sider. I: Schei B, Bakketeig LS. Kvinner lider - menn dør. Folkehelse i et kjønnsperspektiv. Universitetsforlaget, * Normann T, Sandvin JT, Thomessen H. Om rehabilitering. Mot en helhetlig og felles forståelse? Kommuneforlaget, Kap. 2, 3, 4 og sider. NOU 1998:18 Det er bruk for alle. Styrking av folkehelsearbeidet i kommunene. 280 sider. NOU 2005:8 Likeverd og tilgjengelighet. Rettslig vern mot diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne. Bedret tilgjengelighet for alle. Kap. 3 Utvalgets verdigrunnlag og begrepsforståelse, s sider. Ottawa-charteret om helsefremmende arbeid. Helsedirektoratet, sider. * Stortingsmelding nr. 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot ein heilskapeleg rehabiliteringspolitikk. Kap. 2 Rehabiliteringsfeltet eit oversyn, s sider. Stortingsmelding nr. 16 ( ) Resept for et sunnere Norge. Folkehelsepolitikken. 175 sider. Tones T, Tilford S. Health promotion - effectiveness, efficiency and equity (Third edition). Nelson Thornes. Cheltenham, Kap. 10, s sider. * Vik K. ICF en fellers modell og et felles språk i rehabilitering. Kap. 6, s sider. I: Wekre LL, Vardeberg K (red.). Lærebok i rehabilitering. Fagbokforlaget, * Samfunnsplanlegging (357 sider) Aarsæther N, Hagen A. Planlegging.no! Innføring i samfunnsplanlegging. Kommuneforlaget Kap. 1, 2, 4, 5 og sider. Braut GS, Njå O. Risikovurderingar i samfunnsmedisinsk arbeid. Utposten. Blad for allmenn- og samfunnsmedisin 1/ sider. Helse i plan. En veileder til å ivareta helsehensyn i planer etter plan- og bygningsloven. Høgskolen i Vestfold, Fylkesmannen i Vestfold m. fl. 12 sider. Nordland fylkeskommune. Handlingsplan folkehelsearbeid sider. NOU 2001:7 Bedre kommunal og regional planlegging etter plan og bygningsloven. Vedlegg 5. Holsen T, Moltumyr A. Om planteorier. 5 sider. Plan- og bygningsloven. LOV sider. Tønseth H. Kommunale helseforskjeller de finnes, men kan de måles? Statistisk sentralbyrå, Notat 2003/ sider. Universell utforming overalt!. Planlegging og utforming av uteområder, bygninger, transport og produkter for alle. Artikkelsamling. Sosial- og helsedirektoratet, Deltasenteret og Statens råd for funksjonshemmede, sider. Fysisk aktivitet (367 sider) Djupvik JJ. Folkehelsearbeid kommunal ressurskopling med vekt på bruk av fysisk aktivitet. Kommuneforlaget, sider. Ferreira I, van der Horst K, Wendel-Vos W, Kremers S, van Lenthe FJ, Brug J. Environmental correlates of physical activity in youth a review and update sider. Handlingsplan for fysisk aktivitet Sammen for fysisk aktivitet. Departementene. Oslo sider. Lov om friluftslivet (Friluftsloven). 7 sider. Physical activity and health. A report of the surgeon general. International Medical publishing Inc. Atlanta, Kap. 6 Understanding and promoting physical activity. 40 sider. * Standal ØF, Morisbak I. Rehabilitering med tilpasset fysisk aktivitet som virkemiddel. Kap. 11 (s ), 12 sider. I: Kissow AM, Therkildsen B. Kroppen som deltager. Idrett og bevægelse i rehabiliteringen. Handicapidrættens Videnscenter, *

5 Steps to Health. A European Framework to promote Physical Activity for Health. Copenhagen, WHO Regional Office for Europe, sider. data/assets/pdf_file/0020/101684/e90191.pdf Ernæring (100 sider) Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ( ) helse og omsorgsdepartamentet del I 20 sider. Handlingsprogram for diabetes. Helse Nord, kap XX og XX. 20 sider. Meltzer HM, Meyer HE, Klepp KI. Fra hypoteser til kostråd veier, snarveier og blindveier. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 9, 2004; 124: sider. Norske anbefalinger for ernæring og fysisk aktivitet. Sosial- og helsedirektoratet, sider. Skårderud F, Rosenvinge JH, Götestam KG. Spiseforstyrrelser en oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 15, 2004; 124: sider. Zimmet P, Alberti KGMM, Shaw J. Global and societal implications of the diabetes epidemic. Nature 2001; 414: sider. * Utvikling i norsk kosthold Kortversjon. Helsedirektoratet, sider. kortversjon/sider/default.aspx Psykososiale faktorer og folkehelse (125 sider) Baklien B. Iverksetting av forebyggende tiltak. Forebygging.no, PDF-format. 31 sider. Gradientutfordringen. Sosial- og helsedirektoratets handlingsplan mot sosiale ulikheter i helse. Sosial- og helsedirektoratet. Oslo, sider. Horverak Ø. Det norske drikkemønster under endring? Innledningsartikkel til publikasjonen Rusmidler i Norge SIRUS (Statens institutt for rusmiddelforskning), sider. Rønningen GE. Helsefremmende og forebyggende arbeid. Forebygging.no, sider. Wilkinson R, Marmott M. De harde fakta. Sosiale forhold av betydning for helsen. 2. utgave. Norsk nettverk av helse- og miljøkommuner, sider. Miljø og folkehelse (289 sider) Andersen E, Krogh T, Pettersen JE. Hva kan vi lære av Giardiautbruddet i Bergen? 2 sider. pid=233&trg=mainleft_5583&mainarea_5661=5583:0:15,1362:1:0:0:::0:0&mainleft_5583=5603:52944::1:5585:5:::0:0 Blystad H. Smittevern 12: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Om melde- og varslingsplikt (side ). 2 sider. Blystad H. Smittevern 12: Smittevernhåndbok for kommunehelsetjenesten. Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Legionellose. 5 sider. Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler m.v. 4 sider. Granum PE (red.). Matforgiftning. Næringsmiddelbårne infeksjoner og intoksikasjoner. (3. utg.). Kristiansand: Høyskoleforlaget, Kap. 1 og sider. * Johnsen LGW. Inneklima. Arbeidsmiljøforlaget, sider. Kapperud G, Nygård K. Smittevern 17: Utbruddshåndboka. Folkehelseinstituttet, Kapittel sider. pid=233&trg=mainleft_5583&mainarea_5661=5583:0:15,1361:1:0:0:::0:0&mainleft_5583=5603:79735::1:5585:3:::0:0 Veileder i miljørettet helsevern (inkl. Forskrift om miljørettet helsevern - med kommentarer) Sosial- og helsedirektoratet. Oslo, sider. Arbeid, arbeidsmiljø og folkehelse (103 sider) Borgen PC, Lunde BV. Sykehus er en meget spesiell opplevelse. Utfordringer i HMS-arbeidet i sykehus. I: Tidsskrift for velferdsforskning, Nr 4, sider * Borgen PC, Lunde BV. Arbeidslivet som arena for folkehelsearbeid. Mål og midler i HMS-arbeidet. I: Tidsskrift for velferdsforskning, Nr 4, sider * Forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i virksomheter (Internkontrollforskriften). 10 sider. Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv. Tilgjengelig på NAVs hjemmesider. NAV (2008) Hva er IA?. 4 sider. Johnson VJ, Hall EM. Job strain, Work Place Support, and Cardiovascular Disease: A Cross-Sectional Study of a Random Sample of the Swedish Working Population. Am J Public Health 1988; 78: sider.

6 Karasek R, Baker D, Marxer F, Ahlbom A, Theorell T. Job decision latitude, job demands, and cardiovascular disease: A prospective study of Swedish men. Am J Public Health 1981; 71: sider. Maslach C, Schaufeli WB, Leiter MP. Job burnout. Annual Review of Psycology; 2001;52: Academic Research Library. 26 sider. * Skogstad A. Psykososiale faktorer i arbeidet. Kap. 1, s , 20 sider. I: Einarsen S, Skogstad A. Det gode arbeidsmiljø. Krav og utfordringer. Fagbokforlaget, * Overlappende emner -